Hallgeir H. Langeland (SV) [10:56:48]: (ordførar for saka): Takk for ein inspirerande debatt om folkestyre og republikk og monarki. No har me ei sak der ein verkeleg kan vera med og bidra til å styrkja demokratiet og sørgja for at fleire får delta i demokratiet. Så då håpar eg at ein – med utgangspunkt i førre debatt – kan vera med og bidra til at ein får fleire deltakarar i det norske demokratiet, som eg trur er ganske mye viktigare enn den førre debatten.

Det blir no eit prøveprosjekt i 20 kommunar i 2011. Venstre og SV, som står bak dette forslaget, er opptekne av at fleire skal slutta seg til forslaget neste gong det kjem opp – det ser ikkje ut som det blir så mange denne gongen. Men det er viktig, og eg trur det tvingar seg fram i utviklinga av vårt demokrati at me senkar stemmerettsalderen.

I mitt område, Stavanger/Rogaland, er det masse ungdommar som er aktive, og som vil driva med politikk, anten det gjeld i ungdomsorganisasjonar eller det gjeld i pressgrupper, Natur og Ungdom osv. Dei er opptekne av å vera med og ha påverknad. Dei lurer på kvifor dei har plikter og rettigheiter som seier at dei må forstå landets lover, dei kan melda seg ut av og inn i kyrkjesamfunn og foreiningar, dei har rett til å ha sex og dei har rett til abort. Ein 16-åring er gammal nok til å bli dømd, men altså ikkje gammal nok til å velja lovgjevaren sin. Det synest me er eit paradoks.

Ser me rundt omkring i verda – i eit historisk lys – så ser me at stemmerettsalderen har gått nedover. Austerrike, f.eks., vedtok i 2007 16-års stemmerett på alle nivå, og i juni 2009 stemte altså 16-åringane i Austerrike til Europaparlamentet. Tyskland har hatt forsøk i fem delstatar, og det ein ser frå Tyskland, er at deltakinga blant denne aldersgruppa er høgare enn blant andre grupper, nettopp fordi eg trur denne ungdomsgruppa forstår at dei kan få vera med å utvikla demokratiet viss dei bruker stemmeretten sin.

Eg meiner det er ei utfordring for dei andre partia – bortsett frå Venstre og SV – at dei ikkje ønskjer at demokratiet skal nå fleire. Eg trur det ville skapt – dersom me fekk fleirtal for dette – ei større interesse for demokratiet og folkestyret og ei større bevisstheit om kva folkestyret betyr for folk.

I og med at dette er ein grunnlovsdebatt, er det greitt å ha litt historie rundt stemmeretten. Allmenn stemmerett fekk me i 1898, men då berre for menn. I 1913, riktignok med sterk motvilje frå partiet til Per-Kristian Foss, Høgre, fekk kvinner stemmerett. I 1920 blei stemmeretten senka til 23 år, i 1946 til 21 år, i 1967 til 20 år og i 1978 til 18 år. I dag er me i 2010. Då burde me forlengja denne historiske lista ved å innføra stemmerett for 16-åringar i Noreg.

Eg meiner òg at gjennom dei forpliktingane me har gjennom FN og FNs barnekonvensjon, om å auka ungdoms makt og innverknad, er stemmerett for 16-åringar ein rett ting. Det vil styrkja demokratiet. Det vil auka engasjementet for politikk og demokrati.

SV og Venstre vil trappa opp talet på kommunar som skal driva forsøk med lågare stemmerettsalder, 16 år. Det er det eine forslaget vårt. Det andre forslaget er at ein innfører 16-års aldersgrense ved valet i 2013.

Demokratiet treng fleire deltakarar.

Presidenten: Presidenten er litt usikker på om representanten Langeland tok opp forslag.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:01:25]: Langeland tek hermed opp forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Hallgeir H. Langeland har da tatt opp de forslagene han refererte til.

Marit Nybakk (A) [11:01:48]: Mens vi i dag debatterer grunnlovsforslag, kjemper menneskerettighetsaktivister i mange land for den grunnleggende retten til å stemme ved valg. Noen ofrer faktisk livet for demokrati og stemmerett. Det er bare 20 år siden folk i de østlige landene i vår region, altså i Europa, ikke hadde mulighet til å delta i frie valg. Det kan det være greit å huske på.

Jeg er enig med forslagsstillerne i én ting, nemlig at stemmeretten er blant demokratiets mest grunnleggende borgerrettigheter. Når borgerne gjennom valg utpeker dem som skal styre landet, understreker dette det grunnleggende prinsipp om at all makt utgår fra folket. Det skal vi ha respekt for, og vi skal ikke tukle med stemmeretten. Retten til å avgi stemme er voksne kvinners og menns grunnleggende rett til å delta i demokratiet, til å avgjøre ved valg hvem som skal styre.

Derfor går et stort flertall i komiteen inn for at stemmerettsalderen skal følge myndighetsalderen. En person som ikke er myndig, kan ikke, som vi vet, påta seg garantiansvar, kan ikke inngå ekteskap eller – for den saks skyld – stifte gjeld uten foreldrenes samtykke. Myndighetsalderen, som i Norge i dag er 18 år, markerer en milepæl i et ungt menneskes liv. Da kan han eller hun også bli nominert til Stortinget for et politisk parti. Man må altså være myndig for å bli folkevalgt. Da må man også være myndig, etter vår oppfatning, for å kunne avgi stemme ved et stortingsvalg.

Jeg kan legge til at det betyr ikke at vi ikke skal stimulere til engasjement og deltakelse fra ungdom i samfunnsdebatten. La meg ved denne anledningen trekke fram det formidable arbeidet som nettopp Stortinget gjør for å vekke politisk interesse hos unge mennesker, gjennom MiniTinget og skolebesøkene, der Stortinget nå også bevilger penger til skolenes deltakelse. MiniTinget har vist seg å bli en jubelhistorie. Der bidrar Stortinget sterkt til å skolere og engasjere ungdom massivt og bredspektret – bidrar til å vekke den politiske nysgjerrigheten, som partienes ungdomsorganisasjoner og skoleverket viderefører.

Jeg mener det er viktig å stimulere til politisk interesse hos unge mennesker. Det er en viktig rekruttering til framtidig politisk engasjement, politiske verv og politisk ansvar.

Myndighetsalder ved fylte 18 år innebærer en rekke rettigheter og en rekke plikter. Blant disse er også retten til å avgi stemme ved stortingsvalg og lokalvalg. Det er også den internasjonale normen for stemmerett.

Ola Borten Moe (Sp) [11:05:12]: La meg starte med konklusjonen: Senterpartiets representanter kommer til å gå imot forslaget om å senke stemmerettsalderen ved stortingsvalg fra 18 til 16 år. Vi er alle valgt på et program som forplikter oss på dette punktet.

Så registrerer jeg at Thomas Konow er nevnt av forslagsstillerne. Han var den yngste av grunnlovsfedrene, ikke engang 18 år, på Eidsvoll i 1814. Han var også av de eidsvollsmennene som levde lengst. På 1870-tallet var det skikk og bruk at 17. mai-toget gikk innom boligen til den siste eidsvollsmannen, ved Youngstorget i Christiania. Konow var også nevnt i stortingsdebatten da dette ble diskutert i forrige valgperiode. Representanten Holmås trakk fram Konow og hans unge alder, og Inge Lønning repliserte at Konow var bergenser.

Spørsmålet er like fullt om Konow er et godt argument for å senke stemmerettsalderen. Det er tvilsomt. Halvdan Koht skriver i hvert fall i 1914 i jubileumsverket «Eidsvoll 1814» om Konow at han selvsagt holdt seg respektfullt tilbake, og at han trolig heller ikke hadde funnet det noe særlig morsomt der oppe. En gang imellom hadde han imidlertid funnet på noe, og det er sett som sannsynlig at det var han som stemte på bonden Elling Walbøe til president og kammerherre Løvenskiold til visepresident – om ikke annet for å ha det artig og holde leven. Det fikk han jo også til. Hva heter det på trøndersk? Jo, det heter «artikaill».

Alt i alt: Jeg tror det er like lurt ikke alltid å vise til Konow når vi i denne salen diskuterer å sette ned stemmerettsalderen.

Siden riksmøtet på Eidsvoll har stemmerettsalderen blitt satt ned mange ganger, fra 25 til 18 år, suksessivt. Antall kjønn som har fått stemmerett, har gått opp, fra ett til to. Med andre ord er det også sånn at stemmerett og stemmerettsalder er variabler over tid og på tvers av landegrenser, og de har blitt definert stadig videre, heldigvis.

De siste tiårene har utviklingen derimot konvergert mot en relativt stabil likevekt, også internasjonalt – 18 år for både menn og kvinner. I Norge er det samsvar mellom myndighetsalder, valgbarhetsalder og stemmerettsalder. Dette er ikke tilfeldig, og jeg mener at dette samsvaret både er klokt og vel verdt å hegne om.

Muligheten til å stemme representerer retten til å fordele goder og byrder, være formelt med på å påvirke samfunnsutviklingen. Dette er et stort ansvar. Derfor er det naturlig at stemmeretten henger sammen med myndighetsalderen. Hvis du skal være med på å bestemme rammene for alle andres liv, bør vi vel forutsette at du formelt har ansvaret for ditt eget. Jeg mener også at retten til å stemme henger sammen med retten til å stille til valg. I motsatt fall, vil vi operere med A- og B-medlemskap i det norske demokratiet – de fleste med fulle rettigheter, noen få med sterkt reduserte.

I teorien kan aldersgrensen settes ned til 16 år for både myndighetsalder, valgbarhetsalder og stemmerettsalder. Det nåværende samsvaret er heller ikke prinsipielt låst til tallet 18. Dette ligger imidlertid ikke på bordet i dag, og jeg ser heller ingen som tar til orde for dette eller har fremmet disse stanspunktene i samfunnsdebatten. Det ville i så fall hatt ganske vidtrekkende konsekvenser for mye av vår tenkning rundt lovgivingen for denne aldersgruppen. Vi ville i så fall for alle praktiske formål definert 16-åringer som voksne individ med ansvar for egne liv. Jeg er ikke sikker på at verken de eller vi hadde ønsket en slik utvikling velkommen.

Det er også sånn at tallet 16 i praksis er tilfeldig. Det er en satt grense, på samme måte som dagens 18 år er. Hva er den prinsipielle forskjellen mellom 15 og 16 år? For å sette det på spissen: det er bare én måte å sikre 100 pst. av befolkningen stemmerett på – nemlig å sette aldersgrensen til 0. De aller fleste vil ha vansker med å mene at demokratiet av den grunn ville ha blitt bedre.

Dette er også innledningen til det viktigste ankepunktet mitt. Jeg deler ikke forslagsstillernes likhetstegn mellom redusert stemmerettsalder og bedre folkestyre. Én ting er moteksemplene – både Cuba og Iran har lavere stemmerettsalder enn oss. Derimot lyser de åpenbare demokratiske manglene i disse landene opp hva som er avgjørende for at et land skal være et konstitusjonelt demokrati – nemlig politisk konkurranse og grunnleggende sikring av liberale rettigheter. Norge er heller ikke perfekt. Det blir det aldri. Det er alltid mulig å gjøre vårt demokrati bedre, dypere, sterkere og mer robust. I så måte tror jeg at en reduksjon av stemmerettsalderen til 16 år er et stort sidespor. Langt viktigere er en moderne og reformert valgordning som sikrer politisk konkurranse og velgere, folkevalgte og institusjoner som hele tiden slår ring om våre grunnleggende rettigheter i et fritt samfunn. Det skal vi imidlertid komme tilbake til senere.

Konow gjorde åpenbart ikke all verden av seg på Eidsvoll i 1814, men det var det mange andre som gjorde. Derfor er ytringsfriheten en av våre hjørnesteiner, på samme måte som forbudet mot lover med tilbakevirkende kraft og eiendomsretten. Alle er like avgjørende og essensielle i et fritt samfunn, ikke hver for seg, men sammen. Disse frihetene må hele tiden både tolkes og debatteres, men først og fremst forstås som en del av det stabile grunnlaget for et stadig mer sammensatt og bredt Norge, der nordmenn kommer fra både Cuba og Iran, f.eks.

I 1914 skrev Koht at Thomas Konow døde i 1881, akkurat i oppkjøringen til det som skulle bli den heteste striden som hadde stått om grunnsetningene i Grunnloven. Dette gjaldt striden om det som førte fram mot parlamentarismen og Stortingets absolutte overmakt i forfatningsutviklingen. I denne striden var Johan Sverdrup den store seierherren. Han er Norges fremste parlamentariker, han gikk på vannet i denne salen i denne saken. Selv mente han at han hadde bidratt til en sannere forståelse av vår frie forfatning. Dette bør også være vår oppgave i denne salen. Med andre ord, og med de siste ord: langt viktigere enn å lære fra land som Cuba og Iran er det å stå på skuldrene til våre egne kjemper og være tydelige på grunnmuren i det norske, konstitusjonelle demokratiet. Vi skal bidra til en sann forståelse av Grunnloven, hegne om våre friheter og sikre forsiktig utvikling og endring av det norske folkestyret, i tråd med tiden.

Per-Kristian Foss (H) [11:13:03]: Jeg råder Høyres medlemmer til å stemme sammen med flertallet i denne saken, dvs. å ikke senke stemmerettsalderen. Av flere bare to korte poenger som begrunnelse for det: Jeg har selv vært med på i Stortinget å senke stemmerettsalderen fra 20 til 18 år. Jeg tror slike ting må skje med en viss avstand. Jeg utelukker ikke at det en gang kan bli nødvendig å revurdere også dette standpunkt, men jeg tror det bør gå en viss tid. Et av de poengene man peker på, er at tendensen i andre europeiske land, altså demokratier, har konvergert mot det samme system som Norge har hatt en stund, nemlig med en stemmerettsalder på 18 år. Det andre poenget mitt er at stemmerettsalder, myndighetsalder og valgbarhetsalder må henge sammen. Det vil de ikke gjøre dersom man skulle vedta det nåliggende forslag.

For øvrig er jeg enig med alle dem som har sagt at det er viktig å stimulere den politiske interessen blant unge mennesker. Jeg har selv et liv bak meg med mange år i partipolitisk ungdomsarbeid og mener vi har gjort en del for å stimulere interessen. Men jeg må nok innrømme at jeg ikke er helt sikker på om de politiske ungdomsorganisasjonene nødvendigvis står sterkere nå med 18 års stemmerett enn de sto da det var 20 år. For hvis man ser på utviklingen i medlemstall og aktivitetsnivå, er det en fallende, en synkende tendens i de politiske ungdomsorganisasjonene over tid. Det kan gå litt opp og ned, men over tid er det synkende. Så når det gjelder hva som da skal gjøres, tror jeg i og for seg at stemmerettsalder er et blindspor. Men at det er viktig å være med på å modne den politiske interessen, også gjennom den aktivitet som utfoldes innenfor skoleverket, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om, og jeg vil gjerne være med på forslag som går i den retning.

Trine Skei Grande (V) [11:15:25]: Jeg må si at for meg handler denne saken kanskje om grunnen til at jeg holder på med politikk. Hele mitt politiske engasjement, da jeg meldte meg inn i Venstre som 13-åring og alltid når jeg har vært med i politisk arbeid, handler om å gi en stemme til dem som ikke har en stemme. Det handler om at ungdom skal bli hørt, at barn skal bli tatt på alvor, at ungdom skal bli tatt på alvor, og at ingen skal ha rett til å tråkke på noen. Det er kjernen i det det handlet om for meg, da jeg som ungt menneske hadde lyst til å engasjere meg politisk.

Da valgte jeg Venstre, det liberale partiet, det partiet som i denne salen alltid har vært for utvidelse av stemmerett, og som alltid har vært på riktig side når man har diskutert det – et parti som er medlem av en internasjonal liberal bevegelse, der vi nå kjemper for stemmerett for 16-åringer i hele Europa, der vi har vunnet både i Tyskland og i Sveits, og der vi nå også hadde det øverst på dagsordenen i valgkampen i Storbritannia, der Lib Dem gikk for stemmerett for 16-åringer og fikk 23 pst. av befolkningen med seg ved valget.

Jeg har lyst til å begynne med et bilde. Jeg kommer fra Namdalen i Nord-Trøndelag. Hvis man går noen tiår tilbake, hadde man én videregående skole i Namdalen. Det var Namdal gymnas, og der gikk det 20 elever i hvert kull. Det betyr at hele Namdalen hadde 60 elever til enhver tid på videregående skole. Jeg har ringt rektorene og oppsummert: I dag går det 1 075 elever på videregående skoler i Namdalen. Mens det for noen tiår siden gikk 60, går det nå 1 075 elever. Det sier noe om hvor mye utdanningsnivået faktisk er hevet i det norske folk. Det gir et veldig godt bilde på hvor mye høyere utdanningsnivået har blitt på veldig få år.

I Norge sliter vi med et 1968-bilde om at ungdom i 68-generasjonen brydde seg, mens ungdom i dag ikke bryr seg – et bilde som er veldig feil. Husk på at da 68-erne gikk på universitetet, var det en bitteliten elite som gikk på norske universitet. I dag går den store hovedbølingen av norsk ungdom på universitet/høyskoler og tar høyere utdanning. Hvis man tar den lille eliten som i 1968 gikk på universitet, og sammenlikner det med den eliten som er mest aktiv blant dagens studenter, vil man oppdage at dagens ungdom er betraktelig mer politisk aktiv, betraktelig mer politisk oppvakt og har utrolig mye mer kunnskap om samfunnet rundt seg enn hva ungdom i 68-generasjonen hadde.

Vi har også vitenskapelig bakgrunn for dette. «Ung i Norge», en NOVA-rapport som kom i 2002, viser at vi har et voksende politisk engasjement blant ungdom, og at ungdom i dag er mye mer politisk aktive enn voksne er. Ungdom bryr seg mye mer om sin politiske hverdag enn andre. De er også den store forbrukeren av kommunale tjenester. I hele vårt velferdssystem er det de som virkelig merker det når vårt velferdssystem ikke fungerer. Når svømmehallen blir stengt, når fritidsklubben blir stengt, eller når sykkelveiene ikke fungerer, gjelder det nettopp den aldersgruppen vi snakker om, 16–18 år. I stedet for å gi dem påvirkning i den kommunen de faktisk vokser opp i, velger vi å gi dem stemmerett idet de flytter. I dag er det slik at det er veldig få ungdommer som ser grunn til å engasjere seg politisk i sin egen kommune, fordi de får stemmerett idet de flytter. Jeg tror at den norske distriktspolitikken hadde hatt godt av å ha mange ungdommer som hadde brydd seg om sine kommuner før de var tvunget til å flytte til de store studiestedene.

Da den store liberale bevegelsen som handlet om å få til en konstitusjon i USA, startet, var slagordet «no taxation without representation». Det burde være et slagord som kunne slå an i mange andre partier også. Det burde ikke bare være Venstre som står her på talerstolen og sier at det faktisk er et godt prinsipp.

Når man er 16 år i dag, må man ta en rekke store valg som får store konsekvenser for en i virkeligheten. Vi har hatt et forslag her i Stortinget som handler om at man skal ha rett til å velge om igjen hvis man velger feil i videregående skoleløp. Det stemte regjeringa ned. I dag må man i denne alderen ta en rekke viktige valg, som man ikke får gjort om igjen, og som påvirker hele livet ens, men man skal ikke ha muligheten til å påvirke samfunnet rundt en. Man skal betale skatt, man kan sitte i offentlige råd og utvalg. Regjeringa kan gjerne oppnevne en til å lage en NOU om viktige politiske tema, men man skal ikke ha stemmerett overfor den regjeringa som ber en om råd. Man kan bli satt i fengsel, man kan få barn, og man må følge de lovene som denne forsamlinga lager. Likevel har man ikke mulighet til å påvirke dem. Man kan vise til mange inkonsekvenser, som Marit Nybakk gjorde, men det er like inkonsekvent som at man faktisk kan sitte i denne salen og bestemme lover og regler, men man kan ikke gå to kvartaler lenger ned og kjøpe sprit. Det har denne salen også bestemt. Vi har flere regler som er inkonsekvente, men jeg mener det må telle mye mer at man faktisk betaler skatt, at man kan sitte i offentlige utvalg, at man kan sitte i fengsel, at man må følge norske lover, og at man kan sette barn til verden. Det er ganske mye større og viktigere valg enn de som ble påvist her.

Jeg merket meg at representanten Borten Moe har lest seg opp på Cuba, og det er hyggelig for Cuba. Men de landene som vi kikker til, er f.eks. Tyskland og Sveits, der man har sett at man har hatt høyere deltakelse blant denne aldersgruppen enn blant andre aldersgrupper når man åpner for stemmerett for 16-åringer. Jeg håper at Lib Dem i Storbritannia kan være med på å løfte denne saken også der.

Så er det noe som er ganske interessant. Partiene her er ganske massivt imot en utvidelse, men jeg tror ikke de hører på grasrota i egne partier. Da kommunalministeren ville ha et prøveprosjekt med stemmerett for 16-åringer, sa 146 kommuner at det hadde de lyst til. 146 kommuner har med flertall i sine kommunestyrer sagt at det har de lyst til. Så jeg lurer på om elitene i partiene som sitter her, egentlig har en god lyttemekanisme overfor de kommunestyrerepresentantene deres som syns at det er et spennende forslag som de vil prøve ut.

For meg er det mange internasjonale konvensjoner og rettigheter som er viktige, men for meg personlig har jobben med å implementere Barnekonvensjonen vært ekstremt viktig. I Barnekonvensjonens artikkel 12 fastsettes ikke bare ytringsretten, som noen har påpekt – nemlig barns og unges rett til å si sin mening – men også retten til faktisk å bli hørt. Jeg må si at med den samfunnsendringa som har vært siden vi utvidet stemmeretten sist, mener jeg at det fins få argumenter igjen for fortsatt å holde på 18 år.

Vi ser i dag en stor demografisk endring i hele Europa. Den endringa handler om at vi får flere og flere eldre. Hvis man ser på Europa i 10- og 15-årsperspektiv i dag, vil f.eks. andelen over 80 år øke med 172 pst. på ti år. Andelen over 70 år vil også øke dramatisk, mens andelen mellom 15 og 25 år vil synke med 25 pst. Hvis vi ikke utvider stemmeretten, har det også noen perspektiver på maktforskyvinga i egen demografisk gruppering. Når vi ser at stemmeretten forbeholdes en gruppering med en stadig eldre befolkning, er det en utfordring for oss politikere å åpne i den andre enden for at flere yngre kan få stemmerett, sånn at vi får en balanse i stemmerettsbefolkninga.

Til slutt: Det ble drevet gjøn med at noen ikke hadde gjort all verden av seg og dermed ikke var et argument for stemmerett. Jeg håper det ikke skal være gyldig her i salen. For å si det sånn, det er ikke alltid vi har borgere som gjør all verden av seg, historisk heller. Det kan vel også skje at det fins stortingsrepresentanter historisk som ikke har gjort all verden av seg. Men det er vel ingen grunn til å frata folk stemmeretten.

Lars Egeland (SV) [11:25:25]: Det har, som flere har vært inne på, vært en kontinuerlig utviding av stemmeretten i samfunnet, en utvikling som har gått i retning av mer demokrati og mer deltakelse. Det har selvfølgelig vært en kamp som har hatt motstandere, mens sosialistene, nå i form av SV, har stått fremst i denne kampen.

Den første utvidelsen var å løse stemmeretten fra kravet om å eie grunn, altså en åpning for dem som til da var blitt betraktet som uselvstendige fordi de ikke eide grunnen sin – at de også skulle få delta. Deretter kom den store åpningen for at de som også var blitt betraktet som uselvstendige, fordi de i stor grad var forsørget, nemlig kvinnene, skulle få stemmerett. Siden den gang har stemmerettsalderen blitt senket flere ganger i takt med økt opplysningsnivå, økt utdanningsnivå og – selvfølgelig – i takt med en økt forståelse av hvor viktig det er at flest mulig har rett, ansvar og plikt når det gjelder styret av landet.

Nå er etter SVs mening tida inne til å senke stemmerettsalderen en gang til, nå til 16 år. Det er, som vi har hørt, ikke et enestående forslag. Mange andre land har også senket stemmerettsalderen til 16 år, med gode erfaringer.

16 år er alderen da folk kan dømmes til straff og har rett til å gå inn eller ut av religiøse samfunn og organisasjoner. Det er mange gode grunner til at plikter og rettigheter man får som 16-åring, følges opp med myndiggjøring i form av stemmerett.

Mens gjennomsnittsalderen i Norge stiger, endres også det politiske fokuset i retning av interessene til den eldre delen av befolkninga. De tyske foreningene for barnepsykologer har foreslått å gi foreldre stemmerett på vegne av sine barn. Det gjør de fordi de er bekymret for at politikerne bare er opptatt av den delen av befolkninga som blir stadig eldre, og ikke av hele befolkninga. Det er å gå langt, men de peker på et viktig prinsipp. Stortinget hadde ikke diskutert mange saker som hadde vedrørt kvinner, hvis ikke kvinnene hadde hatt stemmerett. En senking av stemmerettsalderen til 16 år vil både gi ungdom økt innflytelse og øke den politiske interessen blant dem som skal overta landet, for unge og deres problemstillinger, herunder miljø- og klimautfordringer. Jeg er overbevist om at det er sunt både for ungdom og for Norge.

Anders Anundsen (FrP) [11:28:17]: (komiteens leder): Representanten Skei Grande gjorde et poeng av at hun som 13-åring meldte seg inn i Venstre. Jeg var betydelig senere ute enn henne, jeg meldte meg ikke inn i Fremskrittspartiet før jeg var 14. Men jeg tok valget tidligere enn det. Men jeg er ikke sikker på om verken Skei Grandes valg av parti eller mitt eget valg av parti ville vært særlig påvirket av om stemmerettsalderen hadde vært 16 år på det tidspunktet.

Jeg har betydelig sympati for argumentasjonen om at en skal være en røst for dem som ikke blir hørt, men jeg er ikke helt overbevist om at det nødvendigvis er noen sammenheng mellom det perspektivet og det å redusere stemmerettsalderen. For hvis det skulle være poenget, er vel 16 år egentlig for høyt. Da burde man jo gått enda lavere og gitt stemmeretten til enda yngre innbyggere.

Både representanten Langeland og representanten Skei Grande var inne på at man kan bli satt i fengsel som 16-åring. Ja, men det kan man også som 15-åring, så det er ikke noen sammenheng mellom den 16-årsgrensen som forslaget legger opp til, og det at man kan bli satt i fengsel. I tillegg er det slik i straffeloven at fengsel normalt ikke brukes før man er 18, men det er en helt annen diskusjon.

Så er det også riktig, som representanten Skei Grande sa, at det er en del inkonsekvenser også i dag, f.eks. kan man sitte her i denne sal og vedta lover, og man kan vel i prinsippet også være statsminister, men ikke gå ned til neste kvartal og kjøpe seg en flaske brennevin. Men da kan umulig løsningen være å skape flere inkonsekvenser. Da må jo løsningen være å løse de inkonsekvensene vi faktisk har, og ikke skape enda flere.

Jeg vil bare få lov til å vise til det som representantene Marit Nybakk og Ola Borten Moe sa i sine innlegg, som jeg gir min varmeste tilslutning til: Det er nødvendig at det er sammenheng mellom valgbarhet og stemmerettsalder og myndighetsalder.

På den bakgrunn anbefaler jeg Fremskrittspartiets representanter å følge innstillingen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.