Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Susanne Bratli (A) [12:02:56]: (ordfører for saken): Vi skal nå behandle kostnadsramme for prosjektet rv. 70 Oppdølstranda i Møre og Romsdal.

Transportkomiteen fremmer en enstemmig innstilling som foreslår at «Stortinget samtykkjer i at prosjektet rv. 70 Oppdølstranda i Møre og Romsdal blir gjennomført med ei kostnadsramme på 945 mill. kroner».

Prosjektet omfatter bygging av en vei på om lag 9 km, inkludert en tunnel på ca. 7,6 km i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Prosjektet vil gi en rassikker vei på den rasfarlige strekningen mellom Sunndalsøra og Oppdøl. Oppdølstranda er vurdert som den mest rasfarlige strekningen i Møre og Romsdal. Derfor er det viktig å komme i gang med prosjektet snarest mulig. Det er gjennomført en ekstern kvalitetssikring som har gitt en styringsramme for prosjektet på 880 mill. kr og en kostnadsramme på 945 mill. kr, 2011-nivå.

Det er lagt opp til anleggsstart på prosjektet våren 2011, og den nye veien forventes åpnet for trafikk ved årsskiftet 2013–2014.

Vi sier ofte når vi behandler veiprosjekt at dette er en gledens dag i en bygd, i en by eller for lokalsamfunn. Men sjelden er det vel mer på sin plass å bruke disse ordene enn nå. Det må være – og er – en gledens dag i Sunndal kommune i Møre og Romsdal når Stortinget gir sin tilslutning til bevilgning, og prosjektet kan settes i gang.

Et lite søk på NRK Møre og Romsdals internettsider viser følgende om de utfordringer denne veistrekningen har gitt de siste årene:

11. september 2006:

«Ras på Oppdølsstranda

Riksvegen mellom Sunndalsøra og Ålvundeid var stengd i fleire timar etter eit ras søndag morgon. Fleire store steinar lausna frå fjellsida og fall ned på vegen.»

Den 24. august 2008 kan NRK Møre og Romsdal melde:

«Steinskred på Oppdølsstranda.

To bilar vart treft av steinmasser i Oppdølsstranda. Ein person er teken hand om av ambulansepersonell.»

5. juni 2009:

«30 meter bredt steinras.

Det har gått et steinras på Oppdølsstranda i Sunndal – Store steiner, opplyser politiet.»

17. juni 2009:

«Storras på Oppdølsstranda.

Et 100 meter bredt ras sperrer nå riksveg 70 ved Oppdølsstranda i Sunndal. (…) Steinblokker store som biler.»

Rv. 70 er altså hovedvei mellom Sunndalsøra og Kristiansund og har mye lokaltrafikk internt i Sunndal kommune. Rv. 70 er også veien som forbinder Trøndelag og Kristiansund via Oppdal.

Denne veien, som altså per dato er den mest rasutsatte veien i Møre og Romsdal og ifølge Statens vegvesen den mest rasutsatte i hele Region midt, er også skolevei for en rekke unger. Nå sørger vi for at disse skoleungene også får en rassikker vei å ferdes på når de skal til skolen.

Tove-Lise Torve (A) [12:06:16]: Dette er virkelig en gledens dag. Før helgen heiste man flaggene i Sunndal kommune, ikke bare fordi vi starter opp igjen et midlertidig stengt aluminiumsanlegg, men også fordi regjeringen har lagt til rette for og Stortinget i dag bevilger en hel milliard til dette utrolig viktige prosjektet. Det er viktig for flere enn dem som bor i Sunndal. Det er viktig for hele regionen. Vi er helt avhengig av å ha en døgnåpen vei for å kunne fungere.

Jeg vil si litt mer om følelsene som har vært knyttet til dette arbeidet. Det har vært en voldsom bred lokal mobilisering hvor foreldre, skoleelever, næringsliv, markante kulturpersonligheter osv. virkelig har engasjert seg. Det er ikke rart man engasjerer seg når man hører at familier faktisk velger å kjøre i to biler – mor og far i hver sin bil med ungene i hver sin bil – slik at man skal unngå at hele familien blir utradert dersom det kommer et ras og tar den ene bilen. Man har også vurdert det samme når det gjelder skoletransport. Man sender skoleungdommene i to busser for å unngå at en hel generasjon skal gå med hvis skolebussen blir rammet.

Dette er sterke inntrykk. Nå kan folk i denne regionen i framtiden slippe å tenke på at det skal være farlig å kjøre den strekningen. Det er jammen på tide, for slik har det vært helt siden strekningen ble åpnet. Små tunneler har sørget for at snøras ikke har kommet over veien, men de har aldri skjermet for alle steinsprangene som går hele året.

Jeg må si at det betyr veldig mye for meg personlig å få lov til å stå her på talerstolen i dag og være med på å behandle denne saken. For selv om vi har jobbet lenge for å få en lang tunnel på Oppdølstranda, har det de senere årene gått utrolig fort. Og det er jo engang slik her i verden at når det kommer flere ras etter hverandre, og man får stor oppmerksomhet i media, blir det også fortgang på prosjekter. Slik er det. For det har seg slik at Oppdølstranda faktisk lå sist på fylkestingets prioriteringsliste i Møre og Romsdal, og nå, bare halvannet år etter at de store rasene gikk, bevilger altså Stortinget en hel milliard. Jeg kjenner at jeg rett og slett blir beveget av denne merkedagen.

Helt til slutt vil jeg si at rv. 70 er en ekstremt viktig pulsåre i vår region. Som saksordføreren gjorde så godt rede for, er det hovedforbindelsen mellom Kristiansund, Sunndalsøra og Oppdal opp til E6 og jernbanen. Men selv om vi nå får på plass denne lange tunnelen, må vi også glede oss over alt det andre positive som har skjedd langs rv. 70, bl.a. med renovering av Freifjordtunnelen, som bringer oss ut til Kristiansund. Det er nå på gang – og ferdigstilles i løpet av neste år – en strekning med tunnel og ny vei mellom Kristiansund og Tingvoll, Øydegard–Bronneset. Men så er det slik at vi fortsatt har en flaskehals igjen som virkelig plager oss, og det er mellom Meisingset og Tingvoll. Der er telehivingene nå så ille at ambulansen velger å kjøre en omvei for å komme seg til sykehuset.

Jeg er veldig glad for det lokale engasjementet som ordføreren viser rundt rv. 70, og de jobber nå for å finne en måte å få framskyndet det prosjektet på. Man er veldig, veldig interessert i å få satt den strekningen som nå står igjen på rv. 70, ettertrykkelig på dagsordenen når vi nå begynner med rulleringen av NTP.

Så i dag er det virkelig en gledens dag i vårt område, og flaggene, de er oppe.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:11:11]: Man kunne kanskje la være å ta ordet i en sak der komiteen er så enig. Men som representant for Møre og Romsdal er det helt umulig å sitte stille og ikke ta ordet i en så viktig sak som det har vært så stort fokus på, så stort engasjement ifra både lokalbefolkningen, lokale politikere og fylkespolitikere og ikke minst her på Stortinget at vi har denne saken til behandling i dag. Utbyggingen som vedtas her i dag, vil bety veldig mye for mange. Dessverre har vi hatt tragiske ulykker på denne strekningen, noe som også er noe av bakteppet og årsaken til at vi nå får på plass en betydelig sikrere vei.

I Møre og Romsdal er vi dessverre så altfor vant til rasfarlige veier og dårlig fremkommelighet. Vi har et stort etterslep å ta igjen. Ras på veiene koster samfunnet og næringslivet store ressurser, og usikkerheten går på helsa løs, som vi hørte i forrige innlegg, både for bilister og befolkningen, de som ferdes på disse strekningene. Sikring av rasutsatte veier er fornuftig samfunnsøkonomi, og det er en voldsom stressfaktor og psykisk belastning for dem som daglig må ferdes i rasutsatte strøk. Staten har en plikt til å ordne opp i dette. Kristelig Folkeparti har prioritert rassikring i sine alternative budsjett nettopp fordi situasjonen er så akutt, og jeg forventer at det satses betydelig på rassikring videre i kommende Nasjonal transportplan, slik at vi får sikret langt flere veier, bl.a. i Møre og Romsdal.

Raske og store menneskeskapte klimaendringer er en av de største samfunnstruslene vi står overfor i dag. Med de ventede klimaendringene er det god grunn til å tro at rasutfordringen er økende. Naturlige og menneskeskapte klimaendringer skaper vær som er varmere, våtere og villere. Temperaturøkninger, mer nedbør og mer ekstremvær gjør at Norge i fremtiden kan få flere ras enn vi trodde før, andre typer ras og ras på nye steder. Det er liten grunn til å tvile på at klimaendringene skaper behov for ny kartlegging og økt kunnskap om forebygging av ras. Raskartlegging og -sikring er ett av flere viktige og nødvendige klimatilpasningstiltak.

En gledens dag, ja! I Møre og Romsdal får vi i 2013 eller 2014 en betydelig sikrere og mer robust vei, som er langt mer sikret mot ras. Dette er fremtidsrettet og helt nødvendig. Jeg vil berømme de lokale kreftene som har stått på og fått dette til, og som gjør at Stortinget nå kan vedta denne utbyggingen – ja, faktisk tidligere enn opprinnelig planlagt. Jeg vil også gi regjeringen en blomst for det.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:14:58]: Eg gler meg med alle dei som er glade i dag. Eg er sjølv svært glad for den breie støtta i Stortinget til at prosjektet rv. 70 Oppdølstranda i Møre og Romsdal blir gjennomført med ei kostnadsramme på 945 mill. kr. Ein gammal, rasfarleg veg med til dels dårleg framkome blir no erstatta med ein rassikker og moderne veg. Arbeidet blir sett i gang no i 2011 og blir forhåpentlegvis opna for trafikk i årsskiftet 2013/2014.

Rv. 70 mellom Sunndalsøra og Ålvundeid er ein del av stamvegen frå Oppdal til Kristiansund, med samband til dei nordre delane av Nordmøre og Sør-Trøndelag og E39. I tillegg er vegen innfartsvegen til Sunndalsøra frå bygdene i Ålvundeid og Ålvundfjord og skule- og arbeidsveg for innbyggjarane i Sunndal kommune.

Rv. 70 Oppdølstranda har ei lang historie frå vegen vart bygd i 1920-åra. Den eksisterande vegen går langs Sunndalsfjorden under Grøvelnebba mellom Sunndalsøra og Oppdøl i Sunndal kommune. Vegen har i alle åra frå han vart bygd, vore rasutsett. Tre tunnelløp og eitt rasoverbygg har vegen.

Strekninga mellom Sunndalsøra og Oppdøl er i dag vurdert som den mest rasfarlege strekninga i Midt-Noreg. Det er risiko for ras heile året, i form av steinsprang, snøras og nedfall av is, på heile 6 kilometer av strekninga. Fleire store steinsprang gjekk på strekninga, som vi har høyrt om her, i 2006 og 2007, noko som førte til at det vart gjennomført sikringstiltak på strekninga.

Fylkestinget i Møre og Romsdal vedtok samrøystes å prioritera rassikring av strekninga. Dei rassikringstiltaka som vart utførde i 2006 og 2007, var likevel ikkje nok til å hindra at det gjekk alvorlege ras både i august 2008 og i juni 2009. Då såg Statens vegvesen seg nøydt til å stengja vegen inntil relativt omfattande sikringstiltak på strekninga vart gjennomførde. Då kom òg båttransport på strekninga på plass – inntil vegen kunne opnast for alminneleg trafikk hausten 2009.

Då vegen vart opna igjen, vart det nedlagt eit forbod mot transport av skuleelevar i buss. Dette er eit forbod som vil gjelda fram til den nye vegen blir opna for trafikk. Det er òg eit forbod som fortel noko om kor rasfarleg denne vegen er.

Vegen har ikkje god nok standard etter dagens vegnormalar. Ein av tunnelane har ei fri høgd på berre 3,9 meter. Ein annan tunnel er så smal at store køyretøy har store problem når dei møtest. Kurvaturen er heller ikkje god nok, etter dagens standard.

Dette prosjektet er eit godt døme på kva verknader ein rasutsett veg har for samfunnet, for næringslivet og for befolkninga, både med omsyn til kva det kostar å halda vegen open for trafikk, og kva det kostar når varer og tenester ikkje blir leverte til rett tid, og den uvissa og den utryggleiken det fører med seg å måtta nytta vegen i kvardagen.

Det er nettopp difor regjeringa er i gang med å gjennomføra si historiske satsing på rassikring av det norske vegnettet.

Kva prosjektet omfattar, er allereie grundig gjort greie for. Det er ikkje sjølvsagt at eit prosjekt som viser seg å vera 43 pst. dyrare enn opphavleg planlagt, blir gjennomført så raskt som det vil verta her, men det blir det altså. Vi har halde fast på at prosjektet skal gjennomførast med statleg fullfinansiering og så raskt det lèt seg gjera. Og kostnadsramma er altså 945 mill. kr.

Lat meg nytta høvet til å takka Stortinget for rask behandling av saka. Lat meg òg gratulera befolkninga i Sunndal kommune og trafikantane på rv. 70 med oppstarten av prosjektet.

Lat meg òg seia: Det er så ein får litt frysningar på ryggen når ein sit og høyrer Susanne Bratli referera frå avisoppslaga frå då dei siste rasa gjekk. Det er verkeleg det som gjev inspirasjon til – bokstaveleg talt – å rydja vegane og sørgja for meir framkomelege, meir moderne og rassikre vegar.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [12:20:17]: Det er veldig bra at regjeringen med full statlig finansiering griper fatt i en av de mest rasutsatte veistrekningene vi har. Veien som nå skal bli en sikker vei, har i mange år vært skammelig usikker.

Og det er bra at regjeringen øker satsingen på rassikring. Det er likevel grunn til å understreke at behovet er langt større enn det de midlene som foreløpig er lagt inn i Nasjonal transportplan, tilsier. Selv om det er kommet en økning, er det mange som føler utrygghet.

Det eneste i grunnen, bortsett fra å skryte av regjeringen med disse innledende merknader og å si at Fremskrittspartiet er med i flaggheisingen, er å understreke at saksfremstillingen er ganske minimalistisk. Det er en veldig knapp omtale av prosjektet. Og det vises til tre andre dokumenter, hvor det også er ganske knapp omtale av prosjektet. Selv om vi er unisone i begeistringen, ber jeg om at vi får en litt mer utfyllende saksfremstilling, både om trafikkdimensjonering og om trafikksikringstiltak, av alle prosjekter som kommer til Stortinget.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:21:23]: Eg har merka meg rosen frå Framstegspartiet og det ynsket som dei her framfører.

Og lat meg seia: Det er uvanleg med ei saksframstilling som får plass på ei side, og som gjeld 1 mrd. kr. Men så er det heller ikkje eit kva som helst prosjekt. Det er eit prosjekt som det er veldig stor semje om må setjast i gang så raskt som mogleg.

Så vil eg òg seia at årsdøgnstrafikken i 2010 på denne vegstrekninga var 2 010 køyretøy. I opningsåret reknar ein det til 2 300. Dimensjonerande årsdøgn 20 år frå opningsåret er rekna til 3 000.

Eg vil merka meg for ettertida det som elles vart sagt om saksframstillinga.

Øyvind Halleraker (H) [12:22:39]: Høyre støtter regjeringen i dette prosjektet, men vi opplever altså at veier vi trodde var trygge, ikke er det allikevel. Vi har ved flere anledninger påpekt at dette er det viktig å arbeide videre med, og vi ba også om en handlingsplan for trafikksikkerhet i budsjettet for 2009, noe regjeringen fulgte opp våren etter. Det var bra. Så vi støtter altså ikke BI-professoren som sa det ikke ville være regningssvarende å bygge rassikringsprosjekter i Distrikts-Norge.

Jeg har lyst til å spørre statsråden om noe. Når det gjelder denne handlingsplanen som Statens vegvesen la fram, som ikke har vært i Stortinget, kunne statsråden tenke seg at en slik plan også burde vært behandlet i Stortinget? Nå ser vi at prosjektene blir større og større, og Nasjonal rassikringsgruppe ber nå om ytterligere 1 mrd. kr i året. Så dette reiser ganske store utfordringer for oss alle sammen.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:23:41]: Eg er fyrst og fremst oppteken av å realisera så mange prosjekt som mogleg av dei som ligg i dagens Nasjonal transportplan. Lat meg minna om at den handlingsplanen som Statens vegvesen har utarbeidd, òg er grundig omtalt i Nasjonal transportplan, så det er ikkje slik at trafikktryggleik er lausriven frå det som Stortinget elles driv med.

Når det dreier seg om store prosjekt, kjem dei i tur og orden til Stortinget, slik det gjer her. I dette tilfellet og elles blir òg prosjekta nemnde i statsbudsjettet år for år. Det vart òg Oppdølstranda.

Eg ser det ikkje føremålstenleg for å få realisert så mykje rassikring som mogleg, no å setja i gang ein omfattande prosess med ein handlingsplan – som vi faktisk allereie har.

Knut Arild Hareide (KrF) [12:24:52]: Eg sluttar meg til gratulasjonane til befolkninga i Sunndal og òg til dei gode orda regjeringa får for behandlinga av denne saka. Ein av grunnane til at Kristeleg Folkeparti har vore positive òg til regjeringas satsing på rassikring, er at det er i tråd med det ein har lovt i Nasjonal transportplan for denne perioden.

Men som òg representanten Halleraker var inne på: Behova er så betydeleg mykje større. Når vi no òg nærmar oss ei behandling av ein ny Nasjonal transportplan, er mi utfordring til statsråden: Ser statsråden behov for ein større auke i neste Nasjonal transportplan? Kan det givast eit signal allereie no om at dette blir eit tema som regjeringa faktisk vil gi enda større prioritet – òg fordi det no er eit stort arbeid som skal gå føre, det er store prosjekt, og det kunne vere eit gunstig tidspunkt å kome med denne typen signal på.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:25:55]: Ja, det var ei naturleg oppfølging for meg i mitt korte svar til Halleraker nettopp å peika på våren 2013, så eg takkar for høvet til det no. Eg ser det heilt klart slik at rassikring må lyftast endå meir fram.

Men lat meg òg seia at eg var til stades på eit møte i Møre og Romsdal, der det frå fylkeshald vart sagt at Møre og Romsdal får no så mykje til rassikring i denne fireårsperioden som det ville ha teke den førre regjeringa 50 år å få til. Eg skal ikkje skulda på førre regjering – eg skal skunda meg ikkje å gjera det – men eg skal berre seia at det fortel noko om at når det gjeld det behovet som no er lyfta opp og fram, har vi følgt opp det til punkt og prikke med 1 mrd. kr, noko som for kort tid sidan vart rekna som urealistisk. Og ein skal ikkje sjå vekk frå at talet blir høgare i komande periode.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bård Hoksrud (FrP) [12:27:23]: Representanten Torve holdt et godt innlegg med hensyn til hvordan folk i området har følt det. Jeg har selv vært på møte der rett etter ett av rasene, og opplevde det engasjementet som var der for å få gjort noe med Oppdølstranda. Og som statsråden også sier: Det har vært en lang historie, det har vært store utfordringer, og det har vært over lang tid.

Jeg er veldig glad for at proposisjonen endelig kommer, for det er lenge siden man ble kjent med og klar over problemene der. Men det er veldig bra at den kommer, og derfor slutter jeg helhjertet opp om alle dem som viser til at man har heist flagget og nå er veldig godt fornøyd med at saken kommer. Jeg synes også det er veldig bra at den blir raskt behandlet i Stortinget, slik at man begynner å jobbe med det og får utbedret denne situasjonen, slik at alle de som bruker veien, skal kunne få skikkelige og gode veier. Men jeg er fortsatt litt bekymret for veistandarden og utfordringene med veistandarden fremover i tid.

Jeg synes det er bra at det går an å få til ting, selv om det blir mye høyere kostnader – 43 pst. er mye høyere enn det som ble forutsatt til å begynne med. Men heldigvis er det ikke det som har gjort at det har blitt nye utsettelser.

Så hørte jeg at statsråden var opptatt av å prate om 50 år med den forrige regjeringen. Nå har ikke jeg veldig behov for å forsvare den forrige regjeringen, men jeg synes at på en dag som denne er det kanskje ikke det man burde bruke tid på. Man burde heller være glad for at det er en enstemmig og tydelig komité som fullt og helt støtter opp om dette. Og for en FrP-er er det med glede jeg registrerer at det også skjer med full statlig finansiering, selv om dette er litt utydelig i proposisjonen. Men det er veldig tydelig fra statsrådens side fra talerstolen her i dag. Så dette er veldig bra. Jeg synes også man skal kunne gjøre ting fort – man skal kunne handle og vise at man faktisk tar tak i dette, med tanke på den bekymringen som veldig mange som har brukt denne veien, har følt over lang tid. Derfor er det gledelig at man nå får banket saken igjennom og får begynt, og at man forhåpentligvis får åpnet så fort som overhodet mulig.

Øyvind Halleraker (H) [12:29:55]: Jeg trodde faktisk at vi var bortimot ferdige med denne korte debatten om en sak vi er enige om, men når denne statsråden nok en gang holder sitt innlegg fra denne talerstolen og må snakke om en regjering som gikk av for seks år siden, må jeg si at det begynner å bli nokså patetisk, for å bruke kanskje et ikke-parlamentarisk uttrykk. Hun unnlater jo å snakke om regjeringene før den regjeringen. Kanskje de hadde enda mindre til rassikring – hva vet jeg. Antakelig hadde de det. Men det jeg vet, er at de partiene som satt i den regjeringen, hvert eneste budsjettår etterpå har hatt rassikring som prioritert oppgave i sine budsjetter.

Jeg syns at vi nå kanskje bør se litt framover. Det var også mitt spørsmål til statsråden i replikkvekslingen, som hun svarte svært dårlig på. Mitt spørsmål var om det ikke var på tide med en handlingsplan som også Stortinget forpliktet seg på, ikke bare å få enkeltvise prosjekter i størrelsesorden helt opp mot én milliard når det passer statsråden. Det er jo det saken dreier seg om. Nå har vi også fått et ønske fra en nasjonal rassikringsgruppe på bordet, som gjerne ser at det er behov for to milliarder i året – ikke én. Men løftet opp til én milliard var jo stort for hele Stortinget, og så opplever vi altså at klimaendringer og mye annet gjør at det behovet blir doblet, hvis dette er riktig. Jeg har ingen grunn til å mistro at det er riktig, men jeg registrerte at den samme statsråden på en rassikringskonferanse hvor også hun var til stede, sa: Jeg kan ikke love to milliarder.

Da sier jeg at det kan være greit å få en handlingsplan som Stortinget forplikter seg på, slik at Stortinget i alle fall får anledning til å veie prosjektene opp mot hverandre, ikke bare at det skjer etter regjeringens forgodtbefinnende og statsrådens ønske.

Det var mitt ønske, å få til en forpliktende handlingsplan, som jeg skjønner at regjeringen ikke ønsker å ha.

Presidenten: Presidenten er enig med representanten Halleraker i at «patetisk» ikke er blant de mest glitrende parlamentariske uttrykk – spesielt ikke hvis det brukes om en person, som er noe verre enn hvis det brukes om standpunkt.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:33:19]: Eg er ein smule overraska over reaksjonen frå Halleraker. Det er fordi eg i mitt innlegg ikkje sa noko om den førre regjeringa i replikkvekslinga – eg skulda ikkje den førre regjeringa for dette. No får eg moglegheit til å understreka endå tydelegare at eg fyrst og fremst er glad for den oppmerksemda som no er på rassikring, og den breie forståinga som det er for å sikra dei mest rasutsette vegane våre. Vi skal ikkje så mange år tilbake før forståinga ikkje var så stor. Det viser med all tydelegheit den auken som er på løyvingane.

Så kom Nasjonal rassikringsgruppe for få år sidan med behovet for éin milliard. Det var det nok fleire som kommenterte som rimeleg urealistisk. Det gjorde ikkje vi frå Senterpartiet, men det var det nok fleire andre som gjorde. Men den milliarden har jo vorte grei, akseptabel og brei sams politikk. Det er jo det som har gjort det mogleg å sikra så mange vegar som vi har gjort no dei siste åra.

Men samtidig som vi gjennomfører prosjekt etter prosjekt, må vi lyfta blikket framover. Det er heilt rett at eg ikkje kan lova to milliardar neste periode. Det kan eg heller ikkje gjera no. Men det eg kan lova Halleraker, er for det fyrste at han skal få den same moglegheita som han har hatt til no, til å vurdera budsjettet i 2012 og 2013. Han skal få forsterka moglegheit til å engasjera seg i rassikring og dei planane som der måtte koma, fordi vi har sett i gang eit arbeid med ein ny Nasjonal transportplan, og rassikring blir eit viktig tema i den stortingsmeldinga som skal fram om to år. Det er ikkje meir enn to år til – våren 2013.

Og så må eg nok be Halleraker om at han ikkje framstiller det som om regjeringa her kjem trekkjande med prosjekt som ingen veit noko om og etter eige «forgodtbefinnende». Det er jo nettopp denne moglegheita til fleksibilitet som no har gjeve høve til å få fram Oppdølstranda, som altså sto seint i perioden, fordi Oppdølstranda no har vorte vurdert som den mest rasutsette strekninga i heile Midt-Noreg – difor opp på lista og realisert og påbegynt allereie i 2011. Lat oss no fryda oss over akkurat det alle saman!

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. Det tyder på at vi kan fryde oss i fellesskap og gå videre til sak nr. 2.