Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingjerd Schou (H) [15:03:59]: (ordfører for saken): Det Antigua og Barbuda-registrerte containerskipet «Godafoss» grunnstøtte i februar i år på Kvernskjær mellom Asmaløy og Kirkøy i Hvaler kommune i Østfold. Skipet hadde ca. 800 tonn tungolje om bord da det grunnstøtte, og det var registrert lekkasjer i to av tankene midtskips.

Som en følge av denne hendelsen ble det i løpet av kvelden samme døgn satt i gang en statlig aksjon i regi av Kystverket. Prinsippene som ligger i forurensningsloven, er slik at det er forurenser som er ansvarlig for kostnader knyttet til det som går på avgrensning og opprenskning etter oljesøl. På bakgrunn av det vil det bli krevd refusjon for de samlede kostnader ved en oljevernaksjon fra ansvarlig forurenser.

Etter det som ligger i sjøloven, kan likevel ansvaret avgrenses, og Kystverkets foreløpige utregninger viser at ansvarsavgrensningsbeløpet for «Godafoss»-grunnstøtingen er om lag 430 mill. kr.

I statsbudsjettet er det slik at vi har en egen post for spesielle driftsutgifter som skal dekke utgifter i forbindelse med mindre aksjoner som nettopp er knyttet til akutt forurensning, og det står bortimot 200 mill. kr på en slik post. Allikevel er det slik at disse årlige budsjettene ikke tar høyde for kostnader som måtte komme til når det gjelder større oljevernaksjoner som den vi har hatt på Hvaler.

Fiskeriministeren er den som har fullmakt til å overskride disse bevilgningene med inntil 110 mill. kr. Beløpet var stilt til rådighet for Kystverket, slik at man kunne dekke det som var av aksjonskostnader og også få fram en oversikt over de reelle kostnadene ved en slik aksjon. Basert på dette ser det nå ut til at midlene som er satt av, og som er tiltenkt denne aksjonen, er tilstrekkelig til å sluttføre operasjonen.

Komiteen har behandlet saken på en grundig måte og er helt enig i at det er viktig, nødvendig og riktig å forskuttere kostnader for denne type opprydningsarbeid knyttet til oljeforurensning. Det er viktig å følge det prinsippet som går på at det er forurenser som er ansvarlig for kostnadene til både å begrense og renske opp i oljesølet.

Komiteens flertall mener også at det er viktig med en hurtig og kjapp responstid, at det er avgjørende for oljevernberedskapen, og at det er om å gjøre å få ut lenser rundt utslippsstedet så fort som mulig. I den forbindelse påpeker også komiteens flertall at det tok hele seks timer før de første lensene kom på plass.

Vi har den senere tid også hatt andre grunnstøtinger som har forårsaket oljesøl. Komiteens flertall har også registrert, før «Full City»-havariet utenfor Langesund, at det kunne ta noe lang tid før beredskapen ble satt inn. Flertallets medlemmer i komiteen er bekymret over regjeringens totale satsing på oljevernberedskap.

Det er viktig, sett fra komiteens side, å legge vekt på føre-var-prinsippet i miljøpolitikken. Hovedinnsatsen må legges inn på å forebygge forurensning. Vi må ha et apparat med kort responstid og moderne utstyr som er tilpasset det å bekjempe akutt forurensning, dersom uhellet først er ute.

Responstiden i forbindelse med oljeutslipp kan kuttes betraktelig ved hjelp av ny teknologi. Hvis vi sammenligner med våre naboland, har altså den svenske sjøredningen investert i 25 lektere som kan slepes i inntil 30 knop.

«Godafoss» grunnstøtte i et sårbart område. Det berører mange som driver næring, det berører folk som bor langs kysten, og ikke minst har det konsekvenser for dyrelivet i området. Derfor er det svært viktig at vi både får testet ut utstyr og har øvelser i Norge, og at vi har en tilstrekkelig beredskap når det gjelder både kvalitet og kapasitet.

Med dette anbefaler jeg innstillingen.

Magne Rommetveit (A) [15:09:18]: «Godafoss» skulle aldri ha gått på dette skjeret i Hvaler-skjergarden. Når ulukka først var ute, må me vera glade for at oljeforureiniga på land heldigvis vart svært avgrensa, takk vera at naudsynte aksjonar både på sjø og på land vart gjennomførde fortløpande. Likevel synte vêr- og isforholda seg å utgjera ei utfordring for aksjonen, og alle hendingar av dette slaget må også gje oss lærdom for å stå endå betre rusta til å takla komande hendingar. Derfor er det sjølvsagt naturleg også å diskutera korleis oljevernberedskapen fungerer, sjølv om den saka me har til handsaming i dag, først og fremst er ei budsjettendringssak.

Stortinget er invitert til å auka kapittel 1062 post 21 med 110 mill. kr, for å dekkja utgiftene til aksjonen etter «Godafoss»-grunnstøytinga. Midlane er stort sett brukte opp til føremålet med heimel i kgl. res. 25. februar 2011, der Fiskeri- og kystdepartementet fekk fullmakt til å overskrida den budsjetterte løyvinga på kapitlet med inntil 110 mill. kr.

Det er ein samla transport- og kommunikasjonskomité som står bak tilrådinga om å løyva 110 mill. kr til føremålet. I tillegg har opposisjonspartia fremma til saman fem forslag i tilknyting til saka. Regjeringspartia finn det ikkje rett å røysta for desse forslaga no – dette med bakgrunn i at regjeringa vil vurdera trongen for nye førebyggjande tiltak og tiltak for å styrkja beredskapen mot akutt forureining ytterlegare, med utgangspunkt i Kystverket sin oppdaterte miljørisiko- og beredskapsanalyse, som vil bli lagd fram no før sommaren.

Dei siste åra har løyvingane til oljevernberedskap vorte auka kraftig, med ein auke på om lag 140 mill. kr dei siste tre budsjettåra. Gjennom dei auka løyvingane har me m.a. fått oppgradert utstyret i dei statlege depota, og Kystvakta sine fartøy vert utstyrte med nytt oljevernmateriell. I tillegg vert det i år lagt opp til større satsing på aksjonsleiing, på forsking og utvikling med tilknytta investeringar, beredskapsavtalar med fartøy og kurs og øvingar.

I Høgre og Kristeleg Folkeparti sine komitémerknader står det m.a.:

«Langs kysten er det fem sjøtrafikksentraler som i større grad enn i dag kan brukes til å fjernlose skip i områder hvor det er behov for det, uten at losen fysisk må om bord i skipet. Det er også grunn til å stille spørsmål ved om det er nødvendig å ha fire trafikksentraler langs norskekysten når flytrafikken overvåkes av én sentral.

Disse medlemmer er også gjort kjent med at sjøtrafikken i Sverige overvåkes av kun én sentral.»

For å ta det siste først: Eg er gjort kjent med at Sverige har to eigne sjøtrafikksentralar: Södertälje på austkysten og Göteborg på vestkysten. I tillegg samarbeider Sverige med Danmark om Sound VTS, som overvaker trafikken i Øresund.

Ein annan påstand som må vera feil her, er at den norske flytrafikken vert overvakt av ein sentral. Så langt eg kjenner til, har me tre sentralar til dette føremålet – ein i Røyken, ein på Sola og ein i Bodø. Det som likevel er mest oppsiktsvekkjande og – vil eg påstå – urovekkjande, er ikkje samanlikninga med overvaking av sjø i Sverige og luft her i Noreg, men at ein trekkjer desse parallellane som eit argument for at fjernlosing kan erstatta sjøtrafikksentralane våre.

Fjernlosing har tidlegare vore utprøvd i prøveprosjekt. I evalueringa vert ikkje fjernlosing tilrådd. Kostnaden ved fjernlosing er høg, m.a. fordi los må om bord i mange tilfelle uansett.

Eg kan ikkje lesa desse partia sin merknad annleis enn at dei no går inn for at me kan avvikla dei statlege trafikksentralane i Horten, i Brevik, på Fedje, på Kvitsøy og kanskje sjøtrafikksentralen i Vadsø, og at me i staden skal ha éin trafikksentral – og elles klara oss med fjernlosing.

Ei slik retning må vera ein totalt feil kurs, og eg ser fram til at me no snart skal få Kystverket sin oppdaterte miljørisiko- og beredskapsanalyse. Framtidige tiltak må tuftast på denne.

Ingebjørg Godskesen (FrP) [15:14:20]: De fleste i Norge bor langs kysten vår, og et rent er hav er viktig for folks livskvalitet – ikke minst langs sørlandskysten. Samtidig er norsk økonomi helt avhengig av sjøtransport både når det gjelder eksport av f.eks. petroleumsprodukter og ved import av forbruksvarer. For å ivareta hensynet til en effektiv transport og en ren kyst er Norge avhengig av god oljevernberedskap. Dessverre har historien vist oss at det ikke er mulig å sikre seg 100 pst. mot ulykker, men som politikere kan vi gjøre mye mer enn det vi gjør i dag.

Kjapp responstid er avgjørende for oljevernberedskapen, og det er om å gjøre å få lenser rundt utslippsstedet så fort som mulig. Jo lengre tid forurensningen får lov til å spre seg, jo mer arbeid og ressurser må man bruke for å rydde opp etterpå.

Etter «Godafoss»-forliset tok det hele seks timer før de første lensene kom på plass. Responstiden i forbindelse med oljeutslipp kan kuttes betraktelig ved hjelp av ny teknologi. Den svenske sjøredningen har derfor investert i 25 speedlektere som kan slepes i inntil 30 knop. I Norge har Redningsselskapet testet dette utstyret og kommet fram til at responstiden ved «Godafoss»-forliset kunne ha blitt kuttet ned til en tredjedel ved bruk av slikt utstyr. «Godafoss» hadde potensial for alvorlig miljøskade og burde av den grunn vært gjenstand for en omfattende gransking for å sikre nødvendig forståelse for hendelsesforløpet – dette for å unngå at tilsvarende hendelser med potensiell miljøskade skjer igjen. Oslofjorden er jo et område av nasjonal verdi, med områder av nasjonalparkstatus, mange og store verne- og friluftsområder for rundt 2 millioner mennesker.

I 2010 ble det bevilget 105,9 mill. kr til oljevernutstyr, men kun to av 43 oljeopptakere ble innkjøpt. 70 mill. kr av bevilgningen ble altså ikke brukt innenfor budsjettåret, så man kan lure på hvorfor det ikke ble kjøpt inn flere oljeopptakere eller annet utstyr som trengtes, når det var penger til det. Det er viktig at man får på plass topp moderne utstyr så snart som mulig.

Grunnstøtingen av «Godafoss» viser at los om bord ikke er en garanti for at selv alvorlige ulykker kan skje. Lospliktige fartøyer skal i henhold til losforskriften bruke enten statslos eller farledsbevis. Bestemmelsen om statslos gir i praksis staten monopol på lostjenester, og det er dessuten en særaldersgrense for los på 65 år. Det statlige monopolet gjør dermed at cruiseselskapene ikke kan ansette egne rederiloser, og at eldre loser presses ut av arbeidsmarkedet. Her bør man kanskje vurdere å erstatte krav om statslos med krav om statsautorisert los e.l., slik at det statlige monopolet oppheves.

Det er én ting som skremmer meg veldig i denne saken, og det er at SV og Senterpartiet i dag mener det motsatte av det de mente da de satt i opposisjon. Da Stortinget behandlet St.meld. nr. 14 for 2004–2005, fremmet Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet et felles forslag om snarest å sikre en slepebåtkapasitet langs hele norskekysten med en normal responstid på seks timer og maksimalt 12 timer basert på seilingsleden langs kysten. Jeg skulle ønske at SV og Senterpartiet faktisk fulgte opp sin gamle politikk, slik at vi kan få bedre oljevernberedskap langs hele Norges kyst. I dag har de to regjeringspartiene en gyllen mulighet. Fremskrittspartiet fremmer nemlig i innstillingen i dag det samme gode forslaget fra 2005 om igjen, og jeg skulle ønske at SV og Senterpartiet også i dag støtter like helhjertet opp under forslaget.

Jeg vil herved vise til Fremskrittspartiets tilråding i denne saken.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [15:18:18]: Denne saken gjelder kostnadene knyttet til oljevernaksjonen etter forliset av det Antigua og Barbuda-registrerte containerskipet «Godafoss», som gikk på grunn 17. februar 2011 i Hvaler i Østfold. Heldigvis gikk det bra.

Senterpartiet mener at det er riktig at staten forskutterer kostnadene for denne typen oppryddingsarbeid, men peker på at det er viktig at forurenser tar ansvaret for kostnadene knyttet til begrensning og opprensking av oljesølet.

Regjeringen har de siste årene økt bevilgningene til oljevernberedskap i tråd med Kystverkets anbefalte investeringsplan fra 2006. Det har gjort at utstyret er oppgradert i de statlige depotene. Kystvaktens nye fartøy er blitt utstyrt med nytt statlig oljevernmateriell. En ytterligere økning i 2011-budsjettet på 25 mill. kr skal brukes til å styrke Kystverket og de interkommunale utvalgene mot akutt forurensning, til kurs og øvelser, til forskning og utvikling og beredskapsavtaler med fartøy.

Det er også viktig at det blir etablert et felles ledelsessystem for håndtering av alle typer hendelser på området, og med å tydeliggjøre roller og ansvar.

Kystverket legger fram sin oppdaterte miljørisiko- og beredskapsanalyse nå før sommeren. Etter det vil det være helt naturlig å vurdere behovet for nye forebyggende tiltak og for flere tiltak mot akutt forurensning.

Senterpartiet mener at ulykkesrisikoen som følge av dagens omfattende skipstrafikk, som også øker, må møtes med en sterk innsats på forebygging og beredskap. Norge har en lang, vakker, flott kyst, med en omfattende og variert aktivitet. Det er Senterpartiets mål å få mer gods på kjøl og bane, og derfor må innsatsen forenes og styrkes.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [15:20:40]: Jeg er glad for at transport- og kommunikasjonskomiteen slutter seg til regjeringens tilråding om å øke statsbudsjettet for 2011 med 110 mill. kr for å dekke utgifter til aksjonen etter grunnstøtingen av «Godafoss».

Komiteen har flere innspill til forbedret beredskap mot akutt forurensning. Jeg setter pris på alle innspill som kan gjøre beredskapen bedre. Mange av forslagene vil bli vurdert i Kystverkets oppdaterte miljørisiko- og beredskapsanalyse, som overleveres meg før sommeren. Jeg legger til grunn at Kystverket i sin analyse gjør en grundig gjennomgang og vurdering av både materiell, depotstruktur, lokalisering og dimensjonering av den statlige beredskapen. Analysen skal være basert på en vurdering av risikoen for hendelser og miljøsårbarhet. Den vil utgjøre et viktig grunnlag for regjeringens arbeid med å utvikle beredskapen videre.

Jeg er videre opptatt av at vi har en statlig beredskap mot akutt forurensning, som effektivt forhindrer eller begrenser miljøskade etter hendelser. Regjeringen har de siste årene økt bevilgningene kraftig og gjennomført en rekke tiltak både for å redusere risikoen for uønskede hendelser og for å styrke beredskapen. Blant annet er materiell i de statlige depotene skiftet ut og oppgradert, og Kystvaktens nye fartøy er blitt utstyrt med oljevernmateriell.

Jeg vil understreke at hovedmålet til regjeringen først og fremst er å hindre og redusere risikoen for ulykker. Vi har derfor også fått på plass en rekke tiltak som styrker sjøsikkerheten. Blant disse er etablering av et seilingsledssystem mellom Vardø og Røst og – fra 1. juni i år – utenfor kysten av Vestlandet og Sørlandet. Vi har opprettet Vardø trafikksentral, som i dag overvåker all tank- og risikotrafikk langs kysten og i seilingsledene. Trafikksentralen styrer også disponeringen av de statlige slepebåtene i Nord-Norge.

I dag har vi statlig slepeberedskap i Nord-Norge, på Sørlandet og på Vestlandet i tillegg til private aktører. Vi vil foreta en ny og samlet vurdering av den nasjonale slepeberedskapen, og har derfor satt i gang ekstern kvalitetssikring for å få et best mulig beslutningsgrunnlag for valg av en langsiktig modell for den samlede nasjonale slepeberedskapen.

Lostjenesten er også et viktig sjøsikkerhetstiltak. Tjenesten er fullt ut finansiert av brukerne. Jeg slutter meg til vurderingen at lostjenesten må ses i sammenheng med utviklingen i trafikkbildet og navigasjonshjelpemidlene. Det har vi også tatt hensyn til gjennom loseffektiviseringsprosjektet og de nye reglene om losplikt som ble innført 1. januar 2011. I løpet av 2011 skal Kystverket levere en utredning om det geografiske virkeområdet for losplikt. Det omfatter også plassering av bordingsfelt. Jeg vil avvente dette arbeidet før jeg tar stilling til eventuelle nye utredninger.

Fiskeri- og kystdepartementet har videre igangsatt en gjennomgang og oppdatering av losloven med tilhørende forskriftsverk. Hensikten er å sikre at lovverket er brukervennlig, og å legge til rette for en effektiv lostjeneste som bidrar til trygg ferdsel på sjøen.

Når det gjelder «Godafoss»-aksjonen, skal den evalueres av Kystverket og de aktørene som var med, på lik linje med alle større statlige aksjoner. Evalueringen vil bli brukt aktivt i arbeidet med utvikle sjøsikkerheten og beredskapen mot akutt forurensning og styrke disse der det identifiseres behov. Helhetsbildet i forhold til f.eks. responstid vil derfor først framkomme når aksjonen er evaluert og miljøkonsekvensene er kartlagt.

Jeg ønsker å avslutte med å si at «Godafoss»-aksjonen er en av de mest vellykkede statlige aksjoner i Norge med tanke på oppsamlet olje. Foreløpige tall viser at hele 50 pst. av oljen som lekket ut, er tatt opp på sjøen. Ny teknologi gjorde det mulig å lete etter olje også om natten.

Dette viser at vi i dag er bedre rustet til å håndtere akutt forurensning enn noen gang tidligere.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingebjørg Godskesen (FrP) [15:25:02]: Slepebåtberedskapen langs norskekysten er ikke god nok. Dette er noe Fremskrittspartiet mener vi må få på plass så fort som mulig. Vi ønsker en slepebåtberedskap langs hele kysten med normal responstid på 6 timer og maksimalt 12 timer, basert på seilingsleden langs kysten, slik at vi slipper å omdirigere slepebåter fra andre distrikt når det skjer ulykker, som f.eks. i Østfold. Med den lille slepebåtkapasiteten vi har, er det usikre forhold langs store deler av kysten. Med stor beredskap tilgjengelig er det betydelig lettere å avverge store ulykker. Føre-var-prinsippet er viktig her.

Forslaget som vi har fremmet under III, ser ut til å bli nedstemt i dag. Forslaget inneholder det jeg har snakket om tidligere. Senterpartiet og SV støttet dette da de selv var i opposisjon.

Jeg lurer på: Hvorfor vil ikke statsråden sørge for at slepebåtberedskapen er maksimal, slik at vi er bedre rustet når ulykken først er ute? Og hvorfor vil ikke statsråden legge fram en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap i løpet av 2011?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [15:26:06]: Som jeg redegjorde for i mitt innlegg, driver nå Kystverket på med en masse utredningsarbeid. Blant annet gjennomgår de slepebåtberedskapen langs kysten, og vil komme med forslag til Fiskeri- og kystdepartementet om hvordan den skal se ut i framtiden. For meg er det vanskelig og håpløst her i dag å komme med en responstid på 6 timer, 4 timer eller 8 timer, jeg må ha en faglig vurdering i bunnen. Jeg ser ikke bort fra at det kan være forskjellige krav på forskjellige plasser langs kysten.

Videre er Kystverket i gang med å gå gjennom hele risikobildet. Det er det jeg oppfatter etter hvert kan defineres som en handlingsplan. Men igjen, før jeg kan komme med noe som helst forslag, er jeg avhengig av å ha faglige tilrådninger i bunnen. Jeg tror de beste politiske vedtak blir fattet når en har faget som et utgangspunkt.

Bård Hoksrud (FrP) [15:27:20]: Det kunne vært moro å spørre statsråden om dette med faglige tilbakemeldinger når det gjelder responstid, om hun ikke har lest de rapportene som Kystverket har kommet med tidligere, om hva man forventer av responstid når det gjelder slepebåtberedskap, og hva man ønsker når det gjelder slepebåtberedskap.

Jeg synes det høres veldig flott og fint ut å fortelle at man må styrke beredskapen, men det er ikke veldig lenge siden den samme regjeringen i forbindelse med statsbudsjettbehandlingen ønsket å legge ett av kystvaktskipene i dokk for at det ikke skulle være tilgjengelig. Heldigvis ble det avverget.

Men Redningsselskapet – som er en kjempeviktig aktør som førstelinjetjeneste for å kunne være med og bistå når det skjer ting på sjøen, og som kan være med å bidra til å hindre at ulykker skjer fordi de kan bistå på et tidlig tidspunkt – har kjempestore problemer, og de har ikke økonomi til å opprettholde beredskapen sin. Hvordan kan statsråden mene at dette er med på å styrke beredskapen, når noen i førstelinjetjenesten legger ned en del av beredskapen?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [15:28:26]: Når det gjelder responstid og slepebåtberedskap i den saken vi diskuterer, altså «Godafoss», hadde det ikke hjulpet om det hadde ligget en slepebåt ved kaia. «Godafoss» ville fortsatt ha gått rett på den grunnen. Så her hadde ikke det hjulpet.

Når det gjelder Kystvakten og den saken, er det, som representanten var inne på, en bedring i sør i forhold til det som på et tidspunkt var et tema.

Når det gjelder Redningsselskapet, er det slik at vi bevilger store beløp direkte over mitt budsjett årlig til Redningsselskapet. I tillegg har nå Kystverket inngått en avtale med flere punkter med Redningsselskapet, der de bl.a. gjør avtale om ressursbruk, selvfølgelig da betalt med timebaserte satser. Det skal testes ut, både nytt utstyr og Redningsselskapet som aktør som en del av den totale beredskapen. Alt dette er nå nedfelt i en firepunkts avtale.

Ingjerd Schou (H) [15:29:41]: Jeg vil gi statsråden ros fordi hun påpeker at det er viktig å ha en helhet i sjøsikkerheten og dermed også vurdere lostjenesten, elektroniske kart, og hvordan Kystverkets stasjoner opererer. Jeg registrerer og merker meg også at statsråden er opptatt av at Kystverket vil gå gjennom og evaluere hva som skjedde rundt «Godafoss»-ulykken. Hvorfor denne hangen til å la bukken passe havresekken? Hvorfor ikke en ekstern gjennomgang av det som skjedde? For, som representanten Rommetveit sa: Dette skipet skulle ikke gått på grunn. Det hadde los, og losen gikk av før losmerket, muligens gikk losen av enda før.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [15:30:32]: I forbindelse også med denne ulykken er det flere aktører i bakkant av en sånn hendelse. Det jeg refererte, er at Kystverket skal gå gjennom aksjonen og evaluere den. Statens havarikommisjon for transport gransker grunnstøtingen av «Godafoss» og vil snu hver stein i kartleggingen av hvilke forhold som førte til den grunnstøtingen. Havarikommisjonen vil også gi tilrådinger om hva som kan gjøres for å unngå framtidige tilsvarende hendelser. Det er jeg veldig glad for.

I tillegg etterforskes denne ulykken også av politiet. Politiet vil vurdere om det foreligger straffbare forhold, og om det skal reises tiltale. Så her er det mange aktører som på hvert sitt område går gjennom, gransker og etterforsker, og jeg er helt sikker på at vi vil få svar på alle de spørsmålene vi har knyttet til hendelsesforløpet, og vil selvfølgelig ta det med oss som læring i det videre arbeidet.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [15:31:39]: Tidligere i vinter/vår sendte jeg et skriftlig spørsmål til statsråden hvor jeg ønsket å få en belysning av rikets tilstand når det gjelder oljevernberedskap, for det er ingen tvil om at oljevern og oljevernberedskap er viktig. I svaret jeg fikk fra statsråden, fikk jeg beskjed om at for 2010 var det bevilget 105 mill. kr til innkjøp av oljevernberedskapsutstyr. Nær 71 mill. kr sto tilbake, og man hadde kun brukt nærmere 35 mill. kr. Man brukte som unnskyldning at Kystverkets innsats når det gjelder «Godafoss», «Full City» osv., var en medvirkende årsak til at man ikke hadde fått kjøpt inn. Kun to av 43 oljeopptakere som var påtenkt, var kjøpt inn. Hvordan er rikets tilstand i dag? Har man fått brukt pengene som var satt av til oljevernberedskap?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [15:32:38]: Først må jeg oppklare det som jeg legger til grunn må være en misforståelse, for «Godafoss» har aldri vært brukt som begrunnelse for at pengene ikke ble brukt i 2010. «Godafoss» gikk jo på grunn i vinter, så i den grad det ble framsatt som en forklaring, må det være absolutt feil. «Full City» var en av grunnene, det å trekke erfaringer etter «Full City»-ulykken når det gjelder hvilket utstyr som var mest hensiktsmessig. Men hovedforklaringen på hvorfor ikke alle pengene ble brukt opp i det året, var den store ulykken i Mexicogolfen. Da fikk vi henvendelse fra amerikanske myndigheter om vi kunne avstå utstyr til opptak av oljen der – «Deepwater Horizon». Det sa vi selvsagt ja til. Dermed trakk vi oss ut av køen. Vi tillot da at leverandørene kunne levere det utstyret til USA. Dette er ikke hyllevare. Det er ikke bare å gå inn på hvilken som helst butikk og kjøpe det; det må bestilles god tid i forveien. Amerikanerne fikk benytte seg av det utstyret. Men vi vil bruke pengene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bård Hoksrud (FrP) [15:34:12]: Saken gjelder som kjent i utgangspunktet «Godafoss» og å sørge for å finansiere opprydningen etter forliset.

Men det er en viktig dimensjon i denne saken som gjør at opposisjonen er bekymret for at man ikke følger opp og sørger for at man kommer videre med beredskapen. Det er altså ikke mer enn et drøyt halvt år siden forrige katastrofe var der, og jeg har selv gått rundt i griseriet og sett hva det gjør med lokalsamfunn å se olje som omtrent kommer inn i et tempo som mange stusser fælt over. Og når man altså ser at det ikke skjer noe fordi man ikke har utstyr i nærheten, fordi man må bruke tid på å få tak i utstyret, er det en stor frustrasjon for befolkningen og andre som er rundt. Det var heller ikke lange tiden før det at vi hadde Fedje-ulykken – vi har hatt flere andre ulykker – og jeg vet at det skjer ofte nestenulykker som heldigvis går bra. Det er takket være den beredskapen vi har. Men det betyr jo ikke at vi må hvile på laurbærene og la den beredskapen vi nå har, være det som er godt nok.

Jeg synes det er ganske fantastisk herlig å høre enkelte representanter fra regjeringspartiene stå på denne talerstolen og si at de er kjempefornøyd med at vi har fått lov til å putte på nytt utstyr på kystvaktbåtene. Ja, den ene båten er det altså ikke mer enn et halvt år siden den samme regjeringen ville legge i dokk – den skryter man nå av er en del av beredskapen. Takket være et massivt press fra mange ble det sånn at man ikke la den båten i dokk som man hadde tenkt å legge i dokk, den er en del av beredskapen her, kanskje spesielt på Østlandet.

Jeg synes også det er spesielt at når man nå får tilbud fra Redningsselskapet om å bruke det samme utstyret som en gjør i nabolandet vårt, som gjør at en kan frakte lenser og utstyr i 30 knop, noe som vil gjøre at man kan øke responstiden betraktelig i forhold til den situasjonen man har i dag, er svaret fra statsråden at man skal vente på at Kystverket har ferdig utredningen, og den skal komme før sommeren. Hvis det skjer en ulykke om kort tid, har man ikke tid til å vente på en utredning. Det man da trenger, er å få utstyret fort på plass, så man kan sørge for at utslippet blir minst mulig. Det er jo dét det handler om. Det handler om å ha beredskap, men jeg synes det er spesielt at man har en regjering som mener at beredskapen på Østlandet og noen deler av landet er mindre viktig enn andre deler av landet, fordi man har en langt bedre slepeberedskap i en del av landet enn man har i resten av landet. Det er det dette handler om. Det handler om at vi må få action. Vi kan ikke fortsette å vente på at ulykkene skal få lov å skje. Vi må sørge for at man har utstyret sånn at når ulykken skjer, blir det minst mulig skade på miljøet og andre deler.

Freddy de Ruiter (A) [15:37:26]: Tenk om en kunne få oppleve representanten Hoksrud fornøyd for en gangs skyld! Men det skjedde ikke i dag heller.

Når en sier at det ikke skjer noe, så er det helt feil. Det har skjedd massevis, og det skjer noe hele tiden. Dette er nok et område hvor en kanskje aldri blir god nok, men en blir bedre og bedre og satser mer, og det skjer stadig vekk en utvikling.

Jeg syns den rød-grønne regjeringen har gjort en solid innsats. Jeg kommer fra et område i landet som fikk slepebåt og oljevernberedskap på plass på en god måte for et par års tid siden. Det er vi veldig tilfreds med. Vi har fått nye farleder som gjør at en sikrer og forebygger ulykker. En har fulgt opp de investeringsplanene som har kommet fra Kystverket, og en har økt budsjettene jevnt og trutt fra 2008 og fram til i dag. Det er jo klart at det har litt å si hva som er innholdet, hva som er drivstoffet, og jeg oppfatter iallfall at dagens regjering jobber konstruktivt og er pådriver for å få et tungoljeforbud, noe som også vil være viktig hvis først ulykken er ute.

Men vi kan som sagt aldri bli 100 pst. sikre. Derfor må vi ha fokus på forskning og utvikling av nytt utstyr, depoter, innkjøp av nytt utstyr osv. Så det skjer mye, men vi har selvfølgelig store ambisjoner på dette feltet, og vi har ambisjoner og forventninger til Kystverket. Jeg besøkte nylig Kystverket i Arendal, og jeg ble imponert over alt som skjer. Jeg tror det er viktig å ha den dialogen og stille klare krav og ha forventninger til Kystverket også i årene som kommer, og jeg er sikker på at de kommer til å levere på en god måte.

Jeg tror også at vi skal ha ambisjoner om og forventninger til at Kystverket kanskje i enda større grad trekker med seg andre i et samarbeid – det være seg Redningsselskapet eller Kystvakten, osv.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [15:39:53]: Representanten Hoksrud var opptatt av Redningsselskapet og deres bidrag inn mot den totale oljevernberedskapen. Han framsatte da en påstand om at jeg ville avvente en rapport. Jeg vil derfor lese fra den avtalen som er inngått mellom Redningsselskapet og Kystverket:

• «2. Kystverket og Redningsselskapet vil gjennomgå og beskrive slepeberedskapen redningsskøytene representerer, for å se på mulige samarbeidsformer og forbedringspunkter.

Frist for gjennomføring 31.12.2011.

• 3. Kystverket og Redningsselskapet vil teste ut oljevernlektere og redningsskøytenes kapasiteter til å legge ut lenser.

  I testen inngår også utstyrsutrustning og samspill med losbåt.

  En første rapport vil være ferdig senest 15. oktober 2011.

  Egen avtale for langtids drift av to lektere, hvorav en stasjoneres på Hvaler skal utarbeides. Erfaring fra bruk av disse skal rapporteres.

• 4. I tillegg skal det gjøres en samlet vurdering av hvordan Redningsselskapets ressurser best mulig kan utnyttes i oljevernberedskapen»

Dette arbeidet er satt i gang, det er satt tidsfrister, og vi vil få rapporter om det.

Ingjerd Schou (H) [15:41:19]: Til representanten Rommetveit er det det å si at nei, saken kan ikke leses på en slik måte at vi vil avvikle stasjonene langs kysten, men det ligger i dette at vi ber statsråden komme til Stortinget med en bred og helhetlig gjennomgang av sjøsikkerhet og en handlingsplan i forhold til dette. Det oppsiktsvekkende er at jeg opplever at statsråden faktisk imøtekommer og er positiv til å ha en bred og helhetlig gjennomgang, men at regjeringspartiene ikke vil stemme for det – altså en helhetlig og bred gjennomgang av både slepebåtkapasitet, lenser, los og lostjeneste, elektroniske kart osv.

Denne saken som er foranledningen, og som egentlig handler om en budsjettjustering eller budsjettpåplussing – avhengig av hvordan man leser det – politietterforskes. Losen forlot «Godafoss» før losmerket, og det var ikke første gang. Det har blitt påtalt, og det skal etter sigende også ha blitt rettet opp. Det kan også være grunnlag for å spørre om losen forlot «Godafoss» lenge før losmerket, altså før man vanligvis pleide å forlate skipene, enten det var «Godafoss» eller andre. Men dette tilligger politietterforskningen.

Redningsselskapet har sagt at responstiden kunne ha vært kuttet med en tredjedel, og vi tror at det hadde vært klokt med en handlingsplan og en forsterket oljevernberedskap, hvor man hadde avklart både finansieringen, oppgradering av oljevernutstyr og fartøy som ligger som kapasitet i området. Det handler om slepebåtkapasiteten. Det handler om depotdekning. To fylkesordførere – både i Vestfold og Østfold – har funnet grunn til å sende et felles brev, som sier noe om at potensialet for en svær miljøskade var til stede med «Godafoss». Det havnet midt i en nasjonalpark. Det er to millioner mennesker som har dette som friluftsområde.

Vi tror at det hadde vært klokt med en ekstern evaluering. Det er mange som er berørt, og som har en aksje i å rydde opp. Heldigvis var isen tykk, forholdene lå til rette, og skadene ble mye mindre enn man kunne frykte.

For mange av oss som ferdes i mindre båter langs kysten, virker det jo eiendommelig at elektroniske kart ikke i større grad er så utviklet at man bruker vanlig GPS, og dermed hadde kunnet varsle kapteinen på brua på «Godafoss» fra Horten: Nå nærmer du deg et skjær, kaptein!

Det å komme tilbake med en handlingsplan som inneholder både kapasitet og kvalitet, hvor man ser denne helheten i sammenheng, hadde vært ønskelig nettopp i lys av denne saken, og i lys av saker vi har hatt tidligere, fordi forholdene omkring det å gå på skjær og få olje langs kysten, er dramatiske for dem som berøres.

Magne Rommetveit (A) [15:44:35]: Lat meg først få oppklara noko som var veldig gale i det eg sa i mitt første innlegg. Sjøtrafikksentralen er i Vardø, han er ikkje i Vadsø. No er Aust-Finnmark eit av dei få distrikta denne komiteen enno ikkje har reist i, og mi vankunne viser òg at dette med fjernlosing antakeleg ikkje er heilt godt!

Litt til Redningsselskapet og desse 30 knopane. Ein kan endeleg slepa ein lekter i 30 knop om det er smult og flatt farvatn, men det har òg litt å seia kva som er oppe i desse lekterane, og kva dei er brukande til. Det at statsråden gjennom Kystverket no har inngått ein «speed date» med Redningsselskapet, må me sjå positivt på. No får ein testa ut dette og sjå kva det er godt for. I dei fleste ulukkene av denne arten borte på Vestlandet, der eg kjem frå, har ein då endeleg fått ut både lenser og greier, men dei har vorte rivne sund, det har skvulpa over, og dei held ikkje. Så det er mykje det at utstyret ikkje er godt nok. Desse lekterane har vel heller ikkje, slik dei til no er laga, oppsamlingsutstyr. Så det må nok ein del teknologiutvikling til, og det ligg inne i desse midlane som er løyvde ekstra no i år.

Så synest eg me kanskje skal vera litt forsiktige med å karakterisera kva delar av kysten vår som er mest verdifull. For dei som bur der, er det strandområda der som er det viktigaste. Sjølvsagt vil det vera område som er meir sårbare enn andre ut frå både biologisk mangfald, tett befolkning og slikt, men eg ser òg fram til analysen som kjem no – som er den gjennomgangen som Ingjerd Schou viste til – som nok òg vil gjera det lettare å finna ut kor ein skal setja inn dei viktigaste ressursane. Men responstid og total beredskap vil vera veldig avgjerande opp i dette.

Bård Hoksrud (FrP) [15:47:14]: Først er jeg veldig glad for at statsråden nå har kommet på bedre tanker enn dem hun kom med da hun svarte meg på et spørsmål i mars, for da skulle man vente på tilbakemelding fra Kystverket i juni før man skulle se på hva man skulle gjøre. Nå er det i hvert fall kommet noe konkret. Det er jeg veldig glad for.

Til representanten de Ruiter: Jeg synes det er viktig å skryte, og jeg synes det er bra å skryte, men man skal skryte av dem som fortjener skryt. I denne saken opplever jeg nok ikke at det nødvendigvis er regjeringen, men definitivt dem som jobber ute i felten og prøver å gjøre en best mulig jobb – Kystverket og andre, som er ute i krigen når det står på som verst, og som gjør alt det de kan med de ressursene de har fått stilt til rådighet.

Det er det denne debatten her handler om. Skal man stille mer til rådighet, eller skal man fortsette med det man gjør nå? Jeg er veldig glad for at statsråden nå i hvert fall sier at man har inngått noen intensjonsavtaler som man skal teste ut, og så skal man se hva man kan klare å få til.

Jeg er også veldig enig med representanten Rommetveit. Jeg er veldig glad for at ikke regjeringen – og ikke vi – har tenkt å legge ned noen trafikksentraler, som det kan oppfattes som om et par partier nå foreslår, i hvert fall ber man om å få det utredet. Jeg tror ikke det er noen god løsning. Jeg synes definitivt at situasjonen i Langesund i forbindelse med «Full City»-havariet er et eksempel på at man kanskje bør vurdere å gi dem større ansvarsområde, og ikke mindre ansvarsområde. Det er en diskusjon som har oppstått i ettertid i forhold til hva Kystverket hadde ansvaret for og ikke ansvaret for, og hvor båten la seg eller ikke la seg da det som skjedde, skjedde.

Jeg synes det er veldig bra, og jeg skryter som sagt veldig av dem som gjør jobben ute i felten, men jeg er ikke like imponert over en regjering som først ville legge ned Kystvakten, og som nå skryter hemningsløst fra denne talerstol av at man har styrket kystvaktbåtene og sørget for at de har fått det utstyret som de burde hatt for lenge siden. Man burde sørget for at de var enda mer operative, og kanskje styrket kystvaktberedskapen enda mer.

Til representanten Rommetveit: Han sier han er veldig opptatt av ikke å fastsette hvilken del av kysten man ser på som viktigere enn andre, og det er jeg helt enig med ham i. Men da bør man i hvert fall ha som mål å jobbe mot en skikkelig og lik beredskap langs hele kysten. Det er jo et av forslagene som ligger fra opposisjonen, nemlig å sørge for en responstid på 6 timer og maksimalt 12 timer. Det handler faktisk om å ta alle på alvor, å ta hele kysten på alvor og sørge for at det ikke blir forskjellsbehandling enten man bor i den ene eller den andre delen av landet, at man har god beredskap over hele landet. Når det skjer en ulykke, er det selvfølgelig viktig at man har utstyr og mulighet for å kunne både forhindre og skadebegrense. Det man definitivt opplevde med «Full City», var at mye kunne ha vært gjort annerledes, mye kunne ha vært bedre, hvis man hadde hatt det rette utstyret på plass.

Freddy de Ruiter (A) [15:50:30]: Jeg er glad for at representanten Hoksrud faktisk var i nærheten av å skryte av den rød-grønne regjeringen og statsråden. Det synes jeg var hyggelig. Men jeg synes det er interessant at vi også i denne debatten, akkurat som i debatten i går, opplever et parti som har mer penger til alt – mer penger til vei, mer penger til oljevernberedskap, og som vil legge ned bommer osv. Her var det igjen mer ressurser og mer til alt. Jeg kunne ønske å få svar på det jeg stilte spørsmål om i går, nemlig: Hva vil egentlig Fremskrittspartiet prioritere? Eller har de faktisk penger til absolutt alt?

Så er jeg faktisk enig med representanten Hoksrud i at forslaget om å legge Kystvakten til kai i vårt område, kanskje ikke var det klokeste forslaget som har kommet. Men det var flere av oss som engasjerte oss, både ordførere og stortingsrepresentanter, og jeg må skryte av forsvarsministeren som da tok signalene, snudde og gjorde om på det forslaget. Det synes jeg var bra. Det viser også at vi har en regjering som lytter til innspill.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.