Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Korsberg (FrP) [19:03:03]: (ordfører for saken): Vi skal behandle et representantforslag fra noen stortingsrepresentanter fra Høyre om NRK og reklamefinansiering. Forslaget tar absolutt opp en viktig problemstilling, som kan sies å være både tidsaktuell og dagsaktuell. Det som kjennetegner mediesektoren nå, er jo at det er store økonomiske utfordringer i forbindelse med den nasjonale og ikke minst den globale, internasjonale finansuroen. Det de kommersielle aktørene, i motsetning til NRK, merker, er at inntektene svikter, reklamemarkedet svikter. For å møte det foretar mediekonsern etter mediekonsern, og enkeltbedrifter, en ganske betydelig nedbemanning. Det man også ser, er at et programtilbud som er bygd opp av de kommersielle aktørene, som er bygd opp over tid, og som de har brukt mye tid og ressurser på, nå blir redusert, og også forsvinner. Det er i tillegg også en rivende utvikling på den teknologiske sektoren, som er utfordrende for svært mange av de kommersielle selskapene. Midt oppi dette har man da NRK, som er skjermet mot økonomisk usikkerhet, og utgangspunktet for NRK er jo at man ikke skal være en kommersiell aktør, men forholde seg til de lisenspengene man har.

Så har jo etter hvert også NRK utviklet seg ganske betydelig på det kommersielle markedet, og er i konkurranse med de kommersielle aktørene. NRK er jo stort, med over 4 mrd. kr i inntekter, og er i så måte en betydelig, stor aktør i forhold til de andre. Jeg var til stede på mediedagene i Bergen sammen med min kollega Ib Thomsen. Det var mye som var interessant der, men jeg vil trekke fram én ting, nemlig det nordiske toppmøtet mellom redaktørene i de nordiske mediekonsernene. Under den debatten pekte direktør Bjerkaas i NRK på at man tok inn bare 100 mill. kr på kommersiell virksomhet. Det fikk selvfølgelig Alf Hildrum i TV 2 til å si at 100 mill. kr for TV 2 er et enormt stort beløp. Jeg synes bare den meningsutvekslingen og den lille dialogen forteller om størrelsen på NRK oppimot de andre aktørene.

Det som også er interessant, er jo at NRK prøver å gjøre noen grep. Nå har de gitt avkall på nettreklame, som utgjør bare en bitte liten del av det NRK får av inntekter. Det synes jeg for så vidt er rimelig greit. Men når man samtidig kan lese i media at NRK vurderer en ny lisens, og at de ser på grunnlaget for å få økte inntekter, må jeg si at da skjønner jeg jo mer av det, at det å frasi seg noe de får lite inntekter av, mot å innføre noe nytt som de får enda mer inntekter av, vel er en ganske interessant strategi. Samtidig kan man lese i Dagens Næringsliv i dag at man ber om å få økt lisensen. Med andre ord, man møter altså framtiden med å be om at skattebetalerne, eller lisensbetalerne i dette tilfellet, skal betale enda mer. Det synes jeg er en uryddig måte å opptre på overfor konkurrentene, som opplever en helt annen virkelighet enn å kunne komme til Stortinget og be om politiske vedtak for å få mer penger. Det NRK og Bjerkaas gjør, er i tradisjonell stil å skyve populære programmer foran seg, slik som idrettssendingene fra Ski-VM i Oslo, som forklaring på at man må ta inn disse inntektene.

Jeg må også si at jeg reagerer på en del sitater som framkommer i Dagens Næringsliv, bl.a. at NRK er med på å gi det norske folk et rikere liv. Snakk om å være pompøs. Jeg synes det er et utsagn som aldri burde ha kommet fra en kringkastingssjef som altså får over 4 mrd. kr fra seerne rett inn i kassa.

Til slutt tar jeg opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kåre Simensen (A) [19:08:49]: NRKs muligheter som aktør i et reklamefinansiert marked er allerede svært begrenset gjennom flere vedtak i denne salen, og senest i St.meld. nr. 30 for 2006–2007, Kringkasting i en digital fremtid.

Det er verdt å merke seg at NRK står fritt til ikke å selge reklame i tilknytning til sine nettsider. Denne muligheten har styret i NRK benyttet seg av gjennom et styrevedtak 24. mars, med virkning fra høsten 2010. Det betyr at NRKs rolle som aktør i et kommersielt marked blir ytterligere begrenset. En samlet komité tar NRK-styrets vedtak til etterretning.

Flertallet i komiteen mener at NRK har forvaltet retningslinjene for adgangen til reklameinntekter på en god måte. Det har gitt NRK muligheter til å utvikle seg og være til stede på ulike teknologiske distribusjonsplattformer som er hensiktsmessige og ikke minst tilgjengelige for publikum. En slik tilpasning er også, etter flertallets syn, viktig, både for å ivareta allmennkringkasterrollen og for ytterligere å utvikle den – som NRK til nå har gjort på en glimrende måte.

Vi registrerer at Høyre, med støtte fra Fremskrittspartiet, legger fram et forslag om ytterligere å regulere NRKs adgang til reklameinntekter utover det som ligger i vedtaket i tilknytning til St.meld. nr. 30. Hva er så begrunnelsen for å begrense denne adgangen?

Ifølge merknadene er det ikke fordi NRK ikke har holdt seg til de retningslinjene som er vedtatt, men for å beskytte de kommersielle aktørene i et mediemarked som har tapt svært mye penger i forbindelse med finanskrisen. Ifølge forslagsstillerne er det ikke bærekraft nok i det norske reklamemarkedet for flere store kanaler, og det er dermed nødvendig tydeligere å begrense NRKs reklameadgang. Det kan ikke tolkes på annen måte enn at de i realiteten vil fjerne NRKs adgang til reklameinntekter for så å styrke bunnlinjen hos de kommersielle aktørene i reklamemarkedet. Det er et ærlig politisk standpunkt, men da synes jeg de bør si det tydeligere enn de gjør i sine merknader i denne saken. Flertallet i komiteen er ikke på linje med forslagsstillerne.

Politikk handler om å nå framtidige politiske målsettinger. Det gjelder selvsagt også når vi diskuterer mediepolitikk. Leser vi merknadene til Fremskrittspartiet i innstillingen til statsbudsjettet, registrerer vi at Fremskrittspartiet har et langsiktig mål om å fjerne lisensavgiften, og at NRK skal likebehandles med andre aktører innenfor kringkasting. Det er betryggende at de så langt er alene om å ha dette standpunktet. Men vi vet at privatisering står sterkt også i Høyre. Landsmøtet i helgen ga mange signaler om at det vil bli en prioritert målsetting å privatisere på mange samfunnsområder. I et tenkt regjeringssamarbeid mellom de to mest privatiseringsvillige partiene her på Stortinget er det derfor svært sannsynlig at NRK vil bli privatisert, og dermed opptre som en ren kommersiell aktør i det norske framtidige medielandskapet. Hvilke konsekvenser kan dette få når vi skal forme framtidens mediepolitikk, og også sikre et bredt medietilbud til den norske befolkningen?

Kulturdepartementet har fått utredet konsekvenser av markedsfinansiering og privatisering av NRK. Utredningen er tilgjengelig på departementets hjemmesider. Det er verdt å se på noe av det som sies i utredningen:

• NRKs inntreden i det kommersielle kringkastingsmarkedet vil medføre dramatiske og uforutsigbare endringer og det er usannsynlig at alle dagens aktører kan ha samme aktivitetsnivå som i dag. Det er usannsynlig at markedet alene vil tilføre NRK ressurser av samme omfang som i dag.

• Ved reklamefinansiering av NRK vil TV 2 få konkurranse fra NRK også i reklamemarkedet. Det setter TV 2 i en usikker situasjon.

Derfor synes det merkelig at Fremskrittspartiet i denne saken frykter at NRK skal få ta del i noen ekstra reklamekroner, når man i realiteten legger opp til at NRK skal slåss sammen med andre om hver eneste krone i et framtidig reklamestyrt marked. I en slik kamp blir det mange tapere. Flertallet i komiteen vil ikke være med på en slik nedbygging av det gode og allsidige allmennkringkastingstilbudet vi har i Norge. Flertallet vil derfor heller ikke støtte forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet i denne saken.

Gina Knutson Barstad (SV) [19:13:41]: I lys av at flere i opposisjonen, bl.a. sakens ordfører, ønsker å avskaffe NRK-lisensen og erstatte den med reklamefinansiering, er dette en litt spenstig debatt. Som representanten Simensen nevnte før meg, hadde en privatisering av NRK ført til en støvsuging av hele reklamemarkedet. Det er begrenset med annonseinntekter i Norge, og det er jo nettopp dette som er opposisjonens eget poeng, som gjentas i merknadene. En privatisering av NRK vil føre til et mindre mediemangfold i Norge.

Som sakens ordfører nevnte, har NRK tatt denne saken i egne hender og bestemt seg for å fjerne reklamen på sine nettsider. Fra i høst kan vi alle trykke oss inn på NRK.no og nyte en side uten reklame.

Jeg vil likevel benytte anledningen til å si noen ord om hvorfor det er viktig med en ikke-kommersiell allmennkringkaster som NRK. Jeg vil sitere noen fra mediefeltet selv, nemlig Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad på lørdag – Stavanger Aftenblad er jo en avis opposisjonen pleier å stole på. Omdal skriver:

«NRK er litt ditt. I stedet for å betrakte lisensen som en upopulær koppskatt, går det an å se på den som en demokratisk dugnad, en billig investering i noe som er bra for oss alle.»

Dette er selve grunnideen med NRK – en kanal med kvalitet, med samfunnsansvar, finansiert av fellesskapet og dermed på ikke-kommersielle premisser.

Det kan ikke være tvil om at NRK holder høy kvalitet, og jeg vil hevde at akkurat det sikrer høy kvalitet også i andre tv-kanaler og hos andre medieaktører.

Igjen vil jeg vise til Omdal i Stavanger Aftenblad, som sier:

«Kommersielle fjernsynskanaler kan være riktig gode, noe TV 2 jevnlig er, men det er fordi de strekker seg mot kvaliteten til de lisensfinansierte konkurrentene. Ta vekk denne konkurransen, og kvaliteten vil synke mot det kommersielle balansepunktet hvor forskjellen mellom utgifter og inntekter er størst mulig. Alle som har sett italiensk fjernsyn, vil forstå hva jeg mener.»

Mediekvalitet er ikke bare hyggelig for oss som ser på, men det er også avgjørende for demokratiet. NRK når alle, og har et ansvar for å gi informasjon som gir alle mulighet til å delta i den offentlige debatten.

Opposisjonen bør her ta konsekvensen av sin egen politikk.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [19:16:18]: NRK skal i utgangspunktet være en reklamefri kanal. Riktignok er dette forbudet myket opp på enkelte punkter, men hovedgrepet står fast.

Begrunnelsen for dette er dels ønsket om en reklamefri sone, og dels basert på erkjennelsen av at det norske reklamemarkedet er begrenset, og at det derfor bør reserveres de kommersielle aktørene vi ønsker skal konkurrere med NRK.

Overgangen til ny teknologi og utvikling av nye digitale plattformer representerer store utfordringer for mediebedriftene.

Utviklingskostnader, dramatisk tøffere kamp om annonsekronene og sterkt endrede brukervaner utfordrer i dag mediemangfoldet som vi har kjent det frem til nå. Disse utfordringene ble særlig synlige da finanskrisen førte til svikt i annonseringen. Selv om bedre tider i noen grad kompenserer for dette, er det liten tvil om at hele bransjen over tid står overfor svært krevende omstillingsprosesser.

Et av unntakene NRK har når det gjelder annonsering, er annonsering på nett. I kjølvannet av finanskrisen ble det tydelig at NRK på nett, som i kraft av sin offentlige finansiering var mindre utsatt enn konkurrentene, sto frem som en potensielt farlig konkurrent til de private aktørene.

Konvergensen på medieområdet tilsier at vi må forvente at stadig mer av mediehverdagen vil bli å forstå som nettbasert. Argumentene for reklameforbudet på vanlige tv-sendinger vil derfor i stadig sterkere grad også gjøre seg gjeldende for den nettbaserte formidlingen. Høyre mener derfor det er nødvendig å se på reklamereglene på nytt, med sikte på at også NRK på nett skal være reklamefri.

Det er viktig å legge denne føringen nå mens vi er relativt tidlig i utviklingen og nettannonsering ikke representerer veldig store beløp for NRK. Ut fra det vi vet, snakker vi om 15–20 mill. kr det siste året.

NRK har heldigvis selv forstått dette og derfor på eget initiativ stanset reklamesalget på nettet. Det mener Høyre er et klokt trekk, som over tid vil styrke legitimiteten til NRKs offentlige finansiering.

Høyre mener imidlertid at det er naturlig at prinsippet om reklamefrihet knesettes i regelverket – også for nettutgavene. Dette er en del av de rammebetingelsene det ligger til eier å fastsette – ikke en frivillig praksis NRKs styre til enhver tid selv velger. Prinsippet om reklamefrihet bør ligge fast i NRKs digitale formidlinger generelt. I den utviklingen vi nå er inne i, bør dette prinsippet fastsettes på et overordnet plan, nemlig i regelverket.

Vi opprettholder derfor forslaget om at regjeringen må bidra til at slike regelendringer skjer.

Presidenten: Presidenten tror kanskje at representanten Håbrekke så vidt rakk å be om ordet før statsråden får det.

Da skal representanten Øyvind Håbrekke få ordet til et 5 minutters innlegg før statsråd Huitfeldt.

Øyvind Håbrekke (KrF) [19:20:16]: Takk for det, president. Den saken vi nå diskuterer, er jo ikke en sak om NRK som sådan. Men la meg likevel si at Kristelig Folkeparti er en varm forsvarer av en offentlig eid lisensfinansiert allmennkringkaster som NRK. Verdien av den blir ikke mindre av den mediepolitiske utviklingen vi ser.

Når det gjelder saken vi her har til behandling, om NRKs adgang til reklame på sine nettsider, er Kristelig Folkeparti også enig i at NRK har fattet et klokt vedtak. Det er grunnen til at vi ikke ønsker å stemme for forslaget som ligger til behandling. NRK har fattet en klok beslutning som vi er glad for, og som nå legges til grunn som en del av selskapets strategi.

NRK skal være en reklamefri sone. Samtidig ser vi at NRK har benyttet en betydelig andel av sin skjermtid til å reklamere for egne nettsider – nettsider som inneholder reklame og finansieres med reklameinntekter. På den måten blir den reklamefrie sonen mer uklar, og dette reiser også problemstillingen om NRK som helhet kan anses som reklamefri eller ikke.

Dette skaper igjen dilemmaer for andre aktører og nettportaler som ikke finansieres via lisens, og som konkurrerer med NRK om de samme reklameinntektene, som flere har vært inne på. Kristelig Folkeparti tok for øvrig opp denne problemstillingen allerede i 2007, da kringkastingsmeldingen ble behandlet.

NRKs allmennkringkastingstilbud skal være ikke-kommersielt i sin natur – det er jo nedfelt i NRK-plakaten. Jeg er tilfreds med at NRK selv har tatt initiativ til å stramme opp sin strategi på dette området, og det tror jeg også NRK vil være tjent med i det lange løp.

Statsråd Anniken Huitfeldt [19:22:48]: Det var klokt av presidenten å gi ordet til Håbrekke før han ga ordet til meg. Håbrekke kunne for så vidt holdt innlegget på vegne av regjeringen i denne saken, så her er det full enighet.

NRKs adgang til reklameinntekter er jo veldig strengt regulert og begrenset og har blitt drøftet i forbindelse med St.meld. nr. 50 for 2006–2007, Kringkasting i en digital fremtid. Den ble behandlet i november 2007. Departementets forslag til regulering av NRKs kommersielle virksomhet samlet et bredt flertall bestående av alle partier unntatt Fremskrittspartiet og Venstre den gangen.

NRKs adgang til reklameinntekter er jo veldig regulert i kringkastingsloven med tilhørende forskrifter og i NRKs vedtekter, i samsvar med de føringene Stortinget har gitt. Blant annet ble NRKs adgang til å sende reklame på tekst-tv fjernet i tilknytning til behandlingen av meldingen i Stortinget.

Forslagsstillerne anfører at NRK bør ha svært sterke restriksjoner på reklame- og sponsorfinansiering. Det er min påstand at NRK i europeisk målestokk har veldig snevre rammer for reklame- og sponsorinntekter. NRK viser samfunnsansvar, og styret har nylig valgt å avstå fra reklame på eget nettsted.

Jeg mener allikevel at det er svært gode grunner til at NRKs adgang til å sponse visse programmer bør videreføres. Dette gjør det bl.a. mulig for NRK å være med på å by på tunge sportsrettigheter. Når vi nå i den siste tiden har sett at flere og flere sportsbegivenheter går over til kommersielle kanaler, som man må betale mye for, synes jeg det er viktig at en allmennkringkaster har anledning til å vise store sportsbegivenheter på norsk fjernsyn.

Det er avgjørende for legitimiteten til NRK og kringkastingsavgiften at publikum oppfatter selskapets programtilbud som vesentlig og attraktivt. Et NRK som ikke tilbyr populære sportsbegivenheter, vil trolig oppleves som mindre vesentlig.

Det må også være lov å stille spørsmål om hvorfor denne saken kommer opp nå. Ved behandlingen av digitaliseringsmeldingen stilte Høyre seg bak flertallet. En av forslagsstillerne, Olemic Thommessen, var den gang sågar saksordfører for komiteens behandling av meldingen. Høyre sluttet seg altså den gang til de rammene som i dag gjelder for NRKs reklame- og sponsorinntekter.

Høyre har nå, knappe tre år etter at Stortinget behandlet denne saken sist, funnet det for godt å endre standpunkt. De er enig med Fremskrittspartiet.

Forslagsstillerne peker på at mediesektoren opplevde betydelige utfordringer under finanskrisen. Jeg ser også at store deler av mediesektoren i dag møter store utfordringer. Men ettersom Korsberg refererer til taler som ble holdt under mediedagene i Bergen, var det ett foredrag der av vesentlig karakter som viste at det jo er fjernsynet som i framtiden har størst mulighet til å overleve. Det er andre deler av mediebransjen som først og fremst er rammet av dette. Ifølge tall fra ACNielsen har det vært vekst i omsetningen av fjernsynsreklame hvert år siden 2002. Problemet for NRKs kommersielle konkurrenter består snarere i at disse nå taper markedsandeler til utenlandske nisjekanaler. Det er der utfordringen ligger.

Det er dermed ikke riktig å påstå at NRKs beskjedne inntekter fra sponsing har vesentlig betydning for norske kommersielle kanalers bunnlinje.

Jeg kan for min del ikke se at det er behov for en ny, grunnleggende gjennomgang av NRKs adgang til reklameinntekter nå. De er restriktive, og de gir oss muligheter til å se store sportsarrangementer på norsk tv.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Korsberg (FrP) [19:27:19]: Jeg kunne tenke meg å stille et spørsmål til statsråden når det gjelder oppslaget i Dagens Næringsliv om et forslag fra NRK om å øke lisensbetalingen med 80 kr for neste år. Men det spørsmålet skal jeg ikke stille, fordi jeg vet svaret – det at man venter på neste års statsbudsjett.

Men det som er interessant, er jo de utspillene som har kommet fra NRK når det gjelder andre måter å skaffe seg inntekter på, bl.a. ved å vurdere en ny lisens. Der sier man at det er viktig å finne flere måter å finansiere NRK på, og stadig flere forbrukere tar inn fjernsyn via mobiltelefoner og datamaskiner istedenfor via vanlige tv-apparat. Da vil jeg bare stille et spørsmål til statsråden: Ser statsråden noe behov for å begrense NRKs muligheter til å ta inn andre typer inntekter utover NRK-lisensen?

Statsråd Anniken Huitfeldt [19:28:31]: Jeg mener at NRKs begrensninger på dette punktet er veldig klare. Det er også slik i dag at hvis man ser nett-tv på NRK, er det ikke noe man betaler, utover lisensavgiften. Så jeg mener at NRKs regelverk på dette området er svært strengt.

Det bør imidlertid bekymre representanten Korsberg at konsekvensen av Fremskrittspartiets politikk, med en betydelig privatisering av NRK, er belyst ganske grundig. Er det noe som kommer til å knuse de kommersielle konkurrentene til NRK, er det jo nettopp at NRK reklamefinansieres. Så det at vi har et lisensfinansiert NRK, bidrar til økt konkurranse på mediesektoren og til at vi får flere kommersielle aktører i Norge enn det vi ellers hadde hatt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk …

– Det har representanten Korsberg gjort, og han får anledning til replikk.

Øyvind Korsberg (FrP) [19:29:27]: Takk, da vil jeg virkelig benytte anledningen.

Jeg merket meg jo det svaret jeg fikk fra statsråden på spørsmålet mitt. Jeg skal ikke kommentere akkurat den privatiseringen av NRK, for det er ikke det som er temaet for debatten i dag.

Men jeg merker meg jo også at departementet, når det gjelder forbrukere som tar inn fjernsyn via mobiltelefon og datamaskiner, istedenfor alminnelige tv-apparater, sier:

«Nordmenn skal egentlig også punge ut hvis de ser fjernsyn på datamaskinen, ettersom kringkastingsavgiften i utgangspunktet er knyttet til hvorvidt man har et apparat med fjernsynsmottager.»

Dette melder Kulturdepartementet.

Hvorfor får man da et avvikende svar i denne sal på det spørsmålet?

Statsråd Anniken Huitfeldt [19:30:14]: Jeg svarer i samsvar med det som er regelverket. Man betaler ikke noe ekstra for å se på nett-TV utover NRKs lisens, så her er regelen klar. Men i dag er det slik at alle kan ta inn nett-TV.

Presidenten: Da anmoder representanten Korsberg om den tredje og siste replikken, og den får han.

Øyvind Korsberg (FrP) [19:30:34]: I og med at Fremskrittspartiet har en stor interesse av både NRK og for øvrig det som er av media når det gjelder radio og TV, synes jeg det er litt interessant å registrere at her opptrer kulturministeren som eier av NRK, som en sterk regulator av NRK og som en sterk regulator av markedet.

Synes statsråden det er uproblematisk, all den tid det kommer ganske skarpe signaler fra andre aktører i markedet der de peker på den hybridfinansieringen som skjer når det gjelder NRK, og at den er i strid med det som i utgangspunktet var vedtektene for NRK, at det skulle være lisensfinansierte radio- og TV-sendinger?

Statsråd Anniken Huitfeldt [19:31:24]: På enkelte områder kan det være utfordrende. Derfor har jeg bl.a. signalisert at jeg i forbindelse med å være ankeinstans for enkeltvedtak i Medietilsynet ønsker å fremme en lovendring for Stortinget i løpet av våren, hvor jeg ønsker å avskjære muligheten til å omgjøre enkeltvedtak i Medietilsynet. En av begrunnelsene for den endringen har nettopp vært at det kan være interessemotsetninger knyttet til det å være eier av NRK og det å behandle klager i enkeltsaker. Men når det gjelder de spørsmålene som representanten her stiller, mener jeg at de håndteres på en god måte.

Så må jeg også legge til at jeg hører at privatisering av NRK ikke er tema her i dag. Men de interessante spørsmålene er jo hva som skjer hvis reklamemarkedet blir støvsugd, slik Korsbergs forslag i realiteten vil føre til. Da blir det mindre konkurranse og færre alternativer og færre kommersielle TV-kanaler.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid begrenset til 3 minutter.

Ib Thomsen (FrP) [19:32:40]: Jeg leste følgende sitat fra Bjerkaas i Dagens Næringsliv i dag:

«Vi deltar ikke lenger i kretsmesterskap og norgesmesterskap i innhold – vi deltar i verdensmesterskapet hver dag.»

Dette var en uttalelse fra Bjerkaas. Det er lett å gjøre det godt i et verdensmesterskap når man doper seg med lisenspenger. Nå ønsker han å bli verdensmester. Nå ønsker han en økning av dopingdosene.

Det skjer mye i mediene om dagen. Det skjer mye i mediebildet. Det er store nedbemanninger i TVNorge. Der ser vi at de har kuttet ut nyhetssendingen. TV 2 kutter i debattprogrammene, og nå diskuterer vi hva som er reklame i NRK. NRK påstår at sponsing fra private aktører med reklameplakater over skjermen ikke er reklame. De kaller det sponsing. Nå omsetter TV 2 like mye reklame som de gjorde for ti år siden. Ser man inn i krystallkulen, ser man ikke en TV 2-økonomi hvor reklameinntekter bærer alle kostnader. Det er ingen tjent med. I 2000 utgjorde reklameinntekter 92 pst. av kanalens samlede inntekter. Nå utgjør reklameinntektene kun 60 pst. av inntektene til TV 2. I fjor tapte TV 2 om lag 400 mill. kr på reklame i forhold til året før. Det er klart at her er det mange som slåss om reklameinntektene. Men det gjør også NRK.

TV 2s framtidige inntekter henger også sammen med resultatet av forhandlingene som TV 2 nå fører med staten. Jeg har forstått at TV 2 og staten ikke er blitt enige om vilkårene som skal danne grunnlaget for at TV 2 får status som en formidlingspliktig allmennkringkaster. I hele vår har TV 2 vært i samtale med Kulturdepartementet, men hva er det som må utredes, og hvorfor får vi ikke noe svar? Hvorfor får vi ikke vite noe om hva som er problemstillingen? Når blir det en avtale med TV 2? Når skal dette deles med Stortinget? Når skal Stortinget informeres?

Det sitter sikkert mange aktører der ute som er spent på resultatet. Kan TV 2 leve uten en avtale, spør man seg. Må TV 2 fortsatt være i Bergen? Det er også et interessant spørsmål. Får de det som de vil, kan en liten forskriftsendring sørge for at TV 2 får en merinntekt på 250 mill. kr. Det skal kreves inn gjennom kabelselskap som Get og Canal Digital. Pengene skal kreves inn fra alle kunder som er tilknyttet et kabelselskap. Dette blir en ny kringkastingsavgift når man ikke får ryddet opp i dette området.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.