Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Frank Bakke-Jensen (H) [16:46:34]: (ordfører for saken): Lappekodisillen av 1751 heter det egentlig, men det var forrige sak.

Bakgrunnen for forslaget om arronderingssalg av Statskogs eiendommer er nok en viss form for utålmodighet fra forslagsstillerne i forbindelse med at regjeringen har lovet å sørge for et arronderingssalg av disse eiendommer. I forbindelse med kapitalforhøyelsen til Statskog tidligere denne perioden uttrykte man også i flertallsmerknaden fra komiteen tilfredshet med at et sånt salg skulle skje. Så langt er alt vel.

Så vil jeg legge til at etter Høyres syn er dette etter de styringsprinsipper vi vil bruke overfor statlige virksomheter, en styresak. Da vil vi at dette signalet skal komme fra eierne gjennom generalforsamlingen, ikke gjennom Stortinget. Det er nok bakgrunnen for at hele komiteen, med unntak av forslagsstillerne, foreslår å vedlegge forslaget protokollen.

Arne L. Haugen (A) [16:47:45]: Jeg synes det forslaget vi nå skal debattere, er temmelig likt det forslaget Fremskrittspartiet fikk nedstemt da Stortinget behandlet saken om Statskogs kjøp av Borregaard Skoger. Det må forstås slik at partiet ønsker et større nedsalg enn det som da lå til grunn, nemlig at det skal legges til rette for et omfattende arronderingssalg av spredte skogteiger som foretaket eier fra før, for å effektivisere skogsdriften og styrke foretakets økonomi.

Statskog er landets største grunneier, og det er en svært lang tradisjon for forstmessig forsvarlig forvaltning av disse skogeiendommene i kombinasjon med at det legges til rette for friluftsliv, jakt og fiske, energiutvinning osv. Jeg har ingen tro på at den oppdelingen av selskapet som Fremskrittspartiet skisserer i sine merknader, på noen måte vil være hensiktsmessig når det gjelder å utvikle en bærekraftig og robust strategi for selskapet.

Så bare noen kommentarer til Høyre og Fremskrittspartiets felles ønske om å redusere det statlige eierskapet, kombinert med formodningen om at privat skogforvaltning gir bedre resultat enn den offentlige. Min oppfatning er at Statskogs kompetanse på skogsdrift ikke ligger noe tilbake for privat drift. Det er de samme forstmessige prinsipper som ligger til grunn. Jeg minner også om at det tradisjonsrike Borregaardkonsernet over flere år har satt bort sin drift til et selskap de eide sammen med Statskog.

Jeg har heller ikke registrert at Høyre tidligere har lansert forslag om å selge Statskog til private. Her bryter de med en lang tradisjon der Statskog har vært en sentral aktør i forvaltning av skogeiendommer over hele landet. Ofte er disse eiendommene betraktet som mønsterbruk med hensyn til aktiv drift, skogpleie og skogforvaltning. Avvirkningen i statens skoger har vært, og er ofte også, helt avgjørende for å holde virkesleveransene til foredlingsindustrien på et stabilt nivå. Jeg går ut fra at det ikke er ukjent at aktiviteten i gårdskogbruket i betydelig grad kan være konjunkturpåvirket, og at det også har funksjon som bank ved investeringsbehov i landbruket. Ikke noe negativt å si om den funksjonen, men avvirkningen kan bli veldig varierende og ustabil på den måten.

Jeg mener derfor at vi må ha et robust og sterkt Statskog, som i tillegg til å drive skogbruk på en optimal måte og sørge for stabil skogproduksjon også kan ivareta allmennhetens interesser ved å legge til rette for ulike former for friluftsliv, eiendomsutvikling og energiproduksjon.

Per Roar Bredvold (FrP) [16:51:16]: Dokument 8:119 S for 2010–2011 har sitt utspring i Statskog SF sitt kjøp av skogeiendommene til Borregaard Skoger, AS Børresen og Borregaard Vafos AS. Dette kjøpet var det største skogkjøp i nyere tid. Totalt sett var arealet 1 067 000 dekar, noe som er enormt. Dermed sitter Statskog som eier av ca. en femtedel av all eiendom i Norge.

Selve kjøpet ble mye diskutert da prisen etter manges syn ble veldig høy, totalt 1 725 mrd. kr. Mange hevdet at det kun var Statskog som kunne by så mye, men at med 5 771 500 m³ skog var dette en grei pris.

Nå viser det seg at for å nå den avkastning man har i Statskog, må det hugges dobbelt så mye som Borregaard gjorde som eier. Dette ser man spesielt i deler av Hedmark hvor det har blitt hugget svært mye i vinter og i vår. Det som gjorde dette kjøpet spesielt positivt for mange, var at det ble lagt føringer for at Statskog skulle videreselge deler av sin eiendomsmasse. Det ble hevdet at ca. 600 000 mål, dvs. ca 60 pst. av det man kjøpte inn, skulle selges. Dette er bra. Av Statskogs samlede eiendomsmasse er ca. 100 teiger mindre enn 5 000 mål, og mange er for urasjonelle, av flere årsaker, til at Statskog skal kunne drive disse på en økonomisk forsvarlig måte. Det ble også sagt at et slikt videresalg av eiendommene skal gi muligheter for et aktivt lokalt eierskap. Inntektene fra salget skal gå til nedbetaling av det statlige lånet, som er på 475 mill. kr.

Når det gjelder Statskog, har man tre hovedmål. Det ene er å øke egen og andres verdiskaping i tilknytning til eiendommen samt skape og sikre lønnsomme arbeidsplasser gjennom rasjonell og forretningsmessig utnyttelse av kompetanse, kapital og areal.

Når det gjelder eierskap av skog, mener Fremskrittspartiet at dette er en oppgave som private kan gjøre like bra, eller bedre, enn staten. Fremskrittspartiet ønsker seg gjerne en omorganisering av Statskog SF i to avdelinger, eller hva vi måtte kalle dem. Den første skal ha det forvaltningsmessige ansvaret for allmennhetens muligheter til bruk av natur. Dette kan være jakt, fiske, friluftsliv, noe som vil kunne øke livskvaliteten for folk flest. Allmenn ferdsel er det selvfølgelig i all utmark i dag, uavhengig av eierskap.

I den andre avdelingen ønsker Fremskrittspartiet at den forretningsmessige delen av virksomheten skal ligge, med muligheter til kjøp og salg av eiendommer – dette både for å rasjonalisere og for å gjøre Statskog mer økonomisk så lenge Statskog eksisterer. Men viktigst av alt er at det private næringsliv og privatpersoner får anledning til å kjøpe, eventuelt makeskifte, slik at de får styrket sin eiendom og sine muligheter til å gjøre eiendommen mer effektiv.

Fremskrittspartiet ser også store muligheter i at også en annen type næring tilknyttet skog vil kunne utvikle seg positivt ved et salg. Dette kan være forskjellige utmarksnæringer, også f.eks. innenfor reiseliv og turisme. Norge har svært mange dyktige og kreative personer som med de rette muligheter kan skaffe både seg selv og andre inntektsgivende arbeid.

Tilbake til denne konkrete saken og forslaget. Det ble ikke satt noen tidsfrister eller nevnt noe konkret om omfanget av areal som skulle legges ut for salg i denne sammenheng. Dette ønsker Fremskrittspartiet, og hermed fremmer jeg forslaget vårt.

Fremskrittspartiet ønsker helt presist at salget starter innen 1. august 2011, men ser at ingen andre er enig i dette, og at de heller ønsker å vedlegge forslaget protokollen.

Jeg registrerer at Landbruks- og matdepartementet i en nyhetsmelding av 3. juni 2011, dvs. så sent som sist fredag, konkretiserte sine tidsplaner. Der står det at man har som mål å legge ut skogteiger for salg i løpet av 2011, men at salget på Sørlandet, på Vestlandet, i Nordland og i Troms gjennomføres innen 2014, mens salget på Østlandet og i Midt-Norge gjennomføres innen 2017. Dette er for lang tid, og man må undre på hvorfor. Å selge skog er noe av det enkleste man kan selge. Ifølge de erfaringer jeg har, samt samtaler med fagfolk, undrer de seg over det lange tidsperspektivet.

Presidenten: Representanten Per Roar Bredvold har da tatt opp det forslaget han refererte til.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [16:56:21]: I Prop. 11 S for 2010–2011 om kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF gikk regjeringen inn for et framtidig arronderingssalg av Statskog SFs eiendommer, og et flertall i komiteen sluttet seg til dette i sine merknader.

Eiendommene drives, forvaltes og utvikles av Statskog SF alene eller i samarbeid med andre. Statskog SF har sin virksomhet innenfor fire kjerneområder: eiendom, energi, skog og friluftsliv, og Statskog SF er en viktig bidragsyter til verdiskaping i de regionene der Statskog har sine eiendommer.

Ved behandlingen av Prop. 11 S ga flertallet i næringskomiteen sin tilslutning til de vurderingene som var lagt til grunn, jf. Innst. 153 S for 2010–2011.

Komiteens flertall var fornøyd med at det var lagt opp til et omfattende arronderingssalg av spredte skogteiger som foretaket eier fra før. Flertallet ba videre regjeringen vurdere, innenfor de samme rammene, arronderingssalg av spredte skogteiger også i Nordland og i Troms. Det ble forutsatt at regjeringen i den videre dialog med selskapet legger til grunn at et slikt videresalg av eiendommer gir muligheter for et aktivt lokalt eierskap, og at inntektene fra arronderingssalget brukes til å nedbetale det statlige lånet på 475 mill kr.

Senterpartiet forutsetter at dette arronderingssalget blir gjennomført i tråd med de vedtakene som Stortinget tidligere har fattet i denne saken, og vi støtter helt og fullt opp under flertallets innstilling.

Statsråd Lars Peder Brekk [16:58:22]: I desember 2010 kjøpte Statskog SF selskapene Borregaard Skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS fra Orkla ASA og Borregaard NEA AS. Så store skogarealer legges sjelden ut for salg. Dette var derfor en historisk sjanse. Kjøpet ble gjennomført etter at Stortinget hadde fått seg forelagt saken gjennom Prop. 11 S for 2010–2011 og gitt sin tilslutning til kjøpet og kapitalforhøyelse og statlig lån til formålet. Jeg viser da til Innst. 153 S for 2010–2011 og vedtaket i Stortinget 15. desember 2010.

Som jeg tidligere har informert Stortinget om, er Statskog SFs investering basert på et forretningsmessig grunnlag. Begrunnelsen for oppkjøpet var at det ville styrke Statskog SFs posisjon som ledende skogeier i Norge, samtidig som det vil gi muligheter for tilrettelegging for jakt, fiske, friluftsliv og eiendoms- og energiutvikling. Kjøpet innebærer en bedre arrondering av foretakets skogarealer, ettersom Statskog SF allerede har eiendommer som grenser inn til eller ligger i umiddelbar nærhet til de innkjøpte eiendommene. Samtidig la styret til grunn at oppkjøpet muliggjør salg av spredte skogeiendommer foretaket eier fra før i Sør- og Midt-Norge, noe som vil effektivisere skogsdriften i selskapet ytterligere.

Salget representerer en unik mulighet for å styrke Statskog som grunneier. Et omfattende arronderingssalg av spredte skogteiger foretaket eier fra før, vil være positivt på flere måter. Formålet med arronderingssalget er å effektivisere skogsdriften i Statskog, og dermed bedre Statskogs økonomi. Samtidig vil arronderingssalget kunne styrke næringsgrunnlaget for private skogeiere, kommuner og allmenninger. Arronderingssalget kan bidra til dynamikk i eiendomsmarkedet. På samme måte som Orklas salg var en unik mulighet for Statskog SF, er det planlagte arronderingssalget en unik mulighet for landets øvrige skogeiere. I Prop. 11 S for 2010–2011 ble det også pekt på at et arronderingssalg også kan utløse makeskiftearealer for skogvern, noe som kan lette skogvernprosesser på privat grunn.

I sin behandling av Prop. 11 S ga flertallet i næringskomiteen sin tilslutning til de vurderingene som var lagt til grunn. Komiteens flertall var fornøyd med at det var lagt opp til et omfattende arronderingssalg av spredte skogteiger som foretaket eier fra før. Flertallet ba videre regjeringen vurdere, innenfor de samme rammene, arronderingssalg av spredte skogteiger også i Nordland og Troms. Det ble forutsatt at regjeringen i den videre dialog med selskapet legger til grunn at et slikt videresalg av eiendommer gir mulighet for et aktivt lokalt eierskap, og at inntektene fra arronderingssalget brukes til å nedbetale det statlige lånet på 475 mill. kr.

Etter min vurdering synes representantforslaget om at «Stortinget ber regjeringen gjennom statens eierskap i Statskog SF pålegge selskapet å starte med arronderingssalg av skogeiendommer og annen fast eiendom Statskog SF eier, innen 1. august 2011» å være til forveksling likt det mindretallsforslaget komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmet ved behandlingen av Prop. 11 S. Mindretallsforslaget fra Fremskrittspartiets medlemmer var da som følger:

«Stortinget ber regjeringen gjennom sitt eierskap i Statskog SF å pålegge selskapet umiddelbart å gå i gang med å planlegge et større arronderingssalg av de skogeiendommer og annen fast eiendom Statskog SF eier i dag.»

Jeg tolker begge disse forslagene, som også er nevnt her i salen tidligere i dag, dit hen at et mindretall i næringskomiteen ønsker et større nedsalg av Statskog SF, der også annen fast eiendom inngår enn det arronderingssalget som er begrunnet med å effektivisere skogsdriften og å styrke foretakets økonomi.

Jeg har på bakgrunn av Stortingets vedtak av innstillingen fra næringskomiteens flertall bedt Statskog SF om å gå videre med planene om et omfattende arronderingssalg, der også salg av spredte teiger i Nordland og Troms inngår. I ekstraordinært foretaksmøte 27. mai ble det fastsatt kriterier og opplegg for arronderingssalget i tråd med Stortingets vedtak. Statskog SF skal selge spredte skogeiendommer foretaket eier fra før, og salget skal resultere i en bedre arrondering for Statskog SF og lede til en mer effektiv drift. Eiendommene skal selges gjennom budrunder, og Statskog SF skal søke å oppnå høyest mulig pris for eiendommene. Inntektene fra salget skal brukes til nedbetaling av det statlige lånet på 475 mill. kr. Ved salg i områder som er omfattet av Samerettsutvalget II, skal det gjøres klart for kjøper at eventuelle eksisterende rettigheter til areal/skogteig ikke blir berørt av salget, og at Statskog ikke kan ta ansvar for eventuelle ulemper dette vil medføre for kjøper i framtiden. Det skal selges skogteiger i alle landsdeler Statskog SF har eiendommer, og jeg forventer at de første skogteigene vil bli lagt ut for salg allerede til høsten.

Helt til slutt vil jeg nevne at Direktoratet for naturforvaltning skal gjøres kjent med de skogeiendommene som skal selges, før de legges ut for salg, for å kunne bruke disse til eventuelt vern eller makeskifte knyttet til vern av private skogeiendommer, forutsatt – og jeg understreker det – at dette ikke påvirker salgsprosessen eller inntektene til Statskog på noen negativ måte.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [17:03:29]: I den pressemeldingen som ble sendt ut så sent som sist fredag – noen dager før denne debatten – sto det når de forskjellige salgene skulle være avsluttet. Den lange behandlingstiden og den lange salgstiden man bruker på dette, forbauser meg sterkt. Min, og mange andres, erfaring er at skog er noe av det enkleste man kan selge. Folk står i kø for å få lov til å kjøpe skog for å videreutvikle og legge den til den eiendommen man har fra før.

Mitt enkle spørsmål er derfor: Hvorfor er det så mye jobb å selge noe som er så enkelt å selge som skog i dette tilfellet, og hvorfor deler man Norge opp i flere deler? Fra dette kjøpet ble godkjent her i Stortinget og til salget skal være ferdig, altså innen 2017, har det gått over seks år med behandlingstid og salgstid. Det høres veldig lenge ut. Det må være unødvendig. Det må gjøres mye mer rasjonelt enn det.

Statsråd Lars Peder Brekk [17:04:44]: Det er jo Statskogs styre som forvalter det vedtaket som generalforsamlingen har fattet om salget, og som skal gjennomføre salget i henhold til de retningslinjer og kriterier som er fastsatt.

Når det gjelder tiden salget tar, er det basert på et utkast fra Statskogs styre. Det er selvsagt slik at Statskogs styre da må vurdere hvorvidt et omfattende salg, som vi snakker om her, vil føre til påvirkning av pris, muligheten til å ta ut pris i et marked. Det er viktige ting som ligger til grunn for tidsfristene her. Så er det også slik at det er et omfattende – et stort – salg som skal gjennomføres. Det tar tid for Statskogs administrasjon og styre å få det på plass. Jeg er opptatt av at det skal skje skikkelig, grundig, riktig og i tråd med de prinsipper som er vedtatt fra regjeringens side.

Per Roar Bredvold (FrP) [17:05:57]: Jeg takker statsråden for svaret, som jeg ikke er imponert over, for å være helt ærlig. Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor det skal brukes så lang tid på å avhende en såpass enkel ting, selv om det er en omfattende skogeiendom. Altså: Folk står i kø, kreative dyktige skogeiere står i kø for å kjøpe denne eiendommen, og prisen blir deretter.

Det jeg videre ønsker å si noen ord om, er avskoging, hvordan man skal drive denne skogen framover, og det står det ganske klart her.

Men det jeg har sett i vår, er at Statskog SF har hogd over dobbelt så mye som det Borregaard vanligvis bruker å gjøre. Man har hatt en ganske stor avvirkning, og mitt konkrete spørsmål til statsråden er: Hvordan vil Statskog hogge, avvirke videre? Vil man hogge i den skogen som ikke skal selges, eller vil man hogge i den skogen som skal selges?

Statsråd Lars Peder Brekk [17:06:59]: Jeg ber om forståelse for at jeg ikke i detalj kan komme med forklaring på hvordan Statskog skal hogge videre. Det er styret i selskapet som avgjør framdriften her.

Når det gjelder spørsmålet om omfanget av hogst, som også er tatt opp i tidligere spørsmål fra representanten Bredvold, har det bakgrunn i at en undersøkelse viser at grunnlaget for hogst i de skoger som er kjøpt, er mye bedre enn det som var oppgitt tidligere. Jeg viste da til professor emeritus Kåre Hobbelstad ved UMB. Han har vist til at volumet i Borregaard-skogene vil stige raskt i nær framtid på grunn av den omfattende skogplantingen som ble gjort på 1950- og 1960-tallet. Hobbelstad var med i gruppen som jobbet med verdivurdering av selskapet. Det uttaket som nå skjer, er i tråd med de planene som da ble lagt.

Svein Flåtten (H) [17:08:08]: Statsråden har gjentatt det han har skrevet til komiteen, i sitt innlegg her om den historiske muligheten ved kjøpet, om at det er kjøpt på et forretningsmessig grunnlag, og om den unike muligheten dette har vært for å styrke Statskog, som han også har skrevet tidligere, da selve saken var oppe.

Mitt spørsmål er følgende: Er statsråden kjent med noe i utviklingen i det nær halve året som har gått etter kjøpet, som gjør at han ser noe annerledes på det han har beskrevet her, at det var forretningsmessig bra, at det var en historisk sjanse, og at det var en unik mulighet for Statskog? Ser han noe annerledes på det som eier i dag enn det han gjorde for et halvår siden? Er det noe som har medført det?

Statsråd Lars Peder Brekk [17:09:07]: Det er viktig at Statskog gjennomfører sine planer. Planene ble lagt da kjøpet ble gjennomført, og var basert på grundige utredninger fra ulike konsulentmiljøer som har god greie på både forvaltning av skog og de kommersielle muligheter som ligger her. Det foreligger ingen nye opplysninger for meg som gjør at man kan endre synspunktene i denne saken og de argumentasjoner for saken som er lagt fram før.

Jeg er opptatt av at styret i Statskog skal gjennomføre de planene som er lagt. Det innebærer at Statskog blir mer kommersiell og driver mer aktivt som skogeier i framtiden. Jeg håper og tror at det skal være en god utvikling for Statskog.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Torgeir Trældal (FrP) [17:10:09]: Jeg vil starte med å lese fra brevet som statsråden har sendt til komiteen:

«Komiteens flertall var fornøyd med at det var lagt opp til et omfattende arronderingssalg av spredte skogteiger som foretaket eier fra før. Flertallet ba videre regjeringen vurdere, innenfor de samme rammene, arronderingssalg av spredte teiger også i Nordland og Troms. Det ble forutsatt at regjeringen i den videre dialog med selskapet legger til grunn at et slikt videresalg av eiendommer gir muligheter for et aktivt lokalt eierskap, og at inntektene fra arronderingssalget brukes til å nedbetale det statlige lånet på 475 mill. kroner.»

Nå vil jeg rette oppmerksomheten mot et spørsmål som jeg stilte statsråden, spørsmål nr. 992, besvart 18. mars. Jeg spør om følgende:

«Vil statsråden be Statsskog SF snarest starte opp arronderingssalg, slik at aktører som Breidskaret i Grane Kommune kan få kjøpe grunn av Statsskog SF slik at utvikling av næringsvirksomhet i kommunen kan fortsette?»

Så skal jeg sitere litt fra svaret fra statsråden:

«Når det gjelder representanten Trældal sitt spørsmål om oppstarten av arronderingssalget vil gi aktører som Breidskaret i Grane kommune mulighet til å kjøpe grunn av Statskog SF, er dette etter mitt syn en annen problemstilling.

Dersom representanten Trældals spørsmål er knyttet til Nordlandsporten utviklingsselskaps planer for et alpin- og turistsenter på Statskog SFs grunn i Grane kommune, er dette en prosess som har pågått i flere år, uavhengig av planene om salg av spredte skogteiger. Nordlandsporten utviklingsselskap har i dag en opsjonsavtale med Statskog SF om utvikling av alpin- og turistsenter. Jeg er kjent med at Nordlandsporten utviklingsselskap mener prosessen har tatt svært lang tid og ikke er fornøyd med at Statskog SF ønsker å avvente (…).»

Det er vel rett svart at de ikke er fornøyd. Her hadde man mange aktører som ville starte et alpinanlegg. Folk som vet hvor vanskelig det er å starte alpinanlegg, vet at før man arronderer grunnen, får man ikke investorene til å gå inn. Man hadde alt klart. Man hadde investorer med store penger som var på vei til å gå inn og investere, men man fikk altså ikke kjøpe grunn av Statskog SF. Det endte med at de aktørene som sto klare og skulle inn, dessverre trakk seg ut. De går nå inn med pengene i Finland, sannsynligvis. Da har vi tapt arbeidsplasser. Vi har sannsynligvis tapt mye utvikling i distriktene – alt dette.

Mitt spørsmål til statsråden: Først sier man at man er for det, og neste gang sier man at man ser at det er «en annen problemstilling». Hva er «en annen problemstilling» med at Statskog ikke vil selge til denne private aktøren?

Per Roar Bredvold (FrP) [17:13:18]: Jeg blir litt provosert over svaret fra statsråden. Både i innlegget sitt og i svar på replikker viser han til Statskog SFs styre. Det er vel og bra at vi har et styre – og det er sikkert dyktig – men som det står om foretaket Statskog:

«Statskog SF er organisert som statsforetak etter lov om statsforetak (lovdata.no) av 30. august 1991.

Statsforetaksformen er valgt fordi Statskog skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper, men er samtidig pålagt å løse andre samfunnsmessige og sektorpolitiske målsettinger på oppdrag fra eier.

Staten er 100 % eier av Statskog SF.»

Så står det følgende:

«Eierskapet utøves av Landbruks- og matministeren.»

Det vil si at statsråden har ansvar for hvordan Statskog skal drives. Han kan også gå inn og være med og styre Statskogs drift, selvfølgelig.

Terje Aasland (A) [17:14:29]: (komiteens leder): Jeg har lyst til å starte med å si at jeg er utrolig glad for at vi har et samfunn og et system som gjør at når store skogeiendommer blir satt i spill gjennom salg, har vi muligheten til å sikre det i en fornuftig ramme som Statskog, når Borregaard og Orkla valgte å selge sin skog.

Fremskrittspartiet prøver å framstå i denne debatten og gjennom forslaget her som utålmodige med hva flertallet har sagt om arronderingssalg i den forbindelse. Det blir med respekt å melde helt feil inngang til saken. Da vi lot Statskog få kapitalforhøyelse for å kjøpe Orklas skog, var det med en betydelig presisering at det var et omfattende arronderingssalg av spredte skogteiger.

Det Fremskrittspartiet vil og veldig tydelig viser i denne saken, er at de i prinsippet egentlig ønsker å selge all skog som Statskog eier. All skog ønsker Fremskrittspartiet å selge, og de er helt alene om det i denne salen. Det forslaget som de her fremmer, er helt likelydende med det de tar opp i en sak som vi skal behandle til torsdag, om det statlige eierskapet. Fremskrittspartiet står alene. De vil privatisere Statskog, og de vil sikre at den verdifulle eiendommen og den verdifulle forvaltningen Statskog gjør på vegne av oss alle, overlates til de private, kun for å ivareta de privates interesser. Noe annet blir litt feil. De prøver også i denne debatten å fordekke virkeligheten litt. Det er ren privatisering av all Statskogs eiendom Fremskrittspartiet faktisk foreslår i denne saken, og det er ikke hva flertallet har sagt tidligere.

Torgeir Trældal (FrP) [17:16:42]: Når jeg hører på representanten Aasland, hører jeg at han har en annen virkelighetsoppfatning av det som er sagt.

Hvis representanten Aasland hørte på mitt innlegg: Jeg hadde et eksempel på selvstendig næringsdrivende, og der aktører ville inn og starte en bedrift, starte en virksomhet, og ikke får det på grunn av at Statskog ikke vil selge. De skal sitte på den grunnen de har, og slipper ikke til lokal utvikling. Det er jo ikke noe rart at distriktene fraflyttes, det er ikke noe rart at det går nedenom og hjem, bl.a. med gårdsbruk og alt sammen, når vi har en regjering som den representanten Aasland og landbruksministeren er del av, som vil stoppe all utvikling. Den eneste utviklingen som er i deres portefølje, er staten, staten, staten. Det er mulig at man kanskje burde flytte til et annet land – der staten har enda mer makt.

Lillian Hansen (A) [17:18:00]: Jeg hadde slett ikke tenkt å ta ordet i denne saken, men jeg klarer ikke å dy meg.

Den som virkelig har en helt feil vinkling i denne saken, er representanten Torgeir Trældal. Når han tar fram et prosjekt i Grane kommune som et eksempel, blir det helt feil. Tidligere kommunepolitiker Torgeir Trældal vet utmerket godt at slike saker kommer ikke først til statsråden. Har man ikke med seg kommunen i slike saker, blir det ingen sak. Det er det som er tilfellet i denne saken.

Statsråd Lars Peder Brekk [17:18:55]: Bare noen forsøk på svar på innlegg som har kommet i etterkant av mitt første innlegg:

Når det gjelder det representanten Bredvold refererte fra pressemeldingen om at eierskapet utøves av landbruks- og matministeren, vil jeg bare understreke det jeg sa i mitt første innlegg, at i ekstraordinært foretaksmøte den 27. mai ble det fastsatt kriterier og opplegg for arronderingssalget i tråd med Stortingets vedtak, og så gikk jeg igjennom de ulike kriteriene. Jeg gjentar ikke dem her nå. Det er selvsagt slik at statsråden utøver sitt eierskap i henhold til grunnleggende og viktige regler om «good governance» innenfor eierskapsreguleringen, og jeg er opptatt av at vi skal forholde oss til styret på et skikkelig vis.

Så var det representanten Torgeir Trældal, som nevner en sak i Breidskaret i Grane kommune. La meg først understreke at de skogteigene som legges ut, skal alle aktører kunne legge inn bud på. Statskog skal, som jeg sa, selge til høystbydende for å oppnå størst mulig inntekter fra salget. Men det er konsesjonsmyndighetene som vil avgjøre om kjøper får konsesjon, og ta stilling til prisen.

Når det gjelder den konkrete saken knyttet til Breidskaret i Grane, vil jeg vise til mitt tidligere svar på spørsmålet fra representanten Torgeir Trældal. I Grane kommune er det en situasjon der Statskog SF og en lokal entreprenør ikke har blitt enige om vilkårene for salg eller leie av arealet. Det har noe med arealdisponering og planlegging av arealet å gjøre. Dette er en sak innenfor selskapets, altså Statskogs, forretningsmessige virksomhet som jeg ikke vil gå inn i. Det er styrets ansvar å sørge for å følge opp dette. Denne saken, som representanten Trældal nevner, har ingen sammenheng med det forestående arronderingssalget, der Statskog SF, ut fra egne vurderinger, vil legge ut spredte skogteiger for salg, med det formål å effektivisere virksomheten også i Nordland.

Presidenten: Representanten Torgeir Trældal har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torgeir Trældal (FrP) [17:21:21]: Først til Lillian Hansen: Når man har private aktører som ønsker å gå inn med kapital, må man også slippe disse aktørene til – når man sitter på skog, og når man har offentlige eiere. Når statsråd Brekk legger det ut på anbud, som han sier, er jeg helt enig med statsråd Brekk: Det skal legges ut på anbud, og man skal ta det dyreste. Men når Statskog ikke legger det ut på anbud, men bare sitter på det i årevis, ikke slipper noen til og på den måten stopper utviklingen og næringsutvikling! Vel, dette er sosialistisk politikk, det er slik verden er hos dem: Stopp all næringsutvikling, få nordlendingene over på subsidier!

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.