Stortinget - Møte torsdag den 10. mars 2011 kl. 10

Dato: 10.03.2011

Dokumenter: (Innst. 211 L (2010–2011), jf. Prop. 39 L (2010–2011))

Sak nr. 10 [18:01:45]

Innstilling frå næringskomiteen om endringer i lov om Innovasjon Norge

Talere

Votering i sak nr. 10

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingrid Heggø (A) [18:02:51]: (ordførar for saka): I samband med Prop. 39 L for 2010–2011, Endringer i lov om Innovasjon Norge, er det ein samla komité som går inn for å endra tenestetida for styremedlemer i Innovasjon Norge sitt hovudstyre frå fire til to år, og at lov om Innovasjon Norge § 15 vert endra i tråd med dette. Det vil gje fleksibilitet samtidig som det ikkje er til hinder for kontinuitet i hovudstyret sitt arbeid.

Komiteen er vidare samd i og innforstått med behovet for å tydeleggjera enkelte paragrafar i lova slik at lova uttrykkeleg heimlar ei distriktsretta garantiordning. Dette behovet vart synleggjort ved implementeringa av delt eigarskap mellom Innovasjon Norge og fylkeskommunane.

Presiseringane komiteen foreslår, gjeld også eksisterande distriktsretta risikolåneordning.

Av endringane i lova vil det klart gå fram at selskapet kan finansiera verksemda si ved lån, garantiar og tilskot frå fylkeskommunane og andre offentlege aktørar. Presiseringar i lova tydeleggjer òg at kommunelova § 51 ikkje gjeld for indirekte garantiar som fylkeskommunane stiller overfor selskapet. Lova regulerer ansvar som oppstår under dagleg drift.

Det er også ein samla komité som foreslår å ta bort overgangsreglane, og vi helsar dei språklege endringane som er foreslåtte, velkomen.

Evalueringa av Innovasjon Norge har vore ute på høyring, og saka vil koma til Stortinget til behandling. Då vil vi alle få høve til å koma med synspunkt og diskutera Innovasjon Norge inngåande. Då vil vi også ha med oss kva høyringsinstansane har sagt.

I dag diskuterer vi lovendringane, og, som sagt, det er inga usemje om dei foreslåtte endringane eller andre framlegg til vedtak i lova. Mindretalet har likevel eit tilleggsframlegg i form av bestilling til regjeringa. Det går eg ut frå at mindretalet gjer greie for sjølv.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [18:05:00]: Kristelig Folkeparti har som andre som mål at Norge skal være verdens mest innovative og nyskapende land. Innovasjon og økonomisk utvikling frigjør ressurser som kan brukes til andre samfunnstjenlige formål. Nye og etablerte småbedrifter er helt sentrale – uten dem stanser Norge.

Derfor prioriterer Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2011 mer midler til innovasjon. Vi økte støtten til innovasjonstiltak gjennom BIA, Innovasjon Møbel, til innovasjon og næringsutvikling gjennom SIVA, forsknings- og teknologiutvikling i havbruksnæringen, verdiskapingstiltak i landbruket, såkornfond for nyinvesteringer og økte tilgangen til risikokapital til Innovasjon Norge, slik at nye prosjekter i små og mellomstore bedrifter kan sikres finansiering.

Innovasjon er trolig den viktigste drivkraften for utviklingen av samfunnet. De siste 200 årene har verden opplevd en økonomisk vekst uten sidestykke i historien. Veksten har medført en økning i levestandard til et nivå få trodde var mulig for bare en generasjon siden. Tilvenningen til økningen har gått like raskt. Det ville vært utålelig for de fleste å gå tilbake til levestandarden i f.eks. 1979 – uten Internett, mobiltelefon og rimelige flyreiser, for å nevne noen endringer vi har opplevd de siste 40 årene. Denne utviklingen er det nytenkende og innovative sjeler som står bak.

Utviklingen av nye og innovative ideer er ofte nyttig for flere bedrifter enn bare den som utvikler dem. Men utviklingen av ideen kan ofte innebære en større risiko enn den de tilgjengelige investorene evner å ta. Derfor kan slik offentlig prosjektstøtte gjøre at utvikleren også kan ta hensyn til eksterne effekter.

Garantiordningen som Innovasjon Norge forvalter, sikrer finansiering av prosjekter der risikoen er større enn den risikoen som tilgjengelige investorer evner å ta. I tillegg til å stille med garantiordninger og annen hjelp til finansiering stiller Innovasjon Norge også sin kompetanse og fagkunnskap til rådighet. Dette bidrar til både å bedre prosjektet og sikre prosjektets fremdrift.

Kristelig Folkeparti er positiv til ethvert forslag som kan bedre vilkårene for Innovasjon Norge og gjøre garantiordningen smidigere og mer rettferdig. Det forslaget som nå foreligger i Stortinget, vil gi viktige avklaringer om ansvarsfordelingen i og tydeliggjøring av hjemmel for garantiordningen. Det stiller Kristelig Folkeparti seg positivt til.

Når det kommer til at tjenestetiden for styremedlemmene i Innovasjon Norge skal endres fra fire til to år, mener vi at det er en god løsning. Det gir større fleksibilitet enn den nåværende løsningen og skal heller ikke gå ut over den kontinuiteten som er nødvendig i et styre, da det ikke skal være noe hinder for å bli valgt på nytt etter to år. Når Innovasjon Norge også stiller seg bak forslaget, ser jeg det som helt uproblematisk.

Per Roar Bredvold (FrP) [18:08:16]: Prop. 39 L er også en grei sak der komiteen er enstemmig. Men Høyre og Fremskrittspartiet har i sin fellesmerknad vist til en evalueringsrapport om Innovasjon Norge som ble utarbeidet av Econ Pöyry sommeren 2010. Vi forutsetter at Stortinget i løpet av 2011 får seg forelagt en egen sak med gjennomgang av Innovasjon Norge når det gjelder både organisering og virkemiddelapparat.

Statsråd Trond Giske [18:08:52]: Selve saken er vel grei. Regjeringen foreslår i proposisjonen å endre tjenestetiden for styremedlemmer i Innovasjon Norges hovedstyre fra fire til to år, i samsvar med bestemmelsene om styremedlemmenes tjenestetid i aksjeloven, allmennaksjeloven og statsforetaksloven. Dette krever en endring i lov om Innovasjon Norge § 15.

En tjenestetid på to år vil gi eierne større fleksibilitet med hensyn til å påvirke sammensetningen av hovedstyret. Samtidig er forslaget ikke til hinder for at styremedlemmer kan gjenoppnevnes etter utløpet av toårsperioden.

Regjeringen har, bl.a. i forbindelse med implementering av delt eierskap i Innovasjon Norge og Kommunal- og regionaldepartementets forslag om å opprette en ny distriktsrettet garantiordning, sett behov for å tydeliggjøre enkelte paragrafer i loven. Vi legger derfor fram forslag til endringer av §§ 6, 8 og 9, slik at loven uttrykkelig hjemler en garantiordning. Presiseringen gjelder også den eksisterende distriktsrettede risikolåneordningen som finansieres av fylkeskommunene.

Regjeringen foreslår også enkelte oppdateringer og språklige endringer i loven for å gjøre den lettere tilgjengelig. Disse endringene har ingen materiell betydning.

Jeg er glad for at komiteen støtter våre forslag til endringer i lov om Innovasjon Norge. Jeg har også merket meg at komiteen er kjent med at evalueringen av Innovasjon Norge har vært på høring, og at de ser fram til at Stortinget får saken til behandling.

Regjeringen er opptatt av at de næringsrettede virkemidlene er treffsikre og effektive, og at det er en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom de ulike offentlige virkemiddelaktørene.

Evalueringen av Innovasjon Norge og SIVA, med tilhørende høringsrunder, har i så måte gitt regjeringen viktige innspill til hvordan virkemiddelapparatet bør videreutvikles slik at det i større grad tilpasses næringslivets framtidige behov og bidrar til å nå målet om nyskaping og lønnsom næringsutvikling.

For å framskaffe et ytterligere beslutningsgrunnlag gjennomfører Nærings- og handelsdepartementet nå bl.a. en egen evaluering av Innovasjon Norges internasjonale virksomhet og en samfunnsøkonomisk analyse av effektene av den samlede offentlige finansieringen av reiselivssatsingen. Vi vil også utlyse et eksternt oppdrag knyttet til organisering og finansiering av ulike typer innovasjonsselskaper som en del av oppfølgingen til evalueringen av SIVA.

Samlet sett vil dette gi regjeringen et godt grunnlag for å si noe om behovet for videre utvikling av Innovasjon Norge og SIVA. Det er klart at vi vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i de sakene som er relevante.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Flåtten (H) [18:11:54]: Det var bare til den siste opplysningen som kom fra statsråden. Han sier jo da det samme som flertallet sier, at han kommer til Stortinget med en sak om Innovasjon Norge. Men så forstår jeg nå at departementet har satt i gang en god del arbeid i tillegg, både det internasjonale og andre ting. Da vil jeg gjerne vite: Kommer det til å forsinke den saken som vi får til Stortinget? Skal dette inn også der? Og kan statsråden si noe om tidshorisonten for når dette kommer?

Statsråd Trond Giske [18:12:29]: Nå sa jeg vel i innlegget mitt at vi kommer tilbake til Stortinget «på egnet måte». Om det betyr at det kommer en egen sak, melding eller proposisjon om Innovasjon Norge, er det ikke tatt stilling til ennå. Det finnes mange andre anledninger også til å gi komiteen mulighet for å diskutere Innovasjon Norge.

Nå har denne internasjonale virksomhetsevalueringen og reiselivsevalueringen blitt satt i gang etter den opprinnelige evalueringen, bl.a. fordi vi mente at dette ikke var godt nok belyst i den store evalueringen. Så sånn sett tror vi det nok er fornuftig å fremme forslag for Stortinget når vi ser helheten, selv om det ikke er til hinder for at ting vi allerede ser i den første evalueringen, kan bringes til Stortinget, f.eks. i forbindelse med budsjettproposisjonen til høsten dersom det er aktuelt. Så vi tar ting i tur og orden og vil så raskt som mulig legge det fram for Stortinget.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:13:37]: Jeg tror nok at i hvert fall de aller fleste som har fulgt debatter og saker forut for dette, har sett for seg at evalueringen av Innovasjon Norge vil komme som en egen sak med en bred debatt og med forslag til vedtak, til endringer av vedtak etc. Det bekymrer meg litt når statsråden sier at det kan hende at litt av det vil komme i forbindelse med budsjettet til høsten, dvs. at det ikke er sikkert at evalueringen kommer til høsten i det hele tatt. Statsråden bør i hvert fall ta med seg at det bør komme som en egen sak, for dette er et svært virkemiddelapparat. Det er veldig viktig at det ikke drukner i en rekke andre ting og at man dermed mister en del av den debatten. Jeg håper i hvert fall at statsråden kan ta det med seg. Jeg ber også om statsråden kan utdype litt mer hva han mener med «på egnet måte». Har statsråden, i hvert fall som et utgangspunkt, tenkt å komme med en egen sak om evaluering av Innovasjon Norge?

Statsråd Trond Giske [18:14:40]: Jeg må gjenta det jeg svarte, at det ikke er tatt stilling til om det mest hensiktsmessige er å legge fram en egen melding eller en proposisjon, eller om det er å ta det i andre sammenhenger. Jeg tror det bl.a. kommer an på hvor omfattende endringer man tenker å foreslå. Det er vi ikke klare til å konkludere på ennå. Nå betyr jo ikke det at det kommer eventuelle ting i budsjettet, en forsinkelse. Tvert imot er det sånn at budsjettet er den første saken som framlegges når høstsesjonen begynner, og i løpet av våren kommer vi neppe til å kunne legge fram og behandle en Innovasjon Norge-sak. Så det må være gledelig for Stortinget hvis det kommer elementer i budsjettet, for det er det raskeste vi rekker, uansett.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

(Votering, se side 2812)

Votering i sak nr. 10

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til

lov 

om endringer i lov om Innovasjon Norge

I

I lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge gjøres følgende endringer:

§ 6 nytt fjerde ledd skal lyde:

Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 51 gjelder ikke for indirekte garantier som fylkeskommunene stiller overfor selskapet.

§ 6 nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

§ 8 skal lyde:

§ 8 Selskapets finansiering

Selskapet kan finansiere sin virksomhet ved lån, garantier og tilskudd fra staten, fylkeskommunene og andre offentlige aktører. Videre kan selskapet ha inntekter fra næringslivet og andre private aktører. Den som finansierer virksomheten kan fastsette nærmere vilkår for bruk av midlene.

§ 9 nytt andre ledd skal lyde:

Dersom det oppstår forpliktelser for selskapet etter en låne- eller garantiordning, jf. § 10 nr. 1, som ikke kan dekkes av selskapet, er eierne pliktig til å tilføre den enkelte ordning ny kapital.

§ 9 nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.

§ 12 skal lyde:

§ 12 Organisering i utlandet

Selskapet skal samarbeide med utenrikstjenesten i sin virksomhet utenfor Norge.

§ 15 første ledd første punktum skal lyde:

Hovedstyremedlemmene tjenestegjør i to år.

§ 16 andre ledd skal lyde:

Opphører vervet for et hovedstyremedlem før utløpet av tjenestetiden og vararepresentant for vedkommende ikke er valgt, skal foretaksmøtet oppnevne et nytt hovedstyremedlem for resten av perioden. Oppnevnelsen kan likevel utstå til neste ordinære foretaksmøte dersom hovedstyret er vedtaksført med de gjenværende medlemmer og varamedlemmer.

§ 17 tredje ledd skal lyde:

Hovedstyret skal oppnevne regionale styrer og fastlegge nærmere regler for deres virksomhet. Hovedstyret kan oppnevne valgkomiteer som fremmer forslag i forbindelse med valg til regionstyrer.

§ 19 første ledd første punktum skal lyde:

Hovedstyret er vedtaksført når mer enn halvparten av samtlige styremedlemmer som kan delta i den aktuelle saken, er til stede.

§ 25 skal lyde:

§ 25 Habilitet

Den som er ansatt eller har tillitsverv i selskapet må ikke delta i behandling eller avgjørelser av spørsmål som har slik betydning for egen del eller nærstående at vedkommende må anses for å ha en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken.

Den som er ansatt eller har tillitsverv i selskapet må heller ikke ta del i behandling eller avgjørelser av noe spørsmål som har fremtredende økonomisk særinteresse for selskap, forening eller annen offentlig eller privat institusjon vedkommende er knyttet til.

Likeså må den som er ansatt eller har tillitsverv i selskapet, ikke delta i behandling eller avgjørelse av spørsmål når det foreligger andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet.

§ 28 andre ledd skal lyde:

Staten representert ved eierdepartementet, fylkeskommunene, selskapets hovedstyre, administrerende direktør og revisor har rett til å være til stede og til å uttale seg i foretaksmøtet. Administrerende direktør og hovedstyrets leder har plikt til å være til stede med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder. Foretakets revisor har plikt til å være til stede i den grad de sakene som skal behandles, er av slik art at revisors nærvær er ønskelig.

§ 31 første ledd skal lyde:

Hovedstyret innkaller til foretaksmøte og bestemmer innkallingsmåten. Innkallingen til ordinært foretaksmøte skal foretas skriftlig senest én måned før møtet, og skal være vedlagt årsregnskap, årsberetning og revisors beretning. Innkallingen til ekstraordinært foretaksmøte skal foretas senest to uker før møtet, med mindre samtlige eiere er enige om kortere frist eller at kortere frist er påtrengende nødvendig.

§ 31a andre punktum skal lyde:

Har innkallingen allerede funnet sted, skal det sendes ut ny innkalling dersom det er minst to uker igjen til foretaksmøtet skal holdes.

§ 32 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Er noen av de som etter § 28 annet ledd har rett til å være til stede på møtet, uenig i beslutningen, skal deres oppfatning føres inn i protokollen.

§ 35 andre ledd skal lyde:

Forslaget kan fremsettes på et ordinært foretaksmøte eller på et ekstraordinært foretaksmøte der det fremgår av innkallingen at sak om slik gransking skal behandles.

§ 38 oppheves.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.