Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Halleraker (H) [11:48:49]: (ordfører for saken): Denne saken dreier seg om finansiering og utbedring av fv. 34 mellom Grime og Vesleelva i Søndre Land i Oppland.

Tidligere vurderte man dette prosjektet som en fase 2 for utbygging av rv. 4, men komiteen slutter seg i denne saken til regjeringens vurdering om at saken nå behandles som et eget prosjekt. Prosjektet er omtalt i Oppland fylkeskommunes handlingsprogram for fylkesveier, og her er det lagt til grunn en utbedring av denne parsellen som et delvis bompengefinansiert prosjekt med oppstart i planperioden 2010–2013.

Parsellen mellom Grime og Vesleelva er godt og vel 10 km lang. Den er smal og svingete og har dårlig veifundament. Strekningen har også vært ulykkesutsatt, og de siste ti årene har det vært 14 ulykker. Det har dessverre gått med ett liv, og tre har blitt hardt skadet. Så dette er også et godt trafikksikringsprosjekt.

Prosjektet innebærer utbedring av veien til tofelts vei med 7,5 meters veibredde. Det vil bli bygget 7,1 km ny gang- og sykkelvei langs veien. Videre vil også 34 busslommer bli utbedret, og 120 boliger vil få ny og mer trafikksikret adkomst til veien. Det vil også bli foretatt støyskjerming. Prosjektet forventes å gi forbedret framkommelighet, og dermed også redusert ulykkesrisiko.

Omregnet til 2011-kroner blir kostnadsoverslaget nå justert opp til 139 mill. kr. Nå er det slik at i disse sakene er det først og fremst finansieringsopplegget vi skal behandle, og – om jeg får legge til – i denne saken til tross for at staten ikke bidrar direkte i finansieringen i det hele tatt.

I forslag til finansieringsplan er det imidlertid lagt til grunn 92 mill. kr i fylkeskommunale midler og 101 mill. kr i bompenger. Anleggsarbeidene er forutsatt å starte opp i 2011 med ferdigstillelse i 2013. I 2011 er det også lagt til grunn at fylkeskommunen bidrar med 30 mill. kr, og at bompengeselskapet stiller til disposisjon 15 mill. kr.

Bomstasjonen forutsettes plassert sør på strekningen som skal utbedres, rett sør for krysset med fv. 138. Det har vært en del fram og tilbake om bompengeopplegget, men nå står man samlet bak det foreliggende opplegget med den lille uenighet fra Gran kommune om selve plasseringen. Finansieringsopplegget bygger på toveis innkreving med en automatisk bomstasjon som settes i drift når anlegget åpnes for trafikk.

Komiteen registrerer at fylkestinget i Oppland har fattet vedtak om å stille garanti slik at bompengeselskapet kan ta opp lån på inntil 116 mill. kr og dermed gjøre finansieringen så rimelig som mulig. Med de forutsetninger som ligger til grunn, vil prosjektet være nedbetalt i løpet av 15 år. Flertallet har merket seg at det er stor lokalpolitisk enighet om dette finansieringsopplegget, og derfor støtter vi denne saken.

Dette er en god sak for trafikksikring. Det er en god sak for livskvalitet for de mange som bor langs denne veien, og selvsagt også for framkommeligheten langs Randsfjorden. Vi som beslutter prosjektet her i dag, bør også i dette prosjektet sende en takk til trafikantene som tar ekstrabelastningen med å delfinansiere en offentlig vei med bompenger.

Freddy de Ruiter (A) [11:53:15]: Arbeiderpartiet er med i flertallet i komiteen som slutter seg til departementets forslag som omhandler finansiering av utbedring av fv. 34 på strekningen Grime–Vesleelva i Søndre Land kommune i Oppland.

Denne strekningen er i dag smal og svingete og har et dårlig veifundament samt mange avkjørsler. I tillegg til dette fungerer veien både som lokalvei og gjennomfartsvei. Det gjør at dagens vei skaper problemer med hensyn til framkommelighet og trafikksikkerhet. Strekningen er 10,3 km.

Prosjektet innebærer utbedring av veien til 7,5 meters tofeltsvei. Det vil også bli bygd gang- og sykkelvei i forbindelse med veien, utbedring av busslommer, bedre adkomst for boliger langs veien og støyskjermingstiltak for en del boliger. I tillegg vil en ta hensyn til kulturlandskapet ved bygging av ny vei.

Arbeiderpartiet støtter det lokale og regionale initiativet i denne saken og ser fram til at en får bygd en mer framkommelig og trafikksikker fv. 34 på strekningen Grime–Vesleelva, til glede og nytte både for bilister og myke trafikanter.

Arne Sortevik (FrP) [11:54:45]: Å sende med takk til trafikantene på veien når man tvangsutskriver ekstra transportskatt, blir litt politisk klamt! De er ikke spurt. Det er bra at det bygges ny og trafikksikker vei, men det er slett ikke bra at det bygges med bompengefinansiering.

Med denne saken har Stortinget fått nok en sak om bompengefinansiering. I forrige periode, 2005–2009, ble det mange slike saker. Ikke minst ble det en stor regning til bilistene, med smått og stort 90 mrd. kr i investering og driftstilskudd, 68 mrd. kr i bompengebidrag og 13 mrd. kr i renter og innkrevingskostnader, som skal betales av bilistene. Totalt, med godkjennelse av Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, blir det en regning til bilistene på 80 mrd. kr.

Det fortsetter i denne perioden: med denne saken, med neste sak, som gjelder rv. 2, med Prop. 124 S Fosenpakka, som kommer i Stortinget litt senere, og med Prop. 131 S om Østfoldpakka, som kom i forrige uke. Da blir regningen i denne perioden så langt, og det er omtrent halvveis, 19 mrd. kr i investering, med nesten 11 mrd. kr i bompenger. I tillegg skal bilistene betale 7 mrd. kr for renter og innkreving. Totalt, med godkjennelse fra Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, blir det altså en regning til bilistene på nesten 18 mrd. kr, henimot 19 mrd. kr.

Fremskrittspartiet støtter ikke finansiering med bompenger, enten det gjelder riksvei, fylkesvei eller kommunal vei. Vi understreker at infrastruktur som veier skal og bør finansieres av veieier, som i det alt vesentlige er offentlig myndighet. Jeg minner spesielt om at både fylkesveier og store deler av fylkesveinettet etter Fremskrittspartiets mening bør finansieres med statlige midler. Fremskrittspartiet ønsker å reversere forvaltningsreformen, og jeg minner om at det i statsbudsjettet for 2011 fremkommer at oljefondet ved utgangen av 2010 var på godt over 3 000 mrd. kr. Nettopp investering i gode veier i eget land er en forsvarlig og fornuftig disponering av oljepenger også i et generasjonsperspektiv.

Nye, gode veier varer i 50–70 år. Modernisering av det norske veinettet, slik Fremskrittspartiet har foreslått i Fremskrittspartiets alternative nasjonale transportplan, vil derfor være en investering for kommende generasjoner. Bruk av bompengefinansiering anser Fremskrittspartiet som en fullstendig unødvendig ekstraskatt på transport. Vi foreslår derfor statlig finansiering.

Bompengefinansiering er en særlig dyr finansieringsform. Også i denne aktuelle saken blir regningen til bilistene gjennom innbetaling av bompenger betydelig større enn bompengebidraget til prosjektet på 101 mill. kr, som totalt skal koste 193 mill. kr. Bilistene skal også betale renteutgifter på 82 mill. kr og innkrevingskostnader på 45 mill. kr. Samlet bompengeinnbetaling blir derfor på minst 228 mill. kr for et prosjekt det skal koste 193 mill. kr å bygge.

I svarbrev fra Samferdselsdepartementet datert 5. mai fremkommer det at fylkesprognosen for trafikkarbeid for Oppland legges til grunn for trafikkvekst, og at valgt tofelts veibredde på 7,5 meter etter Samferdselsdepartementets oppfatning vil gi god kapasitet på denne strekningen i mange år fremover. Dette begrunner veibredden på 7,5 og ikke 8,5 meter. Ifølge opplysningene i samme brev medfører 1 meter økt veibredde økte kostnader på mellom 30 og 40 mill. kr, og departementet konkluderer altså med at en slik utvidet dimensjonering ikke vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig. Vi stiller oss tvilende til dette, men kjenner igjen gamle politiske klær i ny innpakning: «Det er behov for å sørge for at vi ikke overinvesterer i veistandard.» Det er leit å se at man velger den smaleste løsningen for å spare penger på kort sikt.

Jeg tillater meg å ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen. Vi ønsker å bygge ny og bredere vei, og vi ønsker å bygge vei uten bompenger.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:00:02]: Det føregår mykje viktig vegarbeid over heile landet i desse dagar. Her skal det asfalterast, her skal det utførast anna vedlikehald, her skal det utbetrast, og her blir det òg bygd mykje ny veg. Det er slik at alle som skal ut og ferdast, må oppdatera seg – viss ikkje kan ein få uventa overraskingar undervegs.

Saka i dag gjeld fv. 34. Der vil det bli anleggsstart no i 2011, med ferdigstilling i 2013. Lokalt har ein her eit opplegg og eit ynske om ei utbetring av fylkesvegen mellom Grime og Vesleelva, at det blir gjennomført som eit bompengeprosjekt, og at ein no får ei utbygging uavhengig av rv. 4.

Dette er altså den vegen som går på austsida av Randsfjorden, mellom Jaren i Gran kommune og Svingvoll i Søndre Land kommune. Det er ein smal og svingete veg, med dårleg fundament og ei vegbreidd på mellom 5,5 og 7 meter. Vegen går i eit jord- og skogbruksområde og er lokal- og gjennomfartsveg. Vegen har mange avkjøringar, og bustadene ligg til dels tett inntil vegen med direkte påkjøring. Det skaper problem både for trafikktryggleik og for framkomsttilhøve. Det har, som saksordføraren her har gjort greie for, i løpet av ein tiårsperiode vore 14 ulukker med personskadar på strekninga – ei dødsulukke, og tre personar vart hardt skadde.

Det er snakk om 10,3 km, og ein veg som er planlagd å bli 7,5 meter brei, der det for det meste skal vera 80 km/t. Det blir 7,1 km ny gang- og sykkelveg – og ikkje to, men 34 busslommer blir utbetra. Det seier seg sjølv at det blir ei betydeleg forbetring langs austsida av Randsfjorden. 120 bustader får ny og tryggare påkjøring, og det blir sett opp støyskjerming for 80 bustader.

Så er spørsmålet: Kva er det som gjer dette mogleg? Økonomien er det gjort greie for i proposisjonen, men lat meg seia: Det er jo det lokale engasjementet som gjer at denne vegen i dag er klar til anleggsstart, med både fylkeskommunale midlar og bompengar, og det er jo difor vi kan initiera så mange prosjekt totalt sett i løpet av eit år, og samtidig ta omsyn til norsk økonomi. Det er eit lokalt engasjement for å få fram eit prosjekt fundert, heilt eller delvis, på bompengar.

Så har det her vore diskusjon om kor innkrevjinga skal vera. Det er ikkje alle som er like fornøgde med det, men no blir det akseptert, slik at ein kan koma i gang.

Så seier Arne Sortevik at trafikantane ikkje er spurde. Eg kan ikkje gå god for ein slik påstand. Det er nok i stor grad trafikantar lokalt som her har teke initiativ, og lokale og regionale folkevalde har sjølvsagt hatt kontakt med si eiga befolkning – og dei som kjører bil.

Takk til komiteen for rask behandling. Eg vil gratulera både kommunen og fylkeskommunen med dette vedtaket. Den nye fylkesvegen vil gje auka tryggleik og gode framkomsttilhøve for alle som bur og reiser i dette området.

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [12:05:05]: Det som samferdselsministeren liker å beskrive som lokale tiltak og lokalt engasjement, opplever andre som sentral utpressing – utpressing fra sentrale myndigheter fordi det er en form for rasjonering på statlige midler, fra den rike staten.

Synes ikke statsråden det blir svært dyrt for dem som skal bidra, når regningen for å legge inn 100 mill. kr i dette konkrete prosjektet faktisk blir over det dobbelte, at man nesten skal betale 230 mill. kr totalt?

Så er det også et spørsmål knyttet til det å bygge ny vei som holder for fremtiden. Derfor har Fremskrittspartiet stilt en del spørsmål til veibredden som er valgt, og denne ene meteren, altså det å gå fra en nokså forsiktig utbygging til å legge inn en ekstra meter. Hva er samfunnsøkonomisk uforsvarlig med å bygge en meter til, når man først bygger en ny, sikker vei?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:06:13]: Det er ein kostnad forbunde med det å ta opp lån – slik er det. Det er det òg i denne samanhengen, som på andre område i livet. Det å ta opp lån kostar pengar. Eg vel her å gå for den løysinga som lokale myndigheiter har initiert. Det som er deira behov, er altså å få ein meir trafikksikker og framkommeleg veg raskare.

Så er det spørsmål om kor brei denne vegen skal vera for framtida. Eg legg her til grunn at det frå før er store forsømmingar på vegnettet vårt over heile landet. Når fagmyndigheitene her kan gå god for ein 7,5 meter brei veg, ser eg ikkje grunn til å overprøva det. Her er det lagt til grunn prognosar.

Knut Arild Hareide (KrF) [12:07:23]: Eg sluttar meg fullt ut til statsråden sine gode ord om eit så godt prosjekt, med både sterk lokal tilhøyrsle og ønske om dette.

Men eg har eit spørsmål om det at me får mange prosjekt med brukarfinansiering. Eg synest brukarfinansiering er eit godt verkemiddel for denne typen prosjekt. Men det gjeld å sjå heilskapen i dei mange brukarfinansierte prosjekta me får.

Vurderer statsråden behovet for å få ein heilskap i brukarfinansieringa – bl.a. til Stortinget, der me no ser på heilskapen i dette? For det er eit godt verkemiddel, som Stortinget og komiteen har valt å bruke ein betydeleg del. Det er eg glad for. Men det er behov for å få sett dette i ein heilskap, ikkje berre stykkevis, sånn som me bl.a. får det i Stortinget i løpet av dagen i dag.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:08:23]: Vi har under arbeid ein ny Nasjonal transportplan. Der er det naturleg å drøfta ulike finansieringsformer i lys av behovet. Den planen vi i dag legg til grunn, har ein auke på 100 mrd. kr totalt – eller 322 mrd. kr til både veg og bane, hamner og farleier. Og av dei ulike prosjekta som no i tur og orden kjem til Stortinget, er dei aller fleste nemnde i den planen vi no går etter. Tidlegare i år fekk Stortinget lagt fram for seg ei eiga sak som galdt forskottering. Det har òg med dei mange bompengeprosjekta å gjera. Eg finn det naturleg at vi ser på dei overordna beløpa som no går til bompengar. Men eg synest det er bra med den kombinasjonen, for det løyser ut fleire prosjekt.

Øyvind Halleraker (H) [12:09:48]: Jeg har skjønt at det har falt noen tungt for brystet at jeg takket trafikantene. Jeg syns det er på sin plass. Jeg syns faktisk også det er på sin plass å takke fylkeskommunen, som er kreative og finner fram til et bra opplegg.

Mitt spørsmål går i den retning. Dette er en fylkesvei, og det er fylkeskommunen som har ansvaret. Likevel behandler Stortinget finansieringsopplegget – jeg er jo helt klar over at det er en del av Grunnloven at vi må behandle opplegg som går i retning av skatt for innbyggerne. Men kan statsråden tenke seg en oppmyking av dette, eller en generalisering av det, slik at vi ikke i framtiden behandler alle fylkesveisaker som har et bompengeinnslag i seg, her – f.eks. ved rulleringen av NTP?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:10:46]: I rekkja av takk kan òg sakordføraren ta til seg sin del av denne takken. Det har vore ei særs rask og ryddig saksbehandling, både frå saksordføraren si side og frå komiteen si side, som gjer at ein ny og betre veg kjem trafikantane til gode tidlegare.

Så til spørsmålet: Det kan synest noko kuriøst at ein fylkeskommune kan byggja skular til fleire milliardar kroner, men ikkje kan setja i gang eit bompengeprosjekt utan at det har vore behandla her i Stortinget. Halleraker har reist eit spørsmål, og det er eit spørsmål eg vil koma tilbake til. Det kan vera grunn til å sjå nærare på det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingebjørg Godskesen (FrP) [12:12:11]: Sett med en sosialists øyne, ja med Høyres og Kristelig Folkepartis øyne for den saks skyld, er det blitt kultur at alle veier skal ha bilistfinansiering. Sett med Fremskrittspartiets øyne er dette ukultur.

Også i denne saken, finansiering og utbedring av fv. 34 på strekningen Grime–Vesleelva, ber lokalpolitikerne om bompengefinansiering av veien. Det gjør de nok ikke fordi de ønsker det, men fordi de føler at de må. Det står i saken at det er stor lokalpolitisk enighet om finansieringsopplegget. Men det er ikke lokalpolitikerne som vedtar bompengefinansiering. Det er det flertallet i Stortinget som gjør. Man kan se i merknadene til de rød-grønne at de straks har hengt seg opp i at regningen skal sendes til bilistene, og dette tiljubler de.

Jeg tror at lokalpolitikerne i sin fortvilelse over de dårlige veiene ikke ser annen råd enn bilistfinansiering, og når de så faller i den rød-grønne fellen og spør regjeringen om de kan få lov til å sende regningen til bilistene, gnir regjeringen seg i hendene og koser seg.

Fremskrittspartiet støtter ikke bompengefinansiering av veiene våre, verken når det gjelder riksvei, fylkesvei eller kommunal vei. Det er et offentlig ansvar, og bilistene betaler allerede mer enn nok i bilrelaterte avgifter.

Nå må snart regjeringen være seg sitt ansvar bevisst og betale veiene av offentlige midler. Vi er veldig glad for at veien skal bygges, men foreslår altså statlig finansiering.

For hver gang det blir vedtatt bompengefinansiering av en vei eller en veistrekning, ser jeg for meg onkel Skrue som sitter på toppen av pengebingen og gnir seg i hendene for å slippe å betale det veiene koster, mens pengebingen vokser til uante høyder.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [12:14:15]: Jeg tror vel at uavhengig av innfallsvinkel når det gjelder nullvisjonen, er det slik at alle vi som jobber i komiteen, har et ønske om at det i framtiden skal bli minst mulig skader når det gjelder samferdsel i Norge. Når man velger å bygge en smalere vei i stedet for en bredere vei, vil det bli dårligere kurvatur, dårligere framkommelighet og dårligere flyt i trafikken.

Da må jeg spørre statsråden: Hører dette sammen med troen på en nullvisjon?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.