Ola Borten Moe (Sp) [12:27:06]: (ordfører for saken): Jeg legger med dette rett og slett fram en god innstilling til en gjennomdebattert sak med kjente standpunkt fra de ulike partiene.

Martin Kolberg (A) [12:27:34]: Også i denne saken kan man jo diskutere ganske mange prinsipper, men jeg tror vi er ganske innstilt på å gjøre denne debatten kortere enn den forrige.

Jeg vil bare slutte meg til et prinsipp som jeg tror alle er helt enig i, og det er at vi må ha et valgsystem for kommunevalg, fylkestingsvalg og kanskje også for stortingsvalg – det får vi komme tilbake til – hvor velgerne har en god innflytelse, ikke bare på hvilket parti, men også hvilke kandidater de skal stemme på. Det er det stor samstemmighet om i Stortinget. Det føler jeg meg veldig sikker på.

Man må finne en balanse mellom partiene og velgerne, og det mener jeg vi har på en veldig god måte i den valgordningen vi har for kommunevalg i dag. Partiene har sine rettigheter, faktisk nå lovfestet, som de ikke hadde tidligere. De har nå gjennom den siste valgordningsdebatten og vedtakene som vi har gjort, nemlig fått retten til å nominere. Men så blir velgernes innflytelse på dette balansert slik som det er redegjort for i innstillingen, nemlig forholdet til kumulering, vekten av kumulering og velgernes mulighet til direkte å influere på hvem det er som skal velges, gjennom kumuleringer. Det knytter seg til det som det er redegjort for, men som jeg bare vil bruke ett minutt på, nemlig hva slags rettigheter velgeren da skal ha.

Det som er systemet i dag, og som jeg mener er det gode systemet – ut fra en positiv synsvinkel – er altså at man går inn og gir tilleggsstemme til dem man vil ha inn, og ikke stryker dem man vil ha ut. Det er på en måte hele poenget her. Dette har jo vært prøvd tidligere, som det framkommer av innstillingen. Regjeringen har fulgt opp Stortingets vedtak og har hatt en veldig seriøs gjennomgang av dette. Man kom da til det samme resultatet en gang til som man gjorde i valglovkommisjonen, som jeg for øvrig var medlem av, nemlig at det ville ikke ha noen stor betydning for det faktiske resultat om man innfører strykning igjen. Man ville i tilfelle, hvis man gjorde slik som forslagsstillerne mener, igjen innføre dette negative elementet i velgernes forhold til dem som står på listene.

Nå er det jo slik at vi som stiller til valg, både ved kommunevalg og stortingsvalg, selvfølgelig må være innstilt på å ta imot all den kritikk som velgerne har lyst til å gi oss. Det er det ingen tvil om. Men det kan uttrykkes på en konstruktiv måte gjennom den ordningen som man har i dag, og ikke på den veldig negative måten som man gjør ved eventuelt å innføre strykningen på nytt.

Til sist: Det framkommer ikke av denne innstillingen direkte, men fra valglovkommisjonens arbeid husker jeg veldig tydelig at når man var veldig intens på å foreslå at strykning skulle ut, hang det også sammen med to viktige erfaringer som er bekreftet av forskningen i denne andre runden, nemlig at det er tre grupperinger som er veldig utsatt for strykning ved kommunevalg i Norge. Den ene er kvinner. Den andre er innvandrerrepresentanter. Den tredje er det man kan kalle for profilerte politikere. De blir særlig utsatt for strykning. Det må man tåle i politikken, særlig det siste. Men at de to andre gruppene blir særlig utsatt, og at det er dokumentert, slik som det nå er, synes jeg Stortinget skulle ta særlig hensyn til. Det er i seg selv en selvstendig grunn til ikke å gjeninnføre strykning ved kommunevalg.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:32:11]: Vi får vel se om det blir like mye debatt i denne saken som i den forrige. Så vidt jeg har merket meg, er det allerede en del talere som har tegnet seg.

Så vidt jeg kan huske, var Fremskrittspartiet alene om å gå imot fjerning av velgernes mulighet til å stryke kandidater. Det er veldig bra at vi ikke lenger er alene på dette feltet. Det er åpenbart et behov for at partiene skal ha en viss grad av forutsigbarhet med hensyn til toppkandidater, at de har den nødvendige erfaring, forutsetning, ønske osv. om å gå inn i ledende posisjoner i lokalpolitikken, og selvfølgelig også evner til å gå inn i disse vervene. Men det har vi et system for gjennom forhåndskumuleringer, eller som det vel nå egentlig heter, stemmetillegg. Der er man godt dekket.

Vi må stille oss spørsmål om dagens system er demokratisk. La oss ta et eksempel. Hvis vi har en kandidat A som har 200 plusstemmer og ingen strykninger, og en kandidat B som har 201 plusstemmer og 400 strykninger, er det netto relativt åpenbart at velgerne foretrekker kandidat A, og at kandidat B er en svært upopulær politiker. Men med dagens system ville altså kandidat B vinne den plassen, i det tilfellet at det var en utsatt plass man konkurrerte om. Jeg kan vanskelig se det ekte demokratiske i dette.

Argumentet for å fjerne strykninger var bl.a. å begrense muligheten til å organisere retteaksjoner. Det har åpenbart ikke virket. Faktisk har det kanskje virket mot sin hensikt, slik som det fremgår bl.a. av representantforslaget.

Vi var tidligere i dag, i forrige debatt, inne på min hjemby Drammen. Jeg kan da nevne et eksempel på hvordan det nye systemet uten strykninger fungerer. Der har man hatt et solid kupp som ble gjennomført av en gruppe med bakgrunn i innvandrermiljøer, og som har gitt seg utslag i at ca. halvparten av Drammen Arbeiderpartis bystyregruppe har bakgrunn fra disse miljøene.

For øvrig bør det nevnes fra denne talerstol at velgerne åpenbart ønsker strykeadgangen tilbake. Dette har det vært undersøkelser på, og det er et helt klart og tydelig signal på dette området.

Til slutt vil jeg henvise til de øvrige merknadene. Fremskrittspartiet står her som et av partiene bak komiteens tilråding, så vi har ikke noe behov for å ta opp forslag. Det er mulig jeg fulgte litt dårlig med under saksordførerens og Martin Kolbergs innlegg, men jeg la ikke merke til at noen av de nevnte representanter tok opp sitt eget forslag. Det burde kanskje presidenten ha påtalt.

Presidenten: Takk, Knudsen! Det har presidenten registeret. Disse representantene har selvfølgelig mulighet til å ta opp sitt forslag på et senere tidspunkt i løpet av debatten.

Peter Skovholt Gitmark (H) [12:35:58]: La meg aller først berømme SV for å fravike sine regjeringskamerater. Det er ikke ofte det har skjedd i denne perioden, og det er alltid hyggelig at det skjer. Måtte det fortsette i betydelig grad!

Forsøkene som var i 2003 og videre ved valget i 2007, viste at velgerne ikke ønsket å miste adgangen til å stryke. Velgerne mener selv at strykeadgangen er en god mulighet til å gi uttrykk både for positive og negative synspunkter i henhold til kandidater, når man også legger inn forhåndskumuleringer. Ja, partiene har jo i dag en betydelig grad av forutsigbarhet ved å bruke forhåndskumulering og stemmetillegg. Det er partier som går fra alt fra null til kanskje ti og også femten forhåndskumulerte, og dermed frarøver man velgerne nærmest all innflytelse på hvem som til syvende og sist blir valgt på en liste.

Det viktige for Høyre er å overføre mer makt til velgerne, at velgerne i større grad også skal få mulighet til å gi uttrykk for hvem de ønsker skal representere nettopp dem i et kommunestyre. Det samme kan også sies i forhold til storting, hvor vi har ønsket økt grad av personstemmegivning.

Enkelte har vært negative til å gi mulighet for strykning fordi det kan bety at noen får en personlig korreksjon, og man kan være redd for det negative fokuset som et stort antall strykninger vil gi. Men stiller man til valg, må man også tåle å høre at man ikke er populær. Det er ingen personlig popularitetsundersøkelse, men faktisk en egnethetsundersøkelse foretatt av velgerne. Hvis velgerne ønsker en person framfor en annen – og jeg synes at eksemplet som representanten Knudsen brukte, er godt – ja så må det også få lov til å komme til uttrykk ved at vedkommende faktisk ender opp med å bli valgt på bekostning av kandidaten med flest strykninger.

Dette er igjen et forsøk fra Høyre på å breie ut rommet for demokratiet og i større grad igjen gjøre det mulig å få de personene som velgerne faktisk ønsker skal representere seg, inn i kommunestyrer og bystyrer.

Hallgeir H. Langeland (SV) [12:39:05]: Det er ikkje ofte SV får skryt av Høgre, så det får me ta til oss. Men me står veldig klart bak den raud-grøne regjeringa og håpar at høgresida snart kjem med eit alternativ som utfordrar oss på politikk. Men det skal me vel venta ei stund på, tenkjer eg.

I 1995 hadde me denne ordninga, og då stod eg på fyrsteplassen til bystyret i Stavanger kommune. Det var eit enormt engasjement ute blant folk, ikkje minst kvinnfolk, som meinte at me måtte få fleire damer inn i politikken. Det var òg noko underteikna og SV sjølvsagt støtta. Det enda då opp med at mange måtte stemma på SV for å få stroke meg, så det skapte eit engasjement som førte til at eg rauk ut av bystyret på grunn av den strykinga. Men det viser nettopp kva det betyr. Det viser at veljarane har makt om dei har den moglegheita. Og det er det som er SVs utgangspunkt når me går for å gjeninnføra dette, nemleg at veljarane skal lyttast til, og veljarane skal vera med på å påverka resultatet. Det er ikkje berre partia sine utgangspunkt som skal vera avgjerande. Dermed er dette for SVs del ei utviding av demokratiet.

Til slutt: Slik eg oppfattar Kristeleg Folkeparti, Arbeidarpartiet og Senterpartiet, er dei ikkje totalt avvisande til dette, men dei synest m.a. at dei som står bak innstillinga i denne saka, går litt for fort fram. Dei seier nemleg i sin eigen merknad at dette eventuelt burde ha vore gjort gjeldande frå 2015. Så det kan henda, om denne saka fell i dag, at ho vil dukka opp igjen og bli vedteke, sånn at me får gjeninnført strykesystemet.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:41:35]: På vegne av denne temporære rød-gule-grønne alliansen skal jeg få lov til å ta opp mindretallsforslaget i komiteen. Jeg er ikke helt sikker på om det blir noen vane. I grunnen tror jeg ikke det. Men i denne sammenheng er det altså SV som svikter sine kamerater, og da er det godt at man har noen andre å se hen til, når det er på den måten. Nå er ikke dette akkurat den mest revolusjonerende saken, så jeg skal ikke legge for mye vekt på konsekvensene av den innstillingen vi debatterer akkurat nå.

Jeg synes saksordføreren med sine knappe merknader sa det som egentlig trengs å sies. Vi kjenner standpunktene. De som ønsker å stryke, sier at velgerne skal ha innflytelse, og vi som ønsker å holde fast på at det er fullt mulig å gi innflytelse til velgerne ved å gi dem utstrakt adgang til kumulering, sier også at velgerne skal ha innflytelse. Så jeg tror ikke målet i seg selv er så ulikt for noen av de to forslagene vi her står overfor.

For oss har det vært viktig at den evalueringen som ble foretatt, i svært liten grad, om noen, kan peke på noen særlig begrunnelse for hvorfor strykeadgangen bør gjeninnføres. Vi stemte for å fjerne den, og det var kanskje vel så mye praktiske betraktninger rundt det som rent prinsipielle, men det jeg vil legge vekt på, er at etter min mening har strykeadgangen i større grad gitt mulighet for et aksjonsdemokrati, som egentlig bare berører noen få. Det aksjonsdemokratiet har også gått utover særskilte grupper, tre grupper, som tidligere redegjort for. Jeg vil ikke minst legge vekt på at strykeadgangen har gjort at profilerte politikere på ulike områder har falt ut, fordi de faktisk har tort å ta kontroversielle standpunkt og stått på dem.

Så sier representanten Gitmark at man må jo tåle å være upopulær. Jeg betviler ikke at noen ikke tåler det, men poenget her er at man gjennom denne strykeadgangen egentlig også var i ferd med å kunne passivisere de ulike kommunestyrene ganske mye, for ingen torde å ta fatt i åpenbare problemstillinger, nettopp av den grunn.

Så det er mer pragmatiske tilnærminger. Jeg tror ikke velgernes innflytelse vil bli særlig begrenset av at ikke dette forslaget får flertall i dag. Vi tror på den positive innvirkningen man kan ha, og den skal vi i fullt monn hegne om. Vi har i tillegg et forslag liggende til behandling i komiteen som går på å utvide den adgangen til også muligens å gjelde ved stortingsvalg. Og det vil jo være en meget interessant sak når den tid kommer.

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Thomas Breen (A) [12:45:17]: I likhet med foregående taler tror jeg man kan ha en rent teoretisk tilnærming eller en pragmatisk tilnærming i denne saken. Jeg tror ikke avstanden er urovekkende stor i et demokratiperspektiv, men jeg synes det er grunn til å dvele ved et par problematiske sider ved å gjeninnføre muligheten til å stryke.

Det ene er for så vidt godt dokumentert, bl.a. fra Institutt for samfunnsforskning, som kom med en rapport i 2009. Den konkluderer med at den positive effekten ved å gjeninnføre dette vil være liten. Den eventuelt økte valgdeltakelsen vil ikke være varig – det kan være en engangshendelse, at man får en viss interesse første gangen – mens den potensielt negative effekten for demokratiet også ligger der. Nå er jeg ikke så bekymret for Langeland og andre profilerte politikere, som må tåle å bli strøket, men det er tre andre grupper som rapporten framhever, som jeg synes er mer problematiske. Det er kvinner, unge og innvandrere. Det mener jeg er et potensielt problem, ikke nødvendigvis et reelt problem med de erfaringene vi har gjort oss, men når man ser på overrepresentasjonen av strykninger for disse tre gruppene, er det et potensielt problem.

Men jeg er en pragmatisk fyr, og jeg har lyst til å ta en litt annen innfallsvinkel. Vi driver nå alle sammen rundt omkring i lokallagene våre og får på plass nominasjonslister til lokalvalget. I min region, som riktignok ikke er den mest folkerike regionen, det er vel i underkant av 20 000 i de sju kommunene, sliter man – nesten alle partier – med å få på plass ordentlige lister. Jeg står ikke nå og prater for min syke mor, for i den regionen var det egentlig 90 pst. rød-grønt ved forrige stortingsvalg, så jeg er ikke så bekymret for Arbeiderpartiet i den regionen – og i min kommune var det sågar tre lister ved forrige kommunevalg, og de var rød-grønne – men det er et potensielt problem. Grunnen til at det er slik, er selvfølgelig ikke at velgerne er så kloke, men det er mangel på alternativer. I det perspektivet mener jeg det er et reelt problem at man nå ønsker å legge til ytterligere et element i forhold til å gjøre det vanskelig å få folk til å si ja til å stå på listene, og jeg ser i avisen – nesten daglig nå – at mennesker har blitt spurt av tre, fire, fem forskjellige politiske partier. Det er noe man ikke har problematisert i innstillingen i særlig grad, og som jeg synes hadde fortjent større oppmerksomhet, for det er et reelt demokratiproblem, som man burde ta inn over seg. Så kan man finne mange begrunnelser for at folk vegrer seg for å si ja til å delta i politikken, men det å legge ytterligere en byrde til det mulige ja-svaret til en nominasjonsliste, bør man ikke gjøre nå.

Så er jeg helt enig med representanten Syversen i at man også risikerer en utvikling hvor folk vegrer seg for å ta upopulære avgjørelser i kommunestyrene nettopp fordi man kan få negativ betaling ved neste runde. Det er også en reell problemstilling som man har hørt, gjentatte ganger, har vært en erfart opplevelse.

Så når man legger til dette, fra en praktisk hverdag, synes jeg gevinsten – og den teoretiske tilnærmingen – ved å gjeninnføre dette blir betydelig mindre enn den reelle negative effekten det vil ha.

Michael Tetzschner (H) [12:49:06]: Det er utmerket at det ser ut til å være flertall i denne sal for å gjeninnføre velgernes anledning til også å stryke – i tillegg til å kumulere – ved kommunevalg.

Denne saken er bedre egnet til å øke engasjementet om politisk arbeid enn den forrige saken vi behandlet – prøveordningen om elektronisk valg – og langt bedre enn lokkepåfunn om Flax-lodd for dem som møter frem på valgdagen, osv., for dette er snakk om å utvide velgernes makt over politikken.

Det har vært fremholdt som en risiko at velgerne – denne ubestemmelige massen – som da er demokratiets viktigste instans, altså skulle velge å bruke sin innflytelse negativt. Til dem som er bekymret for det: Vi har jo historisk erfaring med at det har gått utmerket før. Dessuten må vi se dette i sammenheng med at partiene er innvilget muligheten til å beskytte dem de ønsker, fra eventuelt upopulære avgjørelser som de har vært med på, og som de er redd for at velgerne husker ved valget. Av egen lokal erfaring her fra byen vet jeg at både Arbeiderpartiet og Høyre hadde behov for å beskytte sine fremste i bygningsrådet, fordi det er et ganske konfliktnært organ som behandler mange saker med motstridende interesser som kanskje ikke har så mye med politikk å gjøre, og da innså begge partier at det kunne være nødvendig. Så jeg ser jo denne utvidede muligheten for velgerne til også å stemme negativt litt i sammenheng med at partiene tross alt har muligheten til – i rimelig utstrekning – å forhåndsbeskytte utsatte kandidater. Man kan også da tilgodese grupper man ellers ville være redd for ville bli underrepresentert.

La meg bare avslutte med å si at det også er en sammenheng til resten av systemet. Én ting er hvordan velgerne reagerer på stemmesedlene, med de personene som presenteres for dem på valgdagen, men det er også en side ved demokratiet som vi bør være opptatt av – og hvor de politiske partiene må bære hovedansvaret – at man sørger for at man har gode, åpne og brede prosesser for å få kandidater som er representative for lokalsamfunnet, inn på listene. Da er det veldig interessant at i vår tid er det også i stigende grad interesse for – bl.a. er det to fylkesforeninger i Høyre som gjør det – å gjennomføre urnominasjonen ved hjelp av et elektronisk tilbud til alle sine medlemmer. Det er også den veien partiene bør gå for å åpne sine tidligere nokså lukkede og snevre nominasjonsprosesser for en større andel av velgerne, slik at de kan være med der. Med partienes medlemsoppslutning vil det ellers kunne melde seg krav om at partiene ikke skal ha det reelle monopolet de i dag har på å sette opp valglister foran valg, og da tror jeg også de politiske partier selv vil se seg tjent med å sikre åpne og demokratiske prosesser før de presenterer sine kandidater for velgerne.

Laila Gustavsen (A) [12:53:01]: Det er bred enighet i denne sal om at det er viktig at velgerne kan påvirke sammensetningen av kommunestyrer og fylkesting under valg. Det er et godt utgangspunkt. Jeg tror vi alle også er enige om at det at velgerne kan endre sammensetningen gjennom å gi personstemmer, øker interessen for valg. Det er en viktig del av vårt demokrati. Derfor synes jeg at det å kunne gi en ekstra personstemme til så mange man vil, er en mye mer konstruktiv måte å delta i demokratiet på enn å stryke kandidater.

Selv om ikke dette forslaget omhandler stortingsvalg, er det jo også gitt adgang til å omnummerere listene ved stortingsvalg, men i praksis betyr det veldig, veldig lite, fordi det er så store krav til at alle skal gjøre de samme endringene.

Jeg vet at det er bred enighet i denne sal om at folkevalgte organer skal være sammensatt på en mest mulig representativ måte. Det betyr at alle grupper skal ha lik adgang til å kunne delta i folkevalgte organer. Da blir spørsmålet hvordan vi sikrer det. Flere har vist til undersøkelsen fra Institutt for samfunnsforskning fra 2009. Den har vist flere ting, men det spesielle som jeg er opptatt av her, er først og fremst effekten av en eventuell gjeninnføring av adgangen til å stryke folk på listene under kommunevalg. For å være balansert i den debatten og også i forhold til samfunnsutviklingen: Jeg tror ikke det hadde hatt dramatiske konsekvenser for så veldig, veldig mange om vi fikk gjeninnført denne adgangen, med unntak av for én gruppe, og det er innvandrerbefolkningen. De har mange trinn de skal igjennom på veien for å bli nominert, og en adgang til å stryke utgjør en siste – hva skal man si – ekstra mulighet for at de skal falle ut. Risikoen for at det skjer, er så stor at jeg er veldig uenig i at det skal gjeninnføres som en mulighet i valgloven.

Selv om Oslo ikke er min by, var det veldig interessant å gå inn og se på hva som skjedde under stortingsvalget i 2009. Det er jo her veldig mange partier har innvandrerkandidater på sine lister. En gjennomgang viser at det skjer en systematisk strykning av kandidater med såkalt utenlandskklingende navn på nær sagt alle valglister. Hvis man ser på Arbeiderpartiet, som er mitt parti, er alle våre fem innvandrerkandidater strøket over 1 000 ganger. Til og med den personen som sto tredje sist på lista i Oslo, fikk over 1 000 strykninger. Hvis vi går til Fremskrittspartiet, som hadde to innvandrerkandidater på sin liste, ble begge strøket over 1 000 ganger. Det er nesten dobbelt så mange strykninger som tredjemann på Fremskrittspartiets liste fikk. Det gir ganske store utslag. I Høyre ble Afshan Rafiq strøket nesten 1 400 ganger, og i SV ble Akhtar Chaudhry strøket 588 ganger. Men mye av det ble for så vidt veid opp gjennom en god del personlige stemmer. Det er en kjensgjerning, veldig tydelig, at innvandrere systematisk blir strøket.

Spørsmålet er: Hvordan skal vi ivareta at ikke denne viktige befolkningsgruppen, personene med denne viktige bakgrunnen, faller ut av vårt demokrati? Jeg mener at adgangen til å stryke på listene definitivt ikke skal gjeninnføres.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:58:07]: Det er interessant å sitje i salen i dag og lytte til diskusjonen om demokrati og valsystem, og om det grunnleggjande for det folkestyret som me har i Noreg, både på nasjonalt nivå og på lokalt nivå.

Det å sikre at me har folk som vil stille opp som kandidatar òg til lokalval, er viktig. Dette spørsmålet har vore reist tidlegare. I januar 2008 vart det drøfta eit nesten likelydande forslag, der regjeringa fekk eit oppmodingsvedtak om å sjå nærare på desse spørsmåla. Det vart då gitt eit oppdrag til Institutt for samfunnsforskning i samarbeid med Universitetet i Oslo og Rokkansenteret for å greie ut spørsmålet. Det er sterke valforskingsmiljø samla bak dei grundige analysane som vart lagde fram i rapport nr. 5 i 2009 frå Institutt for samfunnsforskning, Effekter av en eventuell gjeninnføring av strykninger ved kommunestyrevalg. Rapporten byggjer på data frå fleire datakjelder, og undersøkinga er frå perioden 1995 til 2007.

I perioden frå 1991 og framover var eg sjølv deltakar i lokal- og fylkestingsval som kandidat og var òg med og gjennomførte val. Det var ganske tydeleg å sjå effektane av moglegheita for å stryke på listene. I Sogndal, der eg stilte til val i 1991, var det ikkje mange med utanlandsk namn, så dei effektane kom ikkje fram, men den umaken som partiet hadde gjort seg for å få spesielt yngre, og yngre kvinner, til å stille på listene, vart gjord ganske til fånyttes ved vala på 1990-talet, for dei nye kandidatane, som då var lite kjende – dyktige, unge folk som ville stille sine krefter til rådvelde – vart ganske effektivt strokne til botnen av listene. Me såg sjølvsagt òg andre effektar, nemleg at dei som hadde stått for litt kontroversielle saker, som hadde tort å stå fram, kanskje fekk same skjebnen.

Rapporten frå Institutt for samfunnsforskning konkluderer med at det er ingen grunn til å tru at moglegheit til å stryke vil påverke valdeltakinga eller frekvensen av listeretting ved kommunestyreval. Eit fleirtal av kandidatane var negative til at det ikkje lenger var mogleg å stryke. Dersom ein framleis ynskjer å la partiet sikre bestemte kandidatar, burde røystetillegget aukast når veljarane har moglegheit til å stryke. Elles vil små grupper av veljarar som ynskjer bestemte kandidatar, ha større moglegheiter for å lukkast. Altså: Det å opne for stryking vil gjere det mogleg å gjennomføre aksjonar meir effektivt enn om ein ikkje opnar for det.

Rapporten viser at norske veljarar har liten kunnskap om effekten av rettingane dei kan gjere. Det er noko me må jobbe aktivt med framover: at dei som går til urnene for å velje, må vete kva moglegheiter dei har, og kva effektar det har om dei gjer endringar på listene. Rapporten viste òg at toppkandidatar og andre høgt oppe på listene oftast vart strokne, men kvinner, ungdom og kandidatar med utanlandske namn – som det tydeleg har vore framheva frå denne talarstolen – vil òg ha ein stor risiko i så måte.

Rapporten viser at det er tydelege effektar av å gjeninnføre moglegheita for å stryke på listene, og at det må sjåast i ein samanheng dersom ein skal gå til eit slikt steg, noko som då ikkje er aktuelt, ettersom Stortinget stiller seg negativ til det i dag. Men om ein skulle opne for det ved eit seinare høve, må ein sjå det i samanheng med konsekvensane av røystetillegg partiet kan gi kandidatane. Ein må sjå på om reglane for kandidatoppgjeret må endrast, og ein må gå gjennom heile systemet, slik det vart vedteke etter vallovutvalet si NOU i 2001, som vart stortingsbehandla i 2002. Eitt av måla med vallovutvalet si innstilling var jo at ein ville harmonisere regelverket, slik at dei endringane veljarane kunne gjere, skulle vere mest mogleg like og enkle å forstå. Det var òg eit mål at veljarane skulle gi uttrykk for positive preferansar gjennom å gi personstemmer til kandidatar dei likar i staden for å stryke kandidatar dei ikkje likar.

Eg registrerer at fleire av dei som har vore på talarstolen, er opptekne av den positive holdninga ein då gir kandidatar. Det må vere mogleg å endre vallistene. Eg er òg oppteken av det som representanten Tetzschner tok opp: korleis parti nominerer. Det bør òg vere gjenstand for debatt mellom dei politiske partia og i det enkelte politiske parti, for å sikre at ein har ein demokratisk og open inngang til nominasjonsprosessane i forhold til samansetjing av vallistene. Både samansetjing av vallister og korleis valet vil verte gjennomført, har betyding for demokratiet, og difor er det viktige debattar som går i Stortinget i dag.

Jette F. Christensen (A) [13:04:36]: Eg er for positiv veljardeltaking, og eg er for eit breiare demokrati, av dei grunnane som er blitt belyste frå denne talarstolen gjennom debatten.

Representanten Syversen tok i innlegget sitt opp det at ein kan bli straffa for å ta upopulære avgjerder. Det er heilt klart mykje sant i det, men hovudårsaka til at eg er imot gjeninnføring av stryking, er vissa om kven det er som er utstyrt med den tjukkaste sprittusjen: Det er bygdedyret. Minst like mange strykingar kjem av sosiale årsaker som av politiske. Enkelte plassar fungerer stryking som ei personleg, ikkje ei politisk handling. Dei som blir strokne, er ein god indikator på det. Her kan ein vise at ein eigentleg synest det er litt ugreitt at naboen som står på lista, har ungar utanfor ekteskapet, at ein synest dei burde bruke meir tid heime og ikkje halde på med politikk, og ikkje minst at dei har vore irriterande mykje i avisene i det siste – så då er det greitt å gje beskjed med eit pennestrøk utan at nokon ser det.

Eg meiner at det å gjeninnføre stryking vil gje eit mindre representativt demokrati. Og eg meiner at me på Stortinget må jobbe for eit meir positivt demokrati, ikkje meir makt til bygdedyret.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [13:06:22]: Det er oppsiktsvekkende hvor stor kunnskap den siste taleren hadde om grunnene til at velgere velger som de gjør, og prefererer dem de gjør; det kan jo enkelt og greit være at de mener at noen er bedre kvalifisert til å sitte i et kommunestyre enn andre.

Det er gjennomgående hos Arbeiderpartiets representanter at man mener det er et problem at enkelte stryker enkelte grupper. Det er altså et problem at velgerne har en mening som går på tvers av partiorganisasjonens vedtak. Det tyder jo på at man har et forhold til demokrati som ikke nødvendigvis kan kalles demokratisk. Vi har et problem, mener jeg, når mange i denne sal mener at det at velgernes syn kommer klart og tydelig frem, er et problem. For Fremskrittspartiets del er det ikke noe problem sett ut fra at vi vil høre på hva velgerne ønsker.

Hvis det er slik at man – i Arbeiderpartiet eller i Senterpartiet eller i andre partier – har problemer med å få nok innvandrere, nok kvinner, nok ungdom eller nok eldre, inn i kommunestyrene sine, så får man bruke de ordningene som finnes for å sikre disse representantene plass. Og der har vi dette utmerkede med stemmetillegg, eller kumuleringer, som representanten Tetzschner har tatt opp, og som også jeg har vist til i mitt innlegg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3