Stortinget - Møte tirsdag den 12. april 2011 kl. 10

Dato: 12.04.2011

Dokumenter: (Innst. 298 S (2010–2011), jf. Prop. 80 S (2010–2011))

Sak nr. 3 [13:33:31]

Innstilling frå justiskomiteen om endringar i statsbudsjettet for 2011 under Justis- og politidepartementet – Redningstenesta

Talere

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Thor Lillehovde (A) [13:34:30]: (ordfører for saken): Anskaffelsesprosessen for en ny generasjon redningshelikoptre har kommet et steg videre. Innledningsvis vil jeg bemerke at det har vært en tidkrevende oppstartsprosess. Med bakgrunn i Fostervoll-utvalgets innstilling som ble avgitt rett før jul i 1996, og som skapte stor optimisme hos alle aktører tilknyttet redningstjenesten, har tiden gått, og årene har gått. Forskjellige regjeringer har fram til nå skjøvet saken foran seg. Dette er nå historie. Nå handles det, og nå er prosessen på skinner.

Jeg vil uttrykke forståelse for at både operatører av dagens redningshelikoptre, enkeltpersoner og organisasjoner som er opptatt av en god redningsberedskap, har vært utålmodige. Denne utålmodigheten har også sin årsak i altfor optimistiske føringer i St.meld. nr. 44 for 2000–2001 om redningshelikoptertjenesten i framtiden. Stortinget ga i 2002 uttrykk for at de nye helikoptrene burde byttes ut allerede i perioden 2005–2008. Dette var for optimistisk. Nå har vi en langt mer realistisk tidsplan å forholde oss til, og den skal holdes.

Når dette er sagt, vil jeg si at det under denne regjeringen også er tatt betydelige løft for å bedre beredskapen, ved at alle seks redningshelikopterbasene nå har døgnbemannet tilstedevakt med lege. Fra tidligere var denne ordningen kun innført ved redningsbasen på Sola. Dette gir økt trygghet, og det gir befolkningen økt sikkerhet.

Det denne saken handler om, er at i påvente av at de nye helikoptrene skal komme på plass, vil det bli behov for økte midler til vedlikehold. Det er også sannsynlig at reservedelspriser vil øke. Videre vil opprettelsen av Florø-basen i 2009 og økt oppdragsmengde totalt innenfor redning gjøre at man bare har nok Sea King redningshelikoptre til akkurat å opprettholde beredskapen på de seks basene.

Sea King og 330-skvadronen hører også med til de ressursene Forsvaret benytter når politiet ber om bistand i spesielle tilfeller. For å kunne opprettholde denne kapasiteten er det nødvendig at helikoptrene og 330-skvadronen gjennomfører trening for slike oppdrag og deltar jevnlig i samøvelser med politiet. Dersom redningshelikoptrene skal kunne brukes i slike øvelser uten at det går ut over redningsberedskapen, er det nødvendig å leie inn sivile operatører som kan opprettholde beredskapen på redningshelikopterbasene mens øvelsene finner sted. Det vil være behov for å leie inn slik kapasitet i opptil 40 dager, og dette blir en ny, men nødvendig kostnad. Det foreslås derfor at Stortinget bevilger 14 mill. kr for å gjøre det mulig å dekke de nevnte kostnadene samt leie inn en sivil operatør.

På denne bakgrunn blir det foreslått å øke kap. 455 Redningstjenesten, post 1 Driftsutgifter, med 14 mill. kr i 2011.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [13:38:29]: Vi har en god redningstjeneste i Norge, en redningstjeneste som er profesjonell, med godt utstyr og flinke folk.

Når det gjelder redningshelikoptrene, har de vist seg å være gode i flere år. Det gjelder også utstyret. Sea King-en har gjort jobben sin på en fortreffelig måte. Utfordringene vi har nå, er at Sea King-flåten begynner å bli gammel og til dels utrangert.

Som saksordføreren var inne på, har mange vært urolige og utålmodige etter å få en ny helikopterflåte, og det er fortsatt mange som er urolige og utålmodige, til tross for at prosessen har kommet godt i gang, som saksordføreren sa. Det de er urolige for, er hva slags helikoptre som skal kjøpes inn, og hvordan disse blir i forhold til beredskapen.

Som også saksordføreren var inne på, er nå alle basene døgnbemannet. Det gir økt trygghet, selv om den tryggheten til tider kan være noe falsk, da vi vet at halvparten av helikoptrene står på bakken til enhver tid på grunn av vedlikehold.

Når nå Sea King-helikoptrene skal være med på øvelser, svekker det beredskapen ytterligere. Helikoptrene blir tatt ut i ca. 40 dager for å være med på antiterrorøvelser, som også Fremskrittspartiet er enig i at vi skal ha, men allikevel: Det vil være en stor svekkelse av beredskapen. Selv om vi da får inn sivile operatører som skal bli med og ta over en del av beredskapen, er ikke disse fullgode på lik linje med Sea King-en og de profesjonelle mannskapene vi har der.

Fremskrittspartiet er selvfølgelig enig i at vi skal bevilge 14 mill. kr ekstra, slik at vi får leid inn disse sivile operatørene. Det vi er mer skeptiske til, er den framtidige driften av helikoptertjenesten, redningstjenesten, der de nye redningshelikoptrene også skal være med og brukes i slike oppdrag. Disse helikoptrene gir en troverdighet og en sikkerhet opp mot det å drive redningsarbeid f.eks. i de nordlige områdene, som grenser mot en ikke veldig liten stat, nemlig Russland. Med tanke på det forholdet vi har til Russland, og at redningstjenesten har nytt stor respekt i nordområdene, er Fremskrittspartiet bekymret for at hvis vi skal begynne å benytte helikoptre som også skal benyttes i væpnede oppdrag, kan den tilliten som redningstjenesten har, bli noe svekket i nordområdene.

Det er klart at det kan være økonomisk fordelaktig at vi har en tjeneste som kan samordnes, men det vil også skape en del utfordringer, som gjør at vi kanskje får en redningstjeneste som mangler tillit. Vi hadde heller sett at vi hadde hatt en egen antiterrorberedskap innenfor politiet som kunne være med og gjøre denne terrorberedskapen bedre og mer synlig, istedenfor at vi bruker redningshelikoptre til den oppgaven.

Vi frykter også at redningshelikoptre som blir utstyrt for å kunne delta i antiterroroppdrag, vil kunne bli beredskapsmessig svekket, både når det gjelder kapasitet, og når det gjelder distanse som disse helikoptrene kan nyttes på.

Så vi er skeptiske til en slik samordning, og vi håper, når de nye helikoptrene skal kjøpes inn, at det tas slike hensyn, og at disse redningshelikoptrene tas inn med det som hovedformål at de skal være redningshelikoptre og ikke inngå i et samarbeid med andre etater, som gjør at beredskapen på disse helikoptrene svekkes.

Som saksordføreren var inne på, har vi en god helikoptertjeneste. Vi har en prosess som er i gang. Men bekymringen er allikevel stor. Jeg håper at statsråden tar med seg den bekymringen videre i prosessen når det gjelder anskaffelse av nye helikoptre. Så får vi håpe at beredskapen slik den nå blir gjennom de sivile operatørene som blir satt inn og skal være med og avhjelpe beredskapen i Sør-Norge mens øvelsene pågår, blir god, og at operatørene gjør en god jobb – noe jeg ikke betviler, de gjør i hvert fall en god jobb ut fra de forutsetningene de har. Men om det blir en fullgod jobb, er jeg mer i tvil om.

Anders B. Werp (H) [13:43:24]: Høyre støtter forslaget om å bevilge 14 mill. kr ekstra til redningstjenesten. Dette er viktig for å opprettholde redningsberedskapen, samtidig som det etter Høyres mening også synliggjør de praktiske problemene som kapasitetsbegrensninger i redningstjenesten har som følge av at vi har Sea King-helikoptre som vi kan kalle både gamle og gode.

Etter Høyres mening er det gledelig at vi nå, etter som vi forstår, er i ferd med å bevege oss inn i en ny fase i anskaffelsen av nye redningshelikoptre. Etter vår mening burde vi ha kommet lenger, men vi gleder oss over at det er en bevegelse, tross alt, i riktig retning. Vi legger til grunn at man fra Justisdepartementets side etablerer det nødvendige samarbeid også med sivile operatører, i den grad det måtte være nødvendig, for å opprettholde beredskapen i den fasen vi nå går inn i, inntil vi får de nye redningshelikoptrene på plass.

Høyre støtter sambruken som har eksistert, og som eksisterer når det gjelder bruken av redningshelikoptrene til både redningstjeneste og til terrorberedskap, så vi er ikke med på den merknaden i innstillingen som er kritiske til den nevnte sambruken. Vi mener det er viktig å bruke ressursene på en mest mulig effektiv måte, og vi mener at det – på det nåværende tidspunkt i alle fall – ikke er forsvarlig å etablere to ulike tjenester ut fra et ressursutnyttelsesperspektiv. Tvert imot ser vi behov for at den kapasitet vi til enhver tid har, og den kompetanse vi til enhver tid har, brukes optimalt og mest mulig effektivt, og det ser vi først og fremst innenfor dagens modell.

Vi støtter innstillingen.

Statsråd Knut Storberget [13:46:05]: Som justisminister er jeg ansvarlig for både politiets kontraterrorberedskap og redningshelikoptertjenesten. Jeg er veldig glad for den støtten og den oppfatningen som vel alle partier gir uttrykk for også i denne debatten – best uttalt av representanten Ørsal Johansen – om den solide jobben som redningshelikoptertjenesten faktisk gjør for oss. Ved terrorsituasjoner mot norske offshoreinstallasjoner på norsk kontinentalsokkel legges det opp til at politiet kan be om bistand fra Forsvaret. Sea King-redningshelikoptrene er per i dag de eneste helikoptrene Forsvaret benytter som har tilstrekkelig kapasitet, og som kan fly lengre oppdrag over sjø. Disse har derfor blitt benyttet til denne beredskapen.

De siste årene har antallet søke- og redningsoppdrag økt. 2009 og 2010 var rekordår når det gjelder antall rednings- og ambulanseoppdrag for redningshelikoptrene, med henholdsvis 1 501 og 1 452 oppdrag. Det er 40 pst. oppdragsøkning fra 2005, og det viser at redningshelikoptrene har en svært viktig rolle i landets redningstjeneste. Imidlertid er det, som flere har påpekt, kjent at Sea King-redningshelikoptrene er svært gamle – nærmere 40 år – og svært vedlikeholdskrevende. I 2010 var det i snitt bare tilgjengelig 6,4 flygedyktige helikoptre av en flåte på totalt 12. Resten sto på bakken på grunn av ulike former for vedlikehold.

Det må informeres om at vedlikeholdssituasjonen på redningshelikoptrene er svært utfordrende for oss. Flygemønsteret som benyttes under kontraterrortrening, utsetter helikoptrene for større påkjenning enn det andre typer oppdrag gjør. De siste månedene har flere Sea King vært på tyngre vedlikehold enn man forutsatte, og dette har gått ut over disse måneders beredskapsstatistikk. Kontraterrortrening med dagens aldrende Sea King-park vil derfor øke risikoen for ytterligere vedlikeholdsbehov, med den konsekvens dette har for redningsberedskapen. Som følge av dette er det problematisk å ta redningshelikoptrene ut på øvelser, men regjeringa har likevel funnet at det er nødvendig at 330-skvadronen er med på samøvelser med politiet for å kunne opprettholde kontraterrorberedskapen.

Det er imidlertid ikke ønskelig å ta en redningshelikopterbase av beredskap, da dette kan få store konsekvenser for redningsberedskapen dersom det ikke settes inn en erstatning. Det er jo hele grunngivningen for dagens proposisjon. Regjeringa har derfor besluttet å legge til rette for at det skal kunne leies inn en sivil operatør som skal overta redningsberedskapen på de aktuelle basene i de aktuelle periodene, og ber derfor Stortinget om å styrke Justisdepartementets kap. 455 Redningstjenesten med 14 mill. kr.

Når det gjelder de nye helikoptrene, er det som også flere har vært inne på, besluttet at dagens flerbruk skal videreføres. Der er jeg helt på linje med representanten Werp, at det faktisk også er positivt ut fra et økonomisk perspektiv. Men jeg mener at det også ut fra et taktisk behov er riktig at man fortsetter en slik sambruk – god utnyttelse av ressurser, samtidig som man her har en utrolig god kapasitet som kan spille en viktig funksjon i sambruken. Dette vil også gjelde flere samfunnsnyttige oppdrag, som f.eks. brannbekjempelse, forurensningsvern osv., men også Forsvarets bistand til politiet. Det er jo slik i Norge at når det er krise, så stiller alle. Jeg skulle like å høre debatten i Stortinget hvis det virkelig skulle skje en alvorlig hendelse, og hvor f.eks. redningshelikoptrene var utstyrt på en slik måte at de ikke kunne bistå. Jeg ville frykte den debatten og den merknaden fra Fremskrittspartiet mer enn jeg frykter dagens særmerknad.

Redningshelikoptrene vil inngå som en del av det konseptet Forsvaret bistår med i aksjoner vedrørende offshoreindustrien. For at dette ikke skal gå ut over redningsberedskapen, har man kommet fram til at beskyttelsesutstyret skal være ettermonterbart og dermed ikke påvirke helikoptrenes rekkevidde og kapasitet i redningssammenheng.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

(Votering, se side 3512)

Votering i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt:

I statsbudsjettet for 2011 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.PostFormålKroner
Utgifter
455Redningstenesta
1Driftsutgifter, vert auka med14 000 000
frå kr 643 652 000 til kr 657 652 000
Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.