Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter, og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil 5 replikker med svar etter innlegget til statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Eirin Kristin Sund (A) [14:21:27]: (ordfører for saken): I dag skal energi- og miljøkomiteen på en måte gi fra seg Gudrun til Stortinget. Det er en Gudrun som alle partier faktisk vil ha. Jeg skal ikke foregripe begivenhetenes gang, men det kan jo være at det blir en god og kort debatt.

Saken vi behandler i dag, er planen for utbygging og drift av Gudrun-feltet i midtre del av Nordsjøen.

Gudrun er lokalisert 55 km nord for Sleipner. De utvinnbare ressursene er anslått til 127 millioner fat oljeekvivalenter fordelt på henholdsvis olje/kondensat, gass og NGL. Det er planlagt produksjonsstart første kvartal 2014.

Deler av norsk kontinentalsokkel blir i dag definert som moden, dvs. som områder med kjent geologi, utbygd infrastruktur, avtakende produksjon og økende enhetskostnader. Men disse områdene har fremdeles et betydelig potensial for økt utvinningsgrad, effektivisering av driften og utnytting av nærliggende ressurser.

Gudrun-feltet ble første gang påvist i 1974. Dette illustrerer hvor langsiktig petroleumsforvaltningen er. Det er i dag mulig å utvikle felt som tidligere ikke var utbyggbare. Dette er bra for ressursforvaltningen på sokkelen, men det er også bra for velferdssamfunnet Norge.

Felt som isolert sett kanskje ikke er lønnsomme og drivverdige, blir lønnsomme fordi en kan nyttiggjøre seg infrastruktur i nærområdene.

I Gudrun-feltet planlegger rettighetshaverne å bygge ut med en selvstendig plattform, med olje- og gasseksport via Sleipner og videre til Kårstø. Tilknytningen til Sleipner gjør feltet til et godt eksempel på nyttiggjøringen av allerede eksisterende installasjoner.

Hovedregelen i norsk petroleumsforvaltning er at det ikke skal slippes ut miljøfarlige stoffer i næringen. Nullutslippsmålet ble slått fast i St.meld. nr. 58 for 1996–1997, Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling.

Gudrun har gode miljøløsninger. Blant annet vil CO₂ bli skilt ut fra gassen og reinjisert i Utsira-formasjonen ved Sleipner.

Arbeiderpartiet og den rød-grønne regjeringen stiller strenge krav til vår petroleumsnæring. Det er viktig i et miljø- og klimaperspektiv, og det er viktig for å sikre teknologiutvikling som sørger for at norsk sokkel er verdensledende innen miljø og sikkerhet. Det er ikke minst veldig viktig for alle dem som arbeider i og med norsk sokkel. En trygg og sikker arbeidsplass er en grunnleggende rettighet. Innenfor dette området er det ikke rom for kompromiss.

Utviklingen av Gudrun er viktig for norsk leverandørindustri. Investeringene er estimert til rundt 19,5 mrd. kr. Dette viser hvor stor verdiskaping som blir generert på sokkelen. Norsk leverandørindustri er veldig konkurransedyktig, og vi håper derfor norske leverandører vil være svært sentrale i utbyggingen av Gudrun-feltet.

Det er mange arbeidsplasser knyttet til petroleumssektoren, og næringen er et fundament for vår felles velferd. Hensynet til langsiktighet og verdiskaping fordrer at hovedtrekkene i petroleumsforvaltningen ligger fast. Denne saken er et godt eksempel på det.

I framtiden står verden overfor to store utfordringer: klimautfordringene og en sterkt økende etterspørsel etter energi. Petroleumsnæringen er en nøkkelnæring når det gjelder begge utfordringene. Det krever vilje til politisk samarbeid.

Arbeidet med Gudrun har vært et eksempel på godt samarbeid partiene imellom. Jeg ser på bakgrunn av det fram til fortsatt godt samarbeid om petroleumspolitikken i årene som kommer. På denne måten skal vi også bidra til å løse klimautfordringene samt å forvalte våre energiressurser på sokkelen på en best mulig måte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:25:51]: Denne saken synes jeg egentlig er veldig positiv. Det er en samlet komité som står bak det man ønsker å få til, nemlig å utvikle nok et petroleumsfelt på norsk sokkel.

Jeg skal ikke gjenta alle de gode ord som forrige representant sa. Jeg synes det er veldig gledelig i disse tider når en i media stadig får høre at nå kan vi ikke tillate mer olje- og gassvirksomhet, både fordi vi risikerer ulykker og ikke minst fordi den gjør oss late, at når prosjektene likevel kommer til Stortinget, sier en enstemmig komité ja. Det synes jeg er bra. Jeg skulle bare ønske at vi fikk en like nyansert og god debatt i media. Det får vi ikke. I media er det dessverre veldig sprikende signal om hva en del partier ønsker, og ikke minst hva regjeringen ønsker. Men jeg skal gi ros til saksordføreren og til de rød-grønne partiene for at når det virkelig gjelder, knytter man laget tett til seg og alle stemmer likt, og alle stemmer for at Norge fortsatt skal være en god olje- og energinasjon i framtiden. Det er som sagt bra.

Det er viktig å få kontinuitet i denne næringen. En kan ikke får understreket nok hvor langsiktig og kapitalkrevende næringen er, og hvor viktig det er at man har en jevn progresjon i det som skjer for å sikre at man opprettholder og utvikler kompetanse, opprettholder og utvikler arbeidsplasser og opprettholder og utvikler Norge som en troverdig og jevn olje- og gassleverandør. Dette prosjektet bidrar til det. Men det er på langt nær nok til å være en løsning på våre totale utfordringer på norsk sokkel. For mens vi har en god utvikling på gass, ser vi en betydelig nedgang på oljeproduksjonen. Det må enda mer offensive tiltak til for å kunne sikre oss som en olje- og gassnasjon i framtiden. Vi finner for små og for få nye felt til at man kan erstatte den produksjonen som man i dag har.

Jeg er glad for det som saksordføreren sa om at Norge skal være en energileverandør, og at oljenæringen er nøkkelen til dette. Det synes jeg er ord fra de rød-grønne partiene – samtlige av dem – som det er verdt å merke seg. For det er også viktig at man gir klare signaler til denne næringen om at det er det regjeringen faktisk vil, og ikke at regjeringen i petroleumsmeldingen skal gi signaler om at Norge egentlig skal gå vekk fra å være en oljenasjon fordi det har gjort oss late, men tvert imot at dette er en næring som er viktig både for Norge og vår verdiskaping og for oss som energileverandør. Igjen: ros til saksordføreren for de gode posisjonene hun har inntatt.

La meg også håpe at statsråden i sitt innlegg – utover å snakke om hvor viktig dette prosjektet er – kan gi noen signaler om petroleumsmeldingen. Det har kommet litt ulike signaler i media med tanke på hvilken framdrift det vil være på den, i lys av ulykken som pågår i Mexicogolfen. Det er viktig at vi tar lærdom av de feil som andre har gjort, de uhell som har skjedd, men lærdommen må være – som også president Obama tar inn over seg – hvordan vi kan gjøre dette bedre, ikke hvordan vi kan avslutte kapitlet.

Jeg tror, ut fra det innlegget som saksordføreren holdt, at regjeringen på ingen måte vil lukke boka når det gjelder norsk oljevirksomhet. Det er også viktig at regjeringen ikke famler mellom sidene, at man ikke blar fram og tilbake i kapitlene fordi man ikke husker hvor de sluttet dagen før, men at man faktisk har en klar framdrift på dette. Jeg aksepterer at man på enkelte områder gjerne ønsker å bruke mer tid enn det man i utgangspunktet ville, fordi man har sett at det har kommet nye utfordringer. Utfordringer som man trodde man skulle unngå å måtte dra erfaring fra, har skjedd. Men det å gi et signal på framdriftsplanen, et signal på 21. runde i tillegg, hadde vært veldig nyttig, selv om det er litt på siden av det Gudrun-saken egentlig handler om, når en ser på det enkelte prosjektet. Men Fremskrittspartiet gir sin fulle støtte til prosjektet. Vi ser veldig fram til de investeringene som skal gjøres. Vi synes det er viktig for norsk oljenæring, vi synes det er viktig for leverandørindustrien. Jeg håper som saksordfører at dette gir mange arbeidsplasser på norsk sokkel og på norsk landjord – ikke bare fordi vi ønsker det, men fordi norsk næringsliv viser seg å være mest konkurransedyktig når kontrakter skal inngås. Så håper jeg at saksordførerens ord også blir gjenspeilt i de øvrige innlegg fra komiteen, i og med at vi var en enstemmig komité.

Siri A. Meling (H) [14:30:54]: Dette er den første proposisjonen i denne stortingsperioden som omhandler utbygging og drift av et felt for utvinning av petroleumsressursene våre. Det er en kjærkommen proposisjon. Etter tre tiår med økende produksjon på sokkelen har oljeproduksjonen det siste tiåret vært raskt fallende. Nye ressurser påvist gjennom leteaktivitet er langt mindre enn volumene vi har produsert. Erstatningsraten – forholdet mellom nye funn og uttak – har de siste årene ligget på omkring én til fire. Det vil si at vi bare finner ett fat ny olje når vi henter ut fire fat. Oljedirektoratets prognoser viser at oljeproduksjonen fra eksisterende felt vil være halvert allerede i løpet av de neste ti årene, og redusert til om lag 20 pst. av dagens nivå i 2030.

Det er sannsynlig at en videreutvikling av norsk sokkel i fremtiden i større grad enn tidligere må baseres på utbygging av små, kompliserte felt med lavere marginer enn det som tradisjonelt har vært tilfellet, slik som Gudrun. Selv om Gudrun historisk sett ikke er blant de største feltene på norsk sokkel, vil det gi norsk leverandørindustri kjærkomne nye utfordringer.

Investeringsprognosen for Gudrun-feltet er beregnet til 19,5 mrd. kr, og siden vi kjenner norsk leverandørindustri som en bransje preget av høy kompetanse og konkurransedyktige løsninger, må vi kunne gå ut fra at en del av disse investeringene vil utføres av norske leverandører.

Høyre støtter, i likhet med de andre partiene, denne proposisjonen for utbygging og drift av Gudrun-feltet. Det er positivt at vi på denne måten sikrer en bedre utnyttelse av infrastruktur i området, og det er bra at CO₂-gassen er planlagt sendt til Sleipner for deponering i Utsira-formasjonen. I tillegg er det sannsynliggjort at prosjektet vil bidra til fremtidige inntekter til staten, både gjennom skatter og avgifter og fra statens egne eierandeler.

Det er et hovedmål for Høyre at Norge opprettholder et bærekraftig nivå for petroleumsvirksomheten så lenge som mulig. Det er viktig for å unngå forvitring av den teknologiske fagkunnskapen som kreves for en fremtidig utvikling av en gradvis mer moden petroleumsindustri. Åpningen av felt som Gudrun er viktig for videreutvikling av norsk sokkel, og dagen i dag er derfor en gledens dag i så måte. Jeg vil likevel peke på at de største utfordringene for Norges fremtid som olje- og gassnasjon fortsatt ligger der. Hvis ikke nye områder av betydning åpnes for petroleumsvirksomhet de kommende årene, er det en fare for at viktige teknologiklynger i Norge vil forvitre, enten ved å bli nedlagt eller ved flytting til andre deler av verden. Gudrun endrer ikke dette faktum. Dette kan være teknologiklynger som fokuserer på utfordrende nye feltutviklinger, som f.eks. utbygging på dypt vann, i fjerntliggende områder eller i miljømessig utfordrende områder. Når klyngene først har forvitret, kan det være vanskelig å bygge disse opp igjen. I så fall må teknologien hentes andre steder i verden.

En bærekraftig, langsiktig petroleumsindustri er svært viktig for at norsk leverandørindustri skal opprettholde sin internasjonale stilling. En sunn norsk leverandørindustri, som også i fremtiden kan konkurrere internasjonalt, krever et aktivitetsnivå med base på norsk sokkel for videre oppbygging av kompetansen. Investeringsnivået på sokkelen er fremdeles høyt, men vi er avhengig av at det gjøres nye, drivverdige funn for få frem flere prosjekter som aktørene ønsker å realisere. Derfor har vi ved flere anledninger påpekt at den sittende olje- og energiministeren og Stoltenberg II-regjeringen har en for passiv tilnærming til fremtidige utfordringer for petroleumsnæringen, bl.a. i forhold til å åpne for nye, lovende leteområder.

Det er viktig at vi har en regjering som synliggjør ambisjoner for landets viktigste næring, og fra Høyres side har vi gjentatte ganger understreket betydningen av at regjeringen leverer en petroleumsmelding som kan synliggjøre både visjoner, mål og strategier for hvordan næringen skal videreutvikles i årene fremover.

Snorre Serigstad Valen (SV) [14:35:21]: Jeg har et par kommentarer til komiteens innstilling. Først og fremst synes jeg det er veldig gledelig at en enstemmig komité slutter seg til merknadsformuleringene som gjelder HMS. Tidligere i år kunne Aftenposten melde om en fersk undersøkelse som Petroleumstilsynet hadde gjennomført blant 231 plattformsjefer, operasjonsledere, teknisk personell og verneombud på norsk sokkel. Det var deprimerende lesning. Én av ti innrømmer at jobber og operasjoner starter uten at det er satt i verk risikoreduserende tiltak. Én av fire svarer at de aldri, eller sjelden, bruker erfaringer fra andre risikoanalyser som underlag for nye vurderinger. «Det blir liksom bare et ark som henger med», sa en av de spurte. Bare én av fem svarer at man tar hensyn til tidligere analyser når man analyserer om jobben er sikker.

I et slikt bilde er det svært viktig ikke å kompromisse med sikkerheten på norsk sokkel. Oljeindustrien er en pengemaskin, og det fører gjerne til at aktører kan bli litt vel ivrige. Det er vår oppgave å holde tilbake og sette helse, miljø og ikke minst de ansattes sikkerhet først. Jeg er derfor tilfreds med at hele komiteen understreker at driftskonseptet og dimensjonering av boligkvarteret ved Gudrun må sikre forsvarlig virksomhet, og sikre tilstrekkelig restitusjon og hvile for alle arbeidstakergrupper på plattformen. Signalene fra Petroleumstilsynet, Arbeidsdepartementet og Stortinget er en kraftfull beskjed, som bør oppfattes klart og godt.

Det er én ting til som er verdt å nevne. En samlet komité understreker viktigheten av norsk sysselsetting og lokal verdiskapning knyttet til slike prosjekter, og at norsk og lokal industri i så stor grad som mulig blir prioritert ved slike utbygginger. Jeg blir alltid varm om hjertet når jeg ser høyresiden forlate sine prinsipper om et fritt marked uten statlig intervensjon. Høyresidens fokus på lokal verdiskapning og norsk industri er et godt og nødvendig oppgjør med egen markedsliberalistisk ideologi, og det er en viktig erkjennelse fra Fremskrittspartiet og Høyre av at andre ting enn det frie markedet bør tillegges vekt i utforming av politikk, spesielt politikken som dreier seg om verdiskapning.

Fremskrittspartiet ynder å framstille SV som et parti som for det første aldri har støttet oljevirksomhet i Norge overhodet, og som for det andre ønsker å stenge all oljeproduksjon i Norge over natta. Begge deler er usaklige og defensive påstander fra partiet som selv ikke kan påvise en sammenheng mellom egen petroleumspolitikk og klimapolitikk. Partiets påstander er lite overraskende. Partiet har selv problemer med å erkjenne at klima i det hele tatt bør være en faktor i petroleumspolitikken. SVs oljepolitikk utgjør, i motsetning til det, en helhet og en kontinuitet. Vi har mange ganger, over flere tiår, tatt til orde for et moderat utvinningstempo, og hadde f.eks. Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti med oss på dette i behandlingen av tidligere utbygginger, og noen av partiene var også med i våre merknader om det i forbindelse med forrige petroleumsmelding. Vi ønsker en bedre ressursforvaltning, vi ønsker debatt om utvinningstempoet, og vi ønsker diskusjon om det enkelte kaller en myk landing. Hvordan skal overgangen fra fossil til grønn økonomi skje? Ved at vi utvinner alt til siste dråpe, eller ved kloke politiske valg?

Vi har støttet utbygging av flere felt, også i opposisjon. Vi var f.eks. for både Kristin og Snorre, og det var ikke bare på grunn av navnene. Kvitebjørn og Grane er andre eksempler. Men vi har også stemt mot en del felt. For eksempel sto vi i SV sammen med oljevennene i Fremskrittspartiet om å stemme mot Sleipner Vest tidlig på 1990-tallet – med to helt forskjellige begrunnelser. SV ville utsette prosjektet for å unngå opphopning av investeringer over et fåtall år og sørge for bedre inntjening, mens Fremskrittspartiet stemte mot fordi de var mot statlig eierskap i Sleipner Vest. Hadde flertallet den gang fulgt SVs ønske om utsettelse, så ville statens inntekter av Sleipner ha blitt langt høyere på grunn av de lave oljeprisene under utbyggingen. Hadde vi fulgt Fremskrittspartiet, ville Sleipner Vest sannsynligvis aldri blitt bygd med sin verdensberømte CO₂-håndteringsteknologi, eller etter hvert blitt overtatt av private aktører, f.eks. BP. Fremskrittspartiet ville gjøre Sleipner Vest hundre prosent privat, og var imot å bruke skattebetalernes penger, som de kalte det, i risikofylte prosjekter på norsk sokkel. Privatisering var så viktig for Fremskrittspartiet at de stemte mot hele utbyggingen.

Det spørs hvem som skal være høy og mørk i debatter om norsk petroleumspolitikk. I debatten om hvordan oljeinntektene skal komme det norske folk til gode, og hvordan vi ikke skal ramme miljø og sikkerhet, har Fremskrittspartiet svært lite å være stolt av. De bør gå stille i gangene.

Erling Sande (Sp) [14:40:04]: (leiar i komiteen): Komiteen har hatt besøk av Gudrun nokre veker, og ho har kome godt ut av det og fått tilhengarar i alle leirar. Komiteen er samla i innstillinga som gjeld Gudrun-utbygginga, og planen for utbygging og drift er veldig godt beskriven her av saksordføraren og andre som har hatt ordet før. La meg difor berre heilt kort berre understreke følgjande moment: Det er altså ei utbygging som kan, og forhåpentlegvis vil, skape viktig næringsutvikling i ei tid som er krevjande for leverandørindustrien vår. Dei siste ti åra har vi fått bygd opp ein svært god, framtidsretta og utoverretta leverandørindustri, og det er håpet vårt at Gudrun-utbygginga òg bidreg til viktig utvikling av arbeidsplassar rundt om i heile landet.

Teknologiutvikling, infrastruktur og meir kunnskap har gjort feltet aktuelt for utbygging no – trass i at det blei oppdaga før fleire av dagens komitémedlemer kom til. Satsinga på teknologiutvikling er difor sentral i arbeidet med å realisere prosjekt på kjende delar av norsk sokkel, og for å sikre best mogleg utnytting av felta.

At prosjekta som blir bygde ut, har brei semje her i denne salen, er også ein viktig verdi. Utnytting av eksisterande infrastruktur på kjende delar av norsk sokkel er altså best mogleg utnytting av petroleumsressursane i kjende område. Det er noko som heile Stortinget kan samle seg om.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [14:41:53]: Vi har i dag til behandling utbygging og drift av Gudrun-feltet. Saksordføreren gikk gjennom komitéinnstillingen på en god måte. Gudrun ligger i midtre del av Nordsjøen, i nærheten av Sleipner. Det er en viktig og riktig utbygging, slik Kristelig Folkeparti ser det. Vi får utnyttet allerede eksisterende infrastruktur i området på en optimal måte.

Jeg tar egentlig ordet til en kort merknad om elektrifisering. Det er viktig å se enhver sak og utbygging på norsk sokkel i dette perspektivet, med tanke på den klimakampen vi står i. Gudrun har et kraftbehov anslått til å være maksimalt 13 megawatt, som vil dekkes av Sleipner A via en 20 megawatts kraftkabel. Det vil ikke være behov for å installere noe nytt kraftanlegg på Sleipner, og beregningene tilsier at Gudrun i løpet av sin levetid vil slippe ut ca. 0,6 mill. tonn CO₂, tilsvarende gjennomsnittlig ca. 50 000 tonn CO₂ per år. Kristelig Folkeparti mener det er riktig å utnytte allerede eksisterende infrastruktur i området på en optimal måte. Det er viktig av hensyn til best mulig ressursutnyttelse, men også av hensyn til allerede gjennomførte investeringer i området.

Vi vet at kraft fra land er vurdert, både til Gudrun og Sleipner av operatør og Oljedirektoratet. Kraft fra Sleipner A til Gudrun er beregnet til å koste ca. 420 mill. kr, mens kraft fra land er kostnadsberegnet til 1,1 mrd. kr. Ingen av disse løsningene har et kostnadsnivå i forhold til effekten på utslippene, som tilsier at dette tiltaket bør gjennomføres. Vi mener at utbyggingen er for liten og utslippene for små til å forsvare krav om landstrøm. Hvis vi skulle vurdert en eventuell landstrømløsning, burde vi ha vurdert det for hele Sleipner-området.

Petroleumstilsynet og Arbeidsdepartementet har også bemerket at det planlagte boligkvarteret ikke er fullt ut dimensjonert til å dekke behovet i det planlagte driftskonseptet. Vi forutsetter at driftskonseptet får en dimensjonering av boligkvarteret som sikrer forsvarlig virksomhet, slik som komiteen understreker.

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:44:47]: Det gleder meg at komiteen deler synet på at Gudrun er en riktig og en viktig utbygging både av hensyn til en best mulig ressursutnyttelse og av hensyn til allerede gjennomførte investeringer i området. Utbygginga av Gudrun-feltet vil bidra til å holde oppe aktivitetsnivået og sysselsettinga i leverandørindustrien. Dette er avgjørende med tanke på ivaretakelse og utvikling av kunnskap og teknologi innen petroleumsrelaterte næringer. Hensynet til sysselsetting i næringa er også et viktig argument for et jevnt og forutsigbart aktivitetsnivå.

Utbygging av Gudrun vil innebære en ny innretning egnet for utvikling av ressurser i området nord for Sleipner. En framtidig utbygging av eksisterende funn, som Sigrun, og nye olje- og gassfunn i området, kan forlenge produksjonsperioden for innretninga betydelig. I området rundt Gudrun er det planlagt letebrønner både i 2010 og i 2011. Utbygging av Gudrun kan gjøre disse prosjektene mer lønnsomme.

Gudrun er et betydningsfullt prosjekt som vil gi viktige bidrag til den totale produksjonen og aktivitetsnivået på norsk sokkel. Utbygginga har allerede gitt kontrakter til Aker Solutions i Verdal. Prosjektet bidrar til en bedre utnyttelse av infrastruktur i området, og bidrar til å øke sannsynligheten for at andre prosjekter i området vil bli bygd ut. Det er ikke mange prosjekter i Norge som har investeringer i 20 mrd. kr-klassen.

Gudrun har også gode miljøløsninger. Gassen fra Gudrun har et høyt CO₂-innhold. CO₂-en vil bli fjernet fra gassen på Sleipner A og vil deretter bli reinjisert i Utsira-formasjonen på samme måten som CO₂-gassen fra Sleipner blir håndtert i dag.

Så er, som talere før meg har vært innom, kraft fra land blitt vurdert for Gudrun. Både de beregninger som er foretatt av operatøren og det som myndighetene sjøl har gjort, viser at det blir svært høye tiltakskostnader. Kraften fra Gudrun vil derfor bli dekket av eksisterende kraftkapasitet på Sleipner. Det vil ikke være behov for installasjon av nytt kraftgenererende utstyr på Sleipner A, og kraftkabelen fra Sleipner til Gudrun vil ha ekstra kapasitet med tanke på framtidige utbygginger. Gassen fra Gudrun bidrar også til å videreutvikle den langsiktige virksomheten på Kårstø.

Jeg er glad for at komiteen har gitt sin enstemmige tilslutning til regjeringas forslag om utbygging av Gudrun. Når det kommer til stykket, er det enighet om hovedlinjene i petroleumspolitikken i Norge. Det er bra. Det er viktig for å få til en effektiv utnyttelse av de norske petroleumsressursene.

Navnet Gudrun er hentet fra norrøn mytologi. I likhet med opphavskvinnen er feltet en komplisert dame. Operatøren har imidlertid god erfaring med å håndtere slike damer, da også Kristin hadde slike egenskaper. Gudrun ble funnet i 1974, men blir bygd ut først nå. Det viser verdien av den teknologiutviklinga og den kunnskapsoppbygginga som har funnet sted innenfor den norske petroleumsnæringa, og som jeg er opptatt av å legge til rette for at skal kunne fortsette å utvikle seg også i framtida.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:48:22]: Jeg deler statsrådens vurderinger og innstilling og hele pakken når det gjelder denne saken, så dette er ikke et ondsinnet spørsmål.

Mange folk er bekymret over ulykken som har skjedd i Mexicogolfen, og regjeringen har selv sagt at en ikke skal gå videre med 21. runde på dypt vann før en vet hva som ligger bak. Nå er ikke dette nødvendigvis veldig dypt vann som sådan, men i den generelle oljedebatten har enkelte partier hevdet at nå må vi ikke gjøre noe før vi vet hva som skjedde i Mexicogolfen.

Hvordan har regjeringen vurdert den delen når en nå allikevel går videre med Gudrun uten å ha fått svarene, som en har etterlyst på alle andre områder, fra Mexicogolfen?

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:49:08]: Vi jobber primært på to plan med det spørsmålet som representanten tar opp.

Det ene er at Petroleumstilsynet fortløpende vurderer det som en kan hente ut av informasjon fra ulykken i Mexicogolfen opp mot den løpende aktiviteten vi har i Norge.

Det andre er å få tak i de store og mer endelige konklusjonene fra ulykken i Mexicogolfen, for gjennom det å kunne bruke det som grunnlag for forbedringer av norsk olje- og gasspolitikk framover. Den kunnskapen har vi ikke foreløpig, og jeg er svært opptatt av at det skal være en faktabasert inngang til olje- og gasspolitikken, som på andre områder. Det betyr at det ikke er mulig å konkludere i det store spørsmålet og det store bildet i dette før vi vet noe mer om hva som var forklaringa på og årsaken til en ulykke som faktisk fortsatt er tilstedeværende i Mexicogolfen.

Siri A. Meling (H) [14:50:24]: Statsråden understreket i sitt innlegg hvor viktig det er at vi har en enighet innenfor norsk oljepolitikk. Det er klart at det også er noe vi gjerne trekker frem i våre samtaler med viktige markeder i Europa, at det er en stor grad av enighet i norsk oljepolitikk, og at den derfor er forutsigbar og legger gode rammer for handel. Nå er det engang slik at det er en stund siden vi har hatt anledning til å diskutere petroleumspolitikken. Vi har diskutert en enkelt sak i dag, men vi skulle gjerne også hatt en helhetlig diskusjon i form av en melding om petroleumspolitikken. De siste signalene fra statsråden gikk på at denne kommer tidlig i 2011. Jeg er litt nysgjerrig på om statsråden kan si litt mer om når vi kan forvente å få en melding om petroleumspolitikken fremlagt.

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:51:17]: Det er ikke noe hokuspokus rundt det. Det som jeg har sagt tidligere om framdriftsplanen på petroleumsmeldinga, er at jeg har hatt en ambisjon om å legge den fram rundt årsskiftet. Det kan bety at den er ferdig før årsskiftet, men det kan også bety at det går noe over årsskiftet. Det er jo f.eks. ikke naturlig å ha veldig ulik framdriftsplan for petroleumsmeldinga og forvaltningsplanarbeidet, som vi nå holder på med, all den tid at det vil kunne være viktige vurderinger som her gjøres på begge disse områdene.

Jeg har ikke noen eksakt dato å komme med nå, men vi jobber med dette. Jeg har gjennom vinteren hatt gode runder med samråd rundt i landet og har fått veldig mange gode innspill. Vi jobber nå med å bearbeide dem i departementet, og skal bruke høsten til å skrive melding.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Henning Skumsvoll (FrP) [14:52:41]: Da Phillips Petroleum etter 32 tørre brønner fant olje på Ekofiskfeltet lille julaften 1969, var det starten på en gullalder for nasjonen Norge. Gradvis ble det gjort store olje- og gassfunn, både i 1970-årene og i 1980-årene. Disse funnene er nå blitt aldrende olje- og gassfunn. Fra en produksjonstopp for olje på over 3 millioner fat per dag ligger produksjonen på norske felt nå på ca. 2 millioner fat per dag. Oljeproduksjonen i Nordsjøen er stadig minkende, mens gassproduksjonen er økende.

Ifølge Det internasjonale energibyrået, IEA, er Norges viktigste bidrag til reduksjon av klimagasser å produsere så mye olje og gass som mulig fram til 2030. En slik norsk produksjon av olje og gass vil være med på å redusere klimagassutslipp fra kullkraftverk i Europa.

Det er derfor gledelig at vi i dag behandler saken om utbygging og drift av olje- og gassfeltet Gudrun. Feltet ligger nær Sleipnerfeltet og kan dermed nyttiggjøre seg eksisterende infrastruktur. Dette medfører at kostnadene blir holdt på et akseptabelt nivå. Det er en samlet komité som nå gir klarsignal for at olje- og gassfeltet Gudrun kan planlegges og bygges ut.

Jeg merker meg at også representanten Serigstad Valen fra SV står bak denne innstillingen. Det forundrer meg ikke så lite. I de fleste debatter og avisinnlegg går representanten Serigstad Valen imot å øke produksjonen av fossil energi i form av olje og gass. Det er vanskelig å forstå SVs politikk på energisektoren. Nedtrapping av olje- og gassproduksjonen blir av SV stadig nevnt som et av de største bidragene Norge kan gi for å redusere klimagassutslipp. SV hevder ved enhver anledning at reduksjon av klimagassutslipp er det viktigste tiltaket Stortinget kan vedta. Likevel er dette standpunktet ikke så viktig for SV at de vil ta Verneplan for vassdrag opp til ny vurdering. Ble det gjort, kunne mye vannkraft blitt utbygget. SV vil heller ikke starte konsekvensanalyser av Lofoten og Vesterålen, men kan akseptere at det gjøres for Barentshavet. SVs holdning til olje- og gassektoren samt til utnyttelse av mer vannkraft tenderer, etter mine vurderinger, klart til dobbeltmoral.

Jeg avslutter mitt innlegg med å peke på at dette er en gledelig dag, fordi Gudrun olje- og gassfelt skal planlegges og utbygges. Produksjon fra Gudrun vil gi nok et bidrag til landets økonomi fra olje- og gassektoren.

Siri A. Meling (H) [14:55:34]: I mitt innlegg glemte jeg å takke saksordføreren for hennes arbeid, så jeg vil gjøre det nå. Men det var ikke derfor jeg ba om ordet, det var på grunn av innlegget til representanten Snorre Serigstad Valen og de sparkene som gikk til Høyre, at vi angivelig skulle ha forlatt vårt syn på hvordan markedet skal virke.

Det er klart at Høyre ser med stor glede på alle oppdrag som tildeles norsk leverandørindustri. For all del, det er ingen, går jeg ut fra – uansett politisk ståsted – som er imot at det går ordrer til norsk leverandørindustri, snarere tvert imot. Men Høyre har, som representanten Serigstad Valen sikkert har fått med seg, en egen merknad hvor vi sier at dette må skje gjennom «konkurransedyktige tilbud» i et marked. Her er det kanskje en stor forskjell mellom Høyre og partiet til representanten Serigstad Valen: Vi tror ikke at det går an å verne norsk industri til fremgang. Fremgangen kommer i konkurranse med andre tilbydere, en konkurranse hvor vi hele tiden må bli bedre. Og det blir norsk leverandørindustri, heldigvis. De er aktive på det internasjonale markedet, skaper store verdier for landet vårt og gjør seg også bemerket internasjonalt. Høyre har på ingen måte forlatt sitt ståsted.

Ellers merket jeg meg også at representanten Serigstad Valen ikke snakket så mye om selve Gudrun-utbyggingen. Han fokuserte mye på sikkerhet, og det kan vi alle være enige om er viktig. Men det er tydelig at det er en dobbeltkommunikasjon i Sosialistisk Venstrepartis budskap med hensyn til hva man ønsker med oljen fremover. Jeg håper at det er den linjen som bl.a. representanten Eirin Kristin Sund har tatt til orde for, og som også statsråden har lagt frem sitt syn på, at det fortsatt skal være bred enighet om norsk petroleumspolitikk fremover, og at det ikke er SVs syn som skal dominere.

Oskar Jarle Grimstad (FrP) [14:57:51]: Klarsignalet vi gir i dag, er sett på som viktig og avgjerande for ei vidare utvikling av delar av petroleumsmiljøet i Noreg.

Gudrun-strukturen blei funnen så langt tilbake som i 1974, då det blei påvist olje, gass og kondensat. Såleis har ein venta lenge på ei avklaring. Utbygginga er berekna til å koste rundt 20 mrd. kr, blir sett på som svært viktig og gir etterlengta sysselsetjing.

Når representanten Serigstad Valen prøver å gi inntrykk av at Framstegspartiet – og for ein stor del også Høgre – nærmast spring frå prinsippa sine og deler ut oppgåver til dei norske bedriftene, fell det på si eiga urimelegheit og viser at Serigstad Valen har ein omtrentleg omgang med sanninga som han burde halde seg for god til. Eg kan gjerne sitere konserntillitsvald i Aker Solutions, som seier:

«En Gudrun-utbygging skaper optimisme. Det trenger vi.»

Han representerer norske oljeinteresser og arbeidsplassar.

Oljeindustrien har dei siste åra klaga over mangelen på oljepolitikk og ikkje minst over mangelen på klare politiske signal om korleis norsk oljeindustri skal sjå ut. Når vi i dag kjenner til at petroleumsaktiviteten sysselset – inklusiv medstraumsaktivitetar – ca. 200 000 personar, er det ein proporsjon som viser kor viktig denne næringa er. I tillegg fyller ho eit oljefond som skal tryggje pensjonane i framtida, pluss at ho årleg bidreg med ei avkasting som er avgjerande for velferdstilboda vi alle er opptekne av – for ikkje å vise til dei økonomiske utfordringane mange av EU-landa slit med, Hellas spesielt og PIIGS-landa generelt. Dette er noko vi i Noreg kan tillate oss nærmast å oversjå, grunna skattar og andre inntekter frå oljeverksemda.

Det er derfor eit paradoks at sterke krefter i Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er motstandarar av vidare utbygging av oljeverksemda i andre delar av landet. Når representanten Serigstad Valen i innlegget sitt nærmast glorifiserer SVs motstand mot petroleumsnæringa, bør han spørje seg sjølv kvifor den same næringa og tilsetteorganisasjonane beskriv SVs petroleumspolitikk som nærmast katastrofal for næringa. Men når det gjeld Gudrun, gis det fornuftig nok eit klarsignal, og det er Framstegspartiet svert glad for.

Noreg hadde lenge tredjeplassen på lista over verdas største oljeeksportørar, berre slått av Saudi-Arabia og Russland. Men etter dei siste åras kraftige fall i oljeproduksjonen har vi rast nedover på lista. Derfor er det avgjerande for den omstillinga oljenæringa etter kvart er nøydd til å gjennomgå, at vi har en haleproduksjon som sørgjer for at vi får mest mogleg ut av dei ressursane som ligg på havbotnen, gjennom føreseieleg og hensiktsmessig tilgang og utbygging av olje- og gassressursane. Dessverre er eg ikkje trygg på at den raud-grøne regjeringa vil sørgje for det, men vil gamble med inntil 200 000 arbeidsplassar i ei kunnskapsnæring heile verdsøkonomien er avhengig av. Men i dag feirar vi at klarsignalet for Gudrun er gitt, og det er eg glad for.

Snorre Serigstad Valen (SV) [15:00:57]: Representanten Skumsvolls godt forberedte innlegg viser med all tydelighet hvor meningsløse debatter i stortingssalen her noen ganger kan bli når man leser opp det man har forberedt på forhånd, uten å lytte til det motdebattantene sier i foregående innlegg. Og som opposisjonspolitiker er det sannsynligvis veldig enkelt å konstruere sammenhenger der norsk olje erstatter kullkraft i Europa – som Skumsvoll var inne på – og der en åpning i Lofoten i seg selv vil være bra for klimautfordringene. Men jeg merker meg at representanten Skumsvoll og representanten Grimstad ikke på noe tidspunkt adresserer de punktene jeg faktisk angrep Fremskrittspartiet for, nemlig den historiske motviljen mot å la oljeinntekter på norsk sokkel tilfalle fellesskapet, en politikk som var så dominerende i mange år i Fremskrittspartiets historie at man heller stemte mot utbygginger av felt, f.eks. Sleipner, naboen til Gudrun. Det var viktigere å stemme mot det, enn at SDØE skulle ha en høy andel.

Representanten Meling anklager SV for dobbeltkommunikasjon. SV står på den samme linjen nå som vi har gjort i mange år, og det er for en ansvarlig forvaltning av norsk sokkel med høy ressursutnyttelse. Her har SV, Høyre og Fremskrittspartiet gjort felles sak tidligere, f.eks. i merknads form i behandlingen av forrige petroleumsmelding, for to perioder siden.

Et mye mer alvorlig innslag av dobbeltkommunikasjon er jo den manglende sammenheng mellom Høyres stadige kritikk av regjeringens manglende innsats på klimafeltet, som de anklager oss for, og Høyres voldsomme trykk for å åpne sårbare områder for oljeutvinning. Det at de to høyrepartiene i Stortinget ikke er villige til i det hele tatt å akseptere en sammenheng mellom norsk petroleumsvirksomhet og klima, kan ikke bety at det å stå for en moderat produksjon av olje og et moderat utvinningstempo fra SVs del er ulogisk på noe som helst vis.

Jeg spør meg om representanten Grimstad hørte mitt innlegg. Det var ikke noen glorifisering av SVs motstand mot noen ting som helst. Den eneste motstanden jeg refererte til i mitt innlegg, var en sak Fremskrittspartiet og SV sto sammen om, nemlig forslaget om å utsette Sleipner Vest. Men det er vel nok et eksempel på at innleggene i denne salen ikke nødvendigvis alltid er ment til hverandre, men kanskje like mye til velgerne i hjemfylket og til kameraene i salen.

Presidenten: Presidenten vil bare for ordens skyld gjøre oppmerksom på at vi diskuterer en enstemmig innstilling om å bygge ut Gudrun.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [15:03:59]: Det burde egentlig være unødvendig å ha en slik debatt når en samstemt komité står bak dette prosjektet. Jeg vil jo anta at når en komité står bak et olje- og gassprosjekt, er det fordi vi mener det er fornuftig for Norge å utvinne mer olje og gass enn det man gjør i dag. Hvis ikke burde jo et parti som SV stemt imot dette prosjektet. Det gjør de ikke. Men representanten Serigstad Valen klarte likevel å gi uttrykk for i denne salen at han opplevde debattene som «meningsløse», fordi enkelte representanter fremmer sine synspunkter uten å ta hensyn til det Serigstad Valen selv mente. Vel, la meg selv påpeke at det signalet som representanten Serigstad Valen gir i denne salen, er noe helt annet enn det representanten Serigstad Valen selv sier i komitéinnstillingen. Det er jo mer problematisk enn at en opposisjonspolitiker ikke er enig med representanten Serigstad Valen i hans argumenter. For hvis man faktisk skal kunne stole på det en politiker sier, må jo den politikeren si det samme i en komitéinnstilling som det han sier i debatten etterpå. Signalene er derimot veldig motstridende.

Utfordringen som representanten Serigstad Valen gir til Fremskrittspartiet, og for så vidt også til Høyre, går på at vi mener at olje- og gassvirksomheten i Norge er fornuftig i et klimaperspektiv. Representanten Serigstad Valen mener at så ikke er tilfellet. Det må være en forutsetning for representanten Serigstad Valen at folk enten ikke ville brukt energi hvis Norge ikke utvinner olje eller gass, eller at den kapitalen som går til norsk sokkel, da automatisk ville gått til investeringer i fornybar energi. Jeg tror begge disse forutsetningene ville være feil for representanten Serigstad Valen. For vi vet at den kapitalen som investeres på norsk sokkel, ikke drives av veldedige tanker, men den drives av å få en avkastning på den kapitalen.

Det er ikke forbudt å utvinne olje og gass, det er ikke forbudt å utvinne kull, det er ikke forbudt å produsere fornybar energi – ergo vil den kapitalen gå til den investeringen som det er best avkastning på, avhengig av de rammebetingelsene som føres i de enkelte land rundt om i verden. Og da er det så enkelt: Hvis representanten Serigstad Valen mener at man ikke skal utvinne olje og gass på norsk sokkel, hvor tror han den kapitalen går? Jeg tror at samtlige investorer ville sagt at den går der man får best avkastning. Da ville den gått til olje- og gassprosjekter utenfor Norges grenser. Den ville ikke gått til fornybar energi-prosjekter i Norge. Hvis det investeres mindre i olje- og gassvirksomhet i Norge, og etterspørselen etter energi opprettholdes, betyr det at man enten ville fått mer olje- og gassproduksjon i andre land, eller sannsynligvis mer investering i produksjon av det som er den marginale energiprodusenten i det nordeuropeiske markedet, nemlig kull.

Det er ikke sånn at hvis man bare kutter ut norske olje- og gassinvesteringer, popper det automatisk opp vindmøller som erstatter dette. Det er ikke tilfellet. Derfor er det slik at når det gjelder energibehovet i verden, som skal dekkes, er det i en kort og en mellomlang horisont mer fornuftig at man opprettholder og øker norsk olje- og gassproduksjon enn at man øker forbruket av kull. Det sier også Det internasjonale energibyråets prognoser, selv i deres klimascenarioer. Det er kull man må kunne erstatte, og da må man øke produksjonen av olje og gass de neste 20 årene. At SV ikke liker det, er greit, men faktum er likevel ubestridelig.

Presidenten: Snorre Serigstad Valen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Snorre Serigstad Valen (SV) [15:07:40]: Jeg forstår at Fremskrittspartiet synes det er ubehagelig at det for det første ses en sammenheng mellom vår egen petroleumsvirksomhet og klimaet, og at det for det andre går an å ha to tanker i hodet på en gang. I Fremskrittspartiets verden er det gjerne slik at man enten må gå inn for å åpne alt, eller så er man en dogmatisk oljemotstander.

SV har aldri foreslått å stenge norsk sokkel over natten eller stemt mot alle oljeutvinningsprosjekter i Norge opp gjennom historien. Men Fremskrittspartiet er nødt til å snakke som om det er tilfellet, og late som om det er sant, for at egen retorikk skal gi mening.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.