Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anders B. Werp (H) [15:01:23]: (ordfører for saken): Den 17. november i fjor hadde justisministeren sin redegjørelse for Stortinget om spørsmålet knyttet til mulig ulovlig overvåkning av norske statsborgere i regi av en observasjonsgruppe tilknyttet USAs ambassade i Oslo.

Justisministeren opplyste i redegjørelsen at verken han eller hans to forgjengere hadde vært kjent med at det har vært begått ulovligheter, og at det samme gjaldt utenriksministeren og andre medlemmer av regjeringen. Justisministeren pekte også på riksadvokatens beslutning om å iverksette etterforskning av saksforholdet og at påtalemyndigheten vil vurdere om det har foregått noe straffbart.

I arbeidet med denne saken har justiskomiteen vært opptatt av særlig to forhold. For det første om redegjørelsens beskrivelse av de faktiske forhold knyttet til mulig ulovlig overvåkning av norske statsborgere faktisk er korrekt. For det andre har komiteen vært opptatt av om de sju tiltakene justisministeren skisserer i redegjørelsen, er tilstrekkelige for å sikre rettssikkerhet, god offentlig forvaltning og samtidig ivareta tryggheten for ambassader og utenlandsk representasjon i Norge.

Komiteen understreker at det er forbud mot fremmed myndighetsutøvelse på norsk territorium uten norsk samtykke, og at det er krav om etterlevelse av norsk rett på norsk territorium. Ambassaders virksomhet er regulert av Wien-konvensjonen av 18. april 1961 om diplomatisk samkvem og av internasjonal sedvanerett.

Et helt sentralt punkt i komiteens arbeid har vært knyttet til en klargjøring av hvor grensen går for hvor langt utenfor sitt område en ambassade kan iverksette egne observasjonstiltak for å ivareta egen sikkerhet. Dette ble omtalt av statsråden i redegjørelsen, og i tillegg har komiteen bedt om en nærmere klargjøring av dette i en skriftlig henvendelse til justisministeren.

Komiteen konstaterer at justisministeren legger til grunn folkeretten slik den er beskrevet i den nevnte Wien-konvensjonen, og at denne til en viss grad åpner for sikkerhetsrelaterte tiltak i ambassaders umiddelbare nærhet.

Komiteen peker på at det vil være i både ambassadenes og norske myndigheters interesse at denne grensedragningen avklares mer konkret enn hva som er tilfellet i dag. Komiteen mener at begrepet «umiddelbare nærhet» må tolkes bokstavelig, og at hovedregelen er at denne gråsonen er begrenset til et absolutt minimum. Samtidig ser komiteen at det bør være rom for et visst skjønn i dette spørsmålet. Den aktuelle trusselsituasjonen og den aktuelle ambassadens beliggenhet er faktorer som vil kunne ha betydning.

Komiteen forutsetter at sikkerhetstiltak utenfor ambassadenes eiendomsgrense, inkludert observasjonsvirksomhet, formelt skal meddeles Utenriksdepartementet i forkant. Komiteen legger også vekt på sirkulærnoten fra Utenriksdepartementet til de diplomatiske representasjonene i Oslo, datert 14. januar 2011. Denne noten tydeliggjør etter komiteens mening prosedyrer, ansvar og samspill mellom Utenriksdepartementet og de enkelte lands ambassader og representasjoner på en god måte når det gjelder sikkerhetsspørsmål.

Komiteen finner også grunn til å kommentere et brev fra den amerikanske ambassaden, datert så tidlig som den 5. mai 2000, til POT – nåværende PST – og Oslo politidistrikt. I dette brevet blir opprettelsen av en observasjonsgruppe tydelig beskrevet. Men brevet er ikke registrert som mottatt hos noen av adressatene og heller ikke blitt arkivført, ifølge PST og Oslo politidistrikt. Komiteen stiller seg undrende til dette.

Komiteen vil framheve den åpenheten som justisministeren har lagt til grunn for sin framstilling av saken. Dette har vært positivt både for sakens opplysning og for komiteens behandling.

Det er relativt sjelden at en redegjørelse blir behandlet av en fagkomité i ettertid. I de tilfellene det har skjedd, er oftest innstillingen at redegjørelsen vedlegges protokollen. I dette tilfellet innstiller imidlertid en enstemmig komité på at Stortinget ber regjeringen informere på egnet måte om hvilke tiltak den har iverksatt for oppfølging av justisministerens redegjørelse. Dette skyldes sakens karakter, og det er en understreking fra komiteen om at saken avdekker et behov for å tydeliggjøre ansvars- og informasjonslinjer i de berørte etater. Dette bekreftes i neste sak på sakslisten, hvor kontroll- og konstitusjonskomiteen finner å kritisere PST for manglende rapportering i herværende sak.

En samlet utenriks- og forsvarkomité slutter seg til justiskomiteens innstilling.

Til slutt vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i denne omfattende og viktige saken.

Dag Terje Andersen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [15:06:40]: Da vil eg starte med å gjengjelde den takken. Eg vil starte med å takke saksordføraren for eit godt og konstruktivt samarbeid i denne saka. Vidare er det òg grunn til å rose justisministeren for hans openheit og gode utgreiing for Stortinget. Her er det gjort eit svært skikkeleg og grundig arbeid. Det viste òg debatten i Stortinget i kjølvatnet av at utgreiinga blei presentert i Stortinget. Fleire parti gav uttrykk for at dette var fullgodt. Openheit er både positivt og nødvendig i slike typar saker.

Komiteen har fokusert arbeidet rundt to spor, nemleg utgreiingas innhald og fakta og framlegg til tiltak for å unngå påstandar om ulovlegheiter i framtida. Eit sentralt tema var å avklare i kva for grad ein ambassade kan drive overvaking av personar utanfor ambassaden sitt eige område. Her meiner eg at me har fått den nødvendige oppklaringa, og viser til at det følgjer av folkeretten at ambassadar har rett til å setje i verk eigne sikkerheitstiltak i forhold til eige ambassadeområde og m.a. ambassadøren sin residens. Eg har òg forstått det slik at det òg er mogleg å gjere observasjonar knytte til avgrensa område i ambassaden sin nærleik, dersom det er forhold i trusselbiletet som gjer det nødvendig. Derimot er det heilt uakseptabelt å filme alle forbipasserande ved ambassaden, dersom siktemålet er å registrere personopplysningar.

Når det gjeld grensegangen her, må det sjølvsagt vere avhengig av skjønn og på ein måte som er i samsvar med norsk rett. Komiteen ser likevel at det er behov for tydelegare grensedragingar her, og ser fram til at dette blir gjort.

Når det gjeld utgreiinga til justisminister Knut Storberget i Stortinget den 17. november 2010, har eg tidlegare sagt at ho var skikkeleg og grundig. Justis- og politidepartementet hadde innhenta rapportar frå sine underliggjande etatar, Politidirektoratet og Politiets tryggingsteneste, PST, og informasjon frå Utanriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og amerikanske myndigheiter. Statsråden var òg veldig klar på at dersom det hadde vore brot på teieplikta eller andre irregulære ting, ville det blitt reagert ganske kraftig.

Verken utgreiinga eller det som seinare kom fram under høyringa, tyder på at dette hadde skjedd. Når det gjeld informasjons- og varslingsplikta frå Politidirektoratet og PST til Justisdepartementet, kan det kanskje tyde på at ho kunne ha vore betre. Derfor er eg glad for at justisministeren har sagt at dette er eit område han vil ha ein gjennomgang av, og eventuelt vurdere om det er grunnlag for å skjerpe inn denne plikta.

Under komiteen si kontrollhøyring den 19. januar i år sa utanriksminister Jonas Gahr Støre at departementet aldri hadde gjeve noka form for løyve eller samtykke til at norske statsborgarar kunne bli overvakte. Komiteen har heller ikkje funne nokon grunn til å tvile på dette og er tilfreds med at Utanriksdepartementet i januar 2011 sende ut ein sirkulærnote til alle ambassadar i Noreg, der dei klargjorde kor ansvaret for ambassaden sin tryggleik var fordelt. Det er viktig å streke under at det er Noreg som er ansvarleg for ambassaden sin ytre tryggleik. Utanriksministeren har òg gjort det klart at tiltak utover det norske myndigheiter set i verk, skal avklarast med norske myndigheiter.

I utgreiinga er det lagt stor vekt på sju tiltakspunkt. Dette er tiltak som er relevante og veldig viktige for å sikre norske borgarar sin rettstryggleik og tryggleiken for ambassadane. Eg er kjend med at alle desse tiltaka er påbegynte eller i ein utgreiingsfase. Det er tilfredsstillande, og eg ser fram til at Stortinget blir informert om framdrifta i desse tiltaka på ein eigna måte.

Når det gjeld etterforskinga som Østfold politidistrikt gjer knytt til eventuelle straffbare forhold, vil det i første omgang bli opp til påtalemyndigheitene å vurdere det. Det vil ikkje vere noka sak for Stortinget.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [15:11:43]: La meg også stille meg i køen av dem som takker saksordfører Anders B. Werp for et meget godt gjennomført arbeid i denne saken, og også takk til justiskomiteen. Vi har kommet frem til en enstemmig og god innstilling. Jeg vil også benytte anledningen til å si til justisministeren at hans reaksjon med å komme til Stortinget så raskt og holde en redegjørelse, etter at denne saken sprakk den 3. november 2010 i TV 2-nyhetene, var en forbilledlig måte å gjøre det på, og som andre statsråder kan ta lærdom av når det dukker opp vanskelige saker.

Den 3. november 2010 sprakk denne saken i TV 2-nyhetene om at den amerikanske ambassaden i Oslo hadde etablert en Surveillance Detection Unit, SDU, i lokaler utenfor ambassaden. Der hadde man altså brukt norske borgere til å ha en type overvåkningsaktivitet overfor dem som var i ambassadens nærområde – overvåkning av trafikk og aktivitet i ambassadens område. Ellers tror jeg også vi kan si at det var en type overvåkningsaktivitet flere steder i byen. Det er som flere andre talere her har sagt, en aktivitet som man ikke kan akseptere. I så fall må slik aktivitet være informert om overfor norske myndigheter og godkjent av norske myndigheter i forhold til grenseområder for hvem som har ansvar for ambassadens sikkerhet.

Da Stortinget hadde sin omfattende høring den 19. januar 2011, var det noen punkter vi var ute etter å få klarhet i. Det ene var fakta, det andre hvem som visste hva om denne SDU-enheten og -aktiviteten, det tredje hvorfor det ikke ble grepet inn fra norske myndigheter i forhold til aktiviteten, og hvorfor det ikke var rapportert inn til ansvarlige politiske myndigheter.

Mine konklusjoner er når det gjelder det første, fakta, at amerikanerne hadde en utstrakt informasjonsinnhenting, ikke bare i området rundt ambassaden, men også andre steder i Oslo. Det er også åpenbart at mange visste mye om dette, både i Oslo politidistrikt, i PST og muligens også i POD. Spørsmålet om hvorfor det ikke ble grepet inn fra norske myndigheters side, er et åpent spørsmål. Det kan synes som om man her har gitt en stilltiende aksept til virksomheten. Når det gjelder spørsmålet om hvorfor det ikke ble rapportert inn til ansvarlige politiske myndigheter, er det svært uklart hvorfor det ikke ble gjort. Svaret på det er vel at det vel var best at man ikke visste noe høyt oppe om dette. I tillegg har det fremkommet at det har vært en rimelig uklar praksis for polititjenestemenns kontakt med tidligere kollegaer og hva slags informasjon som har tilflytt disse. Det har også vært uklarhet om hva som skulle defineres som ambassadens nærområde – et begrep som ikke har vært klart definert. Det er et begrep som man må ha klarhet i. Her er det likhet for alle ambassader.

Det er legitimt at ambassadene følger med rundt sine ambassadebygninger og residenser for å ivareta sin sikkerhet. Vi håper nå det kan bli tydeligere hvilke retningslinjer man har å forholde seg til.

Akhtar Chaudhry (SV) [15:17:02]: Det var ikke mindre enn et sjokk da TV 2 den 3. november 2010 serverte nyheten om at norske borgere var overvåket av USA i Norge. Nordmenn skal ha blitt avbildet, bilnumre skal ha blitt notert, detaljert informasjon om hudfarge, hårfarge, høyde og kroppsbygning skal være nedtegnet. Informasjonen skal være systematisert og sendt til et register utenfor Norge – utenfor vår kontroll. Denne overvåkingen skal ha skjedd mange steder i byen. Eidsvolls plass og Youngstorget er nevnt. Senere viste TV 2 bilder fra et kontorbygg utenfor den amerikanske ambassaden som overvåkere skal ha brukt for overvåkingen. Ifølge TV 2 skal man ha oppbevart våpen på dette kontoret. Det pågår nå en etterforskning basert på disse påstandene. Jeg vil ikke foregripe konklusjoner av denne etterforskningen, men dersom halvparten av dette skulle stemme, er det grunn til å være forbannet.

Norge er ingen bananrepublikk, president. Nordmenns rettssikkerhet, personvern og demokratiske rettigheter, som å kunne demonstrere lovlig, skal være ukrenkelig. Selv om USA er kjent for å ta seg til rette i andre land, er det totalt uakseptabelt at nordmenn skal være overvåket, kartlagt og registrert så grundig.

Nå sies det at denne aktiviteten skal være innenfor lovens grenser. La oss anta at ingen lov er brutt. Spørsmålet da er om vi synes at det er greit at nordmenn kan overvåkes, kartlegges og registreres så grundig av en fremmed makt.

Det andre spørsmålet er: Hvordan hadde vi – både politikere og politiet, spesielt PST – reagert dersom det var den iranske ambassaden som sto bak en slik overvåking, kartlegging og registrering? Hva med kineserne? Hvorfor ble ikke politiske myndigheter behørig orientert om aktiviteter som var i ytterkant av det politiet var bekvem med? Hadde PST latt være å ta tak i saken dersom inderne eller russerne drev på med noe sånt?

SV er fornøyd med at justisministeren varsler at «irregulær praksis skal bli rapportert til overordnet myndighet». «Med det legger jeg også til grunn at politiske myndigheter blir orientert», sa justisministeren i sin redegjørelse i Stortinget den 17. november 2010.

SV støtter selvsagt justisministeren i at berørte departementer skal klargjøre overfor den amerikanske ambassaden rammene for sikkerhetsstyrkenes oppgaver utenfor ambassadens områder. Utenfor den amerikanske ambassadens gjerde er det norsk jord. Der har kun norske myndigheter og norsk politi rett og mandat til eventuelt å overvåke mennesker – under streng norsk lov. SV støtter fullt ut justisministeren når han krever at USAs ambassade må respektere norsk rett i samsvar med Wien-konvensjonen.

SV forstår godt at USAs ambassade og personell har rett til og krav på sikkerhet i Norge. Denne sikkerheten skal imidlertid norsk politi være fullt ut i stand til å levere. Derfor må vi kunne kreve at USA respekterer norsk rett og norsk politis evne og vilje til å levere denne sikkerheten.

Så et vennlig råd til USA: Det er kanskje på tide å ta et skritt tilbake, sette seg ned og reflektere over hvorfor så mange mennesker over hele jordkloden hater USA så mye at landet trenger så mye sikkerhet – som gjør selv landets venner sinte og opprørte.

Jenny Klinge (Sp) [15:22:25]: Representanten Chaudhry brukte ordet «forbannet», og eg vart litt overraska over at presidenten ikkje sa noko om det. Norma for parlamentarisk ordbruk tilseier vel at vi stortingsrepresentantar helst skal vere indignerte og frustrerte meir enn å vere forbanna. Eg kan ikkje dy meg for å fortelje ei lita historie om ein bilist, som skreiv i skademeldinga til forsikringsselskapet etter at han hadde vorte køyrd på bakfrå: «Det står i dokumentene at jeg er den fornærmede. Jeg er ikke fornærmet, jeg er forbannet!»

Denne debatten handlar om mogleg overvaking av norske statsborgarar utført av den amerikanske ambassaden. Først vil eg vise til at justisministeren på ein særs grundig måte har informert Stortinget i denne saka. Han har vore open og tydeleg og gjort det mogleg for oss folkevalde å ha kvalifiserte meiningar om saka. Eg vil også framheve den solide jobben som saksordføraren, Werp, har gjort.

Det er to tema eg særleg vil ta for meg i dette innlegget. Det eine er kva andre makter kan tillate seg og ikkje på norsk jord. Det andre er informasjons- og varslingsplikta Politidirektoratet og Politiets tryggingsteneste har, og vurderingar kring om dei har oppfylt denne plikta i den aktuelle saka.

Alle ambassadar har rett til å vareta eiga sikkerheit og ha ei eiga sikkerheitseining. Dei skal også kunne setje i verk tiltak i «umiddelbar nærhet» til ambassaden. Samtidig vil eg slå fast at norsk lov gjeld her til lands, og at ambassadane må halde seg til det.

Norske borgarar skal vere trygge for at dei ikkje blir utsette for ulovleg overvaking og registrering, og at personvernet deira blir vareteke. Sjølv om Noreg har eit godt forhold til USA, og at vi er nære allierte, for det er det ingen tvil om, må vi kunne – og vi skal – setje grenser også for kva USA skal kunne tillate seg.

Saka er framleis under etterforsking, og vi kan enno ikkje konkludere om kva som har skjedd. I verste fall får vi aldri dette fullstendig klart heller, men det som har kome fram, har gjort det tydeleg at det trengst avklaringar og nøyare grensedragingar.

Mellom anna er det viktig å avklare kva som er lovlege observasjonar og registrering utanfor ambassadane si eigedomsgrense. Omgrepet «umiddelbar nærhet» må definerast, sjølv om noko skjønn må kunne brukast.

Så til plikta POD og PST har til å informere og varsle. Komiteen har eit ønske om at Justisdepartementet sørgjer for tydelegare føringar for korleis informasjonsstraumen skal gå føre seg, og for korleis mistenkelege saker blir følgde opp. I den opne kontrollhøyringa den 19. januar i år gjorde PST det tydeleg at klare føringar er nødvendige.

Vi må kunne forvente at underliggjande etatar og direktorat varslar departementet om mistankar eller konkrete saker som kan ha vesentleg betydning for norske borgarar si sikkerheit og for personvernet, og mistankar om brot på norsk lov.

Eg vil avslutte omtrent som eg starta, nemleg med å framheve det positive ved justisministeren si framlegging av saka for Stortinget. Eg meiner det Justisdepartementet seinare har føreteke seg, også understrekar at dei ser alvoret i saka, og at dei følgjer opp med nødvendige tiltak.

Hans Olav Syversen (KrF) [15:26:24]: Kristelig Folkeparti er ikke med i justiskomiteen, men jeg synes det har vært en interessant innstilling å lese, også fordi den er både nøktern og ikke minst enstemmig. Det må tyde på at saksordføreren og komiteen har gjort et meget godt arbeid.

En må vel også kunne si at det som ble avdekket i november i fjor, står litt i kontrast til den interesse som det nå er for sakens endelige avslutning – foreløpig i hvert fall her i Stortinget. Det sier vel også noe om at dette er kommet i de rette proposisjoner. – Nei, jeg sier «proposisjoner», men jeg mener vel egentlig noe annet, president! (Munterhet i salen)

Jeg skulle ta for meg et par av de tiltakene som justisministeren informerte Stortinget om da han kom hit og ga en meget god redegjørelse: Gjennomgang av informasjons- og varslingsplikten fra POD og PST til Justisdepartementet for å vurdere om det er grunnlag for å skjerpe inn denne plikten. Det synes jeg er et hovedpunkt i den redegjørelsen som justisministeren ga.

Et av de andre punktene var: Utenriksdepartementet vil i sin regulære kontakt med fremmede staters representasjoner gjenta kravet om at ambassadenes personell respekterer norsk rett i samsvar med Wien-konvensjonen.

Det er helt klart at USAs ambassade har et fullt ut legitimt sikkerhetsbehov. Historien viser hva som kan skje om man ikke tar dette alvorlig. Poenget er her å få dette inn i forhold som samsvarer med norsk lov og rett.

Jeg har merket meg at komiteen har lagt vekt på at når det gjelder den registrering og den overvåking som skjer utenfor ambassadens område, må grensedragningen være tydeligere enn det man føler har fremkommet tidligere. Jeg synes det er interessant at komiteen skriver rett ut at begrepet «umiddelbar nærhet» skal tolkes bokstavelig, og at hovedreglen er at denne gråsonen er begrenset til et absolutt minimum. Det kunne vært interessant å høre hvordan justisministeren ser på akkurat den formuleringen. Den er i alle fall en meget klar beskjed til dem som skal operasjonalisere dette etter hvert.

Det kan jo ikke være slik at det er opp til fremmede makter å definere «umiddelbar nærhet». Det er det i første rekke norsk lovgiver som gjør. Samtidig merker jeg meg også at justisministeren i brev til komiteen har skrevet:

«Den amerikanske ambassaden er den største i Oslo, og på verdensbasis også den representasjonen som har det mest skjerpede trusselbildet rettet mot seg.»

Det skrev justisministeren. Så føyde PST-sjefen til at USAs ambassade i Oslo «var blant de amerikanske ambassadene med minst tilfredsstillende bygningsmessig sikkerhet, sett i forhold til trusselbildet».

Det er jo også verdt å ta med seg i gjennomgangen av denne saken.

Jeg benytter anledningen til å si to ord fra kontrollkomiteens behandling av neste sak, så sparer jeg den tiden også. Der vil jeg vel si at komiteen er litt skarpere, faktisk, i sine merknader enn det justiskomiteen har vært. Vi har fått en egen innberetning fra EOS-utvalget, og komiteen sier at

«EOS-utvalget har funnet grunn til å kritisere PST for at verken Justis- og politidepartementet eller EOS-utvalget ble orientert om tjenestens kjennskap til sikkerhetsarbeidet ved den amerikanske ambassaden i Oslo.»

Komiteen deler EOS-utvalgets syn om at dette burde vært rapportert.

Justisministeren har i sin redegjørelse sagt at han vil vurdere om det er grunnlag for å skjerpe inn denne plikten. Stortinget mener altså at det er grunnlag for å skjerpe inn denne plikten.

Statsråd Knut Storberget [15:31:24]: Aller først har jeg lyst til å gi uttrykk for takknemlighet for den behandlingen som denne saken er undergitt i Stortinget. Det gjelder fra alle aktører og alle partier og til alle aktører og alle partier, og i særdeleshet saksordføreren. Den måten denne saken er blitt behandlet på, viser etter mitt skjønn norsk politikk på sitt beste, der vi står overfor svært alvorlige beskyldninger, med all grunn til å gå inn i dette, samtidig som man i fellesskap også klarer å finne en vei ut av dette med aktuelle og konstruktive tiltak og bra diskusjoner rundt det, og etter mitt skjønn også en god politisk prosess som jeg også vil rette en takk til Stortingets president for å ha fått anledning til.

Den 19. januar 2011 ble det avholdt åpen kontrollhøring i justiskomiteen om denne saken. Jeg opplyste da at jeg ikke var kjent med at det har framkommet ny og relevant informasjon av betydning utover det jeg hadde redegjort for tidligere overfor Stortinget.

Jeg vil imidlertid nå gjøre oppmerksom på at Utenriksdepartementet etter høringen den 19. januar har mottatt en henvendelse fra herværende amerikanske ambassade der man uttrykker ønske om å reaktivere deres «Surveillance Detection Program» – SDP. I brev til Stortinget av 15. mars 2011 fra konstituert justisminister Grete Faremo ble justiskomiteen orientert om at Utenriksdepartementet har mottatt en slik henvendelse. Henvendelsen kom som svar på Utenriksdepartementets sirkulærnote av 14. januar 2011 til samtlige ambassader i Oslo. I noten ble det jo presisert at ambassader som ønsker sikkerhetstiltak utover de alminnelige tiltak norske myndigheter iverksetter, må notifisere norske myndigheter ved Utenriksdepartementet om dette. Henvendelsen fra den amerikanske ambassaden er foreløpig ikke besvart av norske myndigheter, men er til behandling, og vil bli besvart snarest mulig med utgangspunkt i innspill fra berørte fagmyndigheter, deriblant også Justisdepartementet.

I høringen 19. januar 2011 informerte jeg om at samtlige av tiltakene som ble skissert i min redegjørelse av 17. november 2010, nå er påbegynt, eller er i en oppstartsfase. I det følgende skal jeg tillate meg å gi en kort status om dette arbeidet, og jeg ber om forståelse for at gjennomføringen av tiltakene tar noe tid, noen av dem.

Justisdepartementet har gjennomgått informasjons- og varslingsplikten fra Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste til departementet for å vurdere om det er grunnlag for å skjerpe inn denne plikten. I tillegg har departementet sett på de rutiner som i dag gjelder for direkte kontakt mellom underliggende etater av Justisdepartementet og øvrige departementer. Jeg har i denne forbindelse merket meg at komiteen i sin innstilling legger til grunn at departementets gjennomgang resulterer i tydeligere ansvarsbeskrivelser for informasjon og oppfølging. Jeg har også merket meg det som har kommet fra EOS-utvalget, selvfølgelig, og også kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling i så måte, som representanten Syversen var inne på. Justisdepartementet har på denne bakgrunn i dag sendt brev til Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste som klargjør og presiserer rutiner og forventninger til at departementet får tilstrekkelig og rettidig informasjon fra underlagte ledd. Formålet er å sikre at saker av viktighet varsles og informeres om til departementet, både knyttet til konkrete hendelser og løpende oppgaver, og at underlagte ledd i sin dialog og kontakt med andre departementer mv. forankres i Justisdepartementet. Dette brevet formoder jeg også vil være offentlig om kort tid.

Videre har Justisdepartementet bedt Politidirektoratet om å vurdere behovet for en ny bestemmelse om karantene og saksforbud i personalreglementet for politidistriktene mv., eller om slike bestemmelser bør omtales i Politidirektoratets merknader til personalreglementet. Det er gitt en frist på å utarbeide en framdriftsplan, som da skal ende 10. juni 2011. Det er videre aktuelt å be de underliggende etater vurdere om det skal innføres karanteneklausuler i arbeidsavtaler der embetets eller stillingens karakter tilsier det. Det bør også vurderes om de tjenestemenn som allerede er i tjeneste, bør forespørres om å undertegne et slikt tillegg til sine arbeidskontrakter, der arbeidets karakter tilsier det.

For øvrig har Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet varslet at det skal nedsettes et utvalg som skal gjennomgå statens karanteneregler, og utvalgets arbeid vil kunne ha betydning for de spørsmålene jeg nå refererte.

Jeg vil også vise til at det i politi- og lensmannsetatens styrende personalpolitiske dokument, en etikkveileder utarbeidet av Politidirektoratet, er nedfelt etiske prinsipper for utøvelsen av tjenesten. Hovedmålet er å sikre en høy etisk og moralsk bevissthet i det daglige arbeidet. En slik høy etisk og moralsk bevissthet er det etter min mening viktig å ha stor oppmerksomhet om i etaten.

Nå renner tiden min ut, president, men jeg formoder at utenriksministeren kommer inn på de deler av tiltakene som angikk Utenriksdepartementet.

Presidenten: I tillegg til det er det fremdeles mulig å be om innlegg med en varighet av inntil 3 minutter, hvis det skulle være ønskelig.

Nå er det imidlertid anledning til replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [15:36:53]: Selv om Stortinget i dag avslutter behandlingen av denne saken, har de to statsrådene som er til stede her i dag, fortsatt et stykke arbeid å gjøre. Det var jo også statsråd Storberget inne på i avslutningen av sitt innlegg, der han gikk gjennom de delene av de syv punktene som er hans ansvarsområde når det gjelder hvilket arbeid som er igangsatt i forhold til dem.

Det jeg kunne tenke meg at statsråden sa noe om i tillegg, er hvilken tidshorisont regjeringen ser for seg med hensyn til når de vil komme tilbake til Stortinget, på hvilken måte de vil komme tilbake til Stortinget når det gjelder hvordan man har tenkt å gjennomføre disse punktene, og hvordan den konkrete oppfølgingen av disse punktene har vært.

Statsråd Knut Storberget [15:37:54]: Vi vil finne egnet form på hvordan vi skal rapportere tilbake – det er viktig at vi får rapportert tilbake. Noen av disse spørsmålene kan jo aktualisere lovendringer og i så måte være gjenstand for proposisjoner til Stortinget. Men jeg tror at vi for sakens helhet og for så vidt også for å fortsette den linjen som har gått på åpenhet i stor grad, kunne ha en samlet gjennomgang av hvor tiltakene står, allerede i budsjettproposisjonen som kommer til høsten. Det ville være naturlig å kunne gjøre det der.

Som jeg nevnte: Når det gjelder varslingsplikt, særlig fra Politiets sikkerhetstjeneste og Politidirektoratet, har det i dag gått ut et brev som beskriver noe om hvordan departementet ser på denne varslingsfristen, både relatert til lovbestemmelser og generelt. Og det er dokumenter som vil kunne leses og gi godt svar på hva departementet tenker seg.

Anders B. Werp (H) [15:39:02]: Justisministeren var inne på at den amerikanske ambassaden har sendt et brev hvor man ber om å få reaktivert det såkalte Surveillance Detection Program. Det er også justiskomiteen informert om. Mitt spørsmål er i tilknytning til det. Det kan jo hevdes at reaktivering av det nevnte programmet kanskje bør vente til etterforskningen er ferdig, slik at man får med seg de nødvendige signaler og erfaringer som er framkommet i den sammenheng. Blir det vurdert fra regjeringens side om man skal vente til etterforskningen er ferdig før man svarer på henvendelsen, eller vil man ikke vurdere det?

Statsråd Knut Storberget [15:39:51]: Det er et innspill som vi skal ta med oss, fordi det nå er under arbeid. Vi gjennomgår nå fra Justisdepartementets side denne henvendelsen og gir innspill til Utenriksdepartementet.

Det vi selvfølgelig har stor oppmerksomhet rundt, er de lovmessige grenser og hva rettstilstanden er. Men jeg tar poenget fra saksordføreren og skal ta det med i den videre behandling, for vi har ennå ikke avsluttet det arbeidet.

Hans Olav Syversen (KrF) [15:40:30]: Jeg er opptatt av det som komiteen sier om hvem som har rett til å drive overvåkning i «ambassadens umiddelbare nærhet» – jeg siterer det helt riktig. Hvordan ser justisministeren på dette? Mener han, gjennom det som nå er en innstilling fra Stortingets justiskomité, at tilnærmet ethvert tiltak utenfor en ambassades eiendomsgrense må forhåndsgodkjennes av norske myndigheter?

Statsråd Knut Storberget [15:41:07]: Nei, det ville være å trekke det for langt, etter min mening. Men det er klare grenser, og jeg vil si at den grensedragningen består egentlig av tre elementer.

Det første er den fysiske avstanden, umiddelbar nærhet, uten at jeg tør – og heller ikke mener det er riktig – å gå inn på hva man snakker om av meter, for det vil også være relevant opp mot de to øvrige punkter.

Det andre er spørsmålet om aktivitetens karakter knyttet opp mot sikkerheten til ambassaden. Det er helt åpenbart at type aktivitet har betydning når man skal vurdere det, og særlig når det er sikkerhetsrelatert.

Det tredje er generelt – utover også sikkerhetsmessig aktivitet – hva man faktisk foretar seg. Det vil ha betydning å vurdere enhver – og det gjelder ikke bare ambassaden, det gjelder alle – mulighet til å iaktta og observere, og man vil ikke med det krenke lovgivningen om overvåkning. Den må ha en viss intensitet. Og det gjelder uavhengig av om det er nær eller fjernt fra ambassaden.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [15:42:28]: Jeg skal være kort.

Jeg vil kommentere at det at det er få i salen og lite oppmerksomhet, tyder på at det har vært gjort et veldig grundig arbeid og vært mye åpenhet etter redegjørelsen fra justisministeren og komitébehandlingen. Jeg slutter meg til den positive omtalen som er blitt både han, komitélederen og komiteens innstilling til del. Og jeg slutter meg som utenriksminister til justisministerens innlegg og hans kommentar.

Jeg har lyst til å si at i den tiden som har vært siden dette ble en sak, har vi hatt en god og åpen kontakt inn mot den amerikanske ambassaden. Jeg vil berømme dem for å ha vært tydelige og tilgjengelige i den dialogen de har hatt med Utenriksdepartementet siden dette fikk stor oppmerksomhet. Det er viktig å understreke at man fra amerikansk side har god grunn til å være fokusert på sikkerhet. Det er et tema som går verden over, og det går også til vår by.

Justisministeren var inne på det forhold at Utenriksdepartementet har fått et brev av 19. januar der den amerikanske ambassaden uttrykker ønske om å reaktivisere Surveillance Detection Program. Jeg vil først si at det er positivt at dette kommer i brevs form. Og – for å si det slik – dette brevet er mottatt og arkivert. Vi vet at det nå foreligger. Vi gir det grundig behandling, slik justisministeren var inne på. Komiteen fikk dette oversendt av konstituert justisminister Grete Faremo. Jeg er enig med justisministeren i at kommentaren her fra representanten Syversen er verd å ta med, at vi, når vi gjennomgår dette brevet, skal vurdere alle forhold og også se hen mot den prosessen som har vært siden november.

Jeg vil understreke fra denne talerstol at Utenriksdepartementet legger stor vekt på sikkerheten til samtlige ambassader i Oslo. Jeg minner om at det er justis- og politimyndighetene som har det utøvende ansvar for ambassadesikkerheten, men Utenriksdepartementets ansvar er å påse at våre folkerettslige forpliktelser ivaretas.

Når denne saken er ferdigbehandlet i Stortinget og den pågående etterforskningen er avsluttet, vil Utenriksdepartementet sammen med Justis- og politidepartementet konkludere med hensyn til de tiltakene justisministeren nevnte i sin redegjørelse i Stortinget 17. november i fjor. Vi vil da bl.a. vurdere om det foreligger behov for ytterligere formalisering av rutiner for rapportering vedrørende ambassadesikkerhetsarbeidet på det praktiske og operative nivået, inkludert en egen konsultasjonsordning på høyt nivå bestående av Justisdepartementet, politiet og Utenriksdepartementet spesielt for ambassadesikkerhetsspørsmål.

Ellers er det slik at det sirkulæret vi sendte ut fra Utenriksdepartementet, synes å ha blitt godt lagt merke til hos ambassadene, så vi har i alle fall fått understreket hva som er de formelle rammene for det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.