Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra miljø- og utviklingsministeren innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Eva Kristin Hansen (A) [13:33:16]: (ordfører for saken): Vi har denne våren behandlet flere representantforslag om mer åpenhet i bistanden og arbeid mot korrupsjon. Det synes jeg er bra. Det er viktig at Stortinget følger nøye med på hvordan de pengene vi bevilger, blir brukt, og at de går til det de faktisk skal.

Før jeg går til selve saken, synes jeg det er riktig å nevne den jobben de norske bistandsorganisasjonene gjør. De er utrolig viktige og sentrale samarbeidspartnere for norske myndigheter. Vi vet at de gjør et omfattende arbeid i de fattigste delene av verden – et arbeid som vi i Stortinget må vite å sette pris på og være takknemlige for at de gjør. Vi skal også være klar over at organisasjonene jobber hardt for å avdekke og hindre korrupsjon. Det er en utrolig krevende jobb som de skal ha ros for å ha kommet langt med.

Så til selve saken: I dag behandler vi et forslag om det skal stilles krav til de store norske bistandsorganisasjonene om å offentliggjøre en årlig korrupsjonsrapport. I brev til komiteen har statsråden gjort rede for mye av det arbeidet som pågår i dag. Han kommer sikkert nærmere inn på det selv, så jeg skal bare nevne et par ting:

Utenriksdepartementet driver et kontinuerlig og systematisk arbeid for å forebygge, avdekke, rapportere, håndtere og informere om korrupsjon og misligheter – et arbeid som bl.a. ble styrket kraftig gjennom opprettelsen av Sentral kontrollenhet i 2007.

Departementet fører også oversikt over alle saker hvor det varsles om økonomiske misligheter, og det skal offentliggjøres en rapport om det i løpet av året, som Stortinget sikkert ser fram til å lese.

Videre stilles det tydelige krav både fra departementet og Norad til mottakere av tilskudd om tiltak for å forebygge og informere om misligheter.

I tillegg føres det også en aktiv dialog med organisasjonene om dette, og jeg har lyst til å understreke det statsråden skriver i brevet:

«Det er departementets inntrykk at organisasjonene er positive til mer åpenhet på dette feltet, og at flere av dem vurderer hvordan de mest hensiktsmessig kan legge ut informasjon om dette.»

Det er bra.

Når det gjelder selve forslaget om å stille krav til rapportering fra organisasjonene, som i innstillingen blir fremmet av Høyre og Fremskrittspartiet, opplyser statsråden i brevet til komiteen at hjemmelsgrunnlaget for det i så fall må avklares.

Det er en samlet komité som er av den oppfatning at hjemmelsgrunnlaget helt klart må vurderes. Når flertallet i komiteen ikke går inn for forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre slik som det ligger i dag, handler det bl.a. om nettopp det: hjemmelsgrunnlaget. Selve forslaget er det ingen i komiteen som er uenig i intensjonen i. Tvert imot – komiteen sier faktisk i innstillingen at den forventer at intensjonen i forslaget skal ivaretas.

Norge er et av de landene som er fremst i verden når det gjelder arbeid mot korrupsjon i bistanden. Og det er vi nettopp fordi det er viktig å forsvare hva skattebetalernes penger blir brukt til – men kanskje enda mer, at norsk bistand brukes på best mulig måte, og at den har den beste kvaliteten som det er mulig å få. For det er jo det dette egentlig handler om, at bistandsmidlene skal tilfalle dem som virkelig trenger det.

Peter N. Myhre (FrP) [13:37:13]: Det er en viktig sak forslagsstillerne her har tatt opp og skaper debatt om. Det skulle være helt unødvendig å forklare hvorfor korrupsjon virker så til de grader ødeleggende på økonomisk utvikling, ikke bare i utviklingsland. Korrupsjon fører til ressursmisbruk og sløsing, det gjør det vanskelig å etablere nye virksomheter, det fører til at enkeltstater ranes for penger og andre ressurser som ellers kunne bidratt til bedre levekår for folk flest.

Nettopp derfor er det så viktig å avdekke korrupsjon, kartlegge den og bekjempe den. Korrupsjon finnes i alle land, også i Norge. Men i den vestlige verden, i OECD-landene, forekommer korrupsjon sjeldnere enn i utviklingsland, mye sjeldnere. Og her er vi ved sakens kjerne. Når korrupsjon er utbredt, er det nesten umulig å få den økonomiske utviklingen i gang. Og kommer den i gang, så er det bare et bitte lite sjikt helt øverst i maktapparatet som nyter godt av den. I Afrika merkes korrupsjonen overalt. Jeg har selv opplevd korrupsjon på nært hold i Afrika.

Det er grunn til å sette et sterkest mulig søkelys på korrupsjon i de u-landene Norge gir bistand til. Norge bruker 27 mrd. kr årlig på u-hjelp, og resultatene står ikke i samsvar med innsatsen. Så ille er det at selv statsminister Jens Stoltenberg i en tale i FN i fjor krevde at skattebetalerne nå må få se resultater av bistanden. Mye av bistanden renner nok dessverre ut i sanden, pengene havner hos korrupte ledere i stedet for å skape fart i utvikling av velstand og velferd.

Fremskrittspartiets stortingsgruppe har hatt møter med mange av de frivillige organisasjonene som deltar i norsk bistands- og utviklingsarbeid. De opplever også korrupsjonen. Noen ganger er de nødt til å tilpasse seg, i hvert fall delvis, og det kan derfor være interessant om disse organisasjonene deler sine erfaringer med oss. At regjeringspartiene aktivt stemmer imot å skape mer åpenhet om korrupsjon, er for meg helt uforståelig.

Men jeg tror dette først og fremst bunner i en arroganse som ligger i at regjeringspartiene med tre stemmer mer enn opposisjonen kan tillate seg å ignorere alle initiativer fra andre. Her gjør de en tabbe. Forslaget i komiteen om en rapport om korrupsjon fra de organisasjonene som bruker norske skattepenger i utviklingslandene, er ikke å betrakte som et mistillitsforslag til regjeringen. Jeg kan forsikre om at hvis regjeringspartiene her stemmer for forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre, så sitter regjeringen like trygt.

De får bestemme selv. Men å stemme imot et forslag om å kartlegge korrupsjon i u-landene, virker for meg helt meningsløst.

Peter Skovholt Gitmark (H) [13:40:28]: Stortinget er enig, men vi stemmer ulikt. Det skjer dessverre i altfor mange saker.

La meg så gå inn i essensen her. Korrupsjon er et onde, korrupsjon hindrer vekst, og korrupsjon holder mennesker nede i fattigdom. Åpenhet, derimot, fører til debatt, det fører til at man avdekker feil, det fører til at de prosjektene vi ender opp med å investere i, er bedre enn de ellers ville ha vært, og det legitimerer det vi gjør.

Når vi har lagt fram et forslag som er så rundt som dette forslaget er, at vi ønsker at de store bistandsorganisasjonene skal legge fram korrupsjonsrapporter på linje med Kirkens Nødhjelp, som også Røde Kors og Flyktninghjelpen har bebudet, hadde vi trodd og forventet at det var forslag som ville blitt stemt igjennom i Stortinget. Når Bistandsaktuelt foretar en ringerunde til de store bistandsorganisasjonene, stiller samtlige seg positive til Høyres forslag. Likevel er det et mindretall som nå ser ut til å stemme for forslaget.

Norge gir om lag 27 mrd. kr i utviklingsbistand. Vi ser at 3,5 av de milliardene forvaltes av frivillige organisasjoner og stiftelser. Det er 2009-tall. Likevel kommer Riksrevisjonen med følgende:

«Riksrevisjonen har gjentatte ganger kritisert norsk bistandsadministrasjon for å ha for svakt fokus på korrupsjonsbekjempelse, særlig forebyggende arbeid. Diskusjonen om korrupsjon i bistanden blir ofte abstrakt og generell.»

Hele intensjonen bak forslaget er jo å ta dette videre, nettopp når en vet at åpenhet faktisk fører til at man er mer varsom med tanke på korrupsjon når man vedtar prosjekter. Åpenhet medfører at det er vanskeligere for dem som har tenkt å forgripe seg i forhold til korrupsjon, å ende opp med å stikke penger i egen lomme.

Jeg tror dette igjen er et utfall av misforstått lojalitet – misforstått lojalitet til en flertallsregjering – at ikke noe forslag fremmet av opposisjonen skal få flertall. Jeg vil på det sterkeste ta avstand fra det. Jeg mener det er et sykdomstegn som en har sett altfor mange ganger i løpet av de seks årene, og det er kanskje et av de verste demokratiske utskuddene at nettopp det får lov til å bre om seg.

Det er ikke noe problem å være enig i alt saksordføreren har sagt, det er ikke noe problem å være enig i det som har kommet av informasjon fra statsråden til komiteen, men det er svært problematisk å være med på at man sier at nei, bare vent og se, dette kommer til å bli innarbeidet, eller det allerede er innarbeidet. Så vær med – også stortingsflertallet – på at dette er forslag som ikke bare ses på, men som vi står sammen om, og som faktisk blir implementert. Og det kan implementeres raskt. Bistandsorganisasjonene sier selv at dette er noe de kan gjøre i løpet av svært kort tid. Det gleder meg i det minste at store, tunge, viktige organisasjoner som Røde Kors og Flyktninghjelpen allerede, uavhengig av utfallet i dagens votering, kommer til å legge fram denne type rapporter.

La meg avslutte med å si at Kirkens Nødhjelp fortjener stor honnør for at de har valgt å gå i front. Jeg forstår at det for enkelte organisasjoner høres nærmest skremmende ut å legge fram rapporter som skulle avdekke korrupsjon i egen organisasjon. Men det er virkelig en hedersbevisning til nettopp Kirkens Nødhjelp at de har tort å gjøre det, og det gjør at Kirkens Nødhjelp står seg enda bedre i diskusjonen knyttet til effekt og målbarhet.

Statsråd Erik Solheim [13:45:18]: Opposisjonen må være litt i beit for reelle ting å kritisere regjeringen og stortingsflertallet for når de velger å late som om det er en vesentlig uenighet på dette punktet. Jeg har tvert imot tenkt å gjennomføre Høyres forslag. Jeg synes Høyres forslag er godt, og regjeringen er fullt innstilt på å gjennomføre dette. Vi har hatt et møte med alle de store, frivillige organisasjonene. De reagerte, som også Skovholt Gitmark var inne på, positivt på et sånt forslag og er innstilt på å gjøre det.

Men vi er avhengig av å gjøre en øvelse først, og det er å se på det juridiske grunnlaget for dette. Og det vi har kommet til i det, er at det er ikke et juridisk grunnlag for å pålegge en slik offentliggjøring for de eksisterende avtaler som allerede er inngått, men det er full anledning til å gjøre det for alle nye avtaler. Så det jeg er innstilt på å gjøre når det gjelder alle eksisterende avtaler, er tydelig å si til de frivillige organisasjonene at vi forventer – vi kan ikke juridisk tvinge dere til det – at dere gjør rede for dette i tråd med det som er Stortingets oppfatning. Dette er organisasjoner som lever av tillit. De lever av tillit fra givere der ute, for selv om de får mye penger fra staten, får de også alle sammen penger fra givere. De lever av tillit fra Stortinget og befolkningen, fordi de får penger fra oss. Organisasjoner som lever av tillit, må gjøre det Stortinget har bedt dem om å gjøre, selv om de ikke er juridisk forpliktet til det.

Når det gjelder alle nye avtaler som inngås av Utenriksdepartementet og Norad fra nå, så er vi fullt innstilt på å gjøre det Høyre og Fremskrittspartiet her ønsker at vi skal gjøre – at det innarbeides et krav i disse avtalene om at det offentliggjøres en årlig rapport om misligheter og om organisasjonens arbeid med korrupsjonsbekjempelse. Så vi burde egentlig feire dagen som en dag hvor vi er enige, og hvor regjeringen gjør det som var en idé fra Høyre, men som hele Stortinget er enige om at skal gjøres, framfor å late som vi er veldig, veldig uenige.

La meg bare si et par ting i tillegg, og det er at jeg er opptatt av at vi ikke nå pålegger organisasjonene en svær, byråkratisk arbeidsbyrde. Utgangspunktet er at dette er noe vi ber alle organisasjoner om å gjøre. Vi har store organisasjoner som Kirkens Nødhjelp og Røde Kors, men det er også små organisasjoner som har bistandsprosjekter. Det må være et rimelig forhold mellom arbeidet med korrupsjonsbekjempelse og de pengene man gir ut, slik at det ikke brukes mer penger på korrupsjonsbekjempelse enn på selve formålet, enten det er helse eller utdanning. Når vi snakker om en rapport om dette, kan det f.eks. være en nettbasert orientering, slik at allmennheten blir fullt orientert om hva organisasjonen gjør. Men ja, vi ønsker å innføre en slik praksis i tråd med det Høyre har foreslått.

Så er det også viktig å si at når organisasjonene offentliggjør materiale om dette, er det selvsagt viktig at vi ikke gjennom det materialet eksponerer varslere og heller ikke unødig gir grunnlag for spekulasjoner som kan så mistillit til enkeltpersoner, eller som kan være feilaktige eller på et sviktende grunnlag. Vi skal ha full åpenhet på dette området. Vi skal også selvsagt ha respekt for alminnelige standarder.

Til slutt vil jeg si til Fremskrittspartiet at nei, det er ikke slik at land med stor korrupsjon ikke kan utvikle seg. Selv ikke Kina selv hevder at Kina har liten korrupsjon. Den kinesiske toppledelsen erklærer korrupsjonsbekjempelse som et av sine hovedanliggender. Det har aldri noe sted noen gang i verdenshistorien vært en så fundamentalt rask økonomisk vekst som i Kina de siste tre tiårene trass i korrupsjon. Det betyr ikke at den ikke kunne vært enda høyere uten korrupsjon – korrupsjon er skadelig, slik både Myhre og Skovholt Gitmark var inne på. Men det er ikke slik at korrupsjon i et samfunn gjør det umulig å ha økonomisk vekst. Også i USA i de fasene hvor USA hadde den største økonomiske veksten, vil man se at det formodentlig var atskillig mer korrupsjon, endog mafiavirksomhet, enn hva det er i dag. Så det er ikke slik at det hindrer vekst, eller at det gjør vekst umulig, men det er en negativ faktor som gjør at man kunne fått mer vekst uten.

Så vil jeg gjenta det jeg så ufattelig mange ganger har sagt til Fremskrittspartiet: Når Fremskrittspartiet selv bevilger 19 mrd. kr til bistand, ville det være hyggelig av og til å høre et positivt ord om bistanden. Nå fikk vi nok en gang høre at alt er ille på dette området, og at pengene går til korrupte diktatorer. Det finnes ikke fnugg av belegg for at norske bistandspenger går til korrupte diktatorer. Og nå har vi i den senere tid også til og med fått vite at et dundrende flertall av folket, sågar et klart flertall av Fremskrittspartiets egne velgere, synes bistand er en bra ting. Så kanskje det var på tide å være partiet for folk flest også på dette området.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [13:50:24]: Dette er en dag vi burde feire, sa statsråden, og ikke late som om vi er uenige om noe vi er enige om. Da framstår det desto mer pussig at Høyre og Fremskrittspartiet står alene om å fremme dette forslaget og får hele resten av Stortinget, inkludert statsrådens parti, mot seg. Dette er et forslag som er enkelt, det er konkret, og det er ofte det vi har savnet i korrupsjonsdebatten. Ofte er forslagene preget av at vi gjerne vil gjøre noe med problemet, men mangler de konkrete virkemidlene for å nå målene.

I Stortingets europautvalg 19. mai sa statsråden til et spørsmål om antikorrupsjonsarbeid i forbindelse med skogsatsingen følgende:

«Og som jeg har sagt tusen ganger, hvis noen har synspunkter og ideer på hvordan vi kan redusere korrupsjonsfaren ytterligere, skal det ikke stå på oss å sette dem ut i livet.»

Det er et utsagn som jeg syns høres bra ut og, igjen, desto mer uforståelig er det hvorfor disse partiene da stemmer imot vårt forslag, som de nå er enig i, i Stortinget. Spørsmålet er: Hvorfor har ikke statsråden avklart det rettslige grunnlaget før, sånn at det var mulig å være raus nok til å stemme for et av opposisjonens forslag i Stortinget?

Statsråd Erik Solheim [13:51:37]: Det tok noe tid å avklare det juridiske grunnlaget, som jeg nå forsøkte litt presist å gjøre greie for – altså hva man juridisk kan pålegge, og hva man ikke juridisk kan pålegge. Men realiteten i dette er at vi juridisk pålegger for alle nye tilfeller og for alle de praktiske realiteter det kommer til å få for alle de gamle avtaler, for jeg våger å være nokså sikker på at ingen seriøs bistandsorganisasjon etter dette vil våge å si at nei, vi er den ene organisasjonen som venter til vi er juridisk pålagt dette. Dette er organisasjoner som lever av folks tillit, av giveres, statens og skattebetalernes tillit. Så jeg er sikker på at alle kommer til å gjøre det.

For øvrig er det en veldig, veldig lang tradisjon under skiftende regjeringer for at Stortinget ikke pålegger en regjering å gjøre noe som regjeringen har sagt at den skal gjøre. Og stortingsflertallet følger denne tradisjonen, akkurat som det ble gjort under Willoch-regjeringene og Bondevik-regjeringene og alle de regjeringer Høyre var med på, hvor man heller ikke påla regjeringen å gjøre det regjeringen sier den skal gjøre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Presidenten vil bemerke at en slik praksis nok har vært noe varierende opp gjennom årene under skiftende regjeringer og skiftende opposisjon.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Det er noen debatter som er veldig spennende, og da er det gøy å komme inn fra andre komiteer, men det er ikke alltid like lett å kombinere med komitémøter. Så mitt innlegg ble litt senere enn ventet.

Problemet med korrupsjon er en svøpe for mange land – ikke minst i fattige deler av verden. Dette er ikke bare noe som angår bistanden, det angår både statsforvaltningen, næringsliv, media og det sivile samfunn. Korrupsjonsproblemene gjennomsyrer mange områder.

Når ellers ressursrike land er låst inne i vedvarende fattigdom, henger det ofte sammen med at disse landene har et dårlig styresett og mangelfullt utviklet demokrati. Det er en rekke forhold som gjør at korrupsjon kan bre seg som en samfunnssvulst. Korrupsjon blomstrer lettere når samfunn ikke har en fri presse, og når det ikke er åpenhet om forvaltningen av naturressurser og statsfinanser. Korrupsjon griper om seg når det mangler et levende sivilt samfunn som er reelt uavhengig og kan være en kritisk røst overfor makthaverne. Korrupsjon brer seg lettere når samfunn mangler en effektiv riksrevisjon og heller ikke domstoler er kompetente og uavhengige av regimet.

Det er ikke nok med noen snevre kontrolltiltak. Det er viktig å styrke flere samfunnskrefter som kan bidra til maktbalanse og til en uredd og uavhengig kontroll av maktutøvelsen til myndighetene og forvaltningen av penger og andre verdier i næringslivet og i samfunnslivet for øvrig.

Kampen mot korrupsjon er en viktig del av kampen mot fattigdom. Og den kampen må vi legge opp bredt, for den er ikke bare noe som angår bistand via frivillige organisasjoner.

Fra Kristelig Folkepartis side har vi derfor tatt til orde ikke bare for rapportering om tilfeller av korrupsjon som oppdages i frivillige organisasjoners prosjekter, men også en tilsvarende rapportering av tilfeller som oppdages i prosjekter som privat næringsliv har i utviklingsland. Vi er glad for at en enstemmig komité nå ber regjeringen vurdere dette.

Nettopp fordi vi arbeider for effektiv bistand, har vi fra Kristelig Folkepartis side jobbet lenge for en sterkere innsats mot korrupsjon. Tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson gjorde dette til en av sine hjertesaker – både i sin direkte kontakt med utviklingsland og i internasjonale fora som FN og Verdensbanken.

Utenriksdepartementet har etter hvert en bred skala av tiltak for å bekjempe korrupsjon. Departementet fører nå en oversikt over alle saker der det varsles om økonomiske misligheter. Det er bra. Vi ser fram til offentliggjøring av den første rapporten om de avsluttende sakene i 2011.

Vi mener også at Utenriksdepartementet bør avklare hjemmelsgrunnlaget for å kunne pålegge organisasjonene å offentliggjøre årlige rapporter om misligheter som angår offentlig mottatte midler fra departementet og Norad.

Flere tiltak er på gang. Vi forventer derfor at intensjonen i representantforslaget blir ivaretatt.

Både kommersielle investeringer, handelssamkvem og bistand blir misbrukt av korrupte personer. Derfor må vi bekjempe korrupsjon på alle disse arenaene. Gjennom bistanden har vi derfor programmer for bedre styresett, for å styrke riksrevisjonen, for å utvikle sivilt samfunn og rettsvesenet. De rene antikorrupsjonstiltakene er bare en bit av den nødvendige, brede satsingen.

Statsråd Solheim uttalte for et par år siden at Norge har vært naiv, og at vår bistand har vært med på å gjøre korrupsjon mulig. Det er lettere å si slikt enn å forhindre korrupsjon. Statsråd Solheim har samtidig erkjent at den pågående satsingen på klima- og skogprosjekter også kan lede til misbruk og korrupsjon.

Om det er naivt å foreta store verdioverføringer når en ikke har noen garanti mot misligheter, er vel et spill om ord. Ingen har noen garanti mot korrupsjonsforsøk, heller ikke her i Norge, og selvsagt ikke i prosjekter ute i verdens fattigste land.

Poenget er at vi konsekvent må ha en høy bevissthet om faren for slike misligheter, og vi må ha en effektiv strategi for å bekjempe korrupsjon på bred front.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Peter Skovholt Gitmark (H) [13:57:07]: Jeg tar herved opp det forslaget som Høyre står sammen med Fremskrittspartiet om.

Presidenten: Representanten Peter Skovholt Gitmark har tatt opp det forslaget han refererte til.

Peter N. Myhre (FrP) [13:57:26]: Jeg ba om ordet ut fra at statsråd Solheim mente at det «finnes ikke fnugg», som han sa, av bevis for at norske bistandsmidler er kommet korrupte diktatorer til gode i utviklingsland. Det tror jeg det er svært få som er enig med statsråd Solheim i – eksempler som Nicaragua, Zimbabwe, Uganda og Etiopia bør være tilstrekkelig. I tillegg brukes jo store deler av det norske utviklingsbudsjettet som såkalt budsjettstøtte. Det vil altså si at man overlater det til landets myndigheter – uansett hvor korrupte og diktatoriske de er – til fri disposisjon. Man kan også undres ytterligere.

Jeg setter for øvrig også stor pris på statsrådens imøtekommenhet når det gjelder forslaget fra mindretallet i komiteen, Fremskrittspartiet og Høyre, men det vil jo bli et problem å oppnå troverdighet i det øyeblikket det blir kjent at et forslag som lyder slik: «Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle større norske bistandsorganisasjoner offentliggjør en årlig korrupsjonsrapport», er blitt nedstemt av Stortinget. Den 24. mai 2011 blir dette forslaget altså nedstemt av Stortinget dersom ikke regjeringspartiene tar til vettet i siste øyeblikk og stemmer for Fremskrittspartiet og Høyres forslag.

Statsråd Erik Solheim [13:59:11]: Jeg tror ikke det er tiden og anledningen for den brede debatten om bistand og korrupsjon. Jeg bare merker meg at Fremskrittspartiet kontinuerlig bruker all tiden sin på å så tvil ved og se alle vanskelighetene ved og påstår med bred penn at det er korrupsjon i det, framfor å begrunne overfor sine egne velgere noe som man altså velger å bruke 19 mrd. kr på. Det må jo virkelig være å kaste blår i øynene på velgerne å bruke 19 000 mill. kr på noe som man aldri kan komme opp på Stortingets talerstol og fortelle om den positive virkningen av. Det er min hovedutfordring til Fremskrittspartiet.

Så er det selvsagt tilfeller av at det har vært korrupsjon i norsk bistand. Det er jo derfor vi har innført så mye strengere regler enn vi hadde, men bredt å si at norsk bistand går til korrupte diktatorer, er det jeg tar kraftig avstand fra.

Så mener jeg at vi er i en ganske ulykkelig situasjon når det skal være avstemning om et forslag som har 169 stortingsrepresentanters støtte. Presidenten kan sikkert med støtte fra arkivet og andre føre en lengre historisk utgreiing om hvordan dette har blitt praktisert tidligere, noe som normalt ikke tilligger meg som regjeringsmedlem å gjøre. Normal praksis er jo at opposisjonen trekker et forslag når de har fått innfridd hele forslaget. Her er det ikke slik at man delvis får innfridd forslaget, men hele forslaget – nøyaktig det opposisjonen ber om, vil regjeringen gjøre.

Til slutt vil jeg bare legge til at vi ønsker å bruke denne anledningen til å informere om at Utenriksdepartementet i løpet av sommeren kommer til å legge fram en rapport over de mislighetssaker som har vært behandlet siden jeg opprettet en egen sentral kontrollenhet i 2007. Denne rapporten vil ta for seg hele omfanget av misligheter, inkludert det som er rapportert til Utenriksdepartementet fra frivillige organisasjoner. Rapporten vil bli publisert på regjeringen.no, og den vil etter denne første publiseringen bli oppdatert hvert kvartal videre.

Presidenten: Presidenten vil bare bemerke at Stortinget uttrykker seg med bindende virkning for en regjering gjennom vedtak. Innstillinger kan man for øvrig tolke, og det har vært gjort med stor frimodighet opp gjennom årene, men vedtak binder. Stortinget vil senere gjøre vedtak i denne sak.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.