Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:22:32]: (ordfører for saken): Det har vært en viktig og en kontroversiell sak i forkant av forslaget til Venstre som gjorde at det ble aktualisert. Temaet er dog ikke nytt. Nettpolitikken har vært oppe til debatt flere ganger i Stortinget: Én gang som følge av at regjeringen la fram en nettproposisjon, og flere ganger som følge av at opposisjonen har bedt om å få en større sak om det.

Komiteen er enig om at det er viktig å forsøke å begrense de negative miljøkonsekvensene ved bygging av kraftlinjer. Vi foreslår at forslaget vedlegges protokollen. Når en ikke velger å ville vedta selve representantforslaget, er det delvis fordi Venstre allerede har fått gjennomslag for det, og det å vedta det blir å slå inn åpne dører, og litt fordi en her ber om å få utsettelse i et mye større omfang enn det komiteen ønsker. Men Venstre har fått gjennomslag for det jeg tror er det viktige, nemlig at det mest kontroversielle strekket har blitt utsatt. Så Venstre kan egentlig her innkassere en seier.

Det en samlet opposisjon har fremmet forslag om mange ganger, nemlig at en skal ha en overordnet nettdebatt om hovedveiene, har Venstre fått gjennomslag for nesten på egen hånd, kan man si, med litt hjelp av en Hardanger-aksjon i tillegg. Det får Venstre ta æren for. Derfor er det også viktig å understreke – selv om representanten Rudihagen ikke er i salen i denne saken – at jeg ble veldig glad da jeg så brevet fra olje- og energiministeren datert 5. november, der han åpnet med å si:

«Jeg tar sikte på å framlegge en sak for Stortinget om de overordnede føringene for den fremtidige utbygging og oppgradering av landets overføringsnett for kraft senere i denne stortingsperioden.»

Det er jo det vi i opposisjonen har bedt om flere ganger, og fått avslag på, men nå kan alle glede seg, med tre ganger tre hurra, for at dette likevel kommer. Jeg synes likevel det er litt trist at vi måtte ha en runde i Hardanger før vi fikk dette fra regjeringen. Det er en påminnelse om at av og til er det faktisk bedre å legge strategien først og så komme med virkemidlene, enn å begynne på virkemidlene og så komme med strategien etterpå.

En har altså i stor grad fått gjennomslag for punkt én. En har blitt imøtekommet på punkt to, på det mest kontroversielle, og på punkt tre får en opposisjonens støtte når det gjelder å styrke satsingen på forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til bruk av jord- og sjøkabel. Jeg skulle ønske at regjeringen også der kom oss i møte, men kanskje kan energiministeren glede oss på det punktet også når han får ordet.

Marianne Marthinsen (A) [13:25:42]: Etter en lang periode med kollektive forsømmelser kombinert med nye utfordringer, bl.a. koblet til fornybar kraftproduksjon, er vi nå på vei inn i en periode med kraftig opptrapping av investeringene i nettet. Statnett alene har investeringsplaner i størrelsesordenen 20–45 mrd. kr i årene fram mot 2020. I tillegg kommer investeringer i regionalnett og i distribusjonsnettet, hvor behovet for opprustning også er stort.

Så er vi selvfølgelig alle enige om at dette er en utbygging som må skje så skånsomt som mulig. Vi skal unngå unødvendige belastninger, og vi skal unngå unødvendige inngrep i natur. Det er jo helt forståelig at store kraftledninger gjennom flotte naturområder skaper sterke reaksjoner. Det er veldig få som vil ha en trafostasjon i hagen sin, og det er få som mener at fjellheimen blir vakrere av høyspentmaster, selv om jeg kjenner til noen som også synes det.

Jeg er også opptatt av at det skjer mye teknologiutvikling på kabelfronten. Statnett er bl.a. tungt involvert i forskning og utvikling på dette området. Min påstand er at fokus på og kunnskapen om dette området er en helt annen enn for få år tilbake.

Det er utrolig viktig at Statnett har et bevisst forhold til å teste ut ny kabelteknologi og bidra til at den kan tas i bruk i større skala. Gjennom at teknologien tas i bruk, vil den også bli bedre. Vi må for all del unngå å havne der at vi ikke tar teknologien i bruk fordi den er for dårlig og for dyr, og at den ikke blir billigere og bedre fordi vi ikke tar den i bruk.

Samtidig mener jeg det er riktig å si noe om at kabel ikke alltid er en enkel løsning det heller, til tross for at teknologien stadig utvikles. Kabel, og særlig kabel på land, når man graver den ned i jorda, innebærer store naturinngrep. Det krever brede traseer, og det krever mulighet for kjøretøyer til å komme inn. Ved feil må det graves, og nedetiden kan bli veldig lang.

Et annet veldig vesentlig aspekt, som i hvert fall er viktig for Arbeiderpartiet, handler om ambisjonene våre når det gjelder utbygging av fornybar kraft. Det er småskalaproduksjon og produksjon som i veldig stor grad skjer spredt. Det er klart at det krever nett som ikke bare frakter store kraftmengder fra a til b, men som også gjør at det er mulig å koble seg til langs mange punkter underveis. Det er en mulighet som i stor grad forsvinner med kabel.

Så er det mye som kan gjøres gjennom skånsomt valg av trasé og diverse kamuflerende tiltak. Men vi møter jo dilemmaer her også. Saksbehandlingstiden i NVE har vært en gjenganger i denne salen. Opposisjon og posisjon har delt bekymringen for at konsesjonene vil bli liggende til behandling i så mange år at vi ikke får bygd ut nettet i den takten som vi trenger. Det er bakgrunnen for at komiteen valgte å presisere, den gangen man fikk retningslinjer i slutten av forrige periode, at de ikke skal føre til økt saksbehandlingstid i NVE.

Jeg er glad for at en samlet komité er opptatt av at allerede gitte konsesjoner og igangsatte utbyggingsprosesser ikke blir forsinket av ytterligere krav om utredninger og nye krav til gjennomføring.

Nett er samfunnskritisk infrastruktur. Det skal gjøres så skånsomt som vi klarer, og her er vi på hugget med en sentralnettoperatør som har stor bevissthet, og som bruker store ressurser på dette.

Fra flertallets og fra Arbeiderpartiets side er vi glad for at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en sak om overordnede føringer for framtidig utbygging og oppgradering av overføringsnettet i løpet av perioden. Det er bra at Stortinget fortsetter å fokusere på nett, og helt nødvendig at det går signaler både til Statnett og NVE om at trykket på teknologiutvikling av kabel må holdes oppe.

Bjørn Lødemel (H) [13:29:54]: Vi har bak oss ein sommar med ein sterk og intens debatt om kraftlinjer. I Hardanger har folk lenge vore i harnisk over planane om å byggje ny 420 kV kraftlinje mellom Sima og Samnanger, og det toppa seg då klaga på konsesjon vart avvist i juli.

Sommarens drama i Hardanger førte til ein av tidenes største retrettar i norsk politikk. Klaga på konsesjonen for Sima–Samnanger vart sett på vent til ein hadde fått ein fullverdig gjennomgang av heile saka.

Sima–Samnanger er unik på mange måtar. Hovudgrunnen til at regjeringa måtte snu i denne saka, var at det var stor lokal motstand mot denne linja. Alle kommunane i regionen var mot luftspenn. Det same var fylkestinget i Hordaland og dei politiske partia i fylket. I tillegg var det interessant å sjå korleis bergensarane støtta motstanden mot luftspenn i Hardanger.

Det er positivt at olje- og energiministeren ønskjer full gjennomgang av saka om Sima–Samnanger, og at regjeringa har oppretta fire fagråd for å få ein fullstendig og uavhengig gjennomgang av saka før det endelege vedtaket blir fatta. Høgre har kravd fullverdige utgreiingar lenge, så dette var i tråd med Høgre sine ønske.

Høgre har ikkje teke stilling til val av løysing, men er svært kritisk til den prosessen som har vore. Vi ser også at Statnett har teke sjølvkritikk på prosessen, og det er bra.

Mange innbyggjarar reagerer også på at det er stor forskjell på korleis staten handsamar store utbyggingar av linjenettet med store naturinngrep, og korleis grunneigarar og andre blir behandla når dei skal gjere større eller mindre utbyggingar på sine område.

Kraftnettet er svært viktig infrastruktur, og det må takast særleg omsyn til dette ved utbygging av linjenettet. Likevel kan ein setje spørsmålsteikn ved korleis ein samanliknar denne utbygginga med anna utbygging i verneverdige område.

I Ålfoten i Sogn og Fjordane fekk grunneigarane eit godt døme på det. I 2004 søkte dei om å få byggje ein 650 meter lang og 4 meter brei veg i Førsdalen. Dei fekk avslag på søknaden, bl.a. med grunngjeving av urørd natur og biologisk mangfald i området.

Seks år seinare har Statnett fått grønt lys til å byggje ein 11 km lang og 40 meter brei trasé for den nye 420 kV-linja mellom Ørskog og Fardal gjennom same område – utan at grunneigarane kan sjå at naturverdiane i området har endra seg. Dette er eit stort paradoks også mange andre stader.

Høgre har tidlegare kome med framlegg om å setje ned eit ekspertutval som skal leggje til rette for styrkt satsing på utvikling av ny kabelteknologi. Høgre hadde også ei høyring i Stortinget om dette i september.

I sakspapira har Kristeleg Folkeparti fleire merknader om behovet for ny kabelteknologi som Høgre er samd i. Derfor støttar vi også dette punktet i saka.

Det har vore stilt spørsmål om tilliten til Statnett, NVE og OED og ikkje minst om dei tette banda som ofte er mellom desse etatane i fleire saker om kraftutbygging. Sivilombodsmannen har handsama saka om Sima–Samnanger, og i brev til OED viser han til at ordlyden i delegasjonsreglementet ikkje er oppdatert og endra i tråd med den praksis som forskrifts- og delegasjonsmyndigheitene nyttar, og som skal vere gjeldande framover. I brevet frå sivilombodsmannen står det:

«En slik langvarig uoverenstemmelse mellom ordlyden i de aktuelle delegeringsvedtakene og den kompetanse som faktisk synes å være delegert fra Olje- og energidepartementet til NVE, kan bidra til å undergrave tilliten til forvaltningen generelt og til NVE og Olje- og energidepartementet spesielt.»

Det er svært viktig å ta tak i desse utfordringane, og at det blir klare ansvarslinjer mellom etatane.

Ei anna utfordring som også har blitt aktualisert i det siste, er at det blir lagt fram berre eitt alternativ til linjetrasé når det blir søkt om konsesjon. Det må vurderast om det ikkje hadde vore hensiktsmessig å ha fleire alternativ å velje mellom, slik at ein kan vege for og mot når så viktige saker skal handsamast.

Høgre er også glad for at ministeren i svarbrev til komiteen seier:

«Jeg tar sikte på å framlegge en sak for Stortinget om de overordnede føringene for den fremtidige utbygging og oppgradering av landets overføringsnett for kraft senere i denne stortingsperioden.»

Høgre har i fleire år ønskt ein fullstendig gjennomgang av nettpolitikken. No får vi ei god anledning til å diskutere framtidas nettpolitikk og framtidas løysingar. Høgre ser fram til å delta aktivt i denne debatten.

Snorre Serigstad Valen (SV) [13:34:14]: I stor grad har jo denne saken fått et utfall i retning av det Venstre ønsket da de fremmet forslaget, og derfor har jeg ikke tenkt å holde et veldig langt innlegg.

Bare noen få ord: Det er jo ingen tvil om at reaksjonene i Sima–Samnanger-saken var enorme, og bidro til å forandre norsk politikk. Som en venstreorientert, tidligere aksjonist med tro på demokrati nedenfra, mener jeg det er positivt at et sterkt folkelig engasjement i et fylke og en region gir uttelling i politiske endringer. Det er veldig bra. SVs holdning i spørsmålet om Sima–Samnanger har ikke vært noen hemmelighet noen gang, og da er det heller ikke vanskelig å skjønne at vi er fornøyd med de utvalgene som er oppnevnt, og som skal jobbe fram til februar.

Så har jeg lyst til å slutte meg til de vurderingene som representanten Marthinsen fra Arbeiderpartiet gjør rundt hva som er naturinngrep og ikke. For jeg vil også advare mot en debatt der luftspenn framstilles som et ensidig negativt naturinngrep, mens kabling er uproblematisk. Dette er jo nettopp en av grunnene til at vi trenger disse debattene, og trenger de vurderingene som utvalgene som er oppnevnt i forbindelse med Ørskog–Fardal og Sima–Samnanger, for kabling har også store miljøkonsekvenser. Sjøkabling trenger store trafostasjoner, man gjør store inngrep også på havbunnen. Det samme gjelder jordkabling, som jo i praksis er å grave en vei. Det er heller ikke uproblematisk.

Det jeg kanskje kunne ønske meg i debatten som kommer, og som jeg også kunne ønske meg i arbeidet som statsråden har varslet – en sak for Stortinget om framtidens nettpolitikk – er at vi i større grad enn det vi klarte i debatten om Sima–Samnanger og Ørskog–Fardal, har en helhetlig tilnærming. Det har vært mange snarveier i debatten til nå, synes jeg. Jeg synes det er litt spesielt f.eks. å høre Høyres leder, Erna Solberg, si: La oss kable i Hardanger, det har vi råd til – et parti som vanligvis er veldig varsomme med å bruke skattebetalernes penger. Jeg synes også det er spesielt å se opposisjonspartier dobbeltkommunisere kraftig i sitt syn på kabling i Ørskog–Fardal. Det er noe vi kommer tilbake til i neste sak. Slik blir det forhåpentlig ikke når vi tar den bredere debatten som statsråden har varslet. Mange av problemstillingene Venstre løfter i saken de har fremmet nå, vil det være helt naturlig å ta for seg i den saken, og der tror jeg også SV og Venstre har mye til felles.

Erling Sande (Sp) [13:37:30]: (leiar i komiteen): Lat meg berre starte med å understreke det som førre talar var inne på når det gjeld avveginga mellom ulike omsyn. Andre omgrep som blir brukte om einannan, er jo argumentasjon knytt til estetikk og argumentasjon knytt til miljø, som om det skulle vere det same. Det er eg ueinig i. Eg meiner at ein stor del av desse debattane ikkje i hovudsak handlar om miljøspørsmål, men om estetikk.

Vi har brukt mykje tid på å drøfte fornybar energi i denne salen. Det meste av tida har vi hatt positivt forteikn på det – alle får meir fornybar energi. Anten vi snakkar om klimautfordringa, forsyningssikkerheit, energibehov eller grøne arbeidsplassar, er den fornybare energien viktig. Skal denne energien ha ein positiv klimaeffekt, brukast i hushaldningar eller industri – skape grøne arbeidsplassar – må han kome fram til produksjonsstaden og fram til bruksstaden. Dette skjer via kraftlinjer.

Lat meg vere heilt tydeleg. Senterpartiet er jo ikkje for linjer i luftspenn av prinsipp. Tvert om meiner vi at det er viktig å drøfte trasear til kraftlinjene som tek omsyn til folk og natur. Nokre stader, og særleg på lågare spenningsnivå, kan dette bety bruk av kabel. Det er også dei retningslinjene som nettpolitikken blir styrt etter i dag. Resultatet av den politikken som regjeringa fører på nett, er jo at vi får stadig færre luftleidningar – vesentleg færre på lågare spenningsnivå, vesentleg færre i framtida enn det vi har i dag.

Lat meg òg leggje til at kortreist kraft er ein god ting. Det må framleis vere eit mål om å utnytte krafta nær produksjonsstaden for nettopp å unngå unødvendig linjebygging og tap av straum under transport gjennom linjene.

Samtidig treng vi linjene. Vi treng dei fordi utan ein kjøpar av kraft får vi heller ingen ny energi – og ingen tør å investere dersom ein ikkje har avsetning på vara. Vi treng dei fordi delar av landet vårt ikkje har den tilstrekkelege straumforsyninga eller forsyningstryggleiken.

Vår historie som vasskraftnasjon har gjort at vi har solid ekspertise på straumframføring. Det er ikkje noko vi i denne salen kan vedta. Det er noko som nettaktørane og andre selskap har bidrege til i lag med forskings- og utviklingsmiljø. Det er ikkje sånn at vi står langt tilbake for andre delar av verda på dette området – tvert om. Det skjer mykje spennande i alle parti, i alle fall i mitt eige, for at det arbeidet skal halde fram.

Det er inga stor utfordring å peike på at det finst konfliktar ved kraftlinjebygging. Det har vi jo erfart den seinare tida, og det har vi erfart tidlegare. Vi må ta det på alvor. Det er mogleg å lage gode prosessar der lokalbefolkning, grunneigarar og kommunar blir tekne med for å finne gode trasear som tek omsyn til folk og natur. Men så har sakene i dag òg lært oss at når det kjem til stykket, er det faktisk rørande semje òg i denne salen om at overføringsleidningane er viktige, og at målet om mest mogleg like prisar og lik forsyningssikkerheit i heile landet er avhengig av at vi har gode overføringslinjer.

Så er vi også einige om at natur og busetjing skal vere viktige omsyn som ein tek ved framføringa, sånn det òg er i dag.

Når det gjeld den overordna nettpolitikken, viser eg til det som statsråden og regjeringa har signalisert om ei eiga komande sak på dette området.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:41:31]: Kristelig Folkeparti er tilfreds med at regjeringen tar sikte på å komme tilbake med en sak om overordnede føringer for framtidig utbygging og oppgradering av overføringsnettet, og at man tar sikte på å komme tilbake med en slik sak i løpet av de neste tre årene. Slik Kristelig Folkeparti ser det, er det helt nødvendig i forhold til de utfordringene vi står overfor. Vi kan bare se på sommerens debatt med hensyn til Hardanger. Men når regjeringen har varslet at Stortinget vil få seg forelagt en sak om grønne sertifikater våren 2011, og også den dagen vi får oss forelagt fornybardirektivet, vil det også innebære at mer energi skal inn på nettet. Vi må ha flere overføringslinjer. Da er det avgjørende viktig at vi har hatt en slik overordnet diskusjon. Så min utfordring til regjeringen er at denne overordnede meldingen kommer på et så tidlig tidspunkt som mulig slik at vi kan dra opp prinsippene før vi går ned i de enkelte sakene.

Men med mer energi på nettet i forhold til det grønne sertifikater, og fornybardirektivet vil gi oss, ser vi også at det er en flytting av fokus i kravene fra befolkningen. Man vet at det finnes teknologi til å legge mer i kabel, om det er i sjø eller i jord.

Så er jeg helt enig i utfordringene som er når det gjelder jordkabling og sjøkabling. Dette er ikke noe «fix it» – ikke noe lett «fix it» heller – dette er krevende. Men det er jo nettopp på den bakgrunn at Kristelig Folkeparti, sammen med Høyre og Fremskrittspartiet, ber regjeringen satse på forsknings- og utviklingsarbeid på dette området for å komme lenger nettopp på dette.

Jeg og Kristelig Folkeparti er også enig i at kabling skal vi ikke ha overalt. Det er ikke kabel som er svaret hvis man har småkraft som skal inn på nettet. Da er det en helt annen diskusjon. Så det finnes noen avgrensninger her.

Jeg kan ikke med min beste vilje skjønne at noen kan være motstandere av at vi får mer utviklingsarbeid og mer forskning på et viktig område med hensyn til nettpolitikken vår. Men det får jo regjeringspartiene svare på.

Med dette tar jeg opp forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Line Henriette Hjemdal har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Borghild Tenden (V) [13:44:44]: Aller først vil jeg takke alle som har bidratt i denne debatten, og for at det vil bli lagt fram en sak på et senere tidspunkt.

Norge står foran en periode med omfattende utbygging og opprusting av kraftledningsnettet for å kunne øke produksjonen av fornybar energi og ha en sikker forsyning av elektrisitet i hele landet. Denne utbyggingen og opprustingen er Venstre tilhenger av, men dette må gjøres så skånsomt som mulig av hensyn til miljøinteresser, særlig biologisk mangfold og verdifulle naturlandskap.

Under henvisning til gjeldende regelverk benyttes det nesten utelukkende luftspenn i fremføring av høyspentledninger. Forslagsstillerne ønsker en endring av regelverket, slik at miljøhensyn tillegges større vekt enn tidligere. Vakre og urørte naturlandskap har stor betydning for friluftslivet, det biologiske mangfoldet og for reiselivet. I en del tilfeller må hensynet til bevaring av disse naturlandskapene tillegges avgjørende vekt, slik at jord- og sjøkabel velges fremfor luftlinjer hvis det kan redusere belastningen på miljøet.

Den forrige olje- og energiministeren varslet at det skulle komme nye retningslinjer som i større grad åpner for fremføring av kabler i sjø og jord i viktige naturområder der luftspenn vil være ødeleggende. Slike retningslinjer ble imidlertid ikke lagt fram. I stedet har departementet i Ot.prp. 62 for 2008–2009 lagt fram en strategi med strengere krav til avbøtende tiltak. Slike tiltak vil ofte kunne redusere belastningen på miljøet, men i en del tilfeller er ulempene ved bruk av luftlinje så store at man ikke kan kompensere seg bort fra dem.

I klagebehandlingen av linjen strekningen Sima–Samnanger viste departementet til at det ikke var grunnlag for å nytte en sjøkabel på denne strekningen, da det ville være en mindre god løsning av hensyn til forsyningssikkerheten i forhold til en luftledning. Departementet viste også til at strekningen mellom Sima og Samnanger er lang, og at den derfor vanskelig kan sies å falle inn under strategiens omtale av at kabling kan være aktuelt på begrensede strekninger.

Når selv ikke hardangernaturen er viktig nok til at miljøhensyn vektlegges foran andre hensyn, viser dette at det gjeldende regelverket er for svakt. Regelverket åpner ikke i stor nok grad for bruk av jord- og sjøkabel i stedet for luftspenn i områder med viktige naturverdier. Regelverket bør derfor endres, slik at utbyggerne av kraftlinjer i regional- og sentralnett i større grad må ta miljøhensyn enn de gjør i dag.

Avslutningsvis vil jeg si at vi støtter forslaget i innstillingen, og så tar jeg opp forslaget fra Venstre, som er omdelt i salen.

Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:47:46]: Det er ikke riktig, som representanten Tenden nettopp refererte til, at det ikke er lagt fram sak fra regjeringa knyttet til kabling. Det ble gjort i nevnte odelstingsproposisjon, der sto det nettopp at kabling skal benyttes. Det skal benyttes i større grad på lavere spenningsnivåer, og det blir også gjort.

Så har jeg i tillegg sagt at jeg tar sikte på å framlegge en sak for Stortinget om de overordnede føringene for framtidig utbygging og oppgradering av overføringsnettet for kraft her til lands senere i stortingsperioden. Det blir å bygge videre på det som Stortinget hadde til debatt i fjor, var vel det, og baserer seg bl.a. på de erfaringene man har gjort gjennom sommeren. Det blir en debatt som baserer seg på relativt ulike innganger rundt spørsmålet om hva som skal til for å forene behovet for å få fram fornybar energi og sikre beredskapen og det å få de konkrete prosjektene gjennomført.

Jeg skal ikke foregripe innholdet i dette nå, men jeg skal allikevel kommentere forslagene til representantene ut fra hvordan jeg vurderer dem per i dag. Forslagsstillerne ønsker endringer i lovens forskrifter som åpner for økt bruk av jord- og sjøkabel ved bygging av kraftlinjer. Hva som er den beste løsningen for miljø og samfunn i den enkelte sak, avhenger av mange forhold. Hvis føringer for bruk av kabel skulle nedfelles i et regelverk, måtte svært mange andre hensyn blitt omtalt. Regjeringa har derfor tidligere, med tilslutning fra Stortinget, kommet til at det ikke er hensiktsmessig. Det er bakgrunnen for at vekting av ulike hensyn og føringer for bruk av avbøtende tiltak i stedet er lagt fram for Stortinget i andre dokumenter, og sist gjennom nevnte odelstingsproposisjon, nr. 62 for 2008–2009.

Kraftledningsstrategien bygger på en grundig gjennomgang av hvordan kraftledninger planlegges og konsesjonsbehandles. I strategien ble det konkludert med at kabling oftere er et samfunnsmessig rasjonelt tiltak på lavere enn på høyere spenningsnivå. Av den grunn slås det fast at kabel skal være hovedregel i distribusjonsnettet mens bruken gradvis skal være mer restriktiv ved økende spenningsnivå. Like fullt slår denne strategien fast at bruk av kabel alltid skal vurderes på alle spenningsnivå. Litt senere i dag, ved behandlingen av representantforslag 8:4 S, vil jeg komme tilbake til hvordan dette gjøres i klagebehandlingen av kraftledningen mellom Ørskog og Fardal.

Representantene ønsker at regjeringa som eier av Statnett SF skal sørge for at selskapet utsetter oppstart av anleggsarbeidet i allerede vedtatte utbygginger. Sjøl om Statnett eier det meste av sentralnettet i Norge, er foretaket bare ett av flere nettselskaper som bygger og driver store kraftledninger. Premissene og forutsigbarheten knyttet til konsesjonsbehandlingen bør ikke påvirkes av eierskapet.

Konsesjonsvilkår for bygging av kraftledninger bør derfor gis gjennom konsesjonsbehandlingen. Et unntak fra denne tilnærmingen har jeg imidlertid gjort når det gjelder anleggsstart for sentralnettsforsterkingen fra Sima til Samnanger i lys av arbeidet til de eksterne utvalgene som er nedsatt.

Representantene etterspør også en styrking av satsingen på FoU knyttet til bruk av jord- og sjøkabel. Både gjennom saksbehandling av enkeltsaker og gjennom FoU-prosjekter bidrar en mer aktivt til å fremme løsninger for framtidig kraftoverføring basert på framtidens løsninger. Norges forskningsråd gir støtte til FoU på jord- og sjøkabelteknologier, hovedsakelig gjennom programmet RENERGI. Programmet har tildelt støtte til prosjekter relevante for bruk av kabel på til sammen 110 mill. kr i perioden 2004–2013.

Videre deltar Statnett i kabelutviklingsprosjekter i samarbeid med både FoU-miljøer og kabelleverandører og er aktive i internasjonale fora. Jeg har merket meg at Statnett i konkurranse med andre har blitt valgt ut som leverandør av konsulenttjenester til eksterne kabelprosjekter i utlandet. Ormen Lange er også et eksempel på at Statnett og norske miljøer hevder seg innen kabelteknologi. Her ble verdens første 420 kV plastisolerte såkalte PEX-kabel lagt, og Statnett har også søkt om å benytte PEX-kabel for tre av seks kabler mellom Evje og Teigen i Oslofjorden, bl.a. for å bidra nettopp til utvikling og erfaringer med denne teknologien.

Det skjer altså allerede mye innenfor forskning og utvikling på kabelteknologi. Regjeringa har økt bevilgningene til FoU innen fornybar energi og miljøteknologi kraftig de seneste årene. Utviklingen i teknologi for kraftoverføring kan gi nye muligheter innen mer skånsom framføring av kraftledninger. Samtidig må viktige sentralnettsforsterkninger baseres på teknologi som er tilstrekkelig kvalifisert, og hvor risikoen for feil er akseptabel. Utviklingen på dette området må gjøres trinnvis og med et langsiktig perspektiv.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [13:53:00]: Regjeringens sjef har tidligere invitert alle borgere til å delta i rådslagning om viktige samfunnsmessige saker, men det var i nyttårstale. I saken om mastene i Hardanger har det vært lite rådslagning. Likevel har regjeringen stanset litt opp. Er det slik at det må høye brøl, kraftige brøl, mye brøling til for at denne regjeringen lytter til dem som har meninger i viktige samfunnsspørsmål? Er det brøling som må til, eller er det slik at det er plutselig nyervervet kunnskap om at man faktisk manglet kunnskap, nyervervet erkjennelse av at man faktisk manglet så mye kunnskap som man gjennom lang tid ga uttrykk for overfor dem som hadde innsigelser, motforestillinger og innspill til det trasévalget og den prosessen og den løsningen som regjeringen hadde valgt?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:54:03]: Når det gjelder rådslag, innspill og vurderinger knyttet til traseen Sima–Samnanger, er det verdt å merke seg at det ikke kom høringsuttalelser fra de berørte kommunene i høringsprosessen. Det var lagt opp til en helt ordinær prosess, hvor lokale organer skulle komme med sine innspill, på samme måte som vi gjør på traseen Ørskog–Fardal, som er litt lenger nord, og det bidro selvsagt til at prosessen ble en annen enn det som er normalt rundt den type prosjekter. Jeg håper for framtida i høringsprosesser at invitasjonen fra myndighetene til å være med på å gi innspill, forbedre prosjektene og komme med lokal erfaring blir benyttet, og at vi sånn sett ikke opplever den situasjonen at en i ettertid skal sette seg ned og diskutere de spørsmålene som en naturlig diskuterer i forkant av beslutninger – på f.eks. kraftlinjer.

Bjørn Lødemel (H) [13:55:15]: Eg vil tilbake igjen til brevet frå sivilombodsmannen frå oktober i år. Det har jo vore ein del diskusjon rundt dette med tilliten mellom dei ulike aktørane som har behandla saka om Sima–Samnanger, og i brevet frå sivilombodsmannen vart det stilt spørsmål i forhold til ansvarsforhold, delegasjon osv. i denne saka. Mitt spørsmål til statsråden er: Kva vil statsråden gjere for å rette opp det som sivilombodsmannen peiker på i sitt brev?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:55:47]: Nå har jo også det brevet blitt besvart, og i det svaret påpeker vi en del viktige forhold som vi mener også burde være en del av de vurderingene som ble gjort fra sivilombudsmannen. Så det er ikke slik at det er fasiten som er omtalt i det brevet som er sendt fra sivilombudsmannen. Det er bl.a. forhold knyttet til delegasjon – en delegasjon som har funnet sted i Norge i relativt mange år. Men når det gjelder nettopp det, syns jeg – uavhengig av det brevet – at det er interessant og lurt å se på forholdet mellom beslutninger tatt i underliggende etater og beslutninger som kanskje kan tas mer direkte i departementet. Det er en prosess som går, litt uavhengig av brevet fra sivilombudsmannen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:56:57]: I debatten rundt kraftlinjer i Hardanger har flere spurt seg om andre løsninger enn utbygging av nett kunne ivaretatt forsyningssikkerheten i Bergensregionen. Jeg tror sågar at Olje- og energidepartementet har stilt det samme spørsmålet til Statnett nå i denne prosessen. Statnetts svar – iallfall på høringen til Høyre – var at det ikke var deres ansvar å se på hva Enova, Gassnova og NVE skal gjøre; de hadde kun ansvaret for nett. Men for Stortinget kan jo ikke det være et tilstrekkelig svar.

Så da blir spørsmålet: Har statsråden sikret at Statnett, NVE, Gassnova, Enova og andre aktuelle aktører har satt seg ned sammen og sett på hvilke andre alternative tiltak som finnes på kraft, produksjon og forbrukssiden som kunne ivaretatt det samme målet om god forsyningssikkerhet for Bergensregionen?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:57:56]: Det er jo ingen andre tiltak som fullt ut kan erstatte det å få en tredje tilførsel til Bergensområdet på plass. Det sikrer både det beredskapsmessige behovet, ved at en får en sikrere tilførsel, og det sikrer også næringsutviklingsbehovet knyttet til produksjon av kraft sommerstid i regionen. En løsning som i større grad er basert på intern kraftproduksjon i regionen, ville ikke gitt en tilsvarende mulighet for næringsutvikling knyttet til eksport av energi sommerstid. Så når en ser summen av behov som er her, er det å sørge for en bedre infrastruktur rundt strøm i regionen den beste løsningen.

Siri A. Meling (H) [13:58:59]: Fra Høyres side har vi vært opptatt av å få frem hele spekteret av alternative løsninger. Derfor sendte vi også et brev til statsråden tidligere, i sommer, med spørsmål om en kunne vurdere ikke bare sjøkabel som et alternativ, men også andre alternativer i forhold til luftspenn. Nå har det gått noen måneder, og vi har ennå ikke fått svar på dette brevet. Nå bruker jo riktignok NVE fem år på å saksbehandle småkraftsøknader – jeg vet ikke om saksbehandlingskapasiteten i Olje- og energidepartementet og hos statsråden er like sprengt. Vi hadde jo forventet å få et svar. Så kanskje statsråden kan gi et svar nå, eller i hvert fall gi et svar på når vi kan forvente å få svar på vår henvendelse.

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:59:44]: Når det gjelder andre løsninger, er svaret på det todelt. Den ene delen av det baserer seg på andre nettløsninger, og de er vurdert underveis, ved å finne andre traseer og slik sett sikre strømtilførselen inn til regionen. Så det er godt utredet og omtalt i de ulike dokumentene. Når det går på andre måter å sikre energitilførselen på enn nettforsterking, kommenterte jeg nettopp det i svaret til representanten Solvik-Olsen. Det er jo klart at det teknisk er mulig å øke produksjonen, f.eks. basert på gasskraft i Bergen-området. Det går det an å gjøre et politisk vedtak på, og slik sett øke sjølforsyningsgraden i området. Som jeg sa i mitt forrige svar, vil neste utfordring dukke opp knyttet til kraftutveksling sommerstid, når produksjonen i området er mye høyere enn den er i dag, og forbruket er lavere.

Borghild Tenden (V) [14:00:55]: Først: Hvis jeg feilinformerte i mitt innlegg, beklager jeg selvsagt det og skal gå tilbake og sjekke kilden.

Så til spørsmålet: Selv om statsråden så vidt berørte Venstres forslag i sitt innlegg, har jeg likevel lyst til å utfordre ham litt på det. Det går på endring av energiloven, som åpner for mer jord- og sjøkabling i verdifulle naturlandskap. Det er omdelt i salen her i dag. Hvilke vurderinger gjør statsråden seg?

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:01:27]: Jeg mener at de hensyn skal tas. Vi skal gjøre det som er mulig for å unngå unødvendig framføring av nett og etablering av annen infrastruktur, både i spesielt verdifulle områder og også generelt, mener jeg. Vi har heldigvis stort sett fin natur i Norge, og jeg syns vi skal gjøre det vi kan for å la den være så uberørt som mulig.

Når det er sagt, savner nok jeg en viss realitetsorientering i denne debatten. Jeg syns de siste månedenes debatt har vært preget av at det er mange som vil ha fornybar energi, men det er mange som ikke vil ta konsekvensene av det. En kommer ikke bort fra at hvis en skal øke produksjonen av fornybar energi i Norge, vil det bety master. Det vil bety tekniske inngrep, og det vil bety at en del ting syns. Jeg skulle ønske at den delen av debatten var mer framme, og ikke en debatt hvor jeg får inntrykk av at det er mulig å ha to standpunkt samtidig i disse spørsmålene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arne Sortevik (FrP) [14:02:47]: La meg først si at en uavhengig gjennomgang er bedre enn ingenting, og kan gi åpning for bedre løsninger når det gjelder trasévalg. La meg også si at en egen sak til Stortinget om de overordnede føringene for fremtidig utbygging og oppgradering av landets overføringsnett også er bedre enn ingenting. Begge deler kommer sent, men det er likevel bra at de kommer. Det gir håp om at nettopp nasjonale naturskatter som vi har i Hardanger og andre steder i landet, kan tas bedre vare på enn det regjeringen foreløpig har lagt opp til.

Dette generelle forslaget fra Venstre om endringer i energilov og utsatt oppstart av anleggsarbeid har jo først og fremst sitt utspring i den enorme debatten vi har hatt og fortsatt har om det som er blitt omtalt som monstermaster i Hardanger. Den saken handler om svært mye, men det tillater ikke tre minutter å gå inn på. Den handler i hvert fall om inngrep i nasjonale naturskatter, den handler om hvordan staten på den ene siden håndterer store utbygginger av linjenettet som medfører betydelige naturinngrep, og hvordan grunneiere lokalt og regionalt opplever å bli behandlet når de skal gjøre inngrep og endringer i egen eiendom. Saken om mastene i Hardanger handler også om avstanden fra Oslo til Vestlandet. Det handler om en lite klok prosess, og vel kan det være, som statsråden svarte meg i replikken, at det har vært lite deltakelse fra berørte kommuner her. Det viktige å ta inn over seg er jo den reaksjonen som tross alt har kommet i etterkant, og det håper vi fra Vestlandet – og vi fra Hordaland spesielt – vil være styrende for fremtidig prosessarbeid.

Før sykehuskampen i Molde eksploderte, ville jeg sagt at saken om monstermastene i Hardanger er en av de minst kloke prosessene fra Stoltenberg-regjeringen. Men nå er jeg ikke lenger like sikker på det.

La meg også peke på at det faktisk er tvil om behovet, nøytrale anslag mangler. Det er uklart hva ulike fremføringer vil koste, for å peke på noen av de regionale innvendingene. Det er jo litt spesielt at man går fra å være nærmest oversikker og gjentar over lang periode at alt er utredet og alt er avklart, til å ende opp med å nedsette fire fagråd som skal gjennomgå det man tidligere har sagt man er oversikker på. Samtidig starter man anlegg. Det provoserer mange, og blir dessverre av mange tatt som illevarslende signaler om at regjeringen kanskje ikke har tenkt å ta fagrådene på alvor. Det håper vi inderlig ikke, men det gjenstår å se.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Siri A. Meling (H) [14:06:05]: Jeg tar ordet i denne saken, slik at ikke utsagnet fra representanten Snorre Serigstad Valen fra Sosialistisk Venstreparti skal stå uimotsagt med hensyn til hva Høyres leder skal ha sagt om kabling i Hardanger.

Jeg har lyst til å presisere at Høyres holdning, som det også ble gitt uttrykk for da vedtaket kom, er at infrastruktur og nett er viktig for å ha en høy grad av forsyningssikkerhet, å sikre innbyggere og industri energileveranser. Vi har ikke tatt stilling til hvorvidt det valgte alternativet er det rette. Det betyr at vi heller ikke har sagt at luftspenn er feil som alternativ. Men det vi har sagt, er at vi er kritiske til den prosessen som har foregått og det faglige grunnlaget som denne prosessen har bygget på. Jeg synes det er positivt at bl.a. Statnett har tatt selvkritikk på prosessen, og at en ønsker å lære av de feil som har blitt begått med tanke på fremtidige utbygginger.

Det er bra at disse fire utvalgene er etablert, slik at det faglige grunnlaget for vurdering av alternativer blir bedre.

Vi har, som jeg nevnte i replikk til statsråden for litt siden, også bedt om at disse utvalgene må kunne se på flere alternativer enn bare sjøkabel versus luftspenn. Men det har vi som sagt ikke fått noen tilbakemelding på. Jeg tror det er viktig at vi ser på den fremtidige nettutbyggingen som en mulighet også for næringsutvikling for våre kompetansemiljøer. Norge har bl.a. mye kabling i sjø, både når det gjelder strøm og offshoreinstallasjoner. Det betyr at vi har næringsklynger og bedrifter i dette landet som er langt fremme innenfor dette området. Og når vi vet at vi her i Norge, men også i EU og andre land står foran massive utbygginger i nye generasjoners strømoverføringer, er det viktig at vi også fra vår side er med å på fremme teknologiutvikling som gjør at vi bedre kan ivareta både hensynet til forsyningssikkerheten og hensynet til natur og estetiske verdier.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:08:42]: Jeg ønsker å følge opp replikkordvekslingen når det gjaldt arbeidet rundt alternative løsninger til nettrasé. Jeg, og Fremskrittspartiet, er ute etter å finne den totalt sett beste løsningen – kostnader, miljø, energi og forsyningssikkerhet sett opp mot hverandre. Og hvis det er en kraftlinje som trengs, så er det en kraftlinje Fremskrittspartiet vil ha. Men jeg reagerer på de holdningene som har begynt å komme fram rundt diskusjonen om alternative løsninger.

I debatten har altså både myndighetene og regjeringen sagt at den nye nettlinjen må komme fordi det handler om kraftforsyningssikkerheten i regionen. Hvis én av de to linjene i dag faller ut, kan ikke Statnett garantere at forsyningssikkerheten ivaretas. Det er en alvorlig situasjon, for all del. Den må vi gjøre noe med. Men det er altså forsyningssikkerhetsargumentet som hele veien fremmes. Men dette kan også åpenbart løses med lokale tiltak.

Statsråden nevnte selv gasskraftverk, noe som det for så vidt positivt gleder meg at han i det hele tatt vurderte, for det kan være en vanskelig sak for en del andre i regjeringen. Men også en blanding av ny vannkraft, småkraft, vindkraft, energisparing, mindre elektrifisering av sokkelen og mer bioenergi ville gledet energiministeren – altså en pakke der kunne også gjort den samme nytten. Så kunne det godt hende at den pakken hadde blitt usannsynlig kostbar i forhold til nytten som gjorde at man automatisk sa at det ikke er ønskelig. Eller det kunne være at regjeringen innrømmet og sa at nei, flere gasskraftverk enn det vi har, ønsker vi egentlig ikke, selv om det blir et inntrykk av det motsatte fra statsministeren. Men da hadde vi i hvert fall hatt et politisk valg. Det har vi ikke nå, fordi ingen har blitt satt til å legge fram en slik pakke. Statnett sier det ikke er deres ansvar og Enova kikker bare på stimulering av fornybar energi og energisparing. Vil regjeringen gjøre den jobben? For det handler altså om legitimitet i forhold til de valgene som blir gjort. Jeg er egentlig ganske sikker på at en del folk i Hardanger føler seg så overkjørt i denne prosessen at man kunne satt ned 100 utvalg, og man ville ikke stolt på det, for nå kommer dette vedtaket på det tidspunktet som Arbeiderpartiets strateger, i følge VG, ønsket det skulle komme i fjor. Det kom i februar, da vannmagasinene var lave, strømprisene høye og når man liksom hadde det perfekte set-up for å få det akkurat som man ville fra regjeringens side.

Det var nok å være til stede på Høyres høring om dette og se på hvordan Hardanger-aksjonen argumenterte. Det er ikke nok tillit igjen i den prosessen til at man vil lytte til faglige råd, nærmest uansett hvem som kommer med det. Og det da å vise alternativer utover det å ha en nettlinje, slik at man faktisk også kan få en kvantifisert holdning til det, ville vært svært, svært nyttig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.