Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil 5 replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Siri A. Meling (H) [12:40:42]: Representantforslaget fra Venstre om tiltak for å styrke beredskapen ved uhell knyttet til oljeboring og produksjon på store havdyp er kommet i kjølvannet av ulykken i Mexicogolfen, hvor vi dessverre opplevde en tragisk hendelse der elleve menneskeliv gikk tapt, og hvor vi fikk en akutt utblåsing av store mengder olje.

Venstres forslag inneholder fire punkter:

Punkt 1 dreier seg om opprettelse av et teknologiutviklingsprogram med tvungen deltagelse fra industrien, og hvor disse skal stille med alle nødvendige ressurser.

Under punkt 2 bes det om at regjeringen nedsetter et utvalg for å avdekke nødvendige endringer i vilkår på norsk sokkel som følge av erfaringene i Mexicogolfen.

Under punkt 3 bes det om at det innføres midlertidig stans i tildelinger av nye lete- og utvinningstillatelser i påvente av at punkt 2 i forslaget er gjennomført

Til slutt, under punkt 4 bes det om en forpliktende opptrappingsplan for oljevernberedskapen langs kysten som bygger på erfaringene fra ulykken i Mexicogolfen.

Med unntak av Kristelig Folkeparti er flertallets forslag til vedtak at dette representantforslaget ikke bifalles. Jeg er glad for at det allikevel er en samlet komité som står bak alle merknadene i denne saken.

Mexicogolf-ulykken, der «Deepwater Horizon» sank, er en påminnelse om at det er risiko forbundet med all aktivitet, og at det derfor er viktig at vi har et konstant fokus på hvordan vi kan videreutvikle standarder for helse, miljø og sikkerhet på norsk sokkel, og også hvordan vi i best mulig grad kan ivareta oljevernberedskapen. Denne bekymringen deles av både myndigheter og industri. Petroleumstilsynet opprettet allerede 7. mai 2010 en intern prosjektgruppe som skulle se på hvilke forhold knyttet til denne ulykken Norge kunne dra lærdom av. Denne prosjektgruppen er også i direkte kontakt med myndigheter i USA.

Det varsles fra regjeringen at erfaringene fra denne ulykken bl.a. vil tas med i Arbeidsdepartementets stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i arbeidslivet, som planlegges fremmet i løpet av vårsesjonen 2011.

Også industrien har arbeidet med disse spørsmålene, bl.a. gjennom et eget industriinitiativ som norsk olje- og gassindustri gjennom OLF, Oljeindustriens Landsforening, startet som et oppfølgingsprosjekt etter ulykken med «Deepwater Horizon». Dette prosjektet skal samle relevant informasjon fra granskingsrapporter og andre kilder for å vurdere hvilken påvirkning dette bør ha for norsk industri og for norsk regelverk. Prosjektet skal også vurdere behov for utvikling av nye metoder, standarder og teknologi for å forhindre eller begrense konsekvensene av liknende uhell.

Dette viser at både norske myndigheter og norsk industri ser alvoret i hendelsen og betydningen av både å trekke lærdom og videreutvikle våre egne sikkerhetskrav.

En akutt utblåsing av dette omfanget har selvfølgelig påvirkning på miljøet – og dessverre også tap av menneskeliv. Det er imidlertid verdt å merke seg at National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) anslår at 74 pst. av oljen enten er samlet opp, brent, naturlig oppløst i vann eller fordampet.

Det Norske Veritas har hatt en gjennomgang av 23 registrerte hendelser de siste 20 årene, fra 1987 til 2007, og konkludert med at de fleste av disse ikke ville kunne skje på norsk sokkel på grunn av våre krav når det gjelder boreoperasjoner. Det er verdt å merke seg at 96 pst. av disse hendelsene fant sted i den amerikanske delen av Mexicogolfen. Norge har blant verdens strengeste krav til sikkerhet på sokkelen, kanskje har vi de strengeste kravene. Dette har medført at norske bedrifter og kompetansemiljøer har blitt brukt og vært bidragsytere til å finne løsninger på både akuttutslippet og oppryddingen etter Mexico-ulykken. Videre har både amerikanske og andre lands myndigheter sett til Norge og vårt regelverk og forvaltning for å videreutvikle egne forvaltnings- og sikkerhetsregimer.

Jeg er glad for at flertallet velger å ikke bifalle dette forslaget, og at norske myndigheter og norsk industri har inntatt en aktiv holdning for å lære av ulykken for ytterligere å forbedre sikkerhetsnivået på norsk sokkel.

Bendiks H. Arnesen (A) [12:45:50]: Jeg slutter meg til saksordførerens redegjørelse og synes også det er bra at et så stort flertall står bak konklusjonene i innstillingen. Samtidig synes jeg det er bra at et samlet storting er opptatt av miljøet og av hvordan en stor og viktig nærings virksomhet kan kombineres med ivaretakelse av miljøet.

Hendelsen i Mexicogolfen 20. april i år og ulykken med boreriggen som brant og senere sank, var en tragisk hendelse, hvor også mange liv gikk tapt, slik saksordføreren beskrev. Også tilgrisingen av miljøet var noe de berørte burde vært spart for.

Dette viser med all tydelighet hvor viktig det er med stadig utvikling av teknologien og beredskapen for å forebygge slike ulykker og for å begrense skadene dersom ulykken skulle være ute. Alle er tjent med sterke krav til sikkerhet og beredskap. Samtidig må det heller ikke være slik at viktige næringer skal måtte stoppe sin virksomhet når uhell og ulykker oppstår, dersom det ikke er helt åpenbare brudd på bestemmelsene.

Forskning og utvikling kan best skje sammen med reell drift. Det viser norsk petroleumshistorie med all tydelighet. Dersom Norge ikke hadde kommet i gang med sin petroleumsaktivitet for over 40 år siden, hadde vi heller ikke vært verdensledende på teknologi og sikkerhet. Tilbakemeldingen fra vår olje- og energiminister viser da også at erfaringene fra den ulykken vi her snakker om, bl.a. vil bli tatt med i Arbeidsdepartementets stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i arbeidslivet, som blir fremmet i vårsesjonen 2011.

Jeg vil, i likhet med saksordføreren, også minne om statsrådens påpekning av at det er liten aktivitet på norsk sokkel hva angår boring på så dypt vann som i Mexicogolfen. Samtidig regnes norsk sokkel for å være blant de områdene i verden med de høyeste krav til sikkerhet og beredskap, noe også andre land har merket seg og vil ta lærdom av.

Som saksordføreren redegjorde for, anser et stort flertall i komiteen at det er iverksatt tilfredsstillende tiltak fra norske myndigheter for å trekke lærdom av ulykken i Mexicogolfen. La meg for egen del tilføye at jeg tror vi har tilstrekkelig mange utvalg og planer på dette området.

Etter min mening er det nå viktig at næringen får utvikle teknologien videre gjennom kontinuerlig drift, og at sikkerhet og beredskap kontinuerlig bygges ut, slik vi alle er så opptatt av. Vi vet alle hva slags betydning petroleumsnæringen har for sysselsetting og velferd i landet vårt, og vi vet alle hvor viktig miljøet og naturen – i havet og på land – er for oss som bor her, og for det øvrige næringsliv. Derfor bør det være i alles interesse at disse interessene også i framtida kan gå hånd i hånd i alle deler av landet vårt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:49:52]: En del av intensjonen med forslaget er det nok liten uenighet om – det gjelder styrking av beredskap, oljevern, redusere risiko etc. Likevel er det en del momenter som Fremskrittspartiet ikke kan stille seg bak, bl.a. forslaget om å utsette videre virksomhet inntil videre.

Jeg er veldig glad for saksordførerens redegjørelse og er enig i foregående talers innlegg. Helse, miljø og sikkerhet er viktig både for den enkelte person som jobber på sokkelen, og for dem som bor langs kysten, men det er også viktig for å sikre legitimiteten til denne bransjen, både i Norge og globalt. Derfor er det noe vi absolutt skal ha stort fokus på og stille strenge krav rundt.

«Deepwater Horizon»-ulykken var alvorlig, og konsekvensene var delvis omfattende, men langt fra så negative som en del i miljøbevegelsen ønsket, eller i alle fall hevdet, mens ulykken varte. Det er blitt brukt ganske kynisk i en del debatter av både røde og grønne regjeringspolitikere. En har svartmalt situasjonen mens ulykken varte i USA – og omfanget den ville få. Når omfanget ikke ble som en prediket, begynte en å svartmale hvordan det ville ha vært hvis den ulykken hadde skjedd i Norge på et akkurat identisk felt. Når spesielt miljøvernministeren er en av de fremste forkjemperne for den formen for retorikk, blir jeg litt betenkt når det gjelder seriøsiteten i regjeringen.

Det er også verdt å merke seg at miljøvernminister Solheim i begynnelsen brukte nettopp det faktum at det var en dypvannsbrønn, som et argument for at her måtte vi tenke oss om, stoppe virksomhet, fordi det var en kjempeutfordring. Nå sier den samme miljøvernministeren at vi skal være glade for at det var en dypvannsbrønn, for det gjorde at ulykken ikke ble så omfattende som den kunne ha vært. Utsagnet kom i en NTB-melding, men også i svar på et skriftlig spørsmål fra undertegnede, som bekrefter at jo da, det mener han. Da snur han altså trill rundt i argumentasjonen om hva som er risiko, og hva som er en fordel.

Sånn skal det ikke være. Det er like relevant som når regjeringen går fra å si at Mongstad-rapporten til Statoil først var en garantist for at en skulle rense Mongstad i 2014, til så å si det var et argument for at en ikke kunne gjøre det i 2014. Sånn skal ikke en regjering håndtere informasjon.

Miljøvernminister Solheim har også i en rekke debatter og avisartikler spurt seg om Norge har kapasitet til å gjennomføre en tilsvarende – man kan kalle det – redningsoperasjon, som den som amerikanerne gjorde på «Deepwater Horizon». Han har ikke kommet med noe svar, og det synes jeg er litt oppsiktsvekkende. Når en statsråd stiller seg slike spørsmål, må han åpenbart ha tvilt på om regjeringens politikk gir den kapasiteten når det gjelder oljevernberedskapen som vi mener det er behov for. Derfor utfordrer jeg energiministeren til å svare for statsråd Solheim: Mener en at Norge ville hatt kapasitet til å gjennomføre en tilsvarende redningsoperasjon hvis vi skulle fått det verst tenkelige scenarioet på norsk sokkel? Hvis han svarer nei, vil regjeringen da legge fram en sak for Stortinget der vi styrker oljevernberedskapen og andre nødvendige instanser, slik at vi kan håndtere det på en skikkelig måte? Det ville også være interessant om regjeringen ville, eller våget, legge fram de rapportene man hadde fått etter «Deepwater Horizon»-ulykken og «Full City»-ulykken – i og med at de selv har nedsatt utvalg – slik at man kan ta inn over seg de advarslene, de anbefalingene og de konklusjonene som disse utvalgene har kommet med.

En del regjeringsmedlemmer brukte de to ulykkene veldig aktivt i debatten om Lofoten–Vesterålen. Det ville jo da være interessant å se om vi har noe som kan likne en slags fasit på om advarslene fra regjeringsmedlemmene var riktige eller gale, for det sier litt om troverdigheten deres i den videre debatten.

Så registrerer jeg at representanten Arnesen sier at dette er en viktig næring. Det er jeg helt enig i. Jeg registrerte også at Arbeiderpartiet i debatten om CO₂-rensing vektla at IEA anbefalte betydelig satsing på CO₂-rensing. Det betyr jo også at Arbeiderpartiet legger til grunn IEAs prognoser for bruk av gass i verden, som altså skal økes i forhold til dagens nivå. Det gleder meg. Det betyr at regjeringen ikke vil bruke noe CO₂-argument mot videreutvikling av Lofoten–Vesterålen-områdene eller Barentshavområdene. Det lover godt i den politiske debatten. Når vi også vet at Senterpartiet prøver å bruke den amerikanske ambassaden i denne debatten for å sikre åpning av Lofoten–Vesterålen, gleder jeg meg litt til fortsettelsen – og hadde representanten Rudihagen vært her, kunne han sikkert ha gledet meg for andre gang i dag.

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:54:58]: Det er ingen tvil om at «Deepwater Horizon»-ulykken var en veldig stor tragedie. Når sånne ulykker skjer, videreformidler sensasjonshungrige medier først bildene av oljesølet, oljen som treffer land – vi har bilder av oljetildekte fugler osv. Og alt dette bidrar noen ganger til å tilsløre det faktum at det først og fremst var en stor tragedie i form av tap av menneskeliv. Det mener jeg var en underkommunisert del av den tragedien i vår. Det er veldig viktig at vi holder fokus oppe på sikkerheten på vår sokkel – det kommer jeg litt tilbake til etterpå.

Jeg synes i den sammenheng at det er ganske usmakelige anklager som representanten Solvik-Olsen framfører, både mot miljøbevegelse og politiske kolleger, når han antyder at miljøbevegelsen håper på et så tragisk utfall som mulig i en katastrofe som kostet elleve menneskeliv. Det tror jeg selv Fremskrittspartiet bør holde seg for gode for. Det er jo også spesielt å høre Fremskrittspartiet – partiet som har en partileder som ikke er i stand til å svare enkelt ja eller nei på om hun erkjenner at menneskeskapte klimaendringer er et problem, samtidig som de har en representant i energi- og miljøkomiteen som er opptatt av CO₂-rensing – belære andre i motstridende standpunkter i viktige politiske saker. Det er ganske fremmed for meg.

«Deepwater Horizon»-ulykken i Mexicogolfen – og nå håper jeg at jeg slipper unna representanten Solvik-Olsens vrede – var en viktig påminnelse for dem som ønsker å åpne for oljeboring nær kysten også i Norge. Det tror jeg vi alle kan være enige om. Skråsikkerheten blant aktørene i Mexicogolfen var også stor. Man tenkte at det ikke var noen sikkerhetsrisiko av betydning forbundet med oljevirksomheten der. Dessverre viste det seg at det var feil. Derfor har jo myndighetene på flere måter agert helt riktig når man har reagert på ulykken, som andre har vært inne på: Petroleumstilsynet opprettet en arbeidsgruppe kort tid etter at ulykken oppsto, «Deepwater Horizon»-ulykken og erfaringene man har gjort seg etter den ulykken, skal med i Arbeidsdepartementets stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet, og Olje- og energidepartementet la alle tildelinger på dypt vann på vent i siste konsesjonsrunde.

Så stemmer det at Norge er blant de beste og sikreste i hele verden når det gjelder oljeindustri. Det kan det være ekstra verdt å minne om i dag når vi leser i avisene om f.eks. land som USA. Vi har ikke mye å lære av USA i oljepolitikken. Når det gjelder måten vi har fordelt velstand fra oljen på, måten vi har forvaltet sikkerheten på norsk sokkel på og på mange andre områder, er vi blant de aller fremste i verden.

Men det er ikke grunn til å bli hovmodig. Det viser både hendelsene på Snorre A og Statfjord, og nå sist ikke minst nestenkatastrofen på Gullfaks C. Jeg håper jeg ikke skal bli anklaget av Fremskrittspartiet for også ha gått rundt og i hemmelighet håpet på en katastrofe der, som ville kostet miljøet store ødeleggelser, eller kostet menneskeliv. Tvert imot har debatten i høst vært preget av mange arbeidere også på norsk sokkel, som trass i de strenge kravene vi har i Norge, som trass i den høye selvtilliten vi har på HMS-området på norsk sokkel, har vært bekymret for egen og andres helse, og bekymret for tilstanden mange av installasjonene på norsk sokkel er i. Derfor er dette et felt vi må følge tett framover, og det er også viktig at Petroleumstilsynet har gode og forutsigbare rammer i framtiden. I så måte er jeg veldig glad for at det ser ut til – skjønt jeg er i en annen komité – at Fremskrittspartiet har forlatt sin idé om å legge ned Petroleumstilsynet, slå det sammen med Arbeidstilsynet og hente inn effektiviseringspotensial på det. Det var en særdeles dårlig idé fra Fremskrittspartiet, som jeg er glad for at de har gått bort fra.

Erling Sande (Sp) [12:59:23]: Representantforslaget peiker på ei særs alvorleg hending, og eit mål for oss alle må jo vere å gjere vårt beste for at noko slikt aldri må skje i våre farvatn. Ulykka på «Deepwater Horizon» var ei kraftig påminning om det risikopotensialet som oljeverksemda medfører. Det må vi ta på alvor, både i arbeidet med tryggleik og beredskap på norsk sokkel, og når ein vurderer nye område for petroleumsverksemd.

Ulykka i Mexicogolfen var alvorleg. 11 menneske mista livet, store mengder olje forureina hav og strender. Det er slik at vi har eit stort ansvar for å sikre dei tilsette på sokkelen og våre havområde for tilsvarande. Omsynet til natur og miljø skal liggje til grunn for aktiviteten på norsk sokkel. Samtidig er det heilt grunnleggjande at kvar og ein som har sitt daglege virke på norsk sokkel, har krav på ein så trygg arbeidsplass som i det heile mogleg.

Både i USA, i EU og i Noreg er det sterkt fokus på å finne ut kva som skjedde på «Deepwater Horizon». Vi må hauste lærdom av den ulykka. Som mange har peika på, er det mange som ser nærare på ulykka no. Vi må bruke den kunnskapen til å førebyggje tilsvarande episodar i våre område.

Norsk sokkel blir rekna for å vere blant dei områda som har høgast krav til tryggleik og beredskap i heile verda. Norske bedrifter hjelpte til i oppreinskinga etter ulykka i USA, og USA vil lære av vår forvalting og praksis. Det skal vi ta til oss, men det gir oss ikkje grunn til å tenkje at vi er absolutt gode nok. Vi må heile tida utfordrast til å finne betre løysingar og styrkje beredskapen her heime.

Vi har frå Senterpartiets side teke ulykka på «Deepwater Horizon» og faren for noko liknande i Noreg på djupaste alvor. Regjeringa, og også vår statsråd, har jo sagt at tildeling av nye boreløyve på djupt vatn skal setjast på vent fram til ein veit meir om kva som skjedde på andre sida av Atlanteren. Kunnskapen om det vil vere sentralt vidare. I tillegg har Senterpartiet gitt uttrykk for at vi meiner at oljeindustrien bør bidra endå sterkare til oljevernberedskapen enn det dei gjer i dag.

Mi oppfatning er at det blir gjort eit veldig godt arbeid for å betre tryggleiken og beredskapen på norsk sokkel. Statsråden har sagt litt om det i svarbrevet til komiteen, men samtidig er det viktig for Senterpartiet at føre-var-prinsippet ligg til grunn for all aktivitet vi har på sokkelen.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:02:32]: Den 20. april 2010 eksploderte og sank oljeriggen «Deepwater Horizon» i Mexicogolfen. Riggen var operert av BP og var idet ulykken inntraff, i full gang med å bore en oljebrønn på 1544 meters dyp. Eksplosjonen på riggen krevde 11 menneskers liv og ble starten på en oljekatastrofe verden ikke har sett maken til.

Etter en møysommelig og svært kostbar oppryddingsaksjon anslår nå amerikanske miljømyndigheter at 74 pst. av oljen enten er samlet opp, brent, naturlig oppløst i vannet eller fordampet. BP har i ettertid erkjent at selskapet ikke hadde beredskap for oljelekkasjer på dypt vann. BPs sjef sier følgende: Det er ingen tvil om at vi ikke hadde det verktøyet man trengte til en sånn aksjon. Siste nytt i saken er at Obama-administrasjonen i går kveld offentliggjorde at de nå går til søksmål mot BP samt flere av selskapets underleverandører. Administrasjonen anklager selskapene for å ha brutt USAs miljøvernlover i det som trolig kommer til å bli et langvarig rettsoppgjør.

Oljekatastrofen i Mexico er et kraftig varsku om hvilken risiko som knytter seg til det å drive oljeutvinning under havbunnen. 70 pst. av jordens overflate er dekket av hav og sjø, og utslipp sprer seg raskt med havstrømmene over store områder. Selv de største teknologioptimistene har fått noe å tenke på etter ulykken i Mexicogolfen. Katastrofen er også en kraftig vekker for oljenasjonen Norge, som har drevet oljeutvinning på kontinentalsokkelen i over 30 år. Jeg er glad for at statsråden i sitt brev til komiteen varsler at erfaringer fra denne ulykken bl.a. vil tas med i Arbeidsdepartementets stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i arbeidslivet, som planlegges fremmet i løpet av vårsesjonen 2011.

Parallelt med ulykken i Mexicogolfen og i skyggen av oppmerksomheten ble Gullfaks C-plattformen evakuert 19. mai i år, etter fare for gassutblåsing som følge av trykkforandring i en brønn. Det tok Statoil en uke å få kontroll over trykksituasjonen i brønnen. I Petroleumstilsynets granskningsrapport, som ble lagt fram 19. november, ble det konkludert med at det var en reell fare for gassutblåsing og eksplosjon på Gullfaks C i mai. Tilsynet påpekte rundt 40 avvik fra regelverket i sin rapport og kom med varsel om fire pålegg med relativt korte tidsfrister. Dette viser at ulykker også kan skje på norsk sokkel, og at vi var svært nær en storulykke på det tidspunktet.

Petroleumsaktivitet på norsk sokkel er i endring. De enkle brønnene er allerede blitt boret. Det som gjenstår, er vanskeligere brønner, mange av dem på dypt vann. Med unntak av Ormen Lange er de dypeste feltene på norsk sokkel på under 400 meter. I årene framover går oljeselskapene mye dypere i norske farvann. Shell har nylig boret på 1 300 meters dyp på Gro-feltet utenfor Helgelandskysten. Statoil har gjort funn på Luva-feltet vest for Sandnessjøen, som ligger om lag like dypt. Boring på dypt vann stiller større krav til både boreteknologi og til beredskap i tilfelle noe skulle gå galt. Utvikling av ny teknologi er viktigere enn noen gang.

Katastrofen i Mexico har vist at oljevernberedskap til havs aldri kan bli noe annet enn et verktøy for skadereduksjon. Det finnes i dag ikke noe oljevernberedskap som gir sikkerhet for vern av sårbare naturområder i havet eller langs kysten. Det finnes heller ikke noe utstyr som er dimensjonert for å ta unna slike store mengder som det vi så ved denne oljekatastrofen. «Full City»-forliset utenfor Langesund i fjor sommer var en skikkelig vekker i så måte. Bunkersoljen som lekket ut av «Full City», griset til kyststripen langs Agder-fylkene og Telemark, og en del av griseriet ligger der fortsatt. Dette var et minimalt utslipp sammenliknet med hva en utblåsing på et oljefelt eller et forlis av en oljetanker kunne medføre, men det lot seg altså ikke stoppe av moderne oljevernberedskap. Slik sett vil oljevernberedskapen aldri kunne bli god nok til å veie opp for den risikoen oljevirksomhet til havs medfører. Det må vi som politikere være oss bevisst, også når vi skal ta stilling til eventuell åpning av nye områder for oljevirksomhet i sårbare havområder.

Jeg tar med dette opp de forslag som vi har lagt fram i innstillingen.

Presidenten: Representanten Line Henriette Hjemdal har tatt opp de forslag hun refererte til.

Borghild Tenden (V) [13:07:44]: Først vil jeg takke for debatten og alle som har deltatt, og takke Kristelig Folkeparti for støtten.

Bakgrunnen for disse forslagene fra Venstre var lekkasjen og eksplosjonen på boreriggen i Mexico. Resultatet av den har mange vært inne på, så det skal jeg ikke gjenta her. Det er viktig for meg å frabe meg alle antydninger om at ulykken brukes kynisk. Den tanken har overhodet aldri streifet meg – bare så det er sagt.

Dessverre er det et flertall av partiene som ikke har tatt inn over seg at det har vært flere alvorlige hendelser på norsk sokkel de siste årene.

Etter ulykkene og nestenulykken på Gullfaks C – som også forrige representant var inne på – Statfjord A, Snorre A og Mongstad pekte Petroleumstilsynet på manglende eller mangelfull risikoforståelse og robusthet. Også mangelfull læring og oppfølging av kontrollrutiner trekkes fram.

Midt under dramaet i Mexicogolfen i vår var det i Norge en nestenulykke på Gullfaks C. Petroleumstilsynet karakteriserte hendelsen som en alvorlig situasjon med et stort ulykkespotensial. Lørdag 4. desember gikk alarmen på Gullfaks B under en rutinemessig vedlikeholdsoperasjon. En strupeventil skulle skiftes ut, og det viste seg at to ventiler som skulle fungere som sikkerhetsventiler, var deaktivert. Dermed lekket det gass fra brønnen i en høy rate, og lekkasjen varte i en time. Dette medførte en situasjon på innretningen som, etter Petroleumstilsynets egen definisjon, karakteriseres som alvorlig.

Gasslekkasjen på Gullfaks B oppsto dagen etter at Statoil informerte om at selskapet har besluttet å gjenoppta bore- og brønnoperasjoner på Gullfaks-feltet. Alle bore- og brønnaktiviteter på Gullfaks A, B og C ble stanset 10. november etter at Statoil ble kalt inn til et møte hos Petroleumstilsynet. De hadde da nylig overlevert sin egen interne granskingsrapport etter nestenulykken på Gullfaks C i mai.

Petroleumstilsynet kom med resultatene fra sin gransking av samme hendelse 19. november, og den inneholdt sterk kritikk av Statoils håndtering. Petroleumstilsynet uttrykte bl.a. bekymring for sikkerhetsfokuset til Statoil og påpekte flere regelbrudd.

Gullfaks er et felt man bør ha god kunnskap om, med tanke på at det er boret i overkant av 160 brønner og godt over 50 sidesteg til eksisterende brønnbaner. Statoil viste i sin granskingsrapport etter brønnkontrollhendelsen 19. mai 2010 i brønn C-06 til at risikoen for en havbunnsutblåsning var lav. Rapporten begrunner dette med at Hordaland-sand i undergrunnen kan ta opp i seg store mengder gass, olje og boreslam. Men lekkasjepunktet i brønn C-06 lå over disse sandlagene, og bergartene som det lekket til, har mye lettere for å sprekke helt opp til havbunnen.

Venstre er ikke beroliget av Olje- og energidepartementets svar i denne saken eller av flertallets innstilling. Det er ikke innført en midlertidig stans i tildeling av nye bore- og letetillatelser, og norsk oljevernberedskap har vist at den ikke vil være i stand til å håndtere et stort oljeutslipp, om det er fra en brønnlekkasje, eller om det er fra et grunnstøtt skip. Å henvise til at det skal komme utredninger til våren uten å gjøre noe i dag, er ikke godt nok.

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:11:37]: Det er svært viktig at vi lærer av ulykken i Mexicogolfen. Derfor har Petroleumstilsynet allerede siden mai hatt en tett oppfølging av amerikanske granskinger for å vurdere hva vi kan lære – også i Norge.

Det er også sentralt at vi lærer fra andre land og deler våre egne erfaringer. Petroleumstilsynet deltar i etablerte sikkerhetsfora både mellom nordsjølandene og globalt. NSOAF og IRF er sikkerhetsfora som har hatt stor betydning for overføring av kunnskap mellom land. Myndigheter som både forstår sikkerhetsutfordringer og kjenner det enkelte lands nasjonale egenart, deltar. Denne formen for kunnskapsoverføring har vist seg meget verdifull, og dette samarbeidet vil fortsette også i framtida.

Den 13. oktober i år la også Europakommisjonen fram meddelelsen «Facing the challenge of the safety of offshore oil and gas activities». I meddelelsen varsler kommisjonen at den innen sommeren 2011 vil fremme forslag om nye regler på EU-nivå om bl.a. HMS i petroleumsvirksomheten til havs, risikohåndtering og uavhengige verifikasjoner.

I min dialog med EU har jeg gjort det klart at regelverket for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel er et viktig og nasjonalt ansvar. Slik bør det også være i framtida. Vårt nasjonale ansvar for å regulere den enkelte sektor må også ses i lys av at eksempelvis nye EU-regler kanskje ikke passer inn i forholdene på norsk kontinentalsokkel.

Vi har et høyt sikkerhetsnivå på norsk sokkel. Det er etablert over lang tid av kompetente myndigheter som kjenner norske forhold og vet hvilke erfaringer regelverket skal bygges på. Jeg vil også trekke fram det såkalte trepartssamarbeidet i petroleumsvirksomheten, der myndigheter, rettighetshavere og arbeidstakerorganisasjonene gjennom mange år har arbeidet sammen for hele tida å forbedre sikkerhetsnivået i petroleumsvirksomheten.

Arbeidet i NSOAF og IRF blir svært viktig framover. Det er verdt å legge merke til at EU-kommisjonen trekker fram Nordsjøen og dette samarbeidet som eksempel til etterfølgelse.

Jeg vil i tida framover følge utviklinga av de nye EU-reglene tett. Jeg har hatt god dialog med energikommissæren om dette, og vi har også hatt god kontakt med Storbritannia og andre sentrale EU-land i saken.

Når det gjelder forslaget om midlertidig stans i tildeling av nye utvinningstillatelser generelt, har jeg ikke funnet grunn til å innføre slik midlertidig suspensjon i Norge, men jeg har uttalt at 21. konsesjonsrunde vil bli gjennomført nettopp i lys av det vi opplever i Mexicogolfen. Jeg har også tidligere uttalt at før tildeling av nye utvinningstillatelser i 21. runde vil jeg forsikre meg om at jeg har god og tilstrekkelig kunnskap om det som har skjedd i Mexicogolfen, og videre at god kjennskap er noe en må ha før jeg vurderer boring på dypvannsareal i 21. runde.

Det er viktig at vi nå, bl.a. gjennom kvalitetssikring, følger opp det arbeidet som allerede er igangsatt internasjonalt. Men det er også viktig at vi avventer de endelige rapportene som fastslår årsakene til ulykken. Først da vil vi ha grunnlag for å kunne vurdere relevansen og behovet for tiltak i Norge, eksempelvis i sikkerhetsregelverket.

Jeg vil også vise til mitt brev av 15. november til energi- og miljøkomiteen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Siri A. Meling (H) [13:15:34]: Flere har i debatten nevnt utvikling av ny teknologi som en forutsetning for å komme videre når det gjelder sikkerhet og hensynet til miljøet. Utvikling av ny teknologi er jo gjerne noe som skjer i forbindelse med nye utfordringer, at det åpnes nye områder. Derfor sier vi fra Høyre at det er viktig.

Jeg går ut fra at statsråden har fulgt tett det arbeidet som myndighetene har gjort i dialog med USA. Mitt spørsmål til statsråden er om han ser at det er noen tiltak som kan iverksettes på norsk sokkel allerede nå. Alternativt: Når kan vi forvente at disse tiltakene kan fremmes?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:16:21]: Ja, jeg har fulgt dette arbeidet tett. Jeg var bl.a. i deler av juli i Mexicogolfen. Jeg har besøkt amerikanske myndigheter for å sette meg inn i dette, og jeg må bare si at det var en sterk opplevelse å fly med helikopter over det området der ulykken hadde skjedd. Det var akkurat i de dagene da man begynte å få kontroll på utblåsningen. Jeg var også med på en norskeid båt som var i arbeid der.

Når det gjelder konkrete tiltak videre, mener jeg at det vi så på Macondo-bredden, viste at de tekniske rutinene rundt disse BOP-ene ikke er gode nok. Det burde vært en standard teknologi tilgjengelig som kunne kobles på BOP-en nede på havbunnen, slik at man kunne gjøre dette raskt og ikke måtte vente så mange uker for å konstruere denne tekniske løsningen.

Borghild Tenden (V) [13:17:35]: Det har blitt tydelig gjennom uttalelser fra Petroleumstilsynet, fagorganisasjonene og miljøvernorganisasjonene at vi fortsatt ikke er like gode på helse, miljø og sikkerhet som vi liker å tro. Er statsråden enig i dette?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:17:52]: Jeg mener vi er gode på helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten i Norge, men vi skal bli bedre. Dette er ikke en statisk tilstand – det er ikke noe vi kan slå oss til ro med, eller mene at det vi gjorde i går, er bra nok i morgen. Jeg har ambisjoner om at vi skal forbedre oss ytterligere, men at virksomheten i Norge er i verdenstoppen på dette området, tror jeg ikke det er noen tvil om.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:18:32]: Norske aktører var viktige deltakere både i operasjonen rundt å stanse utblåsningen og i å rydde opp etterpå. Miljøvernministeren har i media uttrykt tvil om Norge ville klart å mobilisere et like stort hjelpeapparat ved en norsk ulykke. Hva tror olje- og energiministeren?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:18:57]: Jeg tror at et norsk apparat, en norsk håndtering av en sånn ulykke ville ha gjort det på en noe annen måte enn det som ble gjort i USA. I de møtene jeg hadde da jeg var der borte, fikk jeg nok et inntrykk av at det var tatt godt i når det gjaldt mannskaper som var satt inn, oppimot hva den enkelte konkret hadde mulighet til å bidra med. Men dette skal vi få mer informasjon om etter hvert som vurderingene av ulykken blir gjort.

Jeg har ikke noe grunnlag for å si at sikkerheten, nivået og omfanget på beredskapen i Norge ikke er tilpasset den aktiviteten vi har på norsk sokkel i dag. Men samtidig er dette ansvarsområder som ligger utenfor mitt departement, så jeg skal ikke gå lenger inn på de vurderingene. Det får de ansvarlige statsrådene ta.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk – representanten Astrup rekker opp en hånd og ber om replikk.

Presidenten minner om at man også kan benytte det elektroniske anlegget, som på dette punkt fungerer utmerket.

Representanten Astrup får ordet til replikk.

Nikolai Astrup (H) [13:20:17]: Jeg er jo konservativ – derfor benytter jeg det gamle systemet.

Presidenten: Det får være grenser for alt.

Nikolai Astrup (H) [13:20:29]: I dagens utgave av VG kan vi lese at tidligere statssekretær i OED, Liv Monica Stubholt, ba amerikanske oljeselskap engasjere seg i den norske Lofoten-debatten for å kvele miljøargumentet mot oljeboring. I den forbindelse kunne jeg tenke meg å spørre statsråden om det er slik at Senterpartiet egentlig er for å åpne utenfor Lofoten.

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:20:55]: Det oppslaget som jeg også så i VG i dag, var nok ikke noe mer kjent for meg enn det var for representanten Astrup. Så jeg har ikke noe mer å bidra med rundt det.

Når det gjelder Senterpartiets syn på eventuell oljeboring og aktivitet i Lofoten og Vesterålen, er det heller ikke noe nytt om det, basert på den artikkelen som det her vises til.

Presidenten: Da har ikke presidenten registrert flere replikanter.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.