Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det åpnes opp for replikkordskifte etter de talere som har ordet innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [13:04:46]: (ordfører for saken): Deltakerloven og råfiskloven er viktige pilarer i fiskeripolitikken. La meg starte med å si at det er positivt med bred enighet om gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven. Det er salgslagene selv som i samarbeid med næringsaktørene må legge opp til de omsetningsformene som er mest tjenlig for å sikre verdiskaping og kontroll på ressursuttaket.

Fiskeressursene må forvaltes i et langsiktig perspektiv. Hensynet til levedyktige bestander må gå foran kortsiktige næringshensyn, slik at fiskeressursene kan fortsette å danne grunnlag for sysselsetting både på sjøen og på land.

Komiteen har merket seg at Regjeringen stiller spørsmål ved om det fremdeles er formålstjenlig å legge fram en melding om gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven annethvert år, og man inviterer Stortinget til å komme med synspunkter på dette. En samlet komité mener at selv om informasjonen i meldingen er offentlig tilgjengelig på ulike nettsteder, er det viktig at Stortinget jevnlig får mulighet til å drøfte ulike problemstillinger knyttet til gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven. Det er derfor enighet om at dagens praksis bør videreføres.

De seks fiskesalgslagene er private rettssubjekter, organisert som samvirke der kun fiskere kan være medlemmer. Salgslagene har enerett på all førstehånds omsetning av råfisk mv. i Norge. Salgslagene har i tillegg en stadig større rolle som offentlig forvalter på flere ulike områder. Komiteen er enig med departementet i at det kan stilles spørsmål ved om det bør gå en grense for hvor stor forvaltningsmyndighet en organisasjon som er reservert kun for fiskere, bør kunne ha. I tillegg mener komiteen at det er viktig med en høy bevissthet knyttet til grensen mellom den offentlige og den private delen av salgslagenes virksomhet.

Prøveprosjektet med en egen meklingsinstans med to meklingsnemnder – en for hvitfisk og en for pelagisk fisk – trådte i kraft fra 1. januar 2007. Prøveprosjektet er evaluert, og rapporten viser klare forskjeller mellom pelagisk sektor og hvitfisksektoren når det gjelder bruken av meklingsinstansen. Meklingsinstansen har en bedre forankring på kjøpersiden enn på fiskersiden, og meklingsinstansen har en bedre forankring i pelagisk sektor enn i hvitfisksektoren. Men ingen av aktørene på fiskersiden, verken i pelagisk sektor eller i hvitfisksektoren, ønsker en videreføring av prøveordningen. Vi imøteser tilbakemelding fra Regjeringen om hvordan evalueringen bør følges opp.

Vinteren 2009 var svært krevende for omsetningen av hvitfisk, mens etterspørselen etter laks og pelagisk fisk var relativt god. Fiskeindustrien fikk kredittmessige utfordringer som følge av dårligere etterspørsel etter hvitfisk, og lagrene ble store. Partene kom imidlertid til enighet om å sette ned minsteprisen for torsk.

Førstehåndsomsetningen av notfanget sei har i flere år vært en utfordring for salgslagene. Norsk landindustri har ikke hatt kapasitet til å ta imot alle leveranser fra fiskeflåten. Departementet har siden 2002 årlig gitt Norges Råfisklag dispensasjon til å benytte russiske kjøpefartøy opp til et visst kvantum for å avhjelpe situasjonen. Komiteen har merket seg at Råfisklaget i liten grad har benyttet seg av dispensasjonen de siste årene, og et flertall av partiene, alle unntatt Fremskrittspartiet, mener derfor at en slik dispensasjon ikke bør gis med mindre det i større grad sannsynliggjøres et konkret behov allerede på det tidspunkt dispensasjonen søkes.

Norsk sjømat er en av våre viktigste eksportvarer, nest etter olje og gass. Norge eksporterer nå sjømat til 150 land. En samlet komité er tilfreds med at departementet har vedtatt å fastsette markedsavgiften for all eksport av fisk og fiskevarer til 0,75 pst., for å styrke det generiske markedsarbeidet for hvitfisk, pelagisk fisk og reker. Norsk sjømatnæring er avhengig av stabile rammevilkår for å opprettholde lønnsomheten og øke internasjonale markedsandeler. Jeg vil til slutt understreke at komiteen er enig i at det derfor er viktig å føre en stram økonomisk politikk, slik at kronekurs og rentenivå blir holdt på et lavest mulig nivå.

På vegne av en samlet komité anbefaler jeg at meldingen vedlegges protokollen.

Lillian Hansen (A) [13:10:24]: Denne meldingen er en orientering til Stortinget om hvordan gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven har vært i 2007–2008, og enkelte saker fra 2009.

Komiteen har i sin behandling lagt vekt på seks områder:

• salgslagenes rolle som offentlig forvalter

• meklingsinstans

• fiskesalgslagene og finanskrisen

• utenlandske kjøpefartøy

• kontroll

• gjennomføring av fiskeeksportloven

Komiteen er enig om at ordningen med å rapportere til Stortinget skal videreføres.

Salgsstrukturen har i disse årene ikke endret seg. Det er fremdeles sånn at salgslagene har enerett på all førstehåndsomsetning av råfisk i Norge, i tillegg til en stadig større rolle som offentlig forvalter på flere områder. Komiteen er enig med departementet i at det kan stilles spørsmål ved om det bør gå en grense for hvor stor forvaltningsmyndighet en organisasjon som er reservert kun for fiskere, bør ha.

I denne saken forsøker Fremskrittspartiet og Høyre å markere sin fiskeripolitikk gjennom sine merknader, bl.a. ved å foreslå en gjennomgang av råfiskloven, herunder systemet med fastsettelse av minstepris. I samme åndedrag har jeg lyst til å presisere at myndighetene ikke har, eller skal ha, noen rolle når minstepris fastsettes.

Denne saken viser til fulle forskjellen mellom Høyre og Fremskrittspartiet på den ene siden og Arbeiderpartiet på den andre siden, og det synes jeg egentlig er veldig bra.

Det Fremskrittspartiet egentlig vil, er å liberalisere hele fiskerinæringen, ikke bare råfiskloven. Næringen skal få utvikle seg uten byråkratiske hindringer – frislipp, frislipp. Ja, i programmet til Fremskrittspartiet står det sågar at liberaliseringen går for sakte.

Liberalisering innebærer at politikerne vedtar mindre statlig styring, og at mer i samfunnet blir overlatt til markedet. Husker jeg ikke feil, så var starten på finanskrisen vi nå er inne i, råtne boliglån i USA. Det var et resultat av markedsliberalisme i praksis.

I denne saken har Høyre kastet seg på lag med Fremskrittspartiet. Det synes jeg er en merkelig operasjon. I Høyres program står det at man ønsker en gjennomgang av råfiskloven, men man sier samtidig, i samme slengen, at råfiskloven legger et grunnlag for en effektiv og velorganisert markedsplass og god ressurskontroll. I tillegg vil partiet gi adgang til å inngå individuelle avtaler mellom kjøper og selger om leveranse av fisk, og at dette må innarbeides i forretningsreglene til salgslagene.

De fleste fiskefartøyer vil fiske der det er mest fisk, og de er helt avhengige av forutsigbare rammebetingelser, som at minstepris er framforhandlet og lovbestemt. Hvor mange fiskere har energi til å forhandle pris over kaikanten etter en lang dag på havet?

Arbeiderpartiet vil fremdeles at råfiskloven og fiskesalgslagene skal være garantister for ryddige og rettferdige omsetningsforhold. Aktører på land og hav har vist seg å verdsette dette, og sentralt i denne sammenhengen er eneretten til omsetning i medhold av loven.

Viktig kontrollarbeid blir utført av salgslagene, og til myndighetene rapporteres og overføres store mengder omsetningsinformasjon som grunnlagsmateriale for forvaltningsoppgaven.

Etter Arbeiderpartiets syn framstår råfiskloven med tilhørende forskrifter som et tilpasset og nødvendig rammeverk som sikrer fiskerne medinnflytelse, og som bidrar til sunn konkurranse, markedsriktig pris og likebehandling av fisker og kjøper.

Til slutt, for ordens skyld: Soria Moria-erklæringen er klar på at råfiskloven og deltakerloven skal opprettholdes.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:15:18]: Representanten Lillian Hansen hadde et svært interessant innlegg, der hun helt avslutningsvis kom inn på hva som er Regjeringens politikk, mens resten av innlegget ble brukt til å prøve å late som om hun hadde greie på andre partiers politikk.

Jeg vil sitere følgende fra innstillingen:

«Komiteen viser til at vinteren 2009 var svært krevende for omsetningen av hvitfisk (…).»

Man viser til hvor godt det fungerte for pelagisk fisk, og hvor godt det fungerte for laks. Videre har man sagt at man burde kunne se på det forvaltningsmessige – altså hvor stor forvaltningsbit en skal kunne legge til salgslagene. Da blir det svært underlig når representanten Lillian Hansen til slutt sier at vi skal få satt en riktig markedspris. Det er jo underlig at man overlater til en aktør å sette prisen. Det er nemlig ikke markedspris, det er en gitt pris fra en spesiell aktør, dvs. salgsleddet.

Jeg vil stille følgende spørsmål til representanten: Hva vil man gjøre av endringer i råfiskloven, slik at vi slipper å få den situasjonen vi hadde i vinter, en gang til?

Lillian Hansen (A) [13:16:27]: Jeg synes ikke at debatten i dag åpner for at vi skal gå inn og diskutere elementer i verken råfiskloven eller andre elementer av det vi rapporterer til Stortinget her i dag. Samtidig synes jeg også at en må gi honnør, for en må ikke være redd for å vurdere hvordan dette lovverket til enhver tid virker. Men å gå inn og debattere salgslagene synes jeg ikke hører til denne debatten.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:17:05]: Da tar jeg neste replikk også. Den bygger for så vidt på det første svaret jeg fikk fra representanten Lillian Hansen. Representanten sier at hun synes ikke dette hører hjemme i denne debatten. Denne saken dreier seg jo om råfiskloven, og meg bekjent har ikke Regjeringen planlagt å fremme andre saker for denne komiteen knyttet til råfiskloven – i hvert fall ikke i nærmeste framtid. Jeg ser på fiskeri- og kystministeren, kanskje hun kan avkrefte senere hvorvidt det kommer en ny sak. Dette er jo nettopp anledningen vi har til å diskutere denne saken. Og da stiller jeg spørsmålet: Når mener representanten Hansen at vi skal få anledning til å diskutere råfiskloven? Representanten Hansen var oppgitt over det forslaget som ligger her. I forslaget ber en om at Regjeringen foretar en gjennomgang av råfiskloven. Hvorfor har ikke representanten tillit til sin egen regjering og det de vil komme tilbake til? For vi ber jo bare om en gjennomgang av loven.

Presidenten: Neste replikant er Frank Bakke Jensen.

Lillian Hansen (A) [13:18:07]: Som jeg sa i stad: Denne debatten åpner ikke for at vi skal diskutere innholdet i råfiskloven. Og i forhold til andre diskusjoner – også i valgkampen – og programmet til Fremskrittspartiet er jeg slett ikke forundret over at man ønsker å ta debatten om råfisklovens innhold i denne sammenhengen.

Frank Bakke Jensen (H) [13:18:45]: Representanten Lillian Hansen sier i innlegget sitt at prisen skal settes av markedet. Den skal ikke være politisk satt – skal altså ikke være politisk påvirket.

I forrige uke registrerte vi at Fiskarlagets formann, Reidar Nilsen, var ute i Sunnmørsposten og fortalte at Råfisklaget, som er fiskernes eget salgslag, setter prisen så lavt at vi kan forvente et ras av konkurser i fiskeflåten. Anser representanten Hansen dette for å være en politisk ytring, eller mener representanten at dette er en fiskarlagsformann som driver markedsorientering?

Lillian Hansen (A) [13:19:28]: Jeg har merket meg den artikkelen i Sunnmørsposten, og jeg skjønner veldig godt reaksjonene som kom fra flere hold – bl.a. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, FHL.

Det er faktisk sånn at myndighetene ikke blander seg opp i fastsetting av minstepris.

Presidenten: Komiteen har selv bedt om et åpent replikkordskifte. Det gjør det litt vanskeligere både for presidenten og for komiteen å gjennomføre replikkordskiftet.

Presidenten åpner for det dersom representanten Nesvik ønsker å ta en replikk. – Da går vi tilbake til den ordinære talerlisten.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:20:43]: Først av alt vil jeg få lov til å takke saksordføreren for en grei redegjørelse om saken, og ikke minst om hvor de enkelte partiene står. Jeg vil derfor prøve å konsentrere meg om bare et par punkter, og jeg kommer også til å bygge litt av innlegget mitt rundt det replikkordskiftet som vi nettopp har vært vitne til.

Man sier at det offentlige ikke skal blande seg inn i fastsettelsen av minsteprisen. Da er jo nettopp problemet at vi har laget et regelverk der staten gir gjennom lov én instans retten til å fastsette prisen. Det vil si at fiskerleddene, altså salgslagene, kan fastsette den prisen som salgslaget selv finner at de vil sette. For dersom det blir uenighet om pris og meglingen ikke fører fram til enighet, er det salgslagene som setter prisen.

Hvis det er én ting den vinteren vi nå har bak oss – i hvert fall forhåpentligvis har bak oss, vi kunne jo se for noen dager siden at vinteren kanskje ikke helt har sluppet taket, men la oss håpe det er over nå – burde ha lært oss, så er det at når systemet virkelig ikke fungerer, kan det få brutale konsekvenser. Vi ser at fiskeoppkjøpere har gått over ende og har måttet legge ned virksomheten sin. Vi så at det var uenighet knyttet til minstepriser, særlig på torsk, som da igjen medførte at vi fikk en oppbygging av lager. Vi fikk en sak til Stortinget knyttet til at økonomien hos enkelte nå var så dårlig at vi måtte være med og bidra til å øke egenkapitalen for å sikre mottaket også for inneværende års fiske.

Da blir det jo ekstra underlig når vi får høre at denne saken ikke kan åpne for at vi skal diskutere råfiskloven. I mitt saksdokument står det jo nettopp at denne saken har en gjennomgang av råfiskloven og fiskeeksportloven, og da er dette anledningen til å diskutere det. For hvis vi ikke klarer å få gjort noen endringer, frykter i hvert fall undertegnede at det vi ser nå, er at vi nok en gang kan gå mot et brudd knyttet til prisfastsettelsen, at vi da nok en gang kan gå mot en situasjon der man har kjøpt inn fisken for dyrt i den sesongen vi har bak oss. Så setter man en ny minstepris som er lav, og betydelig lavere enn den vi har bak oss, fordi tilgangen på torsk har blitt så mye bedre. Vi har store kvoter nå, som gjør at det er store kvanta som kommer inn. Det gjør at hvis ikke vi skjeler til markedet når vi setter disse prisene, får det en dobbelteffekt, en dobbelt negativ effekt, for dem som allerede har kjøpt inn.

Vi må også ta inn over oss at markedet i Europa har endret seg når det gjelder pris. Pangasusen som har kommet inn – altså oppdrettsfisken fra Asia – har medført og vil medføre at prisen på hvitfisk i Norge kommer til å bli satt ytterligere under press. For det skjer nå samtidig med at vi får disse store kvantaene inn i markedet, et marked der vi på mange måter har operert nærmest som enerådende, sammen med andre som selger torsk til Europa – ja, vi opplever nå at store kvanta med pangasus kommer inn, samtidig som vi har fått bygd opp våre egne bestander i Barentshavet, som gjør at også der er kvantumet betydelig.

Hvis vi ikke tar inn over oss at om markedet skal ta unna dette, er vi nødt til å se noe på de prismekanismene som vi har, sliter vi også i årene som kommer. Jeg håper i hvert fall at man fra Regjeringens side gjør dette på eget initiativ. Man vil jo selvfølgelig ikke la seg styre av Høyre og Fremskrittspartiet i denne sal – nei, fy og fy, det kan jo hende at det da kan bli framstilt som at de har fått flertall for et forslag. Jeg aksepterer at man ikke gjør det. Men jeg vil i hvert fall be om at man setter seg ned sammen med partene for å se på et bedre system knyttet til minsteprisen. For sånn som det er i dag, har vinteren vi har bak oss, vist at det ikke kan fortsette. Vi er nødt til å få mer sammenheng mellom prisfastsettelse og det markedet er villig til å ta til en gitt pris.

Hvorfor er det slik at på laksemarkedet fungerer det godt? Det er brukt som et argument her: Ja, men fiskerne kan ikke drive og selge fisken sin selv. Nei da, de skal ikke nødvendigvis måtte gjøre det, men de kan bruke et organ. Lakseeksportørene klarer det faktisk. Oppdretterne klarer å få solgt fisken sin. I pelagisektoren funger det veldig godt med auksjonsprinsippet. Men så har vi noen områder der det ikke fungerer. La oss i hvert fall ta inn over oss – la oss ta den diskusjonen – at der det ikke fungerer, må vi få på plass et bedre system. Jeg skal være lydhør, jeg vet ikke hva som er det rette systemet. Men at det må gjøres noe med dagens system, bør vinteren vi har bak oss, ha vist.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Terje Aasland (A) [13:25:57]: Jeg tror vi fort kan bli enige i denne salen om at 2009 har vært et særdeles krevende år for mange næringer i Norge. Sånn sett kan vi se ut i Europa og reflektere litt rundt debatten som var i salen akkurat i sted, og reflektere over hvor fantastisk heldige vi har vært i dette landet, ikke minst på grunn av en handlekraftig regjering.

Når det gjelder endringer rundt ordningen med fastsettelse av minstepris, er det slik at ordningen har fungert godt. Det er også slik at det er vurdert i hvert fall klare innspill til komiteen om at en ikke bør gjøre endringer med mindre en vet hva endringene skal innebære. Det er jo nettopp det Fremskrittspartiet nå utfordrer, basert på en helt tilfeldig situasjon i 2009, hvor det meste var særdeles utfordrende.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:27:06]: Jeg synes det er trist at komiteens leder ikke har lest forslaget – og da må jeg nesten få lese forslaget for komiteens leder, slik at han får med seg innholdet:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av råfiskloven med tanke på forenkling og avbyråkratisering, herunder systemet med fastsettelse av minstepriser.»

Det er jo nettopp det: Vi har ikke konkludert, for vi ser at disse mekanismene er krevende. Derfor ber vi Regjeringen foreta en gjennomgang for så å legge fram forslag til hvordan vi kan komme fram til en løsning som er bedre enn den vi har i dag, og den som vi har bak oss.

Så var også representanten inne på den finansielle situasjonen Europa. Det er for lett bare å henvise til den, for vi har fått en ny situasjon knyttet til pangasusen, som har kommet i betydelig større grad inn i markedet. Vi har fått bygd opp vår egen torskebestand i Barentshavet, som også gjør at vi tilfører mer til markedet. Det er også med på å drive prisen ned. Da må vi finne bedre prismekanismer, som gjør at vi får solgt fisken vår til en så høy pris som mulig.

Terje Aasland (A) [13:28:08]: Først vil jeg takke for at representanten Nesvik leste forslaget, for det understreker jo nettopp det jeg sa: Det er et forslag hvor en ikke har noen antydninger om hvor en skal. Det er et forslag som er basert på en helt ekstraordinær situasjon i 2009, og det er et system som har fungert rimelig godt og mest sannsynlig også vil fungere rimelig godt i tiden framover. Det er det som er utfordringen. Det er det som er utgangspunktet til flertallet når en har lagt seg i innstillingen slik som en har lagt seg, nettopp fordi at en ønsker å sikre forutsigbarhet for store deler av den næringen vi diskuterer nå. Jeg registrerer at Fremskrittspartiet ikke ønsker akkurat det, men ønsker å sette en ordning som har fungert, faktisk i spill gjennom sitt forslag.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:29:05]: Nei, vi ønsker ikke å sette ordningen i spill. Vi ønsker faktisk å få på plass en ordning som gjør at vi i framtiden får en mer bærekraftig næring også på salgssiden.

Det som er litt av problemet, er at vi har fått ulike priser. Det gjør at de som har måttet kjøpe da minsteprisen var satt høyt, og som nå har dette liggende inne på lager – de har faktisk måttet kjøpe det, fordi de ikke har noe alternativ – er nødt til når man i ettertid setter ned prisen, å selge med tap. Da kommer Stortinget inn i bildet og sier at da må vi gjøre noe med egenkapitalen til disse bedriftene. Det viser at dette ikke har fungert.

Men så er vi åpne for og vil gjerne at Regjeringen foretar en gjennomgang, nettopp for å se om det kan være alternative måter å gjøre dette på. For hvis ikke representanten Aasland heller har sett at vi har utfordringer i tiden som kommer knyttet til salg inn mot markedene våre, da har vi virkelig et problem – hvis regjeringspartiene ikke er villig til å ta det inn over seg.

Lillian Hansen (A) [13:30:19]: Jeg har ett – kort – spørsmål. Jeg registrerer at representanten Nesvik sier at man måtte kjøpe fisken. Hvilken forbindelse mener du det har med råfiskloven? Jeg minner om at dette er en rapport om hvordan bl.a. råfiskloven har fungert i årene 2007, 2008 og i enkelte saker i 2009.

Presidenten: Representanten må huske på at all tale skal rettes til presidenten.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:30:54]: En bedrift som selger f.eks. torskefilet, er faktisk nødt til å kjøpe torsk for å kunne produsere filet. Hvis du ikke kjøper den, må du legge ned bedriften din. Så enkelt er det.

Så lenge man har et system der man har monopolvirksomhet på råfisken, er du nødt til å kjøpe gjennom salgslaget til den prisen det har fastsatt. Sånn er det dette systemet fungerer. Jeg antar at representanten Lillian Hansen ikke mener at vi skal legge ned hele filetindustrien oppe i Nord-Norge, bl.a., som følge av at prisen er for høy fordi den er satt i strid med det markedet er villig til å betale. Så jeg håper at vi i hvert fall kan enes om at vi må ha en pris som markedet kan ta inn produktene for. Det var ikke tilfellet i høst og i vinter, og det er det som gjør at du får bygd opp lager.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Frank Bakke Jensen (H) [13:32:10]: Meldingen gir et godt innblikk i hvordan vi med vekslende hell har markedsregulert en av de viktigste næringene vi har. Den redegjør godt for hvordan virkeligheten var for to–tre år siden. Den beskriver diverse forsøk på endring av prismekanismene og hvordan dette ble mottatt i næringen. Når det gjelder prismekling, informerer den faktisk også om at departementet vurderer hvordan evalueringen bør følges opp.

Meldingen gir en god beskrivelse av alle de kontrolloppgavene man nå har overlatt til de forskjellige salgslagene. Alt er vel og bra når man setter meldingen inn i riktig historisk kontekst.

Når vi setter denne meldingen inn i dagens kontekst og tar opp det vi har lært de siste årene, viser den oss en annen ting. Den viser oss at vi har et regime for å sette råvareprisen som ikke evner å ta opp i seg endringer i markedet.

Vi har et system for prissetting hvor de forskjellige partene møtes for drøftinger, hvorpå den ene parten går hjem og bestemmer prisen. Når man i tillegg opplever at Fiskarlagets formann i forkant av prisdrøftelsene via media kan opplyse av fiskernes eget salgslag setter prisen så lavt at man vil oppleve et konkursras i flåten, ja da tror jeg tiden er moden for å se saken i et nytt lys. Vi har altså i realiteten en politisk styrt råstoffpris.

Vi er avhengige av å få en prisfastsettelse som i mye større grad er markedsstyrt. Det er her ikke snakk om å få en mekanisme som tar bort minsteprisen. Det er ikke sånn at fiskerne skal komme på kaikanten i lurvete klær og med lua i hånda for å be om få betalt for fisken sin. Men vi er nødt til å se at det vi betaler for råstoffet, henger sammen med hva vi får ute i markedet.

Når markedet setter prisen, tar det hensyn til mengden varer som er tilgjengelig, det tar hensyn til kvalitet, det tar hensyn til leveringsdyktighet over tid, det tar hensyn til kjøpekraft hos konsument, det tar hensyn til konkurrerende produkter, det tar hensyn til finansielle framtidsutsikter som kronekurs og renter, osv. I tillegg må vi være klar over at markedet tar hensyn til at man i enkelte leverandørland, som Norge, f.eks., gjerne bruker politiske ytringer og politiske virkemidler fordi man vet at politisk vedtatte virkemidler kan påvirke næringen og prisen.

Vår måte å sette prisen på gir ikke incentiver til at fiskerinæringen skal tenke kvalitet. Den gir ikke incentiver til at vi kan ha leveranser til markedet hele året, den gir ikke incentiver til at vi skal hente ut så mye av varene våre som mulig er, den tar ikke hensyn til at vi gjerne vil fiske opp flere fiskeslag, eller at vi skal nyttiggjøre oss av at vi faktisk har naturgitte fortrinn målt mot store deler av resten av verden.

Det prissystemet vi har i dag, forteller oss at vi ennå har mange som forveksler begrepet markedet med de forferdelige markedskreftene man talte høyt mot den gangen man ennå gikk i 1. mai-tog.

Markedet er i denne sammenhengen de som betaler gildet. Det burde norsk lovgivning sette pris på.

Alf Egil Holmelid (SV) [13:35:40]: Råfisklova er eit heilt sentralt verktøy i norsk fiskeripolitikk. Ho har over tid skapt stabilitet for fiskarane, sjølv om det har vore visse utfordringar dei siste åra.

Fiskesalslaga har einerett på omsetning av råfisk i første hand og rett til å fastsetje forretningsreglar som er bindande for alle som kjøper fisk i første hand. Denne råfisklova og fiskesalslaga har gitt oss ein ryddig marknadsplass og viktige kontrollsystem. SV meiner at det er viktig å ta vare på dette sentrale elementet i fiskeripolitikken vår.

Men fiskesalslaga er ikkje berre ein organisasjon for omsetning av fisk. Dei har også ei rolle som offentleg forvaltar. Fiskesalslaga har over tid fått ei rekkje forvaltningsoppgåver. Då havressurslova blei vedteken i 2008, fekk fiskesalslaga nye oppgåver. Salslaga spelar no ei viktig rolle i den nasjonale ressurskontrollen. Omsetningsmonopolet sikrar tilgang til informasjon om uttak av ressursar i sjøen, og det er ein avgjerande føresetnad for kartlegging og god kontroll. Alt dette gjer fiskesalslaga til sentrale og viktige aktørar i norsk fiskeripolitikk.

Bakgrunnen for den meldinga vi behandlar i dag, er at Stortinget skal bli regelmessig orientert om gjennomføringa av råfisklova, og det er viktig. Meldinga er av beskrivande karakter. Derfor har Regjeringa bedt oss vurdere om det er formålstenleg at Stortinget diskuterer ho annakvart år. Vi i SV meiner det er ei fornuftig ordning. Fiskerinæringa er ei stor og viktig næring, og råfisklova er ein sentral del av fiskeripolitikken. Derfor er det rimeleg at Stortinget får høve til å drøfte spesielt lova og dei føresetnadene ho byggjer på, med jamne mellomrom.

Salslaga har fått ei viktig rolle som offentleg forvaltar. Departementet peikar på at det kan vere grunn til å vurdere korleis denne delen av aktiviteten skal handterast. Departementet peikar også på at det er viktig å ha fokus på grenseoppgangen mellom den offentlege og den private delen av aktiviteten, og det meiner SV det er fornuftig å sjå grundig på.

Meldinga tek også opp fiskeeksportlova. Sjømat er ei av dei viktigaste eksportvarene vi har, og Eksportutvalget for fisk er eit viktig verktøy. Det arbeidet som blir gjort, bør styrkjast. Eg er glad for at Regjeringa har lagt ei avgift som gjer at det er mogleg å få det til. SV er glad for at Regjeringa følgjer opp arbeidet med å styrkje marknaden.

For å oppsummere er SV oppteke av å ta vare på og vidareutvikle dei verktøya som vi har gjennom råfisklova, gjennom fiskesalslaga, fiskeeksportlova og Eksportutvalget for fisk. Liberaliseringa av fiskeomsetnaden blir lett ein trussel mot ressursgrunnlaget og distrikta.

Presidenten: Ingen har bedt om ordet til replikk.

Irene Lange Nordahl (Sp) [13:39:07]: Bakgrunnen for denne meldingen er at Stortinget skal bli regelmessig orientert om gjennomføring av råfiskloven.

Senterpartiet mener at selv om informasjonen i meldingen er offentlig tilgjengelig på ulike nettsteder, er det viktig at Stortinget jevnlig får mulighet til å drøfte ulike problemstillinger knyttet til gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven. Senterpartiet mener derfor at dagens praksis bør videreføres.

Fiskesalgslagene spiller i dag en svært viktig rolle i den nasjonale ressurskontrollen og legger til rette for en velfungerende førstehåndsomsetning. Videre vil jeg vise til at det er Regjeringens politikk at råfiskloven som rammeverk for salgslagssystemet skal ligge fast, og at dette er nedfelt i Soria Moria-erklæringen.

Prøveprosjektet med en egen meklingsinstans med to meklingsnemnder – en for hvitfisk og en for pelagisk fisk – trådte i kraft fra 1. januar 2007. Prøveprosjektet er evaluert, og rapporten viser klare forskjeller mellom pelagisk sektor og hvitfisksektoren når det gjelder bruken av meklingsinstansen. Senterpartiet har merket seg at meklingsinstansen har en bedre forankring på kjøpersiden enn på fiskersiden. Meklingsinstansen har videre en bedre forankring i pelagisk sektor enn i hvitfisksektoren.

Senterpartiet har også merket seg at ingen av aktørene på fiskersiden, verken i pelagisk sektor eller i hvitfisksektoren, ønsker en videreføring av prøveordningen.

Jeg viser i denne sammenhengen til at departementet opplyser at de nå vurderer hvordan evalueringen bør følges opp. Senterpartiet imøteser en tilbakemelding til Stortinget om denne saken.

Norsk sjømat er en av våre viktigste eksportvarer, nest etter olje og gass. Norge eksporterte i 2009 for hele 47 milliarder kr. Norge eksporterer nå sjømat til 150 land, og Eksportutvalget for fisk gjør en meget viktig jobb for å markedsføre norsk sjømat i utlandet.

Senterpartiet er tilfreds med at departementet har vedtatt å fastsette markedsavgiften for all eksport av fisk og fiskevarer til 0,75 pst. for å styrke det generiske markedsarbeidet for hvitfisk, pelagisk fisk og reker.

Senterpartiet vil også understreke at norsk sjømatnæring er avhengig av stabile rammevilkår for å opprettholde lønnsomhet og øke internasjonale markedsandeler.

Presidenten: Ønsker representanten Nesvik ordet …

Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp mindretallets forslag.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:42:02]: Formålet med denne meldingen er å orientere Stortinget om gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven i årene 2007 og 2008, herunder gi Stortinget en del nøkkeltall om omsetningen og eksporten av fisk. Meldingen legges fram annethvert år.

Meldingen gir en oversikt over gjennomføringen av de to lovene ved å omtale saker som har vært på dagsordenen i perioden. Detaljer knyttet til eksporten og førstehåndsomsetningen framgår av årsmeldingene til Eksportutvalget og fiskesalgslagene, som er inntatt som vedlegg til meldingen.

Selv om meldingen først og fremst omfatter årene 2007 og 2008, er flere saker fra 2009 omtalt.

En sak som har stått i fokus en stund, og som er omtalt i tidligere meldinger til Stortinget, er prøveordningen med meklingsinstans. Prøveordningen varte i to år, 2007 og 2008. Meklingsinstansen ble benyttet når de fiskereide salgslagene og fiskekjøpernes organisasjoner ikke kom til enighet i forhandlingene om fastsettelse av minstepris på fisk i første hånd. Meklingsinstansen var opprettet av salgslagene og fiskekjøpernes organisasjoner i fellesskap. Det var således en privat ordning.

På oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet har Kontali Analyse foretatt en evaluering av prøveordningen. Funnene i Kontalis rapport er oppsummert i meldingen til Stortinget.

For tiden vurderer departementet hvordan denne evalueringen skal følges opp, men vi har foreløpig ikke konkludert. Stortinget vil derfor bli orientert mer om saken på et senere tidspunkt.

Det har vært mye diskusjon rundt minsteprisen i de senere årene, ikke bare i tilknytning til prøveordningen med meklingsinstans, men også i forbindelse med finanskrisen. Slike diskusjoner ønsker jeg velkommen. Samtidig er det viktig å understreke at råfiskloven som rammeverk for salgslagssystemene ligger fast. Dette er nedfelt i regjeringsplattformen. Salgslagssystemene er av avgjørende betydning for forvaltningen i en rekke sammenhenger, bl.a. kvotekontroll og kartlegging av bestandsuttaket.

Salgslagene spiller en viktig rolle på flere måter. De har bl.a. vært sentrale i den nasjonale oppfølgingen av EUs ordning med fangstsertifikat som ble innført med virkning fra 1. januar 2010. Ordningen innebærer at EU krever fangstsertifikat for all import til EU av villfanget fisk i sjø. Jeg er veldig fornøyd med at vi allerede fra første dag hadde på plass en god norsk ordning for utstedelse av fangstsertifikat. Den norske ordningen administreres av salgslagene, som utsteder sertifikat på grunnlag av det eksisterende norske sluttseddelsystemet.

Når det gjelder arbeidet med ny forskrift om omsetning av viltlevende marine ressurser i første hånd, som er omtalt i meldingen, kan jeg meddele at forskriften ble vedtatt av Kongen i statsråd 30. april 2010. Forskriften er en oppfølging av den nye havressursloven som gjelder for alle viltlevende marine ressurser. Den nye forskriften innebærer at salgslagenes ansvarsområde utvides tilsvarende, til å gjelde alle viltlevende marine ressurser. Dette vil gi forvaltningen et mer fullstendig grunnlag for kontroll og kartlegging av alt uttak som skjer i havet. Forskriften vil således være et viktig bidrag til en bærekraftig forvaltning av de viltlevende marine ressursene.

Når det gjelder fiskeeksporten, registrerer jeg at komiteen i sin innstilling har sluttet opp om departementets vedtak om trinnvis økning av markedsavgiften for all eksport av fisk og fiskevarer til 0,75 pst. Det er jeg glad for, og jeg har tro på at endringen vil styrke det generiske markedsarbeidet for hvitfisk, pelagisk fisk og reker.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:46:26]: Spørsmålene mine til statsråden gjelder to felt. Det ene er fiskesalgslagenes rolle. Det kan jo i perioder settes en del spørsmålstegn ved en sammenblanding av salgslagenes rolle når de skal omsette fisk, og den forvaltningsmessige delen de i tillegg har. Når man i forskriften utvider dette til å gjelde alle marine ressurser, har man også lagt grunnlag for en enda større problemstilling. Mitt første spørsmål til statsråden er: Ser statsråden at det her kan være problemer, så det kan være behov for en presisering av det skillet som skal være mellom disse to tingene, prisfastsettelsen og det forvaltningsmessige?

Mitt spørsmål nr. 2 er følgende: Er statsråden fornøyd med det systemet som i dag er knyttet til fastsettelse av minstepris, eller vil statsråden sørge for at det blir foretatt en gjennomgang?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:47:30]: Til det første spørsmålet om det å ha et enda skarpere skille mellom de to rollene som salgslagene har, må jeg erkjenne at i min tid som fiskeriminister har jeg ikke opplevd at det skillet på noe vis har blitt berørt problematisk. Jeg opplever at det som handler om selve salget, altså handelen med råfisk, er én sak, og at det som handler om ressurskontroll og den biten der, håndteres på en meget god måte. Som jeg sa i mitt innlegg: Jeg er aller mest glad for at de gode ordningene vi har her, gjorde at vi faktisk kunne eksportere fisk til EU fra dag én – det var det faktisk ikke alle fiskerinasjonene som var i stand til.

Så til behovet for en gjennomgang. Som jeg sa i mitt innlegg: Jeg varslet at jeg vil komme tilbake og orientere Stortinget om gjennomgangen av den meklingsordningen som har vært. Jeg vil da komme tilbake til den saken.

Frank Bakke Jensen (H) [13:48:40]: Jeg takker statsråden for orienteringen.

Din gode kollega landbruksministeren skal ha en gjennomgang av mekanismene i kjøttindustrien for å forsikre seg om at bøndene får den lønnsomheten de har krav på, og at det ikke er noen ledd som medfører at man i utgangspunktet henter ut for lav lønnsomhet. Man skal også se på om konsumentene betaler for mye. Er fiskerinæringen rigget slik at det kunne være greit å ta en gjennomgang av de forskjellige leddene i fiskerinæringen, herunder fiskeri, råstoffpris og markedsarbeid, slik at vi sikrer at vi henter ut så mye verdier som mulig fra markedet for de produktene vi selger?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:49:32]: Det jeg ser behov for, er at norsk fiskerinæring blir mer markedsrettet i sin helhet. Jeg er helt sikker på at det er mulig å ta ut en større del av verdiskapingen av de samlede verdiene som blir tatt opp av havet. Den markedsrettingen bør både fiskersiden og landsiden ta inn over seg. Det er noe jeg har tatt opp med organisasjoner og aktører i mange sammenhenger.

Når det gjelder selve prisfastsettelsen, la oss ikke tape av syne at det faktisk er en minstepris som vi forhåpentligvis framforhandler – eller fastsetter, noe som innimellom skjer. Det betyr at hvis vi gjør en god jobb i markedet, er det absolutt ingenting i veien for å betale over den prisen. Det går ikke an å betale mindre.

Frank Bakke Jensen (H) [13:50:22]: Jeg takker statsråden for det svaret.

Nå er det slik at prisfastsettelsen er institusjonell i næringen, det er jo realiteten. Jeg kjenner til at statsråden har god markedskompetanse. Kan man forvente å få næringen mer markedsorientert og samtidig ha et slikt institutt som minsteprisfastsettelse?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:50:59]: Jeg har tillit til at både fiskerne og industrien faktisk kan det. Her er det akkurat samme incitamentet for å få mer ut av hver enkelt kilo som blir tatt opp på land. Derfor tror jeg det. Men jeg må innrømme at jeg synes markedsfokuset ikke alltid har vært like sterkt hele tiden i noen av leddene. Så en bedre samhandling mellom de forskjellige aktørene i fiskerinæringen tror jeg er til gagn for absolutt alle.

Det er en diskusjon her om hvem som fastsetter og hvem som forhandler – nå har jeg ikke statistikken over hvor mange som har blitt enige, og hvor mange som ikke har blitt enige – men mitt inntrykk er at veldig ofte greier man å bli enige. Det vi heller ikke skal tape av syne i denne debatten, er nettopp det ansvaret som fiskersiden sitter med – Råfisklaget eller de andre salgslagene. Det er et ansvar jeg tror de tar veldig på alvor. Jeg er helt sikker på at den delen av kjeden, for å kalle det det, heller ikke synes det alltid har vært like lett når prisene har blitt fastsatt.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [13:52:16]: Til nå i år har det blitt landet 80 000 tonn med torsk. Det er i hvert fall det siste tallet som jeg har fått tilgjengelig. På samme tid i fjor var det 57 000 tonn. Det er fortsatt store utfordringer, som vi kjenner til, knyttet til omsetningen av denne torsken. På tirsdag ble det brudd i meklingen på bakgrunn av ulik oppfatning av situasjonen og av hvordan markedet vil komme til å utvikle seg fremover.

Det jeg lurer på er: Hva er statsrådens vurdering av markedssituasjonen for hvitfisken nå og fremover?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:53:00]: Det er sikkert andre som er bedre oppdatert på markedssituasjonen p.t. enn undertegnede, men i alle fall: Også tidligere her i debatten har fjorårets sesong blitt trukket fram, og det er naturlig, for det er jo den som er til behandling, delvis. Nå er vi jo kommet inn i 2010 – det er to vidt forskjellige situasjoner. Det vi ser i 2010, er at fisken blir solgt – i store mengder, men til en lavere pris. Utfordringen er da å greie å hente mer ut av markedet. Derfor er mitt håp at det at det er solgt så mye fisk ut av Norge – altså norsk torsk, som det også blir referert til her – gjør at veldig mange nye forbrukere har fått smaken på den fantastiske norske torsken og gjerne vil kjøpe den – igjen og igjen, og forhåpentligvis til en litt høyere pris hver gang. Med erfaringene fra laksemarkedet – man kan bruke dem litt, selv om det ikke helt kan sammenlignes – så har vi sett at det faktisk er mulig.

Svein Flåtten (H) [13:54:14]: Representanten Lillian Hansen omtaler denne stortingsmeldingen konsekvent som en «rapport», og vil ikke snakke om innholdet. Komiteens leder kritiserer opposisjonen for å fremme forslag basert på tilfeldige situasjoner, som han kaller dette når det gjelder minsteprisen. Jeg oppfatter at dette er en stortingsmelding. Det vil være interessant å høre om statsråden deler sine partifellers synspunkter om at stortingsmeldinger er uegnet til å fremme forslag om strukturelle endringer i det temaet som stortingsmeldingen omtaler.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:55:07]: Som medlem av Regjeringen skal jeg ta meg vel i vare for å gå inn i en diskusjon internt i Stortinget om Stortingets måte å jobbe på. Jeg stiller veldig gjerne opp i de debattene jeg får være med i og snakker mer enn gjerne om både historien og om utfordringene i fiskeri- og havbruksnæringen. Jeg opplever at situasjonen er den at det er for få talerstoler for å diskutere utfordringer. Stortinget får selv avgjøre hvilke debatter som skal tas i denne sal. Jeg stiller gjerne opp.

Når det er sagt, vil jeg også si at i replikkordskiftene før mitt innlegg var det noen koblinger som jeg ikke helt henger med på – det var jo også bakgrunnen for ikke minst representanten Aaslands og representanten Lillian Hansens innlegg. Det blir referert til at fiskekjøpere har gått over ende. Her er det noen koblinger som ikke er helt riktige, men vi diskuterer det gjerne framover.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:56:25]: Ja, vi har jo kunnet lese i media at flere fiskeoppkjøpere har hatt store økonomiske problemer, og enkelte har også villet legge ned sin virksomhet. Jeg skal ikke dra det videre, det får vi ta i en annen sammenheng.

Men mitt spørsmål til statsråden er følgende: Statsråden var selv inne på meklingsinstansen i sitt innlegg. Meklingsinstansen var en prøveordning i 2007, fram til 31. desember 2008, da den opphørte. Statsråden sier at man har til vurdering å se på andre mekanismer for å fange opp den biten, eller hva man skal komme tilbake igjen til. Så spørsmålet mitt til statsråden er når vi kan forvente å få noe. Nå er det ett og et halvt år siden at det instituttet falt bort – altså 31. desember 2008. Vi har hele 2009 bak oss, og snart halve 2010. Når kan vi forvente å få en sak?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:57:21]: Jeg blir jo stadig utfordret på tidsperspektiv, og jeg prøver å være så tydelig som jeg kan. Jeg bruker ofte begrepet «raskt», «relativt raskt». I denne sammenhengen tror jeg at jeg kan si at jeg relativt raskt vil konkludere med at vi tar den saken videre.

Så må jeg få lov til å kommentere det som representanten Nesvik nå kom inn på, at vi har lest i media at fiskekjøpere har gått over ende. Ja, men jeg tror vi skal være veldig forsiktige med å relatere det til minsteprisfastsettingen. Jeg har møtt mange av dem som dette gjelder – og i omkringliggende områder – som sier at dette er vel også resultatet av en del historier som vi for så vidt også har lest om i media. Så vi skal være litt forsiktige, tror jeg, med å trekke den typen bastante konklusjoner.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:58:17]: Vi skal også være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner i den andre retningen – at minsteprisen ikke har hatt noe å si for dette. Når man opererer i et marked, er det selvfølgelig en sammenheng mellom hva man kjøper inn et produkt for og hva man kan selge ut et produkt for. Så den bastantheten gjelder nok begge veier.

Mitt spørsmål til statsråden kan jo da være: Vil statsråden kategorisk avvise at minsteprisen kan ha hatt noe å gjøre med at enkelte har fått økonomiske problemer?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:58:53]: Det jeg tror representanten Nesvik og undertegnede kan bli enige om, er at den i hvert fall har vært veldig utfordrende, og at mange har fått økonomiske utfordringer. Men når det gjelder de relativt få konkursene som jeg har oversikt over, så har for så vidt også aktørene selv sagt at her finnes det andre forklaringsgrunner. Det viktigste er å se framover. Det er ikke til å legge skjul på at situasjonen i 2009 og 2010 har vært krevende, både for sjøsiden, altså fiskerne, og for landsiden, av årsaker som ligger utenfor denne salens mulighet til kontroll. Dette gjelder ikke minst næringen selv.

Jeg er stolt av det som Regjeringen har fått til av – kall det gjerne – kriseløsninger i vanskelige situasjoner. Det tror jeg i hvert fall har bidratt til at hjulene har gått vesentlig bedre enn de ellers ville ha gjort.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak 2.