Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Christina Nilsson Ramsøy (Sp) [12:03:56]: (ordfører for saken): Komiteen har behandlet forslag fra stortingsrepresentantene Olemic Thommessen og Linda C. Hofstad Helleland om foreldrepenger ved barns død. Forslaget går ut på en endring av folketrygdloven som ivaretar begge foreldres rett til å ta ut permisjon sammen umiddelbart etter barns død i stønadsperioden for foreldrepenger.

Det som er tanken med foreldrepengeordningen etter barns død, er å hindre et brått avbrudd i den planlagte permisjonen, og at ordningen derfor i første rekke retter seg mot den som er i permisjon når barnet dør. Reglene som gjelder for foreldrepermisjon for øvrig, gjelder også for denne perioden. Det vil si at de første seks ukene etter fødselen er forbeholdt mor av helsemessige årsaker.

Foreldrepenger ved barns død dekker andre situasjoner enn de tilfellene forslagsstillerne viser til, der foreldrene får ytelser for å være hjemme med barn. Både pleiepenger for begge foreldre og ekstra stønadsuker for flerbarnsfødsler er ordninger som er begrunnet med at det i disse tilfellene er omsorgsbehov knyttet til barn som tilsier at begge foreldre bør være hjemme sammen en periode. Derfor vil det være naturlig at en eventuell ordning der begge foreldre får støtte for å være hjemme sammen etter et barns død for å bearbeide sorg, ikke knyttes til dagens foreldrepengeordning. Det er heller ikke noen grunn til å tro at behovet for foreldrene i en sånn situasjon er veldig forskjellig om barnet er nyfødt eller om barnet er eldre. Det er årsaken til at flertallet ikke støtter forslaget i denne saken.

Jeg vil tro at alle her har en veldig stor sympati med dem som opplever den store sorgen det er å miste et barn. Det er viktig å passe på at disse ikke faller mellom de ordningene som finnes. Her har også helsevesenet en viktig rolle som veileder i disse spørsmålene.

Hvis vi skal se på en ordning for foreldre som mister sine barn, vil det være naturlig at en slik ordning ikke forskjellsbehandler foreldre som mister barna sine i foreldrepengeperioden, og foreldre som opplever dette etter at denne perioden er over. Det er årsaken til at flertallet har lagt inn disse merknadene i saken, og ikke støtter forslaget fra Høyre.

Solveig Horne (FrP) [12:06:31]: Selv om ikke forslagsstillerne er til stede i salen, er jeg og Fremskrittspartiet veldig glade for at man tar opp dette viktige temaet. Det er en problemstilling som kanskje ikke rammer så veldig mange, men for dem som blir rammet, er det veldig alvorlig. Jeg er i grunnen skuffet over at regjeringen ikke kan imøtekomme forslaget i større grad, f.eks. ved å se på hva man skal gjøre med denne problemstillingen.

Det å miste et barn må jo være noe av det verst tenkelige som kan skje foreldre. Derfor er det urimelig at vi i dag har et regelverk som i tillegg er en ekstra belastning i den tiden da man faktisk trenger ro til å sørge over tapet. Derfor mener forslagsstillerne og Fremskrittspartiet at det er behov for en gjennomgang av det lovverket vi har i dag. Det at mor og far blir forskjellsbehandlet i regelverket, er ikke bra. Det å ha tid til og rom for å bearbeide sorgen er viktig. Det å ta vare på hverandre i en slik livskrise er også veldig viktig.

Så vet vi at situasjonen i dag er at veldig mange av fedrene blir sykmeldte i en slik situasjon. Det er flott at det kan være en ordning for det, men likevel mener Fremskrittspartiet at det ikke er rett å bruke sykmeldingsordningen i en slik situasjon. Vi skal ikke uthule sykmeldingssystemet, og derfor er det viktig at en får et regelverk på plass som også ivaretar far i denne situasjonen.

Når saksordføreren også sier at man faller mellom to stoler, ser jeg at saksordføreren og regjeringen ser og innrømmer at dette er en problemstilling. Det er da viktig at de gjør noe med det.

Det å finne ordninger som ivaretar foreldrenes behov når barn dør, slik at de så raskt som mulig kan fungere i hverdagen og klare å vende tilbake til sitt daglige virke, er viktig. Derfor vil Fremskrittspartiet støtte forslagsstillerne og vil ta opp de mindretallsforslagene som ligger til behandling.

Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp de forslag hun refererte til.

Gina Knutson Barstad (SV) [12:08:48]: Saksordføreren, Ramsøy, har redegjort fint for flertallets syn i denne saken. Jeg ville bare ta ordet kort til et par betraktninger.

I likhet med de andre som har hatt ordet, ønsker jeg å uttrykke empati med dem som opplever noe av det verste man kan oppleve, nemlig å miste et barn.

Så reagerer jeg litt på at representanten Horne mener at det å få en sykmelding i forbindelse med at man har mistet et barn, er en uthuling av sykmeldingsordningen. Hva da med dem som mister eldre barn eller mister barn etter foreldrepengeordningen, og får sykmelding for det? Det kan ikke sies å være en uthuling av sykepengeordningen. Nettopp på grunn av dette ønsker vi å se disse spørsmålene i andre sammenhenger enn foreldrepermisjonsordningen.

Øyvind Håbrekke (KrF) [12:09:52]: Jeg viser til saksordførerens gjennomgang, og jeg synes mye av det som sies fra flertallet, for så vidt er dekkende for de vurderingene som Kristelig Folkeparti ønsker å gi uttrykk for i saken. Men saksordføreren sa også at hvis man skal foreta en sånn vurdering av regelverket knyttet til stønader for foreldre ved barns død, bør det være en bredere gjennomgang enn den kun knyttet til foreldrepengeordningen. Det ligger derfor til grunn for at Kristelig Folkeparti støtter et forslag som nettopp ber om en sånn gjennomgang. Vi tror det kan være nyttig. Basert på de tilbakemeldingene som komiteen har fått, tror vi at en sånn gjennomgang er verdt å ta. Jeg håper også at regjeringen kan se behovet for å gå gjennom det.

Jeg tror vi skal gå inn i denne problemstillingen med stor ydmykhet for hva et barns død faktisk kan medføre for en hel familie, og for foreldre, og hva slags behov som da oppstår. Det vil være individuelt, og forskjellig fra familie til familie og fra person til person. Det er vanskelig også for den som ikke har vært utsatt for det, å forstå hva det faktisk innebærer. Derfor tror jeg det er viktig at vi tar innspillene vi får, og vurderer nøye hvordan vi kan legge opp til systemer og ordninger som fanger opp de ulike behovene som ulike familier og ulike foreldre vil stå overfor i en sånn sammenheng.

Med det utgangspunktet viser jeg for øvrig til innstillingen.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [12:12:24]: Dette er et forslag som først og fremst handler om å legge til rette for foreldre som mister sitt barn og er i en svært vanskelig situasjon i livet. Forslaget til endringer, som Høyre har presentert, skal gi foreldre mer fleksibilitet i en vanskelig tid.

Ved barns død innenfor stønadsperioden for foreldrepenger har foreldre til sammen rett på inntil seks ukers permisjon. Slik dagens regelverk fungerer, kan ikke begge foreldrene ta ut denne permisjonen samtidig, jf. folketrygdloven § 14-10, og far kan ikke ta ut sin del av permisjonen de seks første ukene etter fødselen, jf. folketrygdloven § 14-9. Dette er fordi de ukene er forbeholdt mor av helsemessige årsaker.

Høyre mener at hver av foreldrene i de tilfellene der barn dør i stønadsperioden, må kunne ta ut sine tre uker med permisjon samtidig, umiddelbart etter barnets død om de ønsker det. Unntak fra disse reglene om samtidig uttak og uttak for far de første seks ukene finnes allerede i dag når det gjelder flerbarnsfødsler. Det er begrunnet i barnas omsorgsbehov. Men hva med det omsorgsbehovet foreldre som akkurat har mistet et barn, har overfor hverandre? Det er også grunnlaget for at Høyre har presentert og fremmet dette forslaget etter en rekke henvendelser fra foreldre som i en svært vanskelig situasjon i livet opplever at regelverket er veldig vanskelig å forholde seg til og gjør det vanskelig i ukene etter at de mister barnet sitt. Og ikke minst kunne vi ønsket oss at statsråden kunne sett på og nærmet seg problemstillingen på en annen måte, når vi også vet at flere av de rød-grønne politikerne har hatt et ønske om å se på hvordan man kunne få endret regelverket når det gjelder dette problemet. Høyre kan ikke se at denne urimeligheten i regelverket har noe større konsekvenser eller noen virkning av betydning for utgifter til folketrygden, og ønsker derfor å endre loven på dette feltet. Unntakene på området finnes allerede, og det er et paradoks for foreldre som kanskje begge har mottatt pleiepenger, at de plutselig ikke lenger har noen gyldig begrunnelse for å være fraværende på jobb når barnet har gått bort. Etter Høyres mening er premissene for begge foreldrenes behov for permisjon i pleiepengeperioden etter barns død det samme, og regelverket om samtidig uttak bør derfor være likt.

Dette er nok et eksempel på at lover og regler settes foran mennesker som er i en sårbar livssituasjon. Reglene er åpenbart urimelige og rammer foreldrene, ikke minst fedrene, på en urettmessig måte, og det er ikke en intensjon som lovverket legger opp til omkring foreldrepenger.

Høyre ønsker å sette mennesket i sentrum, foran de firkantede lovtolkningene. Det er en god og riktig velferdspolitikk. Vi er glad for at enkelte i denne salen vil støtte Høyres forslag om en helhetlig gjennomgang av regelverket for å sørge for at vi bedre kan legge til rette for at mennesker som er i en særdeles vanskelig situasjon, får den hjelpen og den tilretteleggingen de trenger når barnet deres har gått bort.

Statsråd Audun Lysbakken [12:16:35]: Den saken Stortinget har til behandling i dag, vekker sterke følelser. Det er en dyp tragedie når et lite barn dør. Derfor har jeg i utgangspunktet sympati med forslagsstillerne og synes det er viktig at vi kan ha en debatt om dette temaet.

Det finnes ikke noe verre for foreldre enn det å miste et barn, og jeg er enig med forslagsstillerne i at begge foreldrene rammes like sterkt ved en slik ulykkelig hendelse. Jeg tror imidlertid ikke at svaret på den problemstillingen som forslagsstillerne tar opp, ligger i foreldrepengeordningen.

Foreldrepermisjonen løper altså i inntil seks uker etter et slikt dødsfall. Det gir den forelderen som er i permisjon, mulighet til å områ seg og eventuelt avtale med arbeidsgiver en tidligere tilbakekomst til arbeidet enn forutsatt. Når barnet dør i løpet av de første seks ukene etter fødselen, vil det være mor som er i permisjon, og som har rett til stønadsperioden etter barnets død. Dersom barnet dør senere, kan det være far som er i permisjon, og som får rett til denne stønadsperioden. Derfor er jeg ikke enig med forslagsstillerne i at ordningen diskriminerer fedre. Bortsett fra i de første seks ukene, der mor har et særskilt vern, kan foreldrene dele på perioden. De kan, som kjent, ikke ta ut fulle foreldrepenger samtidig, men de kan f.eks. arbeide halv tid og ta ut 50 pst. foreldrepenger hver. Ved dødfødsel har far rett til to uker omsorgspermisjon på samme måte som når barnet lever. Det er mange fedre som har lønn fra arbeidsgiver under den permisjonen.

Folk reagerer forskjellig og har ulike behov i situasjoner som den vi her snakker om. For noen vil det beste kanskje være å gjenoppta en normal hverdag så raskt som mulig. Andre går inn i en tung sorgprosess som gjør dem arbeidsuføre, og som derfor fører til sykmelding.

Jeg synes det er viktig å understreke at sykmelding av foreldre i en situasjon der barnet dør, ikke er å anse som misbruk av sykepenger. Det må være helt legitimt å bli syk i en slik situasjon, og ingen skal utsettes for den tilleggsbelastningen det er å bli mistenkt for omgåelse av regelverket. Jeg mener derfor vi har behov for en diskusjon som dette. Det er viktig å få belyst den situasjonen foreldre som opplever en slik tragedie, er i. Men jeg kan ikke både av de grunner jeg her har redegjort for, og fordi foreldrepengeordningen jo bare er innrettet mot de nyfødte barna, se at det er foreldrepengeordningen som er den riktige ordningen å styrke oppfølgingen av disse foreldrene med.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Solveig Horne (FrP) [12:20:01]: I det høringsbrevet som foreligger fra Landsforeningen uventet barnedød, framgår det at mor og far blir forskjellsbehandlet i regelverket. Fremskrittspartiet mener at mor og far er likeverdige omsorgspersoner, og at regelverket bør likebehandle mor og far – så sant det er mulig.

Nå sa statsråden i sitt innlegg at han ikke var enig i at det var en forskjellsbehandling i regelverket. Mitt spørsmål til statsråden er ganske enkelt: Hvorfor er ikke statsråden enig i det?

Statsråd Audun Lysbakken [12:20:37]: Foreldrepengeregelverket er rettet inn mot å sørge for best mulig omsorg for barna. Av ulike grunner legger ordningen ikke opp til at staten skal betale for at begge foreldrene er hjemme samtidig. Det er altså dette som er hensikten med dagens foreldrepengeregelverk. Når mor har et særskilt vern de første ukene etter fødselen, har jo det åpenbare biologiske grunner – det at en fødsel er tøff. Utover det legger ikke staten andre føringer enn at det bare er én av foreldrene som kan motta foreldrepenger om gangen. Da er det ikke, etter mitt syn, diskriminerende at det prinsippet gjelder i alle tilfeller. Det er en av grunnene til at jeg ikke tror det er foreldrepengeordningen, som er en ytelse innrettet mot en annen situasjon, som er den riktige ordningen hvis man ønsker å styrke velferdssituasjonen for foreldre som opplever å miste et barn.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [12:21:45]: Jeg ønsker å spørre statsråden om regjeringen vil se på regelverket når det gjelder barns død, uavhengig av dette representantforslaget. Man kan jo få et inntrykk av at regelverket fungerer, og at det er tilstrekkelig godt nok for å ivareta disse foreldrene, enten et barns død skjer umiddelbart etter fødselen, eller det skjer i løpet av det første året når foreldrene er i permisjon.

Grunnen til at jeg har en bekymring knyttet til dette, er at vi får mange meldinger fra disse foreldrene om at de møter et byråkrati og et regelverk som ikke er tilpasset den situasjonen de helt uventet – selvfølgelig – har havnet i. Derfor ønsker jeg å høre om regjeringen har noen tanker om at man bør ta en gjennomgang.

Statsråd Audun Lysbakken [12:23:00]: Som jeg sa i mitt innlegg, har jeg stor forståelse for at saken tas opp i Stortinget, nettopp fordi de henvendelsene Høyres gruppe har fått, jo også kommer til andre. Det er en helt reell problemstilling, som jeg har stor forståelse for at foreldrene tar opp.

Så kan vi jo se for oss ulike måter å tilnærme seg dette på. Den som forslagsstilleren har valgt, knyttet til foreldrepengeordningen, er jeg ikke enig i, av de grunner jeg har redegjort for. Men det betyr ikke at det ikke kan være andre spor som kan være verdt å følge. Det ene er diskusjonen om hvorvidt terskelen for å få sykmelding i denne situasjonen er for høy. Det andre er spørsmålet: Er det andre ordninger som vil treffe disse foreldrene bedre? Når jeg sier at jeg ikke ønsker å gå videre med dette forslaget, er det fordi jeg tror foreldrepengeordningen er feil spor, men jeg utelukker ikke å se på andre løsninger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.