Svein Harberg (H) [12:47:11]: Jeg har følgende spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsministeren:
«Det foregår nå en kontinuerlig debatt om organisering av universitets- og høyskolesektoren. Alle synes å ha ett mål: hvordan samle seg og bli universitet. Stadig flere etterlyser en prinsipiell debatt om hvordan sektoren skal være i fremtiden, hvordan oppgavefordelingen skal være, og hvordan oppgavene skal finansieres. Også lederen i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har tatt til orde for en debatt om dette i Stortinget.
Når kan vi forvente at statsråden kommer med en sak til Stortinget om struktur og oppgavefordeling for universitet og høyskoler?»
Statsråd Tora Aasland [12:48:00]: Regjeringens politikk for utvikling av universitets- og høyskolesektoren bygger på bred politisk enighet om at våre universiteter og høyskoler skal være autonome institusjoner med store frihetsgrader. Som kjent var de fleste enige i Stjernø-utvalgets diagnose om behovet for en bedre arbeidsdeling og mer robuste fagmiljøer, men knapt noen støttet forslaget om en politisk styrt strukturreform i universitets- og høyskolesektoren. Begrunnelsene var bl.a. at omkostningene ville bli for store, og at eventuelle omstillinger måtte være faglig forankret og bygge på frivillighet.
I forbindelse med behandlingen og oppfølgingen av Stjernø-utvalgets innstilling slo Regjeringen fast at akkrediteringssystemet for institusjonsgodkjenning – altså reglene for om et lærested er høyskole, vitenskapelig høyskole eller universitet – ligger fast. Lærestedene må oppfylle et sett med kvalitetskrav hos Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT, før regjering og storting fastsetter eventuell endring av institusjonskategori.
To år etter at Stjernø-utvalget la fram sin innstilling, ser vi at institusjonene selv har tatt tak i utfordringene. I alle deler av landet er det etablert samarbeidskonstellasjoner basert på institusjonenes og fagmiljøenes egne vurderinger av faglige behov og gevinster. Jeg er imponert over omstillingsevnen og har stor tro på at dette vil innebære en styrking av norsk høyere utdanning og forskning. I flere tilfeller inngår også sammenslåing i planene – ikke som et mål i seg selv, men som et grep for faglig konsentrasjon og styrking. At noen også har som mål å bli universitet, oppfatter jeg som uttrykk for faglige ambisjoner. Det at en høyskole endrer status til å bli universitet, medfører ingen endring i de finansielle betingelsene og har dermed ingen konsekvenser for finansiering av sektoren som helhet.
Strukturendringer i universitets- og høyskolesektoren opptar mange, og temaet får mye oppmerksomhet. Det er positivt at så mange engasjerer seg i landets viktigste kunnskapsinstitusjoner. Regjeringen har fulgt dette opp gjennom å stimulere til mer samarbeid, bedre arbeidsdeling og større grad av faglig konsentrasjon i sektoren. Dette går under betegnelsen SAK. Målet med SAK er mer robuste fagmiljøer som kan drive forskning og utdanning av høy kvalitet, og mer profilerte institusjoner. Endringer i institusjonsstrukturen eller i institusjonsbetegnelse er ikke et mål i seg selv. Kunnskapsdepartementet følger med på denne utviklingen og støtter opp under de gode prosessene. Blant annet har vi nylig fordelt de 50 mill. kr som var avsatt i statsbudsjettet for i år til slike ulike SAK-tiltak. Disse går til forskjellige typer prosesser, både prosesser som sannsynligvis vil medføre strukturelle endringer, og prosesser som ikke vil gjøre det. I tillegg gir vi for annet år på rad egne midler til samarbeid og arbeidsdeling innenfor lærerutdanningen. I år er det ca. 15 mill. kr. Disse blir fordelt etter de regionale møtene med lærerutdanningsinstitusjonene, som finner sted nå i løpet av våren.
SAK-begrepet ble lansert i St.meld. nr. 30 for 2008–2009, Klima for forskning, og har vært omtalt i en rekke dokumenter til Stortinget, deriblant St.meld. nr. 44 for 2008–2009, Utdanningslinja, og i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for årets budsjett. Jeg vil også i Kunnskapsdepartementets fagproposisjon for 2011-budsjettet informere Stortinget om den videre utviklingen på feltet.
I tillegg hadde nylig Stortinget en interpellasjonsdebatt om samme tema. Jeg ser på denne bakgrunn ikke noe behov i dag for en egen sak til Stortinget om struktur og oppgavefordeling mellom universitet og høyskoler.
Svein Harberg (H) [12:51:45]: Jeg takker for svaret og er nok overrasket over at statsråden avviser helt å komme til Stortinget med en sak om dette. Det er altså slik at når vi møter de miljøene som er knyttet opp mot universitet og høyskoler, får vi tilbakemeldinger om at de etterlyser en klar retning i det arbeidet som nå pågår. Ja, det er riktig at SAK-prosjektet er en ønsket prosess, men det etterlyses altså noen klare retninger som de kan forholde seg til.
Universitetene snakker om betingelsene. I dag er det jo slik at en kan bli akkreditert, men det er ingen endrede betingelser. Høyskolene etterlyser i aller høyeste grad en gulrot for å forbli høyskoler. Det er også andre utfordringer som ligger her. Som en del av den forutsigbarheten universitets- og høyskolesektoren ønsker, etterlyser de nettopp en slik debatt. Har ikke statsråden fått med seg de ønskene?
Statsråd Tora Aasland [12:52:45]: Statsråden står selvsagt midt i både ønskene og debatten. Men det er viktig å understreke at retningen bestemmer de selv. De er autonome institusjoner. Det som er statsrådens oppgave, er å sørge for at de kvalitativt blir stadig bedre. Hvis jeg nå skulle legge til rette for en debatt om strukturen i høyere utdanning, var det nok enda flere som ville bli usikre enn de som eventuelt venter på noen klarere retningslinjer i dag.
Jeg ønsker ikke å endre spillereglene. Jeg ønsker å ha de spillereglene som Stortinget – alle partiene, også spørrerens parti – la til grunn i 2001 da denne saken ble bestemt. Jeg synes det ville være ganske underlig om jeg skulle legge til rette for at vi skulle ha en debatt om dette. Det ville få alle til å tro at vi nå skal endre de spillereglene som alle nå jobber etter.
Jeg vil stimulere til samarbeid, til arbeidsdeling, til faglig konsentrasjon. Jeg vil stimulere til bedre kvalitet, og jeg vil også appellere til institusjonene og si at de har et ansvar for hvordan de vil utvikle seg for stadig å bli bedre og for stadig å kunne samarbeide med andre.
Svein Harberg (H) [12:53:52]: Det er ingen tvil om at det var enighet om den saken i utgangspunktet. Når verden så går videre, er det høyst normalt at en tar en oppfølging hvis en ser at en trenger å gjøre det. Det er i hvert fall Høyre klar til.
Som jeg viser til i spørsmålet, er det også sentrale politikere fra regjeringspartiene som sier at det nå er på tide at vi tar en slik debatt. Det statsråden her sier, er at hvis f.eks. alle høyskoler nå slår seg sammen, blir akkreditert og får mulighet til å bli universiteter, gjør det ikke noe at høyskolesektoren forsvinner og vi sitter med bare universiteter.
Jeg synes det er en utvikling som vi absolutt bør diskutere i Stortinget. Jeg vet at mange i Stortinget har sin mening om det. Det er en stor utfordring for universitetenes finansieringsform framover, som en da burde se på. Jeg synes derfor det er en smule underlig at statsråden fremdeles avviser det helt, men det må vi jo bare ta til etterretning.
Statsråd Tora Aasland [12:54:48]: Stortinget har hatt mange anledninger til å debattere dette og vil få anledninger framover, som jeg nevnte. Jeg vet ikke hva slags agenda Høyre har her, om man vil endre på disse spillereglene, om man vil gjøre forandringer i det som man i 2001 var med på. Det er langsiktige prosesser vi opererer med i denne sektoren. Jeg vil advare sterkt mot å gi signal om at vi nå forandrer spillereglene.
Men jeg vil gjerne ha Høyre med på laget når det gjelder å sikre både det som er høyskolenes kjerneoppgave, nemlig profesjonsutdanningen – uansatt hva de kaller seg, er det viktig – og å sikre at det er gode og forutsigbare vilkår for både universiteter og høyskoler. Jeg tror ikke det er noen fare for at de endringene som skjer nå, kan true verken profesjonsutdanningene eller forskningen. Debatten har vi, som sagt, hatt ved flere anledninger og kommer til å ha i tiden framover. Jeg ser derfor fram til gode debatter, også med Høyre, om disse viktige sakene.
Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 1.