Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Terje Aasland (A) [16:01:24]: (komiteens leder og ordfører for saken): I denne saken foreslår regjeringen at Stortinget gir sin tilslutning til Statskog SFs kjøp av Borregaard Skoger AS, Borregaard Vafos AS og AS Børresen fra Orkla ASA og Borregaard NEA AS, til en pris av 1,725 mrd. kr. Kjøpet foreslås finansiert med en egenkapitalforhøyelse på 1, 250 mrd. kr. Resterende del av kjøpesummen, 475 mill. kr, finansieres ved et ansvarlig lån fra staten.

Flertallet i komiteen, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti gir sin tilslutning til dette. Mindretallet, bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, motsetter seg dette, og vil sikkert i egne innlegg begrunne dette standpunktet.

Vi mener det er positivt at staten gjennom sitt eierskap i Statskog SF gir selskapet anledning til å gjennomføre et eiendomskjøp av historisk betydning. Skogeiendommene er fordelt på fire fylker og 24 kommuner.

Salget av Orklas skoger er det største salget av produktiv skog i Norge i nyere tid. En eiendom av denne størrelsen er selvfølgelig av nasjonal interesse, uavhengig av de økonomiske beregningene som legges inn. Vi er derfor enig i at eiendommene har et betydelig verdipotensial utover selve skogverdien for en langsiktig eier. Det er viktig at staten gjennom Statskog sikres råderett over store og viktige naturressurser med stor betydning for samfunnet. Vi forutsetter derfor at kjøpet styrker mulighetene for å tilrettelegge for allmennhetens adgang til bl.a. jakt, fiske, rekreasjon og friluftsliv, og legger til grunn at råderetten benyttes slik at ressursene utnyttes til fellesskapets beste.

I denne saken har det vært mye diskusjon i enkelte miljøer om den forretningsmessige begrunnelsen for kjøpet. Vi legger til grunn at kjøpet er basert på forretningsmessige vilkår, og har merket oss at styret mener det er en god industriell investering for foretaket. Vi har videre registrert at det er en forretningsmessig vurdering som er lagt til grunn for prisfastsettelsen av eiendommen, og at det av Orklas børsmelding fremgikk at salget skjedde etter en bred prosess med stor konkurranse og flere attraktive bud. Dette er en eiendom som er omsatt i et åpent marked hvor høyeste bud vinner. Man må gjerne mene mye om dette, men det er bl.a. de som nå går imot forslaget, som også var med på å innsette det lovverket som gjør at markedet og høyeste pris blir gjort gjeldende.

Kjøpet vil med all sannsynlighet gi en bedre arrondering av Statskogs skogsarealer. Dette gir grunnlag for en bedre og mer effektiv skogsdrift og samtidig større fleksibilitet i planleggingen og gjennomføringen av avvirkningen over tid. I forbindelse med kjøpet er det lagt opp til et omfattende arronderingssalg av spredte skogteiger som foretaket eier fra før.

Innenfor disse rammer er flertallet særdeles opptatt av at man også får vurdere arronderingssalg av spredte teiger i Nordland og Troms, og vi forutsetter at regjeringen og selskapet tilstreber en god løsning på dette. Videresalg av eiendommer må også gi større mulighet for et aktivt lokalt eierskap, og inntektene fra arronderingssalget må benyttes til å nedbetale det statlige lånet på 475 mill. kr.

I forbindelse med kjøpet er det flere selskaper som skal struktureres inn i en ny organisasjon. I den forbindelse er det grunn til å påpeke at de ansatte i selskapene skal involveres og ivaretas på en god måte i de prosesser som nå gjennomføres.

Samlet sett er dette et utrolig godt kjøp, et kjøp som har dimensjoner langt utover de forretningsmessige sidene ved kjøpet. Dette er en eiendom av nasjonal betydning, og det er derfor en rettmessig plikt å sikre så store eiendommer i statlig forvaltning som det nå gis fullmakt til.

Jeg kan på det varmeste anbefale Stortinget å slutte seg til flertallets innstilling.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Harald T. Nesvik (FrP) [16:06:08]: Etter å ha hørt innlegget til komiteens leder, lurer jeg på hva slags informasjon komiteens leder sitter på som vi andre i komiteen ikke har fått tilgang til. Det er helt åpenbart at her må det ha tilflytt noe informasjon som vi andre ikke har fått. For komiteens leder sa at

«dette er et utrolig godt kjøp».

Og hvis man går inn og hører på innlegget til komiteens leder, lurer jeg på: Hva er bakgrunnen? For hvis vi andre prøver å få ut grunnlagsmateriale for å få vite hva det er som ligger til grunn for verdifastsettelsen, så får vi ikke det. Vi får beskjed om at hvis komiteens flertall forlanger å få vite grunnlagsmaterialet, så vil statsråden vurdere å levere det ut – ikke før. Isteden blir vi oppfordret til å sende inn en del spørsmål, og det gjorde vi – en hel rekke spørsmål. Men vi får altså ikke de svarene vi ønsker.

Men ett svar fikk vi, og det er knyttet til spørsmålet: Er det deler av dette utrolig gode kjøpet som det her legges opp til, er det deler av denne skogen som ikke er drivverdig kommersielt? For det er åpenbart viktig når det gjelder verdifastsettelse av skogen, om det er drivverdig for å hente ut tømmer, etc. Da får vi svar tilbake: Ja, det er mange tusen dekar som ikke er drivverdig. Jeg husker ikke helt tallet, jeg tror det var i størrelsesorden 230 000 dekar. Det er betydelig i denne sammenheng.

Saken dreier seg heller ikke om det som komiteens leder var inne på, at dette er en konsekvens av det Stortinget tidligere har vedtatt når det gjelder fri prisfastsetting. Nei, det er ikke det. Denne saken går på hvorvidt man skal bruke statlig kapital til å oppkapitalisere Statskog for å kunne gi et bud som ingen andre er i nærheten av, for å få hånd om denne skogen. Det er jo det saken dreier seg om. Er det fornuftig å bruke i overkant av 1,7 mrd. skattekroner til dette formålet, eller burde vi heller brukt disse pengene på en annen måte som ville vært mer lønnsomt?

Komiteen hadde høring i denne saken. I den forbindelse fikk vi fra den ene høringsinstansen framlagt at ja visst, det var drivverdig – hver eneste tømmerstokk – og man regnet ut fra antall kubikk skog. Med en positiv tilvekst ville man kanskje kunne forsvare 1,7 mrd. kr. Den andre høringsinstansen var ikke av den oppfatning.

Jeg forventer at statsråden, når han går på talerstolen her i dag, sier litt mer om hva som ligger til grunn for denne verdifastsettelsen. Hva er det som gjør at disse 1,7 mrd. kr er fornuftig bruk av skattekroner også i et økonomisk perspektiv der du kunne brukt det til å få annen avkastning i andre selskap?

Jeg tror ikke dette er et godt kjøp økonomisk i forhold til hva man får igjen avkastningsmessig. Jeg lurer på hva man legger til grunn her når det gjelder hvilken avkastning man skal ha for denne kapitalen. Hvordan skal eiendommen drives på en skikkelig måte, og når vil et arronderingssalg finne sted?

Fremskrittspartiet har også et forslag i innstillingen knyttet til at vi ønsker at regjeringen gjennom sitt eierskap i Statskog SF skal

«pålegge selskapet umiddelbart å gå i gang med å planlegge et større arronderingssalg av de skogeiendommer og annen fast eiendom Statskog SF eier i dag».

Hvis man går inn i årsregnskapene, i regnskapstallene, til Statskog fram til i dag og ser på den oversikten – ja, statsråden har til og med skrevet et brev til komiteen og henvist til disse samlede regnskapene – må jeg bare si at det er ingen lysting lesning knyttet til avkastning. Jeg håper man i hvert fall kan gjøre dette mer drivverdig enn man har gjort i virksomheten fram til i dag. Men med så mye av denne skogen som ikke er kommersielt drivbar, er dette heller ikke noe godt kjøp.

Men jeg gleder meg til å høre statsråden fra denne talerstol fortelle oss hvilket glimrende økonomisk grunnlag man har her nå for framtidig avkastning, sånn at vi får tilbake skattepengene. Jeg ser i hvert fall fram til at statsråden sier mer om hvilket verdigrunnlag som her ligger til grunn.

Presidenten: Presidenten er litt usikker på om representanten Nesvik tok opp forslaget.

Harald T. Nesvik (FrP) [16:11:13]: Det er herved tatt opp.

Presidenten: Da har representanten Harald T. Nesvik tatt opp det forslaget han refererte til.

Svein Flåtten (H) [16:11:14]: Statskog er slik innrettet som selskap at med så store kapitaltilførsler, låneopptak, som nå skal foregå, skal saken forelegges Stortinget – ikke for at Stortinget skal klappe, men for at Stortinget skal danne seg en egen oppfatning av hvorvidt dette er et fornuftig kjøp.

Det er dessverre slik i denne saken at det ikke har vært mulig, det er ikke grunnlag for, å slutte seg til det som regjeringen sier, og som flertallspartiene gjentar, nemlig at det er en forretningsmessig vurdering som er lagt til grunn for prisfastsettelsen. Vi har rett og slett ingen opplysninger som sier noe om at dette er en fornuftig pris. Det støttes også av veldig mange andre miljøer som kjenner skogsdrift, som kjenner denne næringsveien – de mener at prisen ikke er forretningsmessig riktig vurdert. Hvis vi bare hadde fått informasjon, kunne vi i hvert fall sagt noe om dette. For Høyres del synes vi at staten eier mer enn nok i norsk næringsliv fra før. Det skulle vært en meget optimal pris før vi ville sagt ja til dette.

Men nå er vi allikevel invitert til å mene noe om det, og trass i flere runder i komiteen, er de eneste argumentene som hele tiden gjentas, politiske. Altså: Dette er et politisk motivert kjøp. Det er en ideologi om å eie mer på private eieres bekostning. Jeg synes det er synd at det er slik. Komiteens leder sier at det nærmest er en funksjon av tidligere vedtak i Stortinget at det blir på denne måten, men det er det jo slett ikke. Det er en selvstendig vurdering hver gang hvorvidt staten skal kjøpe eller ei. Her har man da funnet at man gjerne vil kjøpe. Men jeg synes man kunne funnet en modell som kunne vært så åpen at vi hadde hatt et grunnlag for å si ja eller nei til dette. I stedet vet vi egentlig veldig lite.

Dette legger en betydelig byrde på statsråden, på departementet og på regjeringen i fremtiden. For når det gjelder avkastningskravene, er jo også dette usikkert. Det er et avkastningskrav i Statskog nå. Så er det signalisert at dette kan bli endret. Jeg leser dette slik – og det har formodningen for seg – at med den betydelige egenkapitalinnsprøytningen som kommer her nå, er det helt opplagt at avkastningskravene vil måtte bli redusert. Jeg tror ikke det er premie for å gjette det engang; dette vil komme relativt fort. Jeg synes det er synd at man jobber på denne måten, for vi som er i opposisjon, er jo stort sett henvist til ikke å få flertall for sakene våre. Men jeg synes det er ryddig at vi i hvert fall har et så godt innsyn at vi også er med på å gjøre en selvstendig vurdering av dette. Jeg må si at av og til sitter jeg igjen med følelsen av at dette stort sett er gjort i forhold til folks ferdselsrett i skogen.

I Nationen sist lørdag var det et stort oppslag med statsråden. Han sier at «et hovedformål med Statskog» – og da regner jeg med at det er kjøpet han mener, for det øker jo Statskogs arealer betydelig – «er at vi ønsker å legge til rette for allmennhetens tilgang til arealene. Den enkelte borger skal ha tilgang til utmark, fjellareal og skogsareal».

Javel? Jeg trodde vi hadde lovverk vedtatt for årevis siden som regulerte dette. Jeg for min del blir aldri hindret verken i statens skoger, vidder og fjell eller i privates arealer i å bevege meg og ferdes hvor jeg vil. Og mitt inntrykk er at når det gjelder prisnivået – hvis man må utøve noe mer friluftsliv: jakt eller fiske – så er overhodet ikke staten spesielt rimelig.

Alf Egil Holmelid (SV) [16:16:48]: Eg skal ta nokre overordna vurderingar i denne saka, for vi har komme langt på dag i debattar med mange tunge saker.

Det som er utgangspunktet for denne saka, er at vi har sikra viktige naturressursar på norske hender, og det er ein viktig verdi i seg sjølv. Det er gjort på forretningsmessig grunnlag, og samtidig som vi har fått gjort dette på eit forretningsmessig grunnlag, har vi lagt til rette for eit arronderingssal som kan komme andre skogeigarar til nytte, og som såleis er til nytte for næringa og ikkje berre for Statskog.

I tillegg har vi fått lagt til rette for jakt, friluftsliv og fiske. Så det denne saka gjeld, er at vi har skaffa oss norske naturressursar på norske hender til kommersielle vilkår, og samtidig lagt til rette for andre positive ting i forhold til arronderingssal og i forhold til friluftsliv, fiske osv.

Så er opposisjonen veldig oppteken av pris, men dette er ein pris som er skapt i ein marknad som opposisjonen alltid er veldig for i alle andre samanhengar.

Irene Lange Nordahl (Sp) [16:18:30]: Statskogs kjøp av selskapene Borregaard Skoger AS, Børresen AS og Borregaard Vafos AS fra Orkla er det største kjøpet av produktiv skog i Norge i nyere tid. Kjøpet styrker Statskog som skogeier og gjør det mulig for selskapet å utvikle seg videre.

Dette kjøpet vil gi en bedre arrondering av Statskog sine skogarealer, gi grunnlag for en bedre og mer effektiv skogsdrift og samtidig gi større fleksibilitet i planlegging og gjennomføring av avvirkning over tid. Oppkjøpet utvider også foretakets skogressursbase vesentlig og gir grunnlag for økt avvirkningsvolum, samtidig som det kan gi muligheter for nye energiprosjekter knyttet til fornybar og miljøvennlig energi. I tillegg utvider Statskog med dette kjøpet sitt grunnlag for å tilrettelegge for jakt, fiske og friluftsliv.

Senterpartiet mener det var viktig å sikre denne skogen på norske hender, slik at staten gjennom Statskog sikres råderett over store og viktige naturressurser av stor betydning for samfunnet. Senterpartiet er opptatt av at råderetten benyttes slik at ressursene utnyttes til fellesskapets beste. Dette er i tråd med regjeringens eierskapspolitikk, som bl.a. går ut på å sikre råderetten over landets store naturressurser.

Senterpartiet er fornøyd med at foretaket legger opp til et omfattende arronderingssalg av spredte skogteiger som foretaket eier fra før, noe som vil styrke foretakets økonomi ytterligere og ikke minst gi lokale skogeiere mulighet til å styrke næringsgrunnlaget på sine eiendommer.

I merknadene til saken er det fra regjeringspartiene påpekt at vi ber regjeringen vurdere arronderingssalg av skogteiger også i Nordland og Troms. Jeg har klare forventninger til at landbruksministeren følger opp dette punktet overfor selskapet.

Senterpartiet mener det er positivt at staten gjennom sitt eierskap i Statskog gir selskapet anledning til å gjennomføre et eiendomskjøp av historisk betydning. Vi mener helt klart at dette er en investering for framtiden.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [16:20:45]: Formålet med statens eierskap i Statskog er å sikre effektiv ressursforvaltning til beste for samfunnet og tilrettelegge for allmennhetens behov for jakt, fiske og friluftstilbud. Foretaket har som mål å forvalte, drive og utvikle statlige skog- og fjelleiendommer med tilhørende ressurser. Eiendommene skal drives effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat.

Kristelig Folkeparti mener at disse hensynene er ivaretatt ved kjøpet av Borregaard-skogene, men vi er skeptiske til prisen. Statskog har inngått en avtale om kjøp av Orklas skogeiendommer for 1,7 mrd. kr. Det er en høy sum for en eiendom som har fått anslått en mye lavere verdi. De tre skogselskapene som Statskog har kjøpt, har ifølge Dagens Næringsliv en bokført verdi på 300 mill. kr i Orklas regnskaper. En årsak til at markedsprisen ligger mye høyere enn konsesjonsprisen, er at man regner inn en del faktorer som det ikke er adgang til ved konsesjonsbehandling, bl.a. forutsetninger om fremtidig prisvekst.

Styrets begrunnelse for oppkjøpet er at det vil styrke Statskogs posisjon som ledende skogeier i Norge, samtidig som det gir muligheter til tilrettelegging for jakt, fiske, friluftsliv og eiendoms- og energiutvikling. Styrets vurdering er derfor at eiendommene har et betydelig verdipotensial utover selve skogverdien for en langsiktig eier. Det har vi lagt vekt på i vår vurdering.

Konsentrasjon av foretakets skogeiendommer gir grunnlag for effektiv avvirkning av skog, og samtidig større fleksibilitet i planlegging og gjennomføring av avvirkning over tid. Oppkjøpet utvider foretakets skogressursbase vesentlig, og gir grunnlag for økt avvirkningsvolum. Dette vil i sin tur gi lavere kostnader ved avvirkning og være et potensial for å fremforhandle økte priser i markedet som følge av leveransepresisjon og leveransesikkerhet. Dette er viktig.

Norge har i dag vernet ca. 1,8 pst. av den produktive skogen, mens ekspertene anbefaler å få vernet minimum 4,6 pst. på kort sikt. Så store eiendommer som staten her har sikret seg, må etter Kristelig Folkepartis syn kunne bidra vesentlig til dette.

I tillegg til verneverdiene kan staten få bedre mulighet til å følge opp Stortingets vedtak om at Statskogs eiendommer skal tilbys som makeskifte, dvs. at private grunneiere som får vernet skog, får tilbud om annen skog istedenfor penger. Med dette kjøpet har staten dermed sikret seg store arealer skog som både direkte og indirekte kan gå til vern.

Statskog vil gjennom oppkjøpet styrke sin strategiske posisjon innen skogbruk, jakt og friluftsliv. Etter en helhetsvurdering har Kristelig Folkeparti bestemt seg for å støtte regjeringens forslag om kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog.

Statsråd Lars Peder Brekk [16:24:32]: Stortinget debatterte aspekter ved denne saken også den 18. november i år på bakgrunn av interpellasjon nr. 30 for 2010–2011, som var framsatt av representanten Gundersen. Jeg presiserte da at Statskog SF på rent forretningsmessig grunnlag har gjennomført en vurdering av de tre selskapene Orkla la ut for salg. I Orklas børsmelding framgår det at salget skjedde etter en bred prosess med stor konkurranse og flere attraktive bud. Før regjeringen – med forbehold om Stortingets tilslutning – ga sitt samtykke til Statskog SFs investeringsbeslutning, ble det innhentet en vurdering av Statskog SFs investeringsplan, forretningsplan, fra selskapet Arctic Securities. Arctic Securities ga uttrykk for at vurderingene Statskog hadde gjort, er i tråd med hvordan en kunne vente at andre kommersielle aktører ville verdsette selskapene. I Prop. 11 S, Kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF, som nå er til behandling, er det redegjort nærmere for saken.

Jeg er glad for at flertallet i næringskomiteen mener det er positivt at staten gjennom sitt eierskap i Statskog SF gir selskapet anledning til å gjennomføre et eiendomskjøp som er av historisk betydning. Videre legger jeg vekt på at flertallet viser til at det er forretningsmessige vurderinger som er lagt til grunn for prisfastsettelsen. Jeg har merket meg at flertallet er fornøyd med at foretaket legger opp til et omfattende arronderingssalg av spredte skogteiger foretaket eier fra før, og at flertallet ber regjeringen vurdere arronderingssalg av spredte teiger også i Nordland og Troms. Jeg har også merket meg at flertallet forutsetter at inntektene fra arronderingssalget brukes til å nedbetale det statlige lånet på 475 mill. kr. Jeg vil ta høyde for dette ved fastsetting av avkastnings- og utbyttekravene for foretaket, og – som det framgår av proposisjonen – komme tilbake til Stortinget med dette på en egnet måte.

Flertallets tilråding innebærer at Statskog gis mulighet til å gjennomføre det største kjøpet av produktiv skog i nyere tid. Jeg vil gjennom den videre eierstyringen av foretaket legge vekt på at foretaket bidrar til verdiskaping og samfunnsnytte. Dette er altså en investering for framtiden.

I lys av det er det vanskelig å forstå hvorfor Fremskrittspartiet og Høyre er så lite fornøyd med denne saken, og jeg siterer:

«Det er en viktig distriktsnæring. Det er kanskje en av de næringene som er til stede i flest kommuner. Den har et veldig potensial.»

Og videre:

«Den leder helt fra primærproduksjon til eksportmarked, og den har en verdiskaping som er på linje med fisk, altså oppdrett, og den har en lønnsomhet som konkurrerer godt med fisk.»

Hvem sier det? Det er faktisk Høyres stortingsrepresentant Gunnar Gundersens ord fra interpellasjonsdebatten 18. november i år. Representanten Gundersen er jo blant dem i Høyre som har greie på skog. Med det utgangspunktet Gundersen har, må det være liten grunn til å dra i tvil at Statskog har gjort et fornuftig skogkjøp, og jeg er forundret over at Høyres representanter i komiteen ikke viser større forståelse for dette i partiets merknader.

Jeg må også få kommentere at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at Stortinget ikke har fått tilstrekkelig informasjon i saken, noe som også understrekes i innlegg her nå nylig. Jeg viser her til at disse medlemmer

«kan ikke se at Stortinget gjennom proposisjonen har fått informasjon som gjør det mulig å avgjøre om kjøpet av Borregård Skoger fra Orkla er foretatt på forretningsmessig grunnlag».

For det første: I brev av 2. desember i år tilbød jeg komiteen ytterligere informasjon. I en sak som denne kan ikke all informasjon uten videre legges ut offentlig. Dersom informasjonen skulle tilflyte andre næringsutøvere med tilknytning til skogbruk og utmark i de områdene de aktuelle selskapene ligger, kan disse utnytte denne kunnskapen til å oppnå fordeler for egen virksomhet. Dersom Stortinget eventuelt ikke ga sin tilslutning til kjøpet, ville åpen informasjon også kunne være til skade for Orklas videre arbeid med salg av selskapene. Jeg la derfor vekt på at komiteen ville måtte behandle dokumentene i henhold til reglene i Stortingets forretningsorden som omhandler taushetsplikt. Dette ville altså innebære at dokumentene ikke ble gjort offentlig tilgjengelig. Komiteen har ikke respondert på mitt tilbud om mer informasjon, og jeg kan derfor ikke se at det er grunnlag for disse kritiske merknadene.

For det andre: Fremskrittspartiet og Høyre gjør et stort nummer av at denne investeringen ikke kan være en investering som gir god avkastning. Da må jeg på nytt vise til at det foreligger en vurdering fra et anerkjent konsulentfirma, Arctic Securities. De sier:

«Det er vår oppfatning at Statskog SF har lagt til grunn relevante og akseptable forutsetninger for fremtidige priser, avvirkning, driftskostnader og synergier knyttet til eiendommene.»

De sier videre:

«Det er videre vår vurdering at det avkastningskrav som er satt er relevant og riktig for denne type investering.»

Og videre:

«Det er videre vår vurdering at de verdianslag som er gjort for verdien av tomter, eiendommer for salg, utviklingsprosjekter og utmarksressurser er rimelige.»

Og til slutt sier de:

«I sum er det vår vurdering at prisen på NOK 1.725 mill, på de angitte kontraktsvilkår, er fair og i tråd med det andre kommersielle aktører kan ventes å verdsette eiendommen til.»

Så jeg er fornøyd med komiteens innstilling og forslag til vedtak. Dette har vært en grundig prosess. Statskog vil med dette kjøpet få utvidet sitt grunnlag for skogbasert verdiskaping.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [16:29:57]: Når det gjelder den såkalte invitasjonen fra statsråden om at han ville respondere hvis han ble pålagt å respondere, kan han snakke med sine egne i komiteen om hvorfor han ikke fikk den henvendelsen. I stedet fikk statsråden en rekke spørsmål som han ble bedt om å svare på. Svarene man fikk der, var ikke tilstrekkelige til å danne seg det bildet man ønsket.

Statsråden viste selv i sitt innlegg til den vurderingen som er gjort av utenforstående. Der står det bare følgende:

«Det er videre vår vurdering at de verdianslag som er gjort for verdien av tomter, eiendommer for salg, utviklingsprosjekter og utmarksressurser er rimelige.»

Videre står det i neste avsnitt, om kontraktsvilkår, at de virker «fair». Det spørsmålet i hvert fall enkelte partier på Stortinget har bedt om svar på, er hva det er som ligger til grunn for selve verdivurderingen. Både Fremskrittspartiet og Høyre ønsket et lukket møte for å vurdere disse tingene. Det fikk man altså ikke.

Statsråd Lars Peder Brekk [16:31:03]: Som jeg understreket i interpellasjonsdebatten som vi hadde den 18. november, er det skogverdien som utgjør den største andelen av totalverdien. Skogressursen som ligger til grunn for verdivurderingen, er basert på et omfattende takseringsarbeid som er gjort i 2010, altså i år. Dette takseringsarbeidet har vist et betydelig større ressursgrunnlag enn selger selv har lagt til grunn i sin historiske avvirkningsstrategi.

Det er spesialister som har bistått Statskog i det arbeidet. Det er doktor Kåre Hobbelstad, det er Nettskog, og det er GeoData. Det er de fremste spesialistene vi har på det området. I tillegg er de konklusjonene, de planene, som er lagt fram av Statskog, kontrollert av et anerkjent meglerfirma, Arctic Securities, som sier at de vurderinger som her er gjort, er fair og synes forretningsmessig riktige. Det er vanskelig å ikke feste tillit til en så omfattende og god prosess på det området.

Harald T. Nesvik (FrP) [16:32:05]: Når det gjelder verdifastsettelsen, kan Stortinget ikke gi sin vurdering av den, for det vet vi faktisk ikke noe om. Vi må anta at det som er lagt til grunn, er «fair», som det står i selve teksten. Det er ingen betraktninger av hva andre har gitt bud på. Det er mulig at man ikke har fått tak i den informasjonen, men i hvert fall er mitt spørsmål til statsråden følgende:

I den verdivurderingen som er gjort, har man der lagt til grunn at hele skogen, hele eiendommen, skal være drivverdig, eller har man tatt ut den biten som ikke er kommersielt drivverdig?

Så er det et spørsmål til statsråden som han i hvert fall bør svare på: Har staten fra sin side satt en kroneverdi på friluftsliv, jaktrettigheter etc. i tillegg, slik at det også er en del av denne vurderingen?

Statsråd Lars Peder Brekk [16:33:07]: Det er riktig som representanten Nesvik sier, at det er deler av det arealet som kjøpes, som ikke er drivverdig som skogsareal i tradisjonell forstand. Jeg har bare lyst til å understreke at når de ekspertene jeg nettopp nevnte, har gjennomgått de arealene som er til rådighet, så har det vært en vurdering av skogverdien på de arealene der det er skog. Det betyr selvsagt at de har vurdert de samlede skogverdiene. Det er skogverdien som i all hovedsak har gitt endringer i verdifastsettingen. Så er det – det er helt riktig – tillegg for andre elementer som inngår i totalverdien for et selskap.

Svein Flåtten (H) [16:33:51]: Statsråden gjør et nummer av at komiteen har fått en rekke informasjoner tilsendt. Poenget er at vi er Stortinget og nasjonalforsamlingen. Vi trenger informasjon som vi kan bruke åpent. Vi kan ikke sitte i de lukkede rom, slik som statsråd Brekk gjør, og vurdere lønnsomhet, forretningsmessighet og avkastning.

Det bringer meg til replikken, nemlig om avkastningskravet, som vi jo ikke kjenner, som statsråden har sagt vil bli revurdert i en eller annen fremtid, men som antagelig allerede er vurdert. For det er det kritiske punktet når en skal si om dette er forretningsmessig eller ei. Jeg vil gjerne at statsråden sier noe om sine tanker om dette, og også om hvordan han vurderer det eventuelle nye avkastningskravet som kommer, i forhold til det som nå er avkastningskravet, i forhold til f.eks. konsesjonspriser ved kjøp av skogeiendommer.

Statsråd Lars Peder Brekk [16:34:57]: Jeg har vært opptatt av at den informasjonen komiteen ønsker, selvsagt skal være tilgjengelig. Men det er faktisk slik at det er noen spilleregler i forbindelse med denne type transaksjoner som en må følge, og dem har vi vært veldig nøye med å følge i dette tilfellet. Om en skulle gått mer nøye inn på enkeltelementer, hadde det vært nødvendig å underskrive en taushetserklæring. Jeg skjønner Flåttens behov for å ha en åpen informasjon, men jeg håper også en skjønner det behovet en har for å foreta den type vurderinger som er gjort på forretningsmessig grunnlag.

Når det gjelder avkastningskravet, vil jeg komme tilbake til Stortinget med det på en egnet måte senere. Jeg skal ikke kommentere det utover at Statskog har som formål å drive på forretningsmessig basis, og det skal fortsatt ligge til grunn.

Når det gjelder spørsmålet om konsesjonsprising, vil jeg bare understreke at her har Statskog opptrådt som en kjøper i et marked der en har priset kjøpet på en konkurransedyktig måte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:36:15]: Saken gjelder ikke om dette er et forretningsmessig lønnsomt kjøp, men det gjelder spørsmål om kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF. Siden det er et kjøp som gjelder Borregaard Skoger organisert som aksjeselskap, er ikke konsesjonsloven mulig å gjøre gjeldende. Det er jo ett av de store hull som er i dagens konsesjonslov, og som raskest mulig må tettes for dermed å unngå den diskusjonen som Høyre og Fremskrittspartiet her drar opp, nemlig at en sier at dette ikke er forretningsmessig lønnsomt. En ønsker altså å ha en pris på skog framover som skal være basert på forretningsmessige kriterier – et bra prinsipp, som jeg skal komme nærmere inn på.

Det som er spillereglene derfor i dag, er at det er høyeste bud som får tilslaget. Komiteen har fått brev fra landbruksministeren av 2. desember i år, hvor det står at rådgiver for Statskog, Arctic Securities ved Jon Gunnar Pedersen, sier at en har vurdert prisen til å være «i tråd med det andre kommersielle aktører kan ventes å verdsette eiendommen til». Elegant sagt – meget elegant sagt. Hva andre aktører kan ventes å verdsette eiendommen til, er på godt norsk den prisen andre er villig til å betale for eiendommen. Det er systemet som vi her står overfor.

Det er bare staten som kan makte å reise nødvendig kapital for å sikre samfunnsinteressene på 1,1 millioner dekar, hvorav 756 000 dekar er produktive. Det er et godt kjøp i den betydning at det er riktig i forhold til hva som kunne vært alternativet. Men sjølsagt er prisen for høy i forhold til det som er bruksverdien – det som er den forretningsmessige avkastningen av det. Det er jeg da helt enig med opposisjonen i, men det er ikke det som er tema her i dag.

Senterpartiet ønsket primært en annen løsning enn at det var Statskog SF som skulle kjøpe det. Vi ønsket primært at det var skogeiersamvirket som kunne kjøpe det, slik de har fått mulighet til ved andre store skogsalg, hvor en så videreselger det til aktive sjølstendige næringsdrivende, som altså bruker det som aktive skogbrukere.

Senterpartiets syn på prisspørsmålet er jo at det er bruksverdien som skal legges til grunn for konsesjonsprisen. Skogbruk er bruk av skog, det skal lønne seg å arbeide i skogen, det skal lønne seg å plante, det skal lønne seg å tynne, og det skal lønne seg å høste på en skånsom måte. Det er jo noe som ville vært umulig å få til ved en fri prisdannelse. Det vet jo alle, inklusiv representanten Gundersen, meget godt.

Arronderingssalg er viktig. Jeg håper statsråden sikrer at det startes opp umiddelbart og gjennomføres i denne stortingsperioden, til konsesjonspriser under konsesjonsloven.

Gunnar Gundersen (H) [16:39:40]: Jeg må si at det er sjelden jeg hører noen som trekker så underlige konklusjoner av sine egne utsagn som Lundteigen. Er det noe som demonstrerer at markedet faktisk setter pris på dem som har investert i skogen, har høstet på en fornuftig måte, er det jo nettopp det han sier: at det var mange aktører som var ute etter å kjøpe Borregaard Skoger.

Borregaard Skoger er uhyre godt drevet. Den har investert høyere enn nesten noen annen eiendom i Norge, vil jeg tro. Det er velstelte skoger, og de fikk en fantastisk høy pris – det er jo nettopp det som er poenget. Da jeg leste flertallets innstilling, lurte jeg på om man egentlig hadde gått over til underholdningsbransjen, for der står det bl.a. at skogen «har et betydelig verdipotensial ut over selve skogverdien». I et marked vil man faktisk ta med alle verdier i en skogverdi. Så det man her har gjort, er jo å vurdere det ut ifra den prisen konsesjonsloven pålegger alle andre å bruke, og så sier man at den produserer en verdi som er langt lavere enn det markedet egentlig har lyst til å verdsette eiendommen til. Det flertallet sier, er at vi åpenlyst fratar alle andre private eiere i Norge de verdiene som staten nå selv betaler Orkla Borregaard for, og det er noen underlige slutninger som Lundteigen trekker. Hvis vi ser på Statskogs kjøp av Borregaard, er jo det et kjøp som har alle vinnerkarakteristikker i seg for den rød-grønne regjeringen.

Jeg har hørt argumenter om at vi må jo selvfølgelig hindre at svenskegrensen flyttes vestover, og dette med allmennhetens tilgang, der Flåtten så godt illustrerte alle de feiloppfatninger som er der ute. Jeg har sett undersøkelser som viser at ni av ti slutter opp om dette kjøpet, men så har man klart å kludre det til ved å gå inn og begynne å forsvare det med forretningsmessige vilkår.

Forretningsmessige vilkår har staten definert. Det er på 4 pst., og når man ikke engang tør i proposisjonen å oppgi hvilke avkastningskrav man skal bedømme styret i Statskog etter, er det ganske utrolig. Jeg vil si at det er et styre som hadde lagt seg godt til rette for henging, hvis man hadde presisert et avkastningskrav her. Det er så åpenbart for alle andre at dette er – som Svein Flåtten sa – et rent politisk kjøp. Hadde man sagt det, hadde vi selvfølgelige kunnet si at det er vi uenig i, og man hadde sluppet å få all denne fiktive diskusjonen om forretningsmessige vilkår, for det er det ikke ut ifra hva staten selv har definert som forretningsmessige vilkår for alle andre. Det skjønner jeg ikke at landbruksministeren ikke ser konsekvensene av i forhold til både private kjøp og ekspropriasjonssaker.

Terje Aasland (A) [16:42:57]: Bare et par småting til oppklaring. Aller først: Jeg tror aldri at jeg ordla meg slik i mitt første innlegg at det var et godt økonomisk kjøp, og hvis jeg har sagt det, har jeg ikke noe grunnlag for å vurdere det dit hen. Men jeg tror det kommer fram av referatet at jeg faktisk ikke har sagt det.

Det vi hele tiden legger til grunn, er det som kommer fram i proposisjonen, og som styret understreker. Det vi legger til grunn, er at kjøpet er basert på forretningsmessige vilkår. Det står i proposisjonen og er opplyst som en tilegning fra styret. Det jeg sa, var at samlet sett er dette et godt kjøp. Det er noe helt annet enn det som Nesvik tilla meg.

Så har det vært en liten runde om dette med innsyn. Jeg synes Flåtten for så vidt begrunnet det godt. Stortinget er en del av et åpent rom. Det var det han egentlig ønsket å bruke mer kunnskap om. Det som kanskje er årsaken til den disputten omkring innsyn eller ei, er at det var noen i komiteen som ønsket å få fullt innsyn og få seg forelagt det underlaget som styret fattet sin beslutning på. Prinsipielt synes flertallet i komiteen det var vanskelig, da man anså at man da ville overta det ansvaret som utvilsomt påligger styret og ikke minst regjeringen og statsråden. Det er begrunnelsen for det, uten å polemisere videre rundt det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:45:00]: Jeg fikk behov for å gi en kommentar til representanten Gundersens innlegg. Han sa at her sto vi overfor velstelte skoger som ga grunnlaget for en høy pris. Jeg er helt enig i at det er velstelte skoger, hvor det er nedlagt en betydelig god og omfattende forstlig innsats i mange tiår.

Det er imidlertid sånn at ved salg av skog blir det i altfor liten grad sett på om skogen er velstelt eller ikke. Prisforskjell mellom velstelt skog og ikke-velstelt skog er langt mindre enn det som er kostnaden som er lagt inn i en velstelt skog kontra det som ikke er lagt inn i en ikke-velstelt skog.

Hvorfor er det sånn? Jo, fordi vi står her overfor kjøp og salg av et knapt gode. Det blir stadig flere kjøpere av skog, men det blir ikke større areal som kan selges. Det er en naturressurs som med stor sannsynlighet vil få større verdi i framtida, men som i dag, avkastningsmessig, har lav verdi på grunn av priser på fornybart karbon, som er ekstremt lave i konkurransen med det ikke-fornybare karbonet.

Så sa representanten Gundersen at denne saken viser hvilke verdier som private fratas når en kommer inn i konsesjonssystemet, kontra å ha fri prisfastsetting. På sett og vis er jeg enig i det poenget. Det viser det. Men da er spørsmålet: Hvorfor har vi vårt system? Hvorfor har vi vårt konsesjonsprissystem? Jo, fordi det er samfunnets oppgave å avbalansere interessene mellom partene, som er kjøper og selger. Stortinget har sjølsagt ansvaret for å ivareta kjøpers interesser. Det er jo kjøper som skal forvalte eiendommen framover. Hvis kjøper betaler en pris som er helt uavhengig av hva som gis av inntekter ved å forvalte eiendommen, ja vel, da vil vi få en forvaltning av eiendommen som ikke er i samfunnets interesse, for vi får et avstandseierskap og et bolagseierskap som vi ikke ønsker i Norge. Derfor er konsesjonsprissystemet et glitrende system, som sikrer avveiningen av interessene. Ikke-konsesjon er høyeste pris for eierskapet – det er historisk sett primitivt.

Statsråd Lars Peder Brekk [16:48:15]: Det er bra at vi har mulighet til å diskutere skog i Stortinget, det er viktig. Det er også en viktig næring, som flere har sagt i denne debatten og også i tidligere debatter.

Jeg vil bare gjenta at denne verdivurderingen, selv om den av ulike representanter i denne salen sies å ikke være basert på forretningsmessige prinsipper, er den vurdert å være slik av alle som har gått gjennom saken. Jeg må få lov til å understreke det jeg svarte i replikkrunden, at her er det foretatt en ny taksering av skogen, en nytaksering som er gjort i 2010, og som ikke var reflektert i det opprinnelige prospektet som Orkla la ut da de skulle selge disse skogene. Denne nytakseringen er det kun de som har vært inne i prosessen, som har hatt mulighet til å gå inn på, og selvsagt er det slik at det er vanskelig for dem som er utenfor og ikke har detaljert kunnskap om dette. Men jeg vil understreke at denne nytakseringen, denne verdivurderingen, er foretatt av uavhengige aktører som har stor kompetanse på området, og som er av den fremste kompetanse vi har i landet.

Jeg har lyst til å understreke også videre at når Statskog nå skal arbeide videre med denne saken, skal de selvsagt drive skogen på forretningsmessig basis. Når Statskog skal foreta arronderingssalg, skal det skje i tråd med det som Stortinget her vedtar, og jeg er veldig opptatt av å følge opp de merknadene og de synspunktene som komiteen har fremmet, og som det da blir stemt over i forbindelse med denne saken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.