Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte innenfor den fordelte taletid på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torstein Rudihagen (A) [15:11:39]: (ordførar for sakene): Det er altså to innstillingar som er til behandling. Når det gjeld Innst. nr. 229 S, blir regjeringa her bedt om at vi i løpet av vårsesjonen 2010 skal fremme eit forslag om å tilpasse lov om motorferdsel i utmark slik at kommunane får auka myndigheit innanfor nasjonale retningslinjer, og der erfaringane frå forsøksprosjektet med auka lokalt sjølvstyre blir lagt til grunn. I brev frå miljøvernministeren, som er lagt ved saka, er det gjort greie for det arbeidet som er gjort, og som blir gjort, når det gjeld revidering av regelverket for motorferdsel i utmark og vassdrag. Det er òg referert til den politiske plattforma for fleirtalsregjeringa, der det står at regjeringa vil fullføre gjennomgangen av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. I og med at ein slik lovgjennomgang er på gang – der nettopp forsøksordninga og erfaringane derfrå er ein del av grunnlaget – foreslår fleirtalet i komiteen at forslaget, altså Dokument nr. 8:72 S for 2009–2010, blir lagt ved protokollen.

Alle er einige om at det er nødvendig med ei lovregulering av motorferdsel i utmark. Men mi erfaring er at det har faktisk Noreg klart å handtere bra, heilt sidan desse motorkjøretøya – snøscooterar og motorkjøretøy for utmarkskjøring på barmark – kom på banen. Men det er viktig at ein har eit årvakent blikk på dette, for kjøretøya har òg utvikla seg ein god del dei siste åra. Det som diskusjonen dreier seg om, er kor stramt eller kor liberalt eit slikt lovverk skal vere. Det andre prinsipielle spørsmålet her – som det òg var ein god del diskusjon omkring i samband med eigedomssaka i dag – er kor mykje som skal vere nasjonale lover og reglar, og kor mykje kommunane skal kunne bestemme sjølv.

Regjeringa har no arbeidd med å få til eit godt regelverk. Etter oppdrag frå Miljøverndepartementet laga Direktoratet for naturforvaltning eit forslag i 2007. Det var ute på høyring, og dei kom med si tilråding i mars 2008. Målsetjinga med dette arbeidet var å etablere ei ny plattform for framtidig motorferdselspolitikk – ei målsetjing om å redusere omfanget av motorferdsel i utmark. Tilrådinga har saman med rapporten Motorferdsel og samfunn og erfaring frå forsøksordninga og dagens regelverk vore underlagsmateriale for regjeringas arbeid med dette regelverket.

Det blei etter mi meining gjort viktige og riktige forskriftsendringar i juni i fjor, som utvida tilgang til næringskjøring i utmark, til gruppeturar med snøscooter og kommunalt organiserte akuttiltak for å redusere påkjørselsrisiko for elg og anna hjortevilt ved veg eller jernbane. Samtidig blei det bestemt at det ikkje skal gjerast forandringar i reglane for bruk av motorkjøretøy på snødekt mark i Nord-Troms og Finnmark. Det blir sett i gang eit eige prosjekt, med sikte på å stramme inn på bruken av motorkjøretøy på barmark i Finnmark. Alt dette stiller komiteen seg samla bak. Det er òg peikt på at den forsøksordninga som har vore, skal halde fram inntil vidare.

Eg må understreke at ein i komiteen gir uttrykk for eit visst utolmod. Regelverket har vore til politisk behandling og vurdering i lang tid, og komiteen meiner derfor det er viktig at ei endeleg avklaring knytt til det framtidige lovverket raskt kjem på plass, under dette spørsmålet om kommunane sin tilgang til å opprette rekreasjonskjøring etter eigne traséar, som har vore eit diskusjonstema.

I den andre innstillinga, altså Innst. 228 L, fremmar Framstegspartiet eit komplett forslag til lov, med alle paragrafar som høyrer til. Det er ikkje så vanleg. Det lyder mest som eit forsøk på ein gest til regjeringa når dei skriv følgjande:

«Dermed kan regjeringen spare mye tid og krefter på ytterligere utredninger, og i stedet avslutte saken til glede for det norske folk og seg selv.»

Høyrest ikkje dette fint ut? Kan miljøvernministeren avslå eit så generøst tilbod?

Eg finn ikkje grunn til å gå inn i det lovforslaget som her ligg føre. Det kan eventuelt kanskje forslagsstillarane sjølve gjere. Eg vil i denne saka vise til det arbeidet som regjeringa har på gang, og til det arbeidet som ein gjer i denne samanhengen. Fleirtalet foreslår at saka blir lagd ved protokollen.

Oskar Jarle Grimstad (FrP) [15:16:50]: Fri ferdsel i utmark er ein gamal lovfesta rett ingen i Noreg ønskjer å utfordre. Ein slik ferdselsrett gjeld dessverre ikkje for motorferdsel i same grad. Lov av 10. juni 1977 om motorferdsel i utmark og vassdrag gav større grad av kommunal avgjerdsrett over køyring i utmark, men dette blei igjen avgrensa i 1988, då Stortinget innførte felles nasjonal forskrift som avløyste dei kommunale forskriftene for motorkøyretøy. Denne endringa overlét i realiteten forvaltinga av motorisert ferdsel i utmark til embetsverket hos fylkesmannen. At dette førte til ei meir firkanta forvalting som mista legitimitet, er kjent, og sjølv dei mest vernehissige ser behovet for ei endring. Der ein lokalt tidlegare såg på scooterkøyring som nærmast problemfritt, har ein no fått eit forvaltingsregime som mange lokalt ikkje ønskjer. Lat meg berre understreke omgåande: Alternativet er ikkje nærmast ei lovlaus fritt fram-haldning, men ei fornuftig endring som varetek lokale, næringsmessige og ikkje minst menneskelege behov.

Universal utforming er eit omgrep som er lovmessig godt forankra i plan- og bygningslova. Kva då med alle desse som er avhengige av motorisert assistanse for å kunne nyte natur og fjellandskap, med dei kvalitetane som vi alle ser ligg i det – spesielt på bakgrunn av at beltedrivne køyretøy som snøscooter og beltevogn ikkje skadar faunaen så lenge dei blir brukte på snødekt mark? Likevel er det sterke avgrensingar, og det er mange eksempel på rigid, lite formålstenleg forvalting. Ein ser ofte eit betydeleg konfliktnivå mellom lokalbefolkninga sine interesser på den eine sida og den statlege forvaltinga på den andre sida.

Men så har ein på bakgrunn av sterkt lokalt og regionalt press fått akseptert forsøksordningar som haustar lovord, og som ein anbefaler sterkt. Ein har altså gode referansar for å kunne følgje opp eit løfte frå statsråden om å leggje fram ein lovproposisjon i 2009. Dette løftet har dessverre ikkje blitt halde. Likevel ser vi at motstanden mot ei fornuftig liberalisering av motorferdsel i utmark fører til at denne saka støtt blir utsett. At dette er ein strategi som er reell, tviler dei færraste på. Strategien gjer ein bruk av i ei rekkje saker som krev kompromiss. Eksempel på det er forvaltingsplanar, tildelingsrundar osv. Igjen framstår regjeringskameratane som sterkt ueinige, og Senterpartiet må igjen gi tapt for det som framstår som caffè latte-SV med alle fullmakter.

Framstegspartiet har gjort ein jobb. Vi har lagt fram eit direkte lovforslag i dag. Vi har lagt mykje arbeid i det, og vi ønskjer å gjere det på denne måten for å synleggjere at vi er på distrikta si side når det gjeld motorisert ferdsel og behovet for ei liberalisering. Med dette fremmer eg Framstegspartiet sitt forslag.

Presidenten: Presidenten vil først bemerke at det ikke er noe som heter «caffè latte-SV».

Ellers har representanten tatt opp det forslag han refererte til.

Frank Bakke Jensen (H) [15:20:14]: Regjeringens behandling av motorferdselloven er et skoleeksempel på hvordan man setter til side befolkningens mulighet til å påvirke styrende myndigheter.

Som lokalpolitiker deltok jeg i høringsprosessen om loven i 2007. Høringen ble sendt ut med det som etter vår mening var en ganske kort høringsfrist. Det ble uttrykt et ønske fra oss om å utsette fristen, slik at de nyvalgte lokalpolitikerne høsten 2007 kunne få ta stilling til loven. Dette var etter departementets mening ikke mulig, da man hadde som intensjon å fremme loven for Stortinget i løpet av ganske kort tid.

Lovforslaget var, som det forelå, et klart brudd med den politikken alle partier unntatt SV til da hadde ført på dette feltet. Dette bekreftes av det rekordstore antallet høringsinstanser som kom inn i anledning høringen. Det store flertallet var imot innstillingen fra direktoratet.

Så har det altså gått gode to og et halvt år uten at noe særlig har skjedd. Det siste vi har fått høre, er at loven ikke skal fremmes. Man skal heller styre i form av forskrifter. Dette er et kroneksempel på at SV i regjering bruker alle midler for å tvinge gjennom sin politikk. Høring er en viktig del av den demokratiske lovgivningsprosessen vi har i Norge. Da SV her oppdaget at høringen ikke ga de svar de ville ha, og det viste seg at man ikke klarte å trøtte ut motstanderne på et par år, gikk de heller til det skritt ikke å fremme loven for Stortinget. Dette er å sette lokaldemokratiet til side, og er en ganske så forkastelig holdning fra regjeringspartienes side.

Spørsmålet er: Kan lokalpolitikerne overta et så stort ansvar som motorferdselloven? Først er det slik at lokalpolitikerne har ansvar for både barn, unge og eldre ute i kommunene. Barns, unges, voksnes og eldres helsetjenester er det lokalpolitikerne som forvalter. Sosialtjenester til både liten og stor er det altså lokalpolitikerne som forvalter. Det er faktisk slik at lokalpolitikerne allerede har et ganske så stort ansvar – og det skulle da bare mangle! SV oppviser en fantastisk forakt for lokaldemokratiet med sitt mantra om sentralstyring, sentralstyring og sentralstyring.

Lokaldemokratiet handler om muligheten for å ta konkrete grep i lokale problemstillinger. En lokal forvaltning av motorferdselloven etter statlig vedtatt rammeverk vil etter Høyres mening åpne for flere gode ting. Det er faktisk slik at lokal selvråderett gir økt bolyst. Det er også slik at lokal selvråderett, etter vår mening, gir større ansvar og forståelse for at man både skal ta hensyn til miljø og til natur. Det er også slik at lokal selvråderett gir mulighet til å finne smidige kompromisser som tar hensyn til flere lokale behov. Man har faktisk et næringsliv der ute som har et behov. Det er mulig å møte kulturelle behov, det er mulig å møte behov sett i lys av historien, og det er mulig å møte lokalbefolkningens behov for friluftsliv og bruk av naturen på forskjellige måter rundt om i landet.

Det er disse hensynene man bare kobler av når man fører en så rigid, udemokratisk og sentralstyrt politikk som den statsråden her står for.

Som avslutning vil jeg ta opp Høyres forslag.

Presidenten: Representanten Frank Bakke Jensen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Erling Sande (Sp) [15:24:06]: (leiar i komiteen): Dette er ei sak som er ein gjengangar i vår komité – og med rette – sidan dette regelverket enno ikkje er komplett revidert.

Motorferdsel i utmark fekk auka fokus då Direktoratet for naturforvalting i 2008 la fram forslag til ein ny lov, og mange av elementa i forslaget skapte stor debatt, forståeleg nok. Det er framleis uavklarte spørsmål i kjølvatnet av dette. Samtidig er det viktig å understreke at regjeringa har klarlagt ei rekkje reglar knytte til snøscooterkøyring, alt frå kommunalt organiserte tiltak for å styrkje trafikktryggleiken – næringskøyring i utmark har vore eit viktig spørsmål – til gruppekøyring med snøscooter for eldre eller rørslehemma eller andre som har problem med å kome seg ut i naturen. Men så står det att eit viktig spørsmål, og det er jo spørsmålet om rekreasjonskøyring. Det har regjeringa sagt tydeleg at ho vil kome tilbake til.

Vi veit at desse åtte kommunane har hatt ei forsøksordning der ein har hatt moglegheit til å opprette løyper for rekreasjonskøyring. Dette har vore praktisert ulikt mellom kommunane. Ein har hausta gode erfaringar og fått ei rekkje positive tilbakemeldingar på korleis dette fungerer, og i mange kommunar har dette bidrege til at det har blitt mindre ulovleg køyring. Køyringa har blitt styrt inn mot løyper, og det har sikra mindre belastning på sårbare naturområde. Dette gjer sitt til at det er eit stort engasjement for at desse forsøksordningane skal halde fram og bli utvida, sjølvsagt, til kommunar som ikkje har denne moglegheita i dag. Vi i Senterpartiet meiner at dei gode erfaringane som forsøket har hatt, gir eit godt grunnlag når ein skal gjere eit endeleg vedtak i høve til rekreasjonskøyring.

Så vil eg fyrst rose saksordføraren, Rudihagen, for ein god gjennomgang, og deretter vil eg stille meg bak eit utolmod med omsyn til å få ei avklaring på dette spørsmålet.

Presidenten: Neste taler er Snorre Serigstad Valen. Representanten Valen får ordet etter representanten Sande, fordi han tegnet seg på talerlisten etter at Sande var annonsert som neste taler. Normalt ville SV gått foran Senterpartiet her.

Snorre Serigstad Valen (SV) [15:26:47]: Jeg må innrømme at Senterpartiet og SV er ganske jevnstore, så det er ikke knyttet noe stort ego til talerrekkefølgen for min del.

Representanten Grimstad viste til det han kalte caffè latte-SV. Jeg tror ikke det begrepet er særlig relevant i diskusjonen her. For det første står SV sterkt både i bygd og i by. For det andre er det ingen overraskelse at et stort flertall i byene er motstandere av en liberalisering av adgangen til motorisert ferdsel i skogene og på vidda. Men det er også verdt å merke seg, og det bør Fremskrittspartiet få med seg, at mer enn 40 pst. av bygdefolket sier de er imot en oppmykning av reglene. I tillegg mener mange at regelverket bør være sånn som det er i dag. Det er altså langt færre som ønsker et frislipp på dette området enn det forslagsstillerne kanskje måtte tro, eller like å gi inntrykk av. Dette minner meg om det Høyre gjorde til et poeng i salen tidligere i dag, nemlig at folk som bor og jobber nær naturen – og som gjerne også lever av den – har et spesielt forhold til de verdiene naturen representerer.

Norsk institutt for naturforskning har følgende å si:

«Å legge ut rekreasjonsløyper kan synes vanskelig å forene med målsettingen om å redusere støy- og trafikkbelastningen totalt sett.»

Jeg er tilhenger av forsøksordninger. Imidlertid kan det synes som om erfaringene fra motorferdselforsøket viser at målsettingen ikke er nådd. Vi havner derfor i mye av den samme diskusjonen som vi hadde en grundig runde på i INON-saken tidligere i dag – samspillet mellom nasjonalt regelverk og nasjonale mål for miljø og forvaltning bestemt av Stortinget på den ene siden og lokal selvbestemmelse på den andre.

Nasjonens distriktsbarometer sier oss at det ikke er et bredt folkekrav om å slippe løs motorisert ferdsel i utmark. I tillegg er det svært gode argumenter mot nettopp et slikt grep rent faglig sett. Legger man til forskriftsendringene fra i fjor sommer som regjeringen gjennomførte, og det faktum at regjeringen i skrivende stund vurderer om det er behov for endringer i regelverket, ser jeg liten grunn til å ta dette forslaget videre. Jeg føler meg trygg på at regjeringen vil finne gode løsninger både for lokalsamfunn og for lokalbefolkning.

Så må Høyre begynne å bestemme seg. Representanten Frank Bakke Jensen beskriver en virkelighet der det forkastelige regjeringspartiet SV bruker alle midler for å kjøre over regjeringspartnerne og få sin politikk igjennom. Jeg kan knapt tenke meg en større kontrast til den virkelighetsbeskrivelsen Høyre turnerte tidligere i dag. Da var angrepene på SV at vi ikke hadde gjennomslag i regjering. Jeg takker representanten Bakke Jensen for tilliten til SVs gjennomslagskraft på naturfeltet, men kan forsikre representanten om at anklagene om forakt for lokaldemokratiet er høyst gjensidige. Jeg opplever det som litt provoserende hele tiden å høre Høyre trekke fram lokaldemokratiet. Jeg har selv sittet både i kommunestyre og i fylkesting og sett effekten av Høyre-politikk. Det er ikke en politikk som er bra for lokalsamfunn og lokaldemokrati. Salg av offentlig eiendom svekker lokaldemokratiet. Kommuneøkonomien som Høyre gjennomførte da de satt i regjering, kan ikke akkurat sies å være et slag for lokaldemokratiets handlingsrom. Tvert imot vitner det om mistillit. Den viljen Høyre hadde sist de satt i regjering til å tvinge kommuner til å slå seg sammen, lar seg vanskelig forene med begrepet «lokaldemokrati». Den massive privatiseringen av skoler, som Høyre la opp til, med et finansieringssystem som i mange tilfeller belønnet privatskoler med mer penger per elev enn hva det offentlige kunne tilby, vitner ikke akkurat om tillit til lokaldemokratiet. Høyre bør tone ned sin kjepphøyhet på feltet lokaldemokrati en smule. For det er mange i denne salen som selv har opplevd konsekvensen av Høyres politikk i praksis i lokalsamfunn.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [15:31:04]: Motorferdsel i utmark er en sak som vi hadde mange ganger til behandling i denne sal i forrige periode. Det skyldtes vel først og fremst at regjeringen gikk høyt på banen for at det skulle tas nye grep innen motorferdsel i utmark. De grepene som ble foreslått av Direktoratet for naturforvaltning, må vi kanskje kunne si ikke var så vellykket når vi nå ser hva regjeringen gjør med dem. Veldig mange av dem ble lagt i en skuff. Dette kan skyldes at forvaltningen og til dels det politiske systemet ikke hadde nok kunnskap om dette – de rørte iallfall ved en følelse av selvbestemmelse for mange mennesker rundt omkring i hele Norge. Denne følelsen av selvbestemmelse i forhold til motorferdsel var ikke forenlig med de forskjellige forslagene som kom fra direktoratet og også til dels fra andre politiske røster.

Kristelig Folkeparti har en balansert politikk når det gjelder motorferdsel. Vi ønsker en restriktiv politikk på vegne av miljøet, men vi ønsker også å legge til rette for bruk av naturen når det er forenlig med miljøet. Jeg tror at vi alle er tjent med å ha et balansepunkt på disse områdene – å legge til rette for, men også å ivareta. Det er bare gjennom det vi kan være de gode forvaltere som velgerne har satt oss til å være på vegne av nasjonen Norge. I store og små kommuner, langt fra Oslo og i nærheten av Oslo er det dette balansepunktet vi må vektlegge.

Statsråd Erik Solheim [15:33:12]: I regjeringens politiske plattform står det at regjeringen vil fullføre gjennomgangen av lov om motorferdsel i utmark. Vi skal gå igjennom alle de gjenstående spørsmålene og legge fram for Stortinget hvorvidt det er behov for endring i regelverket knyttet til motorferdsel i utmark.

Det som etter mitt inntrykk har skapt litt av debatten, er den misforståelsen at når Direktoratet for naturforvaltning legger fram et synspunkt basert på deres beste faglige råd, er det identisk med hva regjeringen måtte mene. Som jeg har vært inne på i Stortinget tidligere, mener jeg at vi er suverent best tjent med at underliggende etater legger fram sitt syn – på basis av sine faglige vurderinger til offentlig belysning – og ikke at de er skjødehunder for regjeringen, som legger fram det regjeringen har bedt dem om å legge fram. Den instruksen er sendt til riksantikvaren, til Direktoratet for naturforvaltning, til Statens forurensningstilsyn osv. Jeg skulle tro at det også burde være i Stortingets interesse, fordi man da får den beste faglige belysningen av de ulike sakene. Så er det opp til politikken å stå for kompromissene mellom ulike hensyn. Det er også det regjeringen gjør for å finne en balanse – for å bruke Line Henriette Hjemdals begrep – mellom de faglige vurderingene som Direktoratet for naturforvaltning legger fram, ut fra et naturståsted, og de mange andre hensynene i denne saken.

Derfor la regjeringen i juni 2009 fram endringer i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark. De endringene åpnet for næringskjøring i utmark, de åpnet for adgang til gruppeturer med snøscooter for funksjonshemmede og andre, og de gikk inn for tiltak som skulle redusere påkjørselsrisiko for vilt. Det ble også gjort klart at det ikke ville bli gjort noen endringer i regelverket for bruk av snøscooter mellom bilvei og hytte som ligger mer enn 2,5 km fra brøytet bilvei. Samtidig med behandlingen av forskriftsendringer bestemte vi at det ikke skulle gjøres endringer for bruk av motorkjøretøy på snødekt mark i Finnmark og Nord-Troms.

Det som er regjeringens ståsted, kunne ikke vært uttrykt bedre enn det Kristelig Folkeparti la fram her, nemlig at man må finne en balanse mellom ulike hensyn. Jeg må si jeg er urolig over den tendensen som vi lenge har sett i Fremskrittspartiet, men som nå ser ut til å være en tendens også i Høyre, nemlig at man i sak etter sak skal følge dem som roper høyest i enhver sak. Det er ikke alltid slik at et mindretall som roper høyt, gir uttrykk for hva flertallet i befolkningen ønsker. I saken om snøscooterkjøring vet vi at et klart flertall – og da snakker vi ikke om caffè latte-drikkende folk på Grünerløkka eller Frogner, men et klart flertall i Distrikts-Norge – mener at vi skal beholde dagens regelverk eller ha et mer restriktivt regelverk. Så det er altså ikke dekning for å si at de som roper høyest om fri motorisert ferdsel i utmark, er et representativt utvalg for Distrikts-Norge. Jeg er urolig over at vi stiller oss i en posisjon hvor de som roper høyest, skal være de det lyttes mest til – i stedet for, som jeg har sagt her flere ganger, det tause flertall. Det tause flertall er enig i Stortinget og regjeringens rovdyrpolitikk, og det tause flertall – også det tause flertall i Distrikts-Norge – er enig i Stortinget og regjeringens motorferdselspolitikk. Vi skal balansere ulike hensyn, og så får vi rik anledning til å komme tilbake til det som Erling Sande var inne på, nemlig hva regelverket for rekreasjonskjøring skal være.

Jeg må bare til slutt si – litt i forlengelsen av den første debatten – at vi skal være forsiktige i Stortinget med å dele befolkningen inn i to grupper og appellere til DistriktsNorge mot byene når én sak er oppe, og så neste gang sende noen andre representanter fra de samme partiene for å appellere til byene mot distriktene straks en annen sak er oppe. Det å bruke disse sakene til å spille på negative holdninger mot folk som tilfeldigvis bor i byer – jeg vil særlig minne Høyre om at de har veldig mange velgere som bor i byer. Folk som bor i Oslo, på Hamar og i Tromsø er også meningsberettiget i snøscooterpolitikken, akkurat som folk i Distrikts-Norge er meningsberettiget i spørsmålet om Bjørvika eller hva slags opera vi skal ha, eller andre spørsmål i Oslo. Vi er ett land, og alle er meningsberettiget om hverandre. Vi skal ikke appellere til fordommer i Distrikts-Norge mot byene når vi har én type debatter, og fordommer mot Distrikts-Norge hos folk i byene når vi har andre typer debatter.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [15:38:19]: Det er sjelden jeg opplever et innlegg fra en statsråd som er så lite relevant til det vi diskuterer, når han påberoper seg den tause majoritet og bla, bla, bla. Slike majoriteter avspeiler seg i valg. Jeg forstår ikke hva statsråden frykter, hvis han faktisk mener at det store flertall av det norske folk ønsker en restriktiv snøscooterpolitikk, ved å delegere dette til kommunene der det norske folk bor og kan påvirke ved valg hva slags politikere de velger inn.

Det som jeg likevel skal utfordre ham på, går litt på det som står i merknadene fra en samlet komité, der til og med de rød-grønne partiene sier at det er viktig å få en endelig avklaring knyttet til framtidig lovverk, og at det skal komme raskt på plass. Da er spørsmålet mitt til statsråden: Hvordan tolker han ordet «raskt» i denne sammenhengen? Kan vi forvente at dette kommer på plass før lokalvalget i 2011, for å være rimelig?

Statsråd Erik Solheim [15:39:27]: Ja, man kan forvente at det kommer på plass i stortingsåret definert på den måten, altså før lokalvalget i 2011. Det kan man forvente, men for øvrig vil ikke jeg gå inn på noen bestemt dato for det. Jeg vil bare minne om at det er ikke slik at vi er uten regelverk, og det er ikke slik at det ikke pågår snøscooterkjøring i Distrikts-Norge. Dette pågår for fullt hele vinteren, jeg har selv kjørt snøscooter i vinter. Det pågår, og regjeringen har avklart de aller fleste av de sakene som var berørt. Jeg kan godt gjenta det jeg sa, men det blir litt kjedsommelig. Vi har altså avklart regler for næringskjøring i utmark, vi har avklart spørsmålet om gruppeturer, vi har tatt initiativ når det gjelder barmarkskjøring, vi har avklart spørsmålet om kjøring til hytter som ligger innenfor to og en halv kilometer fra ubrøytet vei. Så vi har avklart de aller fleste spørsmålene. Det eneste spørsmålet av noe omfang som gjenstår, er spørsmålet om rekreasjonskjøring, og det vil vi komme tilbake til.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [15:40:37]: Nok en gang ser vi eksempel på regjeringens handlingslammelse, dessverre. Høyre vil gjøre det helt klart at vi ikke ønsker en cowboypolitikk i denne saken med fri flyt av scooterkjøring, men det trengs en avklaring. Statsråden, som selv representerte Sør-Trøndelag en gang, vet jo hvor viktig denne saken er. På Røros, i Selbu, i Holtålen betyr denne saken ufattelig mye. Over hele landet ønsker man en avklaring fra regjeringen i denne saken. Derfor må nok regjeringen snarest mulig komme med en avklaring, og la oss kalle en spade for en spade. Kan statsråden svare på: Er det den svært store splittelsen mellom Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som gjør det umulig å legge frem en endring i denne saken?

Statsråd Erik Solheim [15:41:45]: For det første vil jeg, som jeg gjorde i stad, på det aller sterkeste tilbakevise at vi har en handlingslammet regjering. Vi har den mest aktivistiske regjering på miljøområdet som Norge noensinne har hatt, og vi har en liste over ting vi har gjennomført på miljøområdet, som Bondevik-regjeringen ville vært stum av misunnelse over, hvis de hadde visst om det på det tidspunktet.

Når det gjelder denne ene saken, har jeg også sagt at vi har klarlagt politikken på nær sagt alle områder på snøscooterområdet. Det drives snøscootervirksomhet i Norge i dag. Folk kjører snøscooter alle de stedene som ble nevnt her. Det eneste spørsmålet av betydning som vi vil komme tilbake til, er spørsmålet om rekreasjonskjøring. Jeg tror det vanskelige der er akkurat det som Line Henriette Hjemdal pekte på, at vi trenger en balanse mellom det ønsket som noen har om å komme raskt og effektivt ut i naturen på snøscooter, og det ønsket som mange andre har, om at naturen også skal være et sted man kan oppleve stillhet og ro og ikke bli plaget med unødig snøscooterkjøring.

Per Roar Bredvold (FrP) [15:43:01]: Jeg ble litt provosert over statsrådens uttrykte tause flertall, i hvert fall i noen kommuner. For å ta ett eksempel: I Åsnes kommune sa de ja til å starte en snøscooterled – en kort led, men for den bedriften som søkte, ville dette bety ganske mye, og folk var med på dette. Kommunen sier ja, bare kjør i gang, mens fylkesmannen sier nei, i henhold til de paragrafer som finnes. Synes statsråden dette er riktig behandling av et lokaldemokrati som ønsker snøscooterkjøring i form av næringsdrift?

Statsråd Erik Solheim [15:43:36]: Jeg kjenner ikke denne saken i Åsnes og ber om respekt for at jeg ikke kan uttale meg om den på sparket. Men jeg prøver å få oppmerksomheten til Stortinget på det faktum at det er farlig hvis politikerne alltid blir løpende etter de gruppene som snakker høyest. De gruppene som snakker høyest, er ikke alltid representative for det store flertallet. Nå påviste Snorre Serigstad Valen her at det er veldig gode data for å si at et stort flertall også i Distrikts-Norge mener at dagens regelverk er bra. Et stort flertall mener at man bør ha stramme regler på dette området. Så får vi se på akkurat hvordan vi skal utforme dem, men det er ikke slik at et stort flertall noe sted, verken i byer eller i Distrikts-Norge, ønsker et totalt frislipp på dette området.

Gunnar Gundersen (H) [15:44:36]: Jeg vil si at det egentlig er farlig når en regjering begynner å bruke det tause flertall når man egentlig har spurt om ting som ikke angår folk, og som man egentlig ikke vet svaret på. I forbindelse med rovviltmeldingen tror jeg man spurte om noe slikt som: Er du for rovvilt så lenge du vet at de er minimum 20 km unna deg? Det betyr at man egentlig ikke er engasjert, selvfølgelig gjør det det, og man ser store endringer i holdninger når problemet kommer nærmere en selv. Det er mange måter å omgå sannheten på, og statistikk og meningsmålinger er en av dem. Men det konkrete spørsmålet er: Mener virkelig statsråden at lokale kommunestyrer kjører over det tause flertallet?

Statsråd Erik Solheim [15:45:19]: Et stort flertall i Distrikts-Norge erklærer i de meningsmålingene som er forsøkt gjort på dette området, at man ikke kan ha noe totalt frislipp på dette området, men bør ha enten dagens regelverk eller et strammere regelverk. Det betyr ikke at de sitter med den eneste fasiten, den ene sannhet, men jeg går ut fra at representanten Gundersen ikke er enig i at det bare er de som ønsker å få lov til å kjøre snøscooter akkurat når de selv vil, vi skal lytte til. Vi må også ha anledning til å lytte til de mange menneskene i DistriktsNorge som ønsker å kunne gå på en skitur uten å bli forstyrret for mye, som ikke ønsker at det skal være veldig mye bråk oppå vidda når man går på ski. Dette er et stort antall mennesker med ulike oppfatninger.

Heldigvis fikk vi fra Høyre i Sør-Trøndelag noe som jeg mener var et veldig godt innlegg, nemlig om at Høyre ønsker å balansere de ulike synene opp mot hverandre og finne fram til noe som er i alles interesse. Det er regjeringens politikk også, men jeg registrerer at Gundersen alltid er på linje med dem som roper høyest.

Gunnar Gundersen (H) [15:46:24]: Nei da, det er jeg ikke. Jeg stiller meg helt klart bak representanten Hofstad Helleland. Jeg har poengtert mange ganger at det skal skje innenfor fornuftige, regulerte måter.

Men jeg må også si at det er underlig at man så til de grader avfeier at det lokale demokratiet faktisk kan klare å håndtere dette på en ganske bra måte. For det er det vi snakker om – at man lokalt kan få muligheten til å lage f.eks. en snøscooterled.

Det eksemplet som Bredvold var ute med, er jo ganske godt. Det er ikke bare det at fylkesmannen har reagert på et avslag. Han har reagert på et avisoppslag der kommunen indikerte at man ville gå for en led som går noen kilometer for å komme seg inn i Sverige. Fylkesmannen skrev da brev til Åsnes om at han ville komme til å endre vedtaket hvis Åsnes gjorde et sånt vedtak. Det kaller jeg kraftig overstyring av det lokale selvstyret. Det er ingen tvil om at det er stort flertall i Åsnes for det.

Statsråd Erik Solheim [15:47:31]: Jeg registrerer at representanten Gundersen sier at han ønsker en balanse. Han sier han ønsker balanse i rovdyrpolitikken. Han sier han ønsker balanse i snøscooterpolitikken. Men samtlige ganger det kommer spørsmål i Stortinget, samtlige ganger representanten Gundersen tar ordet her, er det ikke for å skape balanse, men for at det skal være fritt fram – fritt fram til å redusere rovdyrbestandene langt utover hva Høyre en gang var enig i i Stortinget, og som jeg faktisk tror Høyres ledelse fortsatt er enig i, men som representanten Gundersen alltid stiller kritiske spørsmål til.

Det samme på dette området: Hvis Høyre ønsker en balanse på dette området – mellom det legitime ønsket om å kunne kjøre scooter og det andre legitime ønsket om å kunne oppleve ro og fred i naturen – kan vi ha en dialog. Hvis det Gundersen ønsker, er bare fritt fram, og på en litt populistisk måte hver gang rope med dem som skriker høyest, er det vanskelig med dialog.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Roar Bredvold (FrP) [15:48:45]: Jeg tror ikke dette handler om å slippe løs alt. Jeg tror heller ikke at det handler om å slippe alt fritt fram, slik statsråden sier. Det handler om kontrollerte former.

Dagens debatt om ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag dreier seg om en stor og viktig sak. Det handler om naturen, naturens muligheter og hvordan vi mennesker kan bruke disse på en fornuftig måte til alles beste. Det handler om muligheter til rekreasjon, det handler om å forflytte personer eller varer fra a til b, det handler om distriktspolitikk, og det handler om turisme og reiseliv og om næringslivets muligheter generelt. Jeg vil si det så sterkt at for enkelte distrikter, bl.a. deler av Hedmark, vil en mykere og mer fornuftig lov om motorferdsel, slik Fremskrittspartiet vil ha, gjøre at distriktene vil vokse og livskvaliteten blomstre. Det er ikke det at vi vil la folk kjøre som tullinger, men i ordnede, godkjente traseer, eller leder, som det heter.

I dag sliter distriktene med fraflytting, forgubbing, et magert næringsliv og ellers ikke altfor mye som tyder på en altfor stor optimisme. I dag er det spesielt Sverige, men også Finland, som tjener stort på våre strenge regler om motorferdsel. Svært mange med denne interessen reiser inn i disse to landene for å kjøre. De har med seg venner og familie, leier seg inn på en hytte, et hotell eller lignende, kjøper alt av tjenester og legger igjen mye penger. Dette er penger som våre reiselivsaktører og andre næringsdrivende i Norge sårt hadde trengt. Med en lang og kald vinter, hvor mange overnattings- og turiststeder må stenge, eller i hvert fall permittere sine ansatte, kunne det å tilby snøscooterkjøring i en eller annen form være gull verdt.

Et eksempel på hvordan loven fungerer, er hvordan fylkesmannen i Hedmark omgjorde et positivt vedtak i Åsnes kommune om å tillate Dæsbekken Villmarkssenter å utvikle en snøscooterled. Dette er en lokal bedrift som har utviklet seg positivt gjennom mange år, og som ønsker å kunne tilby enda bedre tjenester, samt styrke sysselsettingen, ved å tilby snøscooterkjøring. Åsnes kommune sier ja, men fylkesmannen, som sagt, sier nei, i henhold til nasjonal forskrift § 5 første ledd bokstav d. Det er ikke lett å forstå dette, og slike vedtak som fylkesmannen her gir, øker heller ikke næringslivets lyst til å prøve å utvikle seg.

Det er skuffende at regjeringen, med Senterpartiet og Arbeiderpartiet, ikke har ønsket å bidra til en oppmykning av betydningen av motorferdsel. At SV ikke ønsker det, er ingen overraskelse, men med så mange distriktsrepresentanter skulle man tro at det ikke bare er Fremskrittspartiet og Høyre som ønsker en slik oppmykning. Dette er et bevis på at skal man ha en god distrikts- og næringspolitikk, er det Fremskrittspartiet som har løsningen.

Svein Harberg (H) [15:52:09]: Jeg synes det er godt at det slås fast for alle at dagens lovverk ikke er tilpasset dagens situasjon. Selv om statsråden peker på flere ting som er grepet fatt i, er i hvert fall min oppfatning og min tilbakemelding fra lokalmiljøene at dagens lovverk ikke er tilpasset dagens situasjon.

Vi har et lovverk. Mange føler at det ikke er balanse i dagens lovverk. Det er det som er utfordringen, og vi snakker ikke om totalt frislipp.

Jeg forstår veldig godt at det har tatt lang tid for regjeringen å behandle denne saken, for med det utgangspunktet som en hadde, om å stramme inn, blir det nærmest umulig å bli enig om en løsning som kan ivareta de forskjelllige distriktenes interesser. Jeg kan ikke forstå hvordan de skulle få det til, og det er akkurat det som er intensjonen i Høyres forslag i denne saken.

Jeg må si at det er få saker der det har vært så stort engasjement fra begge sider – hvis vi skal kalle det det – som har hatt samme konklusjon: Her trenger vi ikke de strenge nasjonale føringene, men vi trenger mulighet til å avgjøre det lokalt. Én kommune vil slippe litt opp på én ting, for det har de behov for, og stramme inn på det andre – en annen kommune akkurat motsatt, ut fra hva de har av utfordringer, om det er næring knyttet til landbruk og friluftsliv, om det er reiseliv – eller hva det måtte være. Det blir umulig å ivareta i strenge nasjonale føringer.

Jeg lurer på hva det er som gjør at statsråden er så livredd for dette lokale selvstyret. Jeg oppfatter det slik at de lokale vil ta vare på naturen, de vil se på virkeligheten rundt seg, og de vil være restriktive, uansett hvem som har det politiske flertall i den kommunen.

Jeg vil til slutt bare fortelle en parallell historie: Som ordfører i Grimstad var jeg med på å foreslå at det skulle legges til rette for en bane for vannscootere. Det er jo noe av den samme problematikken: Forstyrrer de andre? Er det mye støy osv.? NRK skulle lage en reportasje om det og fikk kjempeproblemer da de skulle filme, fordi den følgebåten som de satt i, lagde langt mer støy enn scooteren som de skulle lage en reportasje om, lagde. Jeg føler at en del av påstandene i denne saken ligger i samme klasse.

Jeg håper at statsråden igjen vil se på hvordan en kan tilpasse til et lokalt, fornuftig styre, og legge til rette for virksomheten som gjelder ikke minst snøscooter.

Øyvind Korsberg (FrP) [15:55:07]: Dette er en sak som har vært en gjenganger i denne salen, iallfall siden jeg kom inn på Stortinget i 1997. Man er vel i realiteten kommet like langt – eller like kort.

Jeg har hørt mange statsråder stå på denne talerstolen og debattere denne saken, men jeg har aldri hørt – aldri vært i nærheten av å høre – en statsråd som har holdt et slikt innlegg, uten substans, som vi har hørt i dag. Det har i denne saken vært overfladisk snikksnakk fra statsråden. Han går ikke inn på det som er temaet, men kommer med svulstige og merkelige formuleringer. Man viser til det tause flertallet og tar det til inntekt for at man er enig med regjeringen. Jeg tror det tause flertallet sitter hjemme og har gitt opp, sitter hjemme og rister på hodet, for hvor mange ganger skal man høre en argumentasjon, etter dette? Statsråden viser til meningsmålinger. Er det meningsmålinger som danner grunnlaget for regjeringens politikk?

Vi i Fremskrittspartiet blir kritisert for at vi – holdt jeg på å si – tar ordet og forsvarer dem som roper høyest. Nei, vi gjør ikke det. Vi har ment det samme siden jeg kom inn på Stortinget i 1997, og lenge før den tid. En gruppe som ofte roper ganske høyt, og det må de få lov til, er norske bønder når det gjelder landbruksoppgjøret, og vi er altså ikke i den gruppen som kommer løpende etter dem med mer penger. Så jeg synes det er – jeg vet ikke, president, om det er lov å si det – en slett måte statsråden argumenterer på. Jeg må si at jeg blir ganske, ganske opprørt når jeg hører det i denne saken.

Det er også kommet en del kritikk mot Høyre i denne saken. Det synes jeg er helt riktig, for Høyre har svingt etter hvor vinden har blåst. Når Høyre er i opposisjon, er de tilhengere av å endre loven. Når Høyre har vært i posisjon, har sittet i regjering, har de ikke løftet en finger for å få gjort noe som helst. At noen kritiserer Høyre – og Snorre Serigstad Valen gjør det – synes jeg faktisk er helt på sin plass. Snorre Serigstad Valen viste også til at det var 40 pst. som var imot en oppmykning av loven. Da er det vel kanskje også en viss prosent som er for endring av loven. Jeg skal ikke belære representanten fra SV i så måte.

Det er ett parti jeg savner i denne debatten, og det er Senterpartiet. Jeg har drevet mange valgkamper mot Senterpartiet, og det er ikke måte på sterk stemmebruk og kraftig argumentasjon når de i valgkampen forteller at de skal endre loven. Men når det kommer til debatt i denne salen, er det bare ett innlegg som kommer fra Senterpartiet. Hvor er resten av Senterpartiets stortingsgruppe?

Gunnar Gundersen (H) [15:58:20]: Jeg tok egentlig ordet fordi jeg synes det er litt bedrøvelig at vi skal føre en debatt der vi prøver å sette hverandre i båser som vi ikke er i. Jeg har aldri vært i den båsen at det skal være fullt frislipp. Jeg har snakket om at det skal være forsvarlig lokal forvaltning, hvor man får åpnet en mulighet for å få visse leder, og er således helt på linje med det Høyre har foreslått, og også det representanten Hofstad Helleland tidligere sa.

Jeg er også rimelig sikker på at sterk statlig overstyring skaper ulovlig kjøring og skaper avmakt. Det gjør at man distanserer seg fra det som er målsettingen med et lovverk. Det bør kanskje statsråden snarest begynne å innse. Jeg tror at det å gi tillit og ansvar ut til kommunestyrene gjør at man kommer til å få en meget forsvarlig politikk på dette, som også er lokalt tilpasset, på den måten Harberg så utmerket sa.

Så kom det til et par andre ting. Representanten Korsberg var kritisk til Høyre. Det var Børge Brende som satte i gang prøveordningen. Han fikk ikke gjennomført den, slik at han fikk se resultatene av den. Men det er åpenbart at det er første steg i forhold til å kunne dokumentere at man får akkurat de effektene man ønsker av å plassere ut ansvaret her. Så den kritikken synes jeg skyter langt over mål. Det Børge Brende gjorde, var egentlig å gjøre det slik som vi i Høyre liker. Vi liker å prøve å dokumentere hvordan den politikken vi ønsker å drive, virker. Det har vi fått i ettertid. Etter at Børge Brende gikk av, har vi fått resultatene. Dermed slåss vi for en annen politikk.

Nå ser jeg at Frank Bakke Jensen har kommet tilbake i salen. Jeg hadde egentlig lovet at jeg skulle forsvare ham litt også, siden han var i Her og nå og snakket om motorisert ferdsel i utmark. Representanten Serigstad Valen var litt inne på at Bakke Jensen hadde angrepet SV for å ha for stort gjennomslag. Men det er jo veldig stor forskjell på gjennomslag og utsettelsesgjennomslag. Nå har man bare gjennomslag for å utsette enhver endring av politikken, og det oppfatter jeg som noe annet enn sterkt gjennomslag i regjeringen.

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er over. Presidenten vil foreslå at dette møtet fortsetter til sakene nr. 4 og 5 er avsluttet – og anser det som vedtatt.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [16:01:09]: Høyre frykter at denne saken blir trenert frem til 2013, selv om statsråden fortvilet prøver å fremstille det som noe annet. Og det er ikke riktig heller – slik jeg oppfatter det – at det bare er rekreasjonskjøring det strides om. Det er også flere sider ved denne saken som må avklares.

Jeg vil likevel rose statsråden for én ting: Jeg er veldig glad for at statsråden har kastet fra seg forslaget fra DN rett i søpla der det hører hjemme. For hvis en nasjonal regulering var ført i pennen av byråkrater som knapt før har sett en scooter, ville den nye loven mistet all sin troverdighet.

Det som nå er utfordringen, er å finne fornuftige avveininger, der ulike hensyn avspeiler den lokale virkeligheten rundt omkring i Distrikts-Norge. Alle – eller i hvert fall de fleste – er jo enige om at man må ivareta ulike hensyn, både vern av natur og miljø og å balansere den praktiske nytten av snøscooter.

Jeg er dermed veldig overrasket over at statsråden fra denne talerstolen mistenkeliggjør opposisjonens motiver i denne saken, nemlig at det er sterke lobbyister som står bak vårt engasjement. Til statsrådens orientering: Dette stemmer ikke overhodet. Er det én sak jeg har fått mange henvendelser om i den tiden jeg har sittet på Stortinget, er det nettopp denne saken. Det er fordi folk der ute ikke forstår hva som foregår. Og det er jo ikke noe rart, for Senterpartiets folk på Stortinget reiser rundt i hele landet og forteller at regjeringen skal gjøre noe med denne saken, vi skal liberalisere lovverket, vi skal forenkle, vi skal gi mer makt til kommunene. Så reiser SVs folk rundt i landet og forteller at her er det en mer restriktiv politikk som skal legges til grunn, og at forslaget fra DN er meget bra. Det er ikke rart at folk blir forvirret. Folk der ute, folk rundt omkring i Distrikts-Norge, ønsker en avklaring, ja de forventer en avklaring. Jeg synes det er pinlig at det ikke kommer et svar.

Regjeringspartiene kan ikke fortsette å håndtere folk på denne måten. Nå er det på tide at de sier klart fra hva de har tenkt å gjøre i denne saken. Så får man heller være ærlig. Hvis det er slik at det er helt umulig for Senterpartiet og SV å komme til en enighet, får man heller si det, istedenfor å holde folk for narr på denne måten.

Torstein Rudihagen (A) [16:04:32]: Til den siste talaren kan eg berre vise til det som står i innstillinga, nemleg at vi vil ha ei avklaring så raskt som mogleg, medrekna rekreasjonskøyring og moglegheita for det etter faste leier, faste spor. Det er jo det spørsmålet som heng att og som det har vore ein del diskusjonar omkring.

Så må eg minne om at det trass alt er føreteke ei liberalisering av regelverket gjennom dei forskriftsendringane som er gjorde i denne perioden.

Eg tok ordet fordi Framstegspartiet – det var vel Bredvold – lurte på om Senterpartiet og Arbeidarpartiet kunne vere med på den såkalla SV-politikken. Eg kan seie at for Arbeidarpartiet sitt vedkomande ser vi fram til å få ei endeleg avklaring på det som måtte vere uavklart. For Arbeidarpartiet er det – som det har vore peikt på av mange – ei balansering mellom det å ta vare på moglegheita til eit friluftsliv i fred og ro og å ta omsyn til flora og fauna og ikkje minst ta omsyn til naturen når det gjeld køyretøy på barmark.

Eg har ei forhistorie der. Eg har vore veldig til friluftsmann, men eg har òg samtidig køyrt mykje snøscooter, fordi eg har jobba mange år på ein leirskule inne på fjellet og måtte tidleg om morgonen køyre opp snøscooterløyper, for at vi i det heile skulle få med oss danskane ut. Men det som er litt artig, er at då såg eg dyra. Det er underleg korleis haren og reven og andre tilpassar seg motorlyden framfor den menneskelege lukta. Det er heile tida spørsmål om sunn fornuft her, og det er det vi må kome fram til i denne samanhengen.

Arbeidarpartiet er absolutt med på å vise til det forsøket som har vore gjort, og som evalueringa viser har vore veldig bra. Her har altså kommunane – stort sett, trur eg – vore seg sitt ansvar bevisst. Som det har vore peikt på tidlegare, har ein kanskje praktisert det på ein litt ulik måte, for dei har ulike behov. Men den store konklusjonen er at dette faktisk har forhindra meir ulovleg køyring. Her har ein fått ein meir kontrollert motorferdsel i utmarka stort sett over det heile. Så mitt utgangspunkt er – og det står det jo faktisk óg i det som statsråden skriv til Stortinget – at det er eit av dei viktige grunnlaga for å kome attende med ei sak om dette, i alle fall ei endring av regelverket som det måtte vere behov for.

Erling Sande (Sp) [16:07:24]: Det er alltid litt utfordrande når ein har elleve mandat i Stortinget og blir utfordra av politiske motstandarar på at ein har for få som deltek i debattane. Det er slik at med få mandat har ein færre som har høve til å delta i debattane, og det trudde eg Framstegspartiet var kjent med. Om Framstegspartiet skulle ynskje fleire senterpartifolk på Stortinget, er neste sjanse ved valet i 2013.

Så: Kvar har Senterpartiet vore? Jau, vi har heilt klart jobba i regjeringa med mange av dei spørsmåla som har knytt seg til motorferdsel i utmark. Faktisk er det slik at Senterpartiet har fått gode tilbakemeldingar på jobben som er gjord både i høve til næringskøyring i utmark, som har vore eit stort tema, der ein har fått viktige avklaringar gjennom forskrift, køyring i regi av frivillige organisasjonar, det vere seg rørslehemma, eldre eller andre, som har ynskt å ha gruppeturar ut i naturen, og nødvendig køyring i regi av kommunar, som eg nemnde i mitt hovudinnlegg. Så her har det skjedd ei rekkje ting. Eg begynner å spørje meg kvar representanten Hofstad Helleland har vore, når ho seier at det ikkje har skjedd nokon ting. Det har skjedd ei rekkje avklaringar. Men så er det heilt riktig at det står att viktige avklaringar på rekreasjonskøyring. Vi er einige i at desse avklaringane må kome, og dei må kome raskt.

Frank Bakke Jensen (H) [16:09:05]: Nå er det slik at jeg måtte springe til Her og nå, så jeg har dessverre ikke hørt statsrådens svar. Men jeg er nesten villig til å ta en blindtest på at jeg vet hva han svarte, så det skal nok gå helt fint!

Det blir veldig ofte en ren snøscooterdebatt. Det kommer av at den saken ligger i loven, men det er også litt viktig å komme tilbake til at det er et viktig aspekt her, og det er det lokaldemokratiske.

Jeg har som ordfører hatt gleden av å åpne Varangerhalvøya nasjonalpark i lag med statsråden. Jeg vil minne statsråden på den åpningen. Hvis den nasjonalparken skal få den verdien som vi diskuterte at den burde få, og hvis den skal bli så verdifull for Norge, for Finnmark, for Øst-Finnmark og for befolkningen rundt og i nasjonalparken, er det viktig at befolkningen føler at dette er noe som er deres, dette er noe man har fått være med på å påvirke, dette er noe man har fått lov til å være med på å jobbe med.

Den politikken som statsråden fører, maler gjerne det bildet når det gjelder nasjonalparkene, men i gjerning gjør man det umulig å engasjere lokalbefolkningen rundt slike prosjekter. Det er det som er det viktige lokaldemokratiske perspektivet. Det er viktig å flytte makt ned når det er soleklart at den makten kan forvaltes av de lokalpolitikerne som er til stede. Da skaper man engasjement. Da skaper man ansvarlighet.

Jeg er født og oppvokst i Båtsfjord. Jeg er fjerde generasjon. Det er ikke lenger tilbake enn til bestefaren min – de kalte ham for reven da han fikk hjertefeil og ikke kunne ro fiske. Da måtte han forsørge familien ved å gå på jakt. Reven kalte de ham fordi han gikk ut og de aldri visste når han kom tilbake. Men han fikk mat til huset.

Jeg har et veldig nært forhold til naturen der oppe. Jeg finner meg ikke i at skrivebordsfolk og byråkrater skal fortelle meg at min oppfatning av hva som er naturvern, og hva som er natur, er feil, at det er en feil holdning. Dette handler om kjærlighet til naturen. Det handler om natur og kultur. Det handler om kjennskap. Og det handler om at lokalpolitikere er fullt ut i stand til å ta ansvar for disse tingene. Det er det som er budskapet. Måten denne saken har vært behandlet på i regjeringen, er forkastelig, for den bare kapper tampene til lokaldemokratiet. Det synes jeg ikke man skal gjøre.

Presidenten: Da er siste inntegnede taler Snorre Serigstad Valen.

Presidenten vil gjøre oppmerksom på at forutsetningen for at vi fortsatte dette møtet utover den reglementsmessige tiden, var at det da var to talere igjen på talerlisten.

Snorre Serigstad Valen (SV) [16:12:04]: Takk, president! Jeg kunne bare ikke la det passere: Representanten Hofstad Helleland illustrerte nå på slutten av debatten veldig godt hvorfor man i begrenset grad bør lytte til Høyre i denne saken. Den konspiratoriske retorikken topper seg når det antydes at regjeringen trenerer en sak for treneringens skyld.

Representanten har kanskje ikke fått med seg at komiteen har bedt om en rask avklaring. Det er forståelig. Men mindre forståelig er representanten Hofstad Hellelands praksis med å drive kampanje mot offentlige fagetater.

I helgen kunne vi se Hofstad Helleland kreve likestillingsombudets avgang fordi ombudet, i likhet med svært mange andre, ikke begriper særlig av Høyres nylig vedtatte likestillingspolitikk. Tidligere har Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslått så massive kutt i DNs budsjett at det kanskje kvalifiserer til begrepet slakt. Også dét har representanten Hofstad Helleland støttet ivrig i offentlige organer. Derfor blir det kanskje mer forståelig, men ikke mindre trist når representanten Hofstad Helleland omtaler DNs anbefalinger som søppelbøtta verdig, og omtaler DNs ansatte i vendinger preget av forakt av typen: de har aldri sett en scooter på nært hold, supplert med «skrivebordsfolk»-merkelapper fra andre Høyre-representanter. Det illustrerer bare Høyres mangel på seriøse argumenter i denne saken.

Avslutningsvis vil jeg bare oppfordre representanten Hofstad Helleland til å se seg selv i speilet før hun anklager ministeren for å drive desperat argumentasjon.

Presidenten: Da er siste inntegnede taler Tord Lien.

Tord Lien (FrP) [16:13:46]: Takk, president! I respekt for tiden på dagen skal jeg holde et noe mer moderat innlegg enn jeg hadde intendert opprinnelig.

Denne saken har to ting til felles med INON-saken, som vi diskuterte tidligere i dag. Det ene er at Børge Brende har en betydelig del av skylden for at vi er kommet dit vi er kommet. Det andre er at vi diskuterer i realiteten nok en strek på et kart.

Vi diskuterer ikke hvorvidt motorferdsel i seg selv er en trussel mot naturmangfoldet. Vi diskuterer om, som det er et betydelig flertall i denne salen som mener, det er best om Stortinget og forvaltningen får bestemme hvor og når det skal kjøres snøscooter.

De av oss som ikke bare har sittet bak et skrivebord – mange av oss gjør jo det betydelige deler av døgnet, men mange av oss har vært ute i skogen og på fjellet også – vet at i de kommunene som har lokal forvaltning i dag, kjører man kun snøscooter der miljømyndighetene lokalt og nasjonalt har sagt at det er greit å kjøre snøscooter, mens det dessverre er sånn at i andre deler av landet gjør man ikke det. Da kjører man snøscooter for en stor del i områder der man kanskje ikke burde ha kjørt snøscooter. Det er saken. Dette er, nok en gang, en strek på et kart, og man har ingen betydelige miljøfaglige argumenter mot å innføre lokal forvaltning.

Jeg blir litt bekymret når statsråden legger til grunn at man har gjort de endringene som man nå har til hensikt å gjøre, for det man har lagt til grunn at man skal gjøre av endringer, inkluderer jo ikke lokal forvaltning. Det inkluderer ikke at man skal kunne åpne for turistløype, isfiskeløype og den type ting. Da mener jeg at man er langt unna den retorikken som har vært lagt til grunn fra en del av de rød-grønne politikerne i denne salen i de siste fire–fem årene, at man skal åpne for at kommunen selv skal bestemme hvor og når det skal kjøres snøscooter. Det man i realiteten da gjør, er å si at det er en liten adel av hytteeiere og grunneiere som til nød skal få lov til å kjøre snøscooter i deler av landet, mens folk som har lyst til å kjøre snøscooter, enten for å dra på isfiske, for å besøke naboens hytte eller rett og slett fordi de har lyst til å ta seg en tur i Vårherres frie natur, ikke skal få anledning til det.

Da håper jeg at jeg var moderat nok i min framførelse. Takk, president!

Presidenten: Da er det absolutt siste inntegnede taler, i hvert fall på formiddagsmøtet, Endre Skjervø.

Endre Skjervø (FrP) [16:16:46]: Jeg mener at kommunepolitikerne må kunne avgjøre om det skal åpnes for bruk av motorisert kjøretøy i kommunene. I dag er det sånn at kommunepolitikere i realiteten er fratatt muligheten til å bestemme dette. Så hørte jeg at statsråden i dag uttalte at den stille majoritet støtter hans politikk, både rovdyr- og snøscooterpolitikken, og han ser da åpenbart ikke behov for noen kursendring.

Jeg synes at alle burde ha mulighet til å bruke naturen uten å måtte være redd, uten at man av frykt for rovdyr velger å flytte fra distriktene. Jeg håper og tror at det må være sånn i Norge at man kan gå ut av døra i hjemmet sitt og slippe å føle frykt for at noen skal komme og ta en. Dessverre er det sånn at store områder i Nord-Trøndelag ligger omtrent brakk som følge av den feilslåtte rovdyrpolitikken. Og da blir jeg veldig provosert over at den såkalte stille majoritet støtter dagens rovdyrpolitikk.

Det er store naturområder som i dag er utilgjengelige for folk flest. Å åpne opp for at noen av disse områdene kan gjøres tilgjengelig gjennom at man kan få bruke snøscooter, vil være positivt for alle, ikke minst vil det være positivt for bl.a. funksjonshemmede, som i dag ikke kommer seg ut.

Jeg ønsker at det skal være lokale myndigheter som avgjør om det skal kunne brukes snøscooter, og i hvor stor grad man kan bruke andre kjøretøyer, f.eks. beltevogner, i utmarka. Jeg ønsker en liberalisering av regelverket, men jeg ønsker ikke at man skal åpne for en ukritisk kjøring. Det oppfatter jeg heller ikke at Fremskrittspartiets forslag tar til orde for. Men man tar til orde for at kommunene selv skal forvalte dette. Ja, det gjør man nettopp fordi man tror på lokaldemokratiet, nettopp fordi det er de lokale folkevalgte som er de som er best til å ivareta dette skjønnet.

I et så langstrakt land som Norge med store områder som ikke er befolket, har vi gode og mange forutsetninger for å utvikle bl.a. turisme i tilknytning til snøscooterløyper uten at det kommer i konflikt med annen turisme eller friluftsliv.

Den dagen båteierne i Oslofjorden begynner å ro for å komme seg til hyttene, kan vi i distriktene ta på oss skiene og gå til hytta.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5.

Møtet blir nå hevet, og nytt møte settes kl. 18. Vi starter da med sak nr. 6. – Møtet er hevet.