Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jenny Klinge (Sp) [11:17:43]: (ordførar for saka): Heile justiskomiteen står attom målet om størst mogleg politidekning, uansett om det vil vere meiningsforskjellar om kva dette inneber og korleis ein skal nå målet. I denne saka blir det fremja fem ulike framlegg til vedtak frå representantane frå Høgre. Eg skal som saksordførar kort referere og kommentere nokre av desse ut frå det komiteen er einig om. Sidan vil eg gå inn på kommentarar til representantframlegget på vegner av regjeringspartia og Senterpartiet.

I representantframlegget blir det peika på eit behov for ein breitt utforma politistudie, der målet er at politiet skal bli i stand til å handtere utviklinga i kriminaliteten framover. Vidare ber framleggsstillarane om at det blir lagt fram ei sak om den såkalla resultatreforma, at politidekninga blir styrkt fram mot 2020, og at det blir teke ein kritisk gjennomgang av Politidirektoratet si rolle for å kunne styrkje den faglege styringa av politietaten.

Det er opplagt viktig at ressursbruken i politiet blir nøye gjennomgått. Dei midlane ein til kvar tid har tilgjengeleg, må brukast på best mogleg vis for å oppnå at folk i heile landet skal kunne kjenne seg trygge og vite at politiet er der når det trengst. Derfor vil gjennomgangar av ressursbruken vere viktige. Og nettopp derfor har Politidirektoratet allereie gjennomført ein grundig driftsanalyse og ei utgreiing av bemanninga i politietaten.

POD har nyleg levert ulike rapportar til Justisdepartementet som m.a. omhandlar distriktsstrukturen i politi- og lensmannsetaten, interne administrative funksjonar og auka bruk av sivilt tilsette. Spørsmålet no er om det er fleire analysar som trengst, eller om tida er inne for å handle. Eg meiner det er det siste. Allereie utførte analysar vil vere ein del av grunnlaget for den varsla resultatreforma.

Det er eit langsiktig og målretta arbeid som må gjerast for å sikre ei god politidekning. Innsatsen den raud-grøne regjeringa har gjort dei siste fem åra, har vore nettopp langsiktig og målretta. Vi har lagt grunnlaget for ein vesentleg auke i talet på uteksaminerte politistudentar – over ei dobling sidan førre regjering rådde over justispolitikken, noko som er ein føresetnad for å kunne tilsetje fleire i etaten. Vidare har vi auka løyvingane til politiet med 3,3 mrd. kr i regjeringsperioden.

Så skal ein ikkje påstå at dette er nok. Innsatsen må halde fram. Målet vi alle deler, er betre bruk av ressursane i politi- og lensmannsetaten.

Til slutt ein kommentar til framlegget om at det skal gjerast ein kritisk gjennomgang av POD si rolle, deira mandat og fullmakter. I Senterpartiet er vi generelt positive til at ein ser på dei ulike statlege direktorata si rolle og deira funksjon med eit kritisk blikk.

Framleggsstillarane peikar på at gjennomgangen skal ta sikte på auka fagleg styring av politietaten, noko som jo opplagt er viktig. Men eg vil understreke at det for oss i Senterpartiet er eit mål at det som det ligg politikk i, skal ha størst mogleg grad av politisk styring, og at dette òg er eit ønskt resultat av dei gjennomgangane som måtte kome av dei ulike direktorata si rolle.

Komiteen går inn for at representantframlegget blir lagt ved protokollen.

Jan Bøhler (A) [11:21:32]: Representantforslaget gir en god anledning her i Stortinget til å gå igjennom hvordan det arbeides med planleggingen av politiets kapasitet, mange spørsmål om strategier i årene framover. Det er en systematikk i det arbeidet som drives fra regjeringens side, som jeg vil framheve. Etter at politirollemeldingen, som den forrige regjeringen la fram, ble behandlet her på Stortinget, satte den nye regjeringen i gang arbeidet med det som ble kalt Politidirektoratets rapport om bemanning og kompetanse i politiet fram mot 2020. Den het Politiet mot 2020, ble lagt fram i 2008, og trakk opp planer bl.a. om 2 700 nye politifolk og 1 000 flere sivilt ansatte innen 2020, som vi var inne på her tidligere i dag.

I forlengelsen av arbeidet med Politiet mot 2020 satte Politidirektoratet og departementet i gang arbeidet med en driftsanalyse av politi- og lensmannsetaten. Driftsanalysen brakte fram mye viktig kunnskap om ressursutnyttelse og ressursfordeling – hvordan man prioriterer og disponerer ressursene rundt i politidistriktene. Det ble fra direktoratets side fremmet en rekke forslag i forlengelsen av driftsanalysen, som ble lagt til grunn for neste fase i arbeidet, nemlig arbeidet med resultatreformen, som nå er i gang, og der det vil bli sendt dokumenter ut på høring i løpet av kort tid.

Resultatreformen vil handle om grunnleggende spørsmål når det gjelder hvordan vi utnytter ressursene vi nå setter inn i politiet, hvordan vi bruker oppbyggingen og utviklingen av politiet når det gjelder struktur – lensmannskontorene, distriktene – til å få størst mulig effektivitet, best mulige resultater for befolkningen, i bekjempelsen av kriminalitet, og hvordan vi bl.a. bruker sivilt ansatte, som vi var inne på her tidligere i dag. Strategier når det gjelder personell, har Politidirektoratet et eget arbeid med som en del av resultatreformen.

Viktige ting som Stortinget har vært inne på her, gjelder f.eks. målekriterier for politiet. Vi har sett at det er noen typer målekriterier som kan være for snevre til å fange opp en bred politiinnsats, f.eks. hvordan ulike politidistrikter skal samhandle bedre når det gjelder organisert kriminalitet. Det kan bli forstyrret av snevre målekriterier hvor innsatsen bare kommer det ene eller det andre politidistrikt til gode. Vi mangler gode målekriterier for forebygging, og vi har pekt på en rekke svakheter ved den måten man i dag bygger opp resultatrapporteringen fra politidistriktene på. Den delen er også et viktig ledd i arbeidet med resultatreformen.

Det samme er arbeidet med IKT-systemene i politiet, som vi er avhengige av å få fart i forbedringen av hvis vi skal innfri de målene vi har i sektoren.

Den stortingsmeldingen som kommer før jul om organisert kriminalitet, vil også være et veldig viktig bidrag til analysen, studiene, strategien for Politi-Norge, for hvordan vi håndterer en så viktig og tung del av kriminaliteten – bl.a. hvordan samspillet mellom politidistriktene skal utløses, være effektivt og settes i gang raskt når det oppstår behov for dette samspillet i bekjempelsen av den organiserte kriminaliteten, som er landsomfattende og internasjonal.

Det er et spørsmål i saken hvordan Stortinget vil bli informert, hvordan resultatreformen vil komme opp på Stortinget underveis. Det har regjeringen varslet at den vil komme tilbake til. Dette er et grunnleggende arbeid når det gjelder politiet i årene framover, og jeg er sikker på at regjeringen vil ha gode opplegg etter hvert for hvordan Stortinget skal få diskutert de spørsmålene. Her er det en omfattende prosess i gang med det som forslaget omhandler, og jeg synes det er en god anledning til å få utdypet disse prosessene her i stortingssalen.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:26:18]: Generalistene innen politiet er viktige, og nærpolitimodellen med generalistene er basisen for hvordan politiet i dag skal løse sitt oppdrag og ikke minst morgendagens oppdrag.

Ved behandling av en tidligere sak uttalte jeg at innovasjonen innen det kriminelle miljøet er stor. Kreativitet og evner har nesten ingen grenser på dette området. Det er derfor viktig at også politiet og de myndigheter som styrer politiets oppdrag, evner å tenke nytt og framtidsrettet. Det er i denne sammenheng viktig å gjøre analyser både av gårsdagens og dagens kriminalitetsutvikling, samtidig som man med bakgrunn i dette evner å se framover.

Det kan være vanskelig å spå hvordan kriminaliteten utvikler seg i framtiden, men basert på både den kunnskap vi har i Norge og, ikke minst, internasjonalt, vil det være mulig å se trender for deretter å kunne ta de riktige skrittene for å bekjempe framtidens kriminalitet. Både politiet og forskningsmiljøene i Norge og internasjonalt besitter mye materiale om kriminalitet. Disse rapportene, analysene og undersøkelsene er viktige enkelttiltak, men det er viktig å samle alt materialet for å kunne gi en samlet vurdering, for deretter å kunne treffe de riktige tiltakene og spisse de mest effektive satsingsområdene samt å gi politiet de riktige verktøyene for å bekjempe framtidens kriminalitet.

Skal man ha mulighet til å planlegge og tilrettelegge politiets arbeid, vil en slik studie med en samlet vurdering være en viktig faktor. Vi må se på hva slags kriminalitet vi har, og når og hvor vi har den, for deretter å se hva som kan bli utviklingen i årene framover.

Dette vil også være et godt grunnlag for å se på organiseringen av politietaten. Først vurderer man hvilke oppgaver politiet skal ha – skal de ha de samme oppgavene som i dag, skal de ha flere eller færre oppgaver? Så kan en vurdere antall politidistrikter og lensmannskontorer, bemanning, utstyr osv. Et godt og fornuftig organisert politi gjør at ressursene kan brukes mest mulig effektivt. Dette gjelder både person- og kompetanseressurser og de økonomiske ressursene.

En studie bør også fokusere på rekruttering til politiet. Det er viktig med godt kvalifiserte søkere som vil jobbe som politi og gjøre en karriere innen dette yrket. Samtidig er det like viktig å beholde dem som allerede jobber som politi. Det er viktig å beholde den erfaringen og kompetansen de har. Vi vet at den kompetansen som polititjenestemenn har, er ettertraktet også i sivile yrker. Arbeidsmiljø, trivsel, er viktig for at politiet skal kunne trives, og for at de skal kunne stå i sine jobber.

Men det er en annen faktor som er minst like viktig, og det er lønn, sammen med arbeidsmiljø og trivsel. Jeg håper at det blir gjort en grundig vurdering av også disse sidene i en politistudie, slik at vi kan beholde den kompetansen vi har innen politiet, og slik at vi kan få tilført ny kompetanse av personer som er villige til å jobbe som politi, gjerne hele sin yrkesmessige karriere. Den kompetansen som sitter inne blant erfarne politifolk, ønsker vi ikke å miste. Arbeidsmiljø og lønn er viktige faktorer for å beholde disse.

Presidenten: Ønsker representanten Morten Ørsal Johansen å ta opp de forslagene som er på side 3 i innstillingen?

Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:30:15]: Ja.

Presidenten: Da har representanten Morten Ørsal Johansen tatt opp de nevnte forslagene.

André Oktay Dahl (H) [11:30:29]: Høyres forslag om en politistudie er noe helt annet det regjeringspartiene og statsråden står for. Politidirektoratets bemanningsstudie har ikke det tilsvarende lange og brede perspektivet og ser ikke politiets totale oppgaver i sammenheng med andre aktørers oppgaver og ansvar på samme måte. Det er derfor behov for en politistudie som har et 20–25 års perspektiv for å sikre god planlegging.

Sentrale utviklingstrekk innen grenseoverskridende kriminalitet, terrortrusler i Norges interesseområder, politiets oppgaver og sider ved kriminalitets- og samfunnsutviklingen i Norge vil legge viktige premisser for størrelsen på det norske politikorpset i de neste tiårene, og det totale ressursbehovet må ses i denne sammenheng. Kunnskap og analyse i et langsiktig perspektiv er viktig både av hensyn til investeringer, metodeutvikling, organisering, mannskapssituasjon og politiets evne til å løse pålagte oppgaver. En politistudie bør også, ikke minst etter det vi har sett nylig, innebære en gjennomgang av Politiets sikkerhetstjenestes organisering, arbeidsoppgaver og ressurstildeling knyttet opp mot utviklingstrekkene på de områdene som PST har ansvar for. Samarbeid med Sivilforsvaret og tilgang til relevant forsvarsmateriell er sentralt for at politiet skal kunne løse sine oppgaver på en effektiv og betryggende måte. Det er også samfunnsøkonomisk gode grunner til at man bør se slike ressurser i en sammenheng. En slik studie bør danne grunnlaget for en langtidsplan for politiet som muliggjør stabilitet i politiets planlegging og er bærekraftig over tid.

Riksrevisjonens ganske så krasse rapporter fra 2009 og våren 2010 demonstrerte jo egentlig at en slik politistudie har vært, og fortsatt er, nødvendig. Måten vi nå skal oppgradere helt nødvendig IKT-utstyr på, er jo et eksempel. Det fremsto som et paradoks at man brukte mange timer og mange sider på å vise hvor mye man detaljstyrer en økning på inntil to eller fire tjenestemenn til ulike politidistrikt med spesifikke arbeidsoppgaver, samtidig som Stortinget i fjor ikke var kjent med summen som da skulle trekkes inn for å omdisponere fra driftsbudsjettene til en sentral IKT-investering. Den er riktignok nødvendig, men det er noe som Stortinget burde ha visst. I år er det antakeligvis 250 mill. kr. Men det er ganske lite tilfredsstillende at Stortinget bærer preg av å delta i en slags quiz hvor vi må gjette oss til hva som skjer, og jeg viser derfor til det forslaget om egen sak til Stortinget om IKT-satsingen som Høyre har fremmet.

Høyre er åpen for strukturdebatt og vil selvfølgelig alltid være villig til å se på organiseringen av politiet og lensmannsetaten. Men forutsetningen for det er klar: Jeg oppfatter det slik at statssekretæren på landsmøtet til Politiets Fellesforbund i Alta også var klar på det: Målet, i likhet med Høyres mål, er at eventuelle endringer skal bidra til å bringe mer politikraft ut til befolkningen, ikke mindre. I Politi-Norge mangler det en norm for bemanning i hvert enkelt politidistrikt. For det er en betydelig utfordring at vaktlister ikke kan sammenlignes med det som på forhånd er definert som det reelle behovet for politikraft på hvert enkelt sted til enhver tid. Slike svar ville man kunne få gjennom en bredt anlagt politistudie.

Når det gjelder punktet om gjennomgang av PODs oppgaver og ansvar, skal man ikke tro på alt som står i VG, men det er ganske nyttig å titte på det, fordi karakterene som er gitt både politidirektøren og enkelte politimestre, viser at det er rom for å styrke ledelseskompetansen både i POD og i de enkelte politidistrikt, i tillegg til ressurssituasjonen.

Så skal jeg avslutte med å si noe jeg ikke fikk sagt under den forrige saken på grunn av dette fantastisk fine, nye voteringsanlegget som man trykker og trykker på, men ikke får ordet likevel. Derfor gjør jeg det nå. Nå har man allerede vært inne på hvor fantastisk stor opptrapping man har fått til på Politihøgskolen – ja, der har Høyre og alle opposisjonspartier vært med – men det man desto mindre har snakket om, er jo at det i løpet av årene 2001–2005 ikke kom ett eneste forslag fra statsråden, Arbeiderpartiet eller SV når det gjelder å øke opptaket. Det startet i 2003, under en sentrum–Høyre-regjering, med støtte fra Fremskrittspartiet. Så kan man jo lure på hva grunnen til det er. Hvis man visste så veldig mye i perioden 2001–2005, hvorfor foreslo man da ikke mer, og hvorfor ventet man til etter at man selv kom i regjeringskontorene, helt til 2007, med å videreføre det opptaket som Fremskrittspartiet og sentrum–Høyre-regjeringen startet i 2003? Nå er utfordringen å få jobber til dem vi utdanner mange av. De varsler nå at de søker private arbeidsgivere, har egne messer hvor de prøver å gjøre seg lekre for private. Det er greit nok, det, men vi vil aller helst at de skal jobbe i et godt, kompetent politi, og derfor trenger vi også en politistudie.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:35:45]: Kristeleg Folkeparti støttar kravet om ein breitt utforma politistudie. Me meiner at erfaringane viser at me treng breiare utforma studiar og analysar for å utvikle vidare og styrkje politiet for framtidas utfordringar. Eg skjøner på representanten Bøhler og på regjeringspartia at dei er såre nøgde med det arbeidet som er sett i gang på dette området, men det er ikkje Kristeleg Folkeparti.

For eksempel konkluderer politiets eigen driftsrapport for perioden 2002–2008 med at det har blitt færre tenestemenn i synleg ordensteneste. Det viser manglande evne til å følgje opp og gjennomføre dei mest eintydige og klare signala frå Stortinget. For dette er stikk i strid med Stortingets intensjonar med politireforma om eit nærare og meir synleg politi.

Riksrevisjonens nylege undersøking av politiets innsats mot organisert kriminalitet er eit anna eksempel. Riksrevisjonen er dels krass i sin kritikk av innsatsen på dette feltet, eit felt som Stortinget gang på gang har streka under skal prioriterast både nasjonalt og gjennom internasjonalt arbeid. Det blir blant anna peikt på at det manglar ein heilskapleg og overordna strategi for arbeidet. Styringsdialogen med politiet er mangelfull, og regjeringa får kritikk for at det ikkje i større grad ligg føre mål og resultat for politiets innsats på området. Den akutte situasjonen når det gjeld politiets IKT-løysing, blei òg teken opp her. Det er eit kritisk punkt for at politiet skal lykkast i kampen mot kriminalitet generelt og organisert kriminalitet spesielt. Justisministeren medgav sjølv i høyringa at IKT har vore nedprioritert gjennom fleire år.

Ein heilskapleg og brei politianalyse kan vere med på å hindre at Stortingets klare prioriteringar ikkje blir følgde opp, og at den typen fatale nedprioriteringar som det er ikkje å ruste opp IKT-systemet, ikkje får skje.

Kristeleg Folkeparti støttar òg forslagsstillaranes intensjon om ei styrking av politidekninga. Det er heilt klart nødvendig for at etatens evne til å møte utfordringar innan førebygging og at kampen mot kriminalitet skal styrkjast. Dagens situasjon i politiet gjer at ein føretek prioriteringar som går på folks rettskjensle laus, som f.eks. gjentekne bortleggingar av saker med kjend gjerningsmann, nedprioritering av vinningskriminalitet, noko som vil gjere Noreg til ein enda meir ettertrakta stad for kriminelle bandar frå utlandet, og å la vere å rydde opp i synleg narkotikasal i enkelte område i dei største byane. For å møte dette har Kristeleg Folkeparti i kvart einaste alternative budsjett me har lagt fram under den raud-grøne regjeringa, prioritert større løyvingar til politiets driftsbudsjett.

Noreg har i dag den dårlegaste politibemanninga i Skandinavia, og politidistrikta har varsla at deira økonomiske situasjon gjer det nødvendig å kutte i stillingar framover. Me treng heilt klart ein meir offensiv politikk for å styrkje rekrutteringa, sørgje for at nyutdanna kjem ut i jobb, få inn fleire sivile i avlastande roller og få seniorane til å stå lenger i arbeid. Særleg er det viktig å leggje betre til rette for ein aktiv seniorpolitikk i politiet ved å gi den enkelte politimeisteren betre verkemiddel for å halde på dei mest erfarne arbeidarane i nokre år til.

Når Kristeleg Folkeparti likevel stemmer mot forslag nr. 3, frå Høgre og Framstegspartiet, om å styrkje politidekninga opp til svensk nivå innan 2020, er det fordi me ikkje ser at det som til kvar tid er svensk nivå, er ei god og stabil målsetjing å styre norsk politikk etter.

Kristeleg Folkeparti reknar det òg som sjølvsagt at regjeringa vil leggje fram ei sak for Stortinget om resultatreforma, og ser ingen grunn til at Stortinget skal gi noko pålegg i så måte.

Kristeleg Folkeparti vil altså stemme for forslaga nr. 1 og 4, men mot forslaga nr. 2 og 3.

Statsråd Knut Storberget [11:40:08]: Jeg skal være så kort som mulig, fordi jeg står ved det samme standpunktet som jeg presenterte for Stortinget i 2008 da et parallelt forslag var oppe.

Dette er en debatt om hva man trenger av faktum for å fatte politiske vedtak. Så kan man lage en debatt ut av det, slik representanten Ropstad nå gjorde et forsøk på, om politiressurser, om antall stillinger og om hvordan kriminaliteten utvikler seg, som kan bli svært omfattende. Jeg må bare si at jeg er svært uenig i den beskrivelsen av kriminalitetsutviklingen og politiets innsats som representanten Ropstad ga uttrykk for.

At man f.eks. nedprioriterer innsatsen mot vinningskriminelle som reiser rundt omkring i Norge, kom en samlet kontroll- og konstitusjonskomité fram til at man ikke gjorde; man valgte nettopp å gi honnør til norsk politi i en veldig positiv høring etter Riksrevisjonens rapport om organisert kriminalitet. Så hvor Kristelig Folkeparti får det fra at man har nedprioritert denne innsatsen, stiller jeg meg svært undrende til. Da burde man ha kjent sin besøkelsestid i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det vi har sett i løpet av det siste året, er en massiv innsats, en massiv koordinering og heldigvis også en betydelig nedgang i vinningskriminaliteten, begått av en del omreisende vinningskriminelle. Så jeg vil anbefale at man også i denne debatten viser en viss edruelighet og ikke kaster seg på bølger og inntrykk som skapes i media, for politiet fortjener også positiv oppmerksomhet når man virkelig klarer å få til så gode resultater som man har fått til.

Når det gjelder spørsmålet om resultatreformen og det analysegrunnlaget som nå ligger forut, er regjeringas oppfatning at nå har vi nok for å kunne skride til verket og gjøre ferdig denne reformen. Jeg registrerer at Høyre gjør gjenbruk av sitt forslag om en politistudie, men vi mener fra regjeringas side at vi har nok. Vi har brukt noen av debattene i forkant i dag også til å peke på hva slags analyser som faktisk er foretatt når det gjelder bemanning – bemanningsrapporten og driftsanalyser. Vi har beskrivelser av kriminalitetsutviklingen på flere områder, både organisert kriminalitet, den kriminaliteten Politiet sikkerhetstjeneste skal håndtere og annen type kriminalitet, som er mer enn tilstrekkelig, etter mitt skjønn, for å kunne fatte gode politiske vedtak knyttet til å gjøre politiet enda mer effektivt. Det er også slik når det gjelder organisert kriminalitet, at Stortinget har blitt varslet om at nå kommer stortingsmeldinga om organisert kriminalitet i løpet av kort tid, nettopp for å trekke opp det bildet i større grad. Og det å begynne å sette i gang en bredt anlagt studie, slik man nå ber om, som nesten inneholder alt, er etter mitt skjønn ikke fornuftig bruk av ressurser verken i departementet eller ute i Politi-Norge.

Jeg ser fram til å kunne diskutere også med Stortinget de konklusjonene man kommer fram til i resultatreformen. Jeg har sagt at det skal vi informere Stortinget om på egnet måte. Jeg legger opp til at i løpet av 2011 skal dette arbeidet sluttføres. Vi vil få rik anledning til også å diskutere struktur og effektivitet i forbindelse med stortingsmeldinga om organisert kriminalitet, selvfølgelig.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:43:55]: Statsråden sier at vi utdanner flere og flere politifolk, og at vi ønsker å få to politiutdannede per 1 000 innbyggere.

I en tidligere sak stilte jeg spørsmålet om dette var tallet for et samlet politikorps eller om det var for operativt politi. Svaret var da at vi utdanner flere, at det blir ansatt flere politifolk, og at vi antar at vi skal nå det målet.

Jeg må gjenta spørsmålet mitt, for det er litt viktig å få vite om dette er et samlet politikorps inklusiv byråkrater, det som enkelte kaller papirflyttere, og ledere, eller om det er operativt politi når vi snakker om at vi skal ha to politimenn per 1 000 innbyggere. Det er faktisk avgjørende hvor mange politifolk som er ute i gaten og som gjør et operativt arbeid både med patruljering, etterforskning osv. Så mitt spørsmål er: Er det et samlet politikorps som går inn under disse to per 1000, eller er det operativt politi?

Statsråd Knut Storberget [11:45:01]: Så vidt jeg erindrer – men nå skal jeg gå tilbake i dokumentene – står det klart definert i bemanningsrapporten og bemanningsplanen fram mot 2020 hva man ønsker å utvikle når det gjelder antall politiutdannede, og hva man ønsker når det gjelder antall sivile.

Så er det jo sånn at hvis man med «operativt politi» mener politifolk som er ute i gatene, har man ikke definert det i den rapporten, og jeg mener at det ville være en farlig utvikling å begi seg inn på. Vi vet at mye av det arbeidet som politiutdannede gjør for å bekjempe kriminalitet, kan skje på skoler, det kan skje i forbindelse med en familievoldssak, det kan være etterforskning og det kan være analyse osv. Jeg må bare vise til den rapporten, men siden jeg ikke har den hånden her, skal jeg være varsom med nå å ta på sparket hva som er det konkrete sitatet. Men jeg mener det er knyttet til antall politiutdannede og antall sivile.

Så må jeg bare si at jeg gleder meg over at vi nå er i ferd med å få ansatt så mange av de nyutdannede, i motsetning til hva Fremskrittspartiet har gitt uttrykk for gjennom hele sommeren.

André Oktay Dahl (H) [11:46:14]: Statsråden er opptatt av faktagrunnlag. Det er Høyre også. Statistisk sentralbyrås siste tall viser at politidekningen nå er 1,6 per 1 000 innbyggere i snitt – det samme som det var i 2005. Tar SSB feil når det gjelder virkelighetsbeskrivelsen, at det ikke har økt? Politistudentene opplyste at 11. november var det ni ledige stillinger pluss tre vikariater å søke på. Tar de også feil?

Statsråd Knut Storberget [11:46:42]: De tallene Dahl bruker når det gjelder politihøyskolestudenter, er brukt av representanten gjennom hele sommeren og i høst. Hvis man skulle lagt dem til grunn, altså at det bare er elleve ledige stillinger for politihøyskolestudentene, er det jo underlig at per i dag er altså 311 ansatt i politiet. Hvordan kan det ha seg at 311 politihøyskolestudenter har fått seg jobb når bl.a. representanten Oktay Dahl har markert at det bare er ti–elleve og opp mot 20 ledige stillinger? Slik vi har fått rapporter om, og det tror jeg må være riktig, er det i dag 207 ledige politistillinger i Norge. Vi har også ansatt 311 av de 371 som har bestått eksamen. Her er det altså godt rom for at vi også skal klare å ansette dem som nå gjenstår.

André Oktay Dahl (H) [11:47:48]: Jeg tillater meg å gjenta spørsmålet: Tar Statistisk sentralbyrå og studentene feil?

Statsråd Knut Storberget [11:47:56]: Jeg må bare gjenta mitt svar.

Når det gjelder Statistisk sentralbyrå, har jeg ingen grunn til å tvile på deres beskrivelse, og det er jo derfor det er så viktig at vi øker opptaket utover det som står i rapporten Politiet mot 2020.

Når det gjelder spørsmålet om antall ledige politistillinger, må jeg bare vise til det jeg sier. Jeg har også hørt at politihøyskolestudenter har sagt at det bare er ti–elleve stillinger ledig til enhver tid. Jeg registrerer at 311 har fått seg jobb. Så skjønner jo jeg at en del av de 200 ledige stillingene ikke vil passe for politihøyskolestudenter. Men da er det sånn at når en som har lang erfaring rykker opp, får vi nye ledige stillinger i bunnen. Det er det som er årsaken til at man syns det er relevant å bringe fram det totale antallet ledige politistillinger i Politi-Norge når man vurderer muligheten for å få seg jobb.

Jeg vil stille spørsmålet tilbake: Bestrider representanten André Oktay Dahl at 311 av 371 politihøyskolestudenter har fått seg jobb?

Presidenten: Presidenten ser det kanskje som noe uvanlig at representanten blir stilt spørsmål. Men det er anledning til én replikk til hvis representanten ønsker å svare på spørsmålet fra statsråden.

André Oktay Dahl (H) [11:49:07]: Det gjør jeg selvfølgelig med glede.

Jeg registrerer at statsråden vil fortsette dette pingpongspillet om hvem som har rett. Altså: Når vi tar opp dette, er det fordi det er veldig mange studenter som er bekymret, og de sier konkret at per 11. november var det ni pluss tre stillinger å søke på. Da er jo spørsmålet: Har de misforstått helt?

Når det gjelder Statistisk sentralbyrå: Det er altså sånn at politidekningen har stått stille siden 2005: 1,6 per 1 000 innbyggere. Da rimer ikke det med å si at politidekningen har blitt bedre, som man gjør i media.

Statsråd Knut Storberget [11:49:49]: Uansett er det vel sånn at Høyre etter hvert har innsett at det har blitt flere politifolk, det skulle bare mangle når vi har hatt så høye opptak. Når man måler det per capita, eller per antall innbyggere, mener jeg at der må man legge Statistisk sentralbyrås analyse til grunn, men at man har økt opptaket for å få flere politifolk ut. Dette er jo da en utvikling som også bare vil bli bedre, i den forstand at når vi har så store opptak og kjører 720 studenter, tre ganger mer enn det Høyre tok opp, er det gode muligheter for at dekningen vil bli enda bedre.

Men så må jeg bare si at jeg syns alle har et ansvar, også overfor politihøyskolestudentene, med å forklare at når det er 207 ledige stillinger – ikke alle passer for dem – vil det også bli stillinger som er egnet som start- og innrekrutteringsstillinger, når man får et opprykk. Det vil kanskje ta noe tid. Men det er jo gledelig at 311 av 371 studenter nå er i arbeid.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Anders B. Werp (H) [11:51:13]: Jeg vil særlig berøre vårt forslag nr. 1, om en bredt anlagt politistudie.

I løpet av denne høsten har Stortinget behandlet en ganske lang rekke av representantforslag fra Høyre. Jeg nevner forebyggende tiltak for å hindre unges inngang i kriminalitet, kampen mot organisert kriminalitet og saken vi har debattert tidligere i dag knyttet til sivilt ansatte i politiet. Jeg nevner også politiets arbeid med asylsaker. Dette er enkeltsaker som hver for seg er veldig viktige.

Vi kan på mange måter si at disse forslagene er en del av oppbyggingen til akkurat det vi skal debattere nå, politistudien. Her etterlyser Høyre et grunnleggende dokument som beskriver hva slags politi vi skal ha, som vil kunne danne grunnlag for nettopp det å nærme seg alle de enkeltsakene som hver for seg er viktige – som jeg har nevnt – men som også gir en mer grunnleggende strategisk tilnærming, slik at man fra politisk side, og også fra Stortingets side, kan samle seg om hvilken innsats, hvilke ressurser, hvilken ansvarsfordeling og hvilke tiltak politiet og justisvesenet har behov for i framtiden. Det er det forslaget om en politistudie dreier seg om.

Svaret også i denne saken og på dette forslaget knytter regjeringspartiene i all hovedsak til enkelttiltak, enkeltprosjekter, driftsanalyse og resultatreform.

Høyre anerkjenner at alt som skjer, og som nevnes av regjeringspartiene, hver for seg er viktige punkter for å bekjempe kriminalitet. Det deler vi, det er vi sammen om. Det vi ønsker i tillegg, er noe å bygge alt dette arbeidet på, slik at vi fra Stortingets side i større grad kan diskutere overordnede justispolitiske prioriteringer på justisfeltet. Vi skal også bruke tid på enkelttilfeller, det er en viktig del av det politiske håndverket, men det at vi fra Stortingets side i større grad kan diskutere overordnede temaer, ligger i dette.

André Oktay Dahl (H) [11:54:30]: Jeg blir nå en møteplager, men jeg skal slutte nå – hvis det ikke kommer noe mer. Jeg får jo bare 1 minutt til.

Det var et lite angrep også på våre venner i Kristelig Folkeparti da man snakket om gjenbruk og å kaste seg på bølger. Da må jeg si at jeg synes statsråden er en ekspert i så måte.

Når det blir vist til vinningskriminalitet, må jeg si at det er jo varslet at vinningskriminalitet er noe man skal nedprioritere, slik at man kan prioritere noe annet opp. Det ble varslet i et bredt anlagt NTB-intervju i sommer. Det må bety at den positive effekt man har hatt, som statsråden viser til, er noe statsråden har tenkt å bygge ned.

Så har vi fått avklart en veldig viktig ting i løpet av debatten. I løpet av fem år har regjeringen ikke økt politidekningen. Den har stått stille. Det er erkjent av statsråden. Den er på 1,6 per 1000 innbyggere, slik det var i 2005. Selv om vi har fått flere politiårsverk, er det altså ikke blitt mer politi i forhold til befolkningen. Da har vi et faktagrunnlag på plass.

Så har ikke statsråden respondert på hvorfor man fra 2001 til 2005 ikke hadde et eneste forslag om å øke antall plasser på Politihøgskolen. Hvorfor ventet man til 2007 med å videreføre den opptrappingen som ble påbegynt i 2003? Man tok seg en pause, på samme måte som med forskningen. Jeg synes det er litt greit, når vi skal diskutere dette, at historieskrivingen er rett.

Vi har felles interesse av at det skal bli flere politifolk, flere politiårsverk, og at vi skal nå målene i «Politiet mot 2020». Høyre vil helst nå dem innen 2015. Derfor foreslår vi i vårt alternative budsjett ekstra midler for å kompensere for IKT. Vi kommer ikke utenom de tallene vi er enige om, at vi skal ha 720 politihøyskolestudenter. Hvis vi ikke greier å løse den situasjonen som disse kullene er i slik at de faktisk får en jobb og ikke søker seg til private istedenfor å bli i politiet, får vi dem ikke inn i politiet og når ikke de målene som vi, ifølge Statistisk sentralbyrås egne tall, ligger på etterskudd med. Når politidekningen er på 1,6 per 1 000 når vi snart skriver 2011, ligger vi etter målene i bemanningsrapporten, og vi ligger etter målene alle i denne salen har sluttet seg til. Da synes jeg vi skal erkjenne at vi har et problem.

Så kan vi fortsette i brevs form å diskutere hvor mange stillinger de kan søke på, osv., men det er ikke veldig mange av de 200 stillingene det vises til, som de kan søke på. Og når man sier at man bare kan flytte litt på seg, så er det jo slik at det også er en del voksne politistudenter, med familie, med barn. Det er ikke nødvendigvis slik at de bare kan flytte til Nord-Norge, f.eks., hvor det uansett ikke er stillinger å søke på. Utfordringen er at det ikke er stillinger å søke på i de største politidistriktene, som jo skulle tatt av for de økte kullene. Og den utviklingen kommer til å fortsette også neste år, hvis man ikke kompenserer for de kostnadene som en sentralisert IKT-investering kommer til å trekke ut av disse budsjettene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.