Robert Eriksson (FrP) [12:54:40]: «Arbeidsledige nordmenn kan søke Nav om attest E303, som gir rett til å beholde norske dagpenger mens man søker jobb i et annet EØS-land, i inntil tre måneder. De har ingen melde- eller rapporteringsplikt til Nav. Tall fra første halvår i år tyder på at flere vil ta med dagpengene til Spania i år enn tidligere. Spania har som kjent en ledighet på hele 20 pst. og 40 pst. for ungdom.
Vil statsråden ta initiativ til å skjerpe inn reglene for melde- eller rapporteringsplikt for denne gruppen dagpengemottakere?»
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:55:18]: Gjennom EØS-avtalen er Norge bundet av EUs trygdeforordning, rådsforordning 1408/71. Etter trygdeforordningens artikkel 69 har en arbeidsledig EØS-borger som mottar norske dagpenger, på visse vilkår rett til å ta med seg dagpengene til et annet EØS-land eller Sveits i inntil tre måneder mens vedkommende søker arbeid i dette landet – eksport av dagpenger. Det er kun anledning til å benytte seg av denne ordningen én gang pr. dagpengeperiode.
Eksportprinsippet bygger på EØS-samarbeidets prinsipp om fri bevegelighet av personer. Formålet er å fremme EØS-borgernes mobilitet.
I 2009 var det 596 personer som benyttet seg av adgangen til å eksportere norske dagpenger til et annet land innen EØS-området. Av disse reiste 282 til Polen, og 76 reiste til Sverige. Stort sett alle som reiser til Polen, er polske borgere, og Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår at rundt halvparten av dem som reiser til Sverige, er svenske. Kun 29 av de 596 dagpengemottakerne reiste til Spania.
De som benytter seg av sin rett til å eksportere dagpengene, skal være arbeidssøkere i det landet de reiser til. De plikter derfor å melde seg hos dette landets arbeidsformidling, og de vil komme inn under dette landets kontrollrutiner. Etter at de har meldt seg og levert EØS-skjema E303, utbetaler dette landets arbeidsmarkedsmyndigheter dagpenger på vegne av norske myndigheter. Brytes forutsetningene for å få dagpenger, skal dette meldes til norske myndigheter.
Det kan ikke stilles som vilkår for eksport at vedkommende står til rådighet som arbeidssøker i Norge i eksportperioden, og det er heller ikke anledning til å avslå eksport av dagpenger på bakgrunn av at det er lite sannsynlig at vedkommende vil få arbeid i det landet han eller hun reiser til.
Etter EØS-reglene er det ikke Norge som skal følge opp denne gruppen dagpengemottakere. Jeg har dermed ikke grunnlag for å skjerpe inn reglene om meldeplikt for denne gruppen dagpengemottakere.
Robert Eriksson (FrP) [12:57:16]: Det er jo riktig det som statsråden her peker på, at vi har et EØS-reglement. Det er ikke EØS-reglementet jeg tar til orde for at vi skal gjøre noe med, for det har vi i dette huset ikke så store muligheter til. Det er jeg fullstendig klar over.
Men så sier også statsråden i sitt svar at man plikter å melde seg til det lokale arbeidskontoret i det landet man søker arbeid. Man skal være ordinær arbeidssøker, og brytes de forutsetningene, vil det få konsekvenser for denne gruppen – på lik linje med alle andre. Men et av hovedpoengene er jo at det ikke er noen oppfølging. Det er ingen som kontrollerer om dette brytes eller ikke. Det er ingen som sjekker det, og dermed er det jo på mange måter fritt frem.
På hvilken måte vil statsråden sørge for at man følger opp disse brukerne på en mye tettere og bedre måte for å forsikre seg om at ikke regelverket brytes, og at de er reelle arbeidssøkere?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:58:20]: Først vil jeg si, som jeg også sa i mitt første svar, at det dreier seg altså ikke om en stor mengde mennesker. Det er det litt viktig å understreke, selv om kanskje dagens debatt kan medføre at flere tar seg turen. Men det får vi ikke regne med.
Det er, som Robert Eriksson også er opptatt av, ikke veldig lett for nordmenn å få jobb i Spania, selv om jeg ikke tror man skal utelukke at det faktisk er et globalt arbeidsmarked, og at man har ulik type kompetanse. Så jeg vil ikke utelukke at det kan være aktuelt at også den kompetansen en arbeidsledig i Norge har, kan gi mulighet til jobb i Spania.
Så er det, som jeg sier, klart at det er regler som følges opp av de spanske myndighetene, og det er klart at det er en veldig klar grense mellom hva vi som norske myndigheter kan gjøre, kontra det som spanske myndigheter kan gjøre. Og hvis jeg forstår Erikssons spørsmål rett, så vil han ikke at jeg skal blande meg inn i hva spanske myndigheter gjør – det tror ikke jeg heller.
Hvis spørsmålet er om man kan være sikker på at de som drar til Spania, rent faktisk melder seg til spanske kontorer, vil jeg svare at man altså nå i dag har systemer for det. Du kan ikke bare reise, du må ha en avtale med Nav-kontoret før du kan reise, så det er jo en kontroll allerede der.
Robert Eriksson (FrP) [12:59:30]: Ja, man må ha en avtale, men også Nav bekrefter at man ikke følger opp om man står registrert eller ikke. Man har ikke kapasitet til å sjekke ut det. Det sier Nav til meg.
Ja, jeg er enig i at vi har et globalt arbeidsmarked. Jeg ønsker også et globalt arbeidsmarked, men man trenger ikke å reise til et annet land for å søke arbeid og stå der som mottaker av en ytelse. I den Internett-baserte verden vi lever i, kan jo jeg sitte i Verdalen, for den saks skyld, og søke jobber på Manhattan i USA. Så drar jeg dit hvis jeg blir aktuell for et intervju. Sånn burde det kanskje i større grad også ha vært på andre områder.
Men hva skjer hvis en nordmann som reiser til Spania – det er riktig at det ikke er så veldig mange det er snakk om, men antallet er stadig økende – ikke blir fulgt opp? Han kan være der i tre måneder. Så dukker det opp en jobb fra det lokale Nav-kontoret. Blir man da tilbakekalt til Norge? Hvordan følges det opp hvis det ikke er noen oppfølgingsrutiner for det? Vil statsråden sørge for at man blir tilbakekalt?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [13:00:38]: For det første tror jeg ikke det er så lett å få jobb når man sitter i Verdal og skal jobbe på Manhattan. Jeg tror at det ofte er lurt å være der man er, men det er nå så. Derfor har EØS regler om dette som går på at du har fri mobilitet innenfor EØS, og at du har rett til å ta med deg en ytelse i tre måneder. Det er en rettighet du har, som verken du eller jeg kan ta fra de borgerne det gjelder.
Spørsmålet er hva man gjør hvis man i den perioden blir tilbudt en ordinær arbeidsplass i Norge. I utgangspunktet tror jeg faktisk at du nå er tilgjengelig for det spanske arbeidsmarkedet. Så det er der du på en måte er forpliktet til å ta jobb. Men hvorvidt du også har en forpliktelse overfor norske myndigheter, kan jeg ikke gi et godt svar på nå. Det skal jeg komme tilbake til, for jeg vil være helt sikker på at jeg svarer riktig. Umiddelbart tror jeg ikke du har forpliktelser, men jeg vil være helt sikker på at jeg svarer riktig. Det skal representanten få en skriftlig besvarelse på av meg så fort som mulig.
Presidenten: Spørsmål 18 er besvart.