Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 45 minutter og fordeles med inntil 10 minutter til saksordfører, inntil 5 minutter til hver av de øvrige partienes hovedtalere og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte innenfor den fordelte taletid på inntil fire replikker med svar etter innlegget fra statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per-Kristian Foss (H) [11:22:48]: (ordfører for saken): Dette er en viktig sak, der Riksrevisjonen påpeker at Stortinget ikke har fått informasjon som er tilstrekkelig til å måle resultatene av Enovas innsats.

Enova skal gjennom sin virkemiddelbruk innen 2011 utløse prosjekter som gir ny, miljøvennlig energiproduksjon og energisparing tilsvarende 18 TWh per år. Riksrevisjonen registrerer gjennom denne forvaltningsrapporten at Olje- og energidepartementet legger til grunn at dette målet nås gjennom kontraktsfestede resultater. Etter Riksrevisjonens vurdering kan det ikke legges til grunn at prosjektene er utløst ved kontraktsfesting. Det er det en samlet komité som er enig i. Komiteen uttrykker seg riktignok gjennom et flertall og et mindretall, men man vil se at det er en samlet komité som ber om at man får de faktiske resultater og ikke de kontraktsfestede resultater.

Hvorfor er det en forskjell mellom disse? Vel, for det første kan kontraktsfestede prosjekter falle bort. Det oppstår forhold i utenverdenen som gjør at de ikke blir realisert. Da er altså forholdet mellom kontraktsfesting og faktiske resultater enormt, for da er det faktiske resultatet null. Så kan det vise seg at energispareresultatet blir betydelig under det kontraktsfestede, og det har erfaringen vist. Altså: De tall Stortinget har fått, har alltid ligget over de faktiske resultater. Det sier seg selv at det er et måleinstrument som ikke er tilfredsstillende.

Har ikke Stortinget vært oppmerksom på dette? Vel, Stortinget har spurt en rekke ganger og fortsatt fått det samme svar. Jeg viser bl.a. til innstillingen på side 9, hvor man viser til at statsråden som svar på en henvendelse fra Stortinget vedrørende Dokument nr. 15:1227 for 2008–2009 skriver:

«Enovas resultater rapporteres årlig gjennom statsbudsjettet. Her gis det oversikt over hvor mye Enova bevilger til de ulike satsingsområdene og energiresultatene av dette. Se for eksempel St.prp. nr. 1 (2008-2009), side 58.»

Flertallet peker på at dette ikke er korrekt. Det er ikke det faktiske resultatet som gjennom disse dokumenter har vært rapportert. Innstillingen viser også at når statsråder – i dette tilfellet statsråd Erik Solheim – uttaler seg om områder man ikke har et konstitusjonelt ansvar for, er det heller ikke særlig betryggende. For som det fremgår av innstillingen, har også han understreket sterkt «at rapporteringen skal være etterrettelig». Det står sitert i innstillingen. Det kan jo gjerne statsråd Solheim si, for han har ikke noe ansvar for det, og han skyver da dette ansvaret videre. Jeg tror Stortinget skal merke seg dette, for det er alltid fristende å be statsråder uttale seg om andre områder enn det de har ansvar for, og da er det vel mye som tyder på at de har lite peiling på det også.

Flertallet konstaterer også at det kun er, som jeg sa, de kontraktsfestede resultater og ikke de sluttrapporterte resultater regjeringen rapporterer til Stortinget. Flertallet, det vil si opposisjonen, mener at det er kritikkverdig at Stortinget ikke har blitt orientert om de reelle resultatene.

Mindretallet, det skal også saksordfører vise til, sier også – jeg viser til innstillingen, side 10, første spalte – at de «deler oppfatningen av at rapporteringen har vært mangelfull». Det er vel kanskje en litt annen måte å si det på, men hvis «mangelfull» betyr at det er en avstand mellom oppnådde resultater og rapporterte resultater, må man vel si at det er mangelfullt. Det samme mindretallet, representantene for regjeringspartiene, sier også at spriket mellom kontraktsfestede resultater og realiserte sluttresultater etter disse medlemmers oppfatning er for stort.

Dette er jo en oppfatning jeg også deler, men jeg ser samtidig at det kan være grunner til at kontraktsfestede resultater ligger i overkant, fordi man er ambisiøs på prosjektenes vegne. Derfor er det desto viktigere at Stortinget får faktiske resultater rapportert og ikke de kontraktsfestede. Dette er en liten påminnelse til Enova og til departementet om at man må ha en saksbehandling som sikrer at man iallfall ikke har for mange prosjekter som blir kontraktsfestet, men aldri realisert, altså med sluttresultat null i energisparing. Jeg skal la det ligge med dette, for jeg tror det er tydeliggjort gjennom innstillingen at Stortinget heretter vil ha en annen rapportering – fra i dag.

Riksrevisjonen peker også på et annet problem som jeg skal omtale veldig kort. De sier at det er grunn til å peke på at Enova har en saksbehandling som gjør at det kan være stor forskjell fra sak til sak i behandlingen, fordi det bare er én saksbehandler på prosjekter, og at saksbehandler ofte også er inne og hjelper til med å utarbeide søknad. Det har jeg ikke noe kritikk til. Men hvis det er den samme personen som også behandler søknaden, og det ikke er andre inne i bildet, kan det oppstå ulike behandlinger. Det er en påpekning som jeg tror er korrekt. Samtidig er det viktig å si at vi forventer jo at Enova driver ubyråkratisk, og at det ikke er et mål at antall saksbehandlere når det maksimale. Samtidig er det verdt å si at når man undertegner statens økonomireglement, plikter man å følge økonomireglementets bestemmelser også når det gjelder saksbehandling. Her ligger det kanskje et dilemma. La meg legge inn en vekt på at det er de oppnådde resultater og rask saksbehandling som iallfall er det viktigste.

Martin Kolberg (A) [11:29:29]: De ambisjonene som vi har for Enova, er høye. Det som er sagt både fra saksordførerens side nå og i innstillingen, er at Enova er pålagt det mål at det skal kunne utløse prosjekter som gir ny miljøvennlig energiproduksjon og energisparing tilsvarende 18 TWh innen utgangen av 2011. Jeg vil understreke at på mange felt gjør Enova en god innsats, og de leverer gode resultater.

Men med de store oppgavene Enova har for øye, er det nå bra at Riksrevisjonen har undersøkt hvorvidt Enova effektivt fremmer miljøvennlig omlegging av energiproduksjonen. For regjeringsfraksjonen og regjeringspartiene er det derfor selvfølgelig svært viktig at Enova fungerer etter hensikten.

Jeg vil tydelig peke på at Riksrevisjonen bekrefter at Enovas aktivitetstilbud bidrar til de formål som Enova er satt til å skjøtte. Prosjekter f.eks. for å øke energieffektiviteten i industrien har også gitt gode resultater med betydelige kutt i både energibruk og utslipp for de bedriftene som har gjennomført tiltak.

Men, og det er et stort men, Riksrevisjonen har også kritiske merknader som må tas på alvor. Også regjeringsfraksjonen har i sine merknader uttrykt sin tydelige oppfatning om dette. Regjeringspartiene i komiteen har merket seg kritikken fra Riksrevisjonen om at det rapporteres på kontraktsfestede tall og ikke på de faktisk oppnådde resultater. Vi deler oppfatningen av at rapporteringen har vært mangelfull, og ber Olje- og energidepartementet om å vektlegge gjennomføringen av prosjekter og bedre rapporteringen av hva som er under gjennomføring, og hva som faktisk er gjennomført. Vi legger til grunn at realiserte sluttresultater også blir rapportert til Stortinget i framtiden.

For at det ikke skal skapes noen uklarhet om effektiviteten i Enova eller hva som blir gjort til hvilken pris, mener vi at avstanden mellom kontraktsfestede resultater og realiserte sluttprodukter er for stor. Det er ikke unaturlig med et visst avvik all den tid mange av kontraktene er forbundet med betydelig risiko. Til dels store kostnadsøkninger, bl.a. på utbygging av vindkraft de siste årene, er også noe av forklaringen på at det ikke har blitt tatt investeringsbeslutninger på mange av de prosjektene som har kontrakt med Enova. Vi vil likevel be om at departementet ser nærmere på kontraktsformer som forplikter Enovas avtalepartnere mer i framtiden enn det som til en viss utstrekning har vært tilfellet fram til nå.

Regjeringspartienes medlemmer i komiteen ser at målet om 18 TWh i form av spart energi eller ny miljøvennlig energiproduksjon innen 2011 er meget krevende å nå i form av realiserte sluttresultater. Det skyldes ikke minst at det tar lang tid fra et tilsagn blir gitt til et prosjekt blir sluttrapportert og kommer i drift. Statsråden har sagt at de uttrykker en vilje til at målene skal bli nådd innenfor den tidsfristen som er satt. Jeg uttrykker tillit til at statsråden og regjeringen vil sette alt inn på at målsettingen blir innfridd.

Til slutt vil jeg si at Enovas ledelse og dets organisasjon må se seg selv i dét lys at de forvalter et viktig samfunnsansvar med stor betydning for det framtidige Norge. Regjeringens plass og ansvar er selvsagt en del av dette, som vi også har uttrykt tydelig gjennom denne innstillingen.

Øyvind Vaksdal (FrP) [11:34:32]: I Riksrevisjonens rapport slås det fast at Enovas realiserte energiresultater er vesentlig lavere enn de fastsatte målene. Dette gjelder både totalt og for mål knyttet til varmeproduksjon og vindkraft. Det viser seg også at både Olje- og energidepartementet og Enova i liten grad følger opp at fastsatte mål faktisk realiseres. Målsettingen er at Enova gjennom sin virkemiddelbruk skal utløse prosjekter som gir ny, miljøvennlig energiproduksjon. Det viser seg imidlertid at realiserte energiresultater gjennomgående er lavere enn Enovas sluttrapporterte resultater, og disse gir derfor et mangelfullt eller direkte feilaktig bilde av situasjonen.

Departementet legger på sin side til grunn at målene nås gjennom kontraktsfestede resultater, mens Riksrevisjonens undersøkelse viser at rundt 40 pst. av opprinnelige kontraktsfestede resultater faktisk blir kansellert. Undersøkelsen viser i tillegg svakheter knyttet til saksbehandling, rapportering og oppfølging av den enkelte sak.

Jeg sto på denne talerstolen 27. mars 2001 og advarte sterkt mot å opprette en ny, uoversiktlig og byråkratisk organisasjon da Stortinget behandlet opprettelsen av Enova. Vi var også sterkt imot at organisasjonen skulle finansieres av en ekstra avgift, eller et påslag i nettariffen, som det heter så fint, som strømkundene skulle betale, og tok i stedet til orde for markedsbaserte løsninger. Når vi leser rapporten fra Riksrevisjonen, er det fristende å si: Hva var det vi sa?

I tillegg til det jeg allerede har nevnt, påpeker rapporten også manglende kvalitetssikring og kontroll med at saksbehandlingen er enhetlig, transparent og etterrettelig. Videre er det avdekket svakheter i kvaliteten og validiteten av rapporterte energiresultater. Enova etterprøver og følger i svært liten grad opp sluttrapporterte energiresultater. Det kan også se ut som om organisasjonen har støttet prosjekter som har vært politisk korrekte, i stedet for å være teknologinøytral og støttet prosjekter som kunne gitt det beste energiresultatet.

Riksrevisjonens rapport gir ramsalt kritikk av både organisasjonen og departementet, og jeg forutsetter at departementet straks tar dette inn over seg og rydder opp. Riksrevisjonens rapport vitner også om stor avstand mellom politiske løfter rundt Enova og leverte resultater innen fornybar energi og effektiv energibruk.

Regjeringens løfter vedrørende et grønt sertifikatmarked med Sverige fra 2012 vil medføre at Enovas rolle fra da av vil måtte bli betydelig endret. Det drøftes i tillegg en lignende markedsbasert ordning med såkalte hvite sertifikater for energisparing.

På bakgrunn av Riksrevisjonens krasse kritikk samt Enovas endrede forutsetninger for framtiden ville det vært naturlig at Stortinget snart fikk seg framlagt en egen sak om Enova, der organisasjonens arbeidsområder, rutiner og mandat ble gjennomgått.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:38:00]: Enova fyller ti år neste år, og det har vore ein viktig organisasjon og ein viktig pådrivar for å få oss til å bruka mindre straum, og til å satsa meir på ny fornybar energi. Det er hovudmålet til Enova, og det har dei følgt opp på ein god måte så langt. Men så er det nokre svakheiter som Riksrevisjonen grip fatt i, og som Stortinget i dag følgjer opp.

Det er ikkje tvil om at er potensialet til å spara energi på dette området er gigantisk. Byggjenæringa seier t.d. at det er snakk om at ein kan spara 10–14 TWh ved å ha meir energieffektive bygg, og det blir sagt at ein har store moglegheiter t.d. innanfor vindkraftproduksjon. Enova har jo nyleg løyvt ein halv milliard kr til eit vindkraftprosjekt på Nord-Jæren, som representanten Pollestad frå Senterpartiet sette spaden i jorda for for kort tid sidan. Så det skjer ein masse ting.

Men så er det dette problemet med det kontraktsfesta og dei faktiske resultata. Ein kan jo forstå, som saksordførar Foss var inne på, at det kan vera forskjell på dette. Det er jo klart at når det gjeld ambisjonane for eit prosjekt, kan det plutseleg bli for dyrt, marknaden kan endra seg, det kan koma nye og betre planar, og dermed går ein vekk frå den avtalen ein hadde. Det er ei svakheit, sjølvsagt, fordi det bind jo opp mykje av kapitalen til Enova at ein må venta på om dette faktisk blir realisert. Derfor er det etter mi og SV si oppfatning klokt at me no gjer det som stortingsfleirtalet og regjeringspartia seier, har ein gjennomgang av dei kontraktstypane me har, nettopp for å sørgja for at me får meir resultat ut av dei kontraktane som blir inngått.

Så er det viktig å seia, som òg saksordføraren var inne på, at det er ein fare med all den kontrollverksemda som Riksrevisjonen pålegg oss å ha, når ein kan risikera at ein tek folk ut av sakshandsaming og set dei til å telja og laga resultat i staden for. Så det at dette kan føra til byråkratisering, er det eit spørsmålsteikn ved som ein må ha med seg i det vidare arbeidet. Det er nemleg ikkje intensjonen til Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV i denne saka. Intensjonen er faktisk at me skal få betre resultat og sørgja for at dei ambisiøse måla som ein har når det gjeld Enova, om 18 TWh ny produksjon eller spart energi innan 2011, som statsråden har sagt er innan rekkjevidd. Det skal vera hovudfokuset til Enova – ikkje ei byråkratisering og ei teljing av resultat. Ein gjennomgang av kontraktstypar og kontraktsform, som statsråden no skal føreta, vil forhåpentleg gjera det lettare å nå dei ambisiøse måla som Stortinget har i denne saka.

Geir Pollestad (Sp) [11:41:24]: Senterpartiet mener at tanken bak Enova er grunnleggende rett. Det skal være en liten og en lite byråkratisk virksomhet – to ting som er helt avgjørende for en virksomhet som er så avhengig av samspillet med private aktører.

Det er heller ikke uventet at prosjekt blir kansellert, og derfor er det naturlig at det er en viss differanse mellom de kontraktsfestede resultater og de faktiske resultater. Men det er viktig at Enova fortsatt har rom for å gi støtte til risikofylte prosjekt og til prosjekt med lang tid fra tildeling og til den dagen man ser energiresultater.

Regjeringspartiene er tydelige på at man ser på deler av Riksrevisjonens kritikk som berettiget, og at avstanden mellom de faktiske resultater og de realiserte resultater er for stor. Men for Senterpartiet er det viktig at man ikke bruker denne rapporten til en omlegging som gjør at Enova ikke lenger er i stand til å manøvrere i et privat marked. For Senterpartiet er det også viktig at denne rapporten og innstillingen gjør at Enova fortsatt må kunne ta sjansen på å støtte opp under spennende, men risikofylte prosjekt. Senterpartiet er opptatt av at Enova ikke skal bli et byråkratisk troll, selv om dette vil bidra til å etablere statlige arbeidsplasser utenfor Oslo.

Jeg er glad for de signalene som representanten Foss kom med i sitt innlegg, og ser at det er en felles forståelse for at man skal ta rapporten på alvor, men man skal ikke gjøre grep som svekker Enovas mulighet til å gjøre den jobben som Stortinget har pålagt dem å gjøre.

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:43:58]: Jeg kunne i utgangspunktet svart veldig kort på det som tas opp av komiteen her i salen i dag, og da ville jeg oppsummert det i tre hovedkonklusjoner. For det første er ikke kontraktsfestede resultater alene dekkende for å se resultatene av Enovas arbeid. For det andre vil sluttrapportering, slik som jeg ser det, være en helt nødvendig del av det å måle Enovas virksomhet. Og for det tredje vil Stortingets ønske om mer utdypende rapportering i forhold til Enovas sluttresultater bli fulgt opp.

Men jeg har lyst til å utdype noe mer totaliteten rundt dette spørsmålet, for jeg er også der at jeg syns at dette er store og viktige spørsmål, og med de store midlene som Enova forvalter på vegne av fellesskapet, bør vi også være kritiske til ressursbruken. Enova skal bli bedre. Det er en ung organisasjon, og sånn sett bør det være grunnlag for betydelig læring osv. i Enova. Det er derfor viktig at det gjennomføres undersøkelser og evalueringer av virksomheten.

Hovedformålet til Enova er å fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, og Riksrevisjonen bekrefter at Enovas aktivitetstilbud bidrar til formålet. Det er jeg fornøyd med.

Riksrevisjonen har påpekt mangler knyttet til nevnte resultatrapportering, som de mener bør bli mer omfattende. Jeg er opptatt av god resultatrapportering, og det har vært en kontinuerlig utvikling på dette området. Enovas resultatrapporter har blitt bedre og mer detaljert etter hvert som virksomheten har utviklet seg og prosjektporteføljen har vokst. Men som sagt: Dette skal vi følge opp videre.

Riksrevisjonen påpeker at Enovas resultatrapportering i stor grad baserer seg på kontraktsfestede resultater. For meg som oppdragsgiver og eier av Enova er dette sentral informasjon. Det gir innsikt i hvordan bevilgningene fra foregående år er blitt brukt, og sånn sett ville det vært vanskelig for meg å følge opp Enova hvis ikke den informasjonen tilfløt meg.

Det viktigste er dog de realiserte energiresultatene, og Enova opplyser også om sluttrapporterte prosjekter. Ved utgangen av 2009 var det ferdigstilt prosjekter med et forventet resultat på 5,1 TWh. Samtidig hadde Enova kontraktsfestet 13,8 TWh i årlig ny energiproduksjon.

Det er stor avstand mellom kontraktsfestet og sluttrapportert resultat. Noe av årsaken er at det tar lang tid fra et prosjekt får tilsagn om støtte til det står ferdig bygd. Det skyldes også at Enova hadde mer begrensede midler de første årene etter at det ble etablert. Som kjent har vi tredoblet støtten til Enova de siste årene.

Enova gjør en kontinuerlig innsats for å bearbeide prosjekter over tid, både i industrien og i bygg. Ofte er det avgjørende at de treffer tidspunktet da de kan påvirke prosjekteiers adferd og beslutninger. I industrien kan det være i forbindelse med allerede planlagt stans i produksjonen for vedlikehold eller andre investeringer. I byggsektoren er det hovedsakelig ved nybygging eller større rehabiliteringer.

Mange av prosjektene som Enova støtter, er komplekse. De aller største prosjektene innenfor industrien bruker gjennomsnittlig fire år fra de får tilsagn om støtte til de er ferdig bygd. Store varmeprosjekter og byggprosjekter bruker henholdsvis fire og et halvt og fem år. Mellomstore prosjekter bruker naturlig nok noe kortere tid. Det betyr at brorparten av de prosjektene som har blitt støttet i 2007, først vil ferdigstilles i år og neste år.

Som jeg var inne på, har Enova blitt styrket, særlig fra 2008, som var det første året med avkastning fra grunnfondet, og det er derfor naturlig at resultatene fra denne økte innsatsen fortsatt ikke er sluttrapportert. Stortinget vil bli forelagt resultatene etter hvert som prosjektene ferdigstilles.

Så har jeg lyst til å følge opp noe av det som saksordføreren så vidt berørte i sitt innlegg knyttet til kostnadseffektivitet. 20 pst. av energiresultatene som Enova har kontraktsfestet gjennom tida, tilhører kansellerte prosjekter. Hvis vi holder vindkraftprosjektene utenfor – bare for å se litt på de ulike sektorene – er tallet 13 pst., altså 13 pst. av de kontraktsfestede resultatene i Enovas portefølje er da kansellert. Vi må huske på at Enovas oppgave i avtalen mellom Olje- og energidepartementet og Enova er å få høyest mulig energiresultater per krone som er brukt, altså per støttekrone. Da er Enovas oppdrag å ikke overkompensere. Det må derfor kunne forventes at prosjekter blir kansellert. Jeg vil faktisk si at det hadde vært grunn til en viss bekymring hvis ingen prosjekter hadde blitt kansellert – og så sier ikke jeg at komiteen har uttrykt det i Stortinget i dag. Men jeg tror at vi når det gjelder kostnadseffektivitet, skal være opptatt av at også Enova ligger på grensen i forhold til tildelt støttenivå oppimot prosjektenes muligheter til å bli realisert.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Øyvind Vaksdal (FrP) [11:49:37]: Det er mye som tyder på at Enova i stor grad har støttet politisk korrekte prosjekter i stedet for dem som gir de beste energiresultater. Vil olje- og energiministeren vurdere å legge teknologinøytrale virkemidler til grunn ved tildeling av midler, slik at vi faktisk får det best mulige resultatet – eller for å si det slik som statsråden selv sa det, få mest mulig kilowatt for hver krone?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:50:03]: Jeg er litt usikker på hvor detaljert spørsmålet er ment å være når det gjelder å støtte politisk ønskede prosjekter. For hvis en ser på det store bildet, er det helt korrekt det representanten tar opp, at Stortinget har gått inn og sagt at en skal ha egne mål, eget mål for vindkraft, eget mål for varme. Det betyr jo at Enova der fraviker sitt generelle mål om kostnadseffektivitet og går inn og gir mer støtte per kilowatt til vindkraftprosjekter enn f.eks. til varmeprosjekter og til energieffektiviseringsprosjekter. Sånn sett er det viktig at Enova følger opp Stortingets vilje på det. Det mener jeg skulle bare mangle.

Hvis representanten mener at Enova går inn i enkeltprosjekter basert på instruksjon fra statsråden eller andre, er ikke det tilfellet.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.