Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte innenfor den fordelte taletid på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arild Stokkan-Grande (A) [15:01:10]: (ordfører for saken): Barnehagen er under konstant diskusjon, og mange foreldre er både nysgjerrige og usikre, men også glade for det fantastiske tilbudet som barnehagen representerer. Vi vet at foreldre er meget bevisste på hva som er det beste for deres barn, og at de leter med lys og lykte etter tips, etter informasjon, om hvordan de kan legge best mulig til rette for sine barn og deres oppvekstvilkår. Vi ser det på Internett, der det pågår en enorm debatt hele tiden, vi ser at f.eks. Jesper Juul er en av dem som lever meget godt på foreldrenes nysgjerrighet og utrygghet, og vi vet at det er et stort fokus på dette også blant de ansatte i barnehagene.

Et godt barnehagetilbud er, som vi var inne på i den forrige debatten også, en helt sentral del av familiepolitikken i Norge. Med full barnehagedekning har vi sikret foreldrene en reell valgfrihet. Gjennom innføring av makspris har vi gjennomført en årlig skattelette tilsvarende rundt 20 000 kr for småbarnsfamilier med to barn. Det er også gledelig at dette har skjedd uten at det har gått ut over kvaliteten i barnehagen.

Vi vet at mange ansatte i barnehagen også er kritiske til at enkelte foreldre har behov for at barnet er lenge i barnehagen. Men dette vet vi også at mange ansatte evner å ta opp med foreldrene selv, og at man får gjort gode avtaler mellom foreldrene og barnehagen. Vi vet at foreldrene i stor grad bruker et mindre antall timer for sine barn i barnehagen enn det som er avtalt, slik at det problemet som skisseres fra Kristelig Folkepartis side i dette forslaget, anser vi som lite reelt. I og med at dette er et saksordførerinnlegg, vil jeg prøve å begrense min karakteristikk av forslaget fra Kristelig Folkeparti. Jeg vil heller la styrer Marianne Udnæs Brokke i Frantsebråten barnehage tale for meg. Hun sier at hun synes man bør tenke seg om før man innfører en tidsbegrensning, og uttaler følgende:

«Vår erfaring er at foreldrene henter så raskt de kan. I denne saken er det viktig at man stoler på at foreldrene gjør de rette valgene for sine barn.»

Kort sagt: Kristelig Folkeparti er alene i denne salen om å ønske å innskrenke foreldrenes valgfrihet. Et stort sett samlet storting står bak konklusjonene i svarbrevet gitt fra statsråden. Vi vet at dette løses i et godt samarbeid mellom barnehage og hjem, og vi ser ikke at det er noe behov for å innføre en maksgrense, som til og med ligger så høyt over det antall timer som de fleste foreldre benytter seg av i dag – hvilket vil kunne sende et uheldig signal også til andre om at det er en statlig anbefaling når det gjelder tidsbruk i barnehagen.

Derfor nøyer jeg meg med det og ser fram til en god debatt. Så får vi se om vi kommer opp med noen flere synspunkter på saken.

Solveig Horne (FrP) [15:04:35]: Fremskrittspartiet gir sin fulle støtte til saksordførerens gjennomgang i denne saken. Fremskrittspartiet mener at det forslaget som foreligger fra Kristelig Folkeparti, nesten er å gå baklengs inn i framtiden.

Vi vet at den situasjonen vi har i dag, med mulighet for å ha fleksible åpningstider, og at det ikke er makstid, er med på å gjøre hverdagen for både foreldrene og familiene mye bedre. Vi vet at veldig mange går på både skiftordninger og turnuser, og vi vet også at enslige trenger et barnehagetilbud. Da er det viktig at barnehagene er fleksible i forhold til det familiene trenger.

Foreldrene er de som best kjenner barna, og det er foreldrene selv som må styre hvor lenge de vil ha barna sine i barnehagen. Derfor er jeg litt overrasket over Kristelig Folkepartis forslag her i dag, for Kristelig Folkeparti skal jo være det partiet som i grunnen er familiepartiet, og skal ha en politikk som ivaretar familiens behov. Når foreldrene ønsker å ha barna sine i barnehagen og ønsker å ha den fleksibiliteten, må jeg si at jeg er overrasket over det forslaget som ligger til behandling i dag.

Så må vi se på hvordan situasjonen er i dag. Det er veldig få barn som oppholder seg i mer enn 35 timer i barnehagen i dag. Det er faktisk under 20 pst. som er der i over 41 timer, så dette er ikke et stort problem. At familien kan ha en fleksibilitet og kanskje levere barna sine litt senere på dagen og så heller hente dem litt senere, mener Fremskrittspartiet er den rette veien å gå. Fremskrittspartiet ønsker mye større fleksibilitet i åpningstidene, og vi ønsker at det blir et mangfold i barnehagetilbudet.

Jeg skulle ønske at Kristelig Folkeparti hadde vært like opptatt av den situasjonen som er i dag, når det ikke er full barnehagedekning. Mange av oss så sikkert TV 2-nyhetene på lørdag, der det var en mor som ville bruke fire timer for å levere barnet sitt i barnehagen hvis hun sa ja takk til det tilbudet som hun hadde i dag.

Regjeringen skryter av full barnehagedekning, men det er ikke det i dag. Hvis man ikke har født barnet sitt før 1. september, får man ikke garantert barnehageplass. Og når man hørte innlegget til Slagsvold Vedum i forrige sak, kunne man tro at det er denne regjeringen som står bak barnehageforliket. Det er det ikke. Det var et samlet storting, med Fremskrittspartiet, som var med på barnehageforliket. Barnehagereformen i dag må man heller ikke glemme. Det er ikke regjeringen som skal ha æren for den. Det er også de private barnehagene.

Men slik ordningen er i dag, har vi en mulighet til å ha fleksible åpningstider. Fremskrittspartiet har fremmet flere forslag i saken, og man kunne ønske å ha fleksible åpningstider, slik det er mulighet for i dag. Men situasjonen er at barnehagene som ønsker å ha andre åpningstider, ikke har mulighet til det på grunn av at regelverket hindrer rammefinansieringen for disse barnehagene. Derfor ønsker Fremskrittspartiet at regelverket åpner for at de barnehagene rundt om i kommunene som ser et behov for å ha andre åpningstider enn det de har i dag, gis muligheter til det. Da må det også følge penger med.

Så med dette ønsker jeg å ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp det forslaget hun refererer til.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [15:08:51]: Høyre tror ikke at vi gjør familielivet for folk flest noe bedre ved å innføre stemplingsur i barnehagene.

Når jeg er i mammaklubb med mammaene i barnehagen, eller når jeg snakker med småbarnsforeldre her på Stortinget eller med foreldre til andre barn i barnehagen, kan jeg ikke huske at jeg har hørt noen snakke om at man synes det er greit at barna er lengst mulig i barnehagen. Tvert imot, hver eneste småbarnsforelder jeg møter, ser på klokken og prøver å få unna arbeidet for å skynde seg å hente barna i barnehagen, for så å dra hjem for å få familietid sammen med barna.

Jeg synes det er en litt spesiell problemstilling man reiser. Selv om jeg skjønner intensjonen og tanken til Kristelig Folkeparti, tror jeg ikke det er så enkelt som bare å forby alt man ikke liker.

I dag er det jo slik at kommunene som lokal barnehagemyndighet vurderer behovet for eventuelle begrensinger i barnehagens oppholdstid og åpningstid. Når vi nå ser på rapporteringene fra barnehagene, viser de at fastsatt åpningstid og avtalt oppholdstid i det store flertall av tilfeller langt overgår barns faktiske oppholdstid i barnehagen. Vi ser helt klart at foreldrene ønsker at barna skal oppholde seg kortest mulig tid i barnehagen, fordi foreldrene heller ønsker tid sammen med sine barn.

Høyre ser ikke det store behovet for å innføre en makstid i barnehagen, fordi tallene forteller oss at det ikke er et veldig stort problem. Barnehagene selv er veldig tydelige på at de er skeptiske til å innføre slike begrensninger, da det reduserer den fleksibiliteten barna, foreldrene og barnehagen både her og der trenger for å få hverdagen til å gå opp. I Høyre har vi tiltro til at den enkelte familie, i samråd med barnehagen, klarer å finne gode løsninger for barna, både med tanke på hvor lenge og når barnet skal være i barnehagen. I de tilfellene der barns oppholdstid i barnehagen er for lang for det enkelte barn, er det barnehagens ansvar å føre en dialog med foreldrene for å finne en best mulig løsning for barnet det gjelder. Mitt inntrykk er at dette i aller høyeste grad skjer, at barnehageleder og andre i barnehagen forteller foreldrene hvis barnet er for lenge i barnehagen.

Jeg synes også det er et forslag som, kanskje spesielt overfor aleneforeldre, er ganske brutalt. For dem som er alene med barna, og kanskje jobber kveld eller jobber skift, er kanskje den eneste muligheten å bruke barnehagen noen timer på kveldstid. Jeg tror ikke det er noen i denne salen, og heller ikke noen foreldre, som ønsker at barn skal oppholde seg mer enn nødvendig i barnehagen. Derfor mener jeg at det ikke er noen spesiell grunn til å innføre begrensinger for de barnehagene som ønsker å gi foreldrene et tilbud også om kvelds- og nattåpent.

Vi må gi foreldre mer fleksibilitet, mer valgfrihet. Nå er det slik i en familie, i hvert fall i de aller fleste familier, at begge foreldre er ute i jobb – de haster til jobb, haster hjem, prøver å være miljøvennlig og reise kollektivt, bruke ekstra tid på det, og skynder seg så hjem for å hente barna for å dra hjem og lage middag. Da synes jeg at hvis Stortinget skal vedta å innføre et slags stemplingsur – jeg skjønner heller ikke hva sanksjonene er – er det rett og slett å gå litt for langt i forhold til å ta vekk det ansvaret foreldrene har for å sørge for sitt barns beste.

Det artige med denne saken er derimot å høre de rød-grønne for en gangs skyld snakke om kampen mot overformynderi, og hvor viktig det er at foreldrene må få valgfrihet og fleksibilitet. Det er som musikk i Høyres ører, og det vil vi gjerne høre de rød-grønne snakke mer om. Hvis de rød-grønne også har forstått at valgfrihet er viktig for småbarnsforeldre, ja da har vi virkelig kommet et langt skritt videre i familiepolitikken.

Gina Knutson Barstad (SV) [15:13:59]: Jeg håper at representanten Hofstad Helleland ser fram til å høre mitt innlegg.

Som godt kjent for komiteens medlemmer kommer jeg fra landets vakreste by, Bergen – den byen som bare har én feil, at den styres av de borgerlige. Men vi kan la det ligge foreløpig.

Når en er i Bergen, kan en risikere at en bor i én bydel, jobber i en annen bydel og har barnehageplass i en tredje bydel. De syv fjell og mangelfull kollektivsatsing gjør det ekstremt krevende å reise mellom bydelene – både i bil, i buss og med bane.

Så hva gjør en da, hvis en i Kristelig Folkepartis Bergen har tre bydeler å forholde seg til, og Kristelig Folkepartis forslag om begrensninger i oppholdstid skulle bli vedtatt nasjonalt? Jeg vil gjerne oppfordre Kristelig Folkeparti til å svare konkret på det: Hva gjør man da? Skal man slutte i jobben, skal man gå ned i stilling, skal man ansette en dagmamma, eller må man ordne noe privat? Hva konkret gjør man hvis man ikke rekker oppholdstiden f.eks. noen ganger i uken? Det er som representanten Hofstad Helleland var inne på, folk jobber skift, folk jobber turnus, folk er aleneforsørgere, folk har et arbeidsliv å forholde seg til, og folk prøver å få endene til å møtes.

Alternativet er jo ikke at vi alle flytter tilbake til 1950-tallet. Hvis det hadde vært konsekvensene av forslaget, hadde jeg i hvert fall vært imot det. Folk jobber – noen har en turnus som gjør at de arbeider mye av og til, og lite ellers, og folk er alenemødre, som jeg nevnte. Da blir alternativet dagmamma, og da blir alternativet familiemedlemmer. Det blir gode ordninger, og det blir dårlige ordninger. Alternativet kan også være at en rett og slett må trappe ned på stillingen sin. Er det da ikke bedre at barna er blant folk de kjenner, i en tilværelse de kjenner, har et pedagogisk tilbud – nemlig at de er i den barnehagen de vanligvis er i?

Til sist må det være lov å påpeke at det er litt pussig at dette forslaget kommer fra Kristelig Folkeparti. De er ofte de første som beskylder SV for å umyndiggjøre foreldres valg. Da er det litt rart at Kristelig Folkeparti har så lite tillit til nettopp foreldre. Som flere har vært inne på, tror jeg at alle foreldre ønsker mer tid med barna sine. Jeg tror mange foreldre har dårlig samvittighet, og løper raskt fram og tilbake for å få alt til.

Løsningen på dette må være å finne i arbeidslivet, tenker jeg. Jeg ber derfor Kristelig Folkeparti tenke seg grundig om når det gjelder fleksibilisering av arbeidslivet, hva samarbeidspartnerne mener om arbeidsmiljøloven og mer overtid, og hva det vil si for barns tid med foreldrene.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:17:07]: Jeg vil først ta opp de forslagene som Kristelig Folkeparti står bak i innstillingen.

Dette er en interessant debatt. Valgfrihet – jeg vil først knytte noen resonnementer til et ord som har vært nevnt av flere talere her i dag, og som naturlig nok kommer opp i en slik debatt. Hvorfor snakker vi så mye om valgfrihet i politikken? Det er jo fordi de fleste mener, med litt varierende styrke etter hvor man befinner seg i det politiske landskapet, at enhver skal ha rett til å bestemme over sitt eget liv, derfor valgfrihet. Det er veldig sjelden vi snakker om betydningen av valgfrihet i form av retten til å bestemme over andre. Det gjør vi i familiepolitikken, fordi det dreier seg om barn, barn som da naturlig nok ikke er i stand til å ta fullt ansvar for sitt eget liv. Derfor snakker vi om valgfrihet for foreldre, for de må bestemme over de barna som naturlig nok ikke kan ta vare på seg selv.

Det leder meg til det enkle poenget som også er utgangspunktet nettopp for denne saken: Valgfrihet handler om respekt for det enkelte menneskets integritet og respekten for det enkelte mennesket. Barn er også mennesker. De er individer. De har krav på rettigheter. Derfor kan ikke valgfrihet for foreldre trekkes ut i det uendelige, heller ikke for Kristelig Folkeparti, for det skal balanseres opp mot det enkle faktum at barn faktisk også er individer som har rettigheter. På alle områder – på skole, i barnehage, i barnevern – balanserer vi faktisk rettighetene til foreldre og voksne til å bestemme over barna opp mot at ungene faktisk har rettigheter selv.

Derfor er det faktisk en ideologisk kortslutning som ligger bak flertallets resonnementer her. Det er en naturlig følge av utviklingen at dette forslaget nå kommer til offentlig debatt, og kommer til behandling i Stortinget.

Nå har vi etter hvert snart full barnehagedekning. Med de manglene som er påpekt av enkelte her, nærmer vi oss en situasjon med full dekning. Det betyr at mens barna før konkurrerte om barnehagene, skal barnehagene nå framover begynne å konkurrere om barna. Det setter også helt nye premisser i forhold til hvordan barnehagene steller seg og utformer sine tilbud. Åpningstid kan der – det har vi allerede sett tendenser til – bli et konkurransefortrinn som noen ønsker å benytte seg av. Vi ser også krav fra andre deler av samfunnet om at barnehagene må ha åpent gjennom døgnet for å legge til rette for arbeidslivet først og fremst. Det er argumentasjonen.

Gjennom at vi da får et press mot lengre åpningstider, oppstår naturlig behovet for å diskutere hvilke rettigheter barna har i den sammenhengen. Jeg vil gi honnør til Venstre som gjennom det forslaget de har lagt på bordet i dag, faktisk viser at de har skjønt den problemstillingen.

Forslaget som Kristelig Folkeparti har utformet, gjelder en makstid på 47,5 timer per uke, som mange vil mene er altfor lenge for et barn å være i barnehagen. Men det er nettopp utformet som en maksimalgrense for å vise at her er det noen basisrettigheter i bunnen som faktisk også tar hensyn til de enslige forsørgerne, som ble nevnt her, som har lang reisevei til og fra jobb. Så kan det være ulike diskusjoner om hvor den grensen nøyaktig skal gå. Der deltar vi gjerne i en diskusjon, men flertallet har ikke engang valgt å gå inn på den diskusjonen om barna skal ha rettigheter.

Hver eneste dag på norske arbeidsplasser er det hundrevis og tusenvis av småbarnsforeldre som forteller sin arbeidsgiver at dessverre, møtet er ikke ferdig, men jeg må gå, fordi jeg må hente i barnehagen. Arbeidsgiveren aksepterer det fordi han vet at barnehagen stenger. Gjennom disse reguleringene gir vi faktisk småbarnsforeldrene forhandlingskort i møte med sin arbeidsgiver. Hvis barnehagen ikke stenger om ettermiddagen og det er åpent lenger, mister du det forhandlingskortet. Dermed er det faktisk viktig å ha makstid for å sikre at foreldrene også skal få sin valgfrihet og ikke skal kunne utnyttes av arbeidsgivere som ikke skjønner barnefamilienes behov.

Barneombudet støtter tankegangen i Kristelig Folkepartis forslag. Her er det Barneombudet og Kristelig Folkeparti mot røkla. Saken viser igjen at barn i Norge trenger Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Øyvind Håbrekke har tatt opp de forslagene han refererte til.

Abid Q. Raja (V) [15:22:22]: Aller først vil jeg takke representanten Håbrekke for å gi honnør til Venstre. Jeg hørte på litt av debatten på kontoret, og da ble det ramset opp hvor mange barn man hadde i barnehagen. Jeg har selv tre barn i barnehagen, så det er en veldig viktig sak som vi diskuterer nå.

Men jeg skal være svært kort, da jeg i denne saken først og fremst tar ordet for å forklare Venstres stemmegivning. Vi kommer ikke til å støtte noen av de framlagte forslagene i innstillingen, men vi har valgt å fremme vårt eget forslag, som er omdelt i salen. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer slik at barnehager som ønsker fleksible åpningstider blir pålagt regler om maksimal oppholdstid for barna.»

Dette har bakgrunn i at vårt stortingsprogram for inneværende periode slår fast:

«Venstre ønsker flere barnehager med mer fleksible åpningstider. Samtidig er det viktig at det offentlige signaliserer at barn ikke bør ha for lange dager og tilbringe for mye tid i barnehagen. Utvidete åpningstider må derfor kombineres med maksimaltid i barnehager, både pr. døgn og pr. uke.»

Med andre ord ligger Venstre et sted mellom Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i denne saken. Vi ønsker altså ikke å begrense antallet barnehager som har fleksible åpningstider, eller sette et konkret måltall for maksimaltid uten å ha utredet dette grundigere.

Med dette tar jeg opp Venstres forslag.

Presidenten: Representanten Abid Q. Raja har tatt opp det forslaget han refererte.

Statsråd Kristin Halvorsen [15:24:13]: Dette forslaget tar utgangspunkt i at det skulle være et stort problem at det er mange barn som er mer enn 47,5 timer i barnehagen per uke, men det finnes ingen dekning for å si at det er dagens virkelighet.

Vi har nylig hatt en barnetilsynsundersøkelse som viser at omtrent 85 pst. av barna har rett til en heltidsplass – foreldrene betaler for en heltidsplass – og det er altså en oppholdstid på 41 timer eller mer per uke. Men det er i underkant av 20 pst. som benytter hele den plassen de betaler for. Det er i underkant av 20 pst. av barna som er i barnehagen 41 timer eller mer. Så har vi ikke differensierte tall som viser hvor mange som er hele oppholdstiden ut, men det vil være et veldig lite mindretall av dagens barnehagebarn, og antagelig finnes det en god grunn i hvert enkelt av de tilfellene.

Dette forslaget er altså et forslag om å regulere et problem som i veldig liten grad fins. Når man først skulle gjøre det, må jeg si at jeg er veldig overrasket over at Kristelig Folkeparti vil legge en standard på 47,5 timer. Jeg tror at det veldig fort kunne føre til det motsatte av det som er forslagsstillernes intensjon, og at mange ville tenke at det er en anbefalt oppholdstid fra Stortingets side, hvis man setter en sånn type grense. Det er altså det motsatte av det de fleste småbarnsforeldre i dag bestreber seg på, nemlig å finne en god balansegang mellom tiden i barnehagen og den tiden man selv er sammen med barna sine. Det store flertallet av barnehagebarn, ca. 70 pst., oppholder seg i barnehagen mellom 25 og 40 timer, og gjennomsnittlig oppholdstid per uke er 35 timer.

Vi vet også at det er litt fleksibilitet i åpningstidene, men det er ikke mange barnehager i Norge som har stor grad av fleksibilitet her. Det er sånn at 60 pst. av norske barnehager har en åpningstid på mellom ni og ti timer per dag, 28 pst. har mellom ti og elleve timer per dag, og 1 pst. av barnehagene har en åpningstid på mer enn elleve timer per dag.

Jeg stiller meg uforstående til at forslagsstillerne vil mene at siden vi nå har full barnehagedekning og det kan bli konkurranse mellom barnehager – ulike private barnehager og offentlige barnehager – for å tiltrekke seg foreldre, skulle det være et vesentlig konkurransefortrinn for foreldrene at barna kan være i barnehagen lengst mulig. Det er ingenting av det vi vet om foreldres bruk av barnehager i dag, som tilsier at det er noe de først og fremst vil etterspørre. Tvert imot er jeg overbevist om at det foreldre først og fremst vil etterspørre, er kvalitet og innhold i det barnehagetilbudet de får. Og virkeligheten har blitt helt annerledes. For for få år siden var det sånn at mange stæsjet opp sine søte små og gikk fra barnehage til barnehage for å se om det var noen som ville ha akkurat deres lille øyesten, og man håpet i det lengste å få en av de få plassene som var ledige. I dag intervjues lederen i barnehagen om hva slags tilbud man har, og hvilke pedagogiske prinsipper man legger til grunn. Det er bra. Jeg tror at diskusjonen videre framover først og fremst kommer til å dreie seg om innholdet og kvaliteten i barnehagen.

Så er jeg også ganske overrasket over innfallsvinkelen til forslagsstillerne; de sammenligner et opphold i barnehagen med en arbeidstid for voksne. Vi ser ikke på barnehagen som et oppbevaringssted eller noe som kan sammenlignes med barnearbeid. Vi ser på barnehagen som et godt pedagogisk tilbud, som vi hele veien må strebe etter skal bli bedre. Det er veldig merkelig å sammenligne de retningslinjene man har i arbeidslivet, og den oppholdstiden man skal ha i barnehagen.

Jeg tror det hadde kommet opp veldig merkelige problemstillinger, som forslagsstillerne umulig kan ha tenkt igjennom, dersom man faktisk skulle vedta en oppholdstid på 47,5 timer i uka som makstid per i dag. For noen av de få tilfellene der dette kan være aktuelt, kan f.eks. være om man plutselig har blitt enslig, der en i en periode må springe fletta av seg for å få virkeligheten til å henge sammen mens man prøver å finne ut av hvordan man skal bo og jobbe for å klare å være alene med et barn. Hva gjør Kristelig Folkeparti da? Sender ungen ut? De alternativene en enslig forsørger i en sånn situasjon ville ha, ville antagelig være langt mer krevende og usikre for det barnet det gjelder enn det å være en halvtime eller to lenger i barnehagen i en begrenset periode.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Solveig Horne (FrP) [15:29:33]: Situasjonen i dag er jo den at det er mulighet for å ha fleksible åpningstider i barnehagene, men det er veldig få, som statsråden også viste til, som benytter seg av den muligheten. Det har kommet fram at grunnen til at veldig få barnehager benytter seg av den muligheten, er at rammevilkårene ikke legger til rette for det.

Mitt spørsmål til statsråden blir ganske enkelt: Vil statsråden, som forslaget til Fremskrittspartiet går ut på, stimulere til økt bruk av barnehager med fleksible åpningstider og påse at det blir bedre rammevilkår for disse barnehagene?

Statsråd Kristin Halvorsen [15:30:14]: Dette er en problemstilling som i veldig liten grad er tatt opp med meg av noen av de som tilbyr barnehageplass i dag. Jeg vet at når det gjelder det tilbudet som var i tilknytning til Gardermoen, hvor det var større fleksibilitet rundt åpningstidene, var det først og fremst at det ikke var mange som etterspurte tilbudet, som gjorde at man tenkte nytt rundt det, og ikke mangel på støtteordninger.

Hvis de problemstillingene kommer opp, skal jeg være åpen for å diskutere det. Men jeg tror at selv om diskusjonen kommer opp om hvordan man f.eks. skal kunne gå turnus og være enslig med ansvar for barn og samtidig ha et godt barnehagetilbud eller jobbe i ulike skiftordninger, vil veldig mange foreldre likevel bestrebe seg på at den tiden som barna er i barnehagen, er den tiden som de fleste andre barn er i den barnehagen, fordi det er felles opplegg der. Det er der lek og kontakter vil være. Så selv om det kan være behov for noe større grad av fleksibilitet i tilknytning til en del arbeidsplasser, har ikke jeg noen tro på at dette blir en stor problemstilling.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:31:34]: Jeg er vel overrasket over at statsråden på talerstolen problematiserer hva slags følger dette får for enslige forsørgere, siden hun da med bred penn har slått fast til NTB at 47,5 timer er altfor lang tid for en unge å være i barnehagen. Så der henger ikke statsrådens budskap helt sammen. Men mitt spørsmål går til at statsråden tydeligvis mener at sammenlikningen med arbeidsmiljø og arbeidsmiljølov ikke er relevant. Nå tror jeg nok at mange av de ansatte i barnehagene vil fortelle at ungene også er slitne på slutten av en lang dag etter barnehagen. Men det jeg er overrasket over, er at statsråden bruker gjennomsnittstall som argument mot at vi skal gi ungene rettigheter. Mitt spørsmål er: I den pågående debatten om arbeidsmiljøloven, mener statsråden at gjennomsnittstall for hvordan arbeidstakerne ordner sine forhold med arbeidsgivere, er relevante argumenter for å lette og endre og fjerne arbeidsmiljøloven, eller er det faktisk en rettighet for å beskytte de få?

Statsråd Kristin Halvorsen [15:32:40]: Jeg mener absolutt ikke at det er aktuelt å endre de bestemmelsene vi har i dagens arbeidsmiljølov. Men jeg synes det er litt merkelig at Kristelig Folkeparti ser det slik at det er å gå på jobb for et barn å gå i barnehagen, for vi bestreber oss på at innholdet i barnehagen skal være noe annet enn barnearbeid – selv om barn selvfølgelig blir slitne av å være mange timer i barnehagen, ofte i intens lek.

Men når man ser på hvordan småbarnsforeldre bruker de mulighetene de har for opphold i barnehagen, er nesten alle helt enige med meg: 47,5 timer er for lenge å være i barnehagen. De gjør det de kan for å korte ned på den tiden for å finne balansen, og den finner de i gjennomsnitt i 35 timer i uken. Det som blir representanten Håbrekkes problem, er at hvis det da finnes en enslig forsørger som plutselig blir forlatt, står alene med to unger og har en heldagsjobb, må hente og bringe og ordne og greie alene, kan det tenkes i en periode at hun vil streve med å klare å holde 47,5 timers uke. Hva vil representanten Håbrekke si til henne?

Linda C. Hofstad Helleland (H) [15:34:03]: Det er noen foreldre som også opplever at når man skal prøve en dag å hente tidligere i barnehagen, får man ikke med seg ungene hjem, fordi de synes det er mye artigere å være i barnehagen. Så det er også en side av saken.

Men det som Kristelig Folkeparti ønsker med dette forslaget, er å sette fokus på at mange er der for lang tid. Det er vi enige i. Da har jeg lyst til å utfordre statsråden på: Hva tenker man om det arbeidet barnehagene gjør når det gjelder å la barn kanskje få større muligheter til å hvile fordi barna blir slitne? Det er intens, aktiv lek og læring, ikke sant. Og på småbarnsavdelingene har de madrassene sine og får sove ute i vogna og hvile. Men også på storbarnsavdelingene tror jeg det er viktig at barnehagene legger til rette for at barn skal få litt tid alene og tid til å slappe av og ta det med ro. Har statsråden gjort seg noen tanker om det?

Statsråd Kristin Halvorsen [15:35:11]: Jeg har vel samme erfaring som representanten her i at hvis man plutselig skulle glede sitt barn ved å komme tidlig og hente, og virkelig trodde man hadde en fin tidlig ettermiddag foran seg, så er man ikke like ønsket som man gjerne skulle tenke seg å være selv.

Jeg har tillit til at barnehagene organiserer barnehagedagen godt, og det er helt riktig at å være sju–åtte timer i intens lek i store barnegrupper er slitsomt. Det er slitsomt for alle. Derfor bestreber veldig mange barnehager seg på å ha stillekroker – muligheter for barn til å trekke seg unna. Barn er ulike, og de har forskjellige behov. Det er et absolutt mål for en veldrevet barnehage at det skal være muligheter nettopp for å variere og trekke seg unna hvis man trenger litt mer ro og fred.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [15:36:26]: Det er nødvendig med gode ordninger som gjør det mulig å kombinere yrkesdeltakelse med god og stabil barneomsorg. Stadig bedre permisjonsordninger for småbarnsforeldre, kontantstøtte, stadig flere barnehageplasser, gode sykelønnsordninger osv. er viktige tiltak, og det er bra. Det er likevel mange barnefamilier som kjenner at de får for lite tid sammen, ikke minst i småbarnsfasen. Kristelig Folkeparti ønsker derfor å være med på å videreutvikle og målrette eksisterende ordninger og foreslå nye virkemidler som kan medvirke til å gi en bedre ramme om de første leveårene til barnet. Det er intensjonen.

Bedre permisjonsordninger for småbarnsforeldre og en sterkere kontantstøtteordning er to viktige mål, barnehageplass med god kvalitet til alle som ønsker det, et annet.

På flere områder har utviklingen i lang tid vært at arbeidslivet i økende grad har måttet tilpasse seg familielivet. Det har bl.a. skjedd gjennom stadig bedre permisjonsordninger for småbarnsforeldre. Det er en ønsket utvikling, og vi må passe oss slik at denne utviklingen ikke snur. Jeg deler uroen til forslagsstillerne for at utviklingen skal bli slik at familielivet i sterkere grad må tilpasse seg arbeidslivet, og ikke omvendt.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at barnehager med lange åpningstider ikke må bli en ordning som fører til økt press om lengre arbeidsdager. Åpningstiden i barnehagen eller avtalt oppholdstid har for mange satt en grense for hvor lenge småbarnsforeldre kan være på jobb. Et døgnåpent barnehagetilbud uten maksimal oppholdstid for barna kan føre til at foreldrene står svakere overfor en arbeidsgiver som ønsker at man skal være lenger på jobb. Lengre åpningstider kan føre til at barna er lenger i barnehagen, og lengre åpningstider kan føre til økt press om lengre arbeidsdager for foreldrene.

Kristelig Folkeparti går mot en tanke om at barn skal være lenger i barnehagen for å bøte på tidsklemma. Hvis småbarnsforeldre ikke har mulighet til å hente barnet sitt etter 9,5 timer i barnehagen, er det arbeidslivet som må tilpasse seg barna og familienes behov, og ikke omvendt. Vi vet at enkelte barn har for lange dager i barnehagen, og jeg tror det er på tide at vi diskuterer om det skal være en grense, om det skal være en makstid – en regulering som verner om barnet, som tar utgangspunkt i det behovet som barnet har, ikke det behovet arbeidslivet har for foreldrenes arbeidskraft.

Laila Dåvøy (KrF) [15:39:45]: Dette forslaget handler om barns rettigheter. Det handler om å innta perspektivet: Hva er best for barnet? For nettopp det er det aller viktigste. Det er en god rettesnor alltid å stille seg dette spørsmålet om hva som er best for barna i et samfunn.

Dette forslaget handler om at arbeidslivet ikke skal styre barnets hverdag: Arbeidslivets krav og forventninger skal ikke være det som avgjør hvordan familiens liv skal være. Kristelig Folkeparti mener det er grunn til å advare mot denne tenkningen, som f.eks. preger Fremskrittspartiets merknader i innstillingen. Der skriver de:

«Disse medlemmer legger her til grunn at skift- og turnusarbeidere skal ha rett til å motta tjenester fra det offentlige gjennom sine skattepenger, på lik linje med andre arbeidstakere.»

Det er denne tankegangen som også kommer til uttrykk i Fellesforbundets prinsipprogram, som sier at barnehagens åpningstid skal være tilpasset arbeidslivets behov. Det som er interessant, er at Fellesforbundet også i sitt blad skriver:

«Vi trenger debatt om forholdet mellom arbeid og fritid.»

De antyder videre at på landsmøtet sitt i oktober vil dette komme til å bli en debatt. Det synes vi er positivt. Vi trenger debatten.

Kristelig Folkeparti mener at barnehagen skal dekke barnets og familiens behov, ikke arbeidslivets behov. Det er en stor og viktig forskjell her. Det er denne tankegangen om at alt skal tilpasses arbeidslivets behov som Kristelig Folkeparti advarer mot. Det er nettopp dette perspektivet som legger slikt press på familiene og på barnas hverdag. Og det er også dette som skaper behov for begrensninger på åpningstider og oppholdstider i barnehagene.

Kristelig Folkeparti mener vi trenger reguleringer, som en vernebestemmelse, en beskyttelse for barna – og for familiene. Og jeg er litt skuffet over at alle partiene, med unntak av Venstre, som har kommet med et konstruktivt forslag, umiddelbart har smelt døren igjen. Dette er ikke en debatt som bare Kristelig Folkeparti har behov for å ta. I Fellesforbundets blad, som jeg nevnte, sier bl.a. barneombudet, Reidar Hjermann, i en uttalelse:

«Døgnåpne barnehager er ikke til for barna, men for å ivareta de voksnes interesser. Et slikt tilbud fører til at arbeidsgiverne spiser enda mer av familiens tid sammen.»

Helt til slutt. Jeg er enig med statsråden i at barnehagen er et pedagogisk tilbud. Det er vi jo alle enige om. Men det er jo også begrenset hvor mye pedagogikk, og hvordan man kan styre en barnehage pedagogisk om natten. Den debatten synes jeg godt vi kan ta også.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:42:41]: Til vanlig sitter jeg i arbeids- og sosialkomiteen og styrer mest med arbeidsmiljøloven, og ikke barnehagetider. Men derfor hadde jeg merket meg ut denne debatten som en interessant debatt å følge, og jeg bestemte meg for at hvis det ble sagt nok interessant, skulle jeg også komme med noen bemerkninger.

Mitt utgangspunkt er som sagt at jeg jobber med arbeidsmiljøloven. Og i den sammenheng må jeg jo si at regjeringspartiene ofte har en litt annen argumentasjon enn det jeg har hørt i denne saken.

Mitt utgangspunkt når jeg tenker på et godt samfunn, er å få familien til å fungere. Det er det også når jeg snakker om arbeidsmiljø. Familiene er forskjellige, familiene har ulike behov, og de trenger en valgfrihet. De trenger en god og trygg barnehage med fleksible åpningstider, og de trenger en god kontantstøtte, helst enda bedre enn i dag. Men valgfriheten forutsetter også at du har noen rettigheter, at du har mulighet til å kunne jobbe, men at du også har en mulighet til å kunne begrense deg dersom det trengs, eller at du har noen som verner deg fordi du er så avhengig av jobben at du trenger å jobbe lenger. Derfor har vi en arbeidsmiljølov som er god, som trenger modernisering og forbedringer hele tiden, men som er god, og som verner de ansatte. Det betyr også at den verner de ansatte og gir de ansatte kort på hånden når de kommer i en situasjon som vil være vanskelig.

Det er mange som har nevnt aleneforsørgeren. Jeg syns aleneforsørgerne skal få lov til å ha det kortet på hånden i forhandlinger med arbeidsgiveren at de har en unge som skal hentes i barnehagen, og at de derfor skal få lov til å gå hjem. Derfor kunne den arbeidstakeren kanskje heller få litt andre arbeidstider enn kveldsvakter, eller nattevakter. For jeg må jo si at det undrer meg veldig at de sosialistiske partiene er så ivrige for en døgnåpen barnehage.

Når jeg sitter og følger arbeidsmiljøloven, leser jeg også litt fra fagforbundet, og de gikk gjennom hvordan det fungerer i Sverige. I Sverige har de døgnåpne barnehager, og det er historier om voksne som er på jobb i åtte timer, og som trenger å sove ut noen timer etterpå, og det blir fort til at du blir 14–16 timer borte fra ungene dine. Det er ikke så enkelt å få de døgnåpne barnehagene til å gå opp. Så sier statsråden at dette i veldig liten grad er noe problem. Jeg forstår at det er snakk om ca. 19 pst., så da er ikke det et lite problem. Skal vi se vekk fra arbeidsmiljøloven bare for dem? I Sverige har halvparten av kommunene døgnåpne barnehager.

Jeg tror rett og slett at Kristelig Folkeparti er litt i forkant av det som kommer til å bli en enda større debatt, men det er ikke så uvanlig at Kristelig Folkeparti ligger litt foran. Det som også blir et paradoks, er at statsråden sier at det skal være et godt pedagogisk tilbud. Jeg klarer ikke helt å se at en døgnåpen barnehage skal ha så mye pedagogisk tilbud midt på natten.

Jeg er skuffet over at en ikke er villig til å gå mer inn i debatten, for som Magasinet, fagbladet til Fellesforbundet, sier: «Kjør debatt!» Det er en viktig debatt å ta.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [15:45:54]: Etter å ha lyttet til denne debatten er det viktig å understreke at Kristelig Folkeparti har tillit til foreldrene. Vi har tillit til at foreldre gjør det de kan for å være sammen med ungene sine. Enhver forelder vil det som er best for barnet sitt.

Men i møte med samfunnets rammer og forutsetninger er det ikke alltid like lett å velge det vi primært ser som den beste løsningen for barnet vårt hver eneste dag. Som foreldre tror jeg vi alle har kjent på dette krysspresset av forventninger fra flere hold, som gjør at vi noen ganger dessverre går på akkord med egne ønsker og behov for oss selv og for barna våre.

Det er nettopp i dette, i forhold til det å få lov til å gjøre det vi mener er rett for barna våre, vi mener det er nødvendig at myndighetene legger føringer for barnehagenes åpningstider og maksimal oppholdstid i barnehagene. Vi ønsker gjennom de reguleringene vi nå har fremmet, å støtte foreldrene og gi dem mulighet til overfor arbeidsgiver å begrense egen arbeidstid og eventuelt kvelds- og nattarbeid. Intensjonen med dette forslaget er å legge til rette for og gi gode rammer for småbarnsforeldre i møte med krav fra arbeidsgiver og samfunnet for øvrig.

Jeg har merket meg at dette er argumentet barneombudet bruker når han er opptatt av å advare mot døgnåpne barnehager. Han mener et slikt tilbud vil føre til at arbeidsgiverne vil spise enda mer av familienes tid. Han mener arbeidsgiverne må være med på å legge forholdene til rette for arbeidstakere med små barn. Det betyr at arbeidslivet må tilpasse seg familielivet, i stedet for at familielivet og barnehageåpningstidene skal tilpasses arbeidslivet.

Når barneombudet har advart mot døgnåpne barnehager og går for lover som regulerer oppholdstid i barnehagen, har han også argumentert med at ingen barn har godt av å være i barnehagen til alle døgnets tider, og at ingen barn har godt av å være for lenge i barnehagen. Dette tror jeg de fleste av oss er enige om. Men så er vi uenige om hvordan en slik regulering skal settes ut i livet. Kristelig Folkeparti mener det vil være viktig at Stortinget gir signal om at vi ønsker å sikre barnas rettigheter.

Jeg er et barnehagebarn. Jeg tror jeg er et godt voksent menneske. Mine barn er barnehagebarn. Jeg tror de blir noen gode voksne mennesker. Men til representanten Knutson Barstad: Det er NSBs forsinkelser som har gjort at jeg har måttet betale bøter til barnehagen, fordi NSB er forsinket, og fordi jeg har pendlet 40 km hver eneste dag mellom barnehage og arbeidsplass.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:49:11]: Kristelig Folkeparti mener at det som er bra for ungene, er bra for samfunnet. Gode barnehagetilbud er bra for veldig mange unger, og jeg har selv gleden av å følge en unge til en god barnehage hver eneste dag.

Jeg tok ordet fordi statsråden ga meg en utfordring i sitt svar til meg i replikkrunden: Hva vil du si til en forelder som har blitt enslig, og som sliter med å få kabalen til å gå opp med de 47,5 timene? Nå er ikke jeg kunnskapsminister. Jeg skulle gjerne vært det. Men nå var det kunnskapsministeren som valgte å stille meg det spørsmålet. Faktum er at mange av de barnehagene som kunnskapsministeren har ansvaret for, stenger faktisk etter 47,5 timer, inkludert min egen her i Oslo. Så de barnehagene gir et tilbud som skaper den situasjonen for de enslige forsørgerne i dag. Det må kunnskapsministeren svare på – hvordan hun eventuelt forsvarer det sånn som det er i dag.

Jeg er også forbauset over at både kunnskapsministeren, et rød-grønt flertall og flertallet for øvrig vil frata de enslige forsørgerne de forhandlingskortene de faktisk har i dag knyttet til både åpningstid og eventuell makstid, hvis man har fått vedtatt det, overfor sine arbeidsgivere, der arbeidslivet faktisk skal jenke seg av hensyn til ungene, slik at oppveksten til ungene får førsteprioritet. Når ungenes interesser kolliderer med de voksnes interesser, da skal ungene ha forkjørsrett. Da synes Kristelig Folkeparti at de voksne skal ha vikeplikt.

Jeg vil også si: Nei, det er ikke som statsråden sier, at Kristelig Folkeparti ser på det å være i barnehagen som en jobb. Men vi mener faktisk det er en relevant parallell at vi har utviklet en arbeidsmiljølov – ikke fordi de fleste arbeidsgivere er noen tyranner som misbruker sine ansatte. Nei, for de aller fleste arbeidstakere og arbeidsgivere vil kunne finne fram til helt gode, fornuftige avtaler som gjør det attraktivt å være på arbeidsplassen, og som gjør at hverdagen fungerer. Men arbeidsmiljøloven har vi faktisk for å verne de få som kunne ha blitt utnyttet. Jeg er forbauset over at venstresiden ikke klarer å se så enkle poeng knyttet til hvordan vi organiserer oss opp mot arbeidslivet i hverdagen.

Jeg synes argumentasjonen er syltynn. Jeg er rimelig sikker på at om noen år ser vi tilbake på denne debatten og smiler av de argumentene som da ble framført, og anser ungers rettigheter også i barnehagen som en selvfølge. Det ser jeg fram til.

Arild Stokkan-Grande (A) [15:52:22]: Det har vært en interessant debatt. Jeg tror nesten hele Kristelig Folkepartis stortingsgruppe har vært oppe og kommet med sine synspunkter.

Jeg tror at forslaget fra Kristelig Folkeparti er ærlig ment, og at det er gode intensjoner bak det. Men vi er uenige om hvorvidt dette er et riktig virkemiddel for å unngå at vi får for lang oppholdstid for barn i barnehager. Jeg tror foreldrene og de ansatte i barnehagen er de nærmeste til å se barnas behov, og vi vet at det løser seg i de aller fleste tilfellene der det er utfordringer. Jeg har selv snakket med mange som jobber i barnehagesektoren som har tatt opp ting med foreldrene når de synes at det utvikler seg til at man går litt for langt.

Det har vært flere betroelser her i dag om hvordan det er med egne barn i barnehagen. For mitt vedkommende er det slik at vi har full plass i barnehage. Datteren vår startet kl. 11.00 i barnehagen i dag, og da krevde hun å bli en av de siste som ble hentet – hun ville ikke være blant de første som ble hentet. Så det er flere her som opplever at barna trives veldig godt i barnehagen, og jeg tror det er godt for norske foreldre å vite at det både er så god kompetanse blant dem som jobber der, og at det er muligheter for å ha fleksibilitet mellom arbeidslivet og et godt barnehagetilbud og det å være foreldre.

Så har det vært et rørende engasjement for arbeidsmiljøloven. Det ble jo nesten en arbeidsmiljølovdebatt mer enn en barnehagedebatt. Det synes jeg som sosialdemokrat er vakkert å høre på, og det må jo bety at Kristelig Folkeparti for det første har innrømt at deres egne angrep på arbeidsmiljøloven var feil, og at man nå kanskje har kommet med en garanti for at ytterligere angrep på arbeidsmiljøloven fra Kristelig Folkepartis side vil ikke komme. Hvis det er sånn at det er et ærlig engasjement for arbeidsmiljøloven fra Kristelig Folkepartis side, er kanskje det beste de kan gjøre for norske arbeidstakere og norske småbarnsforeldre, å avvise Fremskrittspartiets, og også Høyres, stadige forsøk på å svekke arbeidsmiljøloven og skape et såkalt mer fleksibelt arbeidsliv, hvor hver enkelt arbeidstaker blir stående opp mot arbeidsgiveren for å forhandle om hvordan man skal organisere arbeidshverdagen, og om lønn. Det ville jo virkelig være et angrep på familiepolitikken og overfor norske småbarnsforeldre. Så bli med oss i kampen for å verne om arbeidsmiljøloven. Det er vi veldig for.

Så håper jeg at denne debatten begynner å nærme seg slutten, men at vi går videre når det gjelder både å øke kvaliteten i barnehager og å sikre at de barna som går i norske barnehager, får et godt tilbud – om det er innenfor en fleksibel barnehage, eller om det er i mer strukturert tid.

Jeg synes engasjementet fra Kristelig Folkeparti er prisverdig, for vi trenger en debatt om hva som er det beste for norske barnehagebarn. Der er vi langt på vei enige.

Statsråd Kristin Halvorsen [15:55:28]: Jeg skal prøve ikke å være for polemisk i avslutningen, slik at komiteen, som har lengtet etter at debatten skulle avrundes, kan få gjøre det.

Jeg har bare lyst til å gi uttrykk for følgende dilemma: Når vi ser på hvordan småbarnsforeldre bruker barnehageplassen, så legger vi vekt på at barnehagedagene ikke skal være for lange, og at det skal være en god balanse mellom den tiden barna har i barnehagen, og den tiden foreldrene er sammen med dem. Det er hele Stortinget enig om. Problemet er når man begynner å prøve å lovregulere det. Man må i tilfelle bestemme seg for antall timer man mener skal være en makstid.

47,5 timer makstid i barnehagen er veldig lang tid. Det er under 20 pst. som bruker barnehagen mer enn 41 timer, og vi vet ikke om det er noen, eller hvor få det er, som bruker den i mer enn 47,5 timer. Ergo kommer man i den situasjonen at en godt kan sette et tidspunkt eller et antall timer som kan oppleves som en anbefaling og ikke som det motsatte, hvis man er opptatt av den balansen. Derfor må man også tenke igjennom hva slags type spesielle situasjoner man kan komme i, hvis man ønsker å lovregulere dette.

Da er det er helt riktig som representanten Håbrekke sier, at 60 pst. av barnehagene har en åpningstid på mellom ni og ti timer, er ikke noen aktuell problemstilling, fordi de færreste faktisk kan være mer enn 47,5 timer i barnehagen innenfor dagens åpningstid. Men det finnes noen få, og da vil man også komme i de situasjonene at det finnes noen enkelteksempler i en krisesituasjon i en familie, hvor det kan være sånn at man i en uke eller to eller tre har behov for å være lenger enn 47,5 timer i barnehagen. Det har Kristelig Folkeparti forbudt, og da må man svare på: Hva gjør man i slike tilfeller da? Det er fullt mulig å ta opp en diskusjon rundt balansen i barnehagetid for familier, men det er ikke alle intensjoner det er lett å lovregulere på en fornuftig måte for småbarnsfamilier.

Så ønsker forslagsstillerne å forby kvelds- og nattåpne barnehager. Det har vi i veldig liten utstrekning i Norge. De stedene det er noen diskusjon, er det tilknyttet helt spesielle arbeidsplasser. Jeg kan ikke se at det er en aktuell problemstilling å gå inn med så bombastiske virkemidler som det. Jeg tror at de eksemplene vi kan komme opp i når det gjelder større fleksibilitet i åpningstid i barnehagene, vil være sånn at vi hele veien må prøve å gå balansegangen mellom barns rettigheter og foreldrenes rettigheter og selvfølgelig holde stand hvis det er sånn at grådige arbeidsgivere frarøver dem tid.

Presidenten: Øyvind Håbrekke har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:58:57]: Jeg synes egentlig det var mange interessante nyanseringer og refleksjoner i statsrådens siste innlegg. Nå har vi også beskrevet i forslaget at det faktisk kan finnes eksempler der det kreves unntak fra den typen bestemmelser. Hadde regjeringspartiene ønsket å vedta at regjeringen skulle få gjøre en gjennomgang av de tingene og komme tilbake med det, så skulle vi med glede ha trådt tilbake og blitt med på et sånt vedtak for å kjøre en sånn prosess.

Men jeg må vel også si at jeg synes det er litt snedig at man avfeier koblingen til arbeidsmiljøloven så lett. Det å være i barnehagen er ikke å være på jobb, men det er jo faktisk sånn at voksne er i stand til å stå opp, tale sin egen sak og kjempe for sine interesser. Det kan ikke ungene, og det skulle man tro veide andre veien i forhold til en parallell i arbeidsmiljøloven.

Jeg er glad for at saksordføreren ser intensjonene og har lagt mer engasjement i debatten enn han har gjort i det ene avsnittet han skrev i innstillingen.

Laila Dåvøy (KrF) [16:00:12]: Jeg leser følgende om de svenske nattåpne barnehagene:

«Klokka ni har kveldsroen senket seg i barnehagen. Legoen og malesakene er pakket sammen. Lisa og Ella spiser litt frukt mens de får med seg siste episode av spenningsserien Svaleskär på TV'n. Så er det tid for tannpuss og godnattfortelling. De har lagt seg med klærne på. Det er bare et par timer før mamma og pappa kommer fra kveldsskiftet.»

Det er realiteten. Jeg skal ikke si noe om det. Men i Sverige er det også slik at barn opp til 13 år overnatter i barnehagene når foreldrene er på jobb. Det kan jo heller ikke sies å være et pedagogisk tilbud, vil jeg tro, at 13-åringer overnatter i barnehagene.

Statsråden sier at vi har ikke noen særlig problemer, og at det er lite brukt, og derfor gjør vi ikke noe. Det er jo nettopp derfor Kristelig Folkeparti tar opp denne saken i dag. Vi ønsker å være i forkant av en debatt om et system som er kommet i nabolandet vårt, og som vi på mange måter synes kanskje har gått litt for langt.

Det er mange som har sagt at de skjønner intensjonen i Kristelig Folkepartis forslag, at vi egentlig vil det beste. Ja, det vil vi jo alltid for barna våre. Men jeg synes det er litt rart at så å si alle partiene, og statsråden også, bare dønn avviser alt. Man vil på en måte ikke gå inn og se at dette kan komme til å bli et problem, ja at det kanskje er et problem allerede noen steder. Det synes jeg er pussig.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.