Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:40:06]: «I revidert nasjonalbudsjett for 2009 ble anbudskonkurransen for rensing av gasskraftverket på Kårstø avlyst ved at midlene ble omdisponert. Dette medførte samtidig at investeringsbeslutningen ble utsatt på ubestemt tid. For Norges klimaregnskap er det viktig å komme videre med rensing på Kårstø. Nye kostnadsoverslag er nylig kommet på bordet.
Når vil anbudskonkurransen for rensing av gasskraftverket på Kårstø settes i gang igjen?»
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:40:35]: Som representanten Hjemdal påpeker, redegjorde Regjeringa i revidert nasjonalbudsjett for 2009 for beslutningen om å stanse anskaffelsesprosessen for bygging av et fangstanlegg på Kårstø til man har et klarere bilde av driftsmønsteret ved gasskraftverket.
Det er markedsmessige forhold som avgjør driftstiden ved gasskraftverket. Det har nå vært i drift i en lengre periode, og før det sto det stille i en lang periode. Dette illustrerer usikkerheten.
Samtidig ønsker Regjeringa å se nærmere på en mulig integrasjonsløsning mellom gasskraftverket og gassprosesseringsanlegget på Kårstø. På denne bakgrunn ble Gassco og Gassnova gitt i oppdrag å utføre en kartleggingsstudie av en integrasjon mellom nevnte anlegg. Integrasjonen innebærer at gasskraftverket leverer strøm og varme til gassprosesseringsanlegget, og dermed erstatter eksisterende gassdrevne kompressorer og kjeler. Kartleggingsrapporten om integrasjon ble avgitt til Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet 22. mars i år.
Gassco og Gassnovas studie konkluderer med at integrasjon er teknisk gjennomførbart, og skisserer fem ulike scenarioer for integrasjon. Rapporten redegjør for foreløpige, svært grove kostnadsanslag for de ulike scenarioene. Rapporten viser til at det ikke er identifisert kommersielle drivere for noen av scenarioene, og at integrasjon forutsetter helkontinuerlig drift av gasskraftverket for å fungere som dampleverandør til gassprosesseringsanlegget.
Det har vært gjort et omfattende og viktig utredningsarbeid om CO2-håndtering på Kårstø. Arbeidet har bidratt til å framskaffe viktig kunnskap om ulike aspekter ved å etablere fullskala CO2-håndteringsanlegg på Kårstø. Nylig mottok departementet en ekstern kvalitetssikringsrapport om beslutningsgrunnlaget for Kårstø-prosjektet, en såkalt KS1-rapport. I regelverket om økonomistyring i staten stilles det krav om en ekstern kvalitetssikring for statlige investeringer med en anslått investeringskostnad på over en halv milliard kroner. Formålet med kvalitetssikringen er å få en uavhengig analyse som grunnlag for statlige vedtak.
Det er nå viktig å få et solid beslutningsgrunnlag i denne saken. Det er en stor sak. Det er komplekse og krevende prosjekter. Det betyr at man trenger litt tid på å gå igjennom dette arbeidet. De utredningene som er gjennomført, vil inngå som en viktig del av dette arbeidet og som et faglig grunnlag for det videre arbeidet med Kårstø-prosjektet. Som varslet i revidert nasjonalbudsjett i fjor vil Regjeringa komme tilbake til Stortinget når vi har gått igjennom dette på en skikkelig måte.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:43:12]: Jeg vet at statsråden mottok et manus fra Natur og Ungdom utenfor Stortinget i dag. Jeg håper at noe av det som sto i de engasjerte ungdommenes manus, blir brukt av statsråden på et eller annet tidspunkt. Parolene var om rensetid for Kårstø, stengetid for Mongstad.
Det er slik at Kårstø fikk konsesjon 6. oktober 2000. I 2005 hørte vi at Kårstø skulle være renset innen 2009 – det vet vi ikke skjedde, Regjeringen har brutt sitt eget løfte om det. I februar 2009 startet Kårstø opp for fullt og har putret og gått siden det, og gitt et utslipp på 3 pst. av Norges klimagassutslipp. Derfor er det viktig at vi nå kommer videre med rensing på Kårstø. Statsråden sier at vi trenger litt tid, for det er en viktig beslutning, og det er komplekst. Men hva er tidsplanen til Regjeringen? Hva definerer statsråden som «litt tid».
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:44:12]: Jeg har ikke noen dato for det; da hadde jeg sagt det. Jeg konstaterer at det er et omfattende materiale som er blitt overlevert, dels fra Gassco og Gassnova og dels gjennom den nevnte KS1-rapporten. Så det at det må brukes tid på det framover, og at prosessene slik sett krever sitt, mener jeg ikke er veldig overraskende. Men noen nærmere tidsanvisning enn det jeg nevnte, har jeg ikke.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:44:48]: Dette er jo ingen god uke for klimaet med tanke på rensing av gasskraftverk når vi hører statsrådens svar og vet Regjeringens historie når det gjelder Kårstø, som skulle vært renset i 2009. Fortsatt vet vi ikke når det skjer, eller om det skjer, og statsråden ga også beskjed 1. mai om at Regjeringen utsetter rensing av Mongstad. Men det er komplisert, det er det ingen av oss som betviler. Det er viktige beslutninger, det er det heller ingen av oss som betviler, men det er på en måte påkrevd at vi kommer oss litt videre.
Når det gjelder Mongstad, har statsråden sagt at vi må se på alle planene, når rensingen skal utsettes. Når man nå skal se på helheten, vet vi at på Mongstad er det en utslippstillatelse på nokså mye når det gjelder dette energikraftverket. Da blir mitt oppfølgingsspørsmål: Vil dette bli sett på, nå når Regjeringen foretar en helhetlig gjennomgang av endringer av vilkårene etter 1. mai-budskapet fra statsråd Terje Riis-Johansen?
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:45:51]: Vi skal jo naturligvis nå gå igjennom alle avtalene med hensyn til Mongstad. Vi legger en ny framdriftsplan, og det gjør at en også må gå gjennom de avtalene som har vært, og de som det var planer om å komme fram til.
Når det gjelder utslippstillatelsen og forslaget – jeg hadde nær sagt – om å stenge kraftverket, vil jeg nok mene at det er visse praktiske utfordringer heftet ved å ta bort en energiprodusent – ikke minst når det gjelder TCM-anlegget, som jo krever sitt med hensyn til energiforsyning. Så jeg tror ikke at det akkurat er et spørsmål for enkle svar – jeg hadde nær sagt – at det bare er å stenge det ned, og så er problemene løst. Vi har lagt et løp når det gjelder energiforbruk fra kraftverket, og det krever jo sitt med tanke på forbrukerne som skal nyttiggjøre seg den energien.