Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:38:39]: I 2008 og 2009 ble det gjennomført tilsyn med spesialisthelsetjenesten ved distriktspsykiatriske sentre til voksne med psykiske lidelser. Helsetilsynet i fylkene hadde tilsyn ved 56 av DPS-ene i landet. Tilsynet undersøkte hvordan nye pasienter ble vurdert og prioritert, og hvordan de ble utredet, behandlet og fulgt opp. Tilsynet så også på om internkontrollen i sentrene sikrer kvalitet og forsvarlig drift.
Tilsynet viste til svikt på ett eller flere områder i 44 av de 56 DPS-ene som ble undersøkt. Mange DPS-er manglet system for å sikre at søknader og henvisninger ble fanget opp og vurdert av en spesialist etter hvert som de kom inn.
Det ble påpekt mangler ved vurdering av retten til nødvendig helsehjelp. I noen av tilfellene ble det satt behandlingsfrister og sendt tilbakemeldinger som ikke tok hensyn til de individuelle behovene som pasienten hadde.
Under komiteens besøk hos Statens helsetilsyn ble det påpekt at den gruppen pasienter som var mest utsatt for brudd på sine rettigheter, var rusmisbrukere. Men det kan virke som om også gruppen personer med psykiske lidelser er en utsatt gruppe når det gjelder ivaretakelse av rettigheter. Tallene synes å være ganske stygge.
Jeg vil legge til at jeg faktisk er såpass realistisk at jeg forstår at vi antakelig aldri vil oppleve at tilsynet ikke lenger finner feil og mangler – men disse tallene er uakseptabelt høye.
Statens helsetilsyn vurderer det som alvorlig at enkelte DPS-er ikke sikrer at alvorlig syke har godt nok tilbud på tjenester. Pasientene må få informasjon om at de har rett til nødvendig helsehjelp, og om hvilke rettigheter de har ved eventuelt brudd på den oppsatte behandlingsfristen.
Det må være godt tilgjengelige tilbud for dem som det haster ekstra mye for. Statens helsetilsyn vurderer det som alvorlig at enkelte ikke sikrer at pasienter som er vurdert til å ha størst behov for helsehjelp, og som skulle prioriteres, blir fanget opp og får nødvendig behandling innenfor den fastsatte fristen. Flere steder fantes det ikke noen fastsatt praksis for hva som skulle kartlegges, eller hvilket diagnostisk verktøy som skulle brukes. Flere av dem som hadde dette på plass, brukte det ikke. En del DPS-er avviste til og med pasienter på feil grunnlag.
Konsekvensen av dette kan være at prosessen med å stille diagnose blir forsinket, eller at den blir ufullstendig og feil, noe som igjen medfører at pasienten ikke får den hjelpen han har behov for. Det vil ofte kunne påføre pasienten ekstra lidelser.
Tilsynsrapporten konkluderer med at mangel på styring og ledelse i all hovedsak er grunnen til alle avvikene og bruddene. Det er i prinsippet ledelsen i hvert enkelt helseforetak og regionalt helseforetak som har ansvaret for å fange opp disse feilene og sørge for at de blir rettet opp. Men helseministeren har det overordnede ansvaret for at dette faktisk blir fulgt opp.
Hittil har Statens helsetilsyn konkludert med at helseforetakene ikke har brukt muligheten til å korrigere og forebygge svikt i andre DPS-er etter at påpekninger og korreks er gitt i noen av DPS-ene. Funnene er særlig alvorlige sett på bakgrunn av at tidligere landsomfattende tilsyn også har avdekket svikt i retten til nødvendig helsehjelp.
Jeg gjentar det jeg har sagt ved en tidligere anledning fra denne talerstolen: Statens helsetilsyns påstand er at feil ikke lenger ville vært begått, dersom man lærte av de feil man tidligere hadde begått.
Ifølge NRK Hedmark og Oppland den 26. mai har en legevaktslege reagert kraftig på at Sykehuset Innlandet stadig avviser psykiatriske pasienter han mener trenger akutt hjelp. Han klager nå Sykehuset Innlandet inn til Helsetilsynet. Legen har ved flere anledninger sendt pasienter til sykehusets avdelinger i Gjøvik og på Reinsvoll fordi han mente de hadde behov for akutt innleggelse, uten at dette skjedde. Han mener at det er på grunn av kapasiteten dette skjer, men at de ikke kan nekte å ta imot pasienter, da dette strider imot lovverket. Selv mener Sykehuset Innlandet i forbindelse med forslaget fra Fremskrittspartiet om å sikre tilbudet i alderspsykiatrien og kompetansen ved NKS Kløverhagen at de har bygd DPS-er i alle regionene med både døgntilbud, ambulante funksjoner og poliklinikk.
Det er tydeligvis ikke samsvar mellom helseforetakenes syn på tilbud og kapasitet og synet til pasientene og dem som arbeider i helsevesenet, noe tilsynets resultater faktisk bekrefter. Slik jeg ser det, er dette bare enda et eksempel på at vi ikke nådde helt i mål med psykiatriplanen, og det er derfor en tilleggsbekymring fra Fremskrittspartiet at vi nå er i full gang med å kutte i tilbudene landet rundt. Kan dette bety at neste tilsyn vil vise enda styggere tall?
Så mitt spørsmål blir da: Hvilke konkrete tiltak vil statsråden sette i gang for å sikre at pasientenes rettigheter blir ivaretatt?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:44:21]: Å sikre tilgjengelige spesialisthelsetjenester av høy faglig kvalitet innenfor psykisk helsevern har høy prioritet. Psykisk helsevern er styrket og modernisert de siste ti årene, og vi har bygd opp et desentralisert tilbud med 79 distriktspsykiatriske sentre som dekker alle landets kommuner. Det betyr at strukturen er på plass. Det er jeg godt fornøyd med. Men kvaliteten på tilbudet varierer. Det kommer tydelig frem i Helsetilsynets oppsummering av landsomfattende tilsyn med distriktspsykiatriske sentre i 2008 og 2009.
I møtet mellom pasient og behandler skal det være god kvalitet. Det gjelder alt fra det første møtet, utredningen, diagnostiseringen, behandlingen og senere oppfølging. Rapporten fra Helsetilsynet avdekker store svakheter ved ledelse, kompetanse, prioritering og, ikke minst, dokumentasjon ved de distriktspsykiatriske sentrene. Jeg mener at dette er svært alvorlig. Rapporten var opprørende lesning, men den gir oss et viktig grunnlag for å videreutvikle distriktspsykiatriske sentre. Så vet jeg også at det flere steder, og det er det viktig å understreke, skjer mye godt arbeid med den enkelte pasient. Men vi kan ikke slå oss til ro med det. Jeg har derfor bedt de regionale helseforetakene om å redegjøre for hvordan de vil følge opp funnene i rapporten. Det skal de gjøre innen 1. september, og etter den tid vil jeg kunne være mer konkret om den videre oppfølgingen.
Spesialisthelsetjenesten har omtrent doblet behandlingskapasiteten innen psykisk helse siden 1998, året før Opptrappingsplanen for psykisk helse ble satt i verk. Samtidig er det dessverre fortsatt mange som opplever at de ikke får den hjelpen de etter loven har rett til. Mange opplever at ventetidene er lange, og at det kan være vanskelig å finne frem i systemet. Et annet viktig område hvor mange opplever svikt, er i kommunikasjonen mellom behandler og pasient og behandler og pårørende, og det kan også være manglende kommunikasjon og kontakt mellom de ulike tjenestene. Det er derfor helt avgjørende at vi fortsetter å arbeide med å styrke både tilgjengelighet og kvalitet på helsetjenestene innenfor psykisk helse. Denne målsettingen gjenspeiles i flere av de grepene regjeringen nå tar for å videreføre satsingen på psykisk helse.
De distriktspsykiatriske sentrene skal styrkes ytterligere. Det har jeg gitt klar melding om i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene både i 2009 og i 2010. De regionale helseforetakene skal gjennomføre nødvendig omstilling fra institusjonsbehandling til et mer utadrettet og ambulant tilbud. Jeg har stilt krav om at DPS-ene skal oppgraderes faglig og bemanningsmessig, slik at de settes i stand til å ivareta det generelle behandlingsbehovet i psykisk helsevern.
Videre har jeg signalisert i oppdragsdokumentet at sykehusavdelingenes rolle skal avklares nærmere, slik at de kan ivareta spissfunksjoner. Ressursene skal dimensjoneres mellom distriktspsykiatriske sentre og sykehusavdelingene i tråd med føringene, og tjenestene skal tilpasses befolkningens behov. Jeg forutsetter i oppdragsdokumentet for 2010 at de regionale helseforetakene er kjent med og følger opp Helsetilsynets rapport om distriktspsykiatriske sentre.
De regionale helseforetakene skal sørge for at befolkningen sikres spesialisthelsetjenester av høy faglig kvalitet. Kvalitetsforbedring skal være en kontinuerlig prosess som må forankres i ledelsen på alle nivåer. Dette er et klart krav i oppdragsdokumentet, og det skal ikke være noen tvil om at kvalitetsarbeid er et ledelsesansvar. De regionale helseforetakene har ansvar for at nasjonale retningslinjer og veiledere tas i bruk i tjenestene. Kompetansen ved DPS-ene skal bygges opp. Fra og med 2009 er de regionale helseforetakene pålagt å rapportere om kvalitet, kompetanse og kapasitet, herunder antall årsverk for psykiatere og psykologer. Dette følger jeg selvfølgelig opp gjennom foretaksmøtene med de regionale helseforetakene.
Helsedirektoratet har ansvar for å lage nasjonale retningslinjer og faglige veiledere for helsetjenester innen psykisk helsevern. Dette har høy prioritet. I veilederen for distriktspsykiatriske sentre er det gitt tydelige føringer om at det desentraliserte psykiske helsevernet skal videreutvikles. Prioriteringsveiledere for psykisk helsevern, både for barn og ungdom og for voksne, kom ut henholdsvis i 2009 og 2008. Disse veilederne er en viktig støtte for leger og psykologspesialister når de skal fastsette rettighet og behandlingsfrist for den enkelte pasient.
Det finnes nasjonale retningslinjer på en rekke fagområder inne psykiatrisk behandling, og flere er under utgivelse. Veilederne gir anbefalinger om hvor lenge en pasient med en viss diagnose maksimalt kan vente på behandling, og hvilken type behandling som bør settes i verk. De regionale helseforetakene, Helsedirektoratet og kommunene samarbeider om å innføre nye veiledere og retningslinjer. Det er gjennomført en omfattende kompetanseheving innen psykisk helsevern i løpet av Opprappingsplanen for psykisk helse. Ikke minst er rekruttering av personell betydelig bedret. Det gjelder spesialister både i psykologi og psykiatri, og det gjelder høyskoleutdannet personell.
Jeg har bedt om tilbakemelding fra de regionale helseforetakene på hvordan de følger opp Helsetilsynets rapport. Samtlige regionale helseforetak har tatt avvikene som ble avdekket, svært alvorlig. Helseforetakene arbeider nå systematisk for å lukke avvikene, og de har satt inn tiltak for å forebygge og lære av det som ble avdekket. Å innarbeide gode rutiner er viktig i denne sammenheng.
Det har vært et stort nasjonalt løft å bygge opp et landsdekkende DPS-nettverk med 75 nye institusjoner. Gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse er det lagt en fremtidig struktur for en desentralisert spesialisthelsetjeneste, men rapporten bekrefter at vi fortsatt har utfordringer. Vi må erkjenne at det tar tid å få på plass full bemanning og kompetanse over hele landet, og det tar tid å få til en bedre ressursfordeling mellom DPS og sykehus.
Pasienter med psykiske lidelser skal få spesialisthelsetjenester av høy kvalitet. Det er avgjørende at henvisningen vurderes raskt, at vurderingen er faglig betryggende, og at pasientenes rettssikkerhet ivaretas. Jeg forutsetter at de regionale helseforetakene følger opp Helsetilsynets rapport, at resultatene brukes til å lære hvordan svikt skal unngås, og at de drar nytte av gode eksempler, slik at DPS-ene videreutvikles i tråd med nasjonale føringer.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:52:04]: Jeg vil takke for det svaret jeg har fått.
Egentlig er jeg ganske glad for det svaret, fordi statsråden sa selv at hun syntes rapporten var svært alvorlig, og at det var opprørende lesing. Det er liksom litt betryggende når man reagerer på rapporter, for det betyr at man tar ting alvorlig. Jeg synes også statsråden var ganske ærlig på – og det er veldig bra – at selv om dette har høy prioritet og strukturen er på plass, er det mangler i kvaliteten.
Jeg ser også at statsråden har bedt helseforetakene rapportere hvordan de vil følge opp tilsynets rapport og lukke de avvikene som er. Og jeg håper at statsråden også følger opp lukkingen av disse avvikene, og at det arbeidet blir fulgt opp helt inn til mål. Det er viktig at DPS-ene lærer av de feilene som blir gjort på ett sted, og at man lærer av hverandre. Det viste jo tilsynsrapporten at man hittil ikke har gjort, så det er viktig at vi får det på plass.
Statsråden viste til at hun vil vite mer om saken etter 1. september, og jeg imøteser den oppfølgingen.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:53:53]: Dette er et område som er særdeles viktig for de pasientene rundt om i Norge som trenger hjelp, og det er også viktig at vi som samfunn klarer å ivareta disse pasientene på en god og verdig måte. Derfor er det så viktig at vi har brukt over 9 mrd. kr på å bygge ut en god og desentralisert infrastruktur. Vi har gjennom opptrappingsplanen brukt 6 mrd. kr på å bedre det tilbudet som er på drift. Så ser vi at vi fremdeles har utfordringer. Samtidig vil jeg understreke nok en gang at det er mange gode pasientmøter mellom behandler og pasient, og det er det som er det viktige – at den enkelte føler seg ivaretatt.
Så er det like fullt ikke godt nok når det avdekkes at det er så store avvik i forhold til rapportering, i forhold til ledelse, i forhold til kompetanse, og alle de tingene som vi var inne på.
Men som jeg sa, dette har vi jo en løpende dialog med de regionale helseforetakene om gjennom oppdragsdokumentet. Det har vi også presisert i inneværende år, og, som sagt, vi får etter 1. september tilbakemelding om hva det enkelte helseforetak vil gjøre, og vi kan gå igjennom mer spesifikke områder i den forbindelse.
Sonja Mandt (A) [12:55:54]: Takk til interpellanten som tar opp en så viktig sak, som jeg tror alle er opptatt av. Kvaliteten på psykiske helsetjenester er viktig, og jeg er glad for at vi har tilsynsmyndigheter som kontrollerer de helsetjenestene. Målet med tilsynet er jo å avdekke avvikene slik at vi kan forbedre oss og lære.
Rapporten fra Helsetilsynet viser det samme som vi ser av evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse, at vi nå har en godt utbygd tjeneste, men at vi har et stort forbedringspotensial når det gjelder kvaliteten. Vi har hatt stort fokus på å få tjenestene ut i distriktene, nær der folk bor, og det har vi fått til. Fokuset nå er å få riktig kompetanse og nok fagfolk i DPS-ene, samtidig som det blir utarbeidet gode veiledere som tas i bruk i hele landet.
Det er flere urovekkende avvik i rapporten, som vi helt klart må ta på alvor. Det har også helseforetakene gjort, slik jeg ser det, og ved en gjennomgang av Helsetilsynets nettside kan man se at mange av avvikene er behandlet, og at det er satt i gang tiltak. Tilsynsmyndighetene har vurdert de tiltakene som er satt i verk, som tilstrekkelige, og tilsynet er derfor også avsluttet. Det viser at foretakene har tatt ministeren på alvor ved å følge opp funnene i rapporten. Jeg er glad for at statsråden presiserer, både her og i oppdragsdokumentene, og har vært tydelig på at DPS-ene skal oppgraderes både faglig og bemanningsmessig.
Av de 56 tilsynene som Helsetilsynet gjennomførte, var det kun 12 som var uten avvik, og det er langt under det vi kan være fornøyd med. Men det er altså 26 DPS-er som har satt i verk tiltak som tilsynsmyndighetene har vurdert som tilstrekkelige, og tilsynet er som sagt avsluttet. Det viser jo at det er mulig med de rammene som er i dag, å innføre rutiner og systemer som hindrer at vi får avvik som de som framkommer i rapporten. Jeg er trygg på at ministeren kommer til å følge det opp overfor de helseforetakene som ikke har lukket sine avvik, slik at de kan gjøre det umiddelbart, og slik at de i hvert fall kan rapportere det inn innen 1. september.
De tiltakene viser at systemene våre virker. Men vi som politikere er nødt til å fortsette å arbeide for å få et enda bedre psykisk helsevesen, slik som statsråden skisserer at det skal gjøres.
Jeg mener også at det er nødvendig med slike debatter som vi har her i dag, debatter som setter psykisk helse på dagsordenen – ønsket om et bedre helsevesen for psykisk helse – som setter spørsmålstegn ved de tingene vi gjør, og som faktisk driver politikken vår videre. Og igjen vil jeg si at interpellanten har tatt tak i noe som er veldig viktig, for vi kan ikke si oss fornøyd før vi har fått ting til å fungere slik som vi ønsker. Og i dag er ikke alt slik som vi ønsker.
Til slutt har jeg lyst til å si at jeg har gått inn og kikket på de tilsynene som har vært i mitt hjemfylke, Vestfold. Der er det gjennomført to tilsyn. Det ene tilsynet var uten avvik, og ved det andre stedet var avvikene lukket. Tilsynsmyndighetene har vurdert de tiltakene som ble satt i verk i Vestfold, som tilstrekkelige.
I Vestfold har vi eget helseforetak innenfor psykiatrien, og der er det også lett å kontrollere at pengene går til det det skal – altså utenfor somatikken. Jeg synes det er en god og ryddig måte å organisere helseforetakene innen psykiatrien på, så jeg kan bare anbefale det, fordi vi ser at der fungerer psykiatrien godt.
Bent Høie (H) [13:00:01]: Jeg vil først takke interpellanten for å ta en konkret tilsynsrapport fra Helsetilsynet opp til debatt i Stortinget. Jeg synes det er en positiv utvikling at vi i denne stortingsperioden har sett at flere av Helsetilsynets rapporter blir gjenstand for debatt i Stortinget, både i interpellasjonsdebatter og i spørsmåls form. Jeg håper at det kan være med på å bidra til å heve tyngden på og statusen for Helsetilsynets arbeid, ikke minst knyttet opp mot måten Helsetilsynets rapporter blir fulgt opp på, ikke bare i de institusjonene og virksomhetene som rapporten gjelder, men også i tilsvarende virksomheter i helsetjenesten, som absolutt har noe å lære av de feil og mangler som blir avdekket i andre institusjoner enn i dem som den konkrete rapporten gjelder.
La oss gjøre et tankeeksperiment. Om det hadde blitt avdekket at 15 av 28 DPS-er ikke hadde budsjetter som økonomien ble styrt etter, ikke hadde kontroll på om pengene ble brukt til virksomhetens formål, og ikke hadde et regnskap som viste hva pengene hadde blitt brukt til, tror jeg at oppmerksomheten rundt helseforetakets styre og ledelse hadde blitt betydelig sterkere enn det en opplever når tilsynsrapportene dreier seg om de samme forholdene, men ikke om penger, men om mennesker. Det er i realiteten det denne rapporten viser. Den viser at en ikke har oversikt over pasientenes behov for helsehjelp, og at en ikke vurderer om pasienten har rett til helsehjelp. En har ikke et system som avdekker om en gir feil behandling til pasientene, eller om man gir den riktige behandlingen. En har heller ikke kontroll med om det er de rette pasientene som får behandling i forhold til prioritering. Det er ansvaret til styret og ledelsen ved foretaket. Det betyr at styret og ledelsen ved foretakene på en helt annen måte enn i dag må bruke Helsetilsynets rapporter i sitt styrearbeid, etterspørre måten en følger opp rapportene på, kontrollere at arbeidet blir gjort, og bruke like mye tid på styremøtene og ledelse av virksomheten til å etterspørre de kvalitetsdataene som vil fortelle om pasientenes rettigheter, kvaliteten på tjenestene og om sikkerheten i tjenestene blir fulgt opp, som en bruker på å kontrollere om økonomien blir holdt.
At en ikke har en tilstrekkelig prioritering ved så mange av våre DPS-er, viser jo det som vi fra Høyres side har tatt opp ved flere anledninger, nemlig at pasientrettighetene blir undergravd og manipulert med på veldig ulike måter i helsetjenesten vår. Det å ikke ha en prioritering er i realiteten å ikke følge opp pasientenes individuelle rettigheter, for dette er et system som da vil føre til at pasienter som har et større behov for behandling, må vente lenger og lenger uten en individuell frist som er basert på deres individuelle situasjon, samtidig som en bruker ressurser på pasienter som har mindre behov for behandling enn dem som står i kø. Det er ikke i tråd med det som er Stortingets intensjon når det gjelder pasientrettigheter.
Jeg håper at vi framover kommer til å få flere debatter i Stortinget som tar utgangspunkt i Helsetilsynets arbeid, nettopp for å løfte oppmerksomheten på hvordan Helsetilsynets arbeid brukes i helsetjenesten vår for å unngå at feil skjer, og at en ikke venter til at feil blir avdekket.
Karin Andersen (SV) [13:05:03]: Jeg vil også takke for en viktig interpellasjon, og jeg vil takke statsråden for et veldig godt svar. Jeg tror at disse stadig tilbakevendende temaene vi har om folk som har rettigheter og ikke får oppfylt dem, er nødt til å spore oss til en litt større diskusjon om hvilke styringsmetoder, hvilke organisasjonsmodeller vi velger, og hva slags filosofi vi har for styring av velferdstjenester.
Jeg mener at vi har lagt oss for langt i tankegangen til «New Public Management» i mye av styringen av disse tjenestene. Jeg synes at innlegget til representanten fra Høyre på en måte viste veldig tydelig at styrene blir mer bekymret når det er problemer med penger, enn for at folk faktisk ikke får helsetjenester. Vi er ved kjernen av noe der.
Jeg kom litt for sent til debatten fordi jeg satt i møte med pasientombudene. De har på en måte den andre siden av denne saken. Helsetilsynet har sine tilsyn. Det som pasientombudene kan melde i sin årsmelding fra 2009, er at de har flest saker innenfor psykisk helsevern. Det er flere der enn på andre områder. Det handler om alle ulike temaer, fra feilbehandling til mangel på behandling og fristbrudd – alt sammen, men det er altså mer på dette området enn på andre.
Noe av det aller viktigste pasientombudene skriver i sin årsmelding, og som de også sa til oss som var så heldige å få ha dette møtet, er at noe av problemet er at når man oppdager feil, lærer ikke organisasjonen av feilene. Det blir på en måte enten en personifisert sak eller noe som blir behandlet på et eller annet nivå. Men det er ikke kultur for å lære av de feilene som blir begått. De skriver også i årsmeldingen noe som jeg synes har bredd seg som en ukultur, og det er at når man gjør en feil, beklager man brukerens opplevelse av den, men ikke feilen. Jeg synes det er en uting, som har spredd seg mange steder, at man er lei seg for det enkelte menneskets følelse av å ha vært i en lei situasjon, men ikke egentlig for det man har gjort.
Pasient- og brukerombudene sier også i rapporten at de «er bekymret for mange tjenestesteders manglende vilje til å lære av egne og andres feil».
Det å ha strukturer som gjør dette på en skikkelig måte, og som bidrar til at man får en kultur som har fokus på å gjøre de riktige tingene, er viktig. Det andre de peker på, og som jeg tror også kan bidra til at det blir mindre feil, er det å ha svært god informasjon til brukerne – en informasjon som brukerne kan forstå, og som på en måte blir en del av kvalitetssikringen av de behandlingsoppleggene som man faktisk får. Jeg tror at dette er uhyre viktig i hele helsetjenesten, spesielt viktig kanskje innenfor psykisk helsevern.
Så sier de samtidig noe som jeg også tror er svært relevant for gruppen som trenger tjenester fra psykisk helsevern. Veldig mange pasienter mottar tjenester fra flere tjenestesteder, og de etterlyser konkret plassering av ansvaret for samordning av helsetilbudet. Dette ser vi i offentlig sektor, vi ser det når det gjelder familier med funksjonshemmede barn, og vi ser på veldig mange områder at mange trenger hjelp fra flere. Denne samordningen – den enkelte må på en måte være litt «Frøken Detektiv» sjøl og løpe rundt og koordinere offentlig sektor – er en tilleggsbelastning for mennesker som er syke som er utover enhver grense. Det gjør, tror jeg, at det skjer flere feil enn det hadde trengt å gjøre, og jeg mener at helsevesenet med tanke på ressursbruken der også hadde tjent enormt på det hvis noen hadde gjort dette. For jeg tror at det brukes store ressurser nå på en slags runddans som er for uplanlagt og ukoordinert.
Så dette er viktig helt fra hvordan man behandler den enkelte pasient som ikke har fått den behandlingen han skal ha, til den helt store systemtenkningen rundt det. Jeg er svært glad for de signalene statsråden nå ga, og for hvor alvorlig hun tar denne meldingen fra Helsetilsynet. Vi må legge denne ved siden av det som pasient- og brukerombudene sier, og så må vi se på det helt fra styringsstrukturene ned til læringsstrukturene og hvilken kultur det er som får leve i disse organisasjonene.
Kjersti Toppe (Sp) [13:10:33]: Statens helsetilsyn gjennomførte i 2008 og 2009 eit landsdekkjande tilsyn i distriktspsykiatriske senter. I 75 pst. av tilsyna blei det avdekt avvik. Gjennomgåande funn var at det mangla fungerande internkontroll og at det i liten grad var etablert systematisk gjennomgang og evaluering av drifta. Alle profesjonar utgreier og behandlar, men det var ikkje etablert system eller praksis der spesialist kvalitetssikra diagnostiske utgreiingar og behandlingar gjorde av ikkje-spesialist. Ved gjennomgang av journalar blei det ved mange DPS funne manglande struktur på journalane og at behandlingsgangen var for dårleg dokumentert. Funn og avvik som blei påpeikte, hadde ingen samanheng med størrelsen på verksemda eller delen av spesialistar tilsette ved det enkelte DPS.
At det er avdekt brot på krav etter helselovgivinga ved to av tre distriktspsykiatriske senter, må storting og regjering ta på største alvor. Dette gir grunn til bekymring for kvaliteten i tenestetilbodet innanfor det psykiske helsevernet. Det er derfor veldig bra at helseministeren i dag forsikrar om at rapporten blir følgd opp av helseføretaka, at han blir teken på største alvor, og at avvika blir lukka.
Helseministeren legg òg vekt på at distriktspsykiatriske senter skal oppgraderast både fagleg og bemanningsmessig. Det skal skje ei vidare omstilling frå institusjonstilbod til desentraliserte tenester, slik at ein styrkjer både tilgjenge til og kvaliteten på dei psykiske helsetenestene.
Arbeidet med å laga fleire nasjonale retningslinjer og faglege rettleiarar har òg høg prioritet. Det kvalitetsbyggjande arbeidet som her blir skissert frå helseministeren, er rett og nødvendig, og eg trur at det legg eit godt grunnlag for eit tiltrengt kvalitetslyft innan psykisk helsevern.
Så skriv Helsetilsynet at dei har fått positive tilbakemeldingar frå dei ulike DPS om at verksemdene har arbeidd konstruktivt med å lukka avvika i etterkant av at endeleg rapport var tilsend. Det er jo positivt. Men så skriv Helsetilsynet òg at det synest som om det er lita eller inga erfaringsoverføring mellom dei ulike DPS frå 2008 til 2009. Tilsynet fann i 2009 dei same gjennomgåande sviktområda som førre året, innanfor det same helseføretaket. Dette er bekymringsfullt og viser etter mitt syn ein svikt i leiaransvaret. For er det noko som må koma ut av desse tilsyna, er det jo nettopp at helsevesenet må læra av sine eigne feil, og at ein samarbeider om å betra kvaliteten. Og då må vi sørgja for at helseføretaka i si oppfølging av denne rapporten lagar system som sikrar erfaringsoverføring mellom dei ulike DPS – og ikkje berre lukkar avvik på kvar enkelt – for å sikra at feil ikkje oppstår i framtida.
Så vil eg avslutta med at for å sikra best mogleg fungerande distriktspsykiatriske senter er det òg nødvendig å styrkja psykiatritilbodet i kommunane. Så mange som halvparten av dei som i dag er innlagde for behandling i eit distriktspsykiatrisk senter, kunne i staden fått hjelp i eit kommunalt tilbod. Det viser behovet for å halda fram med desentralisering i det psykiske helsevernet og vidareføring av innsatsen som er retta inn mot det førebyggjande arbeidet og tidleg diagnostisering.
Laila Dåvøy (KrF) [13:15:10]: Også jeg vil takke interpellanten for en god interpellasjon.
Lovbruddene som Helsetilsynet har avdekket i sine tilsyn med distriktspsykiatriske sentre, samsvarer ikke bare med det som brukerombudene, som representanten Andersen var inne på, sier, men også med det Riksrevisjonen presenterte høsten 2008. Der skrev de om spesialisthelsetjenestens tilbud til voksne med psykiske problemer. Riksrevisjonen avdekket at behandlingskapasiteten ikke var tilstrekkelig. Det var mangel på fagfolk en rekke plasser.
I 2008 mente Riksrevisjonen også at mange av de undersøkte klinikkene ga for lite informasjon om resultatet av vurderinger av pasientene og for lite informasjon om pasientenes rettigheter og muligheter til å klage. De mente dette førte til at pasientene dermed ikke kan ta vare på sine egne rettigheter. Dette er ikke bare i strid med regelverket, men også med målet om at brukerperspektivet skal legges til grunn for tjenestetilbudet.
Det var i Opptrappingsplanen for psykisk helse et sentralt mål å utvikle kulturer og holdninger med vekt på brukerperspektivet, mestringsperspektivet, helhet og samarbeid.
Det har åpenbart vært krevende å omstille de psykiske helsetjenestene, og mye tyder på at det fortsatt er krevende.
Nylig fikk Helse Fonna sterk kritikk av Helsetilsynet for langvarig feilbehandling av en kvinne. I tilsynsrapporten nevnes lovbrudd, alvorlig faglig svikt og en rotfestet ukultur. Medlemmer i Mental Helse Haugesund var ikke overrasket, og de håper nå at saken vil føre til at pasienter blir tatt mer på alvor. Særlig har mangel på brukermedvirkning, stor utskiftning av behandlere og dårlig oppfølging etter utskrivelse vært problematisk. En pasient uttaler følgende: Det verste har vært at de ikke har lyttet til meg.
En kommunelege på Karmøy som samarbeider med Helse Fonna, påpeker mangel på samarbeid ved at de har fått få tilbakemeldinger på avviksmeldinger de har sendt. Han mener det kan tyde på dårlig samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, og at det er en trussel for kvaliteten på behandlingen. Han sier også at fastlegene ikke får melding når en pasient utskrives og overføres til poliklinisk behandling.
Utstrakt samarbeid mellom nivåene er gunstig for pasientenes opplevelse av et helhetlig pasienttilbud, og det bedrer kvaliteten på tjenestene. Ja, det er helt nødvendig.
Helsetilsynet avdekker mange avvik. Ved åtte av ti sentre får ikke pasientene den hjelpen de skal ha. Direktøren i Helsetilsynet mener at mange må ha sovet i timen. Han mener at mange ansatte gjør en flott jobb, men at det er på leder- og eiersiden det svikter, slik også representanten Toppe var inne på.
Jeg har tidligere i år tatt opp med statsråden at psykisk syke pasienter opplever at spesialisthelsetjenesten sier nei til å ta imot dem. De blir totalt avvist og får verken undersøkelse eller behandling. De kommer aldri på noen venteliste. Når både fastlege og kommunepsykolog søker om hjelp i spesialisthelsetjenesten fordi de har behov for mer kompetanse enn man i dag har lokalt, er det svært alvorlig at dette behovet ikke imøtekommes.
Statsrådens svar var veldig positivt, og jeg er glad for statsrådens svar på mitt skriftlige spørsmål om dette, der statsråden også sa at dette ikke var akseptabelt.
Kristelig Folkeparti mener det er sterkt beklagelig at Opptrappingsplanen for psykisk helse ikke ble videreført da den utløp i 2008. Evalueringen av planen viste at vi ikke var i mål. Det får vi bekreftet også med Helsetilsynets rapporter. Vi har foreslått i Stortinget å gjeninnføre øremerkingen. Jeg vet at det ikke nytter å si det flere ganger fra denne talerstol, men jeg sier det likevel: Jeg mener at det burde vi fortsatt ha gjort. Jeg frykter særlig at den omstillingen av de psykiske helsetjenestene som var i gang, særlig av holdninger og kulturer, ikke bare stopper opp, men i verste fall reverseres. La meg inderlig håpe at jeg tar feil.
Til og med i dag leste vi i avisen – eller i går var det vel – nok en sak om avvisning av en syk pasient – noe som interpellanten selv var inne på.
Til sist vil jeg si fra denne talerstol at statsråden selvfølgelig får 100 pst. oppbakking fra Kristelig Folkeparti når det gjelder å følge opp Helsetilsynets rapport.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [13:20:35]: Jeg vil gjerne takke for en god debatt. Jeg synes det er ganske deilig å ha debatter hvor det er stor enighet om tema og hva vi ønsker oss. Det er ikke så veldig ofte vi har det, men det er greit å ha det innimellom.
Det kan jo stilles spørsmål ved om helseforetakene blir gitt de økonomiske mulighetene som er nødvendige for å følge opp statsrådens gode intensjoner og Stortingets ønsker for psykisk helse. Jeg er litt bekymret for at stram økonomi kan gi nedbygging av tilbud. Jeg tror at de ansatte ønsker å gi gode og riktige tilbud. Dersom de ansatte føler eller oppfatter at de selv ikke får gitt det tilbudet de bør, er det en belastning. Det er en belastning å være på jobb hvis man føler at man ikke gjør en god jobb, og det går ut over arbeidsmiljøet. Vi kan fort komme inn i en ond sirkel hvor kvalitet forringes framfor å forbedres, og det må vi sørge for ikke skjer.
Jeg er glad for at representanten Karin Andersen tok opp ombudenes påstand om at man ikke lærer av sine feil, for det er nettopp dette Helsetilsynet også har sagt. Da må vi ha et større fokus på dette. Vi må huske at psykisk syke har større problemer enn mange andre med å skrike høyt og kreve sin rett. Derfor er det så viktig at slike brudd blir lukket, og at de forblir lukket, hvis det går an å si det sånn.
Vi må aldri glemme at målet med Opptrappingsplanen for psykisk helse var å gjøre det mulig for mennesker med psykiske lidelser å leve et mest mulig normalt liv preget av deltaking, frihet og mestring. Dette krever at vi følger opp Helsetilsynets rapport og legger til rette for at DPS-ene gis mulighet til å gi riktige og gode tjenester over hele landet.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:23:02]: Jeg har lyst til å begynne med å understreke noe som jeg synes egentlig burde være unødvendig. Det ble sagt fra representanten Høie at man kanskje ikke tok Helsetilsynets rapporter alvorlig nok – eller at foretakene ikke gjorde det – og det tror jeg faktisk er veldig feil. Jeg tar i hvert fall Helsetilsynets rapporter svært alvorlig, og selv om de er ille – som denne, som viser alvorlige forhold og avvik i forhold til hvordan det skal drives – må jeg si at vi i hvert fall må bruke disse rapportene til å bli bedre og rette på de feil som blir gjort. Det ser i hvert fall jeg på som helt nødvendig, og jeg må også si at jeg har såpass tillit til styrene rundt omkring i foretakene at jeg tror også de tar dette veldig alvorlig. Jeg tror ikke noen vil være ved at man skal drive så mye i strid med det som er gjeldende regelverk.
Så er det mange ting som er kommet frem i løpet av debatten. La meg bare ta en ting først, som går på ressurser, for det kan jo være nærliggende med en gang å tenke: Ja, har man nok økonomi til å gjennomføre det man egentlig ønsker innenfor psykisk helse, innenfor psykiske helsetjenester, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten? Da vil jeg si at i løpet av den perioden man har holdt på med opptrappingsplanen, som har vært en enorm opptrappingsplan både når det gjelder infrastrukturen, bygging av distriktspsykiatriske sentre og drift, har man langt mer enn doblet antallet ansatte innenfor barne- og ungdomspsykiatrien og også økt veldig innenfor voksenpsykiatrien. 20 pst. av kostnadene går nå til psykisk helsevern, og etter det jeg kan se, er det tall som tyder på – i hvert fall fra 2007 – at nesten ⅓ av alle årsverkene var innenfor psykisk helsevern. Så det er brukt betydelige ressurser.
Så er det jo også sånn at man må få effekt av de ressursene som settes inn, og der er det nok mye å gå på innenfor dette området. Flere har her nettopp vært inne på at man må kunne lære av hverandre, bruke de gode eksemplene, ha kompetanseoverføring fra de ulike DPS-ene. Jeg sa visst at det er 75 av dem – det er 79. Det er klart at da er det mange innenfor hver region. Kompetanseoverføring, det å bruke de gode eksemplene, det å overføre erfaring fra dem som gjør det bra, til dem som denne gangen ikke gjør det så bra, er viktig.
Så er det det som mange har vært inne på – samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, som innenfor dette området ikke minst er viktig.
Presidenten: Debatten i sak nr. 3 er dermed avsluttet.