Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Susanne Bratli (A) [14:56:07]: (ordfører for saken): Denne saken handler om endringer i vegtrafikkloven som følge av gjennomføring av direktiv 2006/126/EF om førerkort – førerkortdirektivet.

I disse dager er det stort politisk fokus og oppmerksomhet om EU-direktiv, men det er nok helt andre direktiv enn førerkortdirektivet som får den oppmerksomheten. Stortinget samtykket i 2008 i å gjennomføre direktivet i norsk rett. Formålene med direktivet er å harmonisere førerkortreglene i Europa ytterligere for bl.a. å forbedre trafikksikkerheten, lette fri bevegelighet og etablering samt motvirke svindel med førerkort. Det er kun direktivets krav til administrativ gyldighet for førerkort og krav til førerprøvesensorer som medfører lovendringer.

Tredje førerkortdirektivs hovedregel for administrativ gyldighet for førerkort er ti år for de lette førerkortklassene, mens førerkort i tunge klasser gis administrativ gyldighet i fem år. Kravet for tunge kjøretøy er allerede gjennomført i Norge. Administrativ gyldighet må ikke forveksles med førerrettens gyldighet. Administrativ gyldighet vil si at det er selve kortet – dokumentasjonen for førerretten – som har en bestemt gyldighetsperiode, dette for at førerkortet skal ha oppdatert bilde og sikkerhetselementer for å forhindre førerkortsvindel, og at medlemsstatene skal kunne pålegge helseundersøkelser eller andre tiltak.

Førerkortdirektivet stiller også minstekrav både til grunnleggende kvalifikasjoner, kvalitetssikring og etterutdanning av førerprøvesensorer. Formålet er å heve kompetansen til dem som vurderer førerprøvene. Disse kravene vil sikre riktige avgjørelser og likebehandling i enda større grad enn i dag, noe som er positivt for trafikksikkerheten. Blant annet er det slik at førerprøvesensorer ikke samtidig kan være yrkesaktive som trafikklærere.

Komiteen er derfor positiv til de foreslåtte endringer i vegtrafikkloven og mener at de vil bidra til å bedre trafikksikkerheten.

Direktivet har, som sagt, en hovedregel om administrativ gyldighet for førerkort, som er ti år for de lette førerkortklassene og fem år for de tunge. Kravet for tunge kjøretøy er allerede gjennomført. Forslaget til lovendring innebærer at den administrative gyldigheten skal fastsettes i forskrift. Om dette blir 10 år, 12 år eller 15 år, har ikke flertallet i komiteen lagt seg opp i. Det blir en faglig vurdering og en hensiktsmessighetsvurdering som departement og direktorat får ta seg av. Derfor regner jeg med at Fremskrittspartiet selv begrunner sitt mindretallsforslag.

Innstillingen inneholder noen interessante merknader fra Fremskrittspartiet og Høyre om privatisering av førerprøvene som jeg ikke kan la være å kommentere. De vil at vi skal kunne ta førerprøve ved kjøreskolene, og de mener det er en ulempe for publikum at Statens vegvesen har ansvar for dette i dag. Jeg er glad for at flertallet i komiteen ikke deler dette synet. Flertallet er imot å privatisere førerprøvene. Vi mener det er viktig å sikre høy kvalitet, likebehandling og likt nivå på førerprøvene og mener dette best kan ivaretas ved at samme instans, Statens vegvesen, har ansvaret over hele landet. Det er viktig at andre enn kjøreskolene har dette ansvaret, for å sikre avstand mellom dem som lærer bort bilkjøring, og dem som vurderer om de som har lært bort, har gjort dette godt nok. Vi mener at dette er best for trafikksikkerheten.

Bård Hoksrud (FrP) [14:59:35]: La meg først slå fast at det er positivt at vi nå får førerkortregler i Europa som er harmonisert, nettopp fordi det er en stor og økende veitrafikk mellom Norge og resten av Europa. Bortsett fra Tollvesenets stasjon på Svinesund finnes det knapt fysiske grenseoverganger på europeiske veier lenger. Det er også veldig bra at direktivet gjør at andre land må innføre førerkort i kredittkortformat, som er vanskeligere å forfalske.

Mange EU-direktiver er ganske fleksible i forhold til hvordan hvert enkelt land må implementere dem, og vi ser gang på gang at regjeringen legger seg på en mer restriktiv linje enn det som er nødvendig. Tyskland, Polen og Finland har valgt 15 års administrativ gyldighetstid for lette kjøretøyklasser, i tråd med direktivets maksimum. Allikevel ønsker regjeringen en administrativ gyldighet på 10 år for lette førerkortklasser. Dette er meningsløst. Det er viktig å huske på at vi går fra en situasjon der folk i praksis fikk førerkort for resten av livet – som de jo fortsatt vil ha – til nå en mer tidsbegrensning, fordi man oftere må skifte ut førerkortet. Fremskrittspartiet fremmer derfor i denne saken et konkret forslag om 15 års administrativ gyldighet for de lette førerkortklassene, og jeg håper at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet er villig til å revurdere sitt noe bombastiske og kompromissløse forslag, der man legger seg på den mest restriktive gyldighetstiden som direktivet åpner for.

Jeg har registrert at departementet i lovforslaget vil gi fullmakter til å lage forskrifter. La det være helt krystallklart at Fremskrittspartiet er imot forskrifter som åpner for eventuelt maktmisbruk knyttet til f.eks. bestemmelsen om edruelighet. Man skal ikke kunne frata ungdom førerkort bare fordi de har en fest med litt høy musikk i sin egen leilighet, slik tilfellet var i en sak der påtalemyndighetene nylig tapte i lagmannsretten. Manglende edruelighet må bety at man faktisk blir tatt for kjøring i ruset tilstand e.l., altså forhold knyttet til bilkjøring og førerkort.

I saken om førerkortdirektivet er Fremskrittspartiet og Høyre enige om at man skal kunne ta førerprøven ved kjøreskoler som er godkjent for dette. En slik ordning vil kunne redusere ventetiden, kostnadene og de ulempene man har i dag ved at staten har monopol på førerprøvene. Alle vet at det er lang ventetid for å få tatt førerkort store deler av året. Statens vegvesen har overlatt periodisk kjørekontroll til verksteder godkjent for dette, og jeg synes at det er en ordning som har fungert langt bedre enn alternativet. Her tror jeg det vil være fullt mulig for Fremskrittspartiet og Høyre – i samarbeidets ånd – å komme fram til gode løsninger.

Fremskrittspartiet er positiv til å harmonisere førerkortbestemmelsene, og jeg skulle ønske at regjeringen var like ivrig etter å få på plass en tilsvarende harmonisering også når det gjelder godkjenning av biler. Det er f.eks. et stort problem at populære og miljøvennlige europeiske minivarebiler ikke blir godkjent som varebiler i Norge. Dette er et spørsmål jeg også tok opp med daværende finansminister Kristin Halvorsen i 2009. Det er også et problem at Norge har et annet regime overfor USA-godkjente biler enn andre europeiske land. Jeg tenker da på bestemmelsen i godkjenningsdirektivet om såkalte alternative tekniske standarder. Dette har jeg tatt opp med statsråd Magnhild Meltveit Kleppa i et skriftlig spørsmål i desember 2010. Norge er et lite marked for bilprodusentene, og særnorske regler medfører bare trøbbel og merkostnader.

Jeg vil herved ta opp det forslaget som Fremskrittspartiet har fremmet i innstillingen.

Jeg deler ikke saksordførerens bekymring for at private skal ha en dårligere førerkortutstedelse enn Statens vegvesen har i dag. Jeg tror faktisk at mange kjøreskoler kan gjøre dette mye bedre. Derfor foreslår vi også at man bør la enkelte kjøreskoler få lov til å arrangere førerprøven – nettopp fordi jeg tror de har kompetanse til å kunne gjøre det på en like god og trafikksikker måte som ved dagens ordning, hvor det er Statens vegvesen som er den eneste som har mulighet til dette.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [15:04:01]: For å gjennomføra førarkortdirektivet, direktiv 2006/126/EF, i norsk rett er det lagt fram forslag til lovendring for å etablera heimelsgrunnlag for administrativ gyldigheit for førarkort og kvalifikasjonskrav for førarprøvesensorar. Dei nærmare reglane for å gjennomføra krava i direktivet vil bli fastsette i forskrift.

Formålet er å harmonisera førarkortreglane i Europa ytterlegare for å betra trafikktryggleiken, letta fri bevegelse og etablering i tillegg til å motverka svindel med førarkort.

Gjennom å tydeleggjera skiljet mellom førarretten og sjølve beviset for denne retten, førarkortet, gjev lovforslaget heimel for å gje nærmare reglar om administrativ gyldigheit for førarkort. Administrativ gyldigheit inneber at førarkortet må skiftast ut med visse mellomrom. Dagens ordning, at førarkortet er påført gyldigheit til 100-årsdagen, fell bort. På denne måten sikrar ein i større grad at bilete og tryggleikselement er oppdaterte, noko som igjen vil gjera det vanskelegare å forfalska førarkort.

Direktivet sin hovudregel er at førarkort skal ha ti års gyldigheit. Medlemsstaten kan likevel innføra gyldigheit på inntil 15 år. Saksordføraren har gjort greie for, på vegner av eit breitt fleirtal, det synet som gjev støtte til departementet si vurdering av korleis den endelege forskrifta skal utformast. Lat meg seia no at mitt utgangspunkt er at når vi her skal føreta endringar, må vi gjera det på ein måte som er enklast råd, både for den enkelte som dette gjeld, med sitt førarkort, og dei styresmaktene som skal handtera dette. Då kan utgangspunktet på 15 år, altså å bytta noko sjeldnare enn ved ti år, synast fornuftig. Eg skal koma tilbake til det i høyringsforslaget, og fastsetja det endeleg når forskrifta har vore ute til høyring. Det betyr i alle fall at dei førarkorta som blir skrivne ut etter 19. januar 2013, får avgrensa gyldigheit. For førarkort skrivne ut før denne datoen, blir det lagt opp til lange overgangsperiodar for utfasing.

Det blir òg etablert eit einsarta system for sensorkompetanse i heile landet, noko som vil vera svært viktig for likebehandling og ei kvalitativt god vurdering av førarprøva. Vegdirektoratet vil fastsetja nærmare reglar om grunnleggjande kvalifikasjonar, kvalitetssikring og etterutdanning av førarprøvesensorar.

Lat meg òg minna om at ei anna viktig endring i forskriftene som kan vera verd å merka seg, er at aldersgrensa for krav om helseattest for eldre blir heva frå 70 til 75 år.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 11–13 behandles under ett – og anser det som vedtatt.