Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sonja Mandt (A) [14:00:57]: (ordfører for saken): Vi skal i dag behandle et representantforslag, Dokument 8:36, fra representantene Ropstad, Dåvøy og Eriksen fra Kristelig Folkeparti om abortforebyggende tiltak for å halvere aborttallene innen 2013. I dokumentet fremmes det ni ulike forslag, som etter forslagsstillernes syn vil kunne bidra til det.

Det har vært en grei sak å være saksordfører for, for det er stor tverrpolitisk enighet om at det er viktig å forebygge abort. Komiteen er enig i hovedtrekkene i saken. Det er viktig og nødvendig å sette temaet på dagsordenen med jevne mellomrom for å få ned aborttallene – fokusere på det, og se etter nye og andre løsninger som kan bedre situasjonen.

Det er grunn til å være bekymret når vi på tross av satsing på mye mer informasjon, kunnskap og åpenhet ser at aborttallene øker. Særlig grunn er det til å bekymre seg for aldersgruppen 20–24 år, der aborttallene øker mest. Vi forventer kanskje at denne aldersgruppen har fått mye informasjon og kan mye om det å forhindre graviditet.

Vi ser fram til at de tiltakene som er spesielt rettet mot denne gruppen, som økt tilgjengelighet til prevensjon, blir evaluert. Hvis dette viser seg å være virksomt, mener helse- og omsorgskomiteen at det bør følges opp videre.

Det å satse enda mer på undervisning, spesielt i skolen, må gjøres, og komiteen er fornøyd med at nytt materiell er utarbeidet. Nye tider krever nye tilnærminger. Mulighetene er flere, også når det gjelder de sosiale mediene.

Econs rapport viser at vi har mye å gå på når det gjelder undervisning i skolen sammenlignet med andre nordiske land, som Danmark og Finland. I de landene spiller skolen en større rolle enn den gjør i Norge når det gjelder å satse på forebygging. Vi bør se hva de gjør, og vi bør lære.

Det er også viktig å understreke, som vi gjør i innstillingen, helsestasjonenes rolle. De ser ungdommene ofte, de kan få dem i tale, og de er gode veiledere. Ungdommene stoler på tjenesten, og den er lett tilgjengelig. Derfor er det viktig å satse enda mer på en god skolehelsetjeneste, men også på ungdomshelsetjeneste med kontorer som er tilgjengelige på kveldstid.

Spesielle tiltak rettet mot særlige grupper er også nødvendig. Spesielt minoritetsgrupper og andre utsatte grupper der det er viktig å sette inn tiltak, er nevnt i vår innstilling. Dette må følges opp videre.

Komiteen har også erfart at det arbeidet som bl.a. gjøres ved Sex og samfunn her i Oslo, er det viktig å bygge videre på. De gir undervisning til ungdom, og også til helsesøstertjenesten over hele landet – og de lager metodebok og gir tilbud. Sånne lavterskeltilbud må utvikles og pleies godt. Tilbudet er gratis og når mange grupper som ellers ikke nås. Det er mange tusen unge som får råd og veiledning i denne tjenesten. Amathea, SUSS og Klara Klok bør også nevnes. Det er mange tiltak, og alle bidrar til å nå målet om reduksjon i aborttallene.

Like viktig som å forhindre abort er det å gi god informasjon om seksuelt overførbare sykdommer, slik at smitte og senkomplikasjoner kan unngås. Det er viktig å lære både jenter og gutter å ta ansvar for eget seksualliv og lære dem å forebygge, slik at uønskede svangerskap unngås.

Statsråden har i vår innstilling gitt gode svar i sitt brev til komiteen, og viser til at det er arbeid på gang. Vi registrerer også at det er vedtak som er gjort i denne salen – altså i budsjettet – som nå følges opp. Komiteen ser fram til de konkrete tiltakene som kommer ut av dette. Komiteen ser også fram til handlingsplanen som er varslet.

Det er en del mindretallsmerknader, med ulike konstellasjoner, i saken. Hovedsakelig er disse merknadene bygd opp rundt de forslagene som er satt fram. Regjeringspartiene har ikke gått inn i de ulike forslagene, men vi foreslår å legge dem ved protokollen.

Jeg regner med at de ulike forslagsstillerne vil ta opp sine egne forslag og begrunne dem. Jeg tror likevel at enigheten i denne saken er stor. Alle partiene mener at det er viktig og nødvendig å forebygge. Alle mener at vi skal informere bedre. Alle mener at vi skal ha ulike tilbud som både ivaretar informasjonsdelen og også tar vare på dem som har tatt abort.

Jeg viser igjen til handlingsplanen, som jeg forventer inneholder mange av disse tiltakene og problemstillingene. Jeg regner også med at statsråden vil følge debatten her i dag og ta det med seg i det videre arbeid med handlingsplanen.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [14:05:50]: Abort, eller svangerskapsavbrudd, har nok foregått i all tid, og vi har dokumentasjon om det helt tilbake til år 500 f. Kr.

Abort har også blitt diskutert en rekke ganger i denne salen. Abort ble, som kjent, tillatt i Norge i 1964. Den gang var det slik at lokale abortnemnder skulle godkjenne abortsøknaden, og det var ulik praksis rundt om i landet med hensyn til hvem som fikk innvilget søknad om abort. Mange fikk avslag, noe som igjen førte til at et stort antall illegale abortinngrep ble foretatt. Jeg husker at det da jeg gikk på realskolen på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet, i mitt eget hjemfylke, Østfold, var vanskelig å få innvilget abort. Vi hørte om – og kjente – jenter som hadde «havnet i uløkka». De fikk nei på søknaden sin om legal abort, og i ren desperasjon var det noen som syklet på svillene mellom jernbanesporene – med fare for å bli overkjørt av toget – i håp om å få ristet løs fosteret. Eller de oppsøkte såkalt kloke koner som var utstyrt med strikkepinner og vakuumpumper. Noen av jentene reiste også til Oslo hvor det var en noe mer liberal praksis for å få legal abort – og samtidig også et bredere tilbud av steder som foretok illegale aborter.

Denne situasjonen førte til mange og opphetede debatter på 1970-tallet. I vennekretser husker jeg at vi ble avkrevet et svar: Er du for eller imot abort? For egen del var nok dette det første store etiske dilemmaet jeg husker jeg måtte ta stilling til: Hva var et liv – når var det et liv? Skulle en ta mest hensyn til den gravide, eller skulle en ta mest hensyn til det ufødte barnet? Og hva hvis jenta hadde blitt gravid som følge av et overgrep? Hva hvis det var stor sjanse for at barnet ble født med store misdannelser? Hva hvis den gravide ikke var i stand til å ta seg av barnet? Dette er ganske store og kompliserte problemer å ta stilling til for en person som er i slutten av tenårene, og det finnes ikke noe fasitsvar. Debattene vi hørte på radio og fjernsyn, viste oss at det ikke var helt enkelt for våre folkevalgte og de politiske partiene heller. Det hele kulminerte med at loven om selvbestemt abort ble vedtatt i 1978, først med odelstingspresidentens dobbeltstemme og deretter med én stemmes overvekt i Lagtinget.

Abortloven har hele tiden vært omstridt, men tendensen er at det er et økende antall i befolkningen som er tilhenger av selvbestemt abort. For Fremskrittspartiets del betrakter vi abortsaken som et spørsmål om livssyn, og i slike saker stilles partiets representanter fritt. Jeg synes det er en styrke for et parti å akseptere at ulike mennesker har ulikt livssyn, og at det er takhøyde for de ulike meningene og tilnærmingene i slike verdispørsmål.

Jeg mener det er viktig og riktig å holde debatten om abort gående og følge med i samfunnets utvikling på dette området. Kristelig Folkeparti skal derfor ha honnør for at de har satt saken på dagsordenen, selv om vi vet at med en flertallsregjering ved roret, som i liten grad lytter til opposisjonen, koker det hele ned til en ren markeringspolitikk.

Aborttallene i Norge har vært ganske stabile gjennom de siste 30 årene, selv om antallet kvinner i fruktbar alder har økt. Det er i aldersgruppen 20–24 år vi finner den største aborthyppigheten, men det er også i denne aldersgruppen vi finner mange gravide. Forslagsstillerne ønsker å få på plass en tiltaksplan for å halvere aborttallene fram mot 2013 og lister i den forbindelse opp en rekke forslag for å kunne nå målet.

Fremskrittspartiet synes som sagt at det er positivt å rette fokus mot tiltak som kan bidra til å redusere antallet aborter, men vi tror at det beklageligvis ikke er mye realisme i å tro at det er mulig å halvere antallet aborter i løpet av noen få år. Det er mange og sammensatte årsaker til at personer havner i en slik situasjon at de ønsker abort. Vi mener at skolen sammen med foreldre og foresatte har en meget viktig oppgave med å sette barn og unge i stand til å ta sine egne valg. Seksualundervisning, prevensjonsveiledning og rådgivning er derfor av vesentlig betydning. Samarbeid og omforent forståelse mellom skole og hjem er meget viktig, og det må skje på en slik måte at de unge ikke føler seg utlevert eller negativt eksponert. Kunnskap om og tilgang til et mangfold av ulike offentlige og ideelle organisasjoner som har spesialisert seg på å gi råd og veiledning til unge for både å forebygge svangerskap, begrense seksuelt overførbare sykdommer og følge opp gravide gjennom svangerskapet, er etter vår oppfatning meget viktig. Jeg vil vise til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett bevilget 5 mill. kr til Stiftelsen Amathea, som etter vår oppfatning gjør en viktig jobb på dette området. Jeg vil understreke viktigheten av at informasjonsarbeidet i langt større grad må fokusere på mulige senvirkninger etter abortinngrep. Skyldfølelse, sorg og andre psykiske og fysiske plager som kan følge i kjølvannet av et abortinngrep, er det viktig at det gis best mulig faktabasert informasjon om.

Vi har merket oss at statsråden har meddelt Stortinget at det skal komme en handlingsplan mot abort fra Regjeringens side, og vi imøteser den. Jeg tror det er tverrpolitisk enighet om at ingen ønsker en utvikling i retning av at abort skal være et alternativ til prevensjon. Jeg har merket meg at alle partier unntatt Fremskrittspartiet mener det er grunn til å vurdere å gi gratis eller subsidiert prevensjon til aldersgruppen 19–24 år. Med all respekt mener Fremskrittspartiet at dette er feil vei å gå. Jeg er ikke komfortabel med at skattepengene jeg betaler inn for å få bedre sykehustjenester, skoler og veier, skal gå til å gi myndige personer subsidierte kondomer. Mange av de uønskede svangerskapene skjer etter sex i påvirket tilstand. Jeg vil hevde at er du tøff nok og voksen nok til å kjøpe deg alkohol og ha sex, må du også være tøff nok og voksen nok til å gå i en butikk og kjøpe deg et kondom.

Jeg hørte nylig om en nær 60 år gammel dame som gjennom livet hadde blitt gravid med ulike menn, og som hadde gjennomført 21 aborter. Jeg tror det er noe helt annet enn statlig subsidierte kondomer som skal til for å hindre at vi får flere i denne kategorien.

Med dette vil jeg få lov å ta opp de forslag som Fremskrittspartiet er medforslagsstiller til.

Presidenten: Representanten Jon Jæger Gåsvatn har tatt opp de forslagene han refererte til.

Sonja Irene Sjøli (H) [14:11:08]: Et øyeblikk trodde jeg da jeg hørte representanten Jæger Gåsvatn, at jeg hadde kommet inn i feil debatt, at det var abortloven vi diskuterte, og ikke forebyggende tiltak for å få ned aborttallene.

Men først vil jeg gi honnør til forslagsstillerne for at de setter nettopp forebygging av abort på dagsordenen. Det er tverrpolitisk enighet om at det er viktig å redusere aborttallene, men til tross for det ligger altså aborttallene på samme nivå som de gjorde på 1980-tallet – ja, det er faktisk en liten økning. Det mener Høyre er bekymringsfullt. Det har gjennom årene vært satt i gang mange forebyggende tiltak uten at de ser ut til å ha hatt noen virkning, og økningen i aldersgruppen 20–24 år er størst, spesielt i Troms og Oslo. Derfor er det positivt at det er gjennomført et prøveprosjekt med økt tilgjengelighet til prevensjon for denne aldersgruppen og i disse områdene, og vi håper da at det skal ha en virkning for å få ned aborttallene.

Høyre er enig i at ordningen med subsidiert prevensjon for aldersgruppen 19–24 år videreføres, og helsestasjonstjenesten for ungdom gjør et svært viktig arbeid med prevensjonsveiledning og rådgivning. Både helsesøstre og jordmødre deltar aktivt i dette arbeidet. Målrettet seksualundervisning både ved helsestasjoner og i skolen er viktige tiltak, og det er nødvendig og bra at det blir utarbeidet nytt materiell i undervisningen i grunnskolen.

Jeg vil spesielt trekke fram det gode og viktige arbeidet som utføres ved bl.a. Sex og samfunn, senter for ung seksualitet, i Oslo. De gir råd, prevensjonsveiledning og driver gratis kveldspoliklinikk for unge til og med fylte 25 år.

Jeg vil også framheve ulike telefontjenester som Klara Klok, SUSS og skolehelsetjenesten. Gode lavterskeltilbud er svært viktig og nødvendig, et tilbud vi må beholde og videreutvikle.

Jeg vil også framheve det arbeidet som Sex og samfunn gjør med en metodebok for grunnskolen på oppdrag av Helsedirektoratet.

I tillegg vil jeg trekke fram Stiftelsen Amathea, som i mange år har drevet et godt arbeid med informasjon og veiledning spesielt rettet mot unge som har blitt gravide. Høyre fremmer, sammen med andre, et forslag om å sikre støtte til rådgivning og hjelp til vanskeligstilte gravide nettopp gjennom organisasjoner som Amathea, og jeg undrer meg over at regjeringspartiene ikke vil støtte dette forslaget.

Høyre støtter også forslaget om å innføre bedre rådgivning og informasjon for gravide med spesielt fokus på rettigheter ved svangerskap, støtteordninger og informasjon om mulige psykiske og fysiske ettervirkninger av en abort. Jeg vil understreke at det er viktig å satse mer på forskning på dette området. Vi vet for lite om hvilke ettervirkninger en abort kan ha. Som jordmor har jeg i flere år jobbet med kvinner som har tatt abort, og vi har jo sett og erfart at selv i mange tiår etterpå kan de ha ettervirkninger. Derfor er det viktig at vi får mer kunnskap, slik at vi kan gi den riktige støtte og omsorg. Fordi det er mange som sliter rent psykisk etter en abort, må de også møte et hjelpeapparat som viser dem respekt, og som har tid – og kunnskap – til å støtte opp i en vanskelig situasjon.

Høyre er tilfreds med at det nå skal legges fram en ny handlingsplan mot abort sammen med andre konkrete tiltak, men jeg må få gi uttrykk for at det har tatt altfor lang tid å ferdigstille denne planen for å forebygge uønskede svangerskap og abort. Jeg håper nå at det blir fortgang i dette arbeidet, og jeg vil be statsråden gi et svar på når vi kan forvente at en slik plan blir ferdigstilt.

Jeg tar ellers opp forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Sonja Irene Sjøli har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Geir-Ketil Hansen (SV) [14:15:34]: Jeg ber om ordet for å understreke den brede enigheten det er i komiteen om – som det står i innstillingen – at forebygging av abort kontinuerlig settes på dagsordenen fordi aborttallene i Norge stiger. De stiger mest blant yngre kvinner i alderen 20–24 år, med Troms og Oslo på topp. I tillegg er det registrert betraktelig høyere aborttall blant enkelte etniske minoritetskvinner over 25 år enn blant kvinner med etnisk norsk bakgrunn.

Selv om det er ytre forhold som det ikke er mulig å fange opp i et forebyggende, offentlig arbeid, kan vi ikke slå oss til ro med at aborttallene øker. Da er det gledelig at det prøveprosjektet med gratis prevensjon for denne aldersgruppen som er gjennomført i Tromsø og på Hamar, har vært vellykket, og at aborttallene der er halvert. Det er viktig at nettopp disse erfaringene blir grundig evaluert og fulgt opp.

Statsråden har til komitébehandlingen gitt en grundig orientering om det som gjøres på det forebyggende plan. Det vises bl.a. til et mangfold av tilbud med god informasjon. Det er lavterskeltilbud som er lett tilgjengelige. Her nevnes, som flere har vært inne på, Amathea, senteret Sex og samfunn, telefontjenester som Klara Klok og SUSS og ikke minst skolehelsetjenesten. De gjør en veldig god jobb for å forebygge, og det skal de også ha ros for. Det er viktig at denne delen av tjenesten får gode og forutsigbare rammevilkår å arbeide under.

Det har siden 1990 vært gjennomført fire handlingsplaner for forebygging av uønskede svangerskap. Mange viktige tiltak er iverksatt, som gratis p-piller til jenter i alderen 16–19 år, men målsettingen er som nevnt ikke oppnådd. Nå kommer den femte planen. Jeg skal ikke forskuttere hva som kommer der, men bare understreke det som synes å ha god effekt, nemlig god tilgjengelighet til – helst gratis – prevensjon. Forsøksprosjektet har vist at det gir resultater, og at gruppen unge kvinner i alderen 20–24 år bør prioriteres.

Så er det også vurdert – og det er interessant – et prosjekt om å utvide retten som helsesøstre og jordmødre i dag har til å foreskrive hormonell prevensjon, til å gjelde flere enn tenåringsjenter.

Til slutt er det viktig å understreke det som står i innstillingen om at en mer målrettet undervisning i skolen er viktig. Skolen spiller en svært viktig rolle i det å bevisstgjøre jenters og gutters ansvar for egen seksualitet og helse.

Det er i den siste evalueringsrapporten fra Econ vist til at særlig i Finland og Danmark spiller skolen en større rolle på dette området enn den gjør i Norge. Da synes jeg vi skal se nærmere på hvordan Danmark og Finland integrerer dette i skolen.

Jeg skal ikke kommentere alle forslagene som er blitt tatt opp, men bare understreke den brede enigheten om at dette arbeidet er det viktig å prioritere i årene framover, og særlig blant de yngre i alderen opp til 24 år.

Kjersti Toppe (Sp) [14:19:23]: Trass i fire handlingsplanar sidan 1990 for å førebyggja abort er aborttala i Noreg aukande. Vi må dessverre erkjenna at det politiske hovudmålet, å redusera talet på provoserte abortar, ikkje er nådd.

Representantforslaget frå Kristeleg Folkeparti er derfor heilt på sin plass. No er det vel ingen politikarar eller politiske parti som i dag kjem til å vera ueinige om målet, at aborttala må reduserast. Kristeleg Folkeparti leverer mange gode konkrete forslag, forslag som Senterpartiet har stor sans for. Hovudgrunnen til at vi i dag ikkje støttar desse, er at statsråden i sitt svar varslar at Regjeringa sin handlingsplan på dette området vil bli fremja om kort tid. Då meiner vi at det er riktig å sjå forslaga i denne samanhengen, og at vi får ei heilskapleg sak der også folkehelseperspektivet blir vektlagt.

Det er ei kjensgjerning at sikker prevensjon, som myndigheitene ønskjer å stimulera til, ikkje hindrar smitte av seksuelt overførbare sjukdomar. Clamydia-smitte hos unge er aukande. Dette er svært alvorleg. P-pillebruk kan faktisk bidra til dette, sidan annan beskyttelse då ikkje blir brukt. Eit anna moment er bruken av angrepille. Dette må òg evaluerast i handlingsplanen. Denne pilla vart reseptfri og frigitt for sal i butikkar og på bensinstasjonar som eit tiltak for nettopp å få aborttala ned. No blir det selt totalt 160 000 dosar i året i Noreg, medan aborttala er aukande. Kvifor er det slik? Har auka tilgang til og sal av naudprevensjon berre ført til endra seksualvanar, og ikkje til reduserte aborttal? Desse spørsmåla viser behovet for å sjå heilskapleg på tilnærminga i saka.

Eit forslag frå Kristeleg Folkeparti er at aborttala skal halverast innan 2013. Eg er heilt einig i at dette er ønskeleg. Det er for mange abortar i Noreg. Men personleg trur eg at det realistisk sett blir vanskeleg å få til ei slik relativt dramatisk endring på berre eit par år. Her er det også snakk om haldningsendringar, endring av seksualvanar, noko som vil ta meir enn to år. I første omgang må vi nok kjempa for å snu trenden og sikra at auken ikkje fortset.

Grunnen til at aborttala er høge, er samansett. Ikkje alle faktorar er like lette å påverke. Vi har f.eks. ein trend som går på at kvinner generelt ønskjer å venta med å få barn til dei er ferdige med utdanning, har fått arbeidserfaring og sikker økonomi. Kvinner mellom 20 og 24 år har hatt den høgaste abortraten blant kvinner i Noreg i dei siste tjue åra. Senterpartiet er einig med Kristeleg Folkeparti i at det er viktig å sjå på tiltak for denne gruppa. Eit forsøksprosjekt i Tromsø og på Hamar viser positiv effekt på aborttala ved gratis, eller bidrag til, hormonelle prevensjonsmiddel. Derfor kan dette vera eit viktig tiltak.

Det er òg viktig å få til ei målretta seksualundervisning, sjå på dei økonomiske rettane for gravide utan fødselspengerettar og få til ekstra målretta tiltak overfor grupper der aborthyppigheita er høg. Senterpartiet ser derfor fram til Regjeringa sin handlingsplan. Dei forslaga som ein tek opp, og som vi debatterer i dag, må bli vurderte nærmare i denne planen.

Eg vil til slutt minna om at alderen 20–24 år, som er den med høgast abortrate, fysiologisk og kroppsleg sett er ein alder som er svært gunstig for det å få barn. Dette er eit dilemma når vi no skal setja inn tiltak, som t.d. gratis prevensjon for å få ned aborttala i denne gruppa. Vi må aldri gløyma å understreka at det å få barn i 20-åra er positivt, både for foreldre og barn og ikkje minst for samfunnet. Dette må liggja som eit viktig moment i det abortførebyggjande arbeidet og i handlingsplanen som Stortinget skal vedta om kort tid.

Filip Rygg (KrF) [14:23:49]: Dette er en sak man skulle tro det var et stort flertall bak, både når man hører debatten og når man leser partiprogrammene til de enkelte partiene.

Det finnes vel ikke noe politisk parti som ikke mener at det er viktig å forebygge aborter. Til tross for at det har vært, og er, en slik enighet, uteblir handlingen fra denne sal i dag. Vi skal votere over ni konkrete forslag til tiltak fra Kristelig Folkeparti, som kan gi den ønskede effekten denne salen tidligere har etterspurt og etterspør i dag. Det er god grunn til å ta denne debatten på alvor. Vi ser av statistikkene at aborttallene de siste årene har ligget stabilt høyt, og vi ser at det har vært en økning.

Samfunnet bør ha som et overordnet mål at vi skal ha så gode ordninger for gravide at en kvinne velger å beholde det barnet hun bærer på, selv om graviditeten ikke er planlagt. For kvinner tidlig i 20-årene ender tre av ti svangerskap med abort.

Det er ulike årsaker til at kvinner velger å ta abort. Økonomisk utrygghet oppgis fortsatt av kvinner som en årsak. Flere uttrykker også at press fra barnefaren er en årsak til svangerskapsavbruddet.

Jeg mener at vi i 2010 burde kunne slå fast at ingen i Norge skal måtte ta abort av økonomiske årsaker. For Kristelig Folkeparti er det avgjørende at vi som samfunn makter å lage økonomiske ordninger som gjør det lett å bære fram barnet. Derfor foreslår vi å øke engangsstøtten for gravide til 2 G. Statsråden uttrykker i et brev datert 24. februar 2010 en bekymring for at ytelser fra det offentlige som uføreytelser, attføringspenger, rehabiliteringspenger, overgangsstønad, dagpenger eller fødselsstipend fra Lånekassen, sammen med en engangsstønad på 2 G, i mange tilfeller vil bli større enn foreldrepenger. Her mener Kristelig Folkeparti at man må ha en vurdering av hvordan denne ytelsen som vi nå foreslår, bør ses i sammenheng med andre offentlige ytelser. Men la ikke en slik bekymring som statsråden uttrykker, stoppe oss fra å heve den i dag svært lave engangsstøtten.

Et annet viktig moment som trenger større anerkjennelse, er ettervirkninger av abort. I Sverige viser studier at halvparten av de 30 000 kvinnene som hvert år tar abort, går gjennom følelsesmessige reaksjoner i etterkant. I en doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo fastslår Anne Nordal Broen, overlege og spesialist i psykiatri, at en av fem kvinner sliter med psykiske ettervirkninger fem år etter gjennomført abort. Kvinner som har tatt abort, bør bli møtt av et sterkere støtteapparat gjennom mer informasjon om mulige ettervirkninger og informasjonsmateriell fra helseinstitusjonene om hvem man kan oppsøke for spesialisert hjelp.

Jeg tar opp forslagene fra Kristelig Folkeparti som fremmes i innstillingen. Dette er svært konkrete forslag. Vi ønsker en plan for å halvere aborttallene innen 2013. Vi ønsker tilbud om gratis prevensjon for alle kvinner mellom 20 og 24 år. Vi vil øke engangsstøtten for gravide, bedre rådgivningen, og vi vil ha mer forskning på ettervirkninger. Her har vi verktøyene. Det trengs bare politisk vilje.

Presidenten: Representanten Filip Rygg har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [14:27:17]: De ni forslagene fra Ropstad, Dåvøy og Eriksen om abortforebyggende tiltak for å halvere aborttallene innen 2013 er omfattende, og berører flere politikkområder og flere departementers ansvarsområder.

Jeg deler helse- og omsorgskomiteen og forslagsstillernes bekymring over de økende aborttallene. Jeg er derfor glad for at Helsedirektoratet nå er ferdig med en ny Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort 2010–2015.

Handlingsplanen er en videreføring og utvikling av tidligere handlingsplaner på området. Den følger opp anbefalinger fra evalueringene av den forrige handlingsplanen for perioden 2005–2009. Den nye planen har et bredt perspektiv og beskriver overordnede strategier for bedre seksuell helse og tryggere seksuell atferd i befolkningen. Siden forebygging av uønskede svangerskap og abort gjelder flere sektorer enn helse, inneholder planen flere konkrete tiltak innen andre sektorer. Evalueringene av den forrige handlingsplanen anbefalte videre satsing på hovedstrategiene, men konkluderte at de burde spisses mer med tanke på målgrupper og oppfølgingsansvar.

Den nye handlingsplanen har to overordnede mål: å redusere aborttallene og å bidra til at alle skal ha et best mulig utgangspunkt for å kunne planlegge svangerskap og ha et trygt seksualliv.

Sentrale resultatmål i planen er bl.a. en jevn nedgang i abortratene, at målgruppene for planen skal være mer fornøyd med sin seksualitet samt økt bruk av sikre prevensjonsmetoder.

Planen inneholder også strategier og tiltak rettet mot grupper som har spesielt høy aborthyppighet, bl.a. gjelder dette jenter i aldersgruppen 20–24 år, som flere i debatten har vært inne på. Forslagsstillerne viser til forsøk i Tromsø og Hamar med gratis hormonell prevensjon til denne gruppen. SINTEFs evaluering viser at det har vært en svært positiv nedgang i aborttall i forsøkskommunene.

Helsedirektoratet vil komme med en tilråding om hvordan forsøket skal følges opp, i løpet av mai. Tilrådingen vil omfatte både faglige vurderinger og en vurdering av de administrative og økonomiske konsekvensene av å innføre en slik ordning i hele landet.

Handlingsplanens brede innretning er i tråd med internasjonal forskning og kunnskap som finnes på området. Tilfredshet med og trygghet på egen seksualitet er viktige faktorer for bruk av prevensjon og dermed for å forebygge uønskede svangerskap og abort. For slik trygghet må det jobbes langsiktig på flere arenaer. Kunnskap må bygges fra ung alder gjennom kontinuerlig læring. Undervisning og informasjon må tilpasses de ulike fasene som barn og unge går gjennom. Tidligere evalueringer har vist at barn og unge er fornøyd med det de lærer, men at mye av opplæringen kommer for sent, og at den ikke er tilpasset utfordringene som de unge står overfor. Derfor har flere vært inne på dette med skolen og viktigheten av det.

Planen legger vekt på at kunnskap, rådgivningstjenester og prevensjon skal bli enda lettere tilgjengelig.

Jeg vil til slutt understreke at arbeidet med å unngå uønskede svangerskap og abortforebyggende arbeid må ses i lys av samfunnsforhold som er utenfor planens målgrupper og virkeområder. For eksempel medfører presseoppslag, Internett, sosiale medier og bruk av mobiltelefoner nye utfordringer i arbeidet med å fremme seksuell helse og en trygg og sunn seksualitet. Det er viktig at nye strategier og tiltak inkluderer disse utfordringene. Jeg er sikker på at den nye handlingsplanen vil hjelpe oss med det.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [14:31:34]: Regjeringspartiene går inn for at ordningen med subsidiert prevensjon for aldersgruppen 19–24 år skal vurderes utvidet. Det betyr, slik jeg forstår det, at statsråden må finne penger innenfor eget område. Spørsmålet blir da: Hvilke kapitler på helse- og sosialområdet vil statsråden nedprioritere for å kunne tilby myndige personer subsidiert prevensjon?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [14:31:57]: Jeg har sagt at når det gjelder akkurat dette med gratis prevensjon og det forsøksprosjektet som har vært, har det vist at aborttallene har gått ned i forsøkskommunene. Det er en positiv utvikling. Men det er ikke tatt stilling til hvordan dette eventuelt skal videreføres, for det er klart at dette har en kostnadsramme. Her venter vi på en anbefaling fra Helsedirektoratet, og den forventer vi kommer i mai, for man må se hvilken effekt dette har ut fra det at aborttallene har gått ned.

Filip Rygg (KrF) [14:32:43]: Det er ikke tvil om at økonomiske ordninger kan gi trygghet for de kvinnene som står overfor et vanskelig valg. Jeg vil gjerne spørre statsråden om hun er enig i at ingen bør ta abort i Norge av økonomiske grunner. Det andre jeg gjerne også kunne tenke meg et svar på, er hvorfor planen har vært utsatt så lenge som den har.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [14:33:05]: Når det gjelder økonomiske ordninger, vil jeg si at det er svært viktig for å trygge økonomien til de kvinnene som kommer i en vanskelig situasjon, og som selv opplever at de er i en vanskelig situasjon. Jeg er helt enig i at da skal man komme inn og støtte på mange måter, og det er mange ulike ordninger for å bistå dem som sliter i dag.

Når det gjelder det konkrete forslaget om å ha en engangsstønad på 2 G, vil jeg bare minne om at det er et forslag som innebærer en økonomisk størrelse på 1,5 milliarder kr. Det er ikke en type forslag som kan vedtas på noen som helst måte utenom budsjettet. Dessuten må man jo se på om et så stort økonomisk beløp kan brukes for å oppnå samme effekt på andre måter. Men intensjonen og målsettingen om å få ned aborttallene er faktisk det viktige. Derfor jobber vi på flere måter for å lykkes med det.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:34:22]: I førre periode blei det fremma eit liknande representantforslag, med nokre liknande tiltak, bl.a. eit prøveprosjekt om gratis prevensjon til jenter mellom 20–24 år. For ei stund sidan fekk me resultatet, og statsråden har nemnt det. Prosjektet i Tromsø og Hamar viste at blant ca. 3 000 jenter som deltok i prosjektet, blei talet på abortar redusert med 50 pst.

Då statsråden svarte på eit spørsmål i stad, synest eg ho hadde ei utruleg defensiv tilnærming. Mitt spørsmål vil vere til statsråden: Når ein har eit så godt og vellykka prosjekt, kvifor vil ikkje statsråden då setje i gong og gjere dette til ei obligatorisk ordning, slik at ein får redusert talet på abortar over heile landet?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [14:35:18]: Som jeg også sa i innlegget mitt, er jeg godt kjent med det prøveprosjektet som har vært, om å gi gratis prevensjon til jenter i alderen 20–24 år. Så sa jeg videre at det kommer en handlingsplan som blir offentlig med det første. Helsedirektoratet skal komme med faglige anbefalinger i forbindelse med denne planen. De kommer noe senere, i løpet av mai forventer jeg at de kommer. Vi vil ta stilling til dette når alt dette foreligger som et komplett materiale og som komplette anbefalinger.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:36:18]: Eg må seie at det har vore gøy å høyre på debatten. Det har vore mange gode innlegg, og ikkje minst har det vore stor tverrpolitisk einigheit rundt forslaga. Det synest eg er utruleg bra. Det viser ei haldning i dagens storting om at ein faktisk ønskjer å ta utfordringa med det aukande talet på abortar på alvor.

I førre perioden – då eg var inne som vara – fekk eg på vegner av Kristeleg Folkeparti æra av å fremme eit representantforslag om tiltak for å redusere talet på abortar. Den gongen var òg einigheita stor – og tiltaka blei stemnde ned. Men ein lovde at ein handlingsplan skulle kome – og andre typar ordningar – der slike tiltak skulle bli behandla. Likevel har eg sett veldig lite til det. Så mine spørsmål er: Ønskjer me eigentleg ein nedgang? Kor reelt er ønsket, og tør me setje oss mål? Det er lett å seie at ein ønskjer å redusere talet på abortar, men tek me konsekvensane av det me seier? Kjem me med konkrete tiltak som vil hjelpe? Det er òg lett å seie at me skal ha ein nullvisjon mot mobbing eller ein nullvisjon mot dødsulykker i trafikken. Det er relativt vanskeleg å oppnå det, men me set oss mål. Her inne er einigheita stor om at me ønskjer å redusere talet på uønskte svangerskap, talet på uønskte abortar, men det er kanskje vanskeleg å sjå for seg at ein klarer å unngå alle. Men det å setje seg høge mål trur eg er viktig – å tore setje seg mål som me skal nå.

I førre perioden gjekk ein òg inn for det gratis prøveprosjektet som me har diskutert tidlegare. Det viste at ein ikkje berre kan redusere, men halvere – akkurat som i målsetjinga til Kristeleg Folkeparti i representantforslaget – talet på abortar hos dei som deltok i prøveordninga. Det viste seg at det faktisk er mogleg. Derfor skulle eg ønskje at Regjeringa hadde kome med eit tilsvar ganske så kjapt eller i det minste hadde stemt mykje meir positivt i denne debatten.

Eg må seie at det er ganske absurd at støtteordningane for unge gravide kvinner nesten ikkje er eksisterande. I alle andre debattar snakkar me om eldrebølgje, me snakkar om store utfordringar med arbeidskraft, me snakkar om at me treng fleire barn. Så, på den andre sida, ønskjer ein å redusere talet på abortar. Likevel klarer ein ikkje å hjelpe dei unge kvinnene som i dag opplyser at dei tek abort av økonomiske årsaker. Det er eit paradoks.

I kjølvatnet av «Hjernevask» synest eg òg det er interessant å diskutere forsking rundt abort. Det er nokre ting det ikkje skal forskast på, som det ikkje er riktig å forske på. Men her er det utruleg stor einigheit om at me ønskjer å redusere talet på abortar, eller uønskte svangerskap. Det betyr jo òg at når me ønskjer ein reduksjon, må me òg ha meir forsking, fordi me treng kunnskap. Me treng kunnskap for å finne målretta, konkrete tiltak som me veit fungerer, for i dag blir mange av desse jentene dessverre overlatne til seg sjølve – samfunnet stiller ikkje opp med dei ordningane som me burde stilt opp med.

Dagrun Eriksen (KrF) [14:39:37]: Forslagene som Stortinget diskuterer i dag, hører vi at det er stor grad av enighet om – iallfall målet. Kristelig Folkepartis forslag om «en plan for å halvere aborttallene innen 2013» burde derfor kanskje vært vedtatt enstemmig i dag. Ingen partier har som mål å ha et høyest mulig aborttall. Det er viktig for oss å få redusert det antallet, uansett hva slags ståsted man har i saken. Jeg hadde håpet at vi nå, når vi diskuterte denne saken igjen, var kommet litt lenger enn da vi diskuterte dette sist, at vi turte å komme fram med noen tiltak, noen konkrete saker som vi visste ville gi effekt.

Stortinget har tidligere klart å samle seg om saker og tiltak som har vært bra, f.eks. i forhold til studenter og graviditet. Statsråd Tora Aasland har, på oppfordring fra Stortinget og et forslag fra Kristelig Folkeparti, gjennomgått regelverk og støtteordninger for å gjøre det enklere å få barn i studietiden. Det er også abortforebyggende tiltak som har effekt, og som vi vet er viktig å få på plass. Vi vet at antall aborter øker mest i aldersgruppen 20–24 år, og vi vet også at det er den tiden da man biologisk sett har et svært godt utgangspunkt for å få barn. Men mange i den aldersgruppen er nettopp studenter. Vi kvinner har hatt en vellykket utvikling med at vi nå tar lengre utdanning, vi skaffer oss høy utdanning, vi deltar på arbeidsmarkedet. Da er det et paradoks for meg at vi ikke har klart å følge med i samfunnet når det gjelder å lage ordninger som gjør at det går an å studere og få barn. Min mors kvinnekamp lå i det å få lov til å jobbe og samtidig få barn. Kanskje er dagens kvinnekamp at vi må få lov til å studere og få barn. Det ligger konkrete forslag i det forslaget som vi diskuterer her i dag, som kunne gitt en økonomisk trygghet til de kvinnene som er i studietiden, og som får barn. Eller hvis en er så uheldig å bli akkurat ferdig med studietiden og ikke ha kommet seg ut i arbeid – en sitter igjen med studielån og får en start som jeg skjønner at en kan bli utrygg for om en vil klare økonomisk. Økonomisk utrygghet er noe av det som blir nevnt som en av grunnene til at unge kvinner i 20-årene tar abort. Det burde være slik i et samfunn som vårt at økonomiske grunner til å velge abort ikke var til stede. Når en kvinne ikke har opptjente rettigheter gjennom arbeid og føder et barn, bør engangsstønaden økes. Kristelig Folkeparti ønsker at den skal økes til 2 G, som gjør at man får en sikkerhet i starten når man skal følge et nytt menneske på vei inn i livet.

Jeg hadde håpet at vi hadde fått mer konkrete vedtak med den planen som gikk ut i 2008, og at vi ikke må vente enda lenger før vi får en ny plan.

Gina Knutson Barstad (SV) [14:42:58]: Retten til selvbestemmelse over egen kropp, og dermed retten til selvbestemt abort, var og er en av de viktigste seirene for den norske kvinnebevegelsen. Dette er ikke en rett noen må ta for gitt, og det er en rett langt fra alle kvinner i denne verden nyter godt av. Det gikk 65 år fra norske kvinner først formulerte kravet, til loven kom på plass i 1975.

Som andre har nevnt tidligere i debatten, måtte man før den tid stå med luen i hånden og veies og måles av en nemnd som skulle avgjøre om man fikk innvilget søknaden sin om abort eller ikke. Kompromisset som ble gjort i 1975, ga kvinner rett til selvbestemt abort helt fram til tolvte uke, selv om den medisinske grensen for når det er forsvarlig å utføre abort, er senere. I SV mener vi at restene av nemndsystemet må bort, og at det alltid skal være en kvinnes eget valg – innenfor den medisinske grensen. Vi vet at i land der selvbestemt abort ikke er lovlig, dør mange unge jenter av komplikasjonene etter illegale aborter.

Kvinnekampen og likestillingskampen har ofte handlet om muligheten til å bestemme over egen kropp. Abortspørsmålet har vært helt sentralt i denne kampen. La meg fra denne talerstolen understreke betydningen av å beholde selvbestemt abort som en mulighet for jenter i Norge.

Men selvsagt er det en fordel å unngå abort hvis man kan det. Det er alltid et mål å redusere uønskede graviditeter. Derfor synes jeg vi fortsatt skal arbeide for bedre og mer tilgjengelig prevensjon, for bedre seksualundervisning med fokus på egne grenser og for helsestasjon for ungdom. Jeg vil advare mot forslag som ønsker å stramme inn jenters mulighet til prevensjon, til nødprevensjon, som angrepille, eller til abort.

Jeg deler representanten Ryggs meninger om at ingen skal måtte ta abort av økonomiske årsaker eller som følge av press. Men la meg også legge til at ingen skal presses fra å ta abort på grunn av moralisme eller påføring av skyld og skam. Når vi diskuterer hvordan vi skal forebygge uønskede graviditeter, må vi passe oss for at vi unngår det.

Helt til sist vil jeg si at abort først og fremst handler om retten til å bestemme over egen kropp, og at jeg håper at alle i denne salen ønsker å verne om dagens abortlov.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.