Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Susanne Bratli (A) [15:30:49]: (ordfører for saken): Vi skal nå behandle to representantforslag som begge handler om trafikksikkerhet og planer for den. Det er et representantforslag fra Fremskrittspartiet om konkrete tiltak for å bedre sikkerheten på veinettet, og et representantforslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om kamp mot trafikkdøden.

I representantforslaget fra Fremskrittspartiet fremmes det forslag om at regjeringen før sommeren 2011 skal legge fram en sak med tiltak for å bedre sikkerheten på veinettet, og i representantforslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmes det forslag om at regjeringen skal fremme en handlingsplan om trafikksikkerhet på vei. Komiteen har valgt å behandle disse to representantforslagene i samme innstilling, fordi de i stor grad handler om det samme.

1,3 millioner mennesker drepes hvert år i trafikken på verdensbasis, og internasjonalt er det et stort folkehelseproblem. I dag er trafikkulykker nummer ni på listen over dødsårsaker i verden, og i løpet av få år vil de klatre opp til femteplass. I mai i år lanserer FN sitt tiår for trafikksikkerhet. Da er vi heldigere stilt her i Norge, som faktisk er ett av de mest trafikksikre landene i verden. I fjor ble 210 mennesker drept i trafikken i Norge, og det er det laveste tallet siden 1954.

Trafikksikkerhet er et tema som opptar hele transportkomiteen, men i behandlingen av disse representantforslagene har vi havnet på ulik konklusjon. Derfor fremmes en todelt tilråding fra komiteen, der I fremmes av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet og omhandler representantforslaget fra Fremskrittspartiet, og det foreslås at dette ikke vedtas.

II fremmes av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti og lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å fremme en handlingsplan om trafikksikkerhet på vei.»

Jeg regner med at representanter fra flertallet i komiteen vil begrunne sine synspunkter senere i debatten, og at de kommer til å gjøre det på en mye bedre måte enn jeg ville gjort. Derfor vil jeg på vegne av mindretallet i komiteen, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, kort begrunne vårt standpunkt.

I 2010 ble altså 210 personer drept i trafikken i Norge. Selv om dette er det laveste tallet siden 1954, er det selvfølgelig altfor høyt, og antall drepte og skadde i trafikken representerer et betydelig samfunnsproblem også i Norge.

Stortinget behandlet Nasjonal transportplan, St.meld. nr. 16 for 2008–2009, og ga derigjennom tilslutning til konkrete etappemål om å redusere antall drepte og hardt skadde i veitrafikken med minst en tredjedel innen 2020. NTP skisserte også en strategi for hvordan etappemålet skal nås.

Regjeringen følger opp disse målene og konkretiserer strategiene gjennom Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010–2013, og i Statens vegvesens Handlingsprogram for 2010–2013 inngår det detaljerte lister over hvor og når det skal gjennomføres trafikksikkerhetsinvesteringer. Nasjonal transportplan 2010–2019 inneholder også en plan for finansiering av trafikksikkerhetstiltak, og dette behandles også i de årlige budsjettene. Trafikksikkerhetsinvesteringene på vei ble doblet i 2009, og i forhold til forrige nasjonale transportplan er det lagt opp til å øke den årlige innsatsen ytterligere med 50 pst. innen 2020.

Slik vi ser det, er det Stortingets oppgave å sette mål, bevilge penger og avklare politisk utfordrende spørsmål og strategier for hvordan trafikksikkerhetsarbeidet skal drives. På handlingsplannivå må det være faglige vurderinger som bestemmer hvilke tiltak som skal iverksettes, hvordan det skal prioriteres for å nå målene som Stortinget har satt innenfor de rammene som Stortinget har bestemt. På trafikksikkerhetsområdet finnes det mye forskning og kunnskap om hva som virker, og dette må selvfølgelig hensyntas av fagmyndighetene.

Den 10. mars diskuterte vi trafikksikkerhetsutfordringer i en interpellasjonsdebatt. Jeg reiste en interpellasjon for å få opp en diskusjon om de politisk utfordrende områdene og tiltakene som vi bør diskutere og avklare politisk for ytterligere å redusere antall hardt skadde og drepte i trafikken, i lys av nullvisjonen. I ettertid registrerer jeg at disse utfordringene i liten grad ble diskutert av opposisjonspartiene.

I dag kan vi glede oss over nyheten om at ingen unger omkom som passasjer i bil i fjor, noe som trolig er første gang siden 1970. Dette er et resultat av at vi har tatt hensyn til forskning og vedtatt lover og forskrifter i henhold til hva forskning sier. Først vedtok man i Stortinget et krav om bruk av bilbelte, dette var i utgangspunktet ikke et spesielt populært krav, og så krav om sikring av barn i bil. I dag er alle enige om at dette selvfølgelig var helt rett å gjøre.

Det er slike diskusjoner og avklaringer som hører hjemme i Stortinget. Tiltakene for å følge opp dette tilligger regjering og fagmyndigheter.

På vegne av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet vil jeg ta opp vårt forslag som ligger i innstillingen.

Presidenten: Representanten Susanne Bratli har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Bård Hoksrud (FrP) [15:35:59]: Dette er en kjempeviktig sak som det er viktig å ha stort politisk trykk på.

Jeg synes at interpellasjonsdebatten den 10. mars var en interessant debatt. Det var vel ikke alt jeg var like enig med foregående taler i, men det var en interessant debatt som fokuserte på en del av de viktige problemstillingene vi står overfor på trafikksikkerhetsområdet.

Jeg har også lyst til å si at vi gjerne må slå oss på brystet og si at det er bra at vi er et av Europas beste land, men jeg synes ikke det er så veldig mye å slå seg på brystet for når vi vet at nabolandet vårt er himmelvidt foran oss. Jeg vet at når man prater om trafikksikkerhet, er regjeringspartienes representanter veldig opptatt av å fokusere på bilistens ansvar. Men jeg har lyst til at man faktisk skal dvele litt ved at staten også har et viktig ansvar når det gjelder trafikksikkerhet. For å sette det i perspektiv: Det landet i verden som er best på trafikksikkerhet, har nesten 2 000 km motorvei. I Norge har vi 350 km. De har over 2 000 km med midtdelere, hvor man skiller kjørebanene og hindrer at folk omkommer i møteulykker. Det viser at man også har gjort grep der i forhold til veisituasjonen og veiholders ansvar, som man er langt unna å ta ansvaret for i Norge.

Jeg hører også at man er veldig opptatt av Nasjonal tiltaksplan for 2010–2013. Ja, det er mange gode forslag til tiltak i den tiltaksplanen, men den fokuserer veldig mye på det andre og det som ikke staten har ansvaret for, nemlig bilistene og alle andre som i stor grad er dem man er opptatt av skal ta ansvar for trafikksikkerheten. Og ja, vi har alle et ansvar – bilistene har et ansvar – men jeg synes også det er viktig å påpeke at staten langt ifra tar sitt ansvar.

For å sette det litt i perspektiv: I går var det en rettssak i tingretten om den 45 år gamle familiefaren Cato Paulsen, som omkom i en motorsykkelulykke 4. juni 2008. Han fikk skrens, veltet og havnet under en møtende lastebil. Ulykken skyldtes løs grus som følge av et hull i veibanen, som ikke var asfaltert. De etterlatte saksøkte Akershus fylkeskommune og Mesta Drift for grov uaktsomhet. I går kom retten fram til at arbeiderne hos de to saksøkte har opptrådt uaktsomt fordi det ikke ble satt opp varselskilt. Familien slipper derfor å betale saksomkostningene, men fikk ikke medhold i at det var grov uaktsomhet, og derfor heller ingen erstatning.

De er fornøyd med dommen fordi det er blitt slått fast at ulykken skyldes veien og ikke familiefaren. Jeg synes likevel det er på tide å stille det store spørsmålet: Mener statsråden fortsatt at alle ulykker i Norge stort sett skyldes trafikantene, eller er det sånn at man nå kanskje må begynne å revurdere sine gamle standpunkter? For det har vært diskusjonen og debatten i denne salen. Jeg synes det er et stort paradoks at den som kanskje både har ressurser og mulighet og i hvert fall burde ta sitt ansvar, fraskriver seg ethvert ansvar for ulykker som skjer på veinettet vårt.

Vi har fått gjentatte rapporter som dokumenterer at det utrolig dårlige veinettet vi har i Norge, er skyld i mange av de ulykkene som skjer på veienettet, og som dessverre får fatale konsekvenser. Det er vanskelig å kunne ta for seg alle de gode forslagene som er i representantforslaget vårt, men jeg håper virkelig at alle representantene her og alle som i ettertid vil lese referatet, faktisk vil gå inn og lese representantforslaget om konkrete tiltak for å bedre sikkerheten på veinettet. Jeg synes det er trist at ingen andre partier vil være med på et forslag som sier:

«Stortinget ber regjeringen før sommeren 2011 legge frem en sak med tiltak for å bedre sikkerheten på veinettet, inkludert:

• – en komplett oversikt over de mest ulykkesutsatte strekningene på riks- og fylkesveier

• – forslag til tiltak på de ulykkesutsatte strekningene, spesielt midtdelere og forhold knyttet til veivedlikehold og veidrift

• – en plan for finansiering av trafikksikkerhetstiltak

• – forslag om ansvarliggjøring av veiholder og veietat for manglende trafikksikkerhet».

Dette ville vært opplysninger som kunne vært avgjørende, og som er viktige i det videre arbeidet med trafikksikkerhet i Norge. Dessverre ser det ut som om alle partiene kommer til å stemme imot det, med unntak av Fremskrittspartiet, selvfølgelig. Jeg håper at flere tenker sånn og ser på forslagene til Fremskrittspartiet, som er gode trafikksikkerhetsforslag som kan være med og sørge for at vi møter de utfordringene vi har på trafikksikkerheten i tiden fremover.

Øyvind Halleraker (H) [15:41:18]: Jeg vil først takke saksordføreren for en ryddig framstilling av denne saken, som jo bygger på to representantforslag.

For min del vil jeg forholde meg til representantforslag nr. 76 S, som er fra en samlet opposisjon. Det går i all korthet ut på at vi ber regjeringen fremme en handlingsplan om trafikksikkerhet på vei. Bakgrunnen for dette er et ærlig forsøk på å komme fram til en forpliktende plan som hele Stortinget kunne stille seg bak og forplikte seg til. Derfor har vi utfordret statsministeren på dette. Han avviste å ta imot en utstrakt hånd fra opposisjonen. Det samme har vi også gjort overfor samferdselsministeren, som heller ikke ønsket den hjelpen, og nå regjeringspartiene her i Stortinget når de høyst sannsynlig ikke kommer til å støtte forslaget senere i dag. Jeg syns faktisk at det er litt trist. For det kan da ikke ligge mye partiideologi i å ville ha sikre forhold i trafikken, i dette tilfellet nedfelt i en forpliktende handlingsplan.

Så hevdes det fra regjeringspartiene, og også fra saksordføreren, at vi har en slik plan. Jada, vi har sett en nasjonal tiltaksplan, vi også, men den er utarbeidet av Statens vegvesen, Politidirektoratet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Trygg Trafikk, og den forplikter ikke Stortinget. Den forplikter heller ikke regjeringen, ser det ut til, siden regjeringen etter to år med sin egen NTP-plan ligger 500 mill. kr bak det som var målsettingen i NTP på trafikksikringsområdet, hvor bevilgningsnivået etter to år burde vært oppe i 1,7 mrd. kr. Det kan bare bety at den ikke er forpliktende, og at en tredjedel av de 152 tiltakene i denne planen er satt på vent.

Jeg skal ikke gå så mye inn på konkret innhold, det har vi gjort i flere debatter tidligere, men jeg tror det hadde vært bra for Stortinget å kunne trekke opp en helhetlig plan hvor vi mente noe om de fysiske forhold, tilstand på veiene, hvilke målsettinger vi satte oss der, videreutvikling av gode atferdsmønstre og selvfølgelig også krav til kjøretøy. Det tror jeg vi hadde stått oss på, og det kunne blitt en bra, samlende øvelse for Stortinget.

Jeg har også lyst til å bruke noen få sekunder på den gledelige nyheten i dag om at det i fjor ikke var noen barn som omkom i trafikken. Det syns jeg er veldig bra. Det viser at atferdsendring går an, og det viser at den type stimulering som man har gjort over mange, mange år, virker. Det er vel hevet over enhver tvil at unge mennesker i dag som tar med seg sine barn i bilen, har en helt annen holdning til hvordan barna må sikres, enn bare generasjonen før dem hadde.

Knut Arild Hareide (KrF) [15:45:50]: (leiar i komiteen): Eg vil òg starte med å takke saksordførar Bratli for ei god utgreiing om saka. Men eg er ueinig i saksordføraren si vurdering – sjølvsagt – av viktigheita av dei politiske dimensjonane her, kontra dei faglege.

Da har eg lyst til å starte med ei anna sak. Me hadde ein helseminister for nokre år sidan som sa at han ønskte å få redusert røykinga blant dei unge med 50 pst. Og på bakgrunn av den utsegna fekk han gjennom dei faglege etatane lagt fram kva som måtte til for å redusere røykinga blant dei unge med 50 pst. På denne bakgrunnen fekk han da anbefalt å innføre m.a. røykjelova, og så kjenner me til dei politiske prosessane. Men eg trur ikkje at røykjelova hadde blitt til viss det ikkje hadde vore politiske prosessar frå regjering og storting. Eg trur ikkje fagetatane er dei som kan lyfte den typen store politiske framsteg, som røykjelova er. På same måten meiner eg derfor me òg treng ein handlingsplan som ser heilskapen når det gjeld vår største utfordring innanfor trafikksektoren, som er trafikksikkerheit.

Eg har lyst til å bruke nokre eksempel på kvifor eg meiner me treng ein slik type handlingsplan: Det eine er den debatten som har gått i vinter, som gjeld midtrekkverk. Hadde me bygd europavegen mellom Lyngdal og Flekkefjord i dag, trur eg me med 100 pst. sikkerheit hadde bygd han med midtdelarar. Det var ein veg som mange av våre politiske parti var med og støtta, og som me bestemte oss for å byggje i 2003–2004. Som eit OPS-prosjekt – blei det bestemt i 2001 – blei det bygd utan midtdelarar. I dag ville me bygd det med midtdelarar. No har me ei tydeleg prioritering for kva for vegar me ønskjer å byggje med midtdelarar, og kva for vegar me ønskjer å byggje utan. For me kan ikkje byggje alle vegar i Noreg med midtdelarar. Men eg meiner me må få ei tydelegare føring for kva for vegar me skal byggje.

Så kan me gå til spørsmålet: Kva for rekkverk skal vi ha? Det opplever eg å få veldig forskjellige tilbakemeldingar på. Vaierrekkverk? Det er ulike faglege vurderingar.

Me kan i dag glede oss over at ingen barn omkom i trafikken i fjor. Men ser me på talet på unge menn som blir drepne i trafikken, så har me ingen grunn til å glede oss. Samanliknar me talet på unge menn og unge kvinner som er drepne i trafikken i Noreg, med talet i Sverige, ser me at Noreg har eit betydeleg høgare tal. Kva kan me lære av Sverige når det gjeld trafikksikkerheit? No har regjeringa – og det synest eg er gledeleg – valt å redusere hastigheita på nokre vegar. Ja, kva ligg bak den typen vurderingar? Me veit jo at menneskekroppen kan tole visse hastigheiter. Men kor går grensa for kva me toler? Det har betydning for kor gamle me er, kor godt fysisk utrusta me er i forhold til dette, men me veit at det er nokre grenser, rundt 70 km/t.

Eg trekkjer berre fram nokre problemstillingar som eg meiner viser at me treng ein heilskapleg gjennomgang av dette, og derfor støttar eg fullt ut forslaget om ein handlingsplan om trafikksikkerheit. Eg meiner at den største utfordringa me har, bør så absolutt òg Stortinget bli involvert i.

Kjersti Toppe (Sp) [15:50:30]: Jeg har fulgt med på en del debatter som har gått i denne salen om tiltak for å redusere trafikkdøden. Det er en viktig sak, og jeg synes det er bra at opposisjonen tar opp dette med jevne mellomrom. I de dokumentene som er til behandling i dag, leser jeg at det er fokus på bl.a. midtrekkverk, trygge veier, oversikt over ulykkesbesatte strekninger, finansiering av trafikksikkerhetstiltak og å ansvarliggjøre veiholder og veietat for manglende trafikksikkerhet. Det synes jeg er vel og bra. Det er jo klart at staten også har et ansvar – et viktig ansvar – for trafikksikringstiltak som virker.

Mitt ærend i denne debatten gjelder faktisk ikke det. Mitt ærend gjelder alkohol. Jeg synes det er en svakhet ved de debattene som har vært, at en går forbi dette og ikke snakker om det i særlig grad. Utgangspunktet er jo at alkohol og alkoholbruk blir stadig mer vanlig, akseptert og alminneliggjort i samfunnet. Alkoholbruken i Norge er sterkt økende, mens den i flere av de europeiske landene er nedadgående. Alkoholen er jo en av de viktigste dødsårsakene blant unge – unge menn spesielt – i alderen 15–29 år. Så er det grunn til å tro at halvparten av dem som omkommer i trafikkulykker, har tilknytning til en bilfører som har kjørt i kort tid etter inntaket av alkohol. Man regner med at det hver dag ferdes 40 000 sjåfører i trafikken under påvirkning av alkohol, narkotika eller legemidler.

Jeg synes som sagt det er bemerkelsesverdig at debatten om trafikkdød ikke blir mer fokusert på fra opposisjonens side. Fra Fremskrittspartiet, som er forslagsstiller til et av dagens Dokument 8-forslag, er ikke dette nevnt i det hele tatt som et fokusområde.

Senere i dag skal vi i helse- og omsorgskomiteen debattere endringer i alkoholloven. I den saken vil Fremskrittspartiet og Høyre i prinsippet gå inn for en endring der kommunene får anledning til å skjenke alkohol hele døgnet – en sterk liberalisering. Som eneste parti nekter Fremskrittspartiet å være med på uttalelser som knytter alkohol til skader, ulykker og uhelse.

I vår komitémerknad viser vi, inkludert Høyre, til at det er en klar og veldokumentert sammenheng mellom tilgjengelighet og forbruk når det gjelder alkohol, at det er en sammenheng mellom alkoholkonsum og helseskader, og at alkoholrelaterte helseskader også er knyttet til promillekjøring og trafikkulykker, og dette stemmer altså Fremskrittspartiets helsefraksjonen imot. I stedet kjemper de, sammen med Høyre, for at Vinmonopolet i framtiden må få lov å ha åpent på julaften.

Derfor blir etter mitt syn Fremskrittspartiets engasjement for å redusere trafikkulykker og trafikkdød, halvhjertet. Det synes jeg er beklagelig. Den rød-grønne regjeringen fremmet sist fredag forslag til ny folkehelselov. Folkehelsearbeidet skal skje på alle samfunnsområder, på alle politikkfelt. Samferdselskomiteen er en viktig folkehelsekomité, og samferdselsministeren er en viktig helseminister. Uten at vi tar på alvor at så mange av ulykkene og dødsfallene på veiene i Norge skyldes alkohol, pillebruk og narkotika, vil vi aldri klare å nå nullvisjonen om trafikkskadde, uansett hvor mange midtdelere og bedre veier denne regjeringen klarer å bygge.

Borghild Tenden (V) [15:54:55]: Jeg skal ikke gjenta sammenligningen med våre naboland når det gjelder å redusere antall trafikkdrepte, det står nemlig i innstillingen, men bare konstatere at Norge taper i konkurransen om å redusere antallet trafikkdrepte. Det er selvsagt veldig alvorlig.

Venstre mener, og har alltid ment, at det viktigste vi kan drive med innenfor samferdselssektoren, er nettopp trafikksikkerhet. Derfor er Venstre med på dette forslaget. Venstre mener derfor at tiden er overmoden for en skikkelig satsing på trafikksikkerhet i Norge. Forskning forteller oss at i tillegg til overholdelse av fartsgrensen, økte politikontroller og sikrere biler er flere mil med midtdelere på vei en del av oppskriften, men utbyggingen går tregt.

Jeg synes det er trist at regjeringspartiene ikke er mer offensive og utålmodige og ikke stemmer for dette litt ufarlige forslaget om en handlingsplan om trafikksikkerhet. Representanten Toppe kunne fått med sitt engasjement fra forrige innlegg i en slik handlingsplan, men hun velger rett og slett ikke å gjøre det.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [15:56:37]: Lat meg seia aller fyrst at eg er veldig glad for alt engasjement som er for å auka trafikktryggleiken, men eg trur vi må ha klart for oss at det trengst ein kombinasjon av fleire tiltak i høve til både veg, køyretøy og den enkelte føraren.

Regjeringa sitt arbeid med trafikktryggleik er godt politisk forankra. St.meld. nr. 16 for 2008–2009, Nasjonal transportplan 2010–2019, inneheld både konkrete tal på investeringar innanfor trafikktryggleik og oversikt over kva område ein ynskjer å satsa på i åra framover.

Regjeringa har dobla investeringane til trafikktryggleik i høve til kva som var planlagt i førre Nasjonal transportplan, 2006–2015. I dagens plan legg vi opp til å investera 2,6 mrd. kr over dei fire fyrste åra. Halvvegs ut i perioden har vi brukt om lag halvparten av desse midlane – 1 293 mill. kr. I tillegg kjem rassikring, meir firefelts veg, mykje vedlikehald og fornying.

Noreg har framleis dei nest beste ulukkestala i Norden. Det er Sverige som har færre drepne enn oss i høve til talet på innbyggjarar. Etter kvart som ulukkestala går ned, vil det vera vanskelegare å finna enkle trafikktryggleikstiltak som gjer store utslag på statistikken. Difor vil land som har fleire drepne og hardt skadde enn oss, med enkle middel oppnå imponerande reduksjonar i ulukkestala. Det er difor til stor inspirasjon å sjå korleis Sveige har redusert sine dødstal dei siste åra.

Sverige har kombinert tiltak mot farleg framferd med tiltak mot vegen – det er nettopp kombinasjonen. Dei har tredobla kontrollane dei siste ti åra. Samtidig har dei sett ned fartsgrensa på over 15 000 km veg, dette fordi fart drep. Vi veit at ein reduksjon på 3 km/t kan redusera risikoen for ei ulukke med 30 pst. Difor har vi valt å følgja Sverige sitt eksempel. Politiet auka i fjor sine kontrollar av førarar og køyretøy med om lag 11 pst. Samstundes er kontrollane meir målretta utført, ved at politiet er til stades på tider og stader der ein veit at faren for ulukker er størst.

Eg har opna for automatisk måling av gjennomsnittsfart på 40 nye vegstrekningar dei komande tre åra. Statens vegvesen har vidare utarbeidd nye kriterium for fastsetjing av fartsgrenser utanfor tettbygde strøk. Som ei følgje av dette vil fartsgrensa bli sett ned på nærmare 500 km veg. Det er tiltak som inngår i Nasjonal tiltaksplan for trafikktryggleik på veg, og dermed eit resultat av dei prioriteringane som er gjorde i Nasjonal transportplan. Dei er kanskje ikkje alltid like populære, men dei reddar liv.

Samtidig held vi fram med investeringane i møtefrie vegar. I Sverige har dei i dag bygd ut 4 000 km møtefri veg. Ifølgje Nasjonal tiltaksplan for trafikktryggleik på veg vil vi om tre år ha 750 km møtefrie vegar i Noreg i tillegg til 365 km riksveg med forsterka midtoppmerking. Årsakene til at det tek lengre tid i Noreg er vel kjende – det har vi snakka om i Stortinget mange gonger. Midtrekkverk kostar om lag ti gonger meir i Noreg enn i Sverige, og er òg mange stader langt vanskelegare å gjennomføra reint praktisk.

Lat meg understreka når det gjeld midtrekkverk etter nye kriterium: Den problemstillinga har eg teke tak i, og bedt Vegdirektoratet sjå nærmare på bruken av dette trafikktryggleikstiltaket. Vegdirektoratet er bedt om å gjera ei vurdering av om årsdøgertrafikkgrensa for midtrekkverk på ny veg bør senkast frå kravet i dag på 8 000. Eg har òg bedt om ei vurdering av å opna for større fleksibilitet for når det skal setjast opp midtrekkverk på eksisterande veg. Fristen for tilbakemelding frå Vegdirektoratet er 1. juni i år.

For meg er det viktig med ei offensiv haldning til arbeidet med trafikktryggleik. Vi må byggja på kunnskap. Den har vi. Det er det som må leggjast til grunn for den handlingsplanen for trafikktryggleik som vi følgjer i dag. Eg ser derfor ikkje behov for ein ytterlegare plan. Eg vil bruka ressursane på å gjennomføra den politikken som allereie er planlagd, som er basert på forsking og erfaringar, og som vi ser verkar.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [16:01:54]: Jeg har lyst til å fortsette med det jeg utfordret statsråden på i stad, som statsråden ikke svarte på.

Vi opplever nå til stadighet, Havarikommisjonen og andre, at vi ser at veiens beskaffenhet er skyld i at ulykkene skjer. Vi kunne spart flere menneskeliv hvert år hvis veistandarden hadde vært akseptabel.

Jeg registrerer også at statsråden er veldig opptatt av å komme med alle eksemplene på bilisters feil som gjør at ulykkene skjer. Men jeg har lyst til å utfordre statsråden, og forventer å få et klart svar: Vil statsråden nå også begynne å ta ansvaret for det dårlige veinettet som folk kjører på, og som vi ser konsekvenser av til stadighet, eller skal statsråden fortsette å skylde på alle andre og si at det er bilistenes feil, når vi vet at ny motorvei reduserer antall ulykker drastisk? Nordre Vestfold er et av de beste eksemplene. Siden 2001 har det bare vært én dødsulykke der.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:02:59]: Eg synest faktisk det er ganske oppsiktsvekkjande at representanten Bård Hoksrud den eine gongen etter den andre står her og seier at eg ikkje tek ansvar for vegen. Det er feil. Eg tek i høgaste grad ansvar både for vedlikehald og fornying og for bygging av ny veg etter den nasjonale transportplanen som er vedteken i Stortinget. Eg har attpåtil bedt Statens vegvesen om å rekna ut kor mykje pengar dei treng i år for å stoppa forfallet. Dei har fått dei pengane, og dei seier sjølve at det er fyrste gongen dei har fått dei midlane dei treng for å stoppa forfallet. Eg har gjentekne gonger understreka at det er svære etterslep, svære forsømmingar, men ikkje berre det: Det er svære behov framover. Dei tek vi på alvor.

Når det gjeld tilrådinga frå Statens havarikommisjon etter ei møteulukke i Alta der òg veg var inne i biletet, vil eg seia at der er Vegvesenet bedt om å følgja opp.

Øyvind Halleraker (H) [16:04:08]: Når vi fra opposisjonen har fokusert på trafikksikring, har ofte svaret fra statsråden vært at dere fokuserer bare på fysiske tiltak og på midtdelere, og samtidig sies det at det er et mye bredere sett av tiltak som må anvendes. Det er vi selvfølgelig ikke uenig i. Men vi har fulgt ganske godt med. I regjeringens egen plan har man altså skissert godt og vel 850 mill. kr til trafikksikring per år, men ligger allerede nå 500 mill. bak det. Da skjønner jeg at man ikke kan bygge dyre midtdelere. Men vi i Høyre har i våre budsjetter bevilget 1,4 mrd. kr mer enn regjeringen, fordi vi har en nullvisjon på dette området. Vil statsråden være med oss i den nullvisjonen som følge av «veiens beskaffenhet», som Hoksrud uttrykte det?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:05:22]: Regjeringa sin tiltaksplan mot trafikktryggleik byggjer på nullvisjonen, null drepne. Vi må aldri misse det av syne. Den visjonen må vi ha felles.

Når det gjeld nullvisjonen på veg, vil eg seia at det vi må gjera, er heile tida å vera opptekne av forbetring av vedlikehald, forbetring og fornying, og samtidig laga nye vegar etter ei målsetjing som er skissert opp i Nasjonal transportplan, og som blir følgd. Der er det slik at det er varsla ei opptrapping frå 2010 til 2013. Den har vi òg følgt. Når det gjeld trafikktryggleik og midlane der, er vi no halvvegs ute i perioden.

Knut Arild Hareide (KrF) [16:06:34]: Representanten Kjersti Toppe kritiserte opposisjonen og Kristeleg Folkeparti for å snakke for lite om alkohol. Det er ikkje kvar dag Kristeleg Folkeparti blir skulda for det. Men eg synest det var eit flott engasjement ho viste.

Kristeleg Folkeparti har òg vore oppteke av at me skal følgje etter Sverige når det gjeld for eksempel dette med alkolås. Eg har registrert at statsråden jo har – veldig gledeleg, synest eg – gitt bilistar som har kjørt med promille, eit alternativ, når det gjeld moglegheit for alkolås. Det trur eg er ein riktig veg for å kome tilbake på ein god måte. Men det finst jo òg andre moglegheiter, bl.a. alkolås i alle bussar. Det er ein veg som no blir vurdert. Med bakgrunn i partikollega Toppes tydelege utfordring har eg lyst til å utfordre statsråden: Er alkolås i bussar noko som statsråden vurderer?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:07:35]: Eg har fyrst lyst til å seia at eg skal ta Kristeleg Folkeparti i forsvar i høve til Kjersti Toppe, fordi Kristeleg Folkeparti, i motsetjing til Framstegspartiet og Høgre, er ein viktig medspelar for regjeringa for å få på plass tiltak som gjeld nulltoleranse for rus og bilkøyring. Eg trur Kjersti Toppe er klar over det, men lat det for ordens skuld vera sagt her.

Statens vegvesen vurderer om det er mogleg å få på plass alkolås òg i bussar. Det er eit viktig tiltak. Det som no ligg lengst framme å få realisert, er alkolås som alternativ til fengselsstraff i samband med promillekøyring. Så er det òg mogleg for private å installera alkolås.

Borghild Tenden (V) [16:08:44]: Biltetthet er også en årsak til trafikkulykker. Nå er det flere partier som på sine landsmøter vedtar store satsinger på kollektivtrafikk. Det er snakk om milliarder ekstra til kollektivtrafikk per år fremover. Er dette noe samferdselsministeren støtter?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:09:13]: Borghild Tenden minner oss på noko som er veldig viktig å ha klart for seg. Det er at årsakene til trafikkulukker er samansette. Då må òg tiltaka vera samansette.

Ho minner oss òg på biltettleik som ei eiga viktig sak i samband med trafikktryggleik. Eg må berre seia at eg har hatt ein stor opptur som samferdselsminister dei siste vekene, nettopp fordi ulike parti no i tur og orden har vedteke satsing på kollektivtrafikk. Det er i samsvar med etatsframlegget i retningsline 1 i neste nasjonale transportplan, som vi skal drøfta våren 2013, det er i samsvar med stamvegnettutgreiinga, og det er i samsvar med Senterpartiet, Venstre og SV. Kristeleg Folkeparti kjem heilt sikkert til å koma med noko, og òg Arbeidarpartiet sitt landsmøte … (presidenten klubbar).

Arne Sortevik (FrP) [16:10:29]: Fremskrittspartiet trenger ikke vente til landsmøtene. Vi har alt fremmet forslag om en kollektivpakke i forbindelse med alternativ nasjonal transportplan. Så det ligger der.

Vegtrafikkloven har krav til kjøretøy og fører, men ikke til den som eier veien. Når vil statsråden sørge for at den som eier veien, får et objektivt lovansvar?

I en kommentar til den omfattende kartlegging av norske veier som Opplysningsrådet for Veitrafikken har gjort, sier statssekretær Bartnes:

«Norsk vei er altfor dårlig, og vi har en stor jobb å gjøre. Men uansett hvordan man snur og vender på det, så er det et spørsmål om bevilgninger. Det trengs mer penger.»

Når kommer det mer penger?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:11:12]: Statssekretær Bartnes og eg er 110 pst. einige om at det er mange dårlege vegar i dette landet. Han gjentek noko eg òg har sagt. Det er mange dårlege vegar, det er store etterslep, det er svære behov framover. Det kjem meir pengar år for år, slik er det. Det er meir pengar i 2011 enn det var i 2010. Det vil koma endå meir pengar i 2012. Vi skal leggja fram ei ny stortingmelding, ein ny nasjonal transportplan, våren 2013. Då vil det bli ytterlegare opptrapping til samferdsel – ingen tvil om det.

Så er det jo ikkje slik at vi ikkje har sett eit einaste krav til veg, Sortevik veit betre. Det er vegnormalar som vegane skal byggjast etter, og det er krav til vedlikehald. Slik er det i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingebjørg Godskesen (FrP) [16:12:29]: I 2010 ble det – som det står i innstillingen vår – drept 210 personer i trafikken i Norge. Det er 210 for mye i henhold til nullvisjonen. I tilegg kommer skadde personer, alt fra lettere til hardt skadde.

Jeg har bitt meg merke i at samferdselsministeren og andre fra den rød-grønne regjeringen har begynt å si at vi ikke kan bygge oss ut av trafikkulykker og trafikkdød. Det synes jeg høres helt feil ut når de kommer med sine løsninger.

Jeg vil si at den rød-grønne regjeringen gjør alt den kan for å toe sine hender. Den gjør det den kan for å skape inntrykk av at det å bygge gode, trafikksikre veier, som firefeltsveier med midtdelere mellom store byer, ikke er så hensiktsmessig. Men vi lar oss ikke lure. Vi vet at sikre, moderne veier er det aller beste for å hindre ulykker.

Samferdselsministeren synes å mene at det er bedre med god opplæring av sjåfører og nedsatte fartsgrenser. Men man kan ikke løse store trafikale problemer på denne måten. Jeg er enig i at man i tillegg til å bygge gode veier, i tillegg til å bygge midtdelere der det trengs, i tillegg til å bygge brede veiskuldre, i tillegg til å bruke de fysiske trafikksikringstiltakene som finnes på markedet, også må ha god opplæring av sjåfører. Men man kan ikke bytte ut det å bygge trafikksikringstiltak med et par timers ekstra undervisning av sjåfører. Det hjelper lite at en selv kjører pent, hvis andre ikke gjør det. Da trenger man fysiske trafikksikringstiltak.

Jeg er lei av å høre at den rød-grønne regjeringen med samferdselsministeren i spissen prøver å gi bilister som kjører på de dårlige veiene våre etter de trafikkreglene som finnes, skyldfølelse. Det blir gjort fordi de tror at befolkningen ikke skjønner at regjeringen gjør dette bare for å slippe å bruke de pengene bilistene selv betaler inn i bilrelaterte avgifter. Men så nautete er vi ikke.

Vi trenger en oversikt over ulykkesutsatte veier, vi trenger å gjøre tiltak på disse veiene, vi trenger en finansieringsplan for trafikksikringstiltak, og vi trenger å ansvarliggjøre veiholder og veietat når de dårlige veiene er skyld i ulykkene.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i denne saken.

Presidenten: Representanten Ingebjørg Godskesen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.