Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter, og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti, og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Og som vi alle har forstått, er første taler Snorre Serigstad Valen, og han er også sakens ordfører.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:13:29]: (ordfører for saken): Ut fra blikk jeg fikk fra enkelte i salen, inkludert en visepresident, fikk jeg følelsen av at jeg kanskje ikke har lov til å stå her så tidlig som jeg gjorde, og da har jeg i så fall lært noe nytt i dag også. Jeg beklager det, president! (Munterhet i salen)

Jeg kan også berolige forrige taler, Ketil Solvik-Olsen, med at i hvert fall jeg for min del ikke er negativ til markedsbaserte løsninger, selv om jeg er sosialist på en rekke områder, og jeg tror at et av de områdene hvor markedsbaserte løsninger kan være en god idé, er innenfor energisparing.

Representanten Hjemdal nevnte i forrige sak at energipolitikk er noe alle snakker om. Vi hørte et eksempel på en venn av representanten som er drosjesjåfør i Askim. Jeg tror nok ikke vedkommende er alene om å diskutere energipolitikk for tiden, det er noe som mange er interessert i. Det er helt riktig. Og en av de tingene det går veldig mye debatt om nå om dagen – ikke bare her i salen, men også andre steder – er jo strømpriser. Derfor syntes jeg det var litt synd at i energi- og miljødebatten som vi hadde for noen dager siden, ble energisparing av enkelte representanter framholdt som noe litt kjipt – om det er et parlamentarisk uttrykk – noe vi ikke skal løfte opp så veldig mye, noe som nærmest er litt nedlatende å snakke om. Og enkelte representanter var liksom fornærmet på vegne av innbyggerne i Trøndelag når man påpekte at den mest effektive måten å få ned strømregningen til folk flest på, er å finne måter å redusere strømforbruket på. Derfor synes jeg Representantforslag 8:165 S er et godt forslag på mange måter. Forslagsstillerne har helt rett i at det er et stort uforløst potensial innenfor energisparing i Norge. Ikke fordi det ikke gjøres noe i Norge, langt ifra, men fordi potensialet er så betydelig – nordmenn er blant de i verden som bruker mest strøm. Spesielt med tanke på at avtalen med Sverige om grønne sertifikater er på plass, og at ordningen vil tre i kraft i 2012, er det behov for en debatt både om hvordan vi skal stimulere ikke bare til energiutbygging, men energisparing, og hva vi skal bruke Enova til i årene som kommer.

I en slik sammenheng synes jeg det er helt riktig å diskutere energisparingsordninger som kan gi flere incentiver, og der flere aktører stimuleres til å spare energi. Derfor er jeg personlig også veldig fascinert av ideene rundt såkalte hvite sertifikater, som jeg tror kan være én mulig løsning for å utløse økt energisparing i husholdningene i Norge. Det har noe å gjøre med at jeg tror det vil ha en verdi om flere aktører enn de som bor i husholdningen selv, har en interesse av at det spares energi i en gitt husholdning. Så langt følger jeg forslagsstillerne, og det er en sak jeg har lyst til å være med og diskutere også framover.

Så er det samtidig viktig ikke å snakke ned den innsatsen som allerede gjøres. Enova er styrket kraftig under den rød-grønne regjeringen, og er en svært vellykket organisasjon på sitt område. Energisparing er et område som er styrket kraftig under de rød-grønne. Mange industriaktører gjennomfører prosjekter med Enova-støtte som sørger for dramatisk redusert energiforbruk og økt energigjenvinning, og følgelig reduserte kostnader. I dette ligger også mye teknologiutvikling, altså en ikke-teknologinøytral tankegang.

Enovas støtteordninger for husholdninger har de siste årene nådd nesten 40 000 mennesker i Norge og omtales i evalueringen – som igjen er omtalt i proposisjonen fra regjeringen i år – som en suksess på mange måter. Dette er gode og viktige ordninger.

Derfor foreslår vi å vedlegge forslaget protokollen. Det er av flere grunner. For det første følger flertallet langt på vei ønskene om en videre debatt om utformingen av energisparingsordninger i Norge, men samtidig har vi ikke konkludert på det, og vi mener det er litt for kjapt å konkludere på det i en slik type forslag også. Så tror vi også det i framtiden er behov for både teknologinøytrale og teknologidrivende ordninger til ulike formål. Jeg deler ikke de refleksjoner som forslagsstillerne gjør seg rundt omlegging fra strøm til andre fornybare varmekilder. Der er nok jeg mye mer positiv enn forslagsstillerne. Jeg mener det er viktig å frigjøre bruk av strøm fra oppvarming til andre mer – misforstå meg rett – høyverdige formål. Det er veldig mye utslipp vi kan kutte i Norge ved å elektrifisere f.eks. bilpark, sokkel, osv. Det er viktig å frigjøre strøm.

Flertallet foreslår derfor at forslaget vedlegges protokollen, og så imøteser vi en god debatt framover om utforming av ordninger for energisparing.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:18:29]: La meg først ta opp forslaget som Fremskrittspartiet er en del av.

Så vil jeg takke saksordføreren for hans – skal vi si – rimelig imøtekommende innlegg. Jeg mistenker nesten at hadde han ikke vært en del av regjeringskonstellasjonen, hadde han stemt for forslaget. La oss håpe at komitélederens parti ikke bruker den amerikanske ambassaden til å argumentere imot det som Snorre Serigstad Valen her åpenbart er for.

Energisparing er noe som ikke er vanskelig å være for i det hele tatt. Spørsmålet er jo hvilke virkemidler vi skal ta i bruk. I dag har vi en byråkratisert subsidieordning, som for all del oppnår resultater. Spørsmålet er likevel: Får en de resultatene som en burde fått i forhold til hvor mye penger en bruker på det? Har vi den teknologibredden som vi burde hatt? Det er det vi ønsker å reise spørsmål om, og ikke å snakke negativt om Enova som sådan.

Fremskrittspartiet tror at det er mulig å få mer igjen for pengene som samfunnet velger å bruke på å stimulere energisparing. Da bør vi åpne for slike ting.

Jeg synes det var litt oppløftende det som energiministeren sa i forrige replikkordskifte, nemlig at de vedtak som er gjort, gjelder kun til neste vedtak gjøres. En må ta inn over seg ny informasjon og nye erfaringer som dukker opp underveis. Jeg synes vi har nok erfaringer nå til å si at ja, mye fungerer, men mye kunne vært bedre.

Vi har flere ganger sagt at la oss bruke skatte- og avgiftssystemet til å stimulere. Da får man en teknologinøytral ordning. Da vet folk at gjør de en investering som er definert som energisparing, vil de kunne skrive av utgiftene sine på skatten, og man får også mer av denne økonomien inn på de hvite spor. Alternativt kan hvite sertifikat være en måte å gjøre det på, der man får en markedsbasert ordning hvor vi setter politiske mål. Kraftselskapene – eller skal vi si kraftselgerne – i samarbeid med forbrukerne har en oppgave i å redusere energibruken. Men hvor tiltak gjøres, er altså utenfor politiske hender og utenfor byråkratiske hender, det er egentlig opp til faglige og kundemessige diskusjoner.

Når vi fremmer dette forslaget, har det bakgrunn i en debatt som jeg deltok i på Eliaden på Lillestrøm i år. Der var næringskomiteens leder. Da han satt ansikt til ansikt med hele bransjen som driver med energisparing og energitiltak i Norge, var han plutselig veldig positiv til en teknologinøytral støtteordning. Dette var ikke bare en bisetning, men det var et av hans hovedbudskap da han måtte se bransjen i ansiktet. Da tenkte jeg at dette var hyggelige signaler, her har han tatt inn over seg kunnskap og erfaringer og vil forbedre ordningen. Og nettopp med den inspirasjonen for øyet fremmet vi dette forslaget, i tro om at han faktisk også talte på vegne av Arbeiderpartiet. Det ser vi nå at han ikke gjorde. Det var en måte å snakke en velgergruppe etter munnen på, uten å ville forplikte seg verken før eller etterpå. Det er svært skuffende.

Sparepotensialet er stort, mange vil bidra. Det en opplever, er likevel at usikkerheten også er stor. Flere som tar kontakt med Enova og får forhåndstilsagn, realiserer ikke prosjektene sine. Når det gjelder husholdningsstøtte, blir ca. halvparten, ifølge tall fra Enova, aldri utbetalt. Det mener vi vitner om at det kanskje er en del feil i systemet som gjør at folk faller ifra.

Jeg tror en del folk også opplever det som urimelig når de statlige ordningene gir langt større beløp for å bygge ut ny kraftproduksjon f.eks. til vindkraft, enn til å spare en tilsvarende energimengde. Der bør vi også som samfunn og som storting diskutere om vi ikke bør sørge for at man for en gitt sum penger – spesielt med en regjering som forholder seg til handlingsregelen mer tro enn mange andre, at man har en begrenset sum penger – får maksimalt resultat. Da bør vi se på om man ikke skal likestille støttenivået til energisparing og kraftproduksjon. Og det åpner jo altså ikke regjeringen for med dette. Jeg tror også det er mange forbrukere som anser det som urimelig at man kan få støtte til en del eksotiske og kostbare tiltak, som de mer velbemidlede blant oss i samfunnet vil ha råd til, mens de som faktisk sliter mest med strømregningen, ikke kan få utløst én krone fra staten, fordi de virkemidlene som er i deres priskategori, ikke er støtteberettiget fra Enova, sånn som rentbrennende vedovner og luft-til-luft varmepumper.

Jeg kan se argumentene for at man skal hjelpe den nye teknologien i markedet, men da får man kalle ordningen for det. Hvis det primære formålet er energisparing, må man sørge for at de teknologier som sparer energi, blir likebehandlet, uavhengig om de er kostbare eller billige. Det klarer vi ikke nå. Nå blir dette mer som en slags markedsstøtteordning til produsenter av kostbare teknologier, enn det er en energispareordning. Det tror jeg ikke er intensjonen, i hvert fall ikke til saksordfører. Men det er nettopp derfor jeg skulle ønske at dette forslaget hadde blitt vedtatt og ikke bare vedlagt protokollen.

Nikolai Astrup (H) [11:23:52]: Den billigste og mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Derfor er det overraskende at Norge er det eneste landet i Europa uten et klart mål for energieffektivisering. Det brukes i dag store ressurser på energiomlegging – med andre ord utfasing av fossil energi til oppvarming av bygg. Det er et helt nødvendig bidrag til Norges mål om å kutte utslippene med 20 pst. hjemme innen 2020, noe Høyre stiller seg bak.

Potensialet for energieffektivisering er imidlertid uforløst. 40 pst. av Norges netto innenlands stasjonære sluttforbruk av energi, 80 TWh, brukes til drift av bygninger og funksjonalitet for brukerne. Likevel mangler Norge klare mål og gode nok virkemidler for å realisere energisparingspotensialet i bygningsmassen.

EU har i sin energi- og klimapakke vedtatt både at 20 pst. av EUs samlede energiforbruk i 2020 skal komme fra fornybare energikilder, og at energibruken skal effektiviseres med 20 pst. i forhold til «business as usual». Energieffektivisering i bygninger vil gjøre det lettere å oppfylle disse forpliktelsene, men også forpliktelser Norge vil bli pålagt i kommende revidert utgave av EUs bygningsenergidirektiv og i EUs fornybardirektiv.

1. februar 2007 trådte nye energikrav i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven i kraft. De nye kravene skal redusere netto energibehov med om lag 25 pst. sammenlignet med tidligere forskrifter, noe som vil gi en besparelse på om lag 4,5 TWh. Det viser hvor viktig det er at politikerne bruker de tekniske forskriftene aktivt, og at kravene skjerpes gjennom hyppige revideringer av tekniske forskrifter. Det er viktig med gode merkeordninger for bygg, ikke minst ved salg og utleie, slik at energieffektivitet i større grad kan gjenspeiles i salgspris eller leiepris. Dagens energimerkeordning kan også brukes til å stille krav til energibruk i nye bygninger. Her må det offentlige gå foran. I Oslo setter man nå i gang en rekke forbildeprosjekter knyttet til offentlige bygninger. Sist ut er skolene Gran og Veitvet. Klimavennlige bygg er en helt nødvendig del av Oslos strategi for å nå byens ambisiøse mål om å kutte klimagassutslippene med 50 pst. innen 2030.

Høyre mener staten har et spesielt ansvar for å gå foran. Derfor var det spesielt skuffende og et symbol på regjeringens manglende handlekraft da regjeringen valgte å oppføre det nye bygget i regjeringskvartalet, R6, med middelmådig energistandard. Paradokset blir ikke mindre av at miljøvernministeren ved flere anledninger har trukket frem Storebrands nye hovedkontor på Lysaker som et fremragende eksempel på klimavennlig rehabilitering.

Private husholdninger utgjør 68 pst. av energiforbruket i Norges bygningsmasse, og utskiftningen av bygningsmassen tar tid. Nye krav i teknisk forskrift er derfor ikke nok alene. Dersom vi skal oppnå vesentlig fremgang, er vi avhengig av gode incentiver til å investere i energieffektiviseringstiltak. Enova har i dag en sjablongbasert støtteordning for selektive energitiltak rettet mot husholdninger. Utover dette er minstegrensen for å utløse støtte fra Enova 500 000 kWh spart energi per år. I praksis betyr dette at Enovas midler ikke er tilgjengelig for privatboliger og mindre boligselskaper. Høyre mener den enkelte boligeier bør stimuleres til energieffektiviseringstiltak gjennom f.eks. skattefradrag for dokumenterte utgifter til energisparingstiltak i egen bolig. Det er en enkel, effektiv og ubyråkratisk modell som vil utløse betydelig energieffektivisering i Norge, i segmenter i bygningsmassen som i dag har få eller ingen offentlige støtteordninger. I dag er det bare Oslo, styrt av blå-blå partier, som har tilfredsstillende støtteordninger for private husholdninger.

Det er verdt å merke seg at skattefradrag for energieffektivisering i egen bolig er vedtatt innført i Sverige og USA. Et annet aktuelt alternativ er såkalte hvite sertifikater, som vi merker oss med interesse at representanten Heikki Holmås talte varmt for i denne sal på mandag, og representanten Serigstad Valen i dag.

Høyre mener at så vel energikrav som støtteordninger må være teknologinøytrale, slik at man oppnår mest mulig energieffektivisering for hver investert krone. Energikrav og støtteordninger må derfor basere seg på krav til levert energi i bygningen.

Høyre mener det bærer galt av sted når regjeringen i sitt forslag til nye tekniske forskrifter ønsker å fase ut elektrisitetsbruk, til tross for NVEs faglige innsigelser om at strøm til oppvarming av bygninger både er rent og effektivt. Jeg er sikker på at de av landets borgere som har investert i varmepumpeanlegg der 1 kWh strøm gir 3 kWh varme – og det finnes sikkert noen også i denne sal – synes det er svært uheldig å bli satt i miljømessig bås med dem som benytter oljefyr.

Elektrisitetsforbruk i Norge kommer fra ren og miljøvennlig vannkraft. Elektriske varmesystemer anvender etablert strømnett og krever ikke en parallell infrastruktur. Nye, fornybare energikilder vil i stor utstrekning kunne transporteres og anvendes med elektrisitet som energibærer. Elvarmen er rask og effektiv å regulere til rett temperatur, og kan dessuten fjernstyres eller forhåndsprogrammeres og medfører dermed et lavt behov for levert energi til bygget.

Erling Sande (Sp) [11:29:00]: (leiar i komiteen): Fyrst vil eg peike på at eg er glad for at forslagsstillarane viser engasjement for energieffektivisering. Ikkje berre forslagsstillarane, men ein samla komité har eit stort engasjement på dette området.

Skal vi nå klimamåla, er det heilt sentralt å få gode resultat òg på dette området. Dersom vi skal få det til, må energien brukast meir effektivt, nye teknologiar må utviklast og introduserast i marknaden, og folk flest må få auka kunnskap om kva effektive og miljøvennlige løysingar dei sjølve kan velje. Det betydelege potensialet for energisparing må løysast ut, og straum må frigjerast frå oppvarming, til bruk for andre og meir miljøvennlege formål. Eg har merka meg den betydelege innsatsen som er gjort av Enova i høve til energieffektivisering og fornybar energi, òg i husstandar.

Sidan innstillinga blei lagd fram, har regjeringane i Sverige og Noreg blitt einige om ei avtale om grøne sertifikat. Den felles kraftmarknaden skal opprettast frå januar 2012 og kjem til å utløyse om lag 26,4 TWh ny energi fram til 2020.

Som komiteens fleirtal har vektlagt i innstillinga til denne saka, vil energieffektivisering kunne bli eit endå meir sentralt satsingsområde for Enova etter at marknaden trer i kraft. Difor ser òg vi i Senterpartiet fram til drøftingar om utforming og vidareutvikling av støtteordningar for energieffektiviseringstiltak, både teknologinøytrale og teknologidrivande ordningar.

Når vi likevel har valt å leggje forslaget ved protokollen, er det òg fordi vi meiner det ligg ei grad av teknologinøytralitet i dagens støttesystem, i og med at ein lyfter fram prosjekt som gir høgaste energiresultat per krone. Samtidig ynskjer vi at det overordna regimet på energieffektivisering – og tenkinga på det området – skal ha ei utforming som gjer det mogleg å fremje visse teknologiar og styre ynskte teknologiar inn mot visse område. For eksempel gjeld det tilrettelegging for oppvarming, kjelder for oppvarming som frigjer straum, som eg peika på, fordi elektrisiteten er ei meir fleksibel energiform enn t.d. bio-en vil vere per no med dagens teknologi, og kan brukast inn mot område der ein har fossile energiberarar i dag, og på den måten føre til reduserte klimagassutslepp t.d.

Dette set likevel ikkje ein stoppar for å diskutere teknologinøytrale og marknadsbaserte ordningar som t.d. kvite sertifikat. Slike ordningar kan vere gode og effektive på nokre område, men ikkje nødvendigvis alle område som Enova handterer i dag. Vi frå Senterpartiets side stør det overordna målet om energisparing, energieffektivisering, og er opne for å drøfte ulike verkemiddel for å nå det målet, og ønskjer samtidig å lyfte fram det betydelege arbeidet som skjer på dette området i dag. Mykje spennande skjer i regi av Enova med gode resultat. Det skal heller ikkje underkjennast.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:32:39]: Som representanten Astrup sa, er den mest miljøvennlige TWh-en den som ikke blir brukt. Men det er slik at vi er avhengig av energi. Vi er kanskje mer enn noen gang avhengig av energi.

Saksordføreren, Serigstad Valen, sa at dette var et godt forslag på mange måter, og at vi har et betydelig potensial når det gjelder energieffektivisering. Representanten Serigstad Valen er en forkjemper for hvite sertifikater. Jeg tror nesten ikke det er en eneste energidebatt der representanten ikke trekker fram hvite sertifikater. Det er jeg veldig glad for. Jeg har skrevet her at representanten Serigstad Valen har et hjertebarn i hvite sertifikater. Jeg ser fram til at regjeringen presenterer en sak nettopp om hvite sertifikater, fordi jeg forventer at SV i regjering vil bruke flertallsmakten sin og presentere en slik sak for Stortinget.

Regjeringen har satt ned et utvalg ledet av Arnstad, Arnstad-utvalget, og nå har også rapporten fra hennes utvalg kommet. Vi får der beskjed om at vi har et stort potensial i energieffektivisering i eksisterende bygg. Vi kan spare 10 TWh fram til 2020 og 40 TWh fram til 2040. Det er en halvering i forhold til den energien som vi i dag bruker.

Det sies at skal vi klare dette, må vi sette noen penger inn. Vi må bruke 1–2 mrd. kr. Vi vil få 80 000 arbeidsplasser, og staten vil til sjuende og sist få en del økning av moms inn til statskassen. Så det er en liten runddans vi er med på når det gjelder økonomi, men den gir resultater for bedre utnyttelse av energien. Det er vel det denne forsamlingen er opptatt av.

Jeg er veldig glad for den merknaden som flertallet har i innstillingen om Enovas framtid. La meg sitere:

«Flertallet mener at energieffektivisering vil kunne bli et enda mer sentralt satsingsområde for Enova etter at dette markedet trer i kraft. I denne sammenheng imøteser flertallet videre drøftinger om utforming og videreutvikling av støtteordningene for energieffektiviseringstiltak, herunder både teknologinøytrale og teknologidrivende ordninger.»

Vi er egentlig ikke så uenig i saken i forhold til framtiden, for med grønne sertifikater på plass, som vi skal få oss forelagt før påske, som statsråden har lovet Stortinget, vil vi også måtte ha en gjennomgang av Enova. Det er en gjennomgang som Kristelig Folkeparti forventer kommer til Stortinget, og som blir stadfestet her. Men i forbindelse med den gjennomgangen har altså regjeringspartiene her varslet at de ønsker å se på både teknologinøytrale og teknologidrivende ordninger. Kristelig Folkeparti ser fram til denne gjennomgangen.

Borghild Tenden (V) [11:36:28]: Jeg vil bare si litt kort om Enova, siden flere har vært inne på det.

Venstre er i all hovedsak positiv til en omlegging av Enova slik at ordningene blir teknologinøytrale. Venstre er for en utredning av hvite sertifikater og positiv til konkurranse mellom teknologier innenfor energieffektivisering. På samme måte som en markedsbasert mekanisme som grønne sertifikater er Venstres foretrukne virkemiddel for ny fornybar energi, er hvite sertifikater et effektivt virkemiddel for å ta ut energieffektiviseringspotensialet i norske bygg. Så jeg støtter representanten Hjemdal i forventningene.

Men Venstre ser det også som viktig at Enova har muligheten til å støtte teknologiutvikling av umodne teknologier, og Venstre tar det for gitt at dette forslaget ikke stanser denne typen aktivitet i Enova. Enova bør ha en egen pott til teknologiutvikling selv om det blir konkurranse mellom modne teknologier. Som et konkret eksempel mener Venstre at Enova f.eks. bør støtte pilotprosjekter om plusshus for å vise at det er mulig å gjennomføre slike ambisiøse, men i dag ulønnsomme prosjekter.

Forsknings- og utviklingsprosjekter er viktig, men det bør ikke være noe i veien for å kunne kombinere et teknologinøytralt regime for de store volumene og ha målrettede FoU-tiltak mot enkeltteknologier. Derfor vil Venstre støtte forslaget i innstillingen.

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:38:23]: Jeg viser til mitt svar til Stortinget i denne saken i begynnelsen av november.

Regjeringa har valgt å organisere støtteordninger for energieffektivisering gjennom Energifondet og Enova. Enova gir tilskudd til teknologiutvikling og investeringer i energieffektivisering i bygg, anlegg, industri og fornybar kraft- og varmeproduksjon. Prosjektet er mangeartet i størrelse og teknologi. I avtalen mellom Olje- og energidepartementet og Enova er formålet for Enovas forvaltning av Energifondet rettet mot en langsiktig utvikling av markedene for fornybar energi og energieffektivisering. Enova forvalter et bredt spekter av virkemidler. Jeg vil i den sammenheng også vise til evalueringen av Enova som ble lagt fram for Stortinget i Prop. 1 S for 2010–2011.

Regjeringa har en omfattende satsing rettet mot å bedre energieffektiviteten i bygningsmassen. I juni 2010 etablerte Enova et nytt og bredere programtilbud innenfor markedsområdet bolig, bygg og anlegg. Dette inkluderer både støtteordninger og ulike former for rådgivningstjenester. I tillegg til Enovas virksomhet på energieffektivisering er andre virkemidler viktig, eksempelvis er teknisk forskrift, som forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet, helt sentralt i dette arbeidet.

Energieffektivisering er et langsiktig arbeid, og stabile rammer er avgjørende for at satsingen skal være effektiv og gi ønskede resultater på sikt. Utvalget av prosjekter som støttes av Enova, skjer innenfor rammene av den avtalen som ligger mellom departementet og Enova, og særskilte mål som er fastsatt av Stortinget. Prosjektene som gir høyest energiresultat pr. støttekrone, blir prioritert. Denne modellen gir betydelig aktivitet på alle satsingsområdene. Jeg mener også at det er en stor grad av teknologinøytralitet i denne modellen.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:40:34]: Det gis et inntrykk fra statsråden og fra enkelte rød-grønne representanter av at dagens ordning for så vidt er teknologinøytral, fordi den altså skal gi støtte til de prosjektene som gir mest resultat. Men det er jo en sannhet med modifikasjoner, for regjeringen har jo definert vekk en del teknologier, ikke fordi de ikke er grønne, eller fordi de ikke sparer teknologi, men rett og slett fordi regjeringen mener de er for billige, de er for framtredende i markedet allerede. Det kan godt være et argument, men da er det jo mer et argument for at en vil bidra til en regulering av konkurransen mellom teknologier enn det er et argument for at en vil maksimere energisparingen. Da er spørsmålet mitt – og det blir rent prinsipielt: Mener statsråden det er viktigere å stimulere teknologibredden i markedet enn det er å stimulere det totale energisparevolumet?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:41:30]: Jeg tror for det første vi kan være enige om hva regjering og regjeringspartier her mener, for jeg brukte uttrykket «stor grad av teknologinøytralitet», og det oppfatter jeg at også andre har gjort. Det tror jeg egentlig også representanten Solvik-Olsen er enig i.

Jeg kan bruke et eksempel som har vært mye framme, som viser nettopp denne problemstillingen. Det har vært stort fokus på at en burde gi støtte til kjøp av vedovner. Vedovner er noe som ligger en senterpartist nær. Det er en god måte å bedre energibruken i huset på, men samtidig er det relativt rimelige investeringer det er snakk om i det enkelte hus. Det er store volumer som omsettes hvert år, og hvis en f.eks. skulle gått inn og gjort noe der, ville det i praksis tatt de budsjettene vi har på dette området nå. Jeg mener ikke det er riktig å gå inn og støtte tiltak som jamnt og trutt blir gjennomført, men at man heller skal bruke pengene på å ta ned terskelen økonomisk på gode energieffektiviseringstiltak som ellers kanskje ikke ville blitt gjennomført, fordi det ligger i grenseland for hva en privatperson f.eks. anser som lønnsomt, og anser som aktuelt å gjøre.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:42:46]: Jeg forstår logikken til statsråden, men jeg vil likevel utfordre ham, fordi det økonomiske grenselandet vil variere fra person til person, fra inntekt til inntekt. Det som er mulig for Rimi-Hagen å gjøre i sin bygning ved å få vekk oljefyren og få miljøvennlig energi der, vil ikke være mulig for noen andre. Men de som ringer oss på Stortinget og beklager seg over at strømregningen nå er 2 000 kr mer enn normalt, eller 4 000 kr mer enn normalt, har uansett ikke råd til de store kapitalløftene, men de hadde kanskje gjort noe med vedovnen sin eller fått inn en luft-til-luft varmepumpe hvis de hadde fått støtte der. Men det å bore etter jordvarme eller luft til vann er noe de uansett ikke har råd til. Dermed hadde du fått et høyere tempo på den utskiftningen selv om det hadde vært innenfor mer konvensjonelle teknologier enn boring etter varme. Så hadde jo også Jøtul og andre vedovnsprodusenter i Norge kunne glede seg over det.

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:43:49]: Ja, jeg tror mange vedprodusenter, som ligger tett på mitt bakland politisk, isolert sett ville syns at det var et godt tiltak. Men en må jo gå inn og se på nytteverdien, altså ressursbruken, pengebruken opp mot hva en får igjen.

Jeg tror representanten Solvik-Olsen har helt rett i at det fins gode eksempler på enkeltpersoner og enkeltbedrifter, virksomheter som ville hatt nytte av en ordning som hadde et større økonomisk omfang, som hadde en større bredde. Men en kommer ikke bort fra at en må foreta en avveining av de økonomiske hensynene opp mot hva en da mister av mulighet til å introdusere nye teknologier, til å få gjennomført andre tiltak. Jeg kan ta det ett skritt videre og problematisere litt rundt isolasjon av hus, utbytting av vinduer. Det er også gode eksempler på fantastiske, fornuftige energieffektiviseringstiltak. Hvis en går inn på det, snakker vi om relativt store beløp, hvis en skal mene at det også er et område som staten skal involvere seg i.

Siri A. Meling (H) [11:45:06]: For Høyre er energieffektivisering viktig, og vi er også opptatt av å ta i bruk ny teknologi for å oppnå større grad av energieffektivisering. Derfor er vi fra vår side bekymret over utsettelsen eller de gjentatte utsettelsene av implementering av automatiske måleravlesingssystemer og tilrettelegging for en toveiskommunikasjon mellom forbruker og energiselskap.

I statsrådens svar på mitt spørsmål av 7. september 2010 sier han følgende:

«Innføringen av AMS i Norge har lenge vært høyt oppe på den politiske dagsorden. Jeg har stor tro på at toveiskommunikasjon mellom nettselskap og forbrukere vil øke bevisstheten rundt energiforbruk og også gi incentiver til energisparing.»

Det er vi fra Høyres side helt enig i.

Mitt spørsmål til statsråden er om han i samtale med bl.a. NVE ser at det går an å få implementert AMS i Norge raskere enn i 2018, som nå er skissert, og som er langt senere enn i andre europeiske land.

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:46:10]: Mitt svar på spørsmålet er ja.

Så tror jeg det er viktig å utdype og nyansere 2018-begrepet, for verken NVE eller regjeringa har tenkt å vente til 14 dager før den datoen og så installere AMS i hele landet. Vi snakker om en prosess fram mot en dato. Jeg er opptatt av at vi kommer i gang så raskt som mulig. Jeg ser på muligheten for at en kan gjøre det på ulike måter når det gjelder å starte dette, og mener akkurat det samme som representanten Meling når det gjelder hvor bra tiltaket toveiskommunikasjon er.

Da er jeg tilbake der jeg startet. Svaret er ja, og jeg er opptatt av at vi skal se på mulighetene for å komme i gang så raskt som overhodet mulig. Og vi skal være ferdig før 2018, vi skal ikke begynne like før 2018.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:47:17]: Statsråden viste i sitt innlegg til Enovas nye ordning fra i sommer som gjelder mer satsing på energieffektivisering. Nå har vi fått en avtale med Sverige om grønne sertifikater. Vi får et fornybardirektiv på plass i løpet av kort tid, håper jeg.

I flertallsmerknaden som jeg viste til i mitt innlegg, står det:

«Flertallet mener at energieffektivisering vil kunne bli et enda mer sentralt satsingsområde for Enova etter at dette markedet trer i kraft.»

Dette markedet er da for grønne sertifikater.

Statsråden svarte i replikkordskiftet i budsjettdebatten mandag med undertegnede at han «har store ambisjoner» for Enova. Det er flott. Kan statsråden utdype litt disse store ambisjonene når det gjelder Enovas rolle som en viktig aktør på energieffektiviseringsområdet?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:48:16]: Jeg har store ambisjoner for Enova på to måter for 2011. For det første kommer Enova til å forvalte et budsjett som de aldri før har forvaltet, et stort budsjett. Vi har fått på plass gode rammer for Enovas virksomhet.

I tillegg ser jeg for meg et Enova som i 2011 spisser virksomheten sin inn på varme, på energieffektivisering og på teknologiutvikling. I det ligger det en mulighet for Enova til rett og slett å gjennomføre flere prosjekter og samtidig bli enda bedre på rådgivingssida, på det å være inne og bruke sin kompetanse til å hjelpe og jobbe sammen med bedrifter, virksomheter, for å finne løsninger som er gode, og som leder fram til søknader – som gjennom det leder fram til konkrete resultater.

Nikolai Astrup (H) [11:49:30]: Det gleder meg at statsråden ønsker å innføre AMS så raskt som mulig. Nå vet vi jo at «så raskt som mulig» er et relativt begrep, og kanskje i særdeleshet for denne regjeringen. Vi har jo ventet på grønne sertifikater som skal gjennomføres «så raskt som mulig», og vi har ventet på å løse kraftkrisen i Midt-Norge, som skal løses «så raskt som mulig». Mange utfordringer står uløst, selv om de skulle løses «så raskt som mulig».

Da er mitt spørsmål til statsråden hva det egentlig innebærer at han skal komme i gang med innføring av AMS «så raskt som mulig». Hvilket konkret tidsperspektiv, ikke for sluttdato, men for påbegynnelsesdato, er det statsråden har i tankene?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:50:20]: Hadde jeg hatt den datoen klar, hadde jeg offentliggjort det og kommentert det i tidligere innlegg og tidligere svar. Vi har jo vært innom dette temaet ved en del ulike replikkvekslinger i salen.

Det dette handler om, er å balansere ut ønsket om å få AMS på plass med en trygghet for at de løsningene som blir valgt, er de endelige løsningene som også våre naboland kommer til å velge, og som ligger inne i de standardene som EU legger til grunn. Der er ikke ting endelig avklart. Det er fortsatt noen prosesser å gå på der, og det må vi forholde oss til. Men når vi har klarhet rundt det, mener jeg at det ikke er noen grunn til å sitte stille og vente på at 2018 skal komme. Da mener jeg at «så raskt som mulig» er en offensiv inngang til dette, en offensiv tilnærming, og det er det både NVE og departementet kommer til å legge til grunn for arbeidet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.