Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torgeir Trældal (FrP) [15:53:02]: (ordfører for saken): Forhandlingene om ny reindriftsavtale for 2011/2012 førte ikke fram til forhandlingsløsning. Ved brudd i forhandlingene fremmer staten i henhold til hovedavtalen på eget grunnlag overfor Stortinget forslag om de tiltak og økonomiske rammer som skal gjelde for kommende avtaleperiode.

Forhandlingene om reindriftsavtalen 2011/2012 ble innledet den 5. januar 2011. Under forhandlingsmøtet 17. februar valgte NRL å bryte forhandlingene med staten. I henhold til hovedavtalen og vedlagte sluttprotokoll fra forhandlingene er det dermed statens siste og reviderte tilbud av 17. februar som danner grunnlaget for reindriftsoppgjøret 2011/2012.

Rammen for reindriftsoppgjøret 2011/2012 er foreslått til 102 mill. kr. Inneværende reindriftsavtale har en bevilgning på 101 mill. kr over statsbudsjettets kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen.

Oppgjørets bestemmelser som gjelder bevilgninger over statsbudsjettet, følger kalenderåret. Dette innebærer at reindriftsoppgjørets økonomiske ramme og fordeling gjelder for budsjettåret 2012. Bevilgningen innarbeides i statsbudsjettet på ordinær måte gjennom Prop. 1 S for 2011–2012 for Landbruks- og matdepartementet. Det forutsettes at Stortinget i sin behandling av proposisjonen gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til det foreslåtte oppgjøret, og som er knyttet til bevilgninger i 2012.

Komiteens tilråding blir bifalt av alle partier utenom Fremskrittspartiet.

Den samiske reindriften skader det biologiske mangfoldet på Finnmarksvidda. Problemet er størrelsen på reinsdyrflokkene. Vinterbeiteområdene over hele Finnmark er omtrent ødelagt, mesteparten av reinlaven allerede spist opp eller tråkket ned av rein. De hardest rammede områdene er allerede ørken. Nedbeitingen av Finnmark er derfor en økologisk katastrofe. Det kan ta opptil 50 år før reinlaven er tilbake. Dette uttaler forskere, som mener at driften allerede har vært i ubalanse med naturen i minst 30–40 år.

Statsråden løfter fram reindriftsloven av 2007 som en milepæl for forvaltningen innen reindriftsnæringen. Problemet som statsråden ikke nevner, er at flere siidaer og reinbeitedistrikt systematisk over tid har hatt større reelle reintall enn det fastsatte reintallet. I flere siidaer og reinbeitedistrikt er det sågar ikke dokumentert at det er fastsatt reintall. Ifølge Reindriftsforvaltningen er det foreløpig bare i overkant av 25 av 70 reinbeitedistrikt som har fastsatt reintall for 2010–2011.

Grunnet den siste tids fokus på reindriftsnæringen er det framkommet påstander om at det er i størrelsesorden 40 000–50 000 rein for mye i forhold til det som anses som forsvarlig ut fra beitegrunnlaget. Daglig dør rein på grunn av sult, og slaktevekten går ned på grunn av mangel på mat. Situasjonen hadde vært vesentlig verre om de reinflokker som står igjen på sommerbeite, hadde blitt sendt over til vinterbeite. Fremskrittspartiet har tatt til orde for nedslakting for å komme denne uholdbare situasjonen til livs, men har ikke blitt hørt.

Fremskrittspartiet registrerer at det er strid om lovfortolkninger, slik at mange opplever at reinen beiter på arealer som skal være fredet fra reinbeite. Dette var tidligere et problem i Finnmark, men nå er det et stort problem over hele Nord-Norge. Bønder får ødelagt sine innmarker mens mat- og landbruksminister Brekk sitter og ser på, og skylder på forvaltningen og hevder at det ikke er hans ansvar. Det er på tide at landbruksministeren innser at han kan delegere vekk arbeidet til Reindriftsforvaltningen, men han kan selvfølgelig ikke gjøre det han gjør i dag, nemlig å prøve å delegere vekk ansvaret sitt som minister. Landbruksminister Lars Peder Brekk sitter med ansvaret, og da er det på tide å ta ansvar.

Vi registrerer at det er uklarheter i forhold til fortolkning av reindriftsloven kontra plan- og bygningslov i tilknytning til reindriften. Dette problemet har i den senere tid eskalert. Det kan vises til konflikten på Lenvikhalvøya, der flere hundre rein har oppholdt seg ulovlig over lengre tid. De har oppholdt seg innenfor et område som ikke er godkjent som reinbeiteområde, noe som også kunne ha skapt problemer for kommunens vannforsyning for rundt 10 000 innbyggere som er lokalisert i det berørte området.

Etter at rein igjen er blitt tatt ut, blir man invadert av svensk rein, og nok en gang er man ikke i Reindriftsforvaltningen i stand til å gripe inn og ta den svenske reinen som ulovlig har passert grensen og oppholder seg på ulovlige plasser. Nok en gang viser man ikke handling.

Jeg mener at det er et uheldig signal å gi at man i forvaltningen belønner de næringer som bryter lovverket i stedet for å prøve å forebygge de konflikter som skapes i hele Nord-Norge.

Jeg vil med dette fremme de forslag som Fremskrittspartiet har i innstillingen, alene eller sammen med andre.

Presidenten: Representanten Torgeir Trældal har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ingrid Heggø (A) [15:58:06]: Saksordføraren har gjort greie for saka og fremja forslag om at forslaget til reindriftsoppgjer ikkje skal godkjennast. Alle dei andre partia i komiteen står bak tilrådinga om å vedta oppgjeret med ei ramme på 102 mill. kr.

Fleirtalet i komiteen har merka seg at NRLs grunngjeving for brotet i forhandlingane var knytt til kva prisverknader avviklinga av reguleringslageret ville kunne få. Etter Arbeidarpartiet sitt syn er det forståeleg at reineigarar som ikkje på nokon måte har bidrege til den lageroppbygginga som har skjedd i Finnmark, er bekymra for prisutviklinga for reinkjøt generelt. Men reguleringslagra må ned, og det er vanskeleg å tenkja seg at ein kan lykkast med det utan at pris er ein del av opplegget.

Det er ei utfordring for reindriftsnæringa at problema i delar av Finnmark, og også det grenseoverskridande reinbeitet av svensk rein i delar av Troms, får alt fokus. Her er store problem som ikkje skal feiast under teppet, men det overskyggjer også at svært mange i reindrifta driv godt, og økologisk og økonomisk berekraftig. Det er verkeleg mange som driv på ein framtidsretta og sunn måte. Også dei blir skadelidande ved at alt vert så problemfokusert i media.

Eg har lyst til å nemna tre forhold som vil betra situasjonen. For det første: Arbeidet med bruksreglar skal vera avslutta i løpet av dette året. Reindriftsstyret har fått sitt vedtak om øvre reintal i retur frå departementet på grunn av at reintalet var sett for høgt. Så er det gjort nye vedtak som departementet må vurdera. Dette tyder på at statsråden no køyrer hardt på for å få ned reintalet der det er nødvendig. Det er bra. Dette er å ta ansvar.

Rettstilstanden på vidda i Vest-Finnmark er ikkje avklart – dvs. det er ikkje avklart kvar den enkelte reineigar har rettsleg grunnlag for beiteretten sin. Dette har det vore ulike forsøk på å avklara i mange år. Eg går ut frå at dette problemet vert adressert i den komande landbruksmeldinga. For min del trur eg òg at jordskifteretten må inn i biletet her.

Så er tap av rein til rovdyr eit vesentleg problem som ikkje kan neglisjerast, korkje i Finnmark eller i delar av Midt-Noreg. Eg reknar med at vi som storsamfunn ikkje kan akseptera at denne situasjonen får fortsetja. Desse tapa har ført til ein særleg bekymringsfull situasjon i dei sørsamiske områda. Eg reknar med at departementet vil følgja opp dei forslaga som arbeidsgruppa, under leiing av fylkesmannen i Nord-Trøndelag, har føreslege. Her er det, slik eg har oppfatta det, opparbeidd tillit og ei felles forståing av kva som må til, og det håpar eg departementet vil leggja vekt på.

Eg anbefaler med dette Stortinget å slutta seg til tilrådinga som er fremja av alle partia i komiteen, med unnatak av Framstegspartiet.

Frank Bakke-Jensen (H) [16:01:28]: Målt opp mot de problemene som reindriftsnæringen møter i det daglige, er forhandlingene om og debatten rundt reindriftsoppgjøret for en parentes å regne.

Vi har i løpet av det siste året debattert en rekke problemstillinger som næringen står overfor. I saksframlegget fra departementet farer man med harelabb over disse problemene – kanskje naturlig nok, da man nå går og venter på den mye omtalte landbruksmeldingen. Høyre har en rekke ganger tatt til orde for at reindriften trenger en egen stortingsmelding. Vi har dessverre ikke fått gjennomslag for det.

Utviklingen når det gjelder markedssituasjonen, arealkonflikter og generelle næringspolitiske rammebetingelser for næringen, gjør at dette behovet ikke er blitt mindre med årene. Næringens omdømme har fått seg en skikkelig knekk denne vinteren. Verken bilder av døde dyr eller de høye tapstallene på grunn av sult og store rovdyrbestander egner seg til å pynte på situasjonen. Den er altså alvorlig. I tillegg kan det være andre mørke skyer i horisonten.

Energisituasjonen, med bygging av nytt linjenett og planer om store vindkraftanlegg, er en kommende utfordring som næringen står overfor. Regjeringens mineralsatsing er en annen. Alt vil gi reindriftsnæringen store utfordringer – på toppen av internt strukturbehov, den tunge børen næringen har som kulturbærer og den generelle samfunnsutviklingen med sentralisering. Dette gjør at næringen fortjener en bedre politisk behandling enn den regjeringen hittil har klart å gi.

Den forhastede omorganiseringen av Reindriftsforvaltningen er et annet eksempel på at man nok ikke har begge hendene på rattet i denne saken. Når man i tillegg registrerer at landbruksmeldingen ikke kommer med ilbud, er det etter Høyres mening ingen grunn til å være for fornøyd, men heller være litt bekymret på næringens vegne.

Høyre ser med forventning fram til å behandle landbruksmeldingen. Der bør det skisseres politikk som legger til rette slik at reindriftsutøverne behandles som næringsutøvere. Da har man sjansen til å redde en av de mest spennende matnæringene vi har.

I saken er Høyre medforslagsstiller til to forslag – det ene om å gjøre noe med problemene rundt tapserstatning på grunn av rovdyr, det andre om å endre reindriftsoppgjøret slik at det følger kalenderåret. Begrunnelsen vår for å være med på de forslagene er å kunne skape ryddigere forhold når det gjelder reindriftsoppgjøret. Den andre begrunnelsen er at det vil øke og bedre omdømmet til næringen.

Alf Egil Holmelid (SV) [16:04:06]: Reindriftsnæringa er ei viktig næring. Ho skaper inntekter og livsgrunnlag, ho tek vare på lange kulturelle tradisjonar og ho utnyttar viktige naturressursar.

I behandlinga av statsbudsjettet for 2011 blei det lagt vekt på å leggje til rette for ei næring med god verdiskaping og berekraftig produksjon. Det blei også lagt vekt på å skape stabile og langsiktige rammevilkår for reindriftsnæringa.

Gjennom reindriftslova frå 2007 har næringa fått eit større ansvar for berekraftig ressursforvalting av reinbeiteområda. I forlenginga av arbeidet med lova er det viktig å vidareføre og fullføre arbeidet med bruksreglane, slik at det blir stabile rammevilkår for næringa. Men i tillegg til det som går fram av reindriftslova – det som har med bruksreglane å gjere – er det nettopp reindriftsforhandlingane som er det sentrale elementet for å skaffe stabile rammevilkår for reindriftsnæringa.

I år blei det brot i forhandlingane om reindriftsavtalen. Dermed er det staten sitt siste og reviderte tilbod som er grunnlaget for reindriftsoppgjeret for 2011/2012.

Avvikling av reguleringslagra har vore eit sentralt punkt i forhandlingane, og var kanskje det som gjorde at det ikkje blei mogleg å kome fram til ein avtale med Norske Reindriftssamers Landsforbund dette året.

Forslaget til reindriftsoppgjer legg vekt på å stimulere til marknadsretta produksjon og verdiskaping, og til auka sal. Det vil leggje grunnlaget for betre økonomisk berekraft i næringa.

Undersøkingar viser at det er stor interesse for reinsdyrkjøt i marknaden. Derfor ser vi fram til at viss vi klarar å utvikle det potensialet som ligg i marknaden, er det grunnlag for å byggje ei næring som utviklar marknaden, som skaper produktutvikling som gir eit godt prisnivå, og som skaper langsiktige og berekraftige økonomiske vilkår for næringa.

I det perspektivet, og sett i lys av at vi skal få ein større diskusjon om reindriftsnæringa i samband med den varsla meldinga om landbruks- og matpolitikken, ser vi fram til at dette kan bli ei berekraftig næring, som verkeleg tek vare på dei måla som er lagde om at ho skal vere kulturellt, økologisk og økonomisk berekraftig.

Dag Terje Andersen hadde her overtatt presidentplassen.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [16:07:32]: Stortinget behandler i dag reindriftsoppgjøret 2011/2012, som har en økonomisk ramme på 102 mill. kr.

Statens tilbud innebærer en økning på 7 mill. kr på inneværende avtale med virkning for budsjettåret 2011 for å bidra til finansiering av vedtatte ekstraordinære slakte- og reguleringstiltak. Finansiering av tiltak for distrikt som er forhindret fra å bruke vinterbeiter i Sverige på grunn av at ny reinbeitekonvensjon ikke er operativ, vil også bli løst gjennom reindriftsavtalen 2011/2012.

Den 17. februar ble det brudd i forhandlingene mellom partene, og i samsvar med hovedavtalen og vedlagt sluttprotokoll fra forhandlingene er det statens siste og reviderte tilbud som er grunnlaget for reindriftsoppgjøret 2011/2012.

Forslaget til reindriftsoppgjør vektlegger tiltak som kan bidra til å bedre gjennomføringen av slaktingen gjennom sesongen og økt salg. I tillegg legges det stor vekt på å stimulere til markedsrettet produksjon og verdiskaping. Forslaget er særlig innrettet mot reindriftsutøvere som har reindrift som hovednæring, og forslaget innebærer en videreføring og videreutvikling av de produksjonsavhengige tilskuddene.

Reindriften kan gi god utnyttelse av ressurser i marginale utmarks- og fjellområder og er en sentral bærer av samisk kultur. Senterpartiet er derfor opptatt av at tiltakene i reindriftspolitikken må innrettes slik at næringen sikres, utvikles og styrkes innenfor de geografiske områder næringen skal drive. Det er videre svært viktig at reindriften drives på en bærekraftig måte.

Det er nedgang i resultatmålene fra 2008 til 2009, og det er meget store variasjoner i vederlag målt per årsverk for arbeid og egenkapital.

Det å sikre, utvikle og styrke reindriftsnæringen innebærer krevende utfordringer både for næringen og myndighetene. En felles virkelighetsoppfating og samhandling mellom aktørene er derfor en avgjørende forutsetning. Jeg vil i denne sammenheng vise til at det fortsatt er store utfordringer knyttet til forholdet mellom beitetrykk og ressursgrunnlag i flere distrikt i Finnmark.

Innenfor det sørsamiske området er det store problemer både med å sikre arealer for den vanlige driftsformen og med det meget store tapet grunnet rovvilt.

Reindriften er i en unik situasjon hvor potensialet for etterspørsel er langt større enn potensialet for produksjon. Ifølge en undersøkelse som er gjort av MatPrat, sier 83 pst. av norske barnefamilier at barna deres liker å få servert reinsdyrkjøtt, og at hele 44 pst. av befolkningen svarer at de ønsker å spise mer reinsdyrkjøtt enn de gjør i dag.

Dette, sammenholdt med at reinkjøtt er en arktisk delikatesse og noe av det mest eksklusive kjøttet Norge har å by på, tilsier at reindriften bør ha gode muligheter til å nå de målsettinger for næringen som Stortinget har satt.

Reindriftspolitikk vil bli en del av den varslede stortingsmeldingen om landbruks- og matpolitikken, og meldingen vil bl.a. ta for seg systemer for hvordan uavklarte rettighetsforhold skal avklares.

Steinar Reiten (KrF) [16:10:38]: Reindriftspolitikk er en avveining mellom dyrehelse, næringsgrunnlag og økonomisk bærekraft. Det er utfordringer med reindriften på alle disse områdene. Kristelig Folkeparti mener reindriften kan gi god utnyttelse av ressurser i marginale fjell- og utmarksområder, og er en sentral bærer av samisk kultur. Kristelig Folkeparti mener tiltakene i reindriftspolitikken må innrettes slik at næringen blir bærekraftig både i økologisk, økonomisk og kulturell forstand.

Hvis næringen skal gjøres økologisk og økonomisk bærekraftig, er det flere utfordringer som må løses. Disse utfordringene varierer mellom reinbeiteområdene, men utnyttelse av beitearealer er en stor utfordring for alle. Det gjelder enten det er tale om for stort beitetrykk, som i Finnmark, eller å sikre tilstrekkelige arealer til å utøve virksomheten.

Kristelig Folkeparti mener at hvis næringen skal bli økonomisk og økologisk bærekraftig, må en få bukt med de store tapstallene på grunn av rovvilt. Ikke minst er det behov for å få oversikt over de reelle tapene. Det er bare 6 pst. av tapene som er dokumentert, og dårlig dokumentasjon svekker tilliten til næringen. På den bakgrunn har Kristelig Folkeparti, sammen med Høyre og Fremskrittspartiet, fremmet forslag om en gjennomgang av erstatningsordningen for tap av rein, herunder økte krav til dokumentasjon.

Den dårlige dokumentasjonen av tap tyder på dårlig internkontroll. Internkontrollen i næringen må derfor bedres. En bedret internkontroll vil redusere omfanget av tap og bedre kvaliteten i alle ledd i verdikjeden. En god internkontroll er nødvendig for å bedre kvaliteten og stabiliteten i leveransene. For å lykkes i dette arbeidet må de ulike aktørene i verdikjeden ta ansvar både for å øke slaktingen, kvaliteten og omsetningen av reinkjøtt.

Bedret kvalitet er avgjørende for å løse den vanskelige markedssituasjonen. For å øke etterspørselen etter reinsdyrkjøtt er det nødvendig med generisk markedsføring på samme måte som for mange landbruksprodukter ellers.

Bildet som blir tegnet i proposisjonen, viser at det er behov for en grundig gjennomgang både når det gjelder utviklingstrekk og tiltak for å bedre situasjonen for næringen. Derfor er det positivt at regjeringen sier at den varslede meldingen om landbruks- og matpolitikken vil ta opp noen av problemstillingene som denne næringen står overfor. Men det er ikke tilstrekkelig for å få drøftet de store utfordringene i reindriftsnæringen.

Det er nå 19 år siden Stortinget behandlet en egen stortingsmelding om reindrift. Derfor påpekte opposisjonspartiene behovet for en ny reindriftsmelding i forbindelse med behandlingen av lov om reindrift i mai 2007. Dette forslaget fikk dessverre ikke flertall, men behovet for en ny melding er ikke blitt mindre. Siden forrige melding har rettstilstanden endret seg, bl.a. med økt fokus på sedvanerett og ny reindriftslov. Omlegging av tilskudds- og erstatningsordninger har også endret de økonomiske rammevilkårene for næringen. Mindre beiteland, store rovdyrtap og klimaendringer har også forsterket den negative utviklingen.

De store endringene betinger en fornyet og helhetlig gjennomgang av reindriftens rammevilkår. En ny stortingsmelding er etter Kristelig Folkepartis mening et nødvendig grunnlag for å bedre rammevilkårene i en næring med mange utfordringer. Bedre rammevilkår for næringen vil også øke optimismen og nyrekrutteringen til næringen.

Statsråd Lars Peder Brekk [16:14:44]: Norske Reindriftssamers Landsforbund valgte å bryte forhandlingene om reindriftsavtalen 2011/2012. Stortinget må derfor behandle saken på grunnlag av departementets vurderinger og forslag i Prop. 84 S for 2010–2011, slik også hovedavtalen foreskriver.

Reindriftsoppgjøret 2011/2012 er basert på statens reviderte tilbud, og departementet legger i sitt forslag til reindriftsoppgjør hovedvekt på tiltak som kan bidra til å bedre gjennomføringen av slaktingen gjennom sesongen, og til økt salg. I tillegg legger departementet stor vekt på å stimulere til markedsrettet produksjon og verdiskaping. På denne måten er forslaget særlig innrettet mot reindriftsutøvere som har reindrift som hovednæring.

Reineierne viser nå stor vilje til å øke sitt slakteuttak. Det er bra. Samtidig setter dagens markedssituasjon begrensninger i forhold til slakterienes mottak av rein. Departementet prioriterer derfor tiltak som kan bidra til å gjenopprette mer normale markedsforhold og på det grunnlaget sikre slakting og omsetning av reinkjøtt.

Situasjonen i årets reindriftsavtaleforhandlinger føyer seg for øvrig inn i et bilde hvor mange krevende utfordringer har eksponert seg. Ikke minst gjelder dette med hensyn til ressurssituasjonen i deler av Finnmark. Det viktige arbeidet med utarbeidelse av bruksregler er nå inne i en sluttfase. I noen av sakene har departementet sett seg nødt til å oppheve Reindriftsstyrets vedtak om godkjenning av reintall. Dette har vært nødvendig fordi det ikke har vært tilstrekkelig sannsynliggjort at vedtakene ville gi økologisk bærekraftige reintall. Reindriftsstyret har så behandlet disse sakene på nytt og truffet nye vedtak. De nye vedtakene er nå til vurdering i departementet.

Disse egentlig litt uvanlige skrittene viser at jeg tar ressurssituasjonen i reindriften svært alvorlig og vil forsikre meg om at det også gjennom vedtak og oppfølgingstiltak foreligger et grunnlag som sikrer en reindrift som er økologisk bærekraftig.

Ved inngangen til slaktesesongen 2010 var markedssituasjonen for reinkjøtt svært vanskelig. For omgående å legge til rette for at reineierne fikk slaktet, ble avtalepartene enige om å etablere en midlertidig reguleringsordning fram til 31. desember 2010. Partene inngikk avtale med Nortura SA som operatør for tiltaket. I desember valgte avtalepartene å forlenge avtalen med Nortura fram til 31. mars. Uenigheten som førte til brudd under årets reindriftsavtaleforhandlinger, har særlig vært knyttet til avviklingen av dette lageret.

NRL foreslo at reguleringslageret skulle tilbys til én aktør, og at det ble gitt føringer om at kjøttet skulle inngå i blandingsprodukter for å unngå at den ordinære omsetningen av reinkjøtt og prisen til reineier ble påvirket. Etter statens vurderinger ville en avvikling i samsvar med NRLs forslag verken være i samsvar med konkurransereglementet eller i tilstrekkelig grad bidra til å sikre en balanse i reinkjøttmarkedet kommende høst.

For å redusere de negative virkningene for private aktører som har reinkjøtt på lager, og for å legge til rette for en raskest mulig etablering av normale markedsforhold, innebærer departementets forslag en trinnvis avvikling av reguleringslageret. Ved en trinnvis avvikling på åpne og konkurransenøytrale vilkår vil man i større grad kunne styre prisene på reinkjøtt og gi viktige signaler med hensyn til et mulig prisbilde i kommende slaktesesong, og dermed gi aktørene anledning til å tilpasse seg.

Vi må konstatere at det var en grunnleggende uenighet mellom NRL og staten om disse spørsmålene, selv om et brudd i og for seg var en beklagelig utgang på forhandlingene. Jeg vil imidlertid i det videre arbeidet legge opp til et tett samarbeid med NRL og markedsaktørene for å finne så gode løsninger som mulig, både på kort og lang sikt.

Stortinget har i løpet av det siste året i stor grad hatt oppmerksomheten rettet mot reindriftspolitikken, som også flere representanter har nevnt her i salen i dag. Jeg har besvart en rekke spørsmål om ulike problemstillinger. Denne interessen for reindriftspolitikken finner jeg svært positiv. Med bakgrunn i de svar som er gitt og debatter som har funnet sted, finner jeg det imidlertid nødvendig å kommentere enkelte av mindretallets merknader til innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er negative til importvern som grunnlag for prisdannelse. Siden vinteren 2003 har det ikke vært fastsatt importkvoter for reinkjøtt med redusert tollsats. Jeg vil understreke at hovedkonsekvensen av dette tiltaket er at det i vesentlig grad har bidratt til økt uttak av norskprodusert rein. I og med at det økte uttaket i hovedsak er knyttet til Finnmark, har dette tiltaket vært svært viktig med sikte på å unngå en ytterligere økning av reintallet.

Videre reiser komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti spørsmål knyttet til Reindriftsforvaltningens publisering av erstatningstall for tap av rein og manglende internkontroll i Reindriftsforvaltningen. Jeg må påpeke at Reindriftsforvaltningen verken har ansvaret for eller muligheten til å kvalitetssikre de årlige erstatningstallene for tap av rein. Slik gjeldende erstatningsordning er utformet, beregnes og oppgis også reindriftens tapstall av miljøvernmyndighetene. Disse medlemmene er også kritiske til det de mener er manglende individmerking av tamrein. Jeg vil i den forbindelse gjøre oppmerksom på at i henhold til reindriftsloven skal all tamrein være merket med eierens individuelle og registrerte merke. Alle reinmerker skal godkjennes av myndighetene før de tas i bruk. Ved offentlige tellinger av rein gjennomføres tellingene av et merkekyndig tellekorps.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Trældal (FrP) [16:20:02]: Det utbetales hvert år rundt 60 mill. kr for tap av tamrein tatt av rovdyr. Man har også et system der man kun skal dokumentere 6 pst. av de tapene som er gjort – resten vil man få.

Dette er ting som folk flest reagerer på, som lurer på hvordan vi på Stortinget på denne måten forvalter skattebetalernes penger. Så mitt spørsmål til statsråden er: Synes statsråden dette er rett, og er statsråden bekvem med at man kan utbetale 60 mill. kr for tap av tamrein, når man kun kan dokumentere at 6 pst. er tatt av rovdyr?

Statsråd Lars Peder Brekk [16:20:50]: Den problemstillingen representanten Trældal tar opp, er en sentral utfordring. Jeg er enig i at det er en utfordring vi må bli dyktigere til å løse i framtiden. Det jobbes derfor også nå med erstatningsordninger på mer prinsipiell basis.

Det som er problemstillingen, må vel sies å være at det er svært vanskelig å dokumentere tap av f.eks. reinkalver på sommeren. Det er svært vanskelig, fordi de forsvinner etter veldig kort tid, og på det viset har man problemer med å dokumentere det. Vi må finne bedre ordninger med hensyn til de problemstillingene som representanten Trældal tar opp. Jeg er opptatt av at det skal være en erstatningsordning som er reell og skikkelig, og som gir erstatning for de reelle tapene.

Frank Bakke-Jensen (H) [16:21:46]: Statsråden var i sitt innlegg for så vidt inne på bruksregler for reindriften, som også skal fastsette reintallet. For mange av utøverne har dette vært en smertefull og ganske lang prosess. Mange år har det tatt. Det har gått gjennom distriktsstyrer og områdestyrer, og Reindriftsforvaltningen har vært innom dette. Reindriftsstyret har fastsatt tall. Så viser det seg at departementet ikke er fornøyd. Man må gå inn og kansellere mange av disse prosessene. Det må jo være et eller annet mangelfullt ved reindriftsloven av 2007, siden man har hatt en så vidt kronglete prosess på et så sentralt område som det er å fastsette bærekraftige reintall. Har statsråden noen tanker om hvordan reindriftsloven eventuelt må endres for at vi skal kunne få en bedre prosess på dette området?

Statsråd Lars Peder Brekk [16:22:41]: Først og fremst må vi jo gjennomføre reindriftslovens premisser for bruksregler. Det er jo det som er utfordringen, at reindriften selv må ta et skikkelig tak i den utfordringen det er å fastsette et reintall som er forsvarlig. Dette har vært en stor utfordring, både mentalt og holdningsmessig hos enkelte aktører. Og det har også vært problematisk ved at en har en del utfordringer i forhold til beitegrunnlag, som det er blitt nevnt i denne sal tidligere i dag. Jeg er opptatt av at vi skal gjennomføre de lovmessige klargjøringene av bruksreglene, for på det viset å sikre et reintall som er bedre tilpasset ressursgrunnlag og økologisk bærekraft. Det er den eneste måten å sørge for at vi får økonomisk bærekraft i næringen på, at vi får en balanse mellom beitegrunnlag og reintall. Her har det ikke vært godt nok jobbet tidligere fra reindriften selv, og her har også forvaltningen vært for dårlig, og nå gjør vi en svært omfattende jobb for å sørge for at reintallene fastsettes, med nye bruksregler, i løpet av dette året.

Steinar Reiten (KrF) [16:23:54]: Statsråden var inne på at mindretallet i komiteen har påpekt at det er mangelfull merking av tamrein. Har statsråden gjort seg noen tanker om hvordan disse bestemmelsene om merking kan følges opp på en mer effektiv måte? For det er jo helt opplagt at det å merke tamrein vil være et enkelt, men veldig effektivt tiltak for å skaffe mer oversiktlige forhold i næringen.

Statsråd Lars Peder Brekk [16:24:23]: Ja, det er enkelt og greit å si at det er klinkende klare regler for merking av tamrein. I henhold til reindriftsloven skal all tamrein være merket med det individuelle, og registrerte, merket som den enkelte eier har. Og det skal også godkjennes av reindriftsmyndighetene før det tas i bruk. Det er regelen, og det skal følges opp av næringen.

Ved offentlig telling av rein gjennomføres tellingen av et merkekyndig tellekorps. De merkesystemene vi har, har en lang tradisjon, en lang, lang bakgrunn, men de er etter vår mening gode nok hvis de gjennomføres og følges opp av næringen selv.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Harald T. Nesvik (FrP) [16:25:21]: I forbindelse med denne debatten har man vært inne på flere temaer, og det desidert viktigste temaet å gripe fatt i er tap av dyr, altså tap av tamrein. Jeg må som folkevalgt si at det er meget betenkelig at vi som et folkevalgt organ og som en forvalter av skattebetalernes penger her nærmest gir en fullmakt – altså gjennom denne avtalen – til å betale ut store beløp for tap av tamrein, og hvor vi ikke aner om de er tatt av rovdyr. Man sier at det er vanskelig å dokumentere, det er vanskelig å finne disse kadavrene fordi de forsvinner, har nettopp statsråden sagt fra denne talerstolen. Om sommeren forsvinner de så fort at vi ikke klarer å finne dem! Dette er ikke holdbart. For hvis man ikke klarer å gjøre et bedre arbeid med å dokumentere disse tapene, så kan vi faktisk heller ikke utbetale disse summene.

Og hvordan er det mulig at denne næringen ikke klarer å være økonomisk lønnsom? Jeg vil lese fra posisjonens merknader, der man skriver at «flertallet viser til at reindriften er i en unik situasjon, hvor potensialet for etterspørsel er langt større enn potensialet for produksjon». Da er det jo merkverdig at man skal måtte bruke 102 mill. kr i støttetiltak til en næring som er i en «unik posisjon». Det finnes sikkert også andre næringer som er i en «unik posisjon», og som gjerne skulle hatt tak i mer av skattebetalernes penger. Dette henger ikke i hop.

Videre kan det hende at man da skal se litt på systemet. Altså: Hvis du har et produkt som mange vil ha, ja, du klarer rett og slett ikke å produsere nok – og så klarer du ikke å tjene penger på det! Kan det hende – jeg stiller bare spørsmålet – at det systemet som denne regjeringen nå har fulgt siden de tiltrådte, har noen svakheter ved seg? Vi kan ikke stikke hodet i sanden og bare la disse tingene gå videre. Nå må man sørge for at det blir iverksatt tiltak. Det må kunne kreves bedre dokumentasjon før skattebetalernes penger blir brukt til å betale for tapte dyr som man faktisk ikke vet om er tatt av rovdyr.

Statsråd Lars Peder Brekk [16:28:38]: Jeg vil bare understreke at det er store utfordringer knyttet til ulike problemstillinger når det gjelder reindriften, som også debatten her i salen har understreket, og som vi også har sett gjennom ulike spørsmål og ulike debatter tidligere. Det er imidlertid helt avgjørende at vi nå lar reindriftsloven virke, at vi får på plass bruksregler, og at vi lar Reindriftsstyret få fastsette reintallene i løpet av dette året. Da får vi et reintall som skal være utgangspunktet for tilpasningen i næringen, og som skal skape et bedre økologisk og økonomisk grunnlag for næringen.

Så er det jo selvsagt viktig at man jobber i markedet. Men la meg få understreke at siden 2002–2003 er det fastsatt at det er næringen selv som har hovedansvaret for markedsarbeid, noe som også ble understreket av departementet i komiteens høring. Og næringen må ta tak i dette på adekvat vis. Derfor brukes det også ressurser over dette reindriftsoppgjøret til markedsarbeid, noe som har vært et vanskelig utgangspunkt for forhandlingene fordi det da selvsagt også er slik at pris må påvirkes.

Det som imidlertid er interessant, er at her kommer Fremskrittspartiet, som vanligvis snakker om kreftenes frie spill og markedets frie spill, og sier at nå må staten iverksette nye tiltak, nå må staten etablere ordninger, nå må staten sørge for nedslakting, nå må staten sørge for at denne næringen blir bærekraftig. Det er ganske interessant å lese og høre slike uttalelser, for det viser at Fremskrittspartiet heller ikke er tro mot sitt grunnlag.

Harald T. Nesvik (FrP) [16:30:39]: Statsråden kan verken ha lest merknadene eller hørt mitt eller representanten Trældals innlegg. For saken dreier seg nettopp om systemet – vi stiller spørsmål om systemet er til hinder for at denne næringen får utvikle seg på en skikkelig måte. Det er jo ikke snakk om at staten skal gripe inn igjen og drive markedsarbeid. Det er snakk om at det systemet som man har per i dag gjennom reindriftsavtalen, er med på å understøtte dagens system, som gjør at man brenner inne med kjøttet og ikke får solgt det. Det er dagens system som gjør at vi gang på gang kan lese i media om konflikter mellom dem som driver med rein, og gårdeiere i Finnmark. Ja, vi har jo stadig oppslag i media knyttet til arealkonflikter, beitekonflikter. Og nå skal vi endelig få på plass en avtale med Sverige knyttet til bruk av beitemark. Det som er Fremskrittspartiets påpekning her, er at vi må se på det underliggende. Det kan jo hende at en av grunnene til at vi ikke kommer videre, er at man vet at man ikke får solgt kjøttet. Når vi ikke klarer å løse problemene, kommer staten med sine midler gjennom reindriftsavtalen. Det er systemet vi må sørge for å endre for at næringen skal kunne få en utvikling.

Nå har man gitt utfordringen til statsråden. Vil vi da kunne få en egen reindriftsmelding som tar tak i alle disse problemstillingene? Vil statsråden gripe fatt i problemstillinger knyttet til det svært lave kravet til dokumentasjon for tap til rovvilt? Statsråden har ikke sagt noe som helst om hvorvidt han vil gjøre dette. Statsråden vil bare konservere det allerede etablerte, og så håper han at næringen selv skal klare å gjøre det.

Det skulle bare mangle at næringen klarer å rydde opp selv. Men da kan vi jo ikke ha denne garantien i bakhånd, om at hvis man ikke klarer det, kommer statsråden og betaler likevel. Det er det som er svakheten i det som foreligger i dag, og det er de endringene som statsråden må gripe fatt i hvis vi skal komme et steg videre – som statsråden faktisk sier at vi må. Vi må bli flinkere til å dokumentere, vi må få et marked til å fungere på best mulig måte. Det gjøres ikke på den måten man gjør det i dag.

Torgeir Trældal (FrP) [16:33:33]: Jeg hadde heller ikke tenkt å ta ordet, men da jeg hørte statsråd Brekks tolkning av merknadene, klarte jeg ikke å la være. Det var en spesiell opplevelse.

Brekk prater om næringen selv. Ja, næringen selv behøver ikke å gjøre noe, og begrunnelsen er jo ganske grei, som representanten Nesvik sier, for hver gang næringen ikke når fram, kommer staten og pøser inn penger.

I fjor startet problemet fordi man satt med for mye reinkjøtt på lager. Da omgjorde man midler i reindriftsoppgjøret og tilførte mellom 8 mill. kr og 9 mill. kr for å prøve å få kjøttet ut. Det var skattebetalernes penger som skulle brukes på det. Det gjorde man fordi man ikke klarte å selge. Samtidig sier statsråden at dette er selvstendig næringsdrivende, så næringen selv må være ansvarlig. Men man gjør fortsatt ingenting.

Når man er inne på regler og systemer, er det systemet som er galt. Og det er systemet til statsråd Brekk som gjør at vi er der vi er. Det er bare å ta et eksempel: tap av rein. Hvis man skal erstatte alt som blir meldt inn av tap av rein, så blir det tatt 240 rein per dag – 240 rein blir tatt av rovdyr hver eneste dag. Det synes jeg er merkelig. Vi ser dyreprogram fra Afrika der vi ser løver tar antiloper, og det blir filmet krokodiller som tar aper. Det er alltid noen som filmer dette. Jeg har 30 år bak meg på jakt i Nord-Norge, og jeg har aldri sett rovdyr ta rein. Jeg har masse venner som aldri har sett det. Jeg har sett jaktfolk ta rype, men jeg har aldri sett rovdyr ta rein. Det er merkelig, i denne elektroniske verdenen, der alle har kameraer som kan filme på mobilen. Det er rart at ingen klarer å filme dette, når det skjer 240 ganger per dag! Da kunne jo selv Senterpartiets folk vært i Finnmark for å ta bilder av dette. Dette går ikke an, det er noe som er galt.

Det Fremskrittspartiet tar tak i, er systemet. Forsvareren av systemet er statsråd Brekk, som ikke vil gå inn og gjøre noe med det. Det er akkurat det samme når man lager lover om at man ikke kan drive reindrift på Lenvikhalvøya, man kan ikke drive reindrift der. Så bryter reindriftsnæringen loven. Da gjør man ingenting, man toer hendene og sier at man ikke kan gjøre noe. De har kjørt inn rein med bil, men når de skal tas ut igjen, sier statsråden at på grunn av dyrevelferden kan vi ikke ta dem ut. Det var helt i orden å kjøre dem inn med bil, og da kan man også være villig til å kjøre dem ut med bil.

Det er systemet det er noe feil med, og den eneste som kan gjøre noe med systemet, er Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet er det eneste partiet som tar dette på alvor.

Statsråd Lars Peder Brekk [16:36:41]: La meg bare slå fast at rovviltproblemstillingen ikke er tema i forbindelse med reindriftsavtaleforhandlingene. Reindriftsforvaltningen er ikke ansvarlig for erstatningsordningene, det er et annet departement. Det er også et faktum at forslag til nye erstatningsregler og -ordninger er utredet. La nå det være sagt.

Så til systemet. Ja, vi har et system som ivaretar reindriften, fordi den er viktig for Norge. Vi har et politisk system som sier at vi skal forhandle om rammevilkår, som vi har gjort i mange år, og som ikke resulterte i en avtale dette året. Det er en viktig avtale fordi den sikrer reindriften i Finnmark og reindriften i Troms, Nordland og Trøndelag og litt sør for det området. Det er klart at her er det viktig at vi jobber sammen med næringen for å finne gode løsninger, noe jeg har lagt vekt på i mitt arbeid som statsråd.

Så angriper man systemet og nevner til og med at vi skal ha en avtale med svenskene. Ja, det er faktisk slik at vi har hatt en avtale med Sverige siden 1752 eller 1754 – jeg er ikke riktig sikker …

Presidenten: 1751.

Statsråd Lars Peder Brekk [16:38:01]: 1751, takk skal du ha, president! På sett og vis er det viktig å understreke at reindriften er en av de næringene som har hatt et omfattende regulert, lovmessig system rundt seg bestandig fordi en har sett at det er en utfordring å drive denne næringen. Så da må man jo nesten gå tilbake til 1751, president, for å se på om man skal endre på systemet.

Jeg er opptatt av å finne gode løsninger for den grenseoverskridende reindriften, der man ivaretar de svenske aktørenes rettigheter i Norge, samtidig som norske aktørers rettigheter i Sverige skal ivaretas. Men jeg aksepterer selvsagt ikke, som jeg også har understreket mange ganger tidligere, at det drives ulovlig reindrift i Norge eller i Sverige. Den reindriften på Lenvikhalvøya som representanten Trældal nevner flere ganger, og som drives av enkelte svenske samebyer, er ulovlig. Den skal stoppes, og det er vedtak om utdriving. Men så er det faktisk sånn at folk flest er opptatt av dyrevelferd, og det er et system, et lovverk, som ivaretar dyrevelferden. Jeg tror ikke Fremskrittspartiet har stemt imot det lovverket. Der sies det at man skal ta hensyn til at disse dyrene, som er fraktet ulovlig, ikke kan fraktes ut før det er dyrevelferdsmessig forsvarlig. Så systemet må vi ha, systemet er viktig både for dyrevelferd, for økonomi og for at vi skal regulere den aktiviteten vi har i denne viktige næringen.

Torgeir Trældal (FrP) [16:39:57]: Jeg vil tilbake til avtalen fra 1751 – jeg var ikke klar over at det var 1751, men det vet jeg nå, i alle fall.

Det er som man sier, at vi har en avtale med Sverige. Men hvorfor er det bestandig nasjonen Norge som skal gi? Når det gjelder tap av rovdyr, kan man gjerne unnskylde seg med at det ikke har noe med reindriftsnæringen å gjøre, men det har det, og vi må kunne se næringen under ett og ikke skylde på andre ministre. Det viser ansvarsfraskrivelse. Regjering er regjering og må stå til ansvar for det den gjør.

Når det gjelder utbetaling til svenske reineiere, utbetales det faktisk penger til svenske reindriftssamer som har tapt tamrein i Norge. Rein som kommer fra Sverige over til Norge, betaler vi altså ut erstatning for i Norge. Tilsvarende gjør de ikke i Sverige. Jeg spurte den svenske ministeren om det i Nordisk Råd. Svaret var helt klart: 1. Vi er ikke naive. 2. Vi har ikke oljepenger. Det var svaret jeg fikk derfra. Selv om man har en polemikk her om at man har en avtale med Sverige, hvorfor er den bare enveis? Hvorfor har ikke vi samme politikk som Sverige? Jo, vi har kanskje mer penger.

Så tilbake til dyrevelferd. Når man først kjører inn rein i et område som er ulovlig, ved hjelp av bil – til en øy er man nesten nødt til å frakte reinen med bil, hvis ikke må de svømme over – og så flytter dem om med bil for at de skal komme inn på et annet område, synes jeg det er rart at man ikke er mer pågående for i alle fall å kreve at det området de er på, blir inngjerdet. Da kan man mate dem innenfor et lite område i stedet for å la dem være på en hel halvøy og sette vannressursene til et helt lokalsamfunn på 10 000 personer på spill.

Her er det litt problematikk, synes jeg, i forbindelse med at Mattilsynet faktisk er underlagt landbruksministeren. Vi har snakket tidligere om denne problematikken med at Mattilsynet er så nær landbruksministeren. Her gjør man ingenting. Det virker i alle fall slik for folk flest. Tilbakemeldingene vi får fra Lenvik, er i alle fall at vi har en handlingslammet statsråd som instruerer Mattilsynet til ikke å gjøre noe. Det vil ikke jeg påstå, jeg har ikke noen tro på det, jeg tror Brekk gjør det beste han kan med dette. Men det er folkets oppfatning, og når folket har den oppfatningen, har vi problemer i denne salen. Vi er folkets representanter, de skal ha tiltro til det vi sier, og da bør vi gjøre noe mer med problemene vi har, store problemer som eskalerer videre nedover. Det startet i Finnmark, kom så til Troms, nå er det inne i Nordland. Bønder får ødelagt innmarken sin. Det er masse krisesituasjoner. Da må man handle, ikke bare prate.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Harald T. Nesvik (FrP) [16:43:08]: Bare en saksopplysning: Man trenger ikke gå tilbake til 1751, for det undertegnede snakker om, er faktisk den reinbeitekonvensjonen som man tok opp igjen til drøfting i 2005, som var sendt ut på høring sommeren 2010, som man ennå ikke har kommet på plass med en avtale om, og som det også henvises til i selve proposisjonen, der det står følgende:

«I og med at ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon ennå ikke er operativ, er situasjonen fortsatt slik at mangel på avtale forhindrer norske reinbeitedistrikt i å bruke vinterbeiter i Sverige.»

Man trenger ikke gå tilbake til 1751, man kan forholde seg til både 2011 og også, ser det ut som, 2012.

Statsråd Lars Peder Brekk [16:44:04]: Jeg skal ikke lage noen lang diskusjon om vi skal gå tilbake til 1751 eller de siste kalamiteter når det gjelder forhandlinger mellom Norge og Sverige om reinbeitekonvensjonen. Poenget er at de forhandlingene som representanten Nesvik refererer til, som har foregått, og som er resultatet av en høring, har bakgrunn i den opprinnelige avtalen fra 1751. Det er det som er utgangspunktet. Men vi har på sett og vis ikke på plass en ny konvensjon. Det jeg er opptatt av at vi skal få på plass, er avhengig av at begge landene får ordnet opp i det hvert på sitt vis, og at vi følger det omfattende arbeidet som er gjort – det høringssystemet og møtesystemet som har vært i den forbindelse.

Helt til slutt når det gjelder svensk rein på Lenvikhalvøya, som representanten Trældal har nevnt og tatt opp: Det er en alvorlig situasjon, for der har de svenske reineierne bevisst gått inn og brutt et norsk regelverk. La meg understreke at det ser jeg svært alvorlig på. Jeg er opptatt av å sørge for at dette følges opp i henhold til norske lover og regler. De har fått beskjed om utdriving.

Så er det også slik at norske lover og regler tilsier at vi skal ta dyrevelferdsmessige hensyn, og når det er mulig å ta dyrevelferdsmessige hensyn, skal disse reinene ut. Om det er med bil eller på annet vis, det får tiden vise.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.