Trond Helleland (H) [12:27:26]: Jeg har følgende spørsmål til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren:
«Erna Solberg innførte som kommunalminister språkkartlegging av fireåringer. Prosjektet ble administrert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og het Språk 4. I 2009 ble Språk 4 avviklet. Dette har Høyre ved en rekke anledninger, senest under høstens budsjettbehandling, foreslått å videreføre og videreutvikle. Nå har Arbeiderpartiets integreringsutvalg tatt opp igjen ideen om språkkartlegging av fireåringer.
Når og hvordan tenker regjeringen seg å følge opp dette forslaget?»
Statsråd Tora Aasland [12:28:00]: I perioden 2006–2009 ble det gjennomført forsøk med bruk av språkkartleggingsverktøyet Språk 4 på helsestasjonens fireårskontroll. Hensikten var å få en mer systematisk språkkartlegging på helsestasjon av alle fireåringene, slik at barn med dårlige språkferdigheter skulle fanges opp så tidlig som mulig. Gjennom forsøket skulle man utvikle gode metoder og samarbeidsformer for å sikre en god oppfølging av disse barna.
Forsøket ble gjennomført i tolv kommuner med stor innvandrerbefolkning. Over 40 000 fireåringer ble kartlagt. Om lag 10 000 av disse var minoritetsspråklige. Samtidig hadde flere andre kommuner valgt å ta i bruk Språk 4. Blant de 258 kommunene og bydelene som oppga at de hadde tiltak for språkkartlegging ved helsestasjoner, var det per februar 2008 66 pst. som allerede benyttet Språk 4.
Forsøket ble evaluert i 2008. Evalueringen konkluderte med at Språk 4 er velegnet for kartlegging av språkutvikling hos barn med norsk som morsmål. Utfordringene i arbeidet har særlig vært knyttet til kartlegging av flerspråklige barns morsmål og bruk av tolk, tverrkulturell kompetanse i møte med foreldre til flerspråklige barn, og etablering av gode samarbeidsrutiner mellom helsestasjon, barnehager og ulike oppfølgingstjenester. Evalueringen anbefalte at Språk 4 tas i bruk ved alle landets helsestasjoner.
Forsøket er fulgt opp gjennom at det i løpet av 2009 ble utprøvd modeller for overføring av kunnskap og erfaringer til kommuner som ikke hadde vært med i forsøket. Det ble utviklet opplegg for bedre språkkartlegging, viderehenvisning og oppfølging av barn med mangelfulle norskkunnskaper. Flere faglige ressurspersoner har arbeidet som veiledere i forhold til kommunene, og har bistått med råd og veiledning.
Bruk av Språk 4 er nå i stor grad innarbeidet i de ordinære rammene for fireårskontrollen. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi, har laget en guide for hvordan nye kommuner kan ta i bruk kartleggingsverktøyet, og Helsedirektoratet anbefaler bruk av Språk 4 i sine retningslinjer.
Det er blitt utviklet opplæringsopplegg for helsepersonell ved fem universiteter og høyskoler rundt i landet, slik at de kan få et bedre grunnlag for å bruke verktøyet. Opplæringen skal også bidra til at helsepersonellet blir bedre til å veilede foreldrene og til å bidra til et godt tverrfaglig samarbeid i kommunen i oppfølgingen av barnet. Flere høyskoler har nå tatt bruk av Språk 4 inn i utdanningen for helsesøstre. Så her er vi i full gang med oppfølgingen!
Trond Helleland (H) [12:30:29]: Det er jo godt å høre at statsråden føler at her skjer det noe. Men da er det jo litt merkelig at både Høyre og nå også Arbeiderpartiet må presisere – Høyre gjennom merknader, og forslag i Stortinget, og Arbeiderpartiet gjennom sitt utvalg – at dette faktisk skal skje. Jeg stilte spørsmål til statsråd Lysbakken om dette i budsjettdebatten 11. desember 2009. Han ga omtrent det samme svaret som statsråden ga nå, og viste til at 66 pst. av norske kommuner drev med dette arbeidet, osv.
Spørsmålet er jo om staten har abdisert i dette arbeidet, om det nå er overlatt til kommunene ene og alene å følge opp dette, og om det faktisk er sånn at staten sier at her får kommunen ta ansvar, og her får kommunen rydde opp. Jeg etterlyser en mer offensiv integreringspolitikk fra departementet og fra staten. Vil statsråden bidra til at alle kommuner faktisk får gjennomført dette opplegget, og får støtte til det?
Statsråd Tora Aasland [12:31:33]: Staten har definitivt ikke abdisert i dette spørsmålet, og jeg kan med stor ro si at dette følger vi aktivt opp, ikke bare overfor IMDi – altså direktoratet – men også gjennom f.eks. de universitetene og høyskolene som har dette på sitt program i utdanningen av personell, f.eks. helsesøstre. Her er det gjort et forsøk, med vellykkede resultater, og den viktigste måten å gjøre det på da er jo å implementere det forsøket og lage veiledere og anbefalinger slik at nye kommuner kan ta det i bruk.
Det kan hende at det er nødvendig med enda mer trøkk og press for å få flere kommuner til å ta dette aktivt i bruk, så vi skal selvfølgelig alltid vurdere den type muligheter. Men jeg vil bestemt avvise at staten har trukket seg tilbake her. Her er det viktig også i denne saken med et samspill mellom staten og statens ulike institusjoner og utdanningsmuligheter, og kommunene.
Trond Helleland (H) [12:32:25]: Det er jo bra at statsråden tror at det skjer mye på dette området, og viser til universitetene osv. Men det som jo egentlig er utfordringen her – språkkartleggingen er viktig – er jo oppfølgingen. Det er den som er avgjørende. Hva skal skje når en avdekker manglende norskkunnskap? Er det da barnehageplass, er det språkopplæring? Hva slags tiltak settes inn, og hvilke mål har statsråden for dette? Skal det være en målsetting at alle skal kunne godt norsk når de starter på skolen, eller er det noen måltall for dette?
Jeg føler at så langt har departementet lent seg tilbake med hensyn til de tiltakene som Erna Solberg satte i verk med språkkartlegging, og sagt at dette var en grei forsøksordning, nå får kommunene ta ansvar selv. Men det er jo den videre oppfølgingen som er helt avgjørende. Hvordan følges dette opp overfor det enkelte barn og den enkelte familie som har barn med manglende språkkunnskaper i norsk?
Statsråd Tora Aasland [12:33:33]: Jeg vil igjen presisere at dette er et ansvar som selvfølgelig staten også føler – som jeg sa i stad – gjennom de institusjonene som staten har ansvar for.
Det er selvfølgelig komplisert å vite hvordan man skal følge opp eksakt, fordi det kartleggingen – som er et helt nødvendig grunnlag for å komme med videre tiltak – viser, er, som jeg sa i mitt svar, at det er utfordringer knyttet til flerspråklige barns bruk av tolk, f.eks., og morsmål i ulike situasjoner. Det er utfordringer i forhold til tverrkulturell kompetanse når man møter foreldre til slike barn. Derfor må tiltak for oppfølging nødvendigvis være noe mer nyansert og mangfoldig.
Men jeg er selvfølgelig opptatt av at vi har debatter. Det er jo veldig bra å få tilkjennegitt dette fra opposisjonspartiene i Stortinget. Det kommer til i andre partier – det ble vist til Arbeiderpartiets integreringsutvalg – å foregå en debatt. Så jeg ser jo fram til at vi kanskje kan få et enda bedre grunnlag for de tiltakene, og at tiltakene, i tillegg til det som gjøres i dag, kan bli enda bedre målrettet mot disse gruppene.