Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det åpnes for replikkordskifte etter de talere som har ordet innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lillian Hansen (A) [14:01:11]: (ordfører for saken): Jeg skal fatte meg i korthet i denne saken. Jeg skal redegjøre for flertallets innstilling, og jeg regner med at mindretallet redegjør for sitt standpunkt i denne saken.

Det har fra flere hold over lang tid vært ønske om en samfiskeordning på grunn av flere ting, bl.a. lav lønnsomhet og ikke minst på grunn av sikkerhetsaspektet med hensyn til den minste flåten. 22. februar i år ble en midlertidig samfiskeordning iverksatt etter en veldig kort høringsfrist. Norges Fiskarlags anbefalinger for ordningen ble fulgt, med unntak av at det ikke tillates samfiske med samme eier, fordi en samfiskeordning har likhetstrekk med den tidligere driftsordningen, da den innebærer at kvoter fra to fartøy blir fisket med det ene. Driftsordningen ble avviklet fordi det nærmest var en rendyrket ordning for årlig kvotehandel og dermed harmonerte dårlig med prinsippene for ordinær kvotetildeling og strukturpolitikken som er lagt til grunn for øvrig.

Med dette Dokument 8-forslaget ønsker Fremskrittspartiet og Høyre på en måte en omkamp. Disse partiene ønsker en utvidelse, sånn at det blir mulig å benytte ordningen når man eier flere fartøy. Det betyr òg samfiske med seg selv, på en måte. Man ønsker også å åpne for at ordningen også skal gjelde for åpen gruppe. I denne omgangen er det helt uaktuelt å utvide denne ordningen.

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet og Høyre, anser derfor at det som forslagsstillerne ber om i forslaget, er ivaretatt. For øvrig viser jeg til svarbrev fra statsråden av 12. mars d.å.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [14:04:03]: Først og fremst vil jeg si at det er positivt at vi har fått på plass en samfiskeordning. Jeg skal komme mer inn på det i mitt hovedinnlegg om en liten stund.

En av grunnene til at vi ønsket å få dette på plass, var det sikkerhetsmessige aspektet. En annen grunn til det var lønnsomheten i næringen. Når det gjelder fiskeressursene, fiskebestanden, styrer man hvor mye som kan fiskes, gjennom et kvoteregime. Hvis to personer har hver sin båt og ønsker å fiske sammen, så får de nå lov til det, ut fra et sikkerhetsperspektiv og et økonomisk perspektiv. Men hvis samme eier har to båter, krever man altså at når man først har fisket opp kvoten til den ene båten, skal man dra inn igjen, skifte båt og dra ut med den andre båten for å ta kvoten til den. Spørsmålet mitt til representanten Lillian Hansen er følgende: Synes representanten at dette høres fornuftig ut, i et miljøperspektiv og i et økonomisk perspektiv?

Lillian Hansen (A) [14:05:01]: Det var nettopp det jeg var inne på i mitt innlegg – hvorfor det ikke er ønskelig å gå videre, ut fra den ordningen som ble. Så kan man ønske at det var annerledes. Men denne ordningen kom veldig kjapt på plass, etter en kort høringsfrist. Etter det jeg har registrert, er det kun det elementet som representanten Nesvik er inne på, som ikke er tatt med i denne ordningen. For øvrig er det sånn at jeg oppfatter at både Norges Fiskarlag og andre faktisk er veldig fornøyd med den ordningen, sånn som den ble.

Harald T. Nesvik (FrP) [14:05:48]: Det er nettopp næringen selv som har kommet med innspill om akkurat dette perspektivet, som gjør at en del faller utenfor ordningen, fordi man nettopp ekskluderer eiere som har to båter. Det er næringen som har spilt inn dette. Jeg tror også representanten har fått innspill her, både fra media og sitt eget hjemfylke. I mitt eksempel spurte jeg representanten om følgende: Du eier to båter, og begge har kvoter. Hvis vi så ser dette i et miljø/klimaperspektiv, synes representanten det er fornuftig at når du har fisket med den ene båten, skal du dra distansen inn igjen – kanskje inn fjorden der du hører hjemme – for å hente en ny båt for å fiske på det samme stedet, men på et annet grunnlag?

Lillian Hansen (A) [14:06:44]: For det første har jeg lyst til å si at jeg er veldig glad for at Fremskrittspartiet er opptatt av klima, særlig i denne saken. Det er veldig bra. Denne regjeringen vil ikke gå videre i denne omgang, nettopp på grunn av det jeg var inne på i mitt innlegg – nemlig at hvis vi tilnærmelsesvis åpner for den ordningen som Nesvik ønsker, blir det nærmest en rendyrket ordning for årlig kvotehandel. Det ønsker ikke denne regjeringen i denne omgang.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [14:07:51]: Lønnsomheten i fiskeflåten er til tider anstrengt. Samfiske ville for mange fiskebåtredere ha gitt en bedre økonomisk inntjening, og dermed gitt rederne økonomiske muskler til å foreta sårt tiltrengt miljømessig fornying av flåten. Ordningen ville resultert i færre turer fram og tilbake til fiskefeltet, og dermed utløst en miljøgevinst som burde vært av stor interesse for den rød-grønne regjeringen, som ønsker å fremstå som verdensledende innen miljø.

Ser ikke representanten Hansen at en samfiskeordning ikke bare ville tjene fiskernes økonomiske interesser, som i seg sjøl er svært viktig, men at ordningen i tillegg ville gitt et viktig bidrag til miljøet?

Lillian Hansen (A) [14:08:37]: Jeg synes det er veldig bra at vi får dette miljøperspektivet i denne saken – det er veldig bra. Da denne ordningen kom, var dét faktisk ikke det viktigste som lå til grunn for at man tok tak i samfiskeordningen og prøvde å få den på plass; det var sterke signaler fra fiskerinæringen i en vanskelig tid. Fiskeriministeren har gjort en utmerket jobb. Jeg er kjent med at hun har jobbet veldig lenge med dette, og hun har fått til en bra ordning.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [14:09:21]: Når det ikke var et annet utgangspunkt enn akkurat det som nå foreligger, som var årsaken, må jeg få lov til å stille enda et spørsmål til representanten.

Jeg har hørt at fiskebåtredere har hatt både åtte og elleve båter på samme felt, tatt en bitte liten kvote hver, og så dratt inn igjen. Mener representanten Hansen at dette er fornuftig miljøpolitikk? Og er det fornuftig økonomisk politikk for fiskerne og rederne?

Lillian Hansen (A) [14:09:58]: Jeg er kjent med at akkurat det som nå sies, har blitt løftet fram som en problemstilling. Jeg regner med at fiskeriministeren i dag eller på et annet tidspunkt vil redegjøre for det representanten var inne på, akkurat hvordan dette fungerer.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Harald T. Nesvik (FrP) [14:10:57]: Jeg vil begynne mitt innlegg med å berømme statsråden fordi man raskt fikk på plass en samfiskeordning. Dette er en problemstilling som har vært overliggende i en del år. Det har jevnlig kommet innspill om viktigheten av at vi fikk på plass en ordning, og det er ikke til å stikke under stol at det beste argumentet var sikkerhetsaspektet.

La oss ta utgangspunkt i sikkerhetsaspektet, og dette løser på mange måter mye av det som vi la til grunn i det forslaget som ligger her. Når det gjelder det økonomiske perspektivet, er det også et grunnlag for samfiskeordningen, og det er klart at det løser problemene for noen, dvs. at der man samfisker med andre – gjerne personer som har hver sine båter med hver sine kvoter – vil det løse mange av deres problemer.

Men det er åpenbart at en del faller utenfor. Og så kan vi diskutere hvordan man skal angripe det – på hvilken måte. Jeg har full respekt for statsrådens syn som et første utgangspunkt, i og med at det har hastet med å få ordningen på plass. Slik sett blir det på mange måter vi som opposisjon som allerede nå ønsker å gå lenger. Jeg håper i hvert fall at statsråden vil ta med seg de forslagene som ligger her, selv om de blir nedstemt i dag. Når ordningen nå faller på plass og den har fungert en tid, vil vi helt sikkert få se at det kommer andre og banker på døren og sier at vi må prøve å gå litt videre.

Jeg mener at det ikke er noe argument knyttet til det kvotemessige, for det det dreier seg om, er å kunne drive samfiske, gjerne mellom to båter som har kvoter. Ressursbiten løser de gjennom kvotesystemet, bortsett fra der man har fritt fiske. Utover det styres det gjennom kvoteregimet.

Etter den dagen vi hadde i salen her i går, synes jeg det er litt interessant at representanten Lillian Hansen er glad for at vi andre er opptatt av miljø. Etter å ha hørt statsministeren og bortforklaringene her i går skjønner jeg godt at man vil prøve seg på den varianten. Men det er et miljøperspektiv, for det har å gjøre med å utvikle bl.a. fiskebåter, få i gang teknologi. Da kommer forskning og utvikling inn i bildet. Hvis man har en person som eier flere båter, kunne det å samle kvotene gjøre at vi kunne få rom for investeringer i f.eks. grønn framdrift for en fiskebåt, eller propellsystem som er mer stillegående, og som gjør at man kan få et mer effektivt fiske. Det er også mange positive nyanser man skal ta med seg.

Denne gangen skal jeg ikke glemme å fremme forslaget vårt, så jeg tar opp det forslaget vi selv har i innstillingen, og de som vi står sammen med andre om. Jeg fikk med meg at presidenten fremmet vårt forslag i stad, og det setter jeg stor pris på. Så da er forslaget i forrige sak også tatt opp.

Et av forslagene vi har, er at vi ber Regjeringen vurdere å utvide samfiskeordningen. Vi håper i hvert fall at man vil se på dette, og det er mulig man vil høste noen erfaringer med det som allerede er der, men jeg ser fram til at vi nå skal få prøvd ut denne ordningen. Så håper jeg at vi på sikt kan komme et steg videre.

Men jeg skal gjenta det en gang til, for man gjør det ikke for ofte: Jeg vil gi honnør til statsråden for at hun grep fatt i saken raskt da hun tok over som fiskeri- og kystminister, og så får vi håpe at man utvider ordningen senere.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp de forslag han refererte til.

Frank Bakke Jensen (H) [14:15:37]: Først må jeg få lov til å henlede oppmerksomheten på Møre-benken. Har dere sett så mye oransje og blå staffasje for en midlertidig tredjeplass?

Som redegjort for fra saksordføreren er bakgrunnen for Høyres forslag den vanskelige situasjonen industri og flåte opplevde da man begynte å få ettervirkningene av finanskrisen i 2008 og 2009. Høyre ber om tiltak som kan gi økt lønnsomhet og økt sikkerhet i den norske kystflåten.

Markedet er, som vi lærte i forrige sak, styrende for råstoffprisene, og da er kostnadsnivået i flåten det enkleste verktøyet å se på for å skape lønnsom drift. Det er smått gledelig, men ikke mer, at Regjeringen kommer oss litt i møte, og jeg må få imøtegå argumentene om at vi her driver omkamp. Det er faktisk slik at vi har lov til å stille med forslag selv når vi mener det som er lagt på bordet, ikke er bra nok.

Det som man kommer med nå, er ikke annet enn en høyst midlertidig ordning. Det er en samfiskeordning, men man varsler at dette ikke skal vare lenge – det er ikke en prøveordning, det er varslet at det er en midlertidig ordning. Det er all grunn til å stille seg kritisk til alle midlertidige ordninger innenfor fiskeriforvaltningen.

Undertegnede og statsråden har ved flere anledninger i denne salen vært enige om at langsiktige og forutsigbare rammebetingelser er viktig for næringsvirksomhet. I motsetning til i diskusjonen jeg hadde med landbruksministeren, er det sånn at jeg og fiskeri- og kystministeren er enige om at sjømatrelatert virksomhet er næringsvirksomhet. Da har vi altså sagt at langsiktighet og forutsigbarhet er viktig for denne næringen. Da er det merkelig å observere hvilken rekke av midlertidige og uforutsigbare forordninger nevnte statsråd er villig til å publisere: Samfiskeordningen debatterer vi her i dag. Forskyvning av tidspunkt for bifangstfiske er en annen, tildeling og inndragning av 30 pst. overregulering bare i løpet av tre uker er en tredje.

Langsiktighet og forutsigbarhet er ikke bare ord vi skal smykke oss med i denne salen. De bør i aller høyeste grad være fundamentale verdier i forvaltningen av fiskeriene. Derfor har vi fra Høyre fremmet forslag om at statsråden også ser på en prøveordning for samfiske i åpen gruppe. Derfor ber vi om at samfiskeordningen i lukket gruppe gjøres permanent. Derfor ber Høyre statsråden rydde opp i de urettferdighetene som oppsto innen samme lengdegruppe da forgjengeren Helga Pedersen gjorde et forsøk på å stoppe struktureringen og endte opp i noe som ble en kunstpause. Sist, men ikke minst, ber vi statsråden komme tilbake til Stortinget med en utredning av en strukturordning for lukket gruppe under 11 meter.

Denne representanten hadde gleden av å delta sammen med Lillian Hansen fra Arbeiderpartiet da Nordisk Råd debatterte EUs grønnbok for den nye fiskeripolitikken. Der holdt representanten Hansen et flammende innlegg der hun lovpriste norsk strukturpolitikk i høye ordelag. Det var en fryd å høre representanten Hansens innlegg, der hun redegjorde for hvilken viktig rolle strukturordningen hadde spilt i Norge for å skape større lønnsomhet i flåten. Det var et helt nødvendig grep for å drive en bærekraftig ressursforvaltning, sa representant Hansen nede i København. Når vi kan fortelle EU hvor avhengig forvaltningen er av en lønnsom fiskeriflåte, mener jeg at vi faktisk skal tenke og si det samme her hjemme.

Til avslutning: Hvis det er noen forslag igjen å ta opp som ikke representanten Nesvik har tatt opp, tar jeg opp dem.

Presidenten: Presidenten er glad for at alle forslag blir fremmet. Representanten Frank Bakke Jensen har hermed tatt opp forslagene nr. 4 og 5, fra Høyre.

Alf Egil Holmelid (SV) [14:19:16]: Regjeringa innførte 22. februar ei mellombels samfiskeordning for fartøy under 11 meter. Denne ordninga blei innført etter ønske frå fiskarane, og ho blei gjennomført i nært samarbeid med fiskarane sine organisasjonar.

Bakgrunnen for samfiskeordninga var eit ønske om å auke tryggleiken i fiskeria. Ordninga har verka etter formålet, og det er gitt gode tilbakemeldingar frå fiskarane. Som i alle slike ordningar vil det vere vanskelege, men viktige grenseoppgangar. Derfor er det nyttig å få diskutert saka og grunngi dei vala som er gjorde når det gjeld avgrensing av ordninga. Saksordføraren har gitt ei god innføring i bakgrunnen for den løysinga som blei vald, og den grenseoppgangen som er gjord.

Det er reist spørsmål om kvifor ordninga ikkje omfattar samfiske med båtar med same eigar. Men som fleire har vore inne på, er det ei utviding som reiser viktige prinsipielle spørsmål. Samfiske for båtar med same eigar vil vere det same som å innføre på nytt den tidlegare driftsordninga i kystflåten. Det er ei ordning som er avvikla, og som det ikkje er nokon grunn til å innføre på nytt. SV er glad for at Regjeringa i nært samarbeid med fiskarorganisasjonane fekk på plass ei god samfiskeordning raskt, og vi meiner det er eit godt regime som er lagt til grunn for gjennomføring av ordninga.

Irene Lange Nordahl (Sp) [14:21:05]: Senterpartiet er opptatt av en fiskerinæring som bidrar til aktivitet og sysselsetting langs hele kysten, og at verdiskapingen av våre felles fiskeriressurser i størst mulig grad skal komme de fiskeriavhengige kystsamfunnene til gode. Det er derfor viktig at vi har en fiskeripolitikk som følger opp disse målsettingene.

Når det gjelder representantforslaget om samfiske for kystflåten som er framsatt, anser vi i Senterpartiet og flertallet i komiteen at dette er ivaretatt gjennom den ordningen som fiskeri- og kystministeren satte i verk 22. februar 2010. Da ble det igangsatt en midlertidig ordning med samfiske for fartøy med hjemmelslengde under 11 meter, gjeldende for 2010. Bakgrunnen for igangsettingen av denne ordningen er at fjorårets torskesesong ble dårlig for mange. Økonomien for fiskerne er blitt svekket, og utsiktene for 2010 er tilsvarende svake. Fiskeri- og kystministeren har redegjort for dette i brev av 12. mars til næringskomiteen. I nevnte brev redegjør statsråden for en rekke tiltak som er gjennomført overfor både fiskeindustrien og fiskerne for å sikre en mest mulig normal gjennomføring av fiskeriene.

Utviklingen i torskesektoren den siste tiden har gjort det klart at også små fartøy har behov for rammevilkår og ordninger som sikrer fiskernes mulighet til å ha en arbeidsplass som både sikkerhetsmessig, arbeidsmiljømessig og økonomisk kan sammenlignes med det øvrige næringsliv. Den midlertidige ordningen med samfiske vil bidra både til bedre sikkerhet for fiskerne om bord i fartøyene og til bedre lønnsomhet.

Jeg vil også vise til debatter i Stortinget før jul der tiltak for fiskeindustrien var tema. I denne sammenheng vil jeg vise til at det er viktig med lønnsomhet i hele verdikjeden innenfor fiskerinæringen, og at det dette året særlig er fiskeflåten som ser ut til å gå en utfordrende tid i møte.

Senterpartiet er derfor opptatt av å følge utviklingen nøye, og vi vil vurdere behov for nye tiltak dersom dette viser seg nødvendig. Vi har også nær kontakt med mange aktører i næringen og får tilbakemeldinger om situasjonen.

Jeg vil også vise til at Regjeringen har en nær dialog med næringen og varsler at eventuelle nye tiltak rettet mot næringen vil bli vurdert, dersom situasjonen tilsier det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [14:23:42]: Mitt spørsmål tar utgangspunkt i innlegget fra representanten Lange Nordahl, der hun viste til at det at samfiskeordningen burde komme på plass nå – i hvert fall argumenterte hun slik – utelukkende hadde med torskesesongen og lave priser, altså det økonomiske systemet, å gjøre.

Da må jeg få stille representanten Lange Nordahl følgende spørsmål: Med det som utgangspunkt, hvorfor ønsker man ikke da at en fisker som eier to båter, skal få samle kvotene og bruke den ene båten på fiske? Det må da være mye mer økonomisk enn at han bruker to båter? Hvorfor skal denne personen utelukkes fra samfiskeordningen, når representanten selv bruker økonomi som argument for at samfiskeordningen bør komme på plass?

Irene Lange Nordahl (Sp) [14:24:39]: I arbeidet med samfiskeordningen og diskusjonen rundt hva som skal til for å få lønnsomhet i næringen, må en også være klar på hva slags konsekvenser ulike ordninger kan ha.

Bakgrunnen for at Senterpartiet ikke er villig til å gå inn for samfiske for samme eier, er at samfiskeordningen da vil ha likhetstrekk med den tidligere driftsordningen. Det kunne nærmest være en rendyrket ordning for årlig kvotehandel og være ensbetydende med å gjeninnføre driftsordningen i kystflåten, og det ønsker ikke vi i Senterpartiet.

Harald T. Nesvik (FrP) [14:25:20]: Her tror jeg rett og slett at representanten må hjelpe meg litt. Hun viser til den tidligere driftsordningen og at hun er redd for kvotehandel. Men det er altså snakk om samme person, det er den samme personen som har kvotene, men de er fordelt på to båter. Jeg regner med at representanten Lange Nordahl ikke er redd for at personen skal selge kvotene til seg selv.

Det dreier seg altså om en person som eier to båter, men der hver kvote er linket opp mot båten, altså en kvote pr. båt. Spørsmålet er: Hvorfor skal ikke denne personen, som altså eier to båter med forskjellige kvoter, få lov til å samfiske disse?

Irene Lange Nordahl (Sp) [14:25:58]: Det er nettopp det jeg har redegjort for.

Vi kan ha mange ordninger i flere varianter. Det samme kan man diskutere når det gjelder strukturering for fartøy under 11 meter. Går man inn på slike ordninger, vil konsekvensene bli helt annerledes enn det man i utgangspunktet pekte på. Senterpartiet går imot strukturering for den flåten.

Det er viktig å være nøye på hva slags konsekvenser slike ordninger kan få. Derfor har statsråden kommet med den ordningen som foreligger nå, og den er midlertidig. Det er viktig for oss i Senterpartiet å understreke at det er en midlertidig ordning, som skal gjelde for 2010.

Frank Bakke Jensen (H) [14:26:54]: Det var interessant å høre at representanten la slik vekt på at dette var en midlertidig ordning. Det har jo vært medlemmer av den rød-grønne koalisjonen framme her som har hyllet samfisket, og sagt at det er riktig osv. Kan jeg forstå representanten fra Senterpartiet slik at fra Senterpartiets ståsted er dette en høyst midlertidig ordning, og at den skal bort når perioden er over?

Irene Lange Nordahl (Sp) [14:27:27]: Senterpartiet forholder seg til at dette er en midlertidig løsning og en ordning som statsråden har iverksatt. Så får man vurdere hvordan man eventuelt skal følge opp dette ved årets slutt. Men vi vil understreke «midlertidig» og at det var grunnlaget for at vi kunne være med og støtte ordningen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [14:28:14]: Samfiske er et tema som engasjerer bredt. Norges Fiskarlag mener det må etableres en samfiskeordning for kystfartøy under 11 meter. Mange fiskere, spesielt i de minste fartøygruppene, mener det bør gis mulighet for driftssamarbeid uten kjøp, salg eller leie av kvoter mellom fartøyene. Dette hevdes å gi positive virkninger for sikkerheten til sjøs, ved at man kan være flere mann om bord og ha kostnadsbesparelser i form av rigging og utstyr. Det har de nok rett i.

Regjeringen har vedtatt en midlertidig ordning for samfiske for fartøy under 11 meter. Ordningen ble iverksatt 22. februar i år. Kristelig Folkeparti mener den midlertidige ordningen som er vedtatt, ivaretar sikkerhetsaspektet. Vi ønsker å se virkningen av den endringen som er iverksatt, før vi går inn på andre endringer i samfiskeregelverket. Kristelig Folkeparti er tilfreds med at Regjeringen er i dialog med næringen, og at eventuelle nye tiltak vil bli iverksatt ved behov.

Fiskeressursene skal danne grunnlag for sysselsetting både på sjøen og på land. Da er det viktig at leveringsforpliktelser håndheves. Kystflåten har med sin nærhet til mottaker gode forutsetninger for å levere fisk til norsk videreforedling.

Kristelig Folkeparti mener at det ved fordeling av kvoter bør legges mer vekt på å skape lokale arbeidsplasser, både på sjøen og på land. Det er viktig med fornyelse av fiskeflåten, men en må unngå at fornyelse fører til behov for langt større kvoter for å forrente investeringene.

Det er viktig å sikre ungdom mulighet til å komme inn i næringen og kunne starte som fisker uten store investeringer i båter og utstyr.

Norges Kystfiskarlag ber myndighetene iverksette økonomiske støttetiltak rettet mot fiskeflåten på bakgrunn av den dramatiske prisnedgangen på hvitfisk. Pris til fisker er de siste årene redusert med 30–40 pst., og Norges Kystfiskarlag frykter for konsekvensene for fiskeflåten og for fiskernes privatøkonomi.

Når det gjelder likviditetssituasjonen for kystflåten, som forslagsstillerne også peker på, er Kristelig Folkeparti opptatt av at likviditetslåneordningen må gi låntakerne betingelser som gjør at den virker etter hensikten. Hovedprinsippene for regelverket må derfor etter vårt syn endres slik at de bedriftene som er i krise, kan få praktisk nytte av det. Behovet for dette er tydelig ut fra henvendelsene fra næringen selv og uttalelser fra NHO, LO, kommuner og fylkeskommuner, som alle ber om større fleksibilitet i betingelsene.

Låneordningen må ikke bare være rettet inn mot en næring i store vanskeligheter, men mot de mange små lokalsamfunn som er avhengig av at små og store hjørnesteinsbedrifter i fiskeindustrien fungerer. Det er helt avgjørende for slike lokalsamfunn at bedrifter med markeds- og lønnsomhetsmuligheter på sikt kan komme gjennom krisen. Da må det kunne aksepteres at staten tar en noe større risiko.

Kristelig Folkeparti mener at både muligheter for lengre nedbetalingstid, eventuelt avdragsfrihet, lempeligere rentebetingelser og ikke minst en mindre rigid holdning til at ordinære driftslånsbanker skal vike sikkerhet for eksisterende eller nye lån, må være en del av arbeidet til Regjeringen med å endre hovedprinsippene for utlånsordningens regelverk – så langt det er mulig innenfor rammene av internasjonalt regelverk. Vi har derfor foreslått i Stortinget å endre hovedprinsippene for utlånsregelverket, slik at utlån kan foretas mer fleksibelt i forhold til avdragstider, rentebetingelser og sikkerhet. Dette må anses som en midlertidig ordning som ikke er ment å skulle erstatte ordinær driftskreditt.

Når det gjelder representantforslaget, ønsker vi, som sagt, å se virkningen av den endringen som nylig er iverksatt fra Regjeringen før vi går inn på andre endringer i samfiskeregelverket. Kristelig Folkeparti støtter derfor flertallsinnstillingen, om at forslaget vedlegges protokollen.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [14:33:07]: Kravet om samfiske har vært fremmet over lang tid med hovedbegrunnelse økt sikkerhet og bedre lønnsomhet for flåten. På den bakgrunn besluttet jeg 22. februar en midlertidig ordning med samfiske for fartøy under 11 m hjemmelslengde gjeldende for 2010. De endelige rammene for ordningen ble fastsatt etter en kort høring, hvorpå jeg tilla sikkerhetsaspektet størst vekt.

Dagens regelverk, selv uten en samfiskeordning, tillater at fartøyeiere samarbeider om å fiske kvotene, enten de fisker i åpen eller lukket gruppe. Forutsetningen er at begge fartøyene som har fått tildelt kvote, må benyttes. Sikkerhetsaspektet ved at færre fisker alene kan derfor ivaretas til tross for de begrensningene som ble vedtatt for ordningen.

Når det gjelder lønnsomheten i flåten, er inntektsbortfallet som følge av redusert pris til fisker til en viss grad kompensert gjennom økningen i årets kvoter og økte landinger blant de minste fartøyene. Dette har kommet mange til gode, ikke bare de samfiskende fartøyene.

Under behandlingen av spørsmålet om samfiske var det noen prinsipielle og praktiske spørsmål. Blant annet knyttet disse seg til kvoteleie, om ordningen lar seg kontrollere, og hvem som skal omfattes.

Samfiskeordningen har likhetstrekk med den tidligere driftsordningen, da den innbærer at kvotene fra to fartøyer blir fisket med det ene. Driftsordningen ble avviklet fordi den var en nærmest rendyrket ordning for årlig kvotehandel og dermed harmonerte dårlig med de prinsippene for ordinær kvotetildeling og den strukturpolitikken som er lagt til grunn for øvrig.

Ordningen ble innrettet slik at det ikke skulle være mulig å aktivisere passive kvotefartøy som kunne bidra til økt kvoteutnyttelse på bekostning av andre i reguleringsgruppen. Dette er bakgrunnen for at det ikke tillates samfiske for fartøy med samme eier, men en ordning som sikrer at aktive eiere står om bord og fisker kvotene i samarbeid for økt sikkerhet.

Jeg har imidlertid merket meg forslaget fra mindretallet om å tillate samfiske mellom fartøy med samme eier, herunder rederier med flere båter, samt for fiskere som deltar i åpen gruppe.

Når det gjelder åpen gruppe, er dette et åpent fiskeri, der det er fritt å delta i fisket. Ved en samfiskeordning i åpen gruppe må det imidlertid påregnes at en rekke passive fartøy vil kunne aktiveres som kvoteavgiver og på den måten øke presset på gruppekvoten.

En samfiskeordning vil med all sannsynlighet bidra til langt større aktivitet i åpen gruppe, og dermed undergrave grunnlaget for at vi kan ha et slikt åpent fiskeri. Dette er bakgrunnen for at åpen gruppe ikke er blitt inkludert i samfiskeordningen.

Det har i vinter vært et godt torskefiske med god tilgjenglighet, og det er fisket et betydelig kvantum på kort tid. Det har medført at fisket på maksimalkvoten måtte stoppes for at gruppekvoten ikke skulle bli overfisket. Fartøy som ikke har fisket sin garanterte kvote, kan likevel fortsette fisket innenfor den, uavhengig av stoppen i fisket.

Det er levert fangst av torsk fra 49 deltakende fartøy i samfiskeordningen, dvs. at 98 fartøy eller eiere har vært involvert i samfiskeordningen. Det er hittil levert 1 493 tonn torsk fordelt på 510 landinger fra passive kvoteavgivende fartøy gjennom ordningen med samfiske til en samlet verdi av 12,8 mill. kr.

Samfiskeordningen har bidratt til at en større del av gruppekvoten for fartøy under 11 m ble fisket gjennom at flere fartøy enn ellers har deltatt i fisket.

Samfiskeordningen har også bidratt til økt effektivitet, slik at gruppekvoten ble fisket raskere enn uten en samfiskeordning. Samfiskeordningen har således bidratt til en tidligere stopp i fisket for den minste flåten.

Regjeringen la fram sin strukturpolitikk i St.meld. nr. 21 for 2006–2007, Strukturpolitikk for fiskeflåten. Denne politikken ligger fast.

De minste fartøyene har som strukturvirkemiddel bare hatt tilgang til en kondemneringsordning. Denne er nå utløpt.

I arbeidet med strukturspørsmålene må vi ta høyde for at disse forholder seg til en dynamisk virkelighet. Det betyr at det som var tilstrekkelig på ett tidspunkt, kanskje bør justeres senere.

Ordningen med midlertidig samfiske for fartøy under 11 meter hjemmelslengde har, i tillegg til å styrke sikkerheten, også vært kjærkommen for enkelte økonomisk sett.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [14:38:30]: Spørsmålet mitt til statsråden vil dreie seg om dette med statsstøtte, eller subsidier til fiskerinæringen. Det var vel representanten fra Kristelig Folkeparti som var inne på lønnsomhetsbiten og hvorvidt staten burde ta en større del av byrden etc.

Jeg vil sterkt advare mot at vi igjen gjør fiskerinæringen om til en subsidienæring. Jeg vil også minne om at Regjeringen og Stortinget i forbindelse med innspill til grønnboken til EUs fiskeripolitikk nettopp la hovedvekt på at EUs subsidiepolitikk til fiskerinæringen måtte stanse, ja det står faktisk at den måtte stanses innen en gitt dato. Jeg synes det er fornuftig, for det er klart at vi må ha en næring som klarer å stå på egne ben.

Vil statsråden bekrefte at Regjeringen vil føre en politikk som fortsatt vil sørge for at fiskerinæringen er den sunne og gode næringen som den er, og uten subsidier?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [14:39:31]: Jeg kan forsikre om at jeg er veldig opptatt av at vi skal ha en framtidsrettet fiskerinæring. Det er avgjørende for framtiden til kysten, det er avgjørende for framtiden til nasjonen. Mange spør om hva vi skal leve av etter olje og gass. Vi har svaret: Vi har masse fisk i havet. Vi skal utvikle den næringen til å bli enda viktigere for nasjonen. Da har vi noen internasjonale rammebetingelser som vi ikke skal utfordre. Vi vet hva det vil si å bli utsatt for beskyldninger på dette området – gjennom laksenæringen.

Næringen er absolutt i stand til å utvikle seg på egen kjøl. Vi har nå vært igjennom en periode som har vist at det var nødvendig å iverksette helt spesielle tiltak. Det har vi gjort, og, som jeg sa i den forrige saken: Jeg er stolt av at vi har en regjering som gjorde det.

Frank Bakke Jensen (H) [14:40:41]: Vi har i torskefiskeriene opplevd et historisk godt fiske denne vinteren. Som statsråden korrekt påpeker, er faktisk veldig mye av kvoten allerede oppfisket.

Et virkemiddel man innførte for å kunne strekke sesongen og for å sikre at man også tok opp andre fiskeslag utover året, var bifangstordningen. Den brukte man gjerne å starte med sånn fra juni–juli, noen ganger i august, og så innførte man gradvis hvor stor prosent man kunne ha av torsk. Jeg registrerer at departementet har innført bifangstfiske allerede, og nå får det en sånn form at de som ikke har nådd å fiske opp kvoten sin, nå må kappfiske for å bli ferdig med den, slik at de kan få lov å delta i bifangstfisket. Dette strider litt mot den ferskfiskstrategien som Regjeringen har nedfelt, der man sier at man skal søke å få ferskt råstoff tilgjengelig hele året.

Spørsmålet mitt til statsråden blir: Har man nå avviklet den ferskfiskstrategien som gjaldt?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [14:41:45]: Nei, vi har definitivt ikke avviklet ferskfiskstrategien, det var nettopp en av grunnene til at vi måtte åpne bifangstordningen noe tidligere enn det som var planlagt, og for så vidt også ønskelig. Men av respekt nettopp for at man skal ha fisk tilgjengelig igjennom – forhåpentligvis – hele året, så jeg det faktisk som nødvendig å åpne for det. Så er også situasjonen for den miste flåten, som det handler om her i dag, at den må få lov å fiske fisken når den er nærmest land. Begge disse hensynene tilsa at vi måtte åpne bifangstordningen.

Så er det en utfordring at naturen har gjort det sånn at torsken er nær land bare deler av året, mens en må lenger til havs andre deler av året. Det er et spørsmål som jeg gjerne skulle ha diskutert med både Høyre og andre hvordan vi skal løse. Naturen rår vi ikke over, og hva slags virkemidler som skal tas i bruk for å strekke torsketilgjengeligheten, har jeg ikke svar på.

Frank Bakke Jensen (H) [14:42:54]: Kanskje statsråden kan vurdere en endring av kvoteåret. Nå er det jo sånn at vi starter kvoteåret samtidig som Vårherre sender alt råstoffet inn, tilgjengelig for flåten. Hvis vi kunne tenke oss at vi på en del av de fine plansjene og grafene startet kvoteåret 1. september, får man toppen omtrent midt i kvoteåret. Det kan kanskje gjøre at forvaltningen av dette blir enklere, og at det er mer naturlig for flåten å strekke sesongen litt. Da er man i alle fall ikke avhengig av å delta i et kappfiske for å få lov å delta i neste del av forvaltningen.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [14:43:40]: Kvoteåret og start og slutt på det har vært diskutert i mange sammenhenger. Mange andre elementer er også brakt til torgs. Uansett kommer vi ikke bort fra at torsken er oppunder land på en tid på året da den minste flåten kan få tak i den.

Jeg skal gjerne diskutere mange forskjellige elementer for å nå målet om økt bearbeiding og få en større grad av virkemidler for å få utnyttet ferskfiskstrategien godt nok. Jeg tror definitivt ikke at kvoteåret er det eneste svaret, og jeg er ikke sikker på om det er svaret i det hele tatt.

Det jeg har vært opptatt av nå i forbindelse med det vi da egentlig diskuterer i dag, samfiskeordningen, er muligheten til å være to om bord, som jeg sa først og fremst er begrunnet i sikkerhetsaspektet, men som er noe som har vist seg å ha hatt et aspekt i lønnsomhet. Utfordringen er fortsatt til stede når det gjelder å få mye torsk på land på kort tid.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.