Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Presidenten kan ikke se at saksordføreren er i salen. Det betyr at presidenten gir ordet til representanten Kari Kjønaas Kjos.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [17:22:25]: I denne saken skal vi behandle en del endringer i alkoholloven og vinmonopolloven. Mange av endringene er presiseringer som Fremskrittspartiet ikke har motforestillinger mot, og vi sier derfor ikke noe om disse endringene.

Det foreslås en endring som fastsetter hvilke fagbrev som skal kunne gi unntak fra alderskravene for den som selger, utleverer eller skjenker alkoholholdig drikk, med den forutsetning at fagbrevet har en naturlig sammenheng med salgs- eller skjenkevirksomhet. Fremskrittspartiet mener dette er en viktig og riktig forbedring av lovverket.

Stortinget har ved flere anledninger diskutert å åpne for egenproduserte produkter som inneholder alkohol. Det er bare kort tid siden vi behandlet et representantforslag fra Venstre, hvor denne problemstillingen ble tatt opp. Der ble også spørsmålet om salg av egenproduserte produkter innenfor gruppe 2 og 3 diskutert. Flertallet avviste dette forslaget.

Kort tid etter opplevde vi imidlertid igjen at medlemmer fra regjeringen uttalte seg positivt til forslaget. Det er forvirrende når regjeringens medlemmer stadig fremmer et positivt syn på en sak, men at det blir stemt ned. Forvirringen blir imidlertid komplett når man fortsetter å snakke positivt om en sak man nettopp har stemt imot. Det oppfattes faktisk både forvirrende og lite realt av regjeringen å ha én politikk i media og en annen i denne sal.

Fremskrittspartiet støtter at regjeringen tross alt går ett skritt i riktig retning i forhold til å satse på lokal produksjon av drikke opp til 4,7 pst. alkoholinnhold, og mener dette kan bidra til at selvstendig næringsdrivende innenfor matvareproduksjon gis muligheter til bedre ressursutnyttelse og høyere inntektsgrunnlag. Fremskrittspartiet mener imidlertid at også produkter med alkoholprosent over 4,7 burde kunne tilvirkes og omsettes i egen virksomhet.

Fremskrittspartiet konstaterer at det på det nåværende tidspunkt ikke foreslås en innskrenking i maksimaltiden for skjenking i loven, og støtter dette. For Fremskrittspartiet har mangel på dokumentasjon på effektene av innskrenking av skjenketider og ønsket om kommunalt selvstyre vært avgjørende for vårt syn på akkurat dette punktet. Fremskrittspartiet har derfor ønsket at kommunene skulle ha en større mulighet til å fastsette skjenketidene. Kommunene sitter på samme informasjon som Stortinget, men besitter i tillegg kunnskap om eget lokalmiljø og utfordringer. Differensierte skjenke- og åpningstider ser vi på som en fordel og en mulighet for kommunene, og fremmer derfor forslag om dette.

Komiteen gjentar i denne saken et ønske om at STAD-prosjektet fra Stockholm også innføres i norske storbyer i løpet av 2012.

Meldinger om overtredelser av skjenkereglene blir altfor ofte ikke fulgt opp med sanksjoner, og dette kan vi ikke akseptere. Dette ansvaret må kommunene ta. For Fremskrittspartiet har en sterk og effektiv kontroll med virksomheter som omsetter og tilvirker alkohol, vært viktig. Vi mener det er et egnet virkemiddel for å hindre misbruk, ulovlig drift og utrygghet. Rask reaksjon og behandling av saker som inndragelse av bevilling ved brudd på alkoholloven, vil virke forebyggende og skjerpende.

Ikke alle takler eller tåler alkohol, og for noen blir den en årelang avhengighet, med alle de ulemper og helseproblemer som følger av dette. Samtidig er alkohol en lovlig vare som ved riktig bruk er en naturlig del av manges liv og levnet. Det er derfor viktig for Fremskrittspartiet å føre en balansert alkoholpolitikk i forhold til dem som oppfører seg riktig og følger lover og regler.

I forhold til dem som ikke følger spillereglene, ønsker vi oss en strengere og mer enhetlig utøvelse av kontroller og sanksjoner. Det er uakseptabelt at et lovbrudd i én kommune kan utløse en advarsel, mens det samme lovbruddet i nabokommunen medfører inndragning av bevillingen.

Fremskrittspartiet har merket seg at det nå skal utarbeides nasjonale verktøy som skal brukes av kommunene i forbindelse med kontroll, men ikke nasjonale sanksjonsnivåer. Med en slik politikk kan vi risikere 430 forskjellige reaksjoner på ett og samme lovbrudd.

Fremskrittspartiet fremmer til slutt et forslag om en oppmykning av regelverket rundt åpningstider i forbindelse med valgdager, da vi ikke kan se alkoholpolitiske grunner for at disse reglene finnes.

Jeg vil også benytte anledningen til kommentere det faktum at det kan være vanskelig å se forskjellen på informasjon og reklame. Under VM ble Grans Bryggeri pålagt å destruere 300 000 ølbokser. Grunnen var en påskrift på ølboksene som sa: «Grans VM-øl er en sprek pilsnerøl som setter deg i fin VM-stemning.» Dette ble ansett å være alkoholreklame. På nettsidene til Vinmonopolet kan vi se bilde av en pizza og lese: «Hjemmelaget pizza kan varieres i det uendelige etter smak og behag. Pizza med skalldyr går godt sammen med hvitvin, gjerne av Chardonnay.» Dette er altså ikke reklame. Det er vanskelig å se at dette kan anses som en likebehandling av aktørene.

– Jeg kom ikke helt i mål, president.

Jeg vil ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet har fremmet i denne saken.

Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Siden det nå har behaget saksordføreren å komme inn i salen, vil presidenten gi ordet til saksordføreren, hvis han ønsker det.

Bent Høie (H) (fra salen): Nei, jeg kan vente.

Jorodd Asphjell (A) [17:28:21]: En av de største samfunnsutfordringene vi har i Norge, er et økende forbruk av alkohol og andre rusmidler. Rusmiddelproblemet er viktig årsak både til sykdom, uførhet og lav sosial integrering. Personer med rusmiddelavhengighet er blant dem som har dårligst levekår i samfunnet vårt.

Det er en klar sammenheng mellom totalforbruket av alkohol og helseskader og sosiale konsekvenser, sykdommer, ulykker og ikke minst vold. Avhengighet av rusmidler medfører store sosiale problemer, redusert levestandard, dårlig helse og ernæring.

I forslaget til ny nasjonal helse- og omsorgsplan og ny folkehelselov settes et stort fokus på hvordan en skal forebygge bedre gjennom kommunale forebyggende tjenester, herunder helsestasjon og skolehelsetjeneste. Legetjenester og omsorgstjenester er viktige og nødvendige i arbeidet med å redusere rusmiddelmisbruk og skader forårsaket av rusmidler.

Vinmonopolets enerett til detaljsalg av alkoholholdig drikke med mer enn 4,7 pst. alkohol er begrunnet med selskapets alkoholpolitiske oppdrag. Gjennom regulert omsetning, ikke å stimulere til økt salg og strenge krav til kontroll med salget bidrar Vinmonopolet til at totalkonsumet av alkohol i samfunnet begrenses. Det er en forutsetning for eneretten at selskapet likebehandler alle leverandører av alkoholprodukter når det gjelder markedsadgang, salgs- og leveringsvilkår.

For innkjøp av salgsvarer gjelder egen forskrift om Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet. Ved innkjøp av andre varer og tjenester skal regelverket om offentlige anskaffelser følges.

Komiteen er bekymret over at meldinger om overtredelse av skjenkereglene ikke blir fulgt opp med de sanksjoner som alkoholloven legger opp til. Komiteen vil understreke at det er en forutsetning for dagens lovregulering at kommunene tar denne delen av sitt ansvar alvorlig. Det gjelder skjenking av mindreårige, diskriminering på grunn av etnisk bakgrunn, seksuell orientering, funksjonshemming osv.

Komiteen er bekymret over at kontrollen med salgssteder for alkohol ikke fungerer effektivt. Terskelen for å få skjenkebevilling skal være høy, streng og rettferdig, mens terskelen for å miste bevillingen må være lav og konsekvent.

Komiteen mener at oppslutningen om vinmonopolordningen er avhengig av at Vinmonopolet er en morderne og serviceorientert virksomhet. Komiteens flertall mener nettopp at Vinmonopolet har styrket sin posisjon i det norske samfunnet gjennom modernisering av aktiviteten og det sosialpolitiske grunnlaget.

Komiteens flertall vil vise til at det er godt dokumentert at regulering av tilgang til alkohold gjennom pris, åpningstider og tilgjengelighet påvirker totalkonsumet i samfunnet.

Flertallet er positive til at regjeringen følger opp stortingets vedtak om å åpne opp for salg av egenproduserte produkter som inneholder 4,75 pst. alkohol.

Vi slutter oss til denne ordningen, slik regjeringen foreslår, med den følge at forslaget vedlegges protokollen.

Filip Rygg (KrF) [17:31:35]: Hva gjør du hvis folk er enig med deg, men likevel ikke støtter deg? I denne saken skulle vi diskutert regjeringens varslede endringer i skjenketidene. Til tross for at representanter fra alle regjeringspartiene ivrig argumenterte for dette, valgte regjeringen etter press fra næringen ikke å følge politiets råd, som var en reduksjon av maksimaltiden for skjenking, slik at våre byer kan bli tryggere.

Kristelig Folkeparti er veldig enig i uttalelser fra justisminister Knut Storberget, som senest i går bekreftet det han sa i 2009: Skjenkekutt betyr mindre vold og mer ressurser til politiet som de kan bruke på andre oppgaver.

Og jeg skulle ønske at representanten Kjersti Toppe sto ved sine uttalelser i 2009, da hun uttalte at Senterpartiet vil ta ansvar og foreslå å innskrenke maksimal skjenketid i alkoholloven til kl. 02.00.

Jeg opplever at skjenketider er noe av det merkeligste denne sal diskuterer. Fagfolkene er enige, erfaringene fra Norge og fra utlandet er entydige, og til og med flertallet i Stortinget har gitt uttrykk for at de mener det samme. Hva er det som likevel gjør at det som kan gi oss en tryggere by, ikke blir en realitet? Hvorfor klarer vi ikke å lande på rett side når rådene og erfaringene er så klare og flertallet er så klart?

I saken fra regjeringen foreslås få endringer, dog i noe liberal retning. Det bør ikke overraske noen at Kristelig Folkeparti vil advare mot endringer som øker tilgjengeligheten og dermed også alkoholkonsumet. Kristelig Folkeparti mener at forslaget om en ny forenklet ordning for tilvirking av alkoholholdig drikk som inneholder til og med 4,7 volumprosent alkohol for salg i egen virksomhet øker tilgjengeligheten til alkohol, og vil derfor stemme imot forslaget fra regjeringen.

Jeg vil bare minne om høringsuttalelsen hvor følgende støttet en innskjerping av skjenketidene: Actis, Barneombudet, Det kriminalitetsforebyggende råd, Fagrådet innen Rusfeltet i Norge, IOGT Norge, LO, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Politiets Fellesforbund, flere politidistrikt, Helsedirektoratet, SIRUS og Legeforeningen.

Det er noen som har uttalt at de støtter endringene. Jeg nevner Bryggeri- og drikkevareforeningen, Color Line, HSH, NHO reiseliv, utelivsbransjen og Vin- og brennevinsleverandørenes forening.

Jeg synes det er forunderlig at vi ikke lytter mer til fagfolkene, men at vi lar næringen avgjøre en så viktig sak.

Jeg tar opp de forslag Kristelig Folkeparti har fremmet i saken, og ser fram til den videre debatten.

Presidenten: Representanten Filip Rygg har tatt opp de forslag han refererte til.

Bent Høie (H) [17:35:00]: (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg vil først beklage at jeg ikke var til stede i salen da saken begynte. Det gikk mye raskere med de andre sakene enn jeg hadde fått inntrykk av tidligere i dag.

Den saken vi har til behandling i dag, er en sak som det har vært mye diskusjon om før den kom. Det har vært ganske store forventninger til saken knyttet til det som nærmest ble framstilt som en valgkampsak i valgkampen i 2009, nemlig at regjeringspartiene gikk inn for å innskrenke kommunens mulighet til å bestemme skjenketid med en time.

Fra Høyres side er jeg veldig glad for at både regjeringen og et klart flertall i komiteen nå erkjenner at den konklusjonen som ble markedsført i valgkampen i 2009, var en konklusjon som det ikke fantes god nok faglig begrunnelse for, at den ikke hadde den typen virkning som den ble markedsført under.

Men da var det ganske spesielt å oppleve spørretimen i går, hvor justisministeren like frimodig argumenterte for forslaget som hans egen regjering har gått vekk fra som følge av at det ikke finnes faglig begrunnelse for det.

Den loven vi nå står igjen med og skal behandle i dag, er en lov som tar opp i seg det som har vært et stortingsflertalls ønske, og også et forslag fra Høyre som vi er glade for at regjeringspartiene støtter, nemlig forslaget om å åpne for salg i egen virksomhet av egenprodusert alkoholholdig drikk som innholder til og med 4,7 volumprosent alkohol, som nå blir en del av loven. Det, sammen med å tillate auksjon av alkoholdholdig drikk mellom private i regi av Vinmonopolet og å oppheve forbudet mot auksjon av alkoholholdig drikk mellom næringsdrivende er de to mest vesentlige endringene som skjer i loven i dag. Det er ikke noen revolusjon i alkoholloven vi her står foran.

Innstillingen viser også at det er bred tilslutning i Stortinget til en restriktiv alkoholpolitikk i Norge, der en vektlegger veldig sterkt Vinmonopolets og reklameforbudets betydning for å holde alkoholforbruket nede, men samtidig erkjenner at alkohol er en lovlig vare, men ikke en vanlig vare. Det standpunktet står solid i Stortinget, og det er jeg glad for.

Et av de forslagene som Høyre og Fremskrittspartiet dessverre blir stående alene om, er forslaget om at Vinmonopolet skal likebehandles med butikker som har salgsbevilling for salg av alkohol. I dag tror jeg det framstår som rimelig meningsløst at det er mulig å kjøpe øl på julaften, påskeaften og pinseaften, men at det ikke er mulig å kjøpe vin de samme dagene. Vinmonopolet, som veldig ofte ligger på kjøpesentre, ved siden av matbutikken, har rullgardinene nede når matbutikken har åpent.

Jeg tror at tilslutningen til Vinmonopolet som et viktig alkoholpolitisk redskap står så sterkt i befolkningen nettopp fordi Vinmonopolet har evnet å tilpasse seg en ny tid, f.eks. gjennom selvbetjente pol. Hadde Vinmonopolet i dag framstått som det gjorde på 1970-tallet, tror jeg det hadde vært en viktig politisk sak i Norge å avskaffe Vinmonopolet. Heldigvis er det ikke slik. Men jeg mener at vi må passe på at den utviklingen fortsetter. Et viktig bidrag til det ville vært å la Vinmonopolet ha åpent disse dagene.

Så henger det fortsatt igjen et forbud mot salg av alkohol på valgdagen. Stortinget har for flere år siden opphevet forbudet mot skjenking av alkohol på valgdagen. Det framstår som relativt kuriøst at man fortsatt har et forbud mot salg av alkohol på valgdagen. Det må sies å ha kun symbolsk betydning. Det er en av de tingene en del folk blir veldig overrasket over – man kommer på valgdagen og har tenkt å kjøpe vin eller øl, i butikk eller på Vinmonopolet, og så er det stengt den ene dagen. Det er en modernisering av alkoholloven som Høyre og Fremskrittspartiet dessverre står alene om å foreslå. Vi har rett og slett problemer med å forstå at ikke stortingsflertallet kunne ha sluttet seg til det.

Presidenten: Presidenten vil ellers bemerke at det kan være en fordel å være i salen når man skal ha ordet i en sak.

Kjersti Toppe (Sp) [17:40:22]: Kommunane har stor fridom og stort ansvar for å utforma lokalt tilpassa alkoholpolitikk innanfor alkohollova sine rammer. Dette står heilt sentralt i alkohollovgjevinga i Noreg. Innføring av ei lovfesta maksimaltid for skjenking av alkoholhaldig drikk blei vedteke i 1997 på bakgrunn av stadig lengre opnings- og skjenketider. Kommunane står fritt til å utvida skjenketidene utover normaltida som er frå 08 til 01, men innanfor maksimaltida som i dag er frå 06 til 03. Kommunane står fritt til å kunne fastsetja kortare skjenketid enn normaltida. I dag er det altså berre tre timar i døgnet, mellom kl. 03 og kl. 06, det er forbode å servera alle former for alkoholhaldig drikk. Det vil eg seia er ganske liberale rammer. Senterpartiet stør ikkje Høgre og Framstegspartiet sine forslag om å utvida rammene til det som i praksis vil vera døgnservering av alkohol i samfunnet. Det må finnast viktigare helsepolitiske saker å kjempa for, også for Høgre og Framstegspartiet.

Senterpartiet meiner at regulerte skjenketider er eit sentralt og effektivt alkoholpolitisk verkemiddel for å redusera alkoholkonsumet og dermed skadeverknadene som følgje av alkoholbruk. Vi har programfesta ein times reduksjon i maksimal skjenketid. Dette forslaget var òg ein del av høyringa. Mange høyringsinstansar var positive til forslaget. SIRUS konkluderte med følgjande:

«Forskningslitteraturen på dette feltet er ikke veldig sterk, men i sum peker funn fra gode studier i retning av at en begrensning i skjenketidene vil kunne føre til en reduksjon i sosiale problemer som ofte er forbundet med alkoholberuselse.»

Regjeringa går ikkje imot dette forslaget, men ho fremjer det ikkje på noverande tidspunkt. Det blir vist til at det innan kort tid vil bli lagt fram forsking som vil vera relevant for spørsmålet, i og med at SIRUS no ser på samanhengen mellom vald og skjenketider i dei 30 største byane.

Andre tema som regjeringa har vurdert i denne saka, er nasjonale retningsliner for inndraging av bevilling, vurdering knytt til bruk av provokasjon, politiets rolle i bevillingssaker og ei vurdering av behovet for umiddelbar inndraging av bevilling. Desse forslaga har jo gode intensjonar, men dei reiser òg viktige og prinsipielle motargument. Senterpartiet sluttar seg til at vi ikkje går inn på desse forslaga no. Det som først og fremst er viktig, er at kommunane og dei folkevalde der ute må ansvarleggjerast i alkoholpolitikken. Den nye folkehelselova som regjeringa nettopp har fremma, vil forhåpentlegvis bidra til auka fokus på akohol- og skjenkepolitikk i eit folkehelseperspektiv, og ikkje i eit næringsperspektiv. Senterpartiet meiner det heilt klart er eit stort potensial for å betre kontroll- og reaksjonspraksisen ute i kommunane. Alkohollova gjev i dag kommunane allereie svært gode kontroll- og reaksjonsmoglegheiter. Det er viktig at kommunane tek desse i bruk. Det er behov for å auka kunnskapen om og bruken av verkemidla.

Eg synest det er positivt at departementet er så tydeleg på at dei skal følgja opp kommunanes praksis med kontroll av sal- og skjenkebevillingane. Alle partia i komiteen har i merknadene meint at det er ein klar føresetnad for dagens lovgjeving at kommuane tek denne delen av sitt ansvar på alvor.

Ein samla komité ser med bekymring på meldingar om at brot på skjenkereglane ikkje blir følgde opp av strenge nok sanksjonar, slik alkohollova legg opp til. Det er positivt at kommunane no skal kunne påleggjast plikt til å gje informasjon om forvaltinga av alkohollova.

Senterpartiet er positiv til at denne saka opnar opp for ei lovendring, slik at ein i eiga verksemd kan selja eigenprodusert alkohol som inneheld inntil 4,75 volumprosent. Vi sluttar oss til dei godkjenningsordningane og vilkåra som ein har foreslått.

Høgre og Framstegspartiet foreslår å endra alkohollova slik at Vinmonopolet får lov til å ha ope bl.a. på julaftan, på pinseaftan og på valdagen for å bli likestilt med butikken. Eg har ikkje forstått at dette er noko folkekrav, og at folk har problem med å skjønna kva tid Vinmonopolet er ope eller ikkje ope. Senterpartiet er veldig imot dette forslaget.

Kristelig Folkeparti sitt forslag om merking av alkoholhaldig drikk er vi positive til, og regjeringa har i Nasjonal helse- og omsorgsplan varsla at dette vil bli vurdert i samband med stortingsmeldinga om ruspolitikk.

Geir-Ketil Hansen (SV) [17:45:53]: Jeg tar ordet for å understreke en merknad i komitéinnstillingen som hele komiteen stiller seg bak, og som har vært nevnt av flere, nemlig kommunenes ansvar for å følge opp skjenkestedene, følge opp at skjenkereglene og skjenkelovgivningen blir overholdt. Når dette er tatt opp, er det fordi man har fått meldinger om, og registrert, at dette ikke er blitt fulgt opp av kommunene i stor nok grad. Da er det viktig at helseministeren poengterer nettopp det overfor kommunesektoren.

Men så kommer det også i merknaden, noe som har en dimensjon utover alkoholpolitikken, nemlig det at komiteen også understreker at det kan vises til eksempler på diskriminering på bakgrunn av etnisk bakgrunn, seksuell orientering, funksjonsevne og lignende. Også det er tatt opp her, fordi vi dessverre i dette landet har observert, og registrert, at den type diskriminering forekommer – ikke blant det store flertallet, men dessverre på svært mange skjenkesteder. Og dét skal også være en grunn til å kunne inndra bevillinger, og kommunene har et særlig ansvar for å påse nettopp dette.

Jeg har lyst til å si at det er med glede jeg ser at for få dager siden vedtok Trondheim kommune at det skal settes særlig fokus på den delen av overholdelse av alkoholloven og skjenkebestemmelsene.

Så dette er mitt budskap i denne debatten, at kommunene også har et viktig ansvar når det gjelder å påse at det ikke foregår diskriminering på skjenkestedene.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [17:48:19]: Jeg er glad for at komiteen støtter forslagene i proposisjonen som nå er lagt frem for Stortinget.

Det foreslås mange viktige endringer i alkoholloven. Disse er bl.a. tilrettelegging for salg i egen virksomhet av alkoholholdig drikk til og med 4,7 volumprosent, auksjon i regi av Vinmonopolet, presisering av aldersbestemmelsene og å legge til rette for innhenting av statistikkinformasjon.

Det er bra at Stortinget i dag skal behandle forslaget om en ordning for tillatelse til tilvirkning av alkoholholdig drikk til og med 4,7 volumprosent for salg i egen virksomhet. Den foreslåtte ordningen er lik ordningen med skjenking i egen virksomhet. Slik kan vi legge til rette for lokal produksjon uten å komme i konflikt med viktige folkehelsehensyn og uten å utfordre vinmonopolordningen.

Det er viktig at komiteen går inn for en ordning med auksjon i regi av Vinmonopolet. For å sikre alkoholpolitikkens legitimitet må det finnes lovlige omsetningskanaler. Auksjonsordningene vil bidra til å sikre forsvarlig omsetning av alkoholholdig drikk. For å sikre folkehelsehensynet er det likevel viktig at det ikke åpnes for omsetningskanaler i større grad enn det som er nødvendig. Jeg er derfor glad for at komiteens flertall støtter kravet om at potensielle kjøpere skal registrere seg for å få tilgang til informasjon om slike auksjoner.

Jeg vil gjerne si litt om skjenketid og skjenkekontroll. Regjeringen har ikke fremmet forslag om å innskrenke skjenketiden nå. Fra internasjonal forskning vet vi at det er en klar sammenheng mellom tilgjengelighet og skadeomfang generelt når det gjelder skjenketider, men vi har begrenset kunnskap om konsekvensene av mindre endringer i skjenketiden her i Norge. Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS, holder på med en undersøkelse av sammenhengen mellom vold og skjenketider i de 30 største byene i Norge. Informasjonen fra denne undersøkelsen vil være et viktig bidrag i fremtidige vurderinger av skjenketidene, både sentralt og for kommunene.

Når det gjelder kontroll av bevillinger, deler jeg komiteens bekymring. Dette er et viktig innsatsområde, og heldigvis er vi på rett vei. De siste årene har det vært betydelig mer oppmerksomhet rundt å bedre kontrollen med salgs- og skjenketider. Vi skal fortsatt legge vekt på dette i årene fremover, innenfor rammene av alkoholloven. Sentrale myndigheter kan, og skal, legge til rette for god kontroll. Det er likevel helt sentralt at kommunene er seg bevisst sitt ansvar på dette området. Det er de som har ansvar for å utføre kontroll med salgs- og skjenkebevillinger.

Jeg har merket meg at komiteen ønsker å innføre STAD i norske storbyer fra 2012. STAD-prosjektet fikk gode resultater i Stockholm. Det baserer seg på tre hovedelementer: Opplæring, samarbeid og tilsyn. Vi skal derfor hente inspirasjon og erfaringer fra STAD.

Så mener jeg det er viktig å vurdere om det er særskilte sider ved norsk lovverk, ansvarsfordeling og allerede igangsatte prosjekter som gjør at vi bør tilpasse modellen noe. Vi må legge vekt på å få på plass ordninger som passer alle kommuner, uansett størrelse og utfordringer, og jeg har derfor bedt Helsedirektoratet om å vurdere hvordan vi kan hente erfaringer fra det svenske STAD-prosjektet. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med informasjon om hvordan dette best kan gjøres, når Helsedirektoratet har vurdert alle sider ved prosjektet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [17:52:18]: I mitt innlegg var jeg innom Grans Bryggeris VM-øl, og Svein Flåtten fra Høyre har tidligere sendt et skriftlig spørsmål til helseministeren om denne saken. I det svaret sa helseministeren at Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet har satt ned en gruppe som skal vurdere gjeldende veiledningsmateriell knyttet til reklameforbudet. Fremskrittspartiet imøteser en gjennomgang og debatt om akkurat det temaet, og lurer på når helseministeren mener at dette arbeidet vil være ferdig.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [17:52:56]: Når det gjelder hva som er reklame, og hva som er informasjon, er det ikke alltid veldig enkelt å skille det ene fra det andre. Reklameforbudet i seg selv er faktisk veldig viktig å opprettholde. Og så ser jeg at det kan være overganger mellom disse som kan være ganske krevende. Men like fullt er det viktig at vi opprettholder reklameforbudet og gjør det vi kan for å opprettholde det, både med hensyn til Vinmonopolet – å beholde monopolordningen – og med hensyn til det som har vært en veldig viktig del av alkoholpolitikken i Norge, nemlig å sørge for at reklame også bidrar til et begrenset alkoholforbruk.

Peter Skovholt Gitmark (H) [17:54:02]: Det er gledelig at det skjer en oppmyking i alkoholloven, og det er gledelig at man fjerner en del av de antikvariske ordningene som var knyttet til både Vinmonopolet og skjenketider. Men det er flere av de ordningene som fremdeles er uforståelig for enkelte. La meg ta et eksempel: Det er ikke gitt at når valgdagen kommer, at statsråden – eller for den saks skyld presidenten – på forhånd er klar på om det skal serveres champagne eller vodka. Det gjør igjen at for enkelte er det en selvstendig idé å ha muligheten til å avpasse innkjøp etter sinnsstemning der og da.

Mener statsråden at det er det allmennpreventive hensyn som ligger til grunn for at man ikke åpner opp for salg av alkohol via Vinmonopolet på valgdagen?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [17:54:56]: Når det gjelder hvorvidt man skal kjøpe champagne eller vodka, må man tydeligvis mene fra Høyre at Vinmonopolet skal være åpent etter at valglokalene stenger, for man kan jo ikke vite resultatene før lenge etterpå. Og dagen etter er jo Vinmonopolet åpent igjen.

Jeg skjønner at man kan trekke dette veldig langt. Det har vært en regel at det ikke selges alkohol på valgdagen og på enkelte andre dager. Jeg kan altså ikke se at det er noe folkekrav å endre på dette. Slik som Vinmonopolet er innrettet nå, hvor Vinmonopolet har salgssteder i mange flere kommuner, er det faktisk ganske god tilgjengelighet på alkohol. Jeg kan heller ikke se at dette skal være det største problemet når det gjelder endringer i alkoholloven.

Filip Rygg (KrF) [17:56:04]: Statsråden har i sitt svar og tidligere vist til at det foretas en større kunnskapsinnhenting. Jeg vil gjerne spørre statsråden om to forhold, nemlig om regjeringen kan komme til å foreslå en innskjerping av skjenketidene i inneværende periode, og hvorvidt det er næringshensyn eller helsehensyn som vil være tyngst veiende i så måte.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [17:56:29]: Som helse- og omsorgsminister har jeg et ansvar for alkoholloven og alkoholpolitikken i et helsemessig perspektiv. Så lyttet jeg veldig nøye til representanten Ryggs innlegg i stad, og da mente Rygg at det var en veldig unison tilbakemelding på at man burde innskrenke skjenketidene. Da må jeg bare vise til den høringsuttalelsen som kom fra den byen som både Rygg og jeg kommer fra, nemlig Bergen, hvor man begynner med at

«det er av stor betydning at det lokale selvstyret blir opprettholdt».

Her er Kristelig Folkeparti faktisk i byråd sammen med Høyre og Fremskrittspartiet. Bergen har lagt veldig sterk vekt på at det bør være opp til kommunen selv å sette begrensningene innenfor maksimaltid. Det er jo ikke slik at selv om man har en maksimaltid, er man nødt til å bruke den. Det er et valg som kommunen gjør. Men dette vil vi se veldig nøye på når vi får resultatene fra SIRUS' undersøkelse.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Peter Skovholt Gitmark (H) [17:58:00]: Forbudstiden var ingen suksess. Det er ingen i debatten så langt som har sett aspektet ved at utelivsnæringen faktisk er en av våre fremste forlystelsesnæringer, at utelivsbransjen faktisk er en av de viktigste møteplassene vi har. Da Kristiansand kommune reduserte skjenketiden fra kl. 3 til kl. 2, hadde det den dramatiske effekten for næringen at man reduserte omsetningen med et sted mellom 25 pst. og 35 pst. Det er flere tusen – ja, titusener – mennesker i hele landet som er ansatt i utelivsbransjen. Det er hundretusener som hver eneste uke benytter seg av det tilbudet som finnes, gjerne populært sagt «på byen». Det er ikke én som så langt har tatt ordet for å se det henseendet – det skuffer.

Det har likevel vært flere som har snakket om det lokale selvstyret. Men hva er det lokale selvstyret med statlige maksimaltider? Og hva betyr det i klartekst? Klarteksten er at mennesker feststemt sendes hjem for å feste videre. Det er essensen av en statlig maksimaltid. Det betyr at man får taxikøer, man får store oppsamlinger av mennesker ved kiosker og andre utsalgssteder, og man får mer bråk enn nødvendig. Når politiet argumenterer for å innskrenke dagens skjenketider enkelte steder, gjør de det fordi det legges til grunn en statlig maksimaltid, ikke fordi det er det som er det primære ønsket. Hadde kommunene selv hatt muligheten til å bestemme skjenketider, ville vi hatt vesentlige forskjeller fra i dag. Det er ikke tvil om at høyrestyrte Oslo hadde hatt en langt mer liberal politikk og også en geografisk tilnærming til det, slik at man f.eks. hadde endt opp med nattklubber knyttet til sentrum, noe som hadde betydd at mennesker hadde muligheten til å være ute så lenge de selv ønsket, og til å gå hjem på det tidspunktet de selv ønsket, og ikke minst at det var utestedene selv som sto for kontrollen – med en sterk skjenkekontroll og med en sterk kontroll av hvem som totalt sett får lov til å skjenke, men i lovlige former. Det som stortingsflertallet ikke ser, men som er helt åpenbart, er at når mennesker tvinges hjem, foregår skjenking i større grad både til overstadig berusede mennesker og til mindreårige, og det er flere problemer knyttet til det. Og vi vet utmerket godt at husbråk følger med hjemmeskjenking på dette tidspunktet.

Det er også interessant å merke seg at en by som Haugesund reduserte skjenketidene, men året etter økte volden. Her er det ingen entydige beslutninger som kan legges til grunn ut fra den statistikken vi har per nå.

Trine Skei Grande (V) [18:01:23]: Jeg skal bare kort gjøre rede for Venstres stemmegiving i denne saken. Den henger i og for seg sammen med Venstres ytringer tidligere i dag når det gjaldt andre åpningstider. Derfor stemmer vi selvfølgelig for forslag nr. 1, som går ut på å gi mer makt lokalt. Sånn sett tror jeg man får til bedre løsninger, man ivaretar at man i det norske samfunnet har forskjellige behov, at samfunnet er forskjellig bygd opp og har forskjellige utfordringer.

For noen år siden var denne byen styrt av andre makter enn det styres med nå. Da hadde vi også en annen skjenkepolitikk, og vi hadde en monopolpolitikk innenfor taxinæringa. På den tida døde det ca. fire i taxikø hvert år, på grunn av konflikter som oppsto når alle skulle ut samtidig, alle skulle hjem samtidig og taximonopolet gjorde at det var minimalt med taxier å oppdrive. Derfor mener jeg at når man lokalt har ulike utfordringer, bør det også være lokalt man bestemmer hvordan utfordringene skal takles. Derfor bør kommunene ha makt til å bestemme skjenkereglene.

Vi kommer også til å stemme for forslag nr. 2, som vi bare regner som en normal, logisk utvikling i forhold til alle de andre vedtakene som er gjort i denne sal. Jeg må si at når vi ser tilfanget av både skjenking og annet alkoholsalg, er det underlig å si at man ikke skal få lov til å handle på valgdagen. Det er også endringer i valgloven som gjør at man ikke så lett kan vise bort folk.

Det er ikke snakk om at vi tar bort valgmuligheten for folk. Dette mener jeg er logiske følger av tidligere vedtak, så vi kommer til å stemme for forslag nr. 1 og forslag nr. 2.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Filip Rygg (KrF) [18:03:38]: Det er for Kristelig Folkeparti avslørende når Høyres representant Peter Skovholt Gitmark framhever næringen som noe av sitt hovedargument mot en innskjerping av skjenketidene. Vi mener det må være ganske klart at det er ikke næringsinteresser som skal veie tyngst når vi vurderer maksimaltidene for skjenking. Der er vi veldig enige med representanten Kjersti Toppe, som trekker fram nettopp helseperspektivet. Da er det også like forunderlig at vi ikke lander på samme konklusjon.

Jeg velger å tolke statsråden positivt når hun ikke svarer på hvorvidt det vil komme et nytt forslag i denne perioden. Vi tror nemlig at fakta til slutt vil føre til en beslutning som vil gjøre byene våre tryggere. I Bergen har man redusert skjenketidene med en halvtime. Det reduserte volden, og politiet sier at sammenhengen er krystallklar. Denne reduksjonen er så viktig å se til og så viktig for de menneskene det gjelder, at Stortinget har et ansvar for det.

Jeg er optimistisk på vegne av det som skal skje framover. Vi imøteser den kunnskapsinnhentingen som statsråden legger vekt på, og tror at også fakta her vil føre til at vi får en beslutning som gjør byene våre tryggere.

Kjersti Toppe (Sp) [18:05:12]: No er situasjonen sånn at Venstre, Høgre og Framstegspartiet i dag fremmar forslag om å auka eller fjerna maksimal skjenkjetid. Eg sa i innlegget mitt i stad at i dag er det sånn at det berre er tre timar i døgnet det ikkje er lov å servera. Dette synest opposisjonen er for tronge rammer til å driva ein lokal skjenkjepolitikk. Eg synest det er uforståeleg.

Så til Filip Rygg og Kristeleg Folkeparti. Det er komme ein del kritikk mot Senterpartiet for at vi ikkje har fått igjennom ein reduksjon. Men alvorleg talt, no er situasjonen sånn at viss ein ser seg rundt på dei andre partia, så må jo Kristeleg Folkeparti komma til oss, for vi er trass i alt opne for å gjera dette i framtida. Vi går ikkje inn for å fjerna maksimal skjenkjetid. Situasjonen er ein heilt annan enn kanskje både eg og Filip Rygg kunne ønskje oss.

Til slutt er det sånn, som òg statsråden var inne på, at ting er vanskelege. Kristeleg Folkeparti sit i fleirtal i Bergen by, som ikkje berre har sagt i høyringsfråsegna si at lokalt sjølvstyre er viktig, men dei seier at ein reduksjon av maksimal skjenkjetid vil føra til auka vald. Det var beskjeden vi fekk frå Bergen by. Det viser kor vanskeleg det er. Men eg ønskjer Kristeleg Folkeparti med på laget i denne saka. Vi har same syn, og for å få til tryggare byar må vi samarbeida mot sentrum og mot raud-grønt. Det viser i alle fall debatten i dag heilt tydeleg.

Peter Skovholt Gitmark (H) [18:07:42]: Skal vi ha tryggere byer, må vi ha mer politi i gatene. Da må vi ha et synlig politi, et politi som er til stede der ting skjer, og vi kan ikke presse alle mennesker ut samtidig. Det er jo som Trine Skei Grande var inne på: gode statistikker viser til når de rød-grønne styrte Oslo, hva det hadde å bety når det gjaldt innskrenkede skjenketider og folkeansamlinger knyttet til både pølse- og kebabutsalg, og for den saks skyld, taxiholdeplasser. Det medfører naturlig nok at folk er i en opphisset stemning ved at de blir sendt hjem før de ønsker, for så å møte en kø. Ingen liker det, naturlig nok. Det gjør igjen at for enkelte blir vold og aggresjon utfallet. Det beklager jeg sterkt, men dessverre, når politiet heller ikke er til stede, så er det et utfall man har sett så altfor mange ganger.

For Høyres del har vi ikke næringsinteressene som prioritet nr. 1. Vår hovedinteresse er folk flest. Som jeg sa i hovedinnlegget mitt, er det de hundretusener av mennesker som bruker skjenkestedene som forlystelse og som en møteplass, vi først og fremst har i tankene.

Det er ikke ett eneste land som jeg kjenner til, som ikke har en eller annen form for nattlig skjenking. De aller fleste har en normal skjenketid som er rundt den norske, men i tillegg gis det mulighet for nattklubber. En nattklubb i Norge er gjennom den statlige maksimaltiden tvunget til å stenge serveringen kl. 03.00, og stedet stenger kort tid etterpå. Det er ikke nattklubb for de aller fleste.

Jeg synes det er problematisk at de som til syvende og sist tar beslutningene knyttet til skjenketider, ikke beveger seg ute på dette tidspunktet, ei heller er ute på de utestedene som vi faktisk snakker om. Det er også – igjen – forunderlig å høre Senterpartiet snakke om det lokale selvstyret når det betyr at det skal være innenfor et sett definerte statlige regelverk. For meg er statlige regelverk ikke forenlig med et lokalt selvstyre. Jeg ønsker et reelt selvstyre, et selvstyre som får lov til å bestemme om man skal slutte å skjenke kl. 24.00, eller, for den saks skyld, kjøre det gjennom hele døgnet, hvis det er det man ønsker.

Det samme bør kunne gjøres når det gjelder alkoholsalg i butikk. Det er ingen grunn til å legge til grunn en statlig maksimaltid for det heller.

Til Asphjell, som tidligere sa at det var en klar sammenheng mellom antall utsalg, pris, skjenketider og konsum, vil jeg si at det igjen er en klar sammenheng mellom beskrankninger med hensyn til antall utsalg, hjemmebrenning, drikking på hjemmefester, husbråk osv. Så det er en sammenheng som i aller høyeste grad går begge veier, og jeg skulle ønske at noen flere så forlystelsesargumentet i diskusjonen også.

Trine Skei Grande (V) [18:11:14]: Jeg må bare si at jeg ikke går god for alle Høyres og Fremskrittspartiets argumenter. Men det var Senterpartiet som fikk meg til å ta ordet, fordi jeg mener at vettet er ganske godt fordelt, og demokrati er en ganske fin måte å styre landet på. Hvis man i en kommune ikke ønsker å ha skjenking, er det helt i orden for meg. Da velger man de lokalpolitikerne som ikke vil ha skjenking. Og hvis man vil ha en stor differanse når det gjelder skjenking, velger man lokalpolitikere som bestemmer det.

Jeg kan godt innrømme at jeg er fanatisk for lokaldemokrati, men at Senterpartiet skal forlate Venstre i det som vi har stått sammen om til nå, og med en så stor entusiasme, viser at det er en enorm entusiasme partiet legger for dagen for statlig styring over kommunene.

Jeg mener at vettet er godt fordelt utover dette landet. Jeg mener at mange lokalpolitikere har gode visjoner for hvordan deres lokale kommuner kan være. Jeg tror at de har mye mer kunnskap om hvordan et godt uteliv fungerer i balanse, og alt dette syns jeg de skal få lov til å bestemme, for de er de beste til å bestemme dette, for de er nærmest, og fordi vi er for lokaldemokratiet.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [18:12:43]: Det var representanten Skovholt Gitmarks to innlegg som fikk meg til å ta ordet, for det var en hyllest til en liberal skjenkepolitikk nærmest uten stengetider.

Jeg sto her i Stortinget – det er ikke veldig lenge siden – dagen etter at det hadde vært et Brennpunkt-program på fjernsynet som viste litt av skjenkingen, eller skal vi si overskjenkingen, i Oslo, og det ekstreme bråket som var utenfor skjenkestedene. Det er ikke politiets ansvar å overholde skjenkebestemmelsene i Oslo. Det er det Oslo kommune som skal kontrollere, og det er selvsagt skjenkestedene som skal overholde lovverket i den sammenheng. Det er viktig å presisere dette, for synlig politi i gatene er viktig – det er vi alle for – men det må ikke bli slik at politiet skal overta absolutt alle oppgaver. Dette er Oslo kommunes og lokalpolitikernes ansvar, og sånn sett er jeg veldig opptatt av at hvis vi først skal ha en maksimaltid til kl. 03.00, så står det Oslo fritt å stenge både kl. 23.00, 24.00, 01.00 og 03.00, hvis man ønsker å gjøre det, og differensiere innenfor disse rammene. Det kan altså ikke være så vanskelig.

Presidenten: Representanten Filip Rygg har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Filip Rygg (KrF) [18:14:24]: Representanten Skovholt Gitmark sier at mer politi må til for å få en tryggere by. Det er Kristelig Folkeparti og jeg helt enig i. Men det handler kanskje først og fremst om hvordan vi bruker ressursene, og det er jo nettopp det som er hovedpoenget i denne saken: at vi med dagens regler har en uvettig ressursbruk også i forhold til politiet. Skovholt Gitmark sier også at Høyre representerer folk flest. 62 pst. av folk flest ønsker en reduksjon, og flertallet av kommunene som svarte, ønsket også en reduksjon. Så er det riktig at det er ulike meninger rundt spørsmålene. Men det er altså et flertall blant folk flest, og da er mitt spørsmål til Høyre: Hvem er det man egentlig representerer, når man så ivrig ber om lengre skjenketider?

Are Helseth (A) [18:15:26]: Vi har få store debatter igjen i Norge som engasjerer både hodet og hjertet. De beste debattene i min tid har vært EEC/EU-debattene og alkoholdebattene.

Alkohol er et ekstremt avhengighetsskapende molekyl. Jeg er ikke avholdsmann, men dette kjemiske faktum kan faktisk påvirke mine tanker og mine vurderinger når jeg deltar i slike debatter.

Representanten Bent Høie sa at alkohol er et lovlig stoff, men behøver ikke å være et vanlig stoff i vårt samfunn, og det synes jeg var godt sagt. I videre debatter, i videre arbeid med disse problemstillingene, kan vi velge å se på alkoholutfordringene med veldig vitenskapelige briller, eller bare med vanlig godt åpne øyne. Hvis jeg bruker det siste, har jeg lyst til å trekke fram tre forhold.

Først vil jeg gjenta: Alkohol er et av de mest avhengighetsskapende stoffer i vår samtid. Alkohol er også den største helseutfordringen i vår samtid. Utfordringene knyttet til narkotika ser vi på gaten. Utfordringene knyttet til alkohol er i det vesentlige gjemt bort i hjemmene. Det tredje jeg har lyst til å ta opp, er at dette ofte går ut over helt uskyldige mennesker.

Det er et stort antall barn i Norge som opplever utrygghet og frykt i sin oppvekst. Dette er ofte knyttet til tider som for de fleste av oss er hyggelige og gode: til helg og til høytid. Det vil være tusenvis av barn som i den høytiden vi nå går inn i og skal glede oss over, opplever det motsatte av glede på grunn av utrygghet og frykt i sine hjem.

Presidenten: Peter Skovholt Gitmark har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Peter Skovholt Gitmark (H) [18:17:53]: Det er grunn til å spørre de 62 pst. som ønsker en reduksjon av skjenketidene, om hvor mange av dem som faktisk benytter seg av tilbudet som skjenkestedene representerer.

Til statsråden: De som er til stede på skjenkestedene, ser at det er både vakter og dørvakter som står for sikkerheten på stedene. Det er minimalt med bråk på selve skjenkestedene. Det er i min egen hjemkommune lite bråk knyttet til utgangen på skjenkestedene, nettopp fordi man har dyktige dørvakter. Men hvis dørvaktene ikke er dyktige, eller, for den saks skyld, hvis man beveger seg videre til kioskkøer uten vakter eller til stoppesteder for taxier, ja da får man betydelig bråk, spesielt når det synlige politiet ikke er der.

Representanten Are Helseth har helt rett: Hovedproblemene knyttet til alkohol er i hjemmet. Det at vi fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre nå er med på å utvide skjenketidene eller ønsker det, vil ikke rokke ved det.

Jorodd Asphjell (A) [18:19:16]: Jeg hører i debatten at Høyre og Fremskrittspartiet ikke er enig i at innstramming av skjenketidene ved utestedene f.eks. til 03.00 har hatt en positiv effekt, som mindre bruk av vold.

Regjeringspartiene mener at det er klare sammenhenger, men vi vil avvente resultatet i forbindelse med at SIRUS nå gjennomfører en stor undersøkelse i 30 byer i landet. Trondheim kommune har gjort dette innenfor den forskriften de har, og det har vært positive effekter. Det har ikke bidratt til at det har blitt større køer ved taxistasjonene eller mer vold ved taxikøene, men det har bidratt til at folk har kommet seg ut på byen litt tidligere. I stedet for at ungdom går ut på byen kl. 01 og 02 og 03 om natten, går de kanskje ut en og to timer tidligere. Det synes jeg må være en positiv utvikling.

Når det gjelder lokaldemokratiet, er jeg veldig enig med Venstre i at vi skal dyrke lokaldemokratiet og at vi har mange folkevalgte som gjør en kjempegod jobb. Da røykeloven ble innført i Norge og det ikke skulle være lov til å røyke på restauranter osv., kunne vi ha brukt det samme argumentet om at lokaldemokratiet kan få være med på å bestemme her også. Men nei, det er viktig i statens helsepolitikk at vi trekker opp noen rammer som bidrar til bedre forebygging, bedre folkehelse, og at det skal være rammer rundt hvordan lokaldemokratiet i landets 430 kommuner skal jobbe.

Lokaldemokratiet har også muligheten til å si hvor mange skjenkesteder man skal ha i en kommune. Det er viktig med skjenkekontroll. Det er viktig når man får en skjenketillatelse, at den blir overholdt. Det skal også være vanskelig å få den tilbake hvis man bryter reglene knyttet til dette, om det er skjenking av mindreårige osv.

Jeg er veldig enig i det representanten Are Helseth sa, at alkohol er noe av det mest avhengighetsskapende vi har. Hvordan skal vi da bidra? Er det lengre åpningstider, rimeligere alkohol, større tilgjengelighet som skal bidra til at vi skal få et mindre forbruk? Ellers i Europa ser vi nå at forbruket av alkohol går nedover, mens Norge er et av de landene i Europa der vi ser at forbruket går oppover. På tross av at vi har et mindre forbruk i Norge enn man har ellers i Europa, er vi på vei i gal retning. Hvordan skal vi hindre eller stoppe dette og bidra til at vi får til bedre forebygging?

Ellers er det viktig, som det er sagt, med godt vakthold på utestedene. De må ha god kontroll, og ikke minst må de som skjenker, ha fagbrev knyttet til dette med alkoholservering, og man må iaktta hva som skjer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.