Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter, og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter statsrådens innlegg innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Marianne Marthinsen (A) [11:54:46]: (ordfører for saken): Forslaget vi nå har til behandling, dreier seg om å endre kravene som stilles til CO₂-håndtering ved nye gasskraftverk.

Vi har allerede hatt en til dels opphetet diskusjon om klima i salen tidligere i dag, hvor partiene kaptes med hverandre om å være mest for utvikling av klimateknologi.

I denne saken står to av partiene sammen om å ville fjerne kravet om at ny gasskraft i Norge skal renses. Det vises bl.a. til at det er betydelige teknologiske utfordringer knyttet til teknologi for fangst og lagring, og at «dagens teknologiske løsninger for rensing av gasskraft fremstår derfor ikke som kommersielle». Her siterer jeg Fremskrittspartiet og Høyre.

Jeg er fullt ut innforstått med at rensing av gasskraft er krevende – det tror jeg mange av oss er etter de siste ukene. Jeg må innrømme at etter et par ukers debatt og dertil høringer om Mongstad med påstander om at teknologien ikke bare er «tilgjengelig», slik departementet har skrevet i sitt brev, men at den er hyllevare med daglige historier om at månelandingen skjedde i 1983, at i Kina har de landet på månen for småpenger, og at det står altså teknologileverandører i kø, som kan garantere at de kan levere en renseteknologi som både fungerer og er billig, er det litt underlig å høre de partiene som har gjort seg til talerør for disse påstandene, hevde at det er umulig å stille krav om rensing av gasskraft i Norge.

Jeg synes også det er litt rart å framstille det som om det å fjerne rensekrav er en slags gratis lunsj. Fremskrittspartiet var ikke med på klimaforliket, men det var Høyre. De har vært med på å forplikte seg til å redusere norske innenlandske utslipp med 15–17 mill. tonn innen 2020. Det er ikke så veldig mange uker siden vi fikk Klimakur med vurdering av kostnad, og ikke minst effekt, ved alle tenkelige og utenkelige klimatiltak i Norge. Hovedkonklusjonen var jo at dette ble dyrt, dette er krevende, det er ganske vanskelig, og det vil koste mange penger. Å få store utslipp fra gasskraftproduksjon i Norge kommer til å koste oss noe, selvfølgelig vil det det! Det kommer til å koste oss mye i form av tiltak på andre områder for å nå 2020-målsettingen vår, som jeg antar at Høyre tar alvorlig. Vi gjør i hvert fall det.

Sist jeg hørte noe fra Høyre og Fremskrittspartiet om fornybardirektivet, var de også enige i at dette er et direktiv som er EØS-relevant, og som Norge må ta. Selv om det ikke er klart hva Norges forpliktelser vil bli, er det veldig lite trolig at vi ender opp med å kunne redusere norsk fornybarandel, fylle på med betydelige mengder fossil energi, uten at det må kompenseres med fornybar for å holde andelen oppe. Fornybar energi er vi for – for all del! Men det er dyrt, og det betyr naturinngrep. Dette scenarioet blir også ganske rart, sett i lys av at det de store energiaktørene sier om tiden framover, om hvordan verden vil se ut fram mot 2020, dreier seg om at Norden vil bli et overskuddsområde for kraft. Det er et utfordrende bilde for dem som er opptatt av incentiver for fornybar og teknologisk utvikling på det området.

Så har vi utfordringer i noen områder. Midt-Norge er det mest åpenbare eksemplet på det. Det er stor enighet om at det er behov for mer nett for å bli kvitt flaskehalser og for å få kraftmarkedet til å fungere skikkelig.

Jeg vil også si at rensekravet betyr ikke at det ikke finnes interessante gasskraftprosjekter med rensing i Norge hvor myndighetene kan spille en rolle. I forslaget vises det spesielt til Industrikraft Møre, og det er veldig mange interessante elementer i det prosjektet, f.eks. muligheten for avtaler med offshoreselskapene om elektrifisering fra land. Siden sokkelen ikke omfattes av fornybardirektivet, vil heller ikke det prosjektet omfattes av den problematikken, så det er bra at det signaliseres fra dem at det jobbes videre opp mot myndighetene med det prosjektet. Men kravet om CO₂-håndtering ved nye gasskraftverk ligger fast, og det er helt tydelig slått fast i Soria Moria II.

Jeg må si at jeg ser fram til, og håper på, i den kommende debatten at vi får høre Høyres forklaring på hvordan nasjonale klimamål skal nås, om man skulle få gjennomslag for det forslaget vi nå diskuterer.

Oskar Jarle Grimstad (FrP) [11:59:28]: Det er ikkje slik at endra krav om CO₂-handtering automatisk fører til større utslepp. Eg vil nytte dette innlegget til å vise til eit eksempel som vil redusere utslepp ved å akseptere utsette krav.

Industrikraft Møre har i dag ein konsesjon som krev full reinsing frå dag éin, og etter vår meining bør det givast utsetjing. Med ei proaktiv haldning til klimautfordringene og energibehovet i Midt-Noreg må ein sjå etter løysingar som tener alle partar. Spørsmålet er korleis.

Ved oppstart av Industrikraft Møre vil ein kunne overta reservekraftverkas rolle, og dei kan demonterast. Vi vil få eit anlegg med dobbel verknadsgrad i forhold til dagens reservekraftverk og halverte utslepp. Vi vil kunne få ei avtale med offshoreselskapa om elektrifisering frå land og installasjonar på sjøen. Det vil opne for synergiar med vindkraftprosjekt som har fått konsesjon i regionen, og i tillegg ei endring av produksjonsstrategi, slik at vindkraft, overskotskraft i andre regionar og varierande tilsig kan utnyttast maksimalt.

Gjennom dette opplegget får vi eit anlegg som gir god forsyningssikkerheit og løyser problem knytte til høge områdeprisar og overføringstap. I vinter ville eit slikt anlegg ha gått for fullt, mens andre år ville det har vore langt lågare brukstid. I eit anlegg som blir drive på denne måten, bør det vere lettare å akseptere at reinsing ikkje må krevjast frå dag éin.

Anlegget vil uansett vere førebudd på reinsing, slik som alle anlegg som blir levert i dag, er, og endring av kravet om reinsing må òg kome i eit anna lys etter regjeringas revurdering av framdrifta på Mongstad, der det blir slått fast at fullskala reinsing ikkje vil vere på plass før tidleg i 2018.

Alle veit at innan den tida er det behov for betydeleg meir kraft både til Ormen Lange fase 2 og eventuell elektrifisering av eksisterande og nye installasjonar i Norskehavet. Eg nemner i denne samanhengen Heidrun, Åsgard, Kristin, Luva og Onyx.

I tillegg ser vi at Hydro Sunndal sannsynlegvis startar opp igjen produksjonen for fullt i haust, noko som er veldig positivt, men det blir samtidig ei betydeleg utfordring for kraftsituasjonen i regionen.

Dersom ein stiller eit absolutt krav om CO₂-handtering for Industrikraft Møre frå første dag, kan resultatet bli at ein sit tilbake med reservekraftverka og kraft generert offshore, og begge desse alternativa har dobbelt CO₂-utslepp i forhold til Industrikraft Møre, vel å merke utan CO₂-handtering på nettopp dette anlegget!

Utan eit slikt krav vil ein kunne få ein vinn-vinn-situasjon, der ein varetek behovet til både næringslivet og innbyggjarane i regionen. Vi kan kvitte oss med den dyre og miljøkrevjande kriseløysinga som reservekraftverka representerer, ved å bruke sunn fornuft og endre krava om umiddelbar CO₂-reinsing frå dag éin.

Når vi så i dag kan lese at Statnett beskriv ei omfattande tiltaksliste som omfattar flytting av nettopp desse reservekraftanlegga til Hordaland, noko som har skapt sterke reaksjonar i heile Midt-Noreg, og at dei vil stoppe at nye forbrukarar får tilgang til sentralnettet inntil nettforsterkingar er gjennomførte, betyr det rett og slett nei til ny etablering av næringsaktivitet i Midt-Noreg. Det er fullstendig uakseptabelt og viser ei regjering som er handlingslamma og utan truverd, dersom dei ikkje ser alternative løysingar som ligg opne framfor oss og bør nyttast.

Eg tek opp forslaget vårt i innstillinga.

Dag Terje Andersen hadde her overtatt presidentplassen.

Siri A. Meling (H) [12:03:34]: Vår elektrisitetsforsyning er i all hovedsak basert på vannkraft. Det gjør oss sårbare, fordi vi innenfor dette energisystemet er avhengig av år med normal nedbør. Siste år har synliggjort denne sårbarheten. En kald og tørr vinter har gjort at fyllingsgraden i vannmagasinene er lave, og vi har importert elektrisitet fra våre naboland. Gasskraftverket på Kårstø har imidlertid også bidratt signifikant til kraftbalansen dette året.

Norge er en stor eksportør av naturgass til bl.a. kontinentet. Faktisk er det slik at vi i et klimaperspektiv oppmuntrer våre naboland til i større grad å gjøre bruk av gass til erstatning for kullkraftverk, siden gass bare har halvparten så store klimautslipp som det kull har. I Europa blir også denne energiformen sett på som en miljømessig god energiproduksjon.

I Norge derimot stiller regjeringen krav til CO₂-rensing fra første dag for nye gasskraftverk. Dette anses å være kommersielt så krevende at vi i overskuelig fremtid sannsynligvis ikke kan regne med at det vil komme nye gasskraftverk. Høyre mener at dette er beklagelig.

Som det er sagt i debatter tidligere i dag, blir det en motstrid mellom at en på den ene side utsetter Mongstad og rensing på Mongstad, mens en på den annen side setter krav til at renseteknologi skal være på plass fra dag én i nye gasskraftverk.

Høyre er også opptatt av at vi skal satse på forskning og utvikling for å få frem kommersiell teknologi for rensing av gasskraftverk. Derfor har vi støttet bl.a. den satsingen som foregår på Mongstad. Forskjellen er at Høyre mener at vi må kunne stille krav til tilrettelegging for rensing, men at rensing i seg selv ikke skal være et krav fra oppstart. Høyre er en del av klimaforliket, og vi er oss bevisst at konsesjon uten rensing gjør at kutt i klimagassutslippene vil bli mer krevende totalt sett. Vi ønsker imidlertid å styrke vår egen kraftbalanse gjennom å få en større totalproduksjon, men minst like viktig er det at vi får en mer diversifisert produksjon, hvor vi gjør oss noe mer uavhengig av vannkraften alene.

I denne vinteren har deler av Norge opplevd svært høye strømpriser. Bakgrunnen er en kombinasjon av flaskehalser i nettkapasiteten, at svensk kjernekraft var ute av produksjon på grunn av vedlikehold, og at vinteren var kald og nedbørsfattig. Det er uheldig at enkelte deler av landet, bl.a. Midt-Norge, skal betale en så høy pris for en feilslått energipolitikk. Både privatpersoner og næringsliv har måttet betale denne prisen. Det gjelder ikke bare eksisterende næringsliv, men det handler også om hvor attraktivt et område skal være for nye bedriftsetableringer. Da er tilgang på energi, forutsigbare priser og konkurransedyktige priser et viktig element.

Derfor vil Høyre støtte forslaget fra Fremskrittspartiet om å endre krav om umiddelbar CO₂-rensing ved nye gasskraftverk og ber regjeringen stille de samme krav i Norge som i EU.

Spørsmålet er hva som er overordnet viktig. Klimautfordringen er overordnet viktig, men energibalansen og det å sørge for en tilstrekkelig høy grad av forsyningssikkerhet er også viktig for et samfunn. Jo mer gass vi bruker til energiproduksjon, jo mindre kullkraft trenger vi for å fyre. Det betyr at gass som erstatning for kull er en god miljøløsning i en overgang på vei til et samfunn hvor vi får mer fornybare og bærekraftige energikilder.

Jeg håper at regjeringen vil finne gode, pragmatiske løsninger på bl.a. den kraftsituasjonen som er i Midt-Norge, at regjeringen kan holde et fokus på kortreist kraft og bl.a. se positivt på den prosessen som Industrikraft Møre nå jobber med.

Når det gjelder innlegget til representanten Marthinsen, sier representanten at Høyre står sammen med Fremskrittspartiet om det krav at gasskraft ikke skal renses. Det representanten Marthinsen glemmer å si, er ganske viktig, nemlig at vårt ståsted er at vi ikke skal kreve rensing fra dag én. Vi ønsker også rensing, men vi ønsker ikke å stille krav om det fra dag én nettopp for å få opp en større og mer fleksibel energiproduksjon.

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:08:51]: Innlegget fra representanten Meling var jo en interessant øvelse med tanke på debatten vi hadde først i dag.

La meg først si at kraftsituasjonen i Midt-Norge er til å bli svært bekymret over. Det har vi diskutert mange ganger i salen i løpet av vinteren, som seg hør og bør. Jeg har spesielt reagert på de urettferdige utslagene man får av måten kraftmarkedet i Norden fungerer på i dag. Mange ganger i vinter var det dyrere å koke vann, varme opp huset og gjøre andre basisoppgaver i Midt-Norge enn det var å varme opp oppkjørselen eller øvrig luksusforbruk i Oslo vest. Sånn kan vi ikke ha det, og derfor har jo SV i løpet av vinteren i debatten fremmet en rekke forslag, som regjeringen kommer til å se nærmere på, smarte måter å utnytte kraftnettet bedre på. Vi ser på muligheter for hvite sertifikater som kan stimulere til energisparing, og vi vil styrke Enovas rolle ytterligere. Her er det mye å gjøre, og i hvert fall i løpet av den tiden det vil ta å bygge et nytt gasskraftverk på Møre, har jeg tro på at vi skal få til veldig mye for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Jeg vil minne om det jeg sa forrige gang vi i komiteen var samlet til debatt i stortingssalen, nemlig at en kilowattime spart alltid er bedre enn en ny kilowattime bygd.

Så er det jo et stort sprik mellom fortellingen vi hører fra Høyre nå, og fortellingen vi hørte fra Høyre – ikke i forrige debatt, men i debatten før – for om lag to timer siden. Da fikk vi høre skryt fra Høyre, av seg selv vel å merke, over hvor visjonær Høyre var i 2002 da de ville kreve rensing fra dag én av gasskraft. Denne rensingen fra dag én avlyser Høyre åtte år etter i stortingssalen. Det står til stryk.

Fremskrittspartiet, representert ved representanten Ketil Solvik-Olsen, som var veldig opptatt av hva SV skrev i merknads form i 2002, skriver det samme selv i år 2010, nemlig at

«det er betydelige tekniske utfordringer knyttet til teknologi for fangst og lagring av CO₂, og dagens teknologiske løsninger for rensing av gasskraftverk fremstår derfor ikke som kommersielle.»

Dette har altså Høyre sluttet seg til. Dette er en dobbeltkommunikasjon som det er veldig vanskelig for oss i de rød-grønne partiene å forholde oss til. Enten må opposisjonen basere sine angrep på regjeringen ved å si at det går for sakte å få til rensing – og det er en utålmodighet SV deler; det går for sakte å utvikle rensing – eller de må kjøre det løpet de gjør nå, nemlig å si at rensing ikke er så viktig fra dag én likevel. Man kan ikke gjøre begge deler samtidig. Det samme gjelder jo Høyres argumentasjon for hva disse gasskraftverkene skal brukes til – altså gass fra Industrikraft Møre kan ikke både brukes for å løse kraftutfordringene i Norge og tas til inntekt for eksport til Europa der den skal erstatte kullkraft. Man må bestemme seg for enten–eller!

Hvis det skulle ha vært en klimatroverdighet i Høyres tilslutning til Fremskrittspartiets forslag her, ville jeg forvente at Høyre kunne si noe i sitt innlegg om hvordan de forventer å kompensere for de økte utslippene dette forslaget vil føre til. Betyr det at Høyre vil avlyse punktene der de truer med å trekke seg fra klimaforliket? Vil vi se et Høyre som blir tilhenger av rushtidsavgift? Vil vi se et Høyre som er villig til å bruke tøffere virkemidler overfor oljebransjen, som kanskje er villig til å øke CO₂-avgiften offshore? Det gjenstår å se. Det vet ikke jeg, men jeg regner jo med at Høyre mener alvor med sin merknad om at eventuelt økte utslipp ett sted må føre til reduksjoner et annet sted. Så langt har jo Høyre problemer med å forklare hvordan vi i utgangspunktet skal nå 15–17 mill. tonn kutt i CO₂-utslipp med sin politikk, for når det kommer til stykket, velger alltid Høyre minste motstands vei. Jeg forventer at representanten Røbekk Nørve fra Høyre kommer til å ta ordet senere i debatten. Representanten Røbekk Nørve kommer til å si det diametralt motsatte av det som representanten Astrup har hatt som budskap fra Høyre de siste ukene i debatten om Mongstad. Den debatten kommer til å bli et riktig så interessant kaos fra opposisjonens side, og sånn sett ser jeg fram til en slik debatt, selv om jeg tror vi kunne vært den foruten.

Erling Sande (Sp) [12:13:40]: (leiar i komiteen): Sjølv om vi har hatt ein kald vinter her i Noreg, har vi hatt ein av dei varmaste vintrane som er målt, om ein ser kloden som heilskap. Det betyr at sjølv om fokuset på klima i media kanskje har vore lågare dei siste månadane, står FN sitt klimapanel sine konklusjonar fast: Verda står overfor store utfordringar. Klimagassutsleppa må ned.

Den raud-grøne regjeringa har ambisjonar om å delta aktivt i den globale klimadugnaden. Derfor har ein signalisert offensive klimamål både globalt og nasjonalt. I lag med dei andre regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti, Venstre og Høgre inngjekk Senterpartiet klimaforliket på Stortinget, som m.a. ber i seg mål om 15–17 mill. tonn reduksjon i dei nasjonale utsleppa av CO₂.

For å nå måla lyt ein ha ein politikk som samsvarar med dei måla ein har sett seg. Regjeringa sitt krav til CO₂-handtering ved bygging av gasskraftverk er ein del av ein slik politikk. Klimakur-rapporten peikar også på CO₂-handtering som eit av tiltaka for å nå dei nasjonale måla om CO₂-reduksjonar. Nye store punktutslepp av CO₂ ville gjere det vanskeleg, ja, for ikkje å seie nesten umogeleg å nå måla om dei klimagassreduksjonane Noreg har sett seg nasjonalt, støtta av det store og breie fleirtalet i denne salen.

Dersom ein ikkje er einig med FN sitt klimapanel og andre som meiner at verda står overfor store utfordringar på grunn av menneskeskapte klimaendringar, vil det heller ikkje vere nokon grunn til å vere med på ein politikk som vedtek tiltak for å få desse utsleppa ned. Eller dersom ein legg konklusjonane til FN sitt klimapanel til grunn, men meiner at utsleppsreduksjonane må skje fortløpande globalt basert på kostnadseffektivitet, utan at dei enkelte landa forpliktar seg til å få ned eigne nasjonale utslepp, ja, då kan konklusjonen bli den same. Eg veit ikkje kva for ei av desse to linene som Framstegspartiet er på i dag, men det er langs desse to aksane partiet har bevega seg i klimapolitikken, og då er det ikkje unaturleg å fremme eit forslag om å lempe på krava til reinsing av CO₂ på punktutsleppa.

For dei partia som inngjekk klimaforliket, bør eit slikt forslag vere vanskeleg å støtte samtidig som ein står fast på dei forpliktingane som er gjorde i klimaforliket, nemleg ein vesentleg reduksjon av utsleppa våre. Igjen: Det er i det biletet partiet Høgre står fram med opptil fleire tunger i denne debatten. Her argumenterte ein for berre nokre timar sidan for viktigheita av reduksjon i utslepp globalt og nasjonalt. Representanten Meling sitt innlegg her i dag er eit forsøk på å balansere ut det som Nikolai Astrup sa tidlegare i dag, og antakeleg det som representanten Røbekk Nørve kjem til å seie om nokre minutt. Det er to forskjellige ting, og det er heilt openbert at ein her kjem med forskjellige vitnesbyrd, alt etter kva forsamling ein snakkar til. Så det som det står igjen å få svar på i denne salen, i denne debatten, er nettopp: Kor skal utsleppa i så fall takast? Kor skal utsleppa reduserast? Dersom ein vel å auke ein plass, skal ein redusere utsleppa på andre område. Så langt har Høgre vore tydeleg. Kor er desse andre områda? Det ynskjer vi å få svar på.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:17:38]: Denne saken viser med all tydelighet hvor lite helhetlig politikk regjeringen har for rensing av gasskraft, iallfall når det gjelder gjennomføring.

Politikken er egentlig klar hvis vi leser Soria Moria-erklæringen. Det var sågar slik at SV feiret ti års seier for gasskraft da Soria Moria I ble presentert, men så skulle det altså ikke engang gå ett år før SVs regjeringsdeltakelse var viktigere enn å stå på denne politikken.

De elevene som startet på skolen i 2006, ville gått i åttende trinn hvis vi hadde fulgt regjeringens prosjekt for fullskala rensing på Mongstad. Nå vet vi ikke hvilket trinn de vil være på i videregående skole, før rensingen vil være på plass.

Hadde regjeringen stått på sitt politiske grunnlag, hadde vi altså sluppet den debatten som vi har i dag, for da hadde utbyggerne visst at det var én politikk som var rådende, og den måtte man forholde seg til. Men når det er usikkerhet innad i regjeringen og tvetydige signaler, prøver industrien, gjennom politiske partier, å endre rammebetingelsene. Jeg skjønner derfor at Industrikraft Møre prøver å tilrettelegge sin framtidige virksomhet slik at de kan få en grønn argumentasjonsrekke, til tross for at de ikke skal bruke rensing fra dag én. Jeg støtter ikke denne strategien, men når det oppstår tvetydige signaler om dette prosjektet og andre prosjekter – det er klart i hvert enkelt prosjekt, men tvetydigheten kommer fram når man setter mange prosjekter ved siden av hverandre – så skjønner jeg at man prøver å endre argumentasjonsrekken.

For Kristelig Folkeparti er rensing av gasskraft nokså enkelt: Krevende, ja – vi sier rensing fra dag én. Det tok vi også konsekvensen av i 2000 da vi forlot regjeringskontorene.

Så har vi nå fått en diskusjon i forhold til Høyre, hvor de eventuelt skal ta kuttene, fordi dette forslaget vil føre til økte utslipp. Vi må jo kunne stille spørsmålet tilbake, selv om jeg støtter regjeringen i denne saken: Hvor skal Mongstad-kuttene tas?

Statsråd Erik Solheim [12:20:56]: La meg først påpeke at selv om representanten Line Henriette Hjemdal angrep regjeringen, viser saken til fulle at Kristelig Folkeparti er enig med regjeringen og rykende uenig med Høyre og Fremskrittspartiet. Så igjen: Dette er en av de mange sakene som viser hvor den reelle motsetningen i norsk politikk går.

Regjeringens politikk er veldig klar: Ja, det er en vanskelig sak å rense de store industriutslippene og også energiutslippene som allerede er etablert. Der er det mange. Det er Melkøya. Det er Kårstø. Det er store industribedrifter. Alt dette er punktutslipp som er etablert i fortid, under ulike regjeringer, med gode hensikter av norsk industri. Å få til rensing av disse i ettertid er en svær og krevende oppgave, og Mongstad er spissprosjektet fra regjeringens side i å utvikle den teknologien. Så håper vi selvsagt at den teknologien som blir utviklet på Mongstad, også kan brukes på mange av de andre punktutslippene.

Det vi står overfor nå, er noe helt annet. Vi skal starte nye, svære norske punktutslipp i tillegg til dem vi har, som vil gjøre det veldig mye vanskeligere for oss å nå de samlede målene vi har i klimaforliket, og som, hvis vi skulle følge Høyre og Fremskrittspartiets politikk her, ville bety at vi måtte stramme inn mye mer overfor norske bilister, overfor norsk industri eller på andre områder. For vi er alle – unntatt Fremskrittspartiet – enige om at vi skal nå det norske utslippsmålet i 2020. Betydningen av det er til og med påpekt i en egen merknad fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Jeg deler det synspunktet, men det betyr også at hvis vi nå gir anledning til å skape nye, store norske punktutslipp med betydelig økning, må vi stramme inn vesentlig mye mer, enten for norsk industri, for norske bilkjørere eller eventuelt for norske hjem. Det er ikke noen andre steder å stramme inn. Det er ikke i cyberspace vi kan gjøre det. Det er på bakken, i Norge, overfor norsk industri eller overfor norsk trafikkmønster.

Jeg vil veldig gjerne høre opposisjonspartiene fortelle hvilke av disse områdene de da skal stramme mer inn på, siden de nå ønsker at vi skal gi anledning til å åpne nye – jeg gjentar nye – vesentlige norske punktutslipp. Det er egentlig ikke så veldig mye mer å si i debatten, for det er dette det gjelder.

La meg bare si at jeg synes Snorre Serigstad Valen hadde en fortrinnlig gjennomgang av Høyres selvmotsigelser på området. Det er fullt mulig, og jeg har betydelig forståelse for at man av og til forsøker å raljere litt over det, at regjeringen ikke er rask nok til å gjennomføre rød-grønn politikk. Vi står opp tidlig om morgenen og jobber hardt for å bli bedre til å gjennomføre rød-grønn politikk. Det er fint at Høyre og Fremskrittspartiet og andre fra tid til annen påpeker at vi må bli enda flinkere til å gjennomføre rød-grønn politikk, altså fullskala rensing på Mongstad. Men hvordan den kritikken at vi ikke er raske nok, konsekvente nok og tøffe nok når det gjelder å gjennomføre rød-grønn politikk på Mongstad, henger sammen med at man samtidig – by the way – ikke synes det er så farlig å starte nye, store norske punktutslipp, er ikke lett å få til å gå opp.

Det er klart at det er vidunderlig å være i opposisjon – jeg var også det lenge – men det er en grense for hvordan man i opposisjon kan gå både nordover og sørover samtidig, klage på både at det er for varmt, og at det er for kaldt – å være såkalt værkritiker. Det er ikke riktig akkurat nå, men det kan ikke være både for kaldt og for varmt samtidig; man må på en måte velge i hvilken retning man vil rette kritikken. Da vil vi få en mer opplyst og fornuftig debatt.

La meg til slutt si at jeg er veldig glad for at Erling Sande pekte på det som er det underliggende i dette – når vi raljerer her – nemlig at temperaturen på jorda stiger. Hvor du enn kommer, unntatt i Nord-Europa og på den amerikanske østkysten, som har hatt en veldig kald vinter, er altså klimaendring veldig høyt oppe på dagsordenen. Alle snakker om det. Man har opplevd meget dramatiske virkninger. La meg bare nevne at det i den kinesiske Yunnanprovinsen, altså den sørligste provinsen i Kina, i en rapport jeg nettopp leste fra den norske ambassaden, har vært åtte grader varmere enn normalt, med dramatiske konsekvenser. Et land som Kina har selvsagt ressurser til å håndtere de konsekvensene, men det er utrolig dramatisk for mennesker på bakken.

Lignende ting så jeg i Burma i forrige uke, og lignende ting så jeg i Haiti og i Den dominikanske republikk da jeg var der. Lignende meldes fra Afrika, fra Singapore, fra hele kloden. Men på grunn av en kald vinter hos oss og hos makthaverne på østkysten av USA har vi ikke helt tatt det inn over oss. Men det må være det underliggende alvor i denne debatten, hvor vi ellers kan utveksle finter.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:26:09]: Statsråden snakker som om Mongstad er et gammelt anlegg som eksisterte før regjeringen overtok, men det er et nytt rød-grønt anlegg, så det er et nytt punktutslipp. Men de logrer med halen for Statoil for å la dem få lov til å slippe ut CO₂ så lenge de vil, mens alle andre aktører skal ha krav om rensing fra dag én.

For å se om det er en logisk sammenheng i en ellers sprikende politikk fra regjeringen, er min utfordring til statsråden følgende: Nå har Statnett sagt at de gjerne kan bygge mobile gasskraftverk i Hordaland for å sikre kraftforsyningen til Bergen. Det er åpenbart et nytt anlegg. Vil statsråden da stille krav om rensing av dette anlegget, eller vil han være realistisk og ta det i bruk og frafalle krav om rensing på et slikt anlegg?

Statsråd Erik Solheim [12:26:57]: Regjeringen vil få rik anledning til å komme tilbake til det spørsmålet i Stortinget, men la meg si at det er en fundamental forskjell mellom et mobilt anlegg som er der for en veldig, veldig kort krisesituasjon, som har utslipp i tilknytning til en veldig kort krisesituasjon, og noe som skal stå der permanent, over lang tid. Utslippene fra det som er en kriseløsning, er veldig, veldig små og har nesten ingen betydning for det totale norske klimagassutslippet, men det å etablere store, nye punktkilder, som står permanent og bidrar med utslipp, er av en helt annen betydning.

Så får vi komme tilbake til det spørsmålet som ble stilt, som ligger til videre behandling.

Presidenten: Neste replikant er representanten Siri A. Meling, deretter representanten Snorre Serigstad Valen.

Det viser seg at Valen har bedt om ordet til et treminuttersinnlegg, og ikke ønsker å ta replikk på egen statsråd.

Statsråd Erik Solheim [12:27:59]: Det kunne blitt interessant!

Presidenten: Ja, det kunne det.

Siri A. Meling (H) [12:28:02]: Temperaturen stiger drastisk, sier statsråden. Det betyr at vi har en stor utfordring. Høyre er også utålmodig etter å komme videre i å bekjempe den utfordringen klima representerer. Det betyr ikke at vi ikke kan ha to tanker i hodet samtidig, at vi både kan sørge for en energiproduksjon og også være aktive i forhold til klimautfordringene.

Naturgass oppfattes, som jeg sa i mitt innlegg, miljøvennlig som erstatning for kull. Statsråden deler tydeligvis ikke denne oppfatningen. Jeg kunne godt tenke meg å høre ham resonnere litt rundt det – så lenge gasskraft bare utgjør halvparten av de klimautslippene som kullkraftverkene representerer, og vi vet at klimautfordringen er global.

Statsråd Erik Solheim [12:28:58]: Det er ikke fnugg av tvil om at gasskraft er mer miljøvennlig enn kullkraft, akkurat som vannkraft er mer miljøvennlig enn gasskraft, og akkurat som energiøkonomisering – som Snorre Serigstad Valen sa: Enhver kilowattime spart er den mest miljøvennlige av alle energiformer. Så her er det et hierarki.

Men det denne saken gjelder, er at når vi har satt oss som mål at vi skal redusere utslippene i Norge med 15–17 mill. tonn, som Høyre og regjeringspartiene er enige om, og som er en meget ambisiøs og vanskelig oppgave, er det da sannsynlig at vi kan nå det målet med å starte med å øke?

Vi sliter hardt med å redusere alle utslippene, både fra industri, fra oljevirksomhet og fra bilisme – jeg skal komme tilbake til Klimakur og hvordan vi skal gjøre det – men det blir fundamentalt mye vanskeligere for oss å nå det målet hvis man skal øke først for så å redusere enda mye mer etterpå. Det er altså sånn at hvis man vil begynne å gå nedoverbakke, lønner det seg ikke å begynne å starte med å gå oppover.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:30:15]: Jeg synes det er interessant å høre statsråden forsøke å ro seg i land i forhold til at én type gasskraftverk skal renses og en annen type ikke skal renses. La meg da prøve en tredje type: gasskraftverk på norsk sokkel. Er CO₂-en der så farlig i statsrådens verden at den type gasskraftverk skal renses i framtiden, eller skal han fortsatt tillate bygging av gasskraftverk uten rensing der?

Poenget med dette er bare å vise at regjeringens politikk ikke henger sammen. En velger ut enkelte områder som er symbolsk viktige, krever rensing, selv om de innrømmer på Mongstad at teknologien ikke er tilgjengelig, mens i alle andre sammenhenger der det bygges gasskraftverk – store og små – er det ikke krav om rensing. Men opposisjonen får masse kjeft hvis en ønsker å bygge den mest effektive form for gasskraftverk uten rensing i dag. Vi sier ikke at vi aldri skal rense i framtiden. Vi sier bare at vi får stille de samme krav som EU har om rensing, og da må en tilrettelegge for rensing på et senere tidspunkt.

Men norsk sokkel – på hvilke nye kraftverk vil det være krav om rensing der?

Statsråd Erik Solheim [12:31:18]: Hvis jeg nå ser i en annen retning enn på Ketil Solvik-Olsen, er det for ikke å bli vippet av pinnen av forsøket på å tro at grimaser kan få en statsråd til å bli vippet av pinnen. Så enkelt er det altså ikke. Det jeg skulle ønske Solvik-Olsen av og til kunne gjøre, var å ta inn over seg alvoret i situasjonen. Alvoret ble godt beskrevet av Sande, og det er også godt beskrevet her av Høyres ulike talspersoner. Alvoret er at jorda varmes opp. Det er en veldig farlig situasjon. Vi i Norge må gjøre hva vi kan for å redusere det problemet. Og da er regjeringspartienes hovedsynspunkt – og heldigvis også Kristelig Folkepartis og Venstres – at man kan ikke begynne med å redusere et problem ved å øke det. Og det er det som jo ville vært tilfellet hvis man gikk inn for å tillate nye, store gasskraftverk, store, nye punktutslipp. Da ville man altså i arbeidet med å redusere noe, starte med å øke det, som ville gjøre det mye, mye vanskeligere å nå det målet som alle andre partier enn Fremskrittspartiet har sluttet seg til.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:32:16]: Han svarte ikke på spørsmålet.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:32:25]: Det er en alvorlig situasjon. Derfor tror jeg den seieren og feiringen som SV hadde i 2005 da Soria Moria-erklæringen var inngått, var veldig hjertelig, for nå var ti års gasskraftkamp over. Men til tross for dette skulle vi ikke lenger enn til 2006, da vi fikk Mongstad-vedtaket, som innebærer at de som startet på skolen i 2006, ville gått i 8. trinn og vært tenåringer når fullskala rensing var på plass.

Mitt spørsmål er – bare for å prøve å skjønne argumentasjonsrekken her: Hva er forskjellen på det vedtaket som regjeringen gjorde når det gjelder Mongstad, kontra andre saker? Det er nye anlegg vi snakker om, og de ligger i regioner som trenger kraft. Hva er den politiske forskjellen på det vedtaket som ble gjort i 2006 kontra de avslagene som er kommet i ettertid, når vi tar alvoret inn over oss, som Kristelig Folkeparti deler med regjeringen?

Statsråd Erik Solheim [12:33:34]: Hele 1970-tallet brukte jeg til å bekjempe AKP (m-l) og alt dets vesen, og et av AKP (m-l)s hovedproblemer var at de angrep mest dem som var mest enige med dem. Jo lenger unna dem du sto, jo mindre interessert var de i det. De som var aller nærmest, men bare lite grann forskjellig, de fikk hovedangrepet. Det er det jeg ikke forstår med Kristelig Folkeparti, som altså i summen av alle saker her i dag i all hovedsak er enig med regjeringen, med noen ytterst få unntak. Når man er utålmodige, vil gjerne at regjeringen raskere skal gjennomføre løftet vi har gitt, vil ha mer av den rød-grønne politikken som regjeringen står for, hvorfor retter man da så systematisk skytset mot regjeringspartiene i stedet for å se det overordnede bildet? Vi er enige om hovedutfordringene. Derimot vil Høyre og Fremskrittspartiet – og særlig nå Høyres flukt inn mot Fremskrittspartiet – i summen av disse sakene og den saken vi har foran oss nå, åpne nye gasskraftverk, som altså Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene er enige om at vi ikke skal. Det er en virkelig farlig linje.

Presidenten: Neste – og siste – replikant, representanten Henning Skumsvoll.

Presidenten vil gjøre oppmerksom på at i denne typen replikkordskifter er det noen ganger at f.eks. Fremskrittspartiet og Høyre kan få to replikker. Dersom representantene ønsker det, vil de få de replikkene etter hverandre, for på den måten å holde en tråd i debatten. Det kan gjøres ved at en markerer når en ber om replikk, at en ønsker begge replikkene det partiet tilkommer, f.eks. ved å bruke begge fingre når en ber om ordet. Presidenten foretrekker da at en begynner med pekefingeren!

Henning Skumsvoll (FrP) [12:35:11]: Statsråden sier at nye punktutslipp kan ikke regjeringen tillate, for det vil gå ut over kvoten man ønsker å redusere totalt. Men Industrikraft Møre ønsker jo også å bygge gasskraftverk, på samme måte som gasskraftverket på Mongstad – jeg har selv vært på Mongstad for to uker siden. Det er under oppstarting, så det må vel sies å være et nytt anlegg, det også. Jeg synes at regjeringen her helt klart gjør forskjell på Industrikraft Møres tiltenkte anlegg og det som er bygd på Mongstad. Så mitt spørsmål til statsråden er om han kan peke ut en teknologi som gjør at Industrikraft Møre kan komme i gang fortere, for å sikre strømforsyningen til Midt-Norge.

Statsråd Erik Solheim [12:36:04]: Det er ikke opp til meg å angi teknologi. Jeg registrerte i den offentlige debatten rundt Mongstad at en rekke teknologileverandører hevder at de har teknologi som umiddelbart kan integreres og brukes i et nytt gasskraftverk. Hvis det er tilfellet, så er det fri anledning til det, og ikke bare det, men det ville være fantastisk flott om Industrikraft Møre kunne starte et nytt gasskraftverk på Møre med integrert CO₂-håndtering fra start. Det vil få full applaus fra regjeringen, og det vil være i tråd med hva vi har hørt i debatten, at det finnes slik teknologi tilgjengelig som kan brukes fra dag én. Jeg kan ikke være overdommer på om det vil være mulig. Det kan bare den industrielle teknologiske prosessen og den økonomiske prosessen mellom Møre og eventuelle leverandører av slik teknologi avklare.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:37:15]: Til tross for redusert produksjon ved Hydro Sunndal har Møre og Romsdal en underdekning på 5–6 mrd. kWh pr. år, som må overføres fra andre deler av landet. Med manglende overføringskapasitet har det gitt store utfordringer for så vel industrien som husholdningene i Møre og Romsdal og Trøndelag.

Sist vinter opplevde vi i Midt-Norge skyhøye strømpriser fordi svenske kjernekraftverk var ute av drift, samtidig som vannkraftproduksjonen var lav. For konkurranseutsatt industri og folk flest er dette uholdbart.

Norge og verden for øvrig står foran store utfordringer for å redusere utslippet av klimagasser. Et moderne gasskraftverk vil sjøl uten CO₂-håndtering halvere CO₂-utslippene sammenlignet med kraft produsert fra kullkraftverk ellers i Europa.

Det store kraftunderskuddet som vi har i Midt-Norge, medfører at Industrikraft Møres gasskraftverk vil ha lang driftstid, noe som muliggjør CO₂-rensing med høy fangstgrad.

«Ingen nasjon i Europa har ein meir hyklersk energipolitikk enn Norge», skrev Sunnmørsposten i sin leder 5. mai. Det er ikke vanskelig å si seg enig i den uttalelsen.

Undertegnede har flere ganger vist til «nisseluepolitikken» som føres når vi i Norge bruker ren energi på å sende norskprodusert gass til Europa, der norske Statkraft etablerer gasskraftverk med miljøstempel ved bruk av norsk gass, som så foredles og sendes tilbake, sammen med kraft fra kullkraftverk og kjernekraftverk, til Norge. I Norge bruker vi masse energi til å transportere norsk gass tur–retur Europa, fremfor å bruke kortreist kraft produsert på egen gass der den kraftkrevende industrien ligger.

Industrikraft Møre har lenge jobbet for å starte gasskraftverk i Elnesvågen, midt i klyngen av kraftkrevende industri. Et slikt gasskraftverk ville gitt kraftproduksjon der behovet er størst.

Høyre er opptatt av klimautfordringene. Satsing på teknologiutvikling for å rense gasskraftverk vil være et viktig bidrag i så henseende.

Vi ser nå at regjeringens planer om fullskala rensing av varmekraftverket på Mongstad må utsettes i flere år, og at fangst og lagring av CO₂ fra gasskraftverket på Kårstø er utsatt på ubestemt tid. Begge deler skyldes store tekniske og kommersielle utfordringer knyttet til fullskala fangst og lagring av CO₂ med de teknologier som er vurdert. Høyre vil derfor ikke pålegge gasskraftverk rensing fra første dag, men vi vil kreve at anleggene bygges med tanke på rensing på et senere tidspunkt.

Jeg har en følelse av at regjeringen på Soria Moria har lest altfor mye fra eventyrboken om «prinsesse vil ikke», for når det dreier seg om å finne effektive og gode løsninger for å demme opp for den kommende energikrisen i Midt-Norge, vil den rød-grønne regjeringen overhodet ingen ting. Den driver en feilslått energipolitikk, og den stemmer ned alle gode forslag fra opposisjonen.

Per Rune Henriksen (A) [12:40:55]: Jeg kan ikke huske at jeg har stemt ned ett godt forslag fra opposisjonen, jeg har bare stemt ned de dårlige.

Nok en gang ser vi til fulle den fullstendige frikoblingen Høyre og Fremskrittspartiet foretar mellom energipolitikk og klima. Under debatten i første sak her ble det spådd nettopp den spagaten som vi i dag ser, spesielt i Høyres politikk på dette området. Man kan diskutere klima med stor entusiasme, men man snur helt vekk fra sine standpunkt når diskusjonen kommer inn på energipolitikk. Hadde det ikke vært fordi implikasjonene i dette, det underliggende temaet, er så alvorlig, kunne man sett humoristisk på den stillingtaken som spesielt partiet Høyre har i denne saken. Men det kan vi ikke.

Jeg mener at det er poeng det som Høyre og Fremskrittspartiet sier i innstillingen, at gasskraftverk kan bli et betydelig tilskudd til energiproduksjonen, og har fortrinn ved at gasskraft kan produseres uavhengig av nedbørsmengden, i et land som vårt, som er avhengig av vær for å produsere vannkraft. Men saken er den at vi har satt oss mål med hensyn til utslipp og reduksjoner av utslipp. Da bør vi ikke med åpne øyne gå inn og øke utslippene i én sektor. Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker at man i så tilfelle skal kompensere med tilsvarende utslippsreduksjoner innen andre sektorer. Men la oss se på hvilke sektorer dette skulle være. De måtte bl.a. ha vært i transportsektoren, eller man måtte stilt veldig strenge krav til industrien i andre sektorer. Hva vil Høyre gjøre i denne saken?

Vi kan se på hvor disse partiene – både Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet – har makt, og se hva de gjør der. Vi ser det i min hjemby, Bergen, hvor vi har store og akutte problemer med trafikkforurensning. Vi vet at trafikkavviklingen står for en uanstendig stor andel av CO₂-utslippene i Bergen. Er man villig til å gjøre noe med trafikkavviklingen? Er man villig til å gå til trafikkreduserende tiltak i Bergen? Nei, det er helt umulig å få til. Snakker vi om å få til køprising, steiler man i Bergen. Dette gjelder både Kristelig Folkeparti og Høyre, og nå har vi også fått inn Fremskrittspartiet i byrådet i Bergen. For å si det sånn: Det er ingen grunn til å tro at klimapolitikken vil bli mer offensiv i Bergen.

Jeg synes representanten Hjemdal bør være betydelig mer bekymret for den stillingtaken de øvrige partier i opposisjonen har til klimapolitikken, enn det hun uttrykker at hun er overfor regjeringens stillingtaken.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:44:11]: Jeg lurer av og til på om representanten Henriksen selv tror på det han sier, for jeg vil minne om at Mongstad altså ikke er et gammelt prosjekt som en har arvet. Det er et nytt utslippspunkt som den rød-grønne regjeringen selv skal ha æren for, og som jeg synes var helt riktig å gi tillatelse til. Man later som, med én gang man snakker om f.eks. Industrikraft Møre, at det er en grusom handling mot klima og miljø å si ja til et slikt anlegg uten rensing, men regjeringen har altså gjort det samme på Mongstad. Jeg klarer ikke å forstå at det er så mye verre å ha utslipp i Midt-Norge enn det er å ha det i Hordaland. Hvis Henriksen skal ha troverdighet i det han sier, skulle han argumentert mot at Mongstad fikk åpne. Han skulle i hvert fall argumentert for at utslippstillatelsen ikke blir utsatt når regjeringen ikke klarer å komme i land med sitt prosjekt.

Når spesielt SV og Arbeiderpartiet her prøver å komme unna sitt eget hykleri ved å påstå at politikken til Høyre og Fremskrittspartiet ikke henger sammen, viser det bare at de ikke har forstått hva Fremskrittspartiets politikk er. Fremskrittspartiet sier ja til å utvikle CO₂-teknologi. Men vi sier det samme som statsråden nå har begynt å si i en del debatter: En kan ikke vedta når teknologien skal være på plass. I praksis ser man at den politikken regjeringen fører, er et forbud mot gasskraftverk inntil videre. Da bør regjeringen si det åpent og ærlig, men da bør det også gjelde på alle punkter. Det må ikke være sånn at hvis du setter et gasskraftverk på land og det er effektivt, skal du ha forbud mot det, men hvis det er et ueffektivt, som du håper du ikke skal bruke, er det greit. Hvis du bygger det til sjøs, er det greit, for da har åpenbart CO₂-en en annen sammensetning som ikke tar livet av framtidige generasjoner, for å bruke statsrådens egne ord.

En må kunne skille mellom hva det er som er driveren i teknologutviklingsprosjektene her, som alle i Stortinget er for, og hva som er en fornuftig del av energipolitikken. Hvis du først bestemmer deg for å pumpe opp gassen, må jo debatten heller gå på hvor du skal bruke den for å få mest mulig energi og minst mulig CO₂-utslipp. Da er det åpenbart for meg at det å bruke den nærmest mulige kilden er den mest fornuftige måten. Det er ingen land som renser CO₂-utslippene fra sine gasskraftverk. Ergo: Jo nærmere kilden du kan bruke den, jo mer energieffektivitet får du ut av den, og jo mindre CO₂ blir det per kilowattime.

Det å høre statsrådens replikksvar til representanten Skumsvoll er nesten litt hysterisk morsomt, fordi vi vet at mens regjeringen har utsatt renseanlegget på Mongstad og skylder på teknologiske utfordringer, applauderer en muligheten for at Industrikraft Møre kan ha fullskala rensing på sitt anlegg, som de da må betale 100 pst. selv. Hvis Statoil mener at de ikke klarer å finne teknologi på Mongstad og regjeringen ikke finner alternative løsninger, hvorfor i alle dager skal regjeringen samtidig med troverdighet kunne si at det fins alternative teknologier som kan tas i bruk? Hvorfor går de ikke til den leverandøren selv og renser Mongstad, slik at de kan ha æren i behold i det prosjektet? Dette er vikarierende argument på argument, og det står ikke til troende.

Presidenten: Presidenten må få bemerke at begrepet «hykleri» om politiske motstandere eller politiske motstanderes standpunkt, ikke er et parlamentarisk uttrykk, og at tale fra Stortingets talerstol bør være parlamentarisk.

Siri A. Meling (H) [12:47:49]: Det å være et ansvarlig parti og ha en ansvarlig politikk innebærer å balansere – balansere ulike interesser og ulike mål osv. opp mot hverandre. Det er ikke sånn at vi bare har én tanke i hodet til enhver tid. Kunsten er å kunne tenke på flere ting samtidig, også i sin politikk. Det betyr at vi fra Høyres side mener at vi har en balansert tilnærming til det spørsmålet vi diskuterer i dag, i forhold til å sikre forsyningssikkerheten og få mer kortreist energi inn i områder, samtidig som vi opprettholder vår fokusering på klimautfordringene. Vi mener at energiutfordringene og klimautfordringene må ses i sammenheng.

Så kan jeg ha forståelse for at representanten Serigstad Valen ønsker å karakterisere dette som et kaos og setter spørsmålstegn ved hvorvidt Høyre fremdeles står ved den klimaavtalen som vi inngikk med regjeringspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre. Representanten Sande har oppfattet at Høyre står stødig på den avtalen vi har inngått, mens representanten Serigstad Valen nok har en egeninteresse i å prøve å så tvil om det for å tildekke de manglende resultatene i regjeringens egen politikk.

Det er litt underlig å bli angrepet for å være for lite ambisiøse i klimapolitikken. Spørsmålet er: Hvem er det som er en sinke når det gjelder å oppnå resultater? Jeg skulle ønske at vi i dag diskuterte en handlingsplan om hvordan vi skulle angripe klimautfordringene, men den har den rød-grønne regjeringen varslet at kommer først om et år, på tross av at Klimakur har skissert en rekke tiltak som en kan gjennomføre, og som bl.a. vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme. På sakskartet senere i dag er det et representantforslag som inviterer bl.a. representanten Serigstad Valen til å være med på at vi får igangsatt tiltak for å møte klimautfordringene offensivt. For sannheten er jo at det er regjeringen selv som er en sinke i disse spørsmålene, når den utsetter en handlingsplan om klima.

I tillegg har vi i dag diskutert et klimafond. Høyre ønsker å etablere et fond nettopp for å utvikle gode teknologiske løsninger for å møte klimautfordringene på en måte som også bygger opp under muligheter for Norge og våre industrielle miljøer og våre kompetansemiljøer. Dette forslaget ser det heller ikke ut til at de rød-grønne partiene og representanten Serigstad Valen ønsker å stemme for. Så hvis noen skulle være sinke når det gjelder å ta klimautfordringer på alvor, er det ikke minst den rød-grønne regjeringen, som representanten Serigstad Valens parti er en del av.

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:51:02]: Representanten Hjemdals uttalelser for et år siden om at en Mongstad-utsettelse ville være forståelig om det var nødvendig, står seg dårlig mot hennes nåværende praksis her i salen. Spesielt påfallende blir jo det teateret når SV belæres om innsats for å rense gasskraft. Det kan hende at representanten Hjemdal fortsatt får selvtillit av å minne om da Bondevik-regjeringen gikk av i 2000, men da må hun også tåle å bli minnet om den kuvendingen Kristelig Folkeparti gjorde da muligheten for mer regjeringsmakt meldte seg året etter, knyttet til et gasskraftverk på Melkøya som Kristelig Folkeparti ikke løftet en finger for å rense. Noe annet er kanskje ikke å forvente fra et parti som det året ikke gikk til valg på politiske slagord, men på slagordet «Stem på en statsminister».

Så må jeg konstatere at det kaoset jeg spådde fra Høyres side, slo til. Representanten Røbekk Nørve har i løpet av tre veldig effektive minutter avlyst det meste av Høyres kritikk mot regjeringen i et klimaperspektiv, og forvirringen øker. Mener eller mener ikke Høyre at vi skal oppfylle våre nasjonale klimamål i tråd med klimaforliket? Ja, sier representanten Meling. Nei, sier realiteten i forslaget vi behandler nå. Hvis ja, hvordan kan Høyre argumentere med at den norske gasskraften skal erstatte EUs kull? Ellers sier Høyre gjerne at det er norsk gasseksport i seg selv som erstatter kullet. Hvilken kullkraft er det gasskraftverk på Møre vil erstatte om en skal gi kraft til et område i Midt-Norge? Er energi kortreist om den eksporteres til Europa for å erstatte kull? Og kan representanten Meling stå inne for det representanten Røbekk Nørve sier? Kan representanten Astrup stå inne for det representanten Astrup selv sa for to debatter siden? Stadig flere sånne spørsmål melder seg på løpende bånd, og jeg regner jo ikke med å få svar på dem. Men jeg må innrømme at det er interessant å høre representanten Meling, som er opposisjonspolitiker, etter hvert begynne å prate fra talerstolen som om hun satt i regjering – en Bondevik II-regjering, vel å merke.

Nikolai Astrup (H) [12:53:20]: Det kommer mange påstander om at det er motsetninger mellom Høyres klimapolitikk på den ene siden og Høyres energipolitikk på den andre siden. La meg en gang for alle tilbakevise det. Det er åpenbart slik at det tar litt tid for noen å få det med seg.

Høyre står fast på klimaforliket, og jeg vil nesten si i motsetning til regjeringen, da det jo ikke skjer noen ting for at de skal oppfylle klimaforliket. Jeg blir ganske provosert over den kritikken som blir Høyre til del, når da klimameldingen er utsatt, og vi ikke får noen konkrete tiltak før i 2013. Vi har foreslått i dag igangsetting av samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak. Det fikk ikke regjeringspartienes støtte. Jeg minner om det.

Så vi står på klimaforliket, og det betyr at vi forutsetter at rensing må på plass innen 2020 på nye gasskraftverk i Norge, alternativt at vi må implementere og kompensere med andre tiltak dersom teknologien fremdeles ikke er tilgjengelig. Men vi må jo forutsette at når det var mulig så sent som i 2009 å ha anbudsrunde, eller i hvert fall tanker om å ha anbudsrunde, på rensing av Kårstø, er det også mulig å rense et nytt gasskraftverk i 2020. Forutsetningen vår er altså ikke rensing fra dag én, men at det blir rensing – ikke nødvendigvis fra dag én fordi teknologien ennå ikke er tilgjengelig, men selvfølgelig skal vi ha rensing. Dette har vi støttet hele veien. Og dette er vi helt enige om i hele partiet. Jeg bare forsikrer om det også.

Så er det også sånn at et gasskraftverk på land i den delen av landet som kan kompensere for offshore gasskraft, vil være god klimapolitikk på nettoen. Det bør man også tenke litt over. Det hadde vært enda bedre med vannkraft, men vi har fremmet forslag, som har blitt nedstemt i denne sal, om mer vannkraft i dette landet. Det hadde vært enda bedre med småkraft, men la oss si det sånn, at der har jo bransjen selv omtalt dette hus som skammens hus. Det var regjeringens tvilsomme ære.

Så vi er krystallklare på at vi skal satse på fornybar energi, og ikke skal ende nest nederst, kun med Tyrkia bak oss, på oversikten over hvem som er best på fornybar energi i Europa. Vi er for mer vannkraft, vi er for mer småkraft. Vi er også for at vi skal kunne bygge gasskraftverk i de delene av landet der det er behov for det, med rensing til slutt. Og det er klart at på marginen importerer vi kull, og erstatter vi det med gass, er det også god miljøpolitikk. Det tror jeg nok også representanten Serigstad Valen kan slutte seg til.

Marianne Marthinsen (A) [12:56:35]: Jeg må si at denne debatten er av de mer interessante vi har hatt i denne salen på en stund.

Jeg registrerer at Høyre er opptatt av den himmelvide forskjellen det visstnok skal være på ikke å stille krav til rensing kontra ikke å stille krav til rensing fra første dag. Men Høyre har presentert svært få tanker om når det eventuelt skal kreves. «På et senere tidspunkt», står det i innstillingen. Når er det? Når utbygger sier at de er klare? Jeg tviler på at det vil være mange som rekker hånda i været frivillig. Når gasskraftverket nærmer seg slutten på levetiden sin, er det da man skal stille det kravet? Jeg tror at representanten Meling, i likhet med meg selv, har fantasi til å se for seg alle de diskusjonene – alle de debattene – som da vil oppstå. Vi har et eksisterende kraftverk, det er krevende å koble til, ikke mulig å koble til nyeste teknologi. Skal vi virkelig stille krav om gammeldags, dyr rensing nå som gasskraftverket har levd halve levetiden sin? Det er den typen diskusjoner. Og når Høyre ikke har noen tanker om krav, men tvert imot har vist at de glir bort fra sitt gamle standpunkt om rensing fra dag én, som de sto for for åtte år siden, så har jeg ingen tro på at det vil bli noe krav av betydning. Med Høyres retorikk i replikkvekslingen med statsråden kan man spørre seg om hvorfor Høyre vil rense i det hele tatt. Det må jo framstå som ganske bortkastede penger.

Det lyder også noe hult når representanten Røbekk Nørve forsikrer om at Høyre er opptatt av klima. Teknologiutviklingsperspektivet i dette, som man var så opptatt av i første sak, er i hvert fall ikke lenger særlig viktig i denne debatten. Det er jo nærliggende å spørre Høyre om de tror det blir mer eller mindre urensede gasskraftverk i Norge med dette forslaget.

Så må jeg også si at Kristelig Folkepartis forsøk på å angripe posisjonen på en sak hvor vi er helt enige, framsto som ganske underlig. Men jeg velger å la det ligge. Jeg er først og fremst glad for og tar det som et uttrykk for at det bare er to partier som vil ta to steg tilbake i denne saken og fravike kravet om rensing fra dag én.

Representanten Solvik-Olsen sier at de rød-grønne ikke har forstått Fremskrittspartiets politikk. Det er meget mulig, den er ikke alltid så enkel å forstå. Men jeg hører i hvert fall Solvik-Olsen argumentere med at har du utslipp ett sted, så er det helt greit å ha det alle andre steder også. Og én ting er helt sikkert, at du løser ikke klimaproblemet med den tilnærmingen.

Så må jeg beklageligvis bare registrere at til tross for innstendige oppfordringer er Høyre ikke i nærheten av å prøve engang å gi oss et svar på hvor de skal ta de klimakuttene som skal kompensere for økte gasskraftutslipp.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:59:47]: Representanten Marianne Marthinsen fra Arbeiderpartiet gikk til angrep på undertegnede for at jeg – blant flere – tok til orde for en oppmykning av igangsetting av de mobile gasskraftverkene i vinter. Dette er gasskraftverk som regjeringen har brukt over 3 mrd. kr på – og de er overhodet ikke brukelige. Marthinsen glemte å ta med at Arbeiderpartiets representanter på Møre-benken, inkludert Else-May Botten, sammen med Arbeiderpartiets fylkesleder og LO kjørte denne saken ganske så klart. Så her var det faktisk flere fra Arbeiderpartiet som var med.

SVs representant Snorre Serigstad Valen uttrykte bekymring for kraftsituasjonen i Midt-Norge. Det synes jeg var på tide. Det er helt nye toner fra SV, ettersom både tidligere miljøvernminister fra SV Helen Bjørnøy og tidligere stortingsrepresentant fra SV Bjørn Jacobsen har hevdet at vi ikke har noen energikrise i Møre og Romsdal, eller i Midt-Norge. Bjørnøy anbefalte folk og næringsliv i Midt-Norge å bruke sparepære – jeg synes det egentlig er en hån. Senterpartiets representant Erling Sande hevdet at Høyre her snakker med flere tunger. Her har vi fremdeles mye å lære av Senterpartiet, for er det noen som både kan tungetale og det å snakke med mange tunger, er det Senterpartiet. Vi har friskt i minne debatten om Senterpartiets svik mot grunneierne og bønder som har satset på små vannkraftverk. En ny rapport viser nå at Norge – etter Tyrkia, som det har vært hevdet her tidligere – er dårligst på utvikling og bygging av ny fornybar energi. Da kan man lure på om Senterpartiet, som har hatt energistatsråden – tre stykker – kan leve med så dårlige resultat etter fem år i regjering.

Kortreist kraft fra Industrikraft Møre vil være den beste løsningen på en anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge. Kortreist kraft gir svært mange fordeler ved at overføringstapene reduseres, leveringssikkerheten øker, husholdninger og næringsliv unngår å måtte betale mer for strømmen enn i andre deler av landet, og vi kan kvitte oss med den dyre kriseløsningen som reservekraftverkene representerer.

Jeg vil derfor på det sterkeste anmode regjeringspartiene og statsråden om å snu i denne saken, om ikke annet å gå inn for at saken vedlegges protokollen fremfor å avvise den helt. Fra Høyres side er denne saken ikke avsluttet med dette. Debatten er uansett svært levende, og vi vil fremme saken på ny i Stortinget når det ligger til rette for det.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:02:43]: Representanten Snorre Serigstad Valen mener at Kristelig Folkeparti driver med teater, og at vi gjør kuvendinger. Kristelig Folkepartis politikk er ikke teaterinspirert, og vi gjør heller ingen kuvendinger. Det er jo pussig å trekke fram Snøhvit, for det må jo være det representanten Serigstad Valen peker på med tanke på en kuvending, når vi vet at Stoltenberg I-regjeringen, da den overtok etter Bondevik I-regjeringen, brukte all sin tid til å detaljere Snøhvit-prosjektet – og det lå klart på bordet da vi overtok regjeringskontorene i 2001, etter valget. Men den store forskjellen, som jeg tror representanten Serigstad Valen kanskje har glemt, er at dette lå inne i regjeringserklæringen som vi framforhandlet på Sem. Der sto det svart på hvitt hva vi mente om dette. Vi ga ikke noe annet løfte til velgerne enn den regjeringserklæringen vi ville regjere på grunnlag av. Men det er jo det SV har gjort. De vant en seier i Soria Moria I-erklæringen, men så har man gått bort fra dette.

Så er det også viktig å minne om at gasskraftverket på Snøhvit gir den energiforsyningen som trengs til dette anlegget. Snøhvit er underlagt petroleumsloven. Det har full CO₂-avgift. Det betaler fullt ut sine kvoter – til en pris av 326 kr, ifølge Finansdepartementets beregninger nå i revidert. Sammenligner vi dette med Mongstad, vet vi at her har regjeringen gitt gratiskvoter. De skal betale en lav sats når det gjelder CO₂ – en tonnpris på 25 kr. Så vet vi at dette varmekraftverket på Mongstad skal gi energi til Troll, det skal gi energi til Bergen by og til raffineriet. Så det er litt vanskelig å sammenligne pærer og epler.

Jeg har lyst til å sitere hva partileder Kristin Halvorsen sa 9. mars 2000. Hun ga sentrumsregjeringen sin fulle støtte og kalte regjeringens avgang «en avgang i ære». I debatten her i salen uttalte Kristin Halvorsen:

«SV er helt sikker på at når man skal se tilbake på denne sakens realiteter – om 10 år,» – det er ti år nå – «om 20 år, når ungene våre skal overta – da er det vi som har hatt rett.»

Kristelig Folkeparti gikk av på en miljøsak, vi ønsket ikke å uthule lovverket. Vi tok også konsekvensen av det og forlot regjeringskontorene. Andre velger å være i regjeringskontorene, og da må de ta en politisk konsekvens av det her i salen.

Statsråd Erik Solheim [13:06:02]: Jeg beklager litt at jeg forlenger det som ellers er en lang dag, men det er et veldig interessant fenomen i denne debatten som ikke kan få lov til å gå upåaktet hen, og det fenomenet heter Høyre. Det interessante her er ikke Fremskrittspartiet, som ikke har noen klimamålsetting – i hvert fall har de ikke gjort den kjent for omverdenen. Det interessante fenomenet er Høyre som sier at vi skal redusere norske klimagassutslipp, som har vært med på en konkret målsetting – tallfestet sådan – på dette området, men som sier at på veien dit må vi øke dem først. Det er den politikken jeg har så fundamentalt liten tro på. Jeg har av og til hørt det i sosialistiske sammenhenger også. Folk sier at for å komme til et mål, må man gjøre det motsatte først. Men det viser seg nesten alltid å være galt. Hvis man ønsker å gå nedover et fjell, er det nesten alltid lurest å starte med å begynne å gå nedover – ikke å gå litt oppover først, før man begynner å gå nedover. Man kan ikke både kritisere den rød-grønne regjeringen for ikke å være rask nok på Mongstad, og samtidig si at man skal ha mer av det samme. Man kan ikke kritisere at det både er for varmt og for kaldt samtidig, man må velge: Enten er det for varmt eller så er det for kaldt – ikke at begge deler er like galt. For det man ender opp med her, for å fortsette bildebruken: Dette er varm is, det er våt ørken, det er danske fjell – det er ting som rett og slett ikke henger sammen, og som alle vet ikke henger sammen. Vil man gå nedover, så begynner man å gå nedover, man begynner ikke med å gå oppover.

Og for å fortsette med to andre, veldig klare spørsmål som er stilt, og som vi ikke har fått svar på. Vi har hørt begrepet «kortreist kraft» gjentatt flere ganger som et mantra. Hvis det er tilfellet, må det jo være for at denne kraften skal brukes lokalt. Da kan man ikke samtidig erstatte kullkraft i Europa, som er det man sier skal være et klimagass-pluss i det hele regnskapet. Det er enten–eller. Man kan ikke få begge deler samtidig.

Og det aller siste og mest alvorlige, hvis Høyre ønsker å være et seriøst parti: Disse tingene vil jo bli avslørt. Så lenge man bare kan kritisere regjeringen, blir ikke dette avslørt. Det blir nesten sikkert avslørt av velgerne i god tid før valget i 2013, men skulle så galt skje at det ikke blir avslørt av velgerne før valget i 2013, blir det iallfall avslørt av velgerne i det øyeblikk Høyre sitter der og skal gå inn for både mer og mindre, opp og ned – samtidig. Det fundamentale spørsmålet som Høyre må svare på hvis partiet ikke skal være et rent populistisk parti, er: Hvilke andre kutt skal det norske samfunnet utsettes for for å kompensere for denne økningen? Er det strammere regler for biltrafikken? Er det andre deler av norsk industri som skal måtte kutte mer? Hvem andre skal måtte kutte mer for at Høyre skal vinne det de tror er noen velgere på Møre?

Henning Skumsvoll (FrP) [13:09:16]: Representanten Henriksen sier at Fremskrittspartiet og Høyre har en frikobling mellom energipolitikk og klimapolitikk, men er det ikke akkurat det vi opplever med regjeringen? Regjeringen tillater gasskraft på Mongstad uten rensing, fra mobile verk er det ok, fra sokkelen er det ålreit, men hvis Industrikraft Møre ønsker å starte nytt anlegg, da er det veldig farlig, for da er det ikke noe forhold mellom energipolitikk og klimapolitikk. Det er akkurat det det er i Fremskrittspartiets politikk.

For regjeringen betyr det helt klart ingenting at Statkraft produserer strøm med gass i Tyskland – urenset. Vi må begynne å tenke på hva som er mest betydningsfullt – den CO₂-en som slippes ut i Norge eller i Tyskland? Det er ingen grenser, det er ingenting som stopper gassen i Tyskland fra å skade miljøet like mye som den ville gjøre i Norge.

Og til det siste som statsråden sa: Det er klart at kortreist kraft er bra, men det krever mye mindre energi å sende strøm ut av landet enn det krever å pumpe gass gjennom lange gassrørledninger til Europa. Så vi bør produsere gasskraften i Norge, og hvis det er overskudd, hvis ikke den kraftkrevende industri eller andre kan benytte seg av den kraften, så bør vi eksportere den gjennom kabler. Det er mye mer CO₂-vennlig enn å pumpe gassen i rør.

Presidenten: Snorre Serigstad Valen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til inntil 1 minutt.

Snorre Serigstad Valen (SV) [13:11:15]: Representanten Røbekk Nørves påstander om «nye toner» fra SV når det gjelder forsyningssituasjonen i Midt-Norge, viser jo – eller sier iallfall meg – at hun kanskje bør være litt til stede i stortingssalen også når hun ikke skal sende billige populistiske poeng hjem til Møre og Romsdal. For er det ett parti som under kraftkrisen i vinter fremmet en rekke forslag til hvordan vi på både kort og lang sikt kan forholde oss til forsyningssituasjonen i Midt-Norge, så var det SV. Representanten Røbekk Nørve hadde én løsning, og det var mobile gasskraftverk.

La meg minne representanten Røbekk Nørve om stortingsbehandlingen av Ormen Lange. Jeg har flere ganger tidligere her i salen sitert Røbekk Nørves egen olje- og energiminister – riktignok fra Kristelig Folkeparti, men det var samme regjering – nemlig Einar Steensnæs, som glatt har innrømmet at alle var for begeistret av industrimulighetene for Ormen Lange til å ta høyde for den vanskelige forsyningssituasjonen som ville oppstå. Det var to partier som advarte mot det – Fremskrittspartiet og SV – mens representanten Røbekk Nørve var for opptatt av å vinne stemmer.

Nikolai Astrup (H) [13:12:38]: Statsråden var vel ute da jeg holdt mitt innlegg, siden han kunne holde et slikt innlegg etterpå. For hadde han vært her i salen mens jeg snakket, hadde han visst at det ikke er noen motsetning mellom Høyres energipolitikk på den ene siden og Høyres klimapolitikk på den andre siden. Men jeg vil henvise statsråden til Stortingets referater, slik at han får med seg det innlegget.

Det har også dukket opp noen andre ting. Representanten Marianne Marthinsen lurer på når vi skal ha rensing. Vel, jeg gjorde det ganske klart i mitt innlegg at Høyre står fast på klimaforliket, og det betyr at vi må ha som ambisjon at disse gasskraftverkene som bygges nå, skal ha rensing innen 2020. Klarer vi ikke det, må vi ha andre tiltak. Og da spør statsråden: Hvilke tiltak vil vi ha? Spørsmålet om tiltak er det for øvrig bedre å rette til statsråden, som jo skal legge frem en melding til Stortinget, om enn noe forsinket. Men vi vil f.eks. satse på biodrivstoff. Så vet vi jo at det krever litt andre rammevilkår enn det vi har i dag, for at man skal ha et hjemmemarked som fungerer. Og vi vet hvor regjeringen står i den saken, så jeg skal ikke rippe opp i det. Men vi har altså fremmet en rekke forslag, bl.a. om biodrivstoff, som handler om hvilke kutt vi vil ta, så det skal ikke være noen tvil om det.

Jeg synes jo det er underlig at vi får denne kritikken når vi i realiteten går inn for å gjøre akkurat det samme som regjeringen – Kårstø, utsatt på ubestemt tid. Det synes jeg er veldig trist, men teknologien er ikke tilgjengelig, ifølge statens faglige rådgiver i dette spørsmålet, Gassnova. Og jeg har lært de siste ukene at man skal lytte til det Gassnova sier, for det er statens faglige råd.

Statsråden snakker om dette med kortreist kraft. Det vil jo være sånn at på marginen importerer vi kull. Hvis vi øker produksjonen i Norge, blir det mindre behov for import av kull, og dermed vil klimagassutslippene gå ned. Jeg kan ikke forstå at det skal være så fryktelig mye vanskeligere enn det, men det er mulig at det er jeg som misforstår statsråden i dette. Det vi nå imøteser, er konkrete tiltak fra regjeringen. Vi har fremmet en rekke forslag. Regjeringspartiene har stemt dem ned, ett etter ett, gjennom hele denne sesjonen. Hva er det da regjeringen har tenkt å foreslå for å kutte utslipp? Det lurer jeg på, og jeg har ikke lyst til å vente helt til statsbudsjettet i 2013 med å få rede på det, så det kunne være fint hvis vi begynte nå. Den muligheten har regjeringspartiene ved å stemme for det forslaget som kommer litt senere på dagsordenen – nemlig at vi starter nå med å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i Klimakur.

Erling Sande (Sp) [13:15:44]: Det er mogleg det hadde begynt å nærme seg ei avklaring under Astrup sitt innlegg. Viss eg forstod Astrup riktig, vil ein altså stå fast ved klimaforliket. Det er gledeleg å høyre. Ein vil krevje reinsing av alle gasskraftverk, ikkje frå dag éin, men frå 1. januar 2020. Det kunne vore interessant å høyre Framstegspartiet sitt syn på det. Viss det ikkje går, vil ein erstatte dei utsleppa ein får, ved å fase inn biodrivstoff. Slik var i alle fall representanten Astrup sitt innlegg å tolke.

Eg synest ikkje denne debatten handlar om at ein har manglande respekt eller ikkje forstår opposisjonen sitt syn. Utfordringa er at opposisjonen her representerer fire-fem ulike synspunkt. Det er store sprik i dei innlegga som blir haldne frå Høgre, altså er det fleire syn innanfor Høgre. Eg har respekt for Framstegspartiets syn i denne saka. Eg er rykande ueinig, men eg har respekt for at dei – med det klimasynet dei har – foreslår noko slikt. Eg har for så vidt respekt for Røbekk Nørve, som deler det same synspunktet, i alle fall framstår det slik når ho held innlegg her. Eg har for så vidt respekt for at representanten Astrup ynskjer å stå ved klimaforliket og er oppteken av å redusere utsleppa. Det er ein god ting å ha fleire tankar i hovudet samtidig, men desse tankane kan ikkje stå i direkte motstrid til kvarandre. Då kjem ein ingen veg. Eg synest dei rundane vi har hatt, har vore lite oppklarande. Det næraste vi har fått ei oppklaring, var det siste innlegget frå representanten Astrup, viss eg har forstått det korrekt. Det får vere oppsummeringa av debatten.

Peter Skovholt Gitmark (H) [13:17:58]: Det kan vel ikke herske noen tvil om at Høyre var en av pådriverne for klimaforliket og fremdeles står fast ved klimaforliket. Det er for Høyres vedkommende krystallklart at det ikke er én sektor som kommer til å bære kuttene for Norge, men alle sektorer. Vi har et behov for å få de norske klimagassutslippene dramatisk ned, og målet kan heller ikke være lavutslippssamfunnet, men nullutslippssamfunnet.

Men det som kjennetegner debatten så langt, er at regjeringspartiene ønsker å bruke teknikken: Med harde ord skal egne løftebrudd fordrives. Når f.eks. representanten Snorre Serigstad Valen lister opp at regjeringen og spesielt Sosialistisk Venstreparti har fremmet en rekke forslag – på kort og lang sikt – må jo spørsmålet tilbake være: Når ser vi effekten av dem? Når ser vi at denne sal bruker det flertallet som er, til nettopp å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge og å bidra til at norske klimagassutslipp går betydelig ned? I så måte er Høyre mer enn villig til å hjelpe til å få på plass en akseptabel kraftsituasjon i Midt-Norge, og ikke minst å få på plass et system som bidrar til å få norske klimautslipp kraftig redusert.

Jeg deltok på tiårsjubileet til Agder Energi i helgen, et selskap som gjør det godt for tiden, et selskap som nå har blitt tredje største energiprodusent i Norge. Det som tegner seg som et bilde for alle energileverandører, er at de sliter med å få tatt i bruk den fornybare energien som finnes i Norge. Innenfor vindområdet er det nærmest evigheten som setter begrensninger for saksbehandlingstid. Det er ikke bare et drøyt lokalt saksbehandlingskompleks, men også staten og ikke minst fylkesmann og riksantikvar setter grenser. Det er et skattesystem som ikke gjør det lønnsomt å satse på fornybar energi i Norge. Det ser vi gode eksempler på når det gjelder Statkraft, som heller bruker sin kapital i utlandet, og ikke i Norge.

Et annet område som vil ha stor lokal verdiskaping, er nettopp småkraft. Vi ser at det er kommuner, og ikke minst grunneiere, som ønsker å ta i bruk sin kraft. Men de som sitter som proppen i systemet, er nettopp forvaltningsmyndighetene. Da har statsråden selv muligheten til å gjøre noe fundamentalt ved å være en pådriver for omlegging av skattesystemet og konsesjonsgrenser, men også ved å gi fylkesmannsembetene krystallklar beskjed om at klima er ett av de momentene som må inn i bildet når man har en diskusjon om den skal bygges ut eller ikke, den lille bekken som grunneieren kanskje har på sin egen tomt.

Presidenten: Nikolai Astrup har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får anledning til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Nikolai Astrup (H) [13:21:17]: Når jeg nå tar ordet, er det fordi representanten Erling Sande er forvirret, og jeg har lyst til å hjelpe ham litt med å få klarhet i hvor tingene står. Alle Høyres representanter stiller seg bak klimaforliket, alle representanter i denne sal har i dag sagt at de stiller seg bak klimaforliket, derom er det ingen tvil. Alle Høyres representanter i denne salen er enige om at dersom gasskraftverk skal bygges nå, er det under forutsetning av at det blir rensing. Det følger jo av det første punktet, nemlig at vi alle stiller oss bak klimaforliket, men ikke nødvendigvis fra dag én. Dette er den samme politikken som regjeringen tilfeldigvis fører på Kårstø og Mongstad. Vi er enige om viktigheten av at vi skal ha på plass rensing. Men Gassnova forteller oss at det ikke er mulig. Dersom det var mulig, hadde vel regjeringen ferdigbehandlet Sargas sin søknad om å bygge gasskraftverk med rensing i Hammerfest som de leverte inn i 2005. Det har de ikke gjort.

Presidenten: Elisabeth Røbekk Nørve har også hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [13:22:37]: Etter representanten Serigstad Valen fra SV sitt siste innlegg følte jeg at det var riktig å ta ordet. Han beskyldte undertegnede for å ha fremmet kun ett forslag for å møte energikrisen i Midt-Norge, og da nevnte han mobile gasskraftverk. Det er med respekt å melde en stor bløff. Hvis ikke jeg får lov til å si det, er det i hvert fall langt fra sannheten, for Høyre har fremmet ikke mindre enn tre forslag om en egen handlingsplan for Midt-Norge. Samtlige tre forslag har blitt nedstemt av denne regjeringen. Tidligere statsråd Enoksen lovte å komme med en slik handlingsplan allerede i 2006.

Mitt spørsmål til regjeringen er: Kan noen gi et godt svar på når vi skal få en slik handlingsplan for Midt-Norge, som kan bidra med energi til både industrien og folk flest?

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:23:54]: Dette forslaget fremmet Fremskrittspartiet fordi vi ønsket å kunne styrke kraftsituasjonen når bruk av gasskraftverk anses som nødvendig, og for å få bort prinsipiell forskjellsbehandling i regelverket.

Det er urimelig at et gasskraftverk på Mongstad kan få bygges uten krav om rensing ved oppstart, mens alle andre må ha det. Det viser også at regjeringens retorikk her ikke henger sammen, for en sier at det er greit med punktutslipp på CO₂ på Mongstad, for da var det nødvendig for å redde regjeringens ære og overlevelse i 2006, men en later som at det ikke skal gjelde for andre. Det er uryddig. En krever altså bruk av en teknologi som en selv ikke klarer å vise til at fungerer, og som en på Mongstad har utsatt implementering av fordi en synes at det er problematisk. Man fraviker dette kravet når det gjelder norsk sokkel, eller når det gjelder Statnett. Så lenge statlige selskap, eller Statoil, ønsker å bygge gasskraftverk, er det ikke så viktig, mens hvis private aktører ønsker å bygge gasskraftverk, er det viktig å ha rensing ved oppstart.

Til SV stiller jeg spørsmålet: Hva skjer med CO₂-utslipp fra den gassen som Norge pumper fra norsk sokkel? Er det slik at hvis vi bruker den i andre land, har det ingen CO₂-effekt, mens hvis den brukes i Norge, er det helt grusomt?

Selvsagt er det ikke slik. Da vil jeg prøve å forklare representanten Serigstad Valen og statsråden hvordan kraftmarkedet fungerer. For det er nettopp slik at om en bruker gassen i Norge eller i EU, er helt irrelevant med tanke på de totale globale CO₂-utslippene, så lenge ingen land renser. Men selvsagt er det slik at om en bruker den i Norge, så har en tilsvarende mindre å eksportere, men importbehovet for kraft blir også tilsvarende mindre. Det å kunne bruke kraften, eller gassen, i et kraftverk nær der den pumpes opp, gjør at en får større energieffektivitet ut av den. Enten kan en redusere importen av kullkraft fra andre land, eller så kan en eksportere mer norsk gass. Så vil det påvirke behovet for kullkraft i de landene som importerer den norske gassen. Den effekten har det uansett, det fortrenger kull så lenge kull er det marginale i kraftmarkedet – og det er det.

Konklusjonen på denne debatten er at regjeringen forsvarer at den har en prinsipiell ulik behandling av like aktører. De krever en teknologi som de selv mener ikke er tilgjengelig. Norsk energipolitikk blir underlagt nasjonale CO₂-rammevilkår i stedet for at man ser på energiforsyningssikkerheten som en nasjonal ting og klimapolitikk som en global ting. Det viser at uansett hva Kristin Halvorsen prøvde å kommunisere for fem år siden at 15 år med norsk gasskraftstrid er over, så lever den i beste velgående. For med en gang en nevner ordet gasskraftverk i denne sal, svartner det fullstendig i de logiske sammenhengene i regjeringens energipolitikk, og en klarer ikke å komme videre. Norsk gass er bra så lenge en eksporterer den, men det er grusomt når vi bruker den i dette landet. Det er en politikk jeg tar avstand fra, og jeg tror velgerne i 2013 også vil ta avstand fra det.

Marianne Marthinsen (A) [13:27:14]: Billedbruken i denne debatten når stadig nye høyder. Representanten fra Kristelig Folkeparti prøvde tidligere i debatten å forklare at det å sammenlikne epler og pærer ikke er lett, og det er det helt sikkert ikke. Men det å sammenlikne gasskraftrensing med gasskraftrensing bør være en overkommelig oppgave, også for Kristelig Folkeparti.

Jeg er, som sagt, veldig glad for at Kristelig Folkeparti sammen med posisjonen er med på å stille krav om rensing fra dag én, og på den måten er med på å isolere Høyre og Fremskrittspartiet som de eneste partiene som vil ha mer urenset gasskraft i Norge. Det er bra.

Så forsøker representanten Astrup å klargjøre hva Høyre egentlig mener om rensing en gang i framtiden. 2020-målsettingen skal stå fast, sier han. Det er også betryggende å høre. Det er greit at man som en konsekvens av det må ha ambisjoner om rensing innen 2020, men det er ganske rart å begynne med å skulle bygge ut mer urenset gasskraft. Det må i hvert fall være lov til å si at man ikke gjør det noe lettere for seg selv på den måten.

Så må jeg oppi all kritikken som har vært mot Høyre i dag, si at det er fint å observere at de nå sier at man må lytte til Gassnova. Det er nye, men veldig velklingende toner derfra.

Representanten Astrup etterlyser konkrete tiltak. Jeg kan godt bruke tid på å ramse opp: Europas strammeste kvotetildeling, innstramming av bygningsforskriften, tredobling av bevilgningene til fornybar energi og energieffektivisering, omlegging av bilavgifter, åtte sentre for miljøvennlig energi som kom i fjor, dobling av bevilgning til kollektivsatsing i de store byene, fjernvarmesatsing, og nå sist 500 mill. kr til klimateknologi.

Det finnes flere punkter, men det er ikke det viktigste i denne debatten. Når jeg likevel velger å gjøre denne oppramsingen, er det fordi det blir veldig rart å framstille det som at det å føre en klimavennlig konsekvent politikk, er det samme som å stemme for Høyres ganske løsrevne Dokument nr. 8-forslag fremmet i opposisjon.

Presidenten: Ingen flere har bedt om ordet til sak nr. 3.