Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Erling Sande (Sp) [11:47:33]: (leiar i komiteen og ordførar for saka): Når vi i dag behandlar plan for utbygging og drift av Knarr, er vi oss bevisste at dette er ei stor og viktig utbygging. Knarr ligg i nordlege delen av Nordsjøen og om lag 120 km vest for Florø. Utbygginga er reikna til 6,3 mrd. kr ved utbygging av Knarr sentral og ytterlegare nesten 5 mrd. kr ved utbygging av Knarr vest. Dei ressursane som kan utvinnast, er på totalt mellom 10 og 25 millionar Sm³ oljeekvivalentar ved full utbygging og mellom 8 og 16 millionar Sm³ oljeekvivalentar ved ei utbygging som avgrensar seg til Knarr sentral. Feltet ligg i eit mode område, og ein samla komité peikar på det potensialet som nettopp ligg i desse modne områda.

Komiteen viser i fellesskap til det klart uttalte målet om at petroleumsverksemda skal kome heile landet til gode. Nye prosjekt skal gje regionale ringverknader ved at dei bidreg til næringsutvikling og arbeidsplassar lokalt, m.a. gjennom lokalisering av driftsorganisasjonane. Komiteen oppfattar det slik at operatøren ynskjer å imøtekomme desse målsetjingane.

Den pågåande debatten kring endringar i petroleumslova viser at sjølv om EØS-avtala set avgrensingar for norske styresmakter sitt handlingsrom også innanfor olje- og gassektoren, er det viktig og rett å ha klare målsetjingar og forventningar for kva ringverknader petroleumsaktiviteten skal ha. Det er òg viktig å understreke at ei desentralisert drift innanfor denne sektoren og ein desentralisert drifts- og basestruktur gjev viktig nærleik til aktiviteten offshore, noko som òg har ein klar tryggleiksgevinst.

Operatøren legg opp til at hovudtyngda av utbygging og drift av Knarr-feltet skal skje frå Florø, og at logistikk- og helikopterbase vil liggje der. I tillegg vil driftseininga lokaliserast til basen i Florø og ha ansvar for planlegging og styring av sjølve produksjonsverksemda ute på FPSO-en. Det omfattar ansvar for vedlikehald og modifikasjonar, anskaffingar og logistikk. Operatøren tek vidare sikte på at lagring av subsea-utstyr og anna utstyr skal skje frå Florø. Komiteen gjev si støtte til den løysinga.

Løysinga med drifts- og basekontor i Florø vil ifølgje operatøren utgjere 10–15 årsverk. Kompetansen og arbeidsplassane utgjer viktige lokale ringverknader, og komiteen har i innstillinga peika på at det er viktig at operatøren samarbeider aktivt med næringsorganisasjonane i regionen, slik at det lokale og regionale næringslivet kan kvalifisere seg for å vere med i konkurransen om leveransane til feltet.

Det er eit mål å auke bruken av utsleppsfri kraft i norsk petroleumsproduksjon, og at kraft frå land skal vurderast i alle nye utbyggingar. Når det gjeld Knarr-utbygginga, blir det lagt til rette for eventuell framtidig elektrifisering av flytaren, sjølv om operatøren ikkje har funne elektrifisering hensiktsmessig no, med bakgrunn i kostnadsnivået.

Det er viktig å understreke at dagens behandling av Knarr-utbygginga derfor på ingen måte utelukkar ei framtidig elektrifisering av feltet, men tvert om peikar på at dette må vurderast saman med andre tiltak i den komande klimameldinga.

Senterpartiet er oppteke av målsetnaden om at petroleumsaktiviteten skal komme lokalsamfunna langs kysten til gode gjennom ringverknader i form av aktivitet og arbeidsplassar. I så måte er Knarr eit svært godt eksempel. I høve den siste replikkordvekslinga viser det jo nettopp at miljøa langsmed kysten, basane langsmed kysten, er godt kvalifiserte for å påta seg ansvaret innanfor utbygginga av petroleumssektoren. Det er jo det viktigaste argumentet for at ein nettopp kan leggje aktivitet til basane langsmed kysten vår.

Oskar J. Grimstad (FrP) [11:51:49]: Hovudtyngda av utbygginga og drifta av Knarr-feltet skal skje frå Florø. Operatøren oppgjev at dei vil leggje logistikk- og helikopterbase til Florø. I tillegg vil ei driftseining lokaliserast til basen i same by. Base- og driftskontoret i Florø vil ha ansvaret for planlegging og styring av sjølve produksjonsverksemda ute på FPSO-en. Dette omfattar ansvar for vedlikehald og modifikasjonar, anskaffingar og logistikk. Operatøren tek sikte på at lagring av subsea-utstyr og anna utstyr skjer frå Florø. Dette er ei løysing som Framstegspartiet er glad for kjem på plass. Nettopp fylket Sogn og Fjordane har fått lite av den næringsmessige oppblomstringa som kjem som ei følgje av petroleumsaktiviteten, noko denne etableringa forhåpentlegvis endrar på.

Løysinga med eit drifts- og basekontor i Florø er eit viktig element med tanke på ringverknader lokalt og regionalt. Eit slikt miljø representerer viktige arbeidsplassar i seg sjølv, men vil også vere ein katalysator for ny aktivitet som etterspør varer og tenester. Operatøren oppgir at samla kan base- og driftseininga utgjere mellom 10 og 15 årsverk i Florø.

Ein samla komité er oppteken av at Knarr-utbygginga skal ha vesentlege ringverknader på sysselsetjinga i Florø. Det er også gledeleg at operatørselskapet har valt byen som helikopterbase, og ein føreset at dette også gjeld for både boring, utbygging og drift.

For fiskeria er Knarr lokalisert i eit område med avgrensa fiskeriaktivitet. Når så rørleidningar og undervassutstyr vil vere overtrålbart, vil denne etableringa ikkje ha nokon negativ innverknad på fisket. Så føresetnaden er at utbyggingsaktiviteten ikkje medfører nemneverdige operasjonelle ulemper eller fangstsreduksjonar.

Investeringane på Knarr sentral er anslått til 6,3 mrd. kr, og totalt 11,2 mrd. kr viss Knarr vest også skal byggjast ut. Dei utvinnbare ressursane for Knarr sentral anslår ein til mellom 8 og 16 millionar Sm³ oljeekvivalentar, og totalt mellom 10 og 25 millionar Sm³ oljeekvivalentar viss Knarr vest også blir inkludert. Den tekniske løysinga ein vel å bruke, sørgjer for at infrastrukturen kan brukast i samband med framtidige funn i området.

Planen for utbygging og drift av Knarr-feltet stadfester at sjølvstendige utbyggingar også blir gjorde i modne område, og det er svært bra. Dette er totalt ei svært god løysing, som ein samla komité stiller seg bak.

Bjørn Lødemel (H) [11:54:54]: Noreg har gjennom 40 år hatt ei eventyrleg utvikling som olje- og gassnasjon. Inntekter frå olje og gass har gjennom desse åra i stor grad bidrege til at Noreg har blitt eit av verdas rikaste land, og det har kome heile folket til gode. Høgre legg til grunn at Noreg er og framleis skal vere ein stor produsent og eksportør av energi, i første rekkje olje og gass, men også fornybar energi.

Petroleumsverksemda på norsk sokkel står i dag framføre eit viktig vegkryss. Etter fleire tiår med fokus på nye feltutbyggingar er ein stor del av norsk sokkel komen i ein såkalla moden fase. Dei funna som blir gjorde i dag, er små. Det gjeld særleg i modne område i Nordsjøen.

Knarr er i hovudsak eit oljefelt. Utvinnbare ressursar er rekna til mellom 8 og 16 mrd. Sm³, og det er planlagt ein driftsfase på mellom 6 og 20 år. Sjølv om det er lite i forhold til dei tidlegare gigantane på norsk sokkel, er dette ei viktig utbygging. Det er i dagens fase av petroleumsutviklinga på norsk sokkel viktig at også mindre funn blir bygde ut, og Stortinget må truleg rekne med å få mange slike utbyggingssaker framover.

Stortinget handsamar i dag to feltutbyggingar vest for Sogn og Fjordane som blir viktige både nasjonalt og lokalt. Det er eit generelt mål at petroleumsverksemda skal kome heile landet til gode. Nye prosjekt skal gje regionale ringverknader ved at dei bidreg til næringsutvikling og arbeidsplassar både regionalt og lokalt, bl.a. gjennom lokalisering av driftsorganisasjonane.

Største delen av utbygginga og drifta av Knarr-feltet skal skje frå Florø. Operatøren viser til at dei vil leggje logistikk- og helikopterbasen til Florø. I tillegg vil ei driftseining bli lokalisert til basen.

Base- og driftskontoret i Florø vil ha ansvaret for planlegging og styring av sjølve produksjonsverksemda ute på installasjonen. Dette omfattar ansvar for vedlikehald og modifikasjonar, kjøp av tenester og logistikk.

Dette er etter mi meining eit klokt val. Etter at GdF Suez fekk kontrakt på helikopter til Gjøa, er kapasiteten i Florø god. Det same gjeld tilbringartenesta. Her er det i tillegg innebygd fleksibilitet i forhold til gjeldande konsesjonar.

Lokaliseringa til Florø kan gje viktige lokale arbeidsplassar i seg sjølv, men det vil også vere ein katalysator for ny aktivitet som etterspør varer og tenester. Operatøren viser til at samla kan base- og driftseininga gje mellom 10 og 15 årsverk i Florø. Dette skapar også forventningar som ein reknar med blir innfridde.

BG si lokalisering av viktige funksjonar til Florø stadfestar og anerkjenner den kompetansen som er i Florø. Det er eit viktig signal både for oljemiljøet i fylket og for det offensive basemiljøet i Florø. Det gjev inspirasjon og tyngd i det vidare arbeidet med å utvikle petroleumsnæringa i fylket.

Det er viktig at operatøren samarbeider med regionale næringsorganisasjonar og leverandørnettverket for å bidra til at det regionale næringslivet kan kvalifisere seg for leveransar til feltet. Løysinga med eit drifts- og basekontor i Florø er eit viktig element med tanke på ringverknader regionalt og lokalt.

Som stortingsrepresentant frå Sogn og Fjordane er det særleg gledeleg å vere med på å handsame sakene om utbygging av Knarr og Valemon. Det er kjekt å oppleve at ein samla komité rosar oljemiljøet i Florø gjennom sine merknader. Det står stor respekt av det arbeidet som er gjort i kystbyen, og det er gledeleg å sjå at det arbeidet som starta med dåverande ordførar i Flora, Dagfinn Hjertenes, har utvikla seg til å bli eit oljemiljø også i nasjonalt perspektiv.

Det har vore eit stort paradoks lenge at sjølv om svært mykje av dei nasjonale olje- og gassressursane ligg rett utanfor kysten av Sogn og Fjordane, har det vore liten aktivitet i vårt fylke. Det er svært viktig at den positive utviklinga vi ser i Florø, held fram, og at olje- og gassverksemda skapar positive lokale ringverknader. Det er også den sikraste måten for å skaffe tilslutning til vidare utbygging av olje- og gassfelt langs heile kysten.

Statsråd Ola Borten Moe [11:59:25]: La meg begynne med å si at alle de tre sakene vi nå har vært gjennom, demonstrer bred enighet om grepene. Det er sett fra mitt ståsted veldig bra.

Navnet Knarr stammer fra en nordisk betegnelse på en båttype som ble brukt i vikingtiden. Knarren var, med sitt brede og dype skrog, et robust lasteskip som vikingene kunne benytte til å transportere handelsvarer eller bytte. Korn, pelsverk, våpen og husdyr ble fraktet fra fjern og nær hjem til Norge. På samme måte skal knarren vi diskuterer i dag, bringe mye godt tilbake til landet.

Investeringene knyttet til Knarr er anslått til i overkant av 6 mrd. kr. Ved utbygging av både Knarr sentral og prospektet Knarr vest er investeringene beregnet til i overkant av 11 mrd. kr. Investeringer og leie av produksjonsskip kommer i tillegg. Feltet har en estimert driftsfase på mellom 6 og 20 år, og i løpet av denne perioden håper man å få opp mellom 8 og 25 mill. standard kubikkmeter oljeekvivalenter, avhengig av hvor godt modellen slår til. Nåverdien av Knarr-feltet er beregnet til 8,1 mrd. kr før skatt. Skatteinntektene er beregnet til om lag 5,7 mrd. kr.

Disse olje- og gassressursene vil gjennom skattesystemet på sokkelen gi store inntekter til Norge. Pengene skal brukes til å opprettholde velferdsstaten. Men prosjektet skaper mer enn bare direkte inntekter i kroner og øre. Knarr vil i tillegg til skatteinntektene til staten fra produksjon og drift gi aktivitet og sysselsetting på land. Dette gjelder både i utbyggings- og driftsfasen.

Operatøren, BG Norge, har bestemt å legge forsyningsbasen, helikopterterminal og en driftsenhet til Florø. Ifølge konsekvensutredningen vil utbyggingen bidra til 11 000 årsverk på landsbasis fra 2011 til 2014. Når det gjelder de totale norske sysselsettingseffektene av driften, er de beregnet til vel 650 årsverk. Disse tallene omfatter da konsumvirkninger, samt direkte og indirekte produksjonseffekter.

Det er svært positivt at Knarr kan bidra til å styrke og videreutvikle base- og driftsmiljøet i Florø og ved Fjord Base i Florø. Jeg fikk selv en omvisning på basen tidligere i år. Det er godt å se at olje- og gassnæringen gir arbeidsplasser og aktivitet på land. Det at noen av disse arbeidsplassene er knyttet til driften av feltet, er også positivt. Det er noe jeg forstår at miljøet i Florø har etterspurt.

Det er et mål for regjeringen at aktiviteten på sokkelen skal gi regionale ringvirkninger ved å bidra til næringsutvikling og arbeidsplasser. Jeg er opptatt av at selskaper gjennom sin petroleumsaktivitet bidrar til lokale ringvirkninger. Det er bl.a. viktig at det legges til rette for kvalifisering av relevante lokale eller regionale leverandører, og at det legges til rette for at bedriftene fra landsdelen kan få delta i anbudsprosesser. Base- og driftsstrukturen skal bidra til lokal og regional nærings- og kompetanseutvikling. Dette er forhold som vil bli grundig belyst i den kommende petroleumsmeldingen.

Det er gjennomført en konsekvensutredning av Knarr. Konsekvensutredningen har ikke avdekket forhold som tilsier at prosjektet ikke bør gjennomføres, eller at det bør iverksettes avbøtende tiltak utover det som ligger til grunn i utbyggingsplanen. Det valgte utbyggingskonseptet er ut fra tekniske, økonomiske og ressursforvaltningsmessige hensyn den beste av de vurderte løsningene. Utbyggingsplanen har tilfredsstillende løsninger med hensyn til utslipp til luft og sjø.

Jeg mener at Knarr er et robust prosjekt, som gir god samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Prosjektet kan bli gjennomført innenfor akseptable rammer med hensyn til sikkerhet, arbeidsmiljø, det ytre miljø og fiskeriinteresser.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Presidenten ber statsråd Borten Moe bli værende og representere regjeringen inntil vi får en ny statsråd inn i salen.