Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 45 minutter og fordeles med inntil 10 minutter til saksordføreren, inntil 5 minutter til hver av de øvrige partienes hovedtalere og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Trine Skei Grande (V) [19:02:13]: (ordfører for saken): Norsk Tipping har en viktig rolle i det norske samfunnet, både for å understøtte kultur og for å understøtte frivillighet. De har så å si enerett på en rekke spill og faktisk etter denne salens vedtak også monopol på spilleautomater. Det betyr at de har en særstilling i norsk politikk. Det betyr at de må ivareta sin rolle med varsomhet, kontroll og åpenhet. De fakta som denne riksrevisjonsrapporten baserer seg på, forteller om en kultur der man ikke har hatt de ordene som hovedslagord for arbeidet.

Grunnlaget for Riksrevisjonens rapport er basert på en varsler som tok belastningen det var å fortelle om hvordan forholdene var i Norsk Tipping på det tidspunktet. Vi i Stortinget skal være glad for at noen tar den belastningen det er, og vi skal være glad for at noen tar rollen det er å være varsler i slike sammenhenger. For det som her blir lagt fram i riksrevisjonsrapporten, er ganske alvorlig. Det handler om en organisasjon som ikke har gode egne rutiner, som heller ikke oppdager feil, og som utvikler en kultur som komiteen faktisk har gått så langt som å kalle «en ukultur». Det er en sjelden hard kritikk både komiteen og Riksrevisjonen har kommet med.

Det er også beklagelig at man ikke har oppdaget dette langt tidligere, sjøl om det er tydelig at mange av de tingene som er påpekt i Riksrevisjonens rapport, ikke har foregått over lang tid, og det er mange regjeringer som har skyld i at denne kulturen har fått vokse fram.

Det å innføre et lotteritilsyn i Norge var et veldig vellykket og godt grep, som førte til at man fikk kontroll på noen av disse problemene. Men det er klart at eierstyringen fra departementet over tid har vært dårlig, og at man har vært mye mer opptatt av å utøve spillpolitikk enn eierstyring for sitt fremste spillfirma. Det er også en manglende forståelse i hele systemet for habilitet og for grenser mellom egen økonomi og økonomien til et statlig AS. Ja, det er grelle eksempler som har kommet fram, om hvordan man blander sammen dette og gjør forholdene rotete, uoversiktlige og det fører til at man mangler tillit.

Komiteen har drøftet fornuftige løsninger når det gjelder revisor. Dette er ett av de to punktene der vi deler oss. Fremskrittspartiet får gjøre rede for sitt eget syn.

Det komiteen har vektlagt, er at vi nok tror det er fornuftig å bytte revisor med jevne mellomrom for å få noen som med et friskt blikk kan se på bedriften. Det er spesielt viktig i en slik bedrift, som opptrer som en monopolbedrift, og som nærmest blir sett på som en pengemaskin for den norske stat. Jeg mener at hvis man sitter og er sjef for et slikt firma, må man forholde seg til de pengene som kommer inn, nesten som en skattedirektør som skal forholde seg til skattepengene som kommer inn. Dette er fellesskapets penger, som man skal forvalte med den ærbødigheten som faktisk forventes.

Derfor tror vi det er viktig å lage nye, gode internrevisorsystemer. Det er også viktig å ha en revisor som ikke departementet har et avhengighetsforhold til, og som departementet kan lene seg på når de ønsker å drøfte ting. Det er klart at man vil ha en annen rolle med en ekstern revisor enn med en riksrevisor, som også er departementets revisor.

Statsråden har gjort grep og fått til en bedre eierstyring. Vi fikk under vår høring mange eksempler på at den nye ledelsen har en annen forståelse av rollen sin enn det tidligere ledelse tydeligvis har hatt, og at departementet har laget nye rutiner. Komiteen ønsker at man skal ha en oppsummering av de nye rutinene, og at regjeringa kommer tilbake til Stortinget og orienterer om de nye grepene som er gjort når det gjelder å ha styringen over bedriften.

Så til et punkt der komiteen ikke er enig, der Venstre og Fremskrittspartiet står sammen om en merknad, og det gjelder sponsing. Dette er en bedrift som bidrar til et overskudd som fordeles ved Kongen i statsråd. Det å ta ut store deler av det overskuddet for å bidra til en egen type sponsorpolitikk, mener jeg at man skal være meget restriktiv på. Det betyr at bedriften overtar en del av fordelingen, som jo egentlig skulle ha vært underlagt demokratisk kontroll.

For det andre er det sånn at sponsing, ut fra et rent forretningsmessig forhold, betyr at man forfordeler noen kulturuttrykk i forhold til andre. Det er klart at man også forfordeler mellom f.eks. ulike idrettsgrener – som ikke er det som er landets offisielle politikk. Så vi avviser ikke at Norsk Tipping skal ha sponsing, men vi mener at det skal det være en meget restriktiv argumentasjon for, nettopp fordi det griper inn mot regjeringas politikk, og fordi det også forfordeler i noen kulturformer. Det er klart at det er forholdsvis sannsynlig at det er mer lønnsomt, ut fra et rent økonomisk perspektiv, å sponse toppidrettsutøvere enn å sponse en lokal, liten 4H-klubb eller andre som man politisk mener at man skal prioritere. Jeg håper at statsråden kan si noe om hva hun tenker om det.

Det er veldig uvant for meg å ta 10 minutters taletid, det er første gangen i år. Men til slutt vil jeg oppsummere litt, om en grunnleggende forståelse for hvilken rolle Norsk Tipping faktisk har. Dette er en ren pengemaskin for staten. Hvis man ikke har veldig stor åpenhet, hvis man ikke har veldig gode kontrollregimer, og det utvikler seg sånne kulturer som det vi her har sett – som komiteen faktisk definerer som en ukultur – har vi mislyktes med hele spillpolitikken vår, fordi det undergraver den tilliten som Norsk Tipping faktisk trenger for at folk skal velge dem når de skal velge spill for moro skyld.

Norsk politikk på spillsiden har de siste årene vært veldig opptatt av å begrense, og det har av og til fått utslag som en historisk har kunnet se innenfor alkoholpolitikken i perioder, som heller ikke har gått bra. Jeg tror det er viktig at man nå lener seg tilbake og sier at det å spille spill er noe som de aller fleste synes er morsomt, men for noen kan det gå galt. Da må vi regulere det, ikke forby oss bort fra det. Det er klart at det at vi ikke har brydd oss om styringen av denne bedriften, det at vi ikke har brydd oss om omfanget av denne bedriften, og det at vi også har trodd at alle spill er greie så lenge Norsk Tipping har logoen sin på, tror jeg vi må gå bort fra. Vi må se på hvordan vi skal lage eierstrukturer her, og hvordan vi skal foreta en spillregulering som tåler framtidas utfordringer når det gjelder ny teknologi, og når det gjelder andre utfordringer, for Norsk Tipping har forspilt mange av sjansene sine i og med det som her er avslørt i Riksrevisjonens rapport. Vi må se på hele spillpolitikken vår på en breiere måte enn som så. Det har vært en vekker for mange, det som her er avslørt, og det bør også bety at man drøfter både spill og eierstyring på en ny måte.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at den tildelte taletid som hver enkelt representant får, er den maksimale taletiden. Det er fullt mulig å bruke kortere tid dersom man ønsker det. Det er et valg hver enkelt representant får gjøre.

Marit Nybakk (A) [19:11:31]: Jeg har lyst til å starte et annet sted enn på Hamar, nemlig på Øvre Romerike. Under overskriften «Vannverkssakens lærdommer» kommenterer Aftenposten søndag, på lederplass, den endelige dommen mot tidligere vannverkssjef på Romerike på følgende måte:

«Selv om det dermed er satt juridisk sluttstrek for norgeshistoriens største korrupsjonssak, må lærdommene ikke glemmes. Dette er historien om hvordan en driftig vannverkssjef gjennom tiår neglisjerte alt anskaffelsesregelverk og ga oppdrag til et nettverk av private selskaper som han selv, slektninger eller samarbeidspartnere kontrollerte.»

Og videre:

«Det er den elleville historien om hvordan samrøret mellom private og offentlige selskaper gjorde det mulig å svindle til seg enorme beløp som vannverkssjefen saltet ned i sitt jaktparadis i Sør-Afrika.»

Så langt Aftenposten.

Uten sammenligning for øvrig og i en helt annen målestokk – selvfølgelig mye mindre – er det visse strukturer som vi kan nikke gjenkjennende til når vi går gjennom den utvidede revisjonen av Norsk Tipping, og som gjør at det er veldig viktig at vi trekker lærdommer av slike saker som dette.

Her har vi altså å gjøre med en administrerende direktør som ble en slags konge på haugen – med lettere stormannsgalskap – som i økende grad blandet sin private økonomi med selskapets økonomi. Den mye omtalte gartnersaken er bare en liten del av det som avdekkes. Vi ser det vi har kalt en ukultur. Vi ser manglende sporbarhet og manglende åpenhet. Vi snakker her om et særlovsselskap med garanterte inntekter – uten skikkelig internkontroll. Alt som kunne gå galt, gikk galt: internkontrollen sviktet, styret sviktet, revisor sviktet, og eier sviktet. Det måtte altså en varsler til, en «whistleblower», for at tingene skulle komme fram og opp i lyset – og ære være vedkommende for det. Det skal, som saksordføreren sa, Stortinget være glad for. Men hvordan kunne dette skje – og hvorfor skjedde det?

En ting var, tror jeg, at styret var forblindet. Her hadde man et selskap der pengene strømmet inn. Norsk Tipping var vellykket som spillselskap – og er vellykket som spillselskap, la meg understreke det. Men dermed lukket også styret øynene for de økonomiske mislighetene som ble begått. Vi skal huske på at Norsk Tipping bare i perioden 1997–2007 hadde en økning i spilleinntektene på 35 pst. Da kan man lett bli beruset. Bakrusen burde imidlertid ha kommet da det viste seg at kostnadsøkningen var på 79 pst. i samme periode.

I den utvidede forvaltningsrevisjonen som Riksrevisjonen har foretatt, mener Riksrevisjonen at departementets oppfølging av Norsk Tipping har vært for fokusert på reglene for pengespill, og i mye mindre grad har fulgt opp forretningsdriften – dvs. vært for lite opptatt av eierstyring. Dette var også saksordføreren inne på i sitt innlegg. Jeg er derfor veldig glad for at statsråd Anniken Huitfeldt i den åpne høringen som komiteen har hatt, understreket at Riksrevisjonens rapport har ført til vesentlige endringer. Det er blitt utarbeidet nye etiske retningslinjer, og det er kommet nye rutiner ved årlig gjennomgang av de etiske retningslinjene. Det er også viktig, synes jeg, at statsråden nå foretar en intern gjennomgang av departementets eierstyring, og at hun vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt når den endelige faktagjennomgangen er ferdig.

Så: Norsk Tipping er et særlovsselskap, det er ikke en del av forvaltningen, og det er heller ikke en del av statsregnskapet. Store verdier går ut og inn hver eneste dag. Derfor mener komiteen at dette selskapet kanskje bør ha en vanlig, ekstern bedriftsrevisor som kan følge den daglige driften, og som styret kan forholde seg til fortløpende, og som også departementet kan forholde seg til, uten at det blir dobbeltkjør. Det betyr selvfølgelig ikke at Riksrevisjonen ikke skal drive forvaltningsrevisjon, men det dreier seg om den daglige revisjonen. Komiteens flertall – alle unntatt Fremskrittspartiet – ber derfor departementet vurdere om det for framtiden ikke bør være slik at Norsk Tipping bør få en ekstern bedriftsrevisor, en profesjonell revisor, slik alle andre statlig eide selskaper har.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [19:16:55]: I mine åtte år i Stortingets kulturkomité har jeg levd tett innpå Norsk Tipping og har vært en engasjert deltaker i mange debatter om norsk spillpolitikk, helt fra representanten Per Sandberg og jeg fremmet og fikk flertall for saken om omfordeling av tippemidler for å styrke idrett og kultur – i 2002, tror jeg det var – og gjennom mange saker: om automater, om spilleavhengighet, om innføring av automatmonopol, og om effektene av å gi Norsk Tipping dette monopolet.

Fremskrittspartiet sto alene i kampen mot automatmonopolet, og vi har også følt oss relativt alene i kampen for bedre kår for de lotterier som frivillige organisasjoner har tillatelse til å drive, og som er unntakene fra spillemonopolet. Men dette er en annen debatt.

Jeg har også hatt anledning til å besøke Norsk Tipping ved flere anledninger og bli orientert om driften der.

Alle monopoler bør ha oppmerksomhet fra det politiske miljø, og særlig oppmerksomhet bør man ha når det gjelder offentlige virksomheter som har monopol. De må holdes i stramme tøyler!

Riksrevisjonens rapport viser at Norsk Tipping ikke har holdt den nødvendige standard. Det ene «liket» etter det andre, om man skal si det slik, har falt ut av skapet. Det hele ble startet etter at en ansatt varslet om flere kritikkverdige forhold i selskapet. Det er flott at det finnes enkeltpersoner som har mot til å gjøre slikt.

Jeg har nå sittet i kontroll- og konstitusjonskomiteen siden i fjor høst, og det er blitt noen riksrevisjonsrapporter som jeg har lest. Mitt inntrykk er at det er uvanlig at Riksrevisjonen er så skarp i kritikken som man er Dokument nr. 3:14. Om man ser på den korrespondansen som er referert i rapporten, synes jeg også det er noe annet som er uvanlig. Det virker som man i Kulturdepartementet har et noe annet og mindre konstruktivt og ydmykt forhold til Riksrevisjonen enn andre departementer har. Men det er mitt subjektive inntrykk.

Som saksordføreren også påpekte, står Fremskrittspartiet alene på ett felt i innstillingen. Det gjelder regnskapsrevisjonen. Flertallet ønsker at Norsk Tipping skal bytte revisor med jevne mellomrom. Fremskrittspartiet mener at Riksrevisjonen har svært god kompetanse til å foreta regnskapsrevisjon av Norsk Tipping og har tillit til at Riksrevisjonen har gjort en god jobb og vil kunne gjøre det i fremtiden.

Dersom Norsk Tipping har behov for å skaffe seg mer regnskapsfaglig kompetanse, kan dette enkelt kjøpes inn fra de store revisjonsselskapene som et supplement til Riksrevisjonens kontroll. Vi er overbevist om at dersom Norsk Tipping ringer et av de større revisjonshusene eller konsulentselskapene i Norge og sier at de har behov for regnskapsfaglig assistanse eller råd, så tar det ikke mange minuttene før de får et ja.

Vi har også, sammen med partiet Venstre, et litt annet syn på Norsk Tippings omfattende sponsorvirksomhet. Selvfølgelig skal Norsk Tipping kunne inngå sponsorkontrakter for å styrke selskapets omdømme. At man driver markedsføring er nødvendig for å få kunder, men det må skje etter rene og ordnede linjer, og holdes under oppsikt, slik at omfanget ikke løper løpsk. Jeg vil her vise til at det er avdekket uryddighet med hensyn til gjenytelser til ansatte og avtaler med lag og organisasjoner med tilknytning til ledere og styremedlemmer i selskapet. Vi er dog delvis beroliget ved at både nåværende styreleder og administrerende direktør i høringen forsikret at man nå har strammet inn på sponsorvirksomheten.

Avslutningsvis vil jeg oppsummere Fremskrittspartiets syn slik: Det er åpenbart at det kan stilles spørsmål ved om ressursbruken i Norsk Tipping har vært forsvarlig. Dette gjelder f.eks. kjøp av virksomheter som ligger på siden av selskapets formål, manglende kostnadskontroll og utstrakt sponsorvirksomhet med manglende styring. Vi mener at den kritikken som er blitt reist mot departementets eierstyring, også er berettiget.

Taperen i siste instans i denne saken er norsk kultur og idrett gjennom overskuddsfordelingen.

Per-Kristian Foss (H) [19:21:33]: På Høyres vegne slutter jeg meg i all hovedsak til saksordførerens grundige gjennomgang, ikke minst hennes understrekning av at de forhold i Norsk Tipping som er avdekket av Riksrevisjonen, er meget alvorlige. Saken er ikke avsluttet med dette. Statsråden vil – etter det vi har fått vite – i løpet av juni få en rapport på sitt bord, en granskingsrapport, får vi nesten kalle det, ved bruk av ekstern ekspertise, som har gjennomgått en rekke av de forhold i Norsk Tipping som kan være ulovlige. Det er selskapet selv, ved det nye styret, som har igangsatt denne rapporten, eller granskingen. Jeg regner med at statsråden om nødvendig går til anmeldelse, dersom det foreligger grunnlag for det. Det er viktig – selv om forholdene ligger et stykke tilbake – at det markeres at det er grenser, og at det også skal være klare bestemmelser om etikk og moral i et selskap som dette.

Jeg vil også bare si følgende: Jeg er i grunnen fornøyd med den redegjørelse som nåværende statsråd ga i høringen for de prinsipper man nå har lagt til grunn for eierstyring. Det virker ordentlig, det virker som om man har lagt vekt på formelle linjer og sporbarhet, som det heter – altså at det føres referat og at det ikke er for mye uformellhet i styringen. Praksis vil forhåpentligvis da være i tråd med dette. Men det som slår meg, er at regjeringen fremmet i 2006 – en eierskapsmelding, som ble fremmet av Næringsdepartementet, og som skulle gjelde alle departementer. Når man leser hvordan det har vært mellom departementet og Norsk Tipping – jeg understreker har vært – lurer jeg egentlig på om den eierskapsmeldingen er kjent i alle departementer. Vi har en annen sak, som kommer til behandling på torsdag, hvor det avdekkes at Stortingets vedtak om kryptering av helseregistre i Forsvaret ikke ble kjent for Forsvarsdepartementet før det var gått ca. ett og et halvt år etter Stortingets vedtak. Så man kan alltid lure på om informasjonsflyten internt i regjeringssystemet er tilfredsstillende. Debatten om denne eierskapsmeldingen ble ført med næringsministeren i salen, og den omtalte krypteringsdebatten med helseministeren i salen. Følger virkelig ikke departementene mer med på hva som foregår i Stortinget? Det spørsmålet er det i alle fall all grunn til å stille, også med utgangspunkt i denne saken.

To kommentarer også til der det er dissens i innstillingen, først sponsing. Vel, Høyre og jeg ser på sponsing som noe som er kommersielt styrt av selskapet for å øke selskapets inntjening og dermed utbytte og dermed også bidra til de formål som skal tilgodeses, bl.a. idretten. Sponsing trenger ingen annen politisk styring enn det. Departementet har så trukket opp enkelte etiske retningslinjer som for meg også virker helt selvsagte, men som det åpenbart har vært brudd på tidligere. Utover det trenger man ingen politisk styring av sponsingen. Sponsing skal ikke være idrettspolitikk, det er resultatet av virksomheten som skal skape og gi grunnlag for idrettspolitikk.

Så spørsmålet om revisor. Det er i og for seg ingen mistillit til Riksrevisjonen når et flertall, et stort flertall, nå ber departementet om å vurdere om ikke Norsk Tipping bør bruke annen revisor enn Riksrevisjonen, altså engasjere privat, ekstern revisor. Det er av to grunner – det ene er fordi jeg tror at Norsk Tipping åpenbart trenger en mer aktiv revisjon enn det Riksrevisjonen etter sitt formål kan være. Da sier Fremskrittspartiet at da kan de bare gå ut og leie den hjelpen. Vel, det ville være litt pussig hvis man skulle ha én revisjon, og i tillegg skulle gå til en annen revisor og be om råd. Det kan nok skape visse etiske problemer både for den ene og den andre, særlig for dem som blir leid inn for å gi råd til et selskap som er under revisjon av et annet selskap igjen, eller av en annen revisor. Den andre grunnen er at jeg i og for seg synes det er ryddig at Riksrevisjonen reviderer departementers eierstyring, mens det er en annen revisor som reviderer selskapet Norsk Tipping. En har paralleller til dette i andre deler av administrasjonen. Jeg minner om at det er Riksrevisjonen som reviderer Finansdepartementets eierstyring av Statens pensjonsfond utland, mens det er Statens pensjonsfond utland som har egen revisjon og styres av selskapets representantskap. Det er en god parallell.

Hans Olav Syversen (KrF) [19:26:43]: Fra Kristelig Folkepartis side slutter vi oss også i stor grad til det saksordføreren, Skei Grande, redegjorde for på vegne av komiteen. Jeg vil bare komme med to bemerkninger til innstillingen, og det gjelder avsnittet som heter «Åpenhet og tillit» i komiteens merknader. Jeg tror en skal være klar over at Norsk Tipping – med den monopolsituasjonen de har, ikke minst også etter at de nå har overtatt spilleautomater – for leverandører er et selskap som er en lekkerbisken, la oss kalle det det. Å få avtaler med Norsk Tipping betyr enormt mye for dem som får det: sikker betaling, stort volum, osv. Dermed kreves det ekstra mye for å være sikker på at de prosessene man har, f.eks. ved utvelgelse av leverandør, er gode.

Jeg synes jeg fikk en aha-opplevelse da vi hadde høringen. Det var mye fokus på tidspunktet for at Norsk Tipping kom inn under lov om offentlig anskaffelser. Det ble et voldsomt arbeid for Norsk Tipping, ble det sagt, etter at man måtte forholde seg til den loven. Det sier meg noe om hvordan arbeidet har vært før. På spørsmål ble det riktignok svart at de selvfølgelig hadde rutiner osv. Men mitt bestemte inntrykk var at i hvert fall det som skaper notoritet rundt anskaffelser, var det mye å gjøre med på et gitt tidspunkt, i dette tilfellet etter 2005. Her tror jeg det rett og slett har vært for slapt i bedriften. Det er et område som jeg er veldig glad for at man både fra statsråds side og fra styreleders side understreket betydningen av, for at Norsk Tipping skal kunne ivareta det samfunnsansvar man også har på en god måte framover.

Det er klart man ikke skal skjære alle over en kam, heller ikke alle deler av Norsk Tipping. Det er mye positivt i Norsk Tipping. For ikke å gå for mye inn i den politiske siden vil jeg absolutt si at selskapet som sådant er viktig for at vi har en god kontroll på spillmarkedet, det vi kan ha kontroll på, tross alt.

Når det gjelder dette med valg av revisorer, så er vel dette da det eneste selskapet som Riksrevisjonen har.

Vi vil fra vår side i hvert fall ha en viss forståelse for at man valgte en litt annen form for fremtiden, og merknadene fra flertallet her gir jo absolutt statsråden muligheten for det, slik at også Riksrevisjonen kan finkalibrere sin oppfølging av departementet som eier.

Dag Terje Andersen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Anniken Huitfeldt [19:30:39]: Jeg takker for mange viktige innlegg. Disse innleggene, runden vi hadde under høringen, samt en del eksterne rapporter og Riksrevisjonens rapport vil danne grunnlag for departementets videre arbeid. Vi vil vurdere flere forhold når vi har fått inn den faktagjennomgangen som det ble henvist til tidligere under denne diskusjonen, og eventuelt komme tilbake til Stortinget på egnet vis og ta opp en del av de spørsmålene som her har vært reist.

Jeg vil også for ordens skyld opplyse til representanten Nybakk at vannverksskandalen skjedde på Nedre Romerike og ikke på Øvre Romerike, der Jessheim ligger.

Riksrevisjonens utvidede revisjon viser at Norsk Tipping må ta selvkritikk på vurderinger som førte til gartnersaken og til håndteringen av den. Det har selskapet også gjort. Den nye ledelsen har fastsatt et strengere regelverk for etikk og risikohåndtering. Selskapet har også fastsatt nye rutiner for årlig gjennomgang og rapport til styret om risikohåndtering.

Jeg vil også understreke at departementet har innhentet en særskilt vurdering fra et advokatfirma om eierstyringen av Norsk Tipping.

Et mål for departementets eierstyring er å oppnå mer bevisst bruk av generalforsamlingen. Senest i generalforsamlingen i Norsk Tipping på Hamar 4. mai understreket jeg betydningen av generalforsamlingen som eierens viktigste instrument i den løpende styringen av selskapet. Kontakten mellom departementet og styret styrkes ved at jeg nå innfører periodiske møter mellom eier og styrer. Styringsdialogen skal også formaliseres ytterligere, og det føres nå referater fra alle møter.

To forhold som Riksrevisjonen har tatt opp om Norsk Tipping, er ikke med i den rapporten Stortinget nå har til behandling. Riksrevisjonen har redegjort for dette i brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen 16. februar 2010. Brevet følger vedlagt komitéinnstillingen. Styret i Norsk Tipping har i dialog med departementet iverksatt en ekstern faktainnsamling for å kartlegge fakta om disse forholdene. Resultatet av denne faktainnsamlingen ventes å foreligge i disse dager. Jeg vil understreke at dersom det foreligger straffbare forhold, skal de, som representanten Foss var inne på, politianmeldes.

Etter at rapporten er framlagt for styret i Norsk Tipping, vil jeg bli orientert om styrets vurdering med forslag til eventuell videre oppfølging. Jeg vil komme tilbake til Stortinget og orientere om resultatet av faktainnsamlingen og eventuell videre oppfølging så tidlig som mulig.

Enkelte vil se på kritikken mot Norsk Tipping som et bevis på at monopolbedrifter ivaretar sitt samfunnsoppdrag på en dårlig måte. Jeg vil peke på at dette selskapet i stor grad har lyktes med å utføre de oppdrag storting og regjering har pålagt det.

Selskapet driver aktiv spillutvikling og har stabilt høy og stigende omsetning som gir overskudd på 3 mrd. kr. Selskapets spill skaper i liten grad spilleavhengighet, og selskapet har på oppdrag fra Stortinget på en utmerket måte etablert et nyskapende og ansvarlig spilltilbud på spillterminaler til erstatning for gevinstautomatene som bare for få år siden skapte betydelige spillproblemer. Selskapet har også fulgt og tilpasset seg den teknologiske utviklingen både i forhold til betalingsformidling og annen spillutvikling. Norsk Tipping framstår i dag som et teknologisk selskap med høy kompetanse.

Gartnersaken viser betydningen av god regnskapsrevisjon og viktigheten av en årvåken og konstitusjonell kontroll med selskapet. Mye kan tyde på at det vil styrke Riksrevisjonens konstitusjonelle kontroll av selskapet dersom selskapet får en uavhengig ekstern revisor som regnskapsrevisor. Selskapet vil dermed bli revidert av to ulike instanser.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trine Skei Grande (V) [19:35:46]: Jeg er glad for mye av det statsråden sa både om alvorlighetsgraden og hvor alvorlig statsråden tar dette, og at statsråden lover å komme tilbake til Stortinget om hvordan dette blir håndhevet.

Mye av statsrådens innlegg gikk på kontrollregimer for at dette ikke skal skje igjen – et godt kontrollregime for at ting ikke skal skje igjen i forhold til oppbygging av ukulturer og åpenhet. Norsk Tipping er i brytningen mellom det å være et selskap som er utsatt for en type konkurranse og det å være forvalter av fellesskapsverdier.

Mitt spørsmål til statsråden er om hun kan tenke seg å ta grep for mer åpenhet i forhold til Norsk Tipping, slik at innsynet for media og innsynet for norske borgere kanskje kan føre til en annen type kontroll, og en bevissthet i organisasjonen om at det faktisk er noen norske borgere som ser dem i kortene.

Statsråd Anniken Huitfeldt [19:36:46]: Det er naturlig å ha en diskusjon om åpenheten i Norsk Tipping, men den har jo også visse begrensninger. De opererer i et konkurranseutsatt marked, og drøftinger om eventuell innføring av nye spill kan bli møtt med betydelig interesse fra konkurrenter. Så en eventuell åpenhet må ta inn over seg at selskapet opererer i en konkurransesituasjon, slik at det ikke er naturlig å ha åpenhet på samme måte som på andre områder.

Trine Skei Grande (V) [19:37:12]: Jeg er helt enig med statsråden i at når det gjelder akkurat utvikling av forretning, så er det ting som må skjermes når det gjelder åpenhet. Men det å ha en mer-åpenhet-holdning til alle de andre delene av Norsk Tipping, til eierstrukturer og sånt som det har blitt stilt spørsmål ved, må det være mulig å få til sjøl om man ikke legger alle forretningshemmelighetene ut på nettet.

Statsråd Anniken Huitfeldt [19:37:48]: Det er naturlig å ha en gjennomgang av disse forholdene når jeg eventuelt kommer tilbake til Stortinget i egnet form når vi har fått denne faktagjennomgangen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.