Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Alf Egil Holmelid (SV) [12:05:10]: (ordførar for saka): Det er viktige spørsmål som blir tekne opp i det forslaget vi har til behandling her i dag.

Oppdrettsnæringa er ei stor og viktig næring. Det er ei viktig eksportnæring som har mange arbeidsplassar i distrikta. Oppdrettsnæringa er ei relativt ung næring i kraftig vekst. Ho står overfor mange utfordringar, og Stortinget har diskutert næringa mange gonger her i salen.

Oppdrettsnæringa er ei næring som haustar av vår felles natur. Derfor er det viktig med eit godt forvaltningsregime, med lover og reglar som legg til rette for ei økonomisk og miljømessig berekraftig næring. Eit tydeleg forvaltningsregime er viktig for næringa sjølv, for miljøet og for andre næringar som er avhengige av det same ressursgrunnlaget.

Oppdrettsnæringa blir regulert i lov om akvakultur. Gebyr og straff er behandla i to ulike paragrafar i akvakulturlova. I § 30 i akvakulturlova blir det gitt heimel for å skrive ut gebyr for brot på forskrift gitt i medhald av lova. Då Stortinget behandla akvakulturlova i 2005, blei forholdet til Grunnlova og til Den europeiske menneskerettskonvensjonen drøfta. Lova blei samrøystes vedteken her i salen.

Forslagsstillarane viser til den såkalla Polarlaks-saka. I denne saka fann sivilombodsmannen at det kunne reisast tvil om gebyr kunne reknast som straff i forhold til Grunnlova. På bakgrunn av vurderingar frå sivilombodsmannen gjekk fiskeri- og kystministeren gjennom reaksjonsforskrifta på nytt. Ein fann at § 10 i reaksjonsforskrifta ikkje hadde tilstrekkeleg heimel i § 30 i akvakulturlova, og departementet oppheva § 10 i forskrifta.

Denne saka har lege ei tid i komiteen i påvente av ei brei orientering og debatt om oppdrettsnæringa i Stortinget. Derfor har det skjedd ein del i saka etter at representantforslaget blei fremma. Departementet har utarbeidd ny § 10 i reaksjonsforskrifta. Forslaget til ny paragraf blei sendt på høyring, og han trådde i kraft 1. februar 2011.

I den nye § 10 er det lagt vekt på å ha tydelege reglar for gebyr, og det er sett eit tak på storleiken på gebyret utover det ein har tent på å bryte reglane. Den nye § 10 i forskrifta er supplert med merknader frå saksbehandling i Fiskeridirektoratet sine regionkontor i første instans og Fiskeridirektoratet sentralt som klageinstans. I tillegg er domstolen sin prøvingsrett omtalt særskilt.

Akvakulturlova er fem år gammal. I brev til næringskomiteen skriv fiskeri- og kystministeren at det kan vere aktuelt «å foreta en etterkontroll» av akvakulturlova. I etterkant av denne gjennomgangen kan det bli aktuelt å leggje fram for Stortinget ein proposisjon med eventuelle justeringar av akvakulturlova.

Det er viktig å ha eit godt forvaltningsregime med klare lover og reglar for å bidra til å utvikle ei berekraftig næring. Regjeringa har no endra den delen av reaksjonsforskrifta som det var sett spørsmålsteikn ved. Samtidig er det utarbeidd detaljerte reglar for saksbehandling med omtale av domstolane sin prøvingsrett. I tillegg til dette har fiskeri- og kystministeren varsla at ho vurderer behovet for å gjere endringar i akvakulturlova. Det er viktig at regjeringa på denne måten følgjer utviklinga og etablerer eit forvaltningsregime som er velfungerande.

Representantforslaget tek også opp spørsmålet om tilbaketrekking av laksekonsesjonar som blei utdelte i 2009. I denne saka valde regjeringa å tildele fire nye konsesjonar til dei som miste konsesjonen i klageomgangen, og det er tidlegare orientert om frå fiskeri- og kystministeren.

Så vil eg avslutte med å tilrå innstillinga frå fleirtalet i komiteen.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:09:28]: Først av alt vil jeg få lov til å gi honnør til forslagsstillerne for å ta opp denne saken.

Når vi nå har hørt saksordførerens innlegg her, og ikke minst leser innstillingen fra komiteen og også det brevet som ligger ved fra statsråden, må jeg si at jeg er svært overrasket over det vedtaket som man legger opp til fra flertallets side, for både gjennom merknader og brev fra statsråden imøtekommer man jo nettopp de problemstillingene som forslagsstillerne tar opp. Man viser til at man er enig i at dette har vært et problem, man viser til at forskriftens § 10 ikke hadde nok hjemmel i lovens § 30, man viser til at det er viktig at rettssikkerhetsbegrepet blir ivaretatt, og at disse tingene må følges opp. Det er jo nettopp det forslagsstillerne tar opp i sitt forslag. Så jeg lurer på hvorfor man da går til det skritt at man i forslaget til vedtak skriver «blir ikkje vedteke», eller avvises, som en del av oss kanskje ville sagt, i stedet for enten å legge forslaget ved protokollen eller gå inn på det som mindretallet er inne på. I tekst og i merknad sier man at man er enig i intensjonen og i det som skal gjøres, men når det kommer til vedtak, gjør man det stikk motsatte. Jeg er veldig spent på å høre fiskeri- og kystministerens redegjørelse, når hun skal ha ordet etterpå, for hva som er bakgrunnen for at man avviser et forslag som man i teksten sier at man langt på vei er enig i.

En del av det som er tatt opp, er nettopp det med rettssikkerhetsbegrepet, og ikke minst overtredelsesgebyret. Vi har sett flere situasjoner, Polarlaks er én sak. Vi har også andre saker der man har hatt forskjellige typer bøtelegging ut fra det forvaltningen anser som graderte tilfeller. Det er klart at det må ikke være slik at synsing er det som skal ligge til grunn for botens størrelse ved f.eks. en rømning, eller at man setter seg ned og sier: Her er det så og så mange kilo for mye i merden, eller antall fisk, og da mener vi at nå setter vi boten sånn. Sånn kan det ikke være, vi er nødt til å ha et godt og klart regelverk å forholde oss til.

Etter debatten her den 22. februar, en debatt etter redegjørelsen fra fiskeri- og kystministeren avholdt her den 17. februar, er det jo helt åpenbart at det er mange gode tanker og vyer og ønsker om denne næringen, også fra statsrådens side, og det er veldig positivt. For selv om man sier at det er en ung næring – man fikk vel det første vellykkede utsettet i merd for i overkant av 40 år siden, og det har vært en raskt voksende næring, og helt åpenbart også en næring som har sine konflikter og sine problemer – er det viktig at regelverket, både på gebyrsiden og når det gjelder reaksjonsformer, er klokkeklart, og også har, jeg holdt på å si, sin begrunnelse i et lovverk som er enkelt å forstå.

Jeg vil også fremme det forslaget som Fremskrittspartiet står sammen med Høyre om:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om rettssikkerheten i oppdrettsnæringen, herunder med forslag til en endring av akvakulturlovens reaksjonsbestemmelse, slik at oppdrettsnæringens rettssikkerhet forbedres og den rettslige uklarhet som råder, fjernes.»

For det er helt åpenbart at det er uklarheter ennå, og det må man få bukt med, slik at denne næringen også vet hva man har å forholde seg til.

Jeg må bare si at jeg imøteser statsrådens innlegg for å høre hva det er man ikke er enig om i teksten som gjør at man må gå til det skritt å avvise et veldig godt forslag, selv om man i teksten argumenterer for at man er enig i intensjonen.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp det forslaget han refererte.

Svein Flåtten (H) [12:14:13]: Det har vært påpekt mange ganger fra denne talerstol hvor viktig opprettsnæringen er for vårt land, men det kan egentlig ikke sies ofte nok. Norsk sjømateksport setter årlig nye rekorder i volum, og eksporten er på 25–30 mrd. kr årlig. Mange selskaper tjener gode penger og bidrar til god sysselsetting, ofte i distriktene. Næringen er derfor viktig også i forhold til den globale matvaresituasjonen, som tilsier at vi må bruke våre fortrinnsressurser fullt ut for å bidra til å møte verdens økende matvarebehov. Havbruk er et av de områder hvor vi er internasjonalt konkurransedyktige med hensyn til å ta del i det ansvaret. Samtidig er næringen en usubsidiert næring.

Men det er også en næring som er sårbar for de miljøutfordringer som settes, fordi dette foregår i våre fellesarealer. Derfor skal det være et betydelig fokus på den miljømessige bærekraften i næringen, både fra næringen selv og fra myndighetene. Men det må også være slik at reguleringene er bærekraftige, ikke bare miljømessig, men økonomisk, slik at verdiskapingen og arbeidsplassene kan utvikle seg positivt. Dette er en vanskelig balansegang. Det har vært en rekke eksempler på at balansegangen ikke har vært helt vellykket, særlig gjelder dette i møte mellom departementsoverskridende underliggende organer. Derfor er det viktig at forvaltningen er god, pålitelig og forutsigbar, slik at aktørene ser at de får likebehandling.

Det er det dette representantforslaget tar utgangspunkt i, nemlig praktiseringen av akvakulturloven § 30, som ikke har vært i tråd med den alminnelige rettsfølelse, fordi det ble oppfattet som uklart om det var lovhjemler for de sanksjoner som ble nyttet, og – enda viktigere – om de var forutsigbare.

Det er i forslaget vist til at sivilombudsmannen har vært inne i bildet, og at det er begrunnet tvil om gebyret var innenfor Grunnloven § 96. Derfor er det bra at det tidligere regelverket i reaksjonsforskriften ble opphevet, og at vi har fått en ny forskrift.

Jeg er helt enig med statsråden i at det er hensiktsmessig å se nærmere på akvakulturloven § 30, særlig når det gjelder gebyrutmålinger og forholdet til domstolene, for det er uholdbart at havbruksnæringen skal leve med at det kan stilles spørsmål ved næringens rettssikkerhet. De har mange andre utfordringer, både når det gjelder egen virksomhet, og når det gjelder samarbeidet med og forholdet til myndighetene. Derfor er det utmerket at det i hvert fall varsles en sak til Stortinget om dette.

Tilbaketrekking av konsesjoner, som også er omhandlet i forslaget, er jo et veldig godt eksempel på rettssikkerhetsproblematikken rundt forvaltningen. Og det viser at det er et stort behov for avklaringer. I disse tilfellene skjedde det tilbaketrekking av konsesjoner i lang tid etter at selskapene hadde forholdt seg til opprinnelig tildeling – og hadde investert millionbeløp. Dette rotet – om vi kan si det sånn – ble til slutt avsluttet med enda mer uryddighet ved at fire av fem selskaper etter stort politisk trykk fikk ekstra konsesjoner, uten at det faktisk var mulig å finne konkrete argumenter for at det femte selskapet var utelatt.

Denne typen episoder er uheldige og viser i hvert fall at det er behov for et mye mer avklart regelverk. Og når det gjelder det: Dette er jo en sak som statsråden nå varsler at antagelig vil komme til Stortinget, og man vil se nærmere på loven. Da blir det litt merkelig – dette ble også tatt opp av representanten Nesvik i innlegget før meg – at man ikke ser så vidt positivt på noe som man har sluttet seg til både i merknader og i brev fra statsråden, at man i hvert fall vedlegger forslaget protokollen. Det er viktige nyanser i Stortingets uttalelser om saker, og her er vi egentlig enige. Alle ønsker at det skal være miljømessig bærekraft, men alle ønsker også at det skal være en stor forutsigbarhet for en veldig viktig næring. Det kunne også opposisjonen understreket på en sterkere måte ved sitt forslag til vedtak.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:19:15]: Oppdrettsnæringen er, som flere har nevnt, en av de sterkest voksende næringene vi har i Norge, og utgjør en stor del av verdiskapningen og arbeidsplassene langs hele kysten. Bare i 2010 ble det produsert 1 mill. tonn oppdrettsfisk.

Det er klart at en så stor næring, med betydelig vekst, har behov for klare retningslinjer med reaksjoner i form av f.eks. gebyrer og trekk av konsesjon dersom det begås graverende feil som fører til ulykker som f.eks. kan gi store økologiske konsekvenser. Dette gjøres i dag, med hjemmel i akvakulturloven § 30.

Det er klart at det er et problem hvis det oppstår tvil om næringens rettssikkerhet ivaretas, når det gis reaksjoner med hjemmel i akvakulturloven § 30. Det bør derfor vurderes om denne paragrafen bør utformes på en annen måte.

Det er derfor gledelig å se at statsråden også ser utfordringen. Hun sier i brev til næringskomiteen datert 19. november at «det kan være hensiktsmessig å vurdere om akvakulturloven § 30 bør utformes på en annen måte», og at hun vil vurdere å fremme en proposisjon for Stortinget i vårsesjonen 2011.

Jeg forventer – og tror – at statsråden følger opp det hun har sagt, og regner med å se et lovforslag på bordet i løpet av de neste månedene.

Jeg støtter derfor komiteens tilråding, slik det kommer fram av innstillingen.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:21:10]: Nå er det ikke lenge siden jeg var i denne salen og debatterte norsk havbrukspolitikk, og jeg kommer gjerne igjen. Debatten viste at det er bred enighet om de store linjene i politikken på dette området.

Konsekvensene av brudd på havbruksregelverket kan være alvorlige, så jeg mener det er helt sentralt at regler skal overholdes, og at brudd skal kunne møtes med sanksjoner. Slik jeg oppfatter det, er det ingen uenighet om dette.

Temaet for denne debatten er rettssikkerhet. Jeg vil først si at jeg er opptatt av at havbruksnæringen skal ha like god rettssikkerhet som all annen næringsvirksomhet i Norge – og det mener jeg at de har. Alle vedtak som fattes av forvaltningen, kan påklages, og alle vedtak kan bringes inn for domstolene.

Lovbestemmelsen om overtredelsesgebyr ble vedtatt av et enstemmig storting i juni 2005, etter at Bondevik II-regjeringen fremmet forslag om en ny akvakulturlov i vårsesjonen samme år. I forarbeidene til lovbestemmelsen er det vist til forarbeidene til deltakerloven, der forholdet til Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon er drøftet nærmere. Blant annet tar forarbeidene opp viktige rettssikkerhetsspørsmål som domstolenes prøvelsesrett og hvilke minimumsrettigheter som kommer til anvendelse ved ileggelse av overtredelsesgebyr. Stortinget har derfor allerede blitt forelagt, og vurdert, de rettssikkerhetsprosedyrene som skal gjelde ved ileggelse av overtredelsesgebyr etter akvakulturloven.

Et sentralt tema i forbindelse med debatten rundt overtredelsesgebyr har vært reaksjonenes størrelse. Da er det fra flere hold – særlig fra oppdrettsnæringen – tatt til orde for at sanksjonene har vært for strenge. I kjølvannet av rømmingsepisoden i Trøndelag for kort tid tilbake er det imidlertid ting som tyder på at ikke alle er enige i dette. For eksempel har både WWF og statsadvokaten i Trøndelag uttalt at de forelegg som skrives ut til havbruksnæringen, er for lave når en ser på omsetningen til oppdrettsselskapene. Det må vi også merke oss når forslagsstillerne snakker om den «alminnelige rettsfølelse».

Etter sivilombudsmannens behandling av den såkalte Polarlaks-saken har departementet fastsatt en ny bestemmelse om overtredelsesgebyr for biomasseovertredelser. Jeg har merket meg at bl.a. oppdrettsorganisasjonen FHL er mer fornøyd med denne nye bestemmelsen.

Nå skal jeg da heller ikke blande meg borti hvilke vedtak som fattes i denne salen. Det jeg derimot kan gjenta, er at jeg fortsatt vurderer, og vurderer veldig sterkt, å legge fram en Prop. L for Stortinget, tidligst i inneværende sesjon. Dersom en slik proposisjon legges fram, vil det være naturlig å foreta en gjennomgang av sanksjonskapittelet i loven. Da vil i tilfelle Stortinget igjen få anledning til å debattere disse spørsmålene.

Så er forslagsstillerne innom tildelingsrunden i 2009. Akvakulturloven åpner for flere måter å øke kapasiteten i lakseoppdrett på. Den rød-grønne regjeringen har tildelt tillatelser i lukket budrunde i 2006, etter fastsatte kriterier og bruk av skjønn i 2009, og nå i 2011 øker vi maksimalt tillatt biomasse i Troms og Finnmark. Det viser at vi gjør dette på flere forskjellige måter.

Når det gjelder tildelingsrunden i 2009, vil jeg avslutningsvis si at jeg er enig med forslagsstillerne i at saksbehandlingen i Fiskeridirektoratet tok for lang tid. Dette er selvsagt noe vi ser nærmere på for å lære til en eventuell senere anledning, og i den forbindelse har nå Fiskeridirektoratet gjennomført en evaluering av tildelingsrunden.

For øvrig ble det ved behandlingen av statsbudsjettet for 2011 bestemt at det etter en helhetsvurdering – bl.a. fordi det var gått så lang tid – tildeles tilleggstillatelser til de fire søkerne som i forbindelse med klagerunden mistet tilsagnene om tillatelse.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:25:29]: Jeg hadde ikke tenkt å gå inn på det som hadde med tilbaketrekking av konsesjonene å gjøre, for der er det jo settestatsråd, så det som uttales fra Stortingets talerstol i så henseende, er vel til en annen statsråd på grunn av habilitet.

Mitt spørsmål går på statsrådens brev av 19. november 2010 til komiteen. Der skriver statsråden følgende:

«Foruten å vurdere ordlyden i bestemmelse om overtredelsesgebyr, vil det samtidig kunne være aktuelt å vurdere evt. andre forslag til endringer. Jeg vil derfor vurdere nærmere å fremme en Prop. L, som tidligst kan legges fram for Stortinget i vårsesjonen 2011.»

Det som er vanlig i denne sal dersom man er uenig i et forslag som ligger, og ikke har som intensjon å følge det opp, er at man avviser forslaget. Dersom man vurderer ting eller kanskje har ting under arbeid, pleier man å vedlegge det protokollen – i hvert fall i de årene som jeg har vært her.

Jeg har følgende spørsmål til statsråden: Hva er det i merknadene og i dette forslaget som gjør at regjeringspartiene mener at dette ikke er en vei å gå?

Presidenten: Presidenten må bare for ordens skyld gjøre oppmerksom på at statsråden jo ikke er en del av innstillingen i det dokumentet vi behandler, men i den grad statsråden ønsker å gi sine politiske vurderinger av innstillingen, skal statsråden få anledning til det.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:27:06]: Som jeg også sa i mitt innlegg, skal jo ikke jeg som statsråd blande meg borti de vedtak som fattes i denne salen. Bakgrunnen for de forslag og de vedtak som fattes her, er en diskusjon som jeg ikke har deltatt i. Men med bakgrunn i at jeg sterkt vurderer å legge fram en sak for Stortinget der vi skal gå gjennom sakskomplekset, vil det jo gis anledning til å debattere det spørsmålet igjen.

Svein Flåtten (H) [12:27:42]: I et annet brev til næringskomiteen skriver statsråden den 23. februar om hvem som skal ilegge overtredelsesgebyrene, og hvem som skal være klageinstans, og svarer på et spørsmål om dette at «Fiskeridirektoratet og regionkontorene er formelt og reelt å betrakte som adskilte forvaltningsorgan» – da slik at Fiskeridirektoratet kan delegere kompetansen til andre forvaltningsorganer i forhold til klagen. Jeg bestrider ikke at det formelt og reelt er riktig. Men hvordan tror statsråden at dette oppfattes av aktørene, som kanskje ikke går så inn i de formelle grunnlagene, men mer ser hvordan de blir behandlet? Oppfatter hun at det kanskje kan være et rettssikkerhetsproblem?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:28:57]: Jeg oppfatter vel ikke at det er nivåene som er det som debatteres – hvilket nivå som fatter de forskjellige beslutningene. Men det som helt klart debatteres, er likebehandlingen på samme nivå i de forskjellige regionkontorene, det at man har samme praksis i de forskjellige regionkontorene. Jeg oppfatter at man blir likebehandlet der. Det er absolutt mitt inntrykk av de innspill jeg har fått fra næringen. Fra min tid i næringen også må jeg si at man er opptatt av å følge med på om det er forskjell på om man holder til i regioner i nord eller i sør. Derfor er det viktig at vi legger opp til en håndtering som gjør at de forskjellige regionkontorene vet hvilke – skal vi si – kokebøker man skal bruke i utstedelse av overtredelsesgebyr. Det er naturlig at regionkontorene gjør det, og at Fiskeridirektoratet er ankeinstans.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:30:21]: Jeg vil stille spørsmål knyttet til tildelingsrunden for nye konsesjoner. Statsråden åpnet jo opp for det gjennom at hun i sitt innlegg kommenterte det som hadde med tildelingsrunder å gjøre. Da sa statsråden bl.a. at hun var enig i at klagebehandlingstiden i den saken – det tok bortimot et år, hvis ikke det var lenger – var altfor lang.

Mitt spørsmål til statsråden er da følgende: I forbindelse med denne typen klagesaker, hva anser statsråden en akseptabel behandlingstid for å være? I disse sakene dreier det seg om betydelige investeringer og bl.a. tilbaketrekking av konsesjoner. Spørsmålet mitt er konkret: Hva mener statsråden er en akseptabel behandlingstid?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:31:14]: Bare for at vi er helt sikre på hva jeg sa meg enig i: Som representanten var inne på, er habilitetsdiskusjonen knyttet til deler av den tildelingsrunden. Det jeg sa meg enig i, er at den ordinære tildelingsrunden i 2009 tok for lang tid. Det siste avsnittet i mitt innlegg gikk på tildelingene til de fire omtalte søkerne og hva regjeringen hadde gjort, og jeg sa meg verken enig eller uenig i det – slik at vi har det helt klart.

Når det gjelder akseptabel behandlingstid, må det selvfølgelig variere med antallet saker. De vi så i tildelingsrunden i 2009, var et stort antall saker og ikke minst et stort antall klager. Da tar selvfølgelig ting lengre tid. Vi kan ikke ha et fiskeridirektorat som er rigget for å ta sånt på strak arm på veldig kort tid. Når det er sagt, må jeg fortsette med at ett år – den tiden det tok der – er absolutt for lang tid. Så skal jeg ta meg vel i vare for å sette dato- og tidsfrister på dette, men at vi får ned saksbehandlingstiden, er absolutt et mål.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:32:40]: Jeg føler behov for å si at jeg setter pris på statsrådens innlegg. Statsråden viser en annen holdning enn det det kan se ut som komiteens flertall viser i innstillingen, i hvert fall i sitt forslag til vedtak. Statsråden skriver i sitt brev av 19. november 2010 til komiteen at man vurderer å legge fram «en Prop. L, som tidligst kan legges fram for Stortinget i vårsesjonen 2011».

Statsråden har både gjennom sitt brev og sitt innlegg i dag henvist til at hun er enig i mange av de problemstillingene som trekkes opp. Da hadde det vært fornuftig om også regjeringspartiene i Stortinget hadde kunnet vise det gjennom sitt forslag til vedtak. Det er fortsatt mulighet til det, for man kan støtte det forslaget som undertegnede allerede har fremmet på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet. Men i det minste håper jeg – jeg ser nå at representanten Holmelid har tegnet seg etter meg på talerlisten – at Holmelid i hvert fall kan tilkjennegi at den positiviteten som statsråden viser i denne saken, også gjelder for regjeringspartiene i Stortinget, og at man ser litt mer positivt på det enn man kan få inntrykk av i innstillingen.

Alf Egil Holmelid (SV) [12:34:23]: Vi er eit romsleg fleirtal, så eg vil hermed føreslå at vi endrar innstillinga frå fleirtalet frå å avvise forslaget til å leggje det ved protokollen. Det har sin bakgrunn i bl.a. dei tydelege signala som kom frå ministeren om at saka kjem til å bli følgd opp.

Presidenten: Da legger presidenten til grunn at dersom ingen av de andre som står bak forslaget, protesterer på saksordførerens endring av det som foreligger som innstilling, vil det bli lagt til grunn ved avstemningen senere i dag.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.