Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jon Georg Dale til kommunal- og regionalministeren, er overført til kunnskapsministeren som rette vedkommende.
Jon Georg Dale (FrP) [13:30:38]: Det er alltid gledeleg å møte kunnskapsministeren, sjølv når ansvaret for å svare på spørsmålet etter mi oppfatning openbert ligg hos kommunalministeren. Spørsmålet lyder likevel slik:
«Nye tal viser at medan 4 000 lærarar søkjer om vidareutdanning i år, vil berre om lag 1 500 få tilbod frå sin kommunale arbeidsgjevar om å gjennomføre dette. Kompetansen til læraren er den viktigaste faktoren for å styrkje læringa i skulen. Difor er det eit paradoks at kommunane ikkje tek sin del av ansvaret for etter- og vidareutdanninga for sine lærarar.
Kva vil statsråden gjere for å sikre at kommunane i større grad enn i dag bidreg til at alle lærarar som har behov for fagleg påfyll, får tilgang til etter- og vidareutdanning?»
Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at det er statsrådene selv som avgjør arbeidsdelingen seg imellom, under ledelse av statsministeren – alt etter vår konstitusjon og vår tradisjon.
Statsråd Kristin Halvorsen [13:31:32]: Ja, dette er mitt ansvarsområde, selv om jeg er helt avhengig av et godt samarbeid med kommunene. Den ordningen som representanten her viser til, er et spleiselag mellom flere parter.
Det er riktig at da søknadsfristen for skoleeiere til å prioritere deltakere til videreutdanning innenfor den statlige satsingen gikk ut 15. april i år, hadde kommunene kun videreført 1 450 søknader – dette til tross for at ca. 4 000 lærere har søkt om videreutdanning. De endelige tallene vil først være klare i juni, men vi har ingen tro på at de vil øke vesentlig. Vi er altså i en situasjon med stort sprik mellom de ønskene lærerne selv har, og det kommunene viderefører.
Kompetanse for kvalitet – Strategi for videreutdanning av lærere 2009–2012 ble etablert i et partnerskap mellom Kunnskapsdepartementet, KS, lærere og lederorganisasjonene og Universitets- og høgskolerådet. Denne strategien forutsetter at lærere skal få styrket sin kompetanse i form av videreutdanning, med 30–60 studiepoeng i fag. Prioriterte fag i strategien i denne perioden er norsk/samisk, matematikk, engelsk, leseopplæring, fysikk, kjemi, yrkesfaglige programfag, praktisk-estetiske fag og rådgivning. Jeg har nå, sammen med partene, startet en diskusjon om hvilken innretning en ny periode, 2012–2015, skal ha.
Skoleeier har ansvar for å tilsette kvalifisert personell i skolene og for å sikre skoleutvikling, etter- og videreutdanning for sine ansatte, jf. opplæringsloven § 10.
Det er likevel bred politisk enighet om at staten skal bidra til kompetanseutvikling for lærere innenfor særlig prioriterte områder. I 2011 bruker staten ca. 400 mill. kr til rektorutdanning, videreutdanning og etterutdanning for lærere.
Både i 2009 og i 2010 ble det omdisponert midler som følge av lav søkning til videreutdanningstilbudene innenfor strategi for videreutdanning. I 2009 fikk fylkeskommunene og kommunene de overskytende midlene til ulike kompetanseutviklingstiltak. I 2010 ble 45 mill. kr omdisponert til etterutdanning av lærere, rådgivere og aktører innen fag- og yrkesopplæring, tiltak rettet mot kommuner med svake resultater på nasjonale prøver, klasseledelse, læreplanforståelse og vurdering.
I revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram for Stortinget 13. mai, ble midlene til videreutdanning omdisponert, med 25 mill. kr til klasseledelse og regnesatsing og 35 mill. kr til forsering av skolering i Ny GIV. Siden det endelige antall deltakere ikke er klart, kan det bli mindre justeringer i tallene.
Før søknadsprosessen for 2011/2012 har jeg sammen med partene gjort en del endringer for å øke antall søkere. Det kan jeg komme tilbake til. Jeg har også – den 13. – hatt et møte med partene som er en del av denne avtalen, fordi det er et så stort gap mellom hvor mange plasser staten kan tilby, og hvor mange plasser kommunene vil ha.
Jon Georg Dale (FrP) [13:34:38]: Det er openbert slik at kompetansen til norske lærarar er den aller mest avgjerande faktoren for at elevar i norsk skule skal få godt læringsutbytte. Då er det eit paradoks at mange lærarar i løpet av ein heil karriere innanfor skulen – 40 år – kanskje får tilbod om etter- og vidareutdanning éin gong. Det seier seg sjølv at det er vanskeleg å følgje den faglege utviklinga når arbeidsgivar ikkje i større grad legg til rette for fagleg påfyll undervegs i arbeidet.
Spørsmålet er derfor: Føler statsråden, sidan kommunalministeren ikkje kan svare på dette spørsmålet, at ein får gjennomslag i regjeringa, at trykket frå kommunalministeren for å få kommunane til å gjennomføre etter- og vidareutdanning i samsvar med avtalane som ligg føre, der kommunane skal bidra med 40 pst. finansiering, er der i tilstrekkeleg grad, eller har regjeringa ein jobb å gjere her?
Statsråd Kristin Halvorsen [13:35:40]: Det er tydelig når jeg går igjennom tallene for de ulike kommunene og kan sammenligne sammenlignbare kommuner, at det er veldig forskjellige holdninger i kommunene til hva det betyr å ha arbeidsgiveransvar for lærere med hensyn til videreutdanning.
Vi har et veldig klart mål om å øke lærernes kompetanse. Derfor er disse videreutdanningsmidlene innrettet slik at man kan ta 30–60 studiepoeng i fag. I en del kommuner synes de det er en stor investering i én enkelt lærer. Jeg får mange synspunkter som går på at de heller ønsker å smøre sin innsats litt tynnere utover, og gi kortere kurs til flere lærere. Det forventer vi også at kommunene gjør, men denne innsatsen er for å heve den formelle kompetansen.
Jeg er i tett dialog med kommunene om dette. Det er opplagt at vi må diskutere med partene hvordan vi skal få en form på dette som gjør at statens midler blir brukt etter formålet.
Jon Georg Dale (FrP) [13:36:45]: Statsråden kunne like godt svart nei, kommunane gjer ikkje nok. Det er jo det statsråden seier. Og ære vere statsråden for at ho er så ærleg. Eg ønskjer at kunnskapsministeren, saman med kommunalministeren, får gjennomslag på dette viktige området, i og med at dette er den avgjerande faktoren for at vi får heva kompetansen i norsk skule.
Eg trur at statsråden er einig i at vi ikkje kan vente på at desse tala skal gå opp. No har vi fått søkjarar på plass. Likevel kjem ikkje studietilbodet frå kommunane.
Då er spørsmålet: Skal staten auke sitt bidrag? Det er i den anledninga interessant å høyre om kunnskapsministeren har vurdert om vi f.eks. skal auke det statlege bidraget til 50 pst., frå 40 pst. i dag, på kostnad av 10 pst. frå kommunane. Er det gjort slike vurderingar for å sørgje for at vi får meir kompetanse til lærarar i norsk skule?
Statsråd Kristin Halvorsen [13:37:47]: Vi har gjort en rekke endringer for inneværende år for å få opp søkningen, bl.a. har vi sendt ut informasjonshefte til alle skoler, vi har gjort det mulig for lærerne å søke direkte – i første omgang med anbefaling fra rektor, og så i neste omgang sikre seg at de har kommunenes støtte. Det er derfor vi nå får fram at det er såpass stort sprik mellom lærernes ønsker og det kommunene ønsker. Vi har også sett på hvordan vi kunne innrette det tilbudet vi kommer med, litt mer fleksibelt.
Det som gjør det vanskelig å skjære alle kommunene over én kam, er at en del kommuner er veldig gode til å bruke denne ordningen og veldig bevisste på at man nettopp skal tilby videreutdanning som gjør at man øker sin formelle kompetanse med 30 eller 60 studiepoeng, mens andre kommuner nesten ikke er deltakere i programmet. Jeg har vurdert om det ville ført til en stor forskjell om en fikk en økning på 10 pst. på statens andel og tilsvarende lavere på kommunenes andel. Det tror jeg ikke på dette tidspunkt, men jeg er nå i kontakt med partene.
Presidenten: Vi går til spørsmål 18.