André Oktay Dahl (H) [12:21:46]: Det er ett år siden Høyre tok opp denne problemstillingen, og det er tre år siden vi tok den opp for første gang overfor sittende justisminister. Det er jo et faktum at Outlaws nå utfordrer det hegemonitet som Hells Angels mener å besitte, og det kan, som Kripos påpeker, føre til en konfrontasjon mellom klubbene.
I Dagbladet mandag 18. oktober beskrives en situasjon hvor MC-klubbene i Norge rekrutterer gutter i voldelige ungdomsmiljøer. I en situasjon hvor vi har et barnevern som ikke greier å fange opp en lang rekke gutter med eller uten minoritetsbakgrunn, er det bekymringsfullt, for det betyr at rekrutteringstilfanget for disse klubbene øker. Det er ifølge kilder den dominerende tendensen i den pågående rivaliseringen vi ser mellom de få MC-klubbene vi har nå som kan knyttes til kriminalitet. Ifølge seksjon for organisert kriminalitet i oslopolitiet følges disse nøye, og man skanner dem visstnok 24 timer i døgnet. Samtidig understrekes det at man tar dem først når de gjør noe kriminelt, men ikke driver nulltoleransearbeid mot disse miljøene. Hva det ikke å drive nulltoleransearbeid mot disse miljøene betyr, vil jeg be statsråden si noe om, all den tid erfaringer fra andre land, også i Norge, tyder på at det er helt nødvendig med nulltoleransearbeid mot denne typen miljøer og rekrutteringsmetodene de bruker. Jeg ber derfor statsråden om å si noe om hvilke eventuelle vurderinger som kan ligge bak at politiet i hvert fall utad ser ut til å ha en halvoffensiv holdning til dette, og også si noe om hvordan han vurderer sannsynligheten for at man undervurderer at det i tilknytning til disse ungdommene kan skje f.eks. en selvradikalisering som PST frykter når det gjelder muslimsk ungdom som sitter for seg selv foran pc-en. Tilsvarende mekanikk og måte å gire seg opp på kan også skje med andre typer ungdommer som ikke har muslimsk bakgrunn, men som hører på andre miljøer og selvradikaliserer seg på den måten.
Jeg tror det er viktig å være enige om å trekke lærdom av hva vi gjør i Norge som er riktig, se på det som gjør at vi ennå ikke har hatt mange episoder knyttet til disse miljøene sammenliknet med en del andre land. Samtidig har vi bevegelsesfrihet. Vi har åpne grenser. Vi er et lite, rikt land. Når det gjelder annen type kriminalitet, har vi jo blitt tatt på senga og vært overrasket over den flommen av vinningskriminalitet vi har sett. Da er spørsmålet: Er dette en situasjon knyttet til MC-miljøene som vi kan tro kan vare, at vi på en måte er et lite, isolert lykkeland hvor MC-klubbenes kriminalitet nærmest er ikke-eksisterende, slik politiet fremstiller det.
Riksrevisjonens rapport om organisert kriminalitet som var til høring i kontrollkomiteen nylig, sa jo ganske mye om hvordan myndighetene har vært og fortsatt er «på hæla» i forhold til hvordan vi skal organisere arbeidet med organisert kriminalitet som MC-miljøene, i hvert fall i utlandet, er veldig involvert i.
Relativt nylig så man i en NRK-dokumentar hvordan innsatte i norske fengsler nærmest lo av norsk innsats mot organisert kriminalitet ved at de aldri tar dem som er de reelle bakmennene, men tar de små og mellomstore fiskene, ikke de tretti personene, mente de, som står bak.
I riksrevisjonsrapporten etterlyses et sterkere etterretnings- og analysearbeid på nasjonalt og ikke minst regionalt nivå, herunder flere strategiske analyser, for å gjøre innsatsen mot organisert kriminalitet mer målrettet og koordinert. Undersøkelsen viste som kjent at det er store forskjeller i hvilken grad det er etablert rutiner for samarbeid og informasjonsflyt mellom kriminalomsorgen og politiet. Så kom en kjent sak, nemlig at politiets IKT-systemer i liten grad legger til rette for en effektiv kriminalitetsbekjempelse. Der er vi i gang, men vi kommer til å bruke flere år før vi har på plass nye IKT-systemer. I tillegg fremgikk det av denne undersøkelsen at utnyttelsen av det internasjonale politi- og påtalesamarbeidet ikke var optimalt.
Mye av det ligger til grunn for det forslaget fra Høyre som ligger til behandling i justiskomiteen nå, om bedre strategi og tiltak for å bekjempe organisert kriminalitet. At MC-miljøene presses ut av Oslo og at disse gjengene kanskje i større grad får holde på å bygge seg opp i andre politidistrikt på grunn av manglende samhandling, er en mulighet som er bekymringsfull. Jeg ber derfor statsråden igjen gi en vurdering av hvordan situasjonen er i landets ulike politidistrikter, hvordan samhandlingen mellom dem skjer, og, ikke minst, på hvilken måte statlige myndigheter konkret bistår f.eks. kommunene i sitt arbeid med å forebygge at disse klubbene får fotfeste også i politidistrikter og kommuner utenfor Oslo. Vi vet at den typen samarbeid er helt nødvendig for å forebygge. Vi vet nå at etter nesten to års prøvetid er Outlaws MC Trondheim blitt fullverdige medlemmer av den verdensomspennende klubben. Harald Moholt, politiinspektør i Trondheim uttalte følgende til VG-nett den 12. oktober: «Vi feirer ikke, for å si det sånn.» Det tror jeg heller ikke vi vil gjøre når man nå har fått etablert en ny avdeling i Trondheim. Samtidig som politiet holder seg oppdatert på utviklingen, sier også de til VG-nett den 12. oktober at de lar klubbene være i fred så lenge de ikke markerer seg i det kriminelle bildet. Politiet uttaler videre: «Vi legger ikke store ressurser i dette så lenge det ikke er nødvendig, så får vi se hvor det bærer videre.»
Det er mulig dette er uttrykk for en sunn, faglig og avventende holdning, men det er langt ifra sikkert. Dette har selvfølgelig en klar link til at politidistriktene fortsatt er i en krevende situasjon. Jeg skal ikke kjøre hele budsjettdebatten her, men 100 nyutdannede som ikke er ansatt, åtte ledige stillinger, investeringer i IKT, en delvis nedbemanning i forhold til befolkningsveksten i landets politidistrikter, er fasiten noen få år etter at 2020-rapporten om politibemanningen ble lagt frem. I det bildet skal altså politiet prioritere å drive arbeid mot miljøer som Høyre frykter kan være i ferd med å få større fotfeste i Norge.
Så spørsmålet til statsråden er: Etter at vi diskuterte dette i fjor og i 2007 – og jeg vet, og Høyre vet, at det er gjort flere ting siden den gang – hvorledes vurderer statsråden situasjonen siden sist? Denne utfordringen ble tatt opp i Stortinget. Hvilke nye tiltak vil statsråden iverksette for å møte utviklingen selv og ikke mist for å være i forkant av en utvikling der jeg synes at noen av uttalelsene fra politiet i henholdsvis Oslo og Trondheim kan tyde på at politiet ikke er i stand til å drive et nulltoleransearbeid som de absolutt burde gjøre med tanke på en mulig fremvekst av flere av disse miljøene?
Statsråd Knut Storberget [12:29:29]: Jeg takker for interpellasjonen og er glad for at også interpellanten i sitt innlegg utvider perspektivet. Han dveler ikke bare ved MC-kriminaliteten, men ved organisert kriminalitet som sådan. Det er ingen hemmelighet at dette representerer en betydelig utfordring for samfunnet vårt, både for myndigheter og næringsliv og ikke minst for folk flest. Innsats mot disse miljøene er derfor en prioritert oppgave for oss både i politi- og påtalemyndighet og i hele straffesakskjeden.
Kriminaliteten vi ser knyttet til MC-miljøer, stiller høye krav til politiet når det gjelder kunnskap og bruk av metoder. Etterretning og analyse danner grunnlag for innsatsen mot disse miljøene, men det har også en ressursmessig side. Det er min vurdering at dette er godt ivaretatt.
Innsatsen mot kriminelle MC-miljøer må ses i sammenheng med den betydelige ressursmessige styrkingen som regjeringa har foretatt med Stortingets tilslutning. Bevilgningene til politi- og påtalemyndighet er i perioden 2006–2010 økt med 2,85 mrd. kr – og utgjør grunnplanken i satsingen. Økningen utgjør i 2010 alene hele 1,3 mrd. kr. I Prop. 1 S for 2010–2011 er bevilgningen til politi- og påtalemyndighet foreslått økt med 546,8 mill. kr.
Representanten, interpellanten, kjenner godt til at antall årsverk i politi- og påtalemyndighet har økt med 754 årsverk fra 1. mars 2009 til 1. mars 2010 – og ytterligere årsverk vil komme. I tillegg kommer disse 230 årsverkene som følge av ny arbeidstidsavtale. Selv om den ressursmessige styrkingen gjelder hele politi- og påtalemyndigheten, kan det ikke være tvil om at en slik formidabel ressursvekst også gir økt handlingsrom for innsats mot kriminelle miljøer.
Ettersom de kriminelle MC-gjengene har forbindelser over landegrensene, vil også jeg understreke nytten av og behovet for internasjonalt samarbeid. Jeg mener at mye av det Riksrevisjonen skrev i sin rapport knyttet opp mot dette, nok fikk noen andre nyanser gjennom høringen, men også det faktum at samarbeidet norsk politi har på nordisk plan gjennom Interpol, Europol og også Eurojust, og de internasjonale mekanismene vi nå jobber med, gir betydelige resultater når det gjelder å bekjempe kriminalitet, og i særdeleshet organisert kriminalitet.
Politidirektoratet er i ferd med å ferdigstille en rapport om og strategi for politiets bekjempelse av kriminelle MC-gjenger, som skal gjelde for perioden 2011–2015. Denne vil erstatte den tidligere handlingsplanen og videreføre og styrke politiets innsats på området. Erfaringene fra gjengprosjektet, som flere her kjenner, vil selvfølgelig inngå i den framtidige innsatsen mot de kriminelle MC-klubbene. Det handler jo nettopp om å stanse mye av rekrutteringen inn i uønskede miljøer.
I tråd med handlingsplanen for bekjempelse av MC-miljøer fra 2003 og tidligere strategidokumenter har norsk politi samarbeidet konstruktivt med en rekke offentlige og private aktører, slik som forsikringsselskaper, skattemyndighetene, sosialkontorer, kommunene mv. Dette samarbeidet er avgjørende for å kunne møte den utfordringen de kriminelle MC-miljøene representerer. Dette arbeidet vil vi selvfølgelig videreføre. Politirådenes rolle i dette skal ikke undervurderes.
Fordi den organiserte kriminaliteten representerer store og til dels nye utfordringer for myndigheter, næringsliv og folk flest, er dette et viktig kriminalpolitisk satsingsområde for regjeringa. Som justisminister har jeg også sett behovet for en overordnet strategi – i den grad man kan lage overordnede strategier på et såpass sammensatt område. Allerede i fjor høst varslet jeg Stortinget om at det vil bli fremmet en stortingsmelding om organisert kriminalitet. For regjeringa representerer den kommende stortingsmeldingen en overordnet strategi i kampen mot den organiserte kriminaliteten. Meldingen vil peke på hva denne kriminaliteten representerer, på ulike utfordringer knyttet til den organiserte kriminaliteten, og ikke minst på hvordan både politi, påtalemyndighet og andre myndighetsorganer skal samarbeide og utvikle sine strategier og tiltak.
Gjennom framleggelsen av stortingsmeldingen inviteres Stortinget til en bred, politisk debatt om de utfordringer som organisert kriminalitet representerer, og ikke minst hvordan samfunnet kan og bør møte disse utfordringene. Problematikken knyttet til kriminelle MC-gjenger utgjør selvfølgelig en naturlig del av dette.
Gjennom sin etterretningsvirksomhet, herunder samarbeidet med andre lands politimyndigheter, er politiet kjent med at kriminelle, internasjonale MC-gjenger kniver om innflytelse, territorier og rekruttering. MC-gjengene i Norge er i vekst både hva gjelder antall avdelinger og medlemmer. Dette er en utvikling som gjenspeiler situasjonen også i andre land.
Politidirektoratet har opplyst at anslagsvis er to av tre medlemmer og prøvemedlemmer i disse klubbene tidligere straffet. Det er også et utviklingstrekk at klubbene oftere enn tidligere rekrutterer personer som er ukjente i politiets registre. I tillegg til veksten i de egentlige MC-gjengene, opprettes det støttegrupperinger i form av lojale MC-klubber og andre kriminelle grupperinger bestående av multikriminell ungdom og voksne. Årsaken til dette kan ligge i et ønske om å skape avstand mellom MC-gjengene og kriminaliteten som begås samt å øke antallet tilknyttede personer, noe som vil bidra til å styrke MC-gjengen ved eventuelle konfrontasjoner. MC-gjengene samhandler i større grad med andre kriminelle nettverk, noe som øker MC-gjengenes kriminelle «markedsandel» og dermed utbyttet.
Tilveksten til MC-gjengene medfører at det kriminelle markedet – om vi kan kalle det det – blir utsatt for et stadig større press. Dette kan være noe av forklaringen på den alvorlige konflikten mellom f.eks. etniske gjenger og Hells Angels i Danmark, der det er antatt at konflikten har sitt opphav i knivingen om narkotikamarkedet. Politidirektoratet har opplyst at det i dag ikke er holdepunkter for at denne konflikten har spredd seg til Norge eller til de norske gjengmiljøene.
Kriminaliteten som begås av eller for MC-gjengene i Norge, er typisk torpedovirksomhet – narkotika, tvang, vold og trusler. Fra utlandet er man kjent med at MC-gjenger også involverer seg i prostitusjon og menneskehandel. Gjennom vold og trusler har MC-gjengene opparbeidet seg en voldskultur som de trekker veksler på i sitt virke gjennom uniformering og tilhørighet til klubbene.
MC-gjengenes vekst, etablering i lokalsamfunnet, deres ideologi og organisasjonsmodell representerer en trussel og en utfordring. Det er imidlertid politiets vurdering at det er få holdepunkter for å anta at en åpen konflikt vil bryte ut på kort sikt.
Gjennom det fokus som norsk politi retter mot kriminelle MC-gjenger, gjennom ressurstilførselen til politiet de senere år og gjennom det samarbeid som er etablert både nasjonalt og internasjonalt, mener jeg at norsk politi har gode forutsetninger for å møte de utfordringene disse miljøene representerer.
Jeg vil også si litt knyttet til den satsingen som ble gjort i fjor opp mot organisert kriminalitet, særlig innsatsstyrken, og de grep man nå har gjort for bl.a. å kunne møte den kriminaliteten som går over flere politidistrikter. Dette kom godt fram under høringen om organisert kriminalitet, nemlig at man har et koordineringsorgan sammensatt av riksadvokaten, Politidirektoratet og Kripos, sammenholdt med at man har fått økte midler til disposisjon – 18 mill. kr – for å kunne bistå distrikter som har grenseoverskridende kriminalitet. Det tror jeg vi vil få veldig god effekt av.
Det er dessuten viktig at vi når det gjelder denne type kriminalitet, også tenker å utvikle videre det arbeidet som er gjort i politi- og påtalemyndigheten knyttet opp mot særlig IKT. Jeg skal ikke si så mye om dette, men jeg vil nevne at en av de store IKT-satsingene i 2006–2007 var jo faktisk å bygge opp Indicia, som utgjør et usedvanlig viktig verktøy, noe som ble bekreftet under høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen, og som i dag brukes aktivt. Jeg tror at nettopp for å kunne fange opp og drive bedre etterretning og analyse, vil denne type verktøy bare bli viktigere og viktigere.
Til slutt vil jeg peke på at hvis vi i framtida skal kunne klare å møte denne type organisert kriminalitet, så er vi helt avhengig av å kunne videreutvikle bruken av metoder som innebærer at vi bl.a. kan få kartlagt trafikkdata knyttet til mobiltelefoni. I så måte er debatten rundt datalagringsdirektivet særdeles viktig i dette aspektet. Jeg er helt enig med dem som nå jobber med dette i Kripos, i PST og ute i politidistriktene, at uten mulighet til å bringe inn trafikkdata står man veldig svakt i forhold til å kunne fange inn den organiserte kriminaliteten, også kriminaliteten knyttet til MC-gjenger. I så måte er det en viktig sak for meg som justisminister å kunne få til et godt regelverk som sikrer at politiet fortsatt vil kunne bruke trafikkdata, og at man i det minste får innhentet data som kan kartlegge og avdekke svært alvorlige kriminelle handlinger.
André Oktay Dahl (H) [12:39:32]: Jeg takker for et altoverveiende nyansert svar. Det er viktig ikke å overdrive farene, og så bygge videre på det vi faktisk får til, selv om det er ting vi ikke får til.
Ellers så er Høyre – etter hvert – godt kjent med de tallene som statsråden og andre fra de rød-grønne bruker «copy & paste» på, og som omdeles i nær sagt ethvert svar på ethvert tenkelig spørsmål som har med politiet å gjøre.
Vi har nok en noe ulik virkelighetsoppfatning. I hvert fall er statsrådens virkelighetsoppfatning en annen enn de meldingene som man får med hensyn til politiets ressurssituasjon. For det er altså 100 nyutdannede som ikke har fått jobb. Vi er snart i november; det var åtte jobber å søke på her i går. Neste år er det 430 nye som skal ha jobb. Pengene som bevilges i budsjettet, skal jo da salderes i forhold til IKT-satsingen. Så hvordan statsråden har tenkt å få dette til å henge i hop, og garantere alle jobb, skal bli spennende å se.
At vi lanserer en egen krimplan, er altså ikke for å plage regjeringen eller kritisere regjeringen fordi vi er bekymret for at vi ikke kommer til å nå de målene som et samlet storting har i forhold til økt politibemanning. En viktig grunn er jo at forebyggende arbeid bl.a. er det som garantert først blir nedprioritert, også overfor den gruppen ungdom som jeg brukte som begrunnelse for et av spørsmålene mine i interpellasjonen.
Jeg hørte statsråden i går. Han holdt en veldig bra tale under jubileumsmiddagen for Det kriminalitetsforebyggende råd. Det var en glitrende tale. Jeg håper også at den talen gir seg utslag i at politiet gis de rammer som gjør det mulig både å ansette folk og få gjennomført en høyst nødvendig IKT-oppgradering. For uten det risikerer vi at politiet ikke får drevet et reelt forebyggende arbeid, f.eks. overfor minoritetsgutter, overfor gutter med etnisk norsk bakgrunn, som er perfekte ofre for kyniske MC-bander og andre når det gjelder å være løpegutter for dem.
Så stilte jeg noen konkrete spørsmål med interpellasjonen som bakgrunn, som jeg håper å få svar på, og det er: Er statsråden bekymret for at det kan skje en selvradikalisering også blant dem som er mulige rekrutter? Og hvis ikke: Hva er grunnen til at det er en stor forskjell i forhold til PSTs vurdering av muslimske ekstremister? Hva er grunnen til at politiet sier at de ikke driver nulltoleranse-arbeid, men bare tar disse tilknyttede miljøene når de har begått faktisk kriminalitet? Er det et tegn på at politiet ikke prioriterer det forebyggende arbeidet i forhold til nyrekruttering godt nok? Det er to konkrete spørsmål som jeg håper statsråden kan si noe om.
Når det gjelder datalagringsdirektivet, vet statsråden veldig godt at han er avhengig av Høyres eventuelle støtte for å få flertall for det, siden ingen andre partier enn Arbeiderpartiet er for datalagring. Vi lover å ha en grundig prosess, men jeg tror ikke det er datalagring som vil avgjøre når det gjelder å forebygge at ungdom blir rekruttert inn i MC-kriminelle miljøer.
Statsråd Knut Storberget [12:42:52]: Aller først: Når det gjelder ressursene i politiet, er det en debatt som ofte går, og det er klart at når vi ofte får spørsmål om det, så må vi jo svare. Det ville jo være litt rart om vi svarte med forskjellige tall, så derfor blir det litt sånn «copy & paste», som interpellanten var inne på.
Men jeg syns det er prisverdig at interpellanten har såpass fokus på forebygging her, for det bidrar til at dette må bli en debatt som handler om noe mer enn antall politistillinger. Så skjønner jeg at vi også er uenige om hvor mange politihøyskolestudenter som har fått seg jobb – jeg har fått opplyst at det er 290 av de 330 som har bestått, og det er ikke så aller verst. Noen av dem er i vikariater, ja, men de er i arbeid. Så der er situasjonen betydelig bedre enn beskrevet.
Jeg er kjempeglad for at interpellanten også likte det jeg sa i går under Det kriminalitetsforebyggende råds jubileum, fordi det mener jeg. Og på dette feltet opererer jeg med – jeg holdt på å si – nulltoleranse overfor politi, kommuner, aktører ute som mener at man ikke har mulighet til å forebygge. For på dette feltet – som på mange av de andre feltene – har vi store muligheter til å kunne forhindre kriminalitet, og det at vi faktisk har gjort det, er også en av årsakene til at vi ikke har den samme utfordringen og problemene rundt dette som vi ser i en del andre land.
Det er også bakgrunnen for at regjeringa nå har valgt å jobbe med en handlingsplan som også skal forebygge voldelig ekstremisme og rekruttering, eller radikalisering, som interpellanten var inne på. Og vi ser mye av de samme mekanismene og mye av de samme lærdommene som vi har trukket særlig inn mot gjengprosjektet i Oslo, de høyreekstreme – hvordan man har klart å drive effektiv strategi for å forhindre rekruttering inn i disse miljøene.
Jeg er overbevist om at vi kan trekke store veksler på det, og at vi også kan komme langt med mange av de samme mekanismene overfor bl.a. rekruttering inn i MC-kriminalitet. Derfor oppfatter jeg det slik at politiet i aller høyeste grad jobber aktivt med forebygging, og at det vil bli et sterkere mandat opp mot dette. Og det vil antakelig også handle om noe mer enn om hvor mange politistillinger man har; det handler litt om hvordan man faktisk jobber.
Jeg vil fortsette å gi Høyre honnør for den holdningen man har til datalagring, nettopp fordi man stiller seg gode spørsmål rundt hvordan vi skal sikre personvernet i forhold til datalagring, samtidig som vi ikke gir slipp på det som instrument. Det er for meg påfallende at de som kanskje er mest aktive med tanke på å markere seg som kriminalitetsbekjempere i dette landet, nå så resolutt har lukket døra for den metodikken, det som politiet land og strand rundt har sagt: Dette må vi ha anledning til å gjøre, vi må fortsette å innhente trafikkdata for å kunne kartlegge bevegelsene særlig til organiserte kriminelle.
Jan Bøhler (A) [12:46:12]: Først vil jeg si at jeg lurte på om det hadde gått surr i interpellanten Dahls kalender, for han sa at Høyre tok opp dette i fjor. Jeg kjørte vitterlig ut en utskrift i stad fra den 11. mars i år, hvor vi diskuterte MC-kriminalitet på initiativ fra representanten Dahl i en interpellasjon han hadde om samme tema, men med litt forskjellig vinkling, bl.a. bandekrig i Danmark. Det er også litt uklart for meg hva som var nytt i denne interpellasjonen, utover det vi tok opp da. Det ble nevnt en artikkel i Dagbladet, og det ble nevnt noe om Oslo-politiet og nulltoleranse som jeg kunne tenke meg å kommentere.
Et bilde på hvordan det jobbes med MC-bandene i Oslo og ellers i norsk politi, og hvordan man jobber forskjellig fra dansk politi, kunne være følgende: Jeg fikk en beskrivelse av dansk politi som var på studiebesøk her i Oslo for å se på hvorfor man hadde unngått så store konflikter mellom MC-gjenger og unngått voldelige episoder i norske MC-miljøer. Det er vel helt tilbake til 1997–1998 at de virkelig alvorlige ting når det gjelder vold, skjedde. Oslo-politiet inviterte den danske delegasjonen med til en MC-klubb, til en av disse som vi definerer som kriminelle MC-klubber. De var først veldig usikre på om det var mulig å besøke dem. Da de dristet seg inn i løvens hule, ble de servert brødskive og kaffe og satte seg ned og pratet med veteranene i denne klubben. Da forteller de som var med, at de skyndte seg å ringe hjem til hovedkvarteret sitt i Danmark og fortalte med litt ivrig stemme at nå satt de faktisk inne i en kriminell MC-klubb og snakket med aktørene der.
Så er da spørsmålet, med tanke på en kommentar fra interpellanten: Betyr dette at det ikke er nulltoleranse i Oslo-politiet i forhold til hvordan man jobber i norsk politi ellers overfor disse gjengene? Forskjellen er at man er veldig tett på, man snakker med dem, man har nær kontakt, og man gir advarsler, men man griper samtidig resolutt inn – man har stadig rassiaer og griper resolutt inn – med en gang det forekommer kriminalitet, forekommer ulovlige våpen, forekommer narkotika osv. i miljøene. Men man har samtidig den nærkontakten, den kjennskapen, den kontinuiteten når det gjelder personkunnskap osv., at man er i stand til å gå inn og advare, registrere når ting skjer, f.eks. når det gjelder støttegrupper som det ble advart mot i Dagbladet-artikkelen som interpellanten Dahl nevnte. Man hørte rykter om at det kunne oppstå slike støttegrupper i Oslo nå, og da var med en gang Oslo-politiet, de som jobber med gjengene der, på pletten og advarte sterkt. PST har brukt samme metoden når det har oppstått slike sympatier for andre vi vil holde unna i Oslo. De advarte sterkt, og vi ser ikke noe tilløp til den typen harde kriminelle støttegrupper som MC-miljøene i Oslo bruker til å utføre sin kriminalitet. Jeg tror heller ikke man har det andre steder i landet, selv om det har vært noen bitte små tilløp. Den kontinuiteten, den lange erfaringen, personkjennskapen, evnen til å gi advarsler og være tett på miljøene, er det som også hindrer det som Dahl riktig er opptatt av, nemlig rekruttering, at man kan forebygge – men merker når noen er på vei inn og kan ta tak i det.
Jeg mener at i arbeidet med gjengkriminalitet i Norge og ikke minst i hovedstaden har vi noen av de beste eksemplene på at norsk politi lykkes med å kombinere forebyggende arbeid, nær kontakt med miljøene og nær personkunnskap med sterke inngrep, med styrke, med rassiaer og med å bruke sin fulle politikraft når det er nødvendig. Jeg tror ikke vi skal bygge den debatten på et helt sikkert ufullstendig og dårlig sitat i Dagbladet om nulltoleranse, jeg tror vi bør gå nærmere inn i de arbeidsmetodene man faktisk bruker. Her ligger vi – tror jeg – veldig godt an i forhold til å bekjempe denne typen arbeidsmetoder overfor MC-miljøene i Norge. Politiet er på rett måte bekymret, samtidig som man på rett måte jobber inngripende mot miljøene, og derfor har man klart å holde konfliktene på et lavt nivå.
Jeg tror vi her også bør lære av disse metodene når vi skal gå videre med hvordan vi skal bygge opp gjenginnsats og innsats mot organisert kriminalitet også i andre miljøer som i dag er sterkere, og som i dag dominerer f.eks. narkotikahandelen i Oslo. Der har vi ikke kommet så langt som vi har overfor denne typen miljøer.
Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:51:48]: Det er et viktig tema som interpellanten tar opp, men det er ikke noe nytt at de såkalte énprosentklubbene i Norge har supportklubber og vil få flere supportklubber. Det ser vi i andre land – supportklubbene trår inn og gjør grovarbeidet og skitner til hendene sine, slik at de fullverdige medlemmene i de organiserte bandene slipper å få skitnet til hendene sine.
Det er viktig at vi er proaktive når det gjelder å gå på disse énprosentklubbene. Å prøve å bagatellisere det, som jeg fikk et lite inntrykk av at representanten Bøhler gjorde, skal vi være veldig forsiktige med. Når dansk politi blir invitert med og sitter og spiser brødskiver sammen med de erfarne medlemmene i disse organiserte bandene, vil jeg vel heller si at det tyder litt mer på naivitet enn på å være aktive mot miljøet.
Jeg tror nemlig en av de viktigste tingene vi kan gjøre, er å være aktive, holde dem under oppsikt, holde dem under press hele tiden, og ikke la dem få fred til å gjøre de kriminelle handlingene som de gjør. Vi ser på erfaringer fra andre land at disse énprosentklubbene også blir rekruttert av andre organisasjoner, mafiaorganisasjoner, for å gjøre arbeid for dem. Dette er spesielt kjent i USA og Canada, der énprosentklubbene ikke er de som styrer, men de som gjør det praktiske arbeidet for mafiaen. Dette er også en situasjon vi kan regne med å måtte oppleve i Norge.
Det har alltid vært mange gode forslag om hvordan en skal behandle disse énprosentklubbene, og hva slags tiltak som er riktige. En del har vært inne på dette med å forby «colors» – altså ryggmerkene de bruker – noe som jeg ikke ser er noen veldig god løsning. Har de ryggmerker på seg, og har den identiteten, så er de i hvert fall lett å se på gata, og det tror jeg også vi skal forholde oss til. Jeg tror ikke det er noen god løsning å gjøre dette.
Derimot å styrke lokale politiforskrifter og prøve å regulere dem bort fra de områdene de ønsker å etablere seg på, tror jeg er en riktigere løsning. Vi kan bruke både politivedtekter og kommunale vedtekter for å hindre dem i å etablere seg i nærområdet. Det tror jeg en fint kan klare med å si at dette er organiserte kriminelle som ønsker å etablere seg, og dem ønsker vi ikke å ha.
Der er også noe av det som jeg ønsker å ta opp i dette innlegget, nemlig begrepene «organisert kriminalitet» og «MC-kriminalitet». Jeg får i perioder ukentlig flere henvendelser fra folk i motorsykkelmiljøet, altså i MC-miljøet i Norge, som utgjør omtrent 430 000 personer, som kjører motorsykkel, som har dette som hobby, og som koser seg med å skru på motorsykkel og ha samholdet i et sånt motorsykkelmiljø. Disse føler seg til dels stigmatisert.
«MC-kriminalitet», «MC-gjenger», «kriminelle MC-folk», er begrep som brukes om énprosenterne, og de utgjør en bitte, bitte, bitte liten del av det som kalles MC-miljøet. Mange av dem som er med i disse énprosentklubbene, kjører ikke engang motorsykkel, de har ikke engang lappen for motorsykkel. Enda er de medlemmer i en såkalt MC-klubb som driver med kriminalitet. For meg er ikke disse noe annet enn en gjeng som driver med organisert kriminalitet, rett og slett en type mafia, og de skal behandles deretter, de skal behandles som nettopp det de er: personer som har gått sammen for å drive organisert kriminalitet for å kunne gjøre penger på det på en bedre måte enn å drive for seg selv.
Å sammenligne dem med og ta dem inn i det som kalles MC-miljøet, blir for meg totalt feil. Og vi skal være veldig forsiktige med å gjøre det. Som sagt: De som kjører motorsykkel i Norge, og som er opptatt av det, føler en viss stigmatisering, og det er til skade for de 99 pst. av motorsykkelfolket som virkelig ønsker å være motorsykkelfolk.
Helt til slutt ønsker jeg bare å kommentere så vidt Storbergets budsjett. Det er riktig at en bevilger 546 mill. kr til politiet, og det er for så vidt bra, det, Men når 378 mill. kr går vekk i lønns- og prisstigning, blir det ikke igjen så mye frie midler å drive politiarbeid for. Slik har det også vært med tidligere budsjett, bl.a. fjorårets. Det gikk vekk mye i midler som var bundet opp fra før – selvfølgelig til gode tiltak – men de frie midlene som politiet skal ha for å få politiet ut på gata, ansette folk, og for å gjøre det daglige arbeidet, er ikke stort å skryte av.
Anders B. Werp (H) [12:56:21]: Den kommende helgen feirer Bandidos sine første 15 år i Norge. Det blir to store markeringer. Det blir en i Drammen, og det blir en her i Oslo – antageligvis den største forsamling av såkalte énprosentere i Norge på svært lang tid, kanskje den største noensinne. For oss andre er dette en markering av og en påminnelse om at det er 13 år siden – i 1997 – et uskyldig, tilfeldig passerende menneske ble drept av Bandidos-bomben i Drammen.
Det er ansiktet til dette énprosentmiljøet vi her snakker om. Énprosentmiljøet er ifølge Kripos landets best organiserte kriminelle nettverk. Det er derfor vi er helt enig i statsrådens presisering av at når vi snakker om MC-kriminalitet og énprosentmiljø, snakker vi også om organisert kriminalitet. Det er et miljø som er preget av vold og trusler, hvor det er store pengesummer involvert i virksomheten, og hvor virksomheten i stadig større og økende grad er grenseløs, på tvers av landegrenser – og virksomheten i Norge er økende.
Med henvisning til statsrådens svar til interpellanten vil jeg si at statsråder kanskje er programforpliktet til å legge vekt på tallstørrelser fra budsjettet, men for Høyre dreier ikke dette seg om en budsjettdebatt. Dette er en debatt vi ønsker å ta opp fordi dette etter vårt syn er et grunnleggende samfunnsproblem.
For å løse problemene med organisert kriminalitet og énprosentmiljøet spesielt, må vi snakke om en helt ny tilnærming og et helt annet fokus enn det som har vært tidligere. Jeg henviser der til Høyres representantforslag som ligger til behandling i justiskomiteen, og som gir Stortinget bred anledning til å ta opp dette også på et senere tidspunkt. For oss er altså dette et grunnleggende samfunnsproblem. Det er så mange fellestrekk ved énprosentmiljøet, med det vi kan kalle skyggesamfunn, et samfunn ved siden av demokratiet, som vokser fram ut fra miljøer som er preget av svak identitet, som følge av at familien står svakt, at skolen ikke følger tett nok opp, at et barnevern ikke er tilstedeværende nok, at det er et system som gjør at man blir rotløs, som igjen fører til at mange – og i dette tilfellet kun ungdom, altså gutter – oppsøker miljøer hvor heder og ære står i sentrum, for det skaper identitet. Vi har lang erfaring og mye forskning som viser at det er det første skrittet på veien til et miljø hvor volden og frykten brukes som virkemiddel – først utad for å skape arbeidsro, men etter hvert også innad for å skape lojalitet.
Neste skritt i denne utviklingen er at miljøet blir mannsdominert. Jeg kan nevne at i MC-klubben Outlaws, som er den klubben som i øyeblikket kanskje er mest i vekst, kan ikke kvinner være medlem. Den høyeste status en kvinne kan ha i MC-klubben Outlaws, er som klubbens eiendom – klubbens «property».
Dette blir en sirkel hvor man altså får et skyggesamfunn som utvikler seg på siden av demokratiet. Énprosentmiljøet har alle kjennetegn på denne onde sirkelen. Derfor er dette et samfunnsproblem, og derfor må dette løftes opp og synliggjøres selvfølgelig i budsjetter, men også i vår tilnærming for å løse dette, for vi ser at dette miljøet også vokser seg inn i legitim forretningsvirksomhet som en del av og et ledd i hvitvaskingsmekanismene og som en del av å flytte denne virksomheten fra gaten og inn i kontorene. Jeg, og vi fra Høyre, synes det er prisverdig at statsråden er tydelig på dette. Vi ser fram til at vi får en bred debatt, både i forbindelse med Høyres forslag og i forbindelse med den bebudede stortingsmeldingen. Vi ønsker – og jeg gjentar det også her ved denne anledningen – et bredt politisk samarbeid, for det er et viktig samfunnsproblem som jeg håper at et samlet storting kan møte aktivt og offensivt i tiden som kommer.
Abid Q. Raja (V) [13:02:31]: Jeg takker interpellanten for en viktig interpellasjon.
Interpellanten tok også opp spørsmålet om radikalisering, særlig selvradikalisering, og jeg skal knytte noen bemerkninger til det innledningsvis. Dette temaet hadde vi på dialogmøtet på Litteraturhuset nå sist søndag; det har vært avholdt elleve dialogmøter. Vi hadde gleden av å ha Storberget der, og det ble varslet at det kommer en handlingsplan nettopp om dette – jeg ser fram til det. I forbindelse med boken som jeg har gitt ut nå nylig, har jeg reist rundt i Europa og sett på tingenes tilstand og det som skjer der, særlig blant muslimske ungdommer som vokser opp. Det er urovekkende det man ser, og jeg ser at en parallell også kan trekkes til Norge. Jeg beskriver dette nærmest som at vi står ved et veiskille.
Første generasjons minoriteter, muslimer, som har reist omkring i Europa, har hovedsakelig holdt på med religionen sin i praksis. De har utøvet religionen i praktisk forstand – de har bedt, de har gått i moskeen, de har bygget moskeer. Andre generasjon derimot har både i Storbritannia, Frankrike og andre europeiske land, ikke minst i Norge, vokst opp til å se etter den teoretiske islam. Her finner man veldig mye på Internett, her bruker man veldig mye tid, og i tillegg har man en rekke miljøer som opererer aktivt for å radikalisere unge sinn. Så har vi et element, tredje generasjon, som har vokst opp i Storbritannia og særlig Frankrike, som lever på siden av samfunnet, som ikke identifiserer seg med samfunnets normer, og som til de grader utgjør – ifølge forskningsrapporter fra de landene – en fare for disse samfunnene. Dette kan også komme til å skje i Norge dersom vi ikke jobber aktivt mot disse tingene.
Torkel Brekke, professor ved Universitetet i Oslo, satte ord på dette og snakket om at vi også må jobbe tettere sammen med de konservative miljøene. De konservative kan være nokså skadelige for samfunnet, men de er i alle fall ikke ekstreme, og de kan være en motpol til de ekstreme fordi de kan fortelle ungdommene hva som er skillet mellom det som er rett og galt.
Metodene til de ekstreme kjenner vi veldig godt til. De både aksepterer og hyller vold og appellerer til ungdommene i form av at hendelser som 11. september og 7. juni-bombene i England er akseptable og riktige. De aksepterer vold mot kvinner, mot koner, mot homofile og mot frafalne, og ikke minst utøver de en stor grad av psykisk kontroll. De kaller hverandre gjerne for vantro – kafir, som er en kjent betegnelse – og de bruker fryktens våpen. En forsøker å kuppe ens religion, og ungdommer føler at deres frihet blir kuppet – ikke minst blir deres ytringer kuppet. Metodene er altså veldig sterke.
Jeg er glad for at representanten Dahl tok opp dette spørsmålet, satte fokus på dette, men jeg mener at dette temaet fortjener en langt større oppmerksomhet og bør berøres i en egen interpellasjon. Jeg er dessverre bare vara på Stortinget og får ikke anledning til å bringe dette på banen i full tyngde, men jeg håper at dette kan komme opp som et eget tema på Stortinget, for det trenger og fortjener en bredest mulig debatt og fokusering, slik at man samlet sett kan komme fram til de riktige tiltakene, og kan være med på å forebygge dette.
Når det gjelder MC-gjengene: Jeg har vært advokat i seks år, og jeg har sett hvordan den organiserte kriminelle hverdagen har fått vokse fram de siste årene. Her trenger man nye metoder for å kunne forebygge dette mest mulig effektivt. Venstre er opptatt av at vi skal ha et bredest mulig politisamarbeid på tvers av grensene mellom byene og politidistriktene. Er det noen gang man trenger mer samhandling mellom politidistriktene, er det nettopp nå. I tillegg mener jeg at vi må jobbe mye på forebyggingssiden, men politiet må utdannes bedre for å møte de nye utfordringene vi står overfor når det gjelder de kriminelle miljøer, særlig det organiserte kriminelle miljøet, som blir mer profesjonelt, og som bruker nye metoder. Her trenger også politiet i større grad å åpne for sivilt ansatte, både ingeniører og teknikere som man allerede har, og også mennesker som har samfunnsvitenskapelige utdanninger. Det tror jeg vil være godt for politiet, særlig når de organiserte vokser seg ut av de tradisjonelle rammene man tidligere har hatt å jobbe med.
Vi i Venstre ser fram til de tiltakene som vil være mer målrettet til å bekjempe organisert kriminalitet, særlig organisert kriminalitet fra MC-miljøene. Vi ser fram til en bredest mulig debatt, og jeg håper også i likhet med tidligere talere her at vi kan få et bredest mulig samarbeid som hele Stortinget kan stå sammen bak. Jeg ser også fram til handlingsplanen som er varslet fra justisministeren, når det kommer til andre viktige temaer.
André Oktay Dahl (H) [13:07:16]: Det er gledelig å vite at de konservative ikke er ekstreme, selv om vi i Høyre kan få følelsen av det når enkelte på venstresiden angriper oss i velferdsdebatten nå om dagen.
Jeg vil understreke hva som er Høyres poeng med hele interpellasjonsdebatten: Det er at vi faktisk vil forebygge rotløshet. Vi skal forebygge slik at alle disse guttene, som er små inne i seg, men som pumper muskler for at de skal føle seg sterke og trenger ære, skal se behovet og finne andre måter å løse utfordringene sine på. Det er i bunn og grunn dette denne interpellasjonen handler om; at de ikke skal bli rekruttert inn i negative miljøer, og at vi ikke får økt forekomst, som representanten Werp var inne på, innenfor business, hvor det er mafialiknende tilstander.
Til TV3-programmet Bygg & Bedrag: Der er det ganske mange som har opplevd ting som man burde gå etter i sømmene, de selskapene de har benyttet, hvem de har tilknyttet for å kreve inn penger, f.eks., hvor mange av dem er renhårige selskaper – ikke bare leverer de et produkt, men de leverer faktisk også litt mer enn et seriøst firma bør levere, i form av banking på døra av store, muskuløse menn som ikke har rent mel i posen.
Statsråden var inne på dette med politistudenter som har bestått og ikke bestått. Jeg vil bare få en avklaring, for i åpen høring i justiskomiteen ble det opplyst at flesteparten av dem som ikke hadde bestått, hadde ikke bestått skyteprøven, og de ble rutinemessig tilbudt midlertidige ansettelser. Om dette er en ny praksis eller helt nye tall i år, vil jeg gjerne vite.
Ellers må jeg si at jeg synes det var litt artig å lytte til Arbeiderpartiets justispolitiske talsmann, Bøhler, for det han fremførte, var et godt stykke unna den opposisjonsrollen han har hatt i media i mange av disse spørsmålene, hvor han har vært bekymret for ganske mange av de forholdene vi tar opp – også tilfeldigvis på bakgrunn av enkeltstående oppslag. Det er godt å se at første nestleder i justiskomiteen er bedre koordinert med statsråden i de svarene han gir her i dag. Jeg synes imidlertid at han kanskje ikke skal være så fornøyd med status quo, men i likhet med sin egen statsråd være opptatt av å gjøre ting enda bedre. Jeg synes at statsråden var vesentlig bedre i sine svar. Han var åpen og lyttende. Det kan ikke være slik at et opposisjonspartis rolle bare er å sitte og vente på saker fra regjeringen og ikke kan lure på ting underveis. Dette er saker vi er opptatt av. Dette spenner over et vidt felt. Så jeg tillater meg på vegne av Høyre å fremme både spørsmål og interpellasjoner om ting vi lurer på, som vi ikke får vite om når vi sender skriftlige spørsmål og ikke sitter i lukkede møter i regjeringskvartalet. Dette er saker vi bryr oss om, og som vi er opptatt av, og vi ønsker oss en mer offensiv politikk og ikke bare en status quo-politikk.
Jeg har lyst til å avslutte med å rose statsråden for å ha en åpen holdning til at man diskuterer denne typen spørsmål. Jeg tror det er viktig at vi har en debatt før handlingsplanen kommer, slik at vi minner hverandre på at det faktisk er et samlet storting som er opptatt av dette. Så er det opposisjonens rolle faktisk å yte litt til en nødvendig dugnad, slik at regjeringen fremfører og fremmer ny politikk så raskt som overhodet mulig.
Aller helst vil jeg ha svar på dette med opptaket og de som ikke har bestått skyteprøven. Hvor mange av dem er det som uansett ville få tilbud om midlertidig ansettelse?
Statsråd Knut Storberget [13:10:44]: Jeg skal sjekke opp dette med dem som ikke har bestått eksamen. Jeg er ikke kjent med at det er gjort noen endringer i praksis når det gjelder sysselsettingen av disse, men det skal vi sjekke opp.
Så vil jeg bare si: Det ville vært litt spesielt i en debatt om organisert kriminalitet, når vi vet at det kan bli særlig skarpe situasjoner og vi trenger mer politifolk, at vi nå nærmest setter dørene åpne for at de som ikke har bestått skyteprøven, skal få lov til å jobbe i politiet. Jeg er veldig opptatt av nettopp disse kravene som stilles til Politihøgskolen og studentene der, og at eksamen skal bestås før folk får seg arbeid. Hvis det er noen ny praksis, skal man få vite om det.
Jeg syns for øvrig ikke det er noe urimelig krav å stille til en høyskolegruppe, og at man forventer at eksamen skal være bestått før man får seg jobb, særlig i politiet. Jeg undres veldig over dette.
Så syns jeg at denne debatten har vært veldig bra. Min holdning er at når det gjelder organisert kriminalitet, MC-kriminalitet og særlig det å kunne forhindre at unge gutter særlig rekrutteres inn i uønskede miljøer, er det all grunn til å lytte til hverandre. En av mine beste erfaringer med det å skape forebyggende arbeid har jeg fått ved å lytte på tidligere ordfører Werp om hvordan man styrte og ønsket å styre sin egen kommune opp mot nettopp kriminelle MC-miljøer. Det var en av grunnene til at vi valgte å bruke politirådsmekanismen ute, slik også representanten Ørsal Johansen var inne på. Så spørsmålet er om en kan bruke bl.a. de lokale vedtektsmulighetene man har, politivedtekter eller andre ting, og for så vidt også kommunale vedtak for å forhindre sivil aktivitet fra disse miljøene, som bidrar til at man får større fotfeste enn det det egentlig er grunnlag for.
Jeg oppfatter det også slik at noe av det aller, aller viktigste vi har opplevd i løpet av de siste årene på dette feltet, har vi ikke fått ved samtykke fra representanten Jan Bøhler. Det har nettopp vært slik at Jan Bøhler har vært eksponent for at vi skulle drive fram gjengprosjekter i Oslo. Man har ikke sittet og ventet på hva regjeringa har kommet til, men har faktisk gått i god dialog. Så jeg oppfatter at her er det mange som faktisk bidrar veldig godt.
Jeg deler veldig mange av de betraktningene som representanten Werp gir når han beskriver utformingen av disse kriminelle miljøene. Jeg mener nå har vi også en god anledning når stortingsmeldingen om organisert kriminalitet kommer, til å diskutere dette. Jeg lyttet i høringen vi hadde i kontroll- og konstitusjonskomiteen, og også i denne interpellasjonsdebatten er det faktisk ting vi ønsker å bringe med oss inn i stortingsmeldingen. Det kan være ytterligere tiltak. Her skal vi være åpne for å lytte, slik at vi får en bred politisk enighet om å bekjempe denne typen kriminalitet.
Presidenten: Sak nr. 3 er dermed ferdigbehandlet.