Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hver av partienes hovedtalere og inntil 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Det blir videre foreslått at det ikke gis anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Martin Kolberg (A) [12:05:17]: (ordfører for saken): Det er en kjent sak i den politiske samtalen at det er diskusjon om Riksrevisjonens arbeid. Derfor er det viktig å begynne dette innlegget og denne behandlingen med å si at det er en samlet komité, og dermed et samlet storting, som gir uttrykk for tydelig tilfredshet med Riksrevisjonens arbeid.

Fra Stortingets viktigste kontrollorgan blir det levert rapporter av høy faglig kvalitet, som gir Stortinget et godt grunnlag for den kontrollvirksomheten som Stortinget skal utøve. Det er av stor viktighet og av avgjørende betydning at kontrollapparatet er solid og har høy integritet. Den utøvende makt skal kontrolleres, da forvaltningen og regjeringen avgir saker av stor betydning for landets innbyggere.

Den årsmelding som i dag legges fram for Stortinget, gir et godt innblikk i virksomheten for 2009. Det arbeides etter en fireårig strategisk plan, i tillegg til de årlige virksomhetsplanene. Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens egen vurdering, at kompetansen samlet sett må utnyttes på en best mulig måte. Det gir systematikk og Stortinget viktig og mest mulig korrekt informasjon. Fleksibilitet, slik at nye problemområder blir fanget opp, blir understreket av en samlet komité.

Riksrevisjonen selv har prioritert og følger opp viktige områder som bl.a. Nav og helse og omsorg, som har betydning for mange brukere og stor betydning for den enkeltes levekår og livsutfoldelse. Riksrevisjonen har ved tidligere revisjoner avdekket store utfordringer på disse områdene, og det er bra for folk flest at slike ting kommer så tydelig fram.

Komiteen slutter seg til og mener det er viktig at Riksrevisjonen driver forvaltningsrevisjon. Denne type revisjon er nyttig for Stortinget, fordi det kan avsløre svakheter i forvaltningen, som i sin tur skaper grunnlag for nødvendige forandringer og forbedringer. Et sterkt og godt eksempel på dette er gjennomgangen av Nav, som avdekket betydelige svakheter og systemsvikt som rammet mange brukere. På bakgrunn av dette er regjeringen nå i gang med en nødvendig gjennomgang. Det er likevel viktig å understreke at Riksrevisjonen til enhver tid må være seg bevisst hvor grensen for hva som er politiske anbefalinger, går, og at denne bevisstheten speiles i rapportene Riksrevisjonen kommer med.

Riksrevisjonen er seg bevisst – men det understrekes også av komiteen – at det i Riksrevisjonens apparat må være høy kompetanse på IKT, sett hen til den teknologiske utvikling. Denne utviklingen stiller en god framtidig revisjon overfor store utfordringer. Datasikkerhet er selvsagt allerede av stor viktighet og blir det enda mer i framtiden.

Riksrevisjonen driver en utstrakt internasjonal virksomhet og har inngått samarbeid med riksrevisjoner i en rekke land. Komiteen slutter seg til dette og sier at det er bra. Likevel vil jeg særlig trekke fram det positive samarbeidet mellom Norge og Russland, og at fellesnordiske problemstillinger er satt på dagsordenen. Revisjonene av forvaltningen av fiskeressursene i Barentshavet og Norskehavet, og om strålingssikkerhet og beskyttelse av miljøet mot radioaktiv forurensning, er viktige bidrag til en bærekraftig og tryggere utvikling i nordområdene.

Jeg vil sitere fra innstillingen, fordi det skal være sagt også fra Stortingets talerstol:

«Komiteen er tilfreds med at spørsmålet om Riksrevisjonens rett til dokumentinnsyn i forvaltningen nå er avklart.»

Alle som følger med på denne debatten, forstår hvorfor jeg siterer dette. Det er tydelig at komiteen her stiller seg bak Riksrevisjonens forståelse, og jeg viser til tidligere behandlinger.

Til slutt vil jeg bare gi uttrykk for at det er viktig at de forskjellige rapportene fra Riksrevisjonen kommer på de forskjellige målfører. I år er det en samlet komité som både gir Riksrevisjonen honnør for denne nye praksisen og samtidig forutsetter at vekslingen mellom bruken av bokmål og nynorsk fortsetter på den måten som Riksrevisjonen allerede har lagt opp til.

Per-Kristian Foss (H) [12:10:35]: La meg slutte meg til de konklusjoner som representanten Martin Kolberg gjorde som saksordfører. Det er en bred tilfredshet i komiteen med Riksrevisjonens arbeid, og jeg tiltrer gjerne den ekstra understrekningen av og også gleden ved at Stortinget samstemmig har kommet frem til en oppfatning om Riksrevisjonens rett til dokumentinnsyn i forvaltningen.

Det står også i årsberetningen fra Riksrevisjonen noe om revisjonsinnsatsen fordelt på regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll, og at den er relativt stabil over tid. Samtidig understreker man bl.a. behovet for ekspertise innenfor IKT på høyt nivå. Bak dette ligger det nok en antydning fra Riksrevisjonens side, slik jeg oppfatter det, om behovet for økte ressurser. Til det vil jeg si følgende: Det er det jo vanlig at forvaltningen også gjør – til enhver tid å understreke behovet for mer ressurser – men da er det viktig også å understreke at man før man konkluderer med det, må være villig til å prioritere mellom de oppgaver som nå utføres. Og Riksrevisjonen har gode muligheter til å prioritere innenfor ulike forvaltningsrevisjonsområder. Når vi nå er stilt i forventning et statsbudsjett for 2011 som skal vise nøkternhet på bakgrunn av de økonomiske problemer landet står overfor, og det overforbruk vi har lagt oss til, synes jeg også det er viktig å understreke overfor Riksrevisjonen at også de må vise måtehold og evnen til å prioritere innenfor de ressurser de i dag har.

Når det gjelder forvaltningsrevisjonen, har det vært levert mange interessante forvaltningsrevisjonsrapporter. Men det er viktig å understreke at Stortinget jo gjør vedtak i to sammenhenger – både gjennom stortingsmeldinger og de målsettinger som der trekkes opp, og gjennom de prioriteringer som kommer gjennom ulike statsbudsjettbehandlinger. Begge deler er en del av det som skal forvaltningsrevideres. Det er når det gjelder avstanden mellom budsjettvedtak og målsettinger i budsjettet og faktisk oppnådde resultater, jeg synes at forvaltningsrapportene treffer best. Det er ingen stor kunst i og for seg å levere forvaltningsrapporter som peker på at stortingsmeldinger trekker opp målsettinger som kanskje er i overkant optimistiske, for å si det forsiktig. Det har skjedd under skiftende regjeringer og vil sannsynligvis fortsatt komme til å skje. Men det er der hvor resultatene er annerledes enn man kunne forvente ut fra ressurstilgangen, at forvaltningsrevisjonsrapportene har pekt på, synes jeg, de mest akutte problemer.

Representanten Kolberg nevnte selv rapporten om Nav. Den var jo meget interessant. Jeg vil også peke på et par rapporter innenfor området bistand og utviklingshjelp, som jo har ført til at utviklingsavdelingen i Utenriksdepartementet nå bl.a. har iverksatt strengere tiltak med hensyn til korrupsjon, budsjettstøtte osv. Jeg tror mer kan gjøres også på disse områdene.

Det er altså viktig å prioritere. Og er det slik som det vel er på andre forvaltningsområder også, at IKT stiller en overfor behov for økt ekspertise og flere ansatte, må man prioritere innenfor de rammer man har. Det tror jeg man må venne seg til innenfor offentlig forvaltning i årene som kommer.

Jeg vil for ordens skyld understreke at dette innlegget er holdt på vegne av meg selv, ikke finansministeren, men jeg tror ikke han ville ha vært så veldig uenig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.