Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Håkon Haugli (A) [10:04:58]: Jeg vil begynne med å rose representantene fra Kristelig Folkeparti for et godt forslag. Arbeiderpartiet deler bekymringen for vanskeligstilte på boligmarkedet, og er også opptatt av å legge til rette for at folk kan gå fra å leie til å eie egen bolig. En stabil boligsituasjon er en viktig forutsetning for et godt liv og påvirker helse, yrkesdeltakelse og andre forhold positivt. En ustabil boligsituasjon har motsatt effekt.

Utgangspunktet for forslaget er en modell fra Fræna kommune som i korte trekk har bestått i at kommunen har kjøpt en bolig, finansiert med tilskudd fra Husbanken og et lån som kommunen har tatt opp. Det har så vært inngått en femårig leiekontrakt, der leien har vært satt til det beboerne vil klare å betale. Etter fem år har de så kunnet kjøpe boligen. Basert på de positive erfaringene fra Fræna ønsker forslagsstillerne å få til en nasjonal ordning. Det er noe en samlet komité, med unntak av Fremskrittspartiet, også ønsker. Det brede flertallet deler forslagsstillernes ønske om å styrke vanskeligstiltes muligheter for å etablere seg på boligmarkedet.

I brev til komiteen av 10. desember varslet kommunal- og regionalministeren at hun åpner for en ny og mer hensiktsmessig leie-før-eie-ordning gjennom Husbanken. Flertallet er tilfreds med dette, og mener at det også kan bli aktuelt å vurdere andre leie-før-eie-modeller i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om boligpolitikk. Fra Arbeiderpartiets side er vi opptatt av å få vurdert om og hvordan borettslag kan gis mulighet til å etablere slike prosjekter. Den modellen vi drøfter i dag, er en god løsning i kommuner der en bolig er et hus. Den er ikke tilpasset behovene der flerhusholdningsbygg er normen.

Fremskrittspartiet er opptatt av å advare mot detaljregulering, mener ordningen ikke vil virke og hevder den er dyr og vanskelig å administrere. Bruken av begrepet «detaljregulering» må bero på en misforståelse. Regjeringens leie-før-eie-modell er ikke et statlig pålegg, men et verktøy som tilbys kommunene. Flertallet er opptatt av at kommunene skal ha et bredt spekter av virkemidler for å bistå vanskeligstilte i boligmarkedet. Det vil være opp til den enkelte kommune å vurdere om dette og andre virkemidler er hensiktsmessige. Forslaget utvider altså det kommunale handlingsrommet, og gir samtidig vanskeligstilte større frihet til å velge om de vil leie eller eie. At det skal være et uttrykk for statlig detaljregulering, er vanskelig å forstå. I tillegg er ordningen verken dyr eller vanskelig å administrere – tvert imot. Og erfaringene fra Fræna er så positive at Fremskrittspartiets påstand om at ordningen ikke vil fungere, virker helt urimelig.

Jeg fikk ordet først, president. Det er imidlertid min vararepresentant som er oppført i komitéinnstillingen og på Stortingets hjemmesider som saksordfører. Saken har ligget til behandling i kommunalkomiteen siden 6. desember i fjor. Jeg ble valgt til saksordfører på komitémøtet dagen etter og har vært sakens ordfører mens komiteen har behandlet saken, og jeg er det her i dag. Bakgrunnen for at min vararepresentant likevel betraktes som saksordfører i Stortingets administrative systemer, er at jeg hadde permisjon på grunn av et annet oppdrag for Stortinget den dagen saken ble avgitt i komiteen. At innstillingen må avgis slik, forstår jeg. Jeg synes likevel det er merkverdig at Stortingets hjemmesider og øvrige dokumenter ikke skal være riktige. Praksisen med at saksordførerskapet overalt ellers følger den som tilfeldig møter som vararepresentant når saker avgis, er ikke hjemlet i Stortingets forretningsorden og gir i beste fall et unøyaktig inntrykk, i verste fall skaper den praktiske problemer. Hvordan skulle man f.eks. håndtert det om min vararepresentant hadde møtt for en annen representant her i dag?

Jeg har tatt opp denne saken med Stortingets administrasjon, uten hell, og vil derfor be presidentskapet endre denne praksisen. La meg understreke at det ikke handler om å fordele ære eller skyld, men om at formaliteter bør avspeile faktiske forhold. Det er generelt en god kjøreregel.

Til slutt vil jeg nevne at denne saken er et eksempel på at opposisjonen blir hørt når det fremmes private forslag. Vi har vært igjennom mange runder i denne salen der det er blitt satt spørsmålstegn ved hvorfor ikke regjeringspartiene bare kan stemme for ting de er enig i. Denne saken er også et eksempel på hvorfor det ikke er noen god idé: Regjeringens leie-før-eie-løsning er en bedre og mer fleksibel løsning enn den Kristelig Folkeparti opprinnelig foreslo. Men vi oppnår det samme: å styrke vanskeligstiltes muligheter på boligmarkedet.

Åge Starheim (FrP) [10:09:39]: Vi skal i dag behandle eit forslag frå stortingsrepresentantane Kjell Ingolf Ropstad, Geir Jørgen Bekkevold, Knut Arild Hareide og Rigmor Andersen Eide om å gjere leige-før-eige-ordninga til ei nasjonal ordning for å sikre vanskelegstilte ei moglegheit på bustadmarknaden.

Vi i Framstegspartiet er opptekne av at alle menneske skal ha ein trygg stad å bu. Vi er likevel opptekne av at bustadpolitikk ikkje skal detaljregularast i den enkelte sin kvardag. Det aller vanlegaste her i landet er at dei fleste personane kjøper og eig bustaden sin. Eit mindretal leiger bustad eller bur hos familie eller venner. Vi i Framstegspartiet har forståing for intensjonen til forslagsstillarane, men for oss framstår forslaget som eit inngrep i ein regulert bustadmarknad, der det etter vårt syn er lite ønskeleg å skape forventningar om ein bustadeigarskap gjennom offentlege støtteordningar.

Vi i Framstegspartiet meiner at det sjølvsagt er eit gode å eige eigen bustad. Det er likevel ein realitet at langt frå alle evnar å eige eigen bustad, og vi kan vanskeleg sjå at ein med den ordninga som ligg i forslaget frå Kristeleg Folkeparti-representantane, kan oppnå den effekten som representantane ønskjer, nemleg å eliminere all bustadløyse. Vi i Framstegspartiet meiner også at ei slik ordning som forslagsstillarane foreslår, vil verte svært vanskeleg å administrere. Det vil verte byråkratisk og vil medføre betydelege kostnader. Eg vil her vise til at forslagsstillarane meiner

«det unike med ordningen er at den har med seg elementer av både boligsosialt arbeid, økonomisk rådgiving, oppfølging i hjemmet, rustiltak, arbeidsmestring med mer».

Vi registrerer at forslagsstillarane har berekna at det finst 6 000 personar utan eigen bustad. Vi meiner at denne berekninga er høgst usikker og unøyaktig. Vi meiner likevel at dette er ei svært mangfaldig gruppe menneske som har eit langsiktig og uklart buforhold. Vi er også opptekne av at dette forslaget kan skape stor forskjellsbehandling på grunn av at det skal ta vare på bestemte grupper menneske. Når det gjeld å gi «gåver», vil det alltid vere slik at nokon vil falle utanfor. Her skal det også vere reglar som tilseier at det skal vere bestemte grupperingar med eit bestemt inntektsgrunnlag som skal få ta del i dette. Då vil det heilt sikkert vere ein heil del menneske som føler seg forbigått, som ligg rett over inntektsgrensa, og som kanskje spinkar og sparar for å klare å kjøpe seg bustad på ordinær måte. Her vil det bli konfliktar, og dei vil føle seg forbigått. Vi er opptekne av at ein skal unngå å møte menneske som føler seg forbigått på grunn av at vi har eit regelverk som tilseier at dei ikkje får ta del i denne ordninga.

Framstegspartiet vel å ikkje støtte forslaget, og vil røyste imot.

Michael Tetzschner (H) [10:13:32]: Jeg viser til saksordførerens mer formelle betraktninger, og jeg kan slutte meg til dem når det gjelder hvordan det reelle saksordførerskapet fremtrer i de offisielle papirer.

Når det gjelder det innholdsmessige, begrunnet representanten Haugli denne praksis man har med å nedstemme forslag man i innholdet er enig i, fra flertallet i denne sal, på en litt spesiell måte. Jeg mener at vi i større grad må kunne lytte til forslag også når de kommer fra opposisjonen, hvis man reelt sett er enig i dem. Nå ser det ut til å være en refleksbevegelse å nedstemme forslag som man verbalt sier at man er enig i. Så skaffer man seg et handlingsrom ved at Stortinget ikke har vedtatt noe, selv om det kan være et reelt flertall i salen for forslagene. Så her ligger det veldig mye politikk og kanskje ikke så mye av det jeg skulle ønske politikken kunne få mer preg av, nemlig å være løsningsorientert i forhold til de gruppene vi er satt til å tjene.

Når det gjelder selve innholdet i forslaget fra Kristelig Folkeparti, mener vi at det er båret av viktige hensyn til utsatte grupper i boligmarkedene, men fra Høyres side vil vi også fremholde at det er kommunene som i første linje har et ansvar for å bosette sin befolkning, også ut fra lokalkunnskap om hva som virker i lokalmiljøet. Derfor vil vi være forsiktige med å introdusere nye nasjonale ordninger som et pålegg, og vil heller vise til det kommunale selvstyret og den lokale kunnskapen de har om sine brukergrupper, som grunnlaget for en lokalt forankret boligpolitikk.

Vi vet jo at noen kommuner har meget lang erfaring med å drive utstrakt sosial boligbygging. Blant annet i denne byen har man tatt store løft innenfor boligsektoren gjennom ulike perioder med ulike flertall. Så kan man si at det ikke er så overraskende at storbyene har utviklet sin boligpolitikk i denne retning, fordi storbyene trekker til seg grupper som svært ofte er svakere stilt – de søker til storbyene.

Så vil jeg også bemerke at den gruppen som Kristelig Folkeparti omtaler, er svært sammensatt. Det er jo ikke sikkert at det samme tiltaket vil være treffsikkert. Jeg tror nemlig ikke det er slik at flyktninger og rusmiddelmisbrukere i samme åndedrett som sosialt eller økonomisk vanskeligstilte har akkurat de samme behovene. Jeg vil peke på den store forskjellen: Noen har sosiale problemer fordi de ikke har en ordnet boligsituasjon, mens andre har en uordnet boligsituasjon fordi de har sosiale problemer, og da må det settes inn forskjellige tiltak.

Blant annet er bortfallet av etterspørselsmulighet fordi man ikke har inntekt, noe man i stor grad kompenserer gjennom vår trygdelovgivning og sosiallovgivning for øvrig, og ved de bostøtteordningene som er utviklet. Her pekes det tydeligvis på andre grupper som i sosialpolitisk sammenheng vil ligne mer på klientgrupper som kan ha behov for institusjonsopphold. Det kan også være snakk om grupper som befinner seg i overgangsfasen.

Jeg tror at det er her vi skal vise til at kommunene, særlig ut fra sin lokale kunnskap om de enkelte klientgruppene, kan utvikle gode tilbud. Det gjør at Høyre også sier seg tilfreds med det brevet som har kommet fra departementet, som også viser til at man vil komme tilbake til en vurdering av disse ordningene i forbindelse med den lenge bebudede boligmeldingen. Vi vil avvente denne, og inntil videre vil vi da si oss tilfreds med at forslaget fra Kristelig Folkeparti er av de spørsmålene man vil vurdere videre i en slik sammenheng.

Heikki Holmås (SV) [10:18:48]: (komiteens leder): Jeg vil bare begynne med å gjøre det samme som Håkon Haugli, nemlig å gi ros til Kristelig Folkeparti for å fremme forslaget. Jeg håper Kristelig Folkeparti også gjør en jobb med å overbevise andre opposisjonspartier om at det nytter å fremme forslag, og at man får med seg regjeringen når forslagene er gode. Det tror jeg at vi ser i denne saken.

La meg begynne med det grunnleggende: Det er en menneskerett å bo. Grunnen til at det er en menneskerett å bo, er at alle må bo. Det finnes ikke noe alternativ til å bo. Ingen kan la være å bo. Derfor må vi ha en boligpolitikk som i det store sørger for at vi har en boligforsyning som er stor nok til at det finnes boliger til alle mennesker, og så må vi ha en politikk som sørger for at de som ikke har råd til å skaffe seg en bolig, får muligheten til å skaffe seg en bolig på annet vis.

Fremskrittspartiets Åge Starheim bommer etter min oppfatning fullstendig på dette når han i sitt innlegg sier at den type detaljregulering som vi legger opp til her, er noe som er dumt, og helst bør man la markedet styre. Hvis markedet styrer boligpolitikken og du får for lite aktive kommuner i forhold til arealpolitikk og reguleringspolitikk, så bygges det for lite boliger. Bygges det for lite boliger, da stiger også prisene i boligmarkedet. Hvis boligprisene stiger, blir det flere som ikke har råd til å bo. Da er det flere mennesker som må leie. Hvis det er flere mennesker som må leie, og det er bygget for få boliger, da stiger også boligprisene i leiemarkedet. Stiger boligprisene i leiemarkedet, blir det flere folk som ikke får råd til å betale en husleie.

Uansett hvor gode bostøtteordninger og hvor gode ordninger vi har på forskjellige områder, vil det være sånn at for få boliger skaper bolignød. Det ser vi veldig tydelig i de to byene der Fremskrittspartiet styrer, Oslo og Bergen, der er bolignøden størst. Der har det vært en økning i antall bostedsløse. Jeg skjønner godt at Åge Starheim ikke setter spørsmålstegn ved tallene på bostedsløse i en sånn setting; det er jo for å unnskylde at de selv har gjort en for dårlig jobb i de to byene.

Michael Tetzschner trekker fram at man i Oslo har gjort en kjempejobb. Det er altså sånn at i Oslo har man fått færre utleieboliger til vanskeligstilte i løpet av de siste 16 årene mens Høyre har styrt med støtte fra Fremskrittspartiet, og man har i dag et utbyttekrav på de kommunale utleieboligene på 300 mill. kr. Byen beriker seg altså på vegne av dem som har aller dårligst råd. Det synes jeg er umoralsk, og jeg har sagt det i salen før.

Det forslaget som ligger her, er et godt forslag, fordi det støtter opp under det som veldig mange av dem som leier, har som mål: De ønsker å eie sin egen bolig. De ønsker å være herre i eget hus. Det er en målsetting som jeg forstår, og det er bra for samfunnet. Det er bra for samfunnet at folk enten alene eller i felleskap eier sine egne boliger. De tingene man eier, tar man altså bedre vare på, og de tingene man eier – gjerne i felleskap som borettslag, som er det jeg bor i, eller i sameie – er noe som gjør at man stiller opp for hverandre på en ordentlig måte, gjennom dugnad o.l. Derfor er Kristelig Folkepartis forslag godt. Fræna kommune har nettopp laget en sånn ordning, som innebærer at man først går fra å leie, fordi man ikke har råd til noe annet, og over i en eiesituasjon.

La meg likevel peke på én ting, som jeg synes det er viktig at boligmeldingen tar opp, og jeg skal gi representanten Åge Starheim også et poeng, og det er at mens boligtilskuddet til utleieboliger fører til permanente boliger som er i kommunal regi, og som man har som et kommunalt virkemiddel herfra og inn i evigheten – evigheten er lenge, men i hvert fall i boligens levetid – så vil en overgang fra utleieboliger til eieboliger til den enkelte være noe som da bare kommer vedkommende individ til gode. Det er dumt. Det er dumt for kommunene fordi man mister da en bolig man kunne tildelt videre til andre, men det er bra for den enkelte, som skaffer seg et sted å bo.

I dag er det sånn at et boligtilskudd har en lang horisont når det går til å skaffe en utleiebolig, mens individrettede tilskudd avskrives over en periode på ti år. En av de tingene jeg mener det er viktig at Boligutvalget vurderer, er om individrettede tilskudd som går til egenkapital, kan være noe som i sin helhet går tilbake til kommunen når vedkommende selger boligen og går videre i boligkarrieren. På en boligkonferanse tidligere i år foreslo jeg dette for de folkene som jobbet i de kommunale boligavdelingene rundt omkring. Der var det allmenn «åtgaum» til et sånt forslag fordi det gir en mulighet til å resirkulere tilskuddet. Da får vi også gjort noe med det som representanten Åge Starheim tar opp som en mulig urettferdighet, at noen får og andre ikke får.

Heidi Greni (Sp) [10:24:09]: Senterpartiet mener at en trygg og stabil boligsituasjon er en viktig forutsetning for et godt liv. Vi ønsker at flest mulig skal få mulighet til å eie sin egen bolig, også de som har lave inntekter, og som ikke kan få vanlige banklån, og også de som er i en slik situasjon at Husbankens støtteordninger på en eller annen måte ikke vil være tilstrekkelige. De som har de største problemene med å komme inn på boligmarkedet, er avhengig av offentlige støtteordninger for å kunne eie sin egen bolig. Ordningen leie-før-eie har vært utprøvd i Fræna kommune med positivt resultat.

Modellen innebærer at kommunene kjøper en ny eller brukt bolig i markedet. Boligen finansieres med tilskudd fra Husbanken og ved at kommunene tar opp et lån. Det inngås en femårig leiekontrakt med det aktuelle husholdet, der leien settes til en sum som er det maksimale som husholdningen kan klare å betale i denne perioden. I det sjette året kan husholdningen velge å kjøpe boligen hvis den da er i en økonomisk situasjon som gjør at det er mulig. Målet er å gi flyktninger, rusmiddelmisbrukere og andre sosialt eller økonomisk vanskeligstilte en mulighet til å komme inn på boligmarkedet – en mulighet de ellers aldri ville hatt.

Fræna kommune rapporterer om gode resultater så langt, og ønsker å videreføre ordningen leie-før-eie. På bakgrunn av Frænas positive erfaringer mener Senterpartiet at leie-før-eie-ordningen bør gjøres til en av Husbankens ordinære virkemidler.

Senterpartiet understreker at boligene under denne ordningen primært skal være plassert i vanlige blandede bomiljø der det i liten grad er kommunale utleieboliger i dag, og at ordningen ikke er en statlig instruks, men et verktøy som kommunen kan velge å bruke i arbeidet sitt med å skaffe boliger til vanskeligstilte. Ordningen er derfor på ingen måte en begrensning av den lokale styringsretten, men har sitt opphav i et ønske fra Fræna kommune om å videreføre dette – en ordning som har hatt så positive resultater at vi ønsker å gjøre det til et ordinært virkemiddel.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:27:05]: Denne saken handler i stor grad om livskvalitet. Den handler om å gi noen mulighet til å få det som kanskje er et av de største ønskene til de aller fleste i Norge, nemlig egen bolig.

I representantforslaget foreslår Kristelig Folkeparti en leie-før-eie-ordning. Denne ordningen retter seg inn mot personer som har for lav inntekt til å kunne forsvare et boliglån. I ordningen kjøper kommunene en bolig som leies ut til mottakeren av ordningen. Boligen leies i en femårsperiode. Etter den perioden får leietakeren mulighet til å kjøpe boligen. På den måten kan vi gi økonomisk vanskeligstilte en mulighet i boligmarkedet de ellers ikke ville ha hatt.

Hovedtanken er at boligene skal kjøpes i det ordinære boligmarkedet, og at boligene skal være en del av et helt vanlig bomiljø. Dette tjener flere hensikter. Blant annet vil dette gi mulighet til integrering i de tilfeller der det er nødvendig. I tillegg vil det gi betydelig bedre oppvekstvilkår for barn der alternativet er regulære kommunale utleieboliger. Nå ser vi tendenser til at barn som vokser opp i kommunale utleieboliger, selv blir brukere av kommunale boliger når de blir eldre. Dette kan vi motvirke med dette forslaget, uten at det dermed er sagt at det er noe negativt ved å bo i en kommunal bolig, men denne saken handler tross alt om å få mulighet til å eie egen bolig.

Den ordningen som er foreslått i representantforslaget, kombinerer bostøtte med støtte gjennom Nav-kontoret til yrkesdeltakelse. Dermed blir mulighet til å få eie egen bolig en belønning for fem år med økonomisk disiplin, med punktlige betalinger av husleie uten sosialhjelp. Ikke bare gir ordningen muligheter til å endre på en uønsket livssituasjon, den gir også følelsen av mestring.

Ordningen er med på å ansvarliggjøre dem som i dag føler seg satt på utsiden av samfunnet. Det å bli ansvarliggjort gjør at man selv tar ansvar – ikke bare overfor den instansen som ansvarliggjør, i dette tilfellet kommunen, men også på andre områder. Denne ordningen vil kunne gi en positiv synergieffekt i mange menneskers liv. Mange vil bli mer ansvarlige overfor sin egen økonomiske situasjon eller arbeidssituasjon. Det at leietakeren selv skal overta boligen, gir et ekstra incentiv til å holde boligen i orden. Det gir igjen lavere vedlikeholdskostnader for kommunen.

Det unike med ordningen er at den har med seg elementer av bl.a. boligsosialt arbeid, økonomisk rådgivning, oppfølging i hjemmet, rustiltak og arbeidsmestring. Vi ser at Fræna kommune, som har forsøkt ordningen, rapporterer om gode resultater og ønsker å videreføre leie-før-eie-ordningen. Kommunen kan fortelle at ordningen gir en forutsigbarhet for både leietaker og utleier, da den har en lengre løpebane enn mange andre tiltak. Videre kan de fortelle at ordningen har gitt kommunen en mulighet til å treffe en gruppe man ikke har klart å nå med andre tiltak.

Kristelig Folkeparti er selvfølgelig svært tilfreds med at regjeringen har valgt å støtte dette forslaget, og at de nå vil legge til rette for leie-før-eie-prosjekt i hele landet for å bidra til at flest mulig kan eie sin egen bolig.

Vi hadde i går en debatt her i salen hvor det ble gjort et stort poeng av at posisjonen aldri lyttet til opposisjonen, stemte opposisjonen konsekvent ned. Vel, så er vi da i salen i dag og opplever at regjeringen faktisk har lyttet, selv om representanten Håkon Haugli selvsagt måtte legge til at regjeringens forslag selvfølgelig er så veldig mye bedre. Men intensjonen i forslaget, å få til en leie-før-eie-ordning som en nasjonal ordning, har man i hvert fall lyttet til. Det er vi i Kristelig Folkeparti svært tilfreds med, ikke bare på egne vegne selvsagt, men mest på vegne av dem som kan nyttiggjøre seg en slik ordning. Så det er vi svært fornøyd med.

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:32:06]: Regjeringa har eit overordna mål om at alle skal bu trygt og godt. Gjennom å føre ein sosial bustadpolitikk skal me sikre at alle skal kunne disponere ein god bustad i eit godt bumiljø. Bustadpolitikken er ein viktig del av regjeringa sin velferdspolitikk.

Ein trygg og god bustad kan vere ein føresetnad for ei stabil tilknyting til arbeidslivet, for å ta utdanning og for ei god helse. Bustaden er òg viktig for å fremje integrering og for å hindre kriminalitet. Å sikre vanskelegstilte ein trygg busituasjon er difor viktig i kampen mot fattigdom. Den sosiale bustadpolitikken til regjeringa skal førebyggje at menneske kjem i sosialt og økonomisk uføre.

Ein god busituasjon er altså ein viktig føresetnad for eit godt liv. Å eige bustaden sin gir meir stabile rammer enn å bu i ein leigd bustad. Ein vert del av eit bumiljø og får større incentiv til å ta vare på bustaden sin. Dessutan er det skattemessige fordelar med å eige som ein ikkje får ved å leige. Regjeringa ynskjer at flest mogleg av dei som ynskjer det, skal kunne etablere seg i eigen eigd bustad.

Fræna kommune har sett i verk eit prosjekt som er meint å fange opp personar som har for låg inntekt til å etablere seg i eigen bustad utan hjelp. Målet er å gi flyktningar, rusmiddelmisbrukarar og sosialt eller økonomisk vanskelegstilte ein sjanse i bustadmarknaden dei elles ikkje ville hatt. Fræna kan vise til gode resultat så langt. Kommunen jobbar godt for å etablere vanskelegstilte i eigd bustad.

Den finansieringsmodellen som Fræna kommune har lagt til grunn i prosjektet sitt, føreset at tilskott til utleigebustader må konverterast til eit personretta tilskott når leigetakaren skal kjøpe bustaden. Denne praksisen er truleg i strid med gjeldande regelverk.

Det er kommunane som har ansvaret for å hjelpe vanskelegstilte på bustadmarknaden. I dette arbeidet står kommunane fritt til å velje dei verkemidla dei meiner er best for å løyse denne oppgåva. Spørsmålet er difor om kommunar som ynskjer å bruke leige-før-eige-ordninga som strategi for å hjelpe vanskelegstilte inn i eigen eigd bustad, kan få statleg stønad til å finansiere dette.

Som ansvarleg for regjeringa sin bustadpolitikk er eg oppteken av at kommunane skal ha eit breitt spekter av verkemiddel til disposisjon i arbeidet med å hjelpe vanskelegstilte på bustadmarknaden. Regjeringa vil difor støtte Fræna og andre kommunar, slik at leige-før-eige-prosjekt kan realiserast i heile landet.

Det er eit godt initiativ som Kristeleg Folkeparti har teke, og eg ynskjer å lytte både til Kristeleg Folkeparti og andre opposisjonsparti når dei fremjar forslag som er gode, som er prøvde ut, som dette er, og som me òg ser har ein effekt for dei gruppene som treng det. Regjeringa har lytta til Kristeleg Folkeparti sitt forslag. Sjølv med ein litt endra modell er det rett at intensjonen er nøyaktig den same.

Me føreslår difor ein ny modell for å finansiere leige-før-eige-prosjektet, slik at kommunar kan tilby slike løysingar dersom dei ynskjer det. Modellen er ein kombinasjon av dagens låne- og tilskottsordningar og inneber at kommunen kjøper bustaden i år éin ved hjelp av grunnlån og bustadtilskott til utleigebustader. Når leigetakar etter nokre år skal kjøpe bustaden, får hushaldet startlån og bustadtilskott til etablering. Etter denne modellen vil lån og bustadtilskott verte målt ut i høve til hushaldet sin økonomiske situasjon, medan tilskottet etter Fræna-modellen til vanleg ville vere 20 pst., uavhengig av den økonomiske situasjonen som det enkelte hushaldet er i.

Slik regjeringa ser det, vil difor vår modell verte endå meir målretta enn Fræna-modellen, men intensjonen er akkurat den same. Eg har tru på at denne modellen som eit verkemiddel kan bidra til å endre folk sitt liv til det betre.

Regjeringa har som kjent sett ned eit offentleg utval som skal drøfte og gi tilrådingar i forhold til korleis sentrale oppgåver i den sosiale bustadpolitikken skal møtast i åra framover. Utvalet skal leggje fram innstillinga si 11. august i år. Regjeringa tek sikte på å følgje opp innstillinga med ei stortingsmelding, som eg skal leggje fram i 2012. Då kan det òg verte aktuelt å sjå på og føreslå forenklingar eller andre endringar for å leggje endå betre til rette for slike leige-før-eige-prosjekt, som eg har stor tru på.

Så det er eit godt initiativ, som regjeringa har lytta til. Me legg fram eit forslag med, som sagt, nokre modifikasjonar som me trur gjer ordninga endå meir målretta, og er veldig glad for at det er eit så breitt fleirtal i salen som støttar opp om det.

Presidenten: Det blir adgang til fortsatt å lytte til hverandre gjennom et replikkordskifte.

Åge Starheim (FrP) [10:37:35]: Representanten Holmås viste til at det vert bygt altfor få bustader her i landet.

Så langt som eg kjenner til kommunane, jobbar dei aktivt for å få lagt ut og regulert fleire bustadområde. Jamvel private grunneigarar utarbeider private reguleringsplanar for å kunne få nytte areal som i dag ligg brakk fordi dei har lagt ned gardsdrifta, på grunn av at det ikkje er mogleg å overleve på dei ordningane for landbruk som finst i dag. Det er sannsynlegvis det som er hovudårsaka til at det vert bygt for få bustader. Vil statsråden syte for at det kan verte enklare å få gjort dette, ved å gje beskjed gjennom sine fylkesmenn om at det må vere ein større vilje til å få lagt ut areal?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:38:42]: I Noreg har me hatt ei jamn og god bygging av bustader. Eg hadde for kort tid sidan møte med min svenske kollega. Han stilte spørsmål om korleis det kunne ha seg at Noreg i høve til folketalet byggjer dobbelt så mange bustader som ein gjer i Sverige per år. Eg hadde ikkje godt svar på det, men eg trur ein del av svaret er at i Noreg har me fleire som eig bustaden sin sjølve, og at ein dermed har mindre «turnover» når det gjeld bustad. Men me har altså dobbelt så høg utbygging i Noreg som i Sverige. Det har teke seg opp igjen etter ein nedgang under finanskrisa, slik at me no har mange bustader under planlegging.

Eg er oppteken av arealplanlegging og av at kommunane skal ha handlefridom til å lage gode kommuneplanar. Der ein tek planarbeidet på alvor og gjer det skikkeleg, får ein òg til gode areal til bustadbygging. Men kommunane har ein jobb å gjere med å lage gode planar.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:39:56]: Aller først vil jeg takke statsråden for hennes innlegg og hennes støtte til Kristelig Folkepartis forslag. Jeg synes det er veldig flott at man kan se på mange ulike tiltak for å hjelpe folk inn på boligmarkedet som ellers ville hatt problemer med å finansiere det på egen måte.

Men i dette bildet – vi er litt inne på det i våre merknader – ser vi at det er ganske mange bostedsløse i Norge. Det er ikke sikkert at alle disse passer inn i en leie-før-eie-ordning, men like fullt er det slik at også de må få et boligtilbud. Der har man utfordringer i dag. Representanten Heikki Holmås sa at alle må bo, sånn er det bare. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at alle, også de som er bostedsløse i dag, får et sted å bo – et trygt sted å være?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:41:03]: Å sikre alle ein stad å bu krev eit breitt spekter av verkemiddel. Ein del av dei verkemidla ligg innanfor bustadpolitikken. Ein del ligg òg innanfor andre sosiale tiltak for at ein del av dei som er bustadlause, rett og slett skal trenast opp til å bu.

Det er veldig mange årsakssamanhengar som gjer at folk er bustadlause, det at ein ikkje har ei fast adresse – ein bur ikkje på gata, men ein har ikkje ei fast adresse. Det er norske kommunar landet rundt som har ansvar for å sikre at så ikkje skjer.

Me har laga ny bustønadsordning. Me har auka bustønaden. Me har lagt til rette for at kommunane skal få verkemiddel til å gjere denne jobben, og det kjem me til å fortsetje å gjere, i eit kontinuerleg arbeid, for å sikre at alle norske innbyggjarar skal ha ein trygg busituasjon som grunnlag for å leve verdige liv.

Michael Tetzschner (H) [10:42:12]: Den rød-grønne regjeringen har snart fullført sitt sjette år. Det har ikke vært tatt så veldig mange initiativ for å diskutere boligpolitikken i sin fulle bredde. Derimot har det vært fremmet mange saker som har vært med på å fordyre boliger for dem som trenger dem – planbyråkrati, standardkrav, andre sider ved arbeidslivet som er med på å fordyre produktene for dem som etterspør bolig.

Mitt spørsmål er meget enkelt. Det er: Når kommer boligmeldingen?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:42:52]: Som eg sa i innlegget mitt, får me innstillinga frå bustadutvalet 11. august. Me skal følgje ho opp med ei stortingsmelding. Ho skal leggjast fram i 2012, dersom alle planar og tidsplanar held.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingalill Olsen (A) [10:43:32]: Jeg er så heldig at jeg eier mitt eget hus. Jeg er attpåtil født i det huset, så i den grad et hus er en del av et menneskes trygghet, har jeg det godt på det området.

Andre er ikke like heldige. Vi har ca. 6 000 bostedsløse i Norge. Alle disse har en individuell historie, som varierer, og alle er ikke like stigmatiserte som bostedsløse, selv om de mangler bolig for øyeblikket. Men noen er definitivt dypere nede i hengemyra enn andre og trenger andre tilbud enn de som klarer seg selv.

For Arbeiderpartiet er boligpolitikken viktig. Vi vil bruke de boligpolitiske virkemidlene i større grad enn de er utnyttet til nå. Vi ønsker at boligpolitikken skal være mer bredspektret og treffe bredere.

Her har kommunene en viktig rolle og en mulighet overfor sine innbyggere. Vi har ulike sett av virkemidler, som eksempelvis startlån, men kommunene kan også velge å ta en mer aktiv rolle ved å benytte flere av Husbankens muligheter og bygge utleieboliger.

Nettopp det å leie bolig kan være inngangen til boligmarkedet for dem som av ulike grunner er utestengt fra det samme markedet.

Dette virkemiddelet er også en unik mulighet for distriktskommuner som ikke har privat boligutbygging, og som heller ikke har ledige boliger tilgjengelig. Det er faktisk slik i mange distriktskommuner, selv om man ikke skulle tro det.

Når folk flytter, beholder de barndomshjemmet, gjerne som en fritidsbolig. Det er en del av velferdsutviklingen i Norge at vi har mulighet til å ha en bolig nr. 2.

Hvis kommunene bygger utleieboliger, kan de også tilby det til unge folk. Kanskje kan kommunene rekruttere noen nye innbyggere eller beholde noen av dem som ville ha dratt.

Vi vet at mange steder i distriktene er salgsprisene på hus lavere enn det det koster å bygge et nytt hus. Det skremmer selvsagt mange fra å bygge selv. Her kan kommunen ta en aktiv rolle og på den måten bidra til attraktive boforhold, både for dem som ikke tar sjansen på å sette seg i gjeld, og for dem som ikke er i stand til å skaffe seg sin egen bolig.

Kanskje nettopp det å leie kan være inngangen til å ønske å kunne eie sin egen bolig i et litt lengre tidsperspektiv.

Michael Tetzschner (H) [10:46:37]: Representanten Holmås hadde en visitt til det jeg forstår var bystyret i Oslo, nærmere bestemt ved Fremskrittspartiet, når det gjaldt Oslos boligpolitikk. Der kan jeg si at det råder en stor grad av konsensus, som også innbefatter rød-grønne partier, om boligpolitikken. Når representanten Holmås sier at man har færre boliger til vanskeligstilte grupper, er jo det nettopp fordi man har villet legge om fra en utdeling av boliger betraktet som et naturalgode, slik at man kan unngå at man får det man kaller kategoribygg. Det er en meget viktig strategi, slik at vi ikke fastholder en geografisk dimensjon av ulikhet, som de rød-grønne partiene ofte ellers sier de er imot. Alternativet er nettopp å bygge opp betalingsdyktigheten hos personer som ikke har sikre inntekter, eller som har lave inntekter. Det er jo poenget. Slik har også Husbankens ordninger vært lagt om, fra å subsidiere spesielle boformer, spesielle bygnings- og boligstørrelser og dermed også en geografisk skjevfordeling til å sette folk i stand til å etterspørre en fornuftig og rimelig bolig.

Jeg er litt forundret over at representanten etterlyser gårsdagens boligpolitikk. Men jeg legger stadig merke til at representanten Holmås uttaler seg om Oslo, som han på papiret representerer her i salen, med lite forkunnskap om hvilken sosial boligpolitisk linje som har vært et tverrpolitisk felleseie i Oslo bystyre.

Jeg må i denne sammenheng også si at boligkooperasjonen er viktig for dem som prøver å etablere seg i markedet. Boligkooperasjonen representerer jo også en mellomform, mellom det å eie og det å leie. Da vil jeg også peke på at vi i denne sal i denne perioden har diskutert forbud mot lavinnskuddsboliger i borettslag, hvor de rød-grønne partiene forlangte at det skulle være 30 pst. egenfinansiering. Hvis man da ikke har velordnede bankforbindelser, betyr det at man setter et krav om 750 000 kr i egenkapital hvis man skal etablere seg i en bolig til 2,5 mill. kr. Det er altså de rød-grønnes konkrete bidrag i denne sammenhengen, der Høyre ser muligheten for at man også kan akseptere seriøse borettslag som har lavere krav til egenkapital.

Svært mye av politikken består i å fremme nye forslag for å kompensere for utilsiktede utslag av gammel politikk. Da bør man kanskje vurdere om man skal forandre den gamle politikken.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:49:54]: Eg er veldig glad for den mottakinga forslaget frå Kristeleg Folkeparti har fått i denne salen. Leige-før-eige-ordninga er ei god ordning. Eg vil òg seie at regjeringa har ikkje vist ei veldig stor evne tradisjonelt til å lytte til gode forslag frå opposisjonen – eg vil ikkje bruke ordet tunghørt – og derfor synest eg det er veldig gledeleg at statsråden har sett på denne saka på den måten. Eg synest òg pressemeldinga som kom i april, var veldig god og er ei vidareføring av intensjonen i dette forslaget.

Så vil eg òg seie at denne ordninga synest eg står på ein heilt annan måte i kontrast til noko av den bustadpolitikken vi ser i Oslo. Når me ser på noko av den sosiale bustadpolitikken i Oslo, knytt til Sinsen-området i Oslo, ser me at der er det vanskelegstilte grupper som får bustad av kommunen som har ein veldig dårleg standard. Kommunen betaler høge leigeprisar til private aktørar, som eg vil seie utnyttar den situasjonen som denne gruppa er i. Derfor står denne ordninga, tenkinga som statsråden legg opp til, i positiv kontrast til den politikken vi ser i Oslo. Suksessformelen bak dette er ei ansvarleggjering. Det vi ser, er at når ein får lov til å bu i ein bustad som ein har moglegheit til sjølv å eige etter ei viss tid, får ein inn ei ansvarleggjering; ein tek vare på bustaden på ein annan måte. Det meiner eg er den gode tenkinga bak forslaget og det som er vidareføringa frå regjeringas side.

Eg er veldig glad for dei signala som kjem frå statsråden, og eg er glad for at regjeringa viser evne til å lytte, på eit område der Kristeleg Folkeparti og regjeringspartia står nærme kvarandre.

Håkon Haugli (A) [10:52:25]: Jeg tegnet meg for å oppklare et par misforståelser.

Representanten Tetzschner hadde noen betraktninger om samspillet mellom opposisjonen og regjeringspartiene som jeg er helt enig i. Ingen har monopol på gode ideer. Samtidig hevdet han at det går automatikk i at regjeringspartiene stemmer ned alle opposisjonens forslag og ikke lytter. Det er jo ikke riktig. Denne saken er nettopp et eksempel på det. Her har Kristelig Folkeparti fått gjennomslag og bidrar til at vi nå får på plass en god løsning.

Representanten Bekkevold antydet at regjeringens forslag ikke var vesensforskjellig fra Kristelig Folkepartis opprinnelig forslag, og hevdet at jeg hadde sagt det var så mye, mye bedre. Nei, en slik overdrivelse er det ikke dekning for. Men det regjeringen foreslår, er en bedre løsning enn den Kristelig Folkeparti foreslo, og som Fræna kommune har praktisert. Regjeringens modell er mer målrettet. Utgangspunktet er den enkelte husstands økonomiske situasjon, ikke en fast 20 pst.-grense. I mange tilfeller, og særlig i områder med høye boligpriser, vil en tilskuddsutmåling over 20 pst. av kjøpesummen være nødvendig for å etablere økonomisk vanskeligstilte i en eiet bolig. Med regjeringens modell vil det kunne innvilges så mye tilskudd som nødvendig for å etablere en bærekraftig økonomi hos kjøper.

Mye kan sies om det representanten Tetzschner sa om Oslo kommunes boligpolitikk. Det sittende Høyre/Fremskrittsparti-byrådet har forsterket den konsentrasjonen av vanskeligstilte i egne boområder, som Tetzschner hevdet man ønsket å motvirke. Til tross for voksende behov selger Oslo kommune kommunale boliger i stort omfang og leier dem tilbake fra private i områder med en overhyppighet av problemer, slik representanten Hareide også nevnte.

I Arbeiderpartiet er vi glade for at Kristelig Folkeparti er tilfreds med å bli hørt. Ikke minst er vi glade for at vi nå får på plass en god leie-før-eie-løsning.

Heikki Holmås (SV) [10:54:44]: Jeg hører at innvandreren fra Danmark, Michael von Tetzschner, har en litt nedlatende holdning til oss som har innvandret til denne flotte storbyen, Oslo, fra Bergen – men det får nå være hans innstilling.

Jeg tenkte at jeg skulle gå i rette med et par av de påstandene som framkom under det innlegget. Det ene er at det har vært skjønn enighet om politikken mellom høyresiden og venstresiden i Oslo. Det er ikke riktig. Senest ved behandlingen av meldingen om den boligsosiale politikken i Oslo sto venstresiden sammen om at man burde ha ambisjoner om å bygge 500 nye utleieboliger i året i Oslo – et forslag som av byrådspartiene ble stemt ned. Det var ett av eksemplene.

Det andre er politikken som går på å sørge for at man får større grad av kommunale utleieboliger over hele byen. Det er en politikk som vi fra venstresiden i Oslo bystyre har stått for. Jeg vet ikke hvor langt unna kommunale utleieboliger Michael Tetzschner bor. Det kan han sikkert redegjøre for selv. Vi har selv kommunale utleieboliger i eget borettslag – og i samme bakgård en hel gård. Det er avgjørende viktig for å få gode bomiljøer at vi får til å bygge flere kommunale utleieboliger på vestkanten. Der er det vel slik at de siste boligene som ble bygget, er de boligene som ble kjøpt av Stortinget, nemlig i Sigurd Syrs gate. Det var de siste 18 boligene som ble bygget, og det er vel omtrent det vi har sett fra høyresiden i byrådet de siste årene. Det er avgjørende viktig å få det til.

Men vi ser altså at byrådet har utbyttekrav på 300 mill. kr i året på de kommunale boligene. En oppstilling gjort av utredningsseksjonen på Stortinget viser hvordan man gjennom salg av kommunale boliger har tappet Oslo kommune for over 700 mill. kr de siste årene og ikke reinvestert det i nye boliger. Så representanten fra Høyre og Oslo må gjerne påstå noe annet, men forskjellen på venstresiden og Høyre i boligpolitikken i Oslo er slående, og derfor er det så nødvendig å klare å få skiftet ut byrådet i Oslo, og at venstresiden vinner valget i Oslo til høsten.

Jeg er helt enig med representanten fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, som var oppe her i stad, men også med Geir Jørgen Bekkevold. Det er veldig tydelig at den boligpolitikken som har vært ført i Oslo, har skapt flere bostedsløse, ikke færre, og jeg håper at vi etter valget i Oslo kan stå sammen om en annen kurs.

Presidenten: Representanten Michael Tetzschner har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Michael Tetzschner (H) [10:57:42]: Det blir også en kort merknad.

Jeg har bare lyst til, etter å ha lyttet til representanten Holmås, å oppklare den misforståelsen som kan ha sneket seg inn. Det var jo ikke hans herkomst jeg hadde noe å si på, det var hans kunnskap om den byen han sier å representere.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.