Presidenten: Dette spørsmålet, fra Knut Arild Hareide til samferdselsministeren, er overført til miljø- og utviklingsministeren som rette vedkommende. Spørsmålet vil imidlertid bli besvart av kunnskapsministeren på vegne av miljø- og utviklingsministeren.
– Politikkens veier er uransakelige.
Knut Arild Hareide (KrF) [11:30:46]: Eg har eit spørsmål til miljøvernministeren, og i hans fråvær er eg glad for at kunnskapsministeren vil svare på spørsmålet:
«Elektrifisering av vegtransporten i Norge er et nødvendig virkemiddel for å bedre luftkvaliteten i byene. På norske veier ruller det 2 850 elbiler, men kun et fåtall av disse er i offentlig eie og drift. Det er et paradoks at det offentlige, som forvalter en svært stor bilflåte, ikke bidrar til økt bruk av elbil gjennom sin innkjøpspraksis.
Kan statsråden redegjøre for hvor mange elbiler som eies og driftes av det offentlige, og hva vil statsråden gjøre for å øke antallet elbiler i offentlig sektor?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:31:33]: Jeg er enig med representanten Hareide i at det er viktig at det offentlige bidrar til økt bruk av de mest miljøvennlige bilene. Loven om offentlige anskaffelser pålegger nettopp offentlige virksomheter å ta hensyn til hvilke miljøkonsekvenser innkjøpet har, og krever at innkjøperne så langt som mulig stiller konkrete miljøkrav. Regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser legger rammene for statlig miljøpolitikk for innkjøp av prioriterte produktgrupper, herunder anskaffelse av transport og bil. Miljøpolitikken angir hvilke miljøutfordringer og konkrete krav som skal ivaretas.
Det er i regi av Direktoratet for forvaltning og IKT utarbeidet veiledende miljøkriterier for innkjøp av bil med lav miljøbelastning. Formålet med bilkriteriene er å tilby et enkelt verktøy som tar hensyn til miljø, og som er godt egnet til bruk for offentlige oppdragsgivere i en konkret anskaffelse. Dette er kriterier som skal kunne anvendes av innkjøpere i hele landet ved kjøp av transporttjenester.
Kriteriene premierer biler med lavt CO2-utslipp eller nullutslipp. Forutsetningen er at bilen skal kunne gå på drivstoff som er tilgjengelig på brukerstedet. Det er likevel opp til virksomheten som skal kjøpe eller lease biler, om de skal anskaffe en elbil. Her er det mange forhold som må tas hensyn til, bl.a. driftssikkerhet, kjørelengde, størrelse, ladetid og tilgang på ladepunkter.
Jeg vil få understreke at dette er første generasjons kriterier for anskaffelse av bil. Kriteriene er dynamiske, og vil bli skjerpet etter hvert som det kommer mer miljø- og klimavennlige biler på markedet.
Ifølge Norsk Elbilforening, Norstart, er det 66 elbiler i offentlig sektor. Det er imidlertid en viss usikkerhet rundt disse tallene, og vi har dessverre ikke nøyaktige tall på hvor mange av elbilene som eies og driftes av det offentlige. Noen kommuner ligger langt framme når det gjelder anskaffelse av elbiler, bl.a. har Trondheim kommune 26 elbiler i drift, og det er veldig positivt.
Jeg har lyst til å legge til at 66 elbiler i offentlig virksomhet er jo ikke noe imponerende antall, og det er helt opplagt at mange deler av offentlig virksomhet kan gjøre seg nytte av en elbil som vil utføre de tjenestene de har behov for. Dette synes jeg er en sak man bør følge opp, og som absolutt burde være et tema i den lokale valgkampen også, fordi kommunene kan gjøre veldig mye mer på dette området.
Og så er det faktisk også sånn at det er veldig lønnsomt å bruke elbil, fordi vi har gjort mye på avgiftssiden: Vi har avgiftsfritak, rett til å kjøre i kollektivfelt, ofte gratis og mer tilgjengelige parkeringsplasser – en del av tiltakspakken mot finanskrisen var å gi ekstrabevilgning til ladepunkter for elbiler gjennom Transnova. Så det er en vinn-vinn-vinn-situasjon. Etter hvert vil det jo også komme elbiler på markedet med større batterikapasitet som dermed ikke trenger å lades så ofte og kan gå lengre strekninger.
Knut Arild Hareide (KrF) [11:34:43]: Eg takkar for det gode svaret. Eg synest det var eit offensivt svar.
Me må vere einige om at talet i dag er for lågt. Det me opplever, er at det skjer mykje på avgiftssida, som statsråden seier, og det vil da seie at prisnivået er relativt gunstig. Me veit at utbygging av ladestasjonar har vore ei utfordring, men det har blitt mykje betre siste året. Noko av det som er utfordrande for dei som eig elbilar i dag, er bl.a. at det kanskje er for få som eig elbilar totalt sett, og at den type funksjonar som f.eks. servicefunksjonar, blir vanskeleg tilgjengelege.
Eit eksempel der: Ein har hatt ein debatt om dette i Sogn og Fjordane dei siste dagane, der ein faktisk har berre sju–åtte elbilar i heile fylket. Utfordringa der no er ikkje ladestasjonar. Det byrjar å kome ein del, og dei må jo på plass først for at ein kan kjøpe elbilane. Men det er viktig at me får fleire offentlege elbilar, fordi det vil bidra til å auke talet totalt sett.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:35:52]: Ja, det er helt riktig. Det synspunktet deler jeg. Det er klart at hvis man får opp antallet, så vil man også øke tilgjengeligheten til mange av de tjenestene som elbilbrukere og elbileiere vil trenge. Det er helt opplagt at det har en ekstra effekt det å få en betydelig større utbredelse av elbiler. Her er det egentlig vinnere på alle bauger og kanter, hvis vi klarer å øke oppmerksomheten rundt dette.
Vi, fra statens side, kommer til å holde trykket på dette, men jeg vil også gjenta oppfordringen om å gjøre en innsats lokalt, fordi det her er betydelige muligheter. Det er klart at hvis kommunen bruker et antall elbiler, så vil også kommunen sørge for at det fins ladestasjoner rundt omkring, fordi det er nyttig for dem. De vil være kunder i forbindelse med vedlikehold osv., og dermed kan de aktivt være med og dra opp markedet som private kan henge seg på.
Knut Arild Hareide (KrF) [11:36:53]: Eg er òg einig i den delen av svaret som kom no. Ein kommunal elbil er like god som ein statleg elbil, og her kan det bli gjort meir. Når det er berre 66 av nesten 3 000 elbilar som er offentlege, vil eg seie at det er ein altfor låg del, sidan me har hatt mål om at me skulle ha 10 pst. elbilar i 2020.
No sit jo òg samferdsleministeren og lyttar til denne delen av debatten. Me har òg store utfordringar når det gjeld klimaet totalt sett. I den samanhengen vil eg vise til Klimakur 2020, den stortingsmeldinga som regjeringa har lovt skal kome i 2011. Eg vil òg seie at denne delen bør takast vare på der. Skal me greie å nå det som me har ambisjonar om på transportsektoren, må me, som statsråden sa her, òg vere villige til å skjerpe retningslinjene, fordi bilane blir betre og betre. Statsråden nemnde òg at dei går lenger og lenger, og da må me òg vere villige til å setje tydelegare grenser.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:37:59]: Jeg tror jeg tør å ta med meg samferdselsministeren i svaret, fordi vi har felles interesser og felles engasjement for å få til dette. Når det gjelder det økonomiske på dette området, trenger vi ikke noen særlige gulrøtter, fordi det er gunstig både når det gjelder avgifter og på alle andre måter. Men å få opp antallet er en veldig viktig del, ikke bare for å få utslippsreduksjoner, men også for å komme seg over den kneika for å gjøre elbil til et vanlig framkomstmiddel over hele landet.