Øyvind Korsberg (FrP) [10:01:38]: Siden 1945 og fram til i dag har om lag 120 000 norske soldater deltatt i til sammen mer enn 40 internasjonale militære operasjoner, de fleste i regi av FN. Det er et høyt antall sett i forhold til folketallet i Norge og sammenlignet med andre land. I dag deltar norske soldater i operasjoner bl.a. i Afghanistan, i Libya, i Sudan, på Balkan og i Midtøsten.

Norges deltagelse i internasjonale operasjoner er et viktig bidrag til å skape økt stabilitet i konfliktområder. Norske styrker bidrar også til å gi mennesker sikkerhet og trygghet, og til at humanitær hjelp kan komme fram.

Stabilitet og sikkerhet er en forutsetning for nasjonal og regional utvikling og et viktig grunnlag for fred. Deltagelse i internasjonale operasjoner bidrar derfor også til å stabilisere sikkerhetssituasjonen globalt og her i Norge.

Sikkerhetspolitiske forhold over hele verden påvirker Norge gjennom bl.a. handel og næringsinteresser. Det er derfor også i vår nasjonale interesse at det norske forsvar bidrar til internasjonal fred og sikkerhet gjennom å delta i internasjonale operasjoner. Men for at Norge skal kunne delta i militære utenlandsoperasjoner, må norske soldater være villig til å gå inn i krevende og risikofylte oppdrag. Det innebærer alltid en fare for den enkeltes liv og helse. Vi vet at norske soldater har omkommet, bl.a. i Libanon, på Balkan og i Afghanistan.

Etter presidentskapets mening bør Stortinget anerkjenne og hedre de norske soldatene som med livet som innsats har bidratt til internasjonal fred og sikkerhet ved deltagelse i utenlandsoperasjoner.

Presidentskapet har tidligere tatt initiativ overfor regjeringen med tanke på deltagelse ved båreseremoni når soldater som har mistet livet i utenlandsoperasjoner, bringes hjem. Presidentskapet har også signalisert at det vil delta ved den årlige nasjonale markeringen av frigjøringsdagen og nasjonal veterandag 8. mai og ved Forsvarets minnedag første søndag i november hvert år. Presidentskapet vil også foreslå at det settes opp en minneplate i stortingsbygningen for å hedre dem som har falt under militære oppdrag i utlandet i tjeneste for Norge. Minneplaten bør plasseres i tilknytning til det nåværende minnestedet i stortingsbygningen over falne i første og annen verdenskrig. Presidentskapet foreslår at minneplaten ikke nevner navn eller bestemte internasjonale oppdrag. Det foreslås også at presidentskapet får ansvaret for å vurdere den nærmere utformingen av minneplaten.

Gjermund Hagesæter (FrP) [10:04:49]: Representanten Korsberg har presentert denne saka på ein veldig god måte. Eg vil også seie at eg er veldig glad for at vi har fått denne saka til behandling her i dag.

Som Libanon-veteran er dette ei sak eg har engasjert meg i, og den 29. mars i år sende eg også brev til presidentskapet om at vi burde få opp ei minneplate i Stortinget over dei som har mista livet som ein konsekvens av militære oppdrag i utlandet på vegner av Noreg. Eg vil i samband med det gi eit samla presidentskap honnør, både fordi dei har behandla denne saka raskt, og sjølvsagt ikkje minst fordi dei har kome med ei positiv innstilling i saka.

I mine snart ti år som stortingsrepresentant meiner eg at dette er ei av dei viktigaste sakene som vi har behandla i denne salen. Dette er sjølvsagt ikkje ei stor sak målt i kroner, men det er ei viktig og riktig anerkjenning av den innsatsen som blir gjord av norske kvinner og menn på militære oppdrag i utlandet på vegner av Noreg. Vi må ikkje gløyme at det er storting og regjering som sender menn og kvinner på militære oppdrag til utlandet, og då er det også ei sjølvfølgje at det blir sett opp ei minneplate i vår nasjonalforsamling over dei som har gitt det største av alt, nemleg sitt eige liv i sin innsats for Noreg.

I år er det 66 år sidan Nazi-Tyskland kapitulerte utan vilkår og den andre verdskrigen var over i Europa. Det gode hadde sigra over det vonde. Sidan den dagen, 8. mai 1945, har det ikkje vore krig i Noreg. Men det betyr ikkje at det er 66 år sidan norske soldatar, kvinner og menn, har vore i krig for Noreg. Sidan andre verdskrigen, som representanten Korsberg også nemnde, tok slutt, har nemleg 120 000 nordmenn tenestegjort i meir enn 40 ulike utanlandsoperasjonar og kjempa i andre verdsdelar mot det vonde og for dei verdiane som vår nasjon er bygd på, som fridom og demokrati. Dette er i utgangspunktet konfliktar og krigar som Noreg ikkje er involvert i, men på same måten som amerikanarane hjelpte oss med å nedkjempe råskapen og vondskapen her i Europa under den andre verdskrigen, er det altså vår overtyding at vondskapen må nedkjempast lenge før han får direkte konsekvensar for Noreg.

Fridom og demokrati er ikkje noko som er gitt oss for alltid, det må forsvarast. Vondskapen må nedkjempast i heile verda før han veks og blir ein trussel for verdsfreden. Derfor er den innsatsen som norske soldatar, på oppdrag for Noreg, på oppdrag for storting og regjering, i dag utfører i andre verdsdelar, avgjerande for at Noreg skal forbli eit fredeleg, fritt og demokratisk land.

Dei aller fleste som tenestegjer i utlandet, kjem styrkte ut av det, men for enkelte har dessverre utanlandsinnsatsen kosta svært mykje. Altfor mange har blitt sende heim i kiste – seinast i år – og det er dessverre naivt å tru at det ikkje kjem fleire kister heim frå utanlandsoppdrag i tida som kjem. I tillegg til det kjem mange tilbake til Noreg med fysiske og psykiske skadar og minne som er tunge å leve med, noko også dei høge sjølvmordstala blant veteranar dessverre bekreftar.

Eg håpar derfor at ei minneplate på Stortinget over falne soldatar i utanlandsteneste ikkje berre hjelper oss å minnast dei som aldri kjem heim i live, men også hjelper oss å minnast alle dei som dør i sin strid, i sin kamp, lenge etter at dei er komne heim. I tillegg håpar eg at ei minneplate i dette hus også vil bidra til å styrkje anerkjenninga for alle dei som har tenestegjort og også i dag tenestegjer i utlandet for Noreg og for dei verdiane som folkestyrte nasjonar er bygde på.

Mi vurdering er at innsatsen som veteranane våre utfører for Noreg, ikkje er gitt den anerkjenninga og respekten frå samfunnet som veteranane fortener. Forhåpentlegvis vil det vedtaket som blir gjort her i dag, rette opp noko av det. Uansett vil eit positivt vedtak i denne saka vere eit viktig skritt i rett retning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.