Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tone Merete Sønsterud (A) [12:04:59]: (ordfører for saken): Risiko- og trusselbildet som samfunnet står overfor, er bredt og sammensatt. Samfunnssikkerhetsarbeidet skal ivareta befolkningens trygghet og sikre sentrale samfunnsfunksjoner og verdier. Det er viktig for oss å forebygge, slik at individ og samfunn ikke rammes av ulykker, kriser eller katastrofer.

Samtidig må uønskede og alvorlige hendelser, når de hender, håndteres på en effektiv og god måte. Og det er i denne forbindelse at saken vi nå behandler – Prop. 100 S for 2010–2011, Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge – er viktig.

Brannvesenet, helsevesenet og politiet må ha et felles radiosamband som tilfredsstiller operative og sikkerhetsmessige krav. Utskifting av gammelt utstyr er nødvendig for å styrke samfunnets evne til å møte større ulykker, organisert kriminalitet og terrortrusler.

Utbyggingen av nødnettets første fase har vært en utfordrende prosess. Et komplekst teknologiprosjekt som krever samhandling mellom en rekke aktører, brukergrupper og leverandører, har ført til at første del av prosjektet har tatt mye lengre tid enn først antatt. Men jeg er glad for å kunne legge fram en enstemmig tilråding fra komiteen, slik at vi nå kan sette i gang med å implementere nettet i hele landet.

Prosjektet er forsinket med ca. tre år. Det skyldes i hovedsak at leverandøren har brukt lengre tid på å bygge radionettet med basestasjoner enn planlagt, og det har vært utfordringer knyttet til leveransen ved brannvesenets og helsetjenestens kommunikasjonssentraler. Jeg understreker at dette ikke skyldes teknologivalg. Jeg vil også påpeke at konkurransen om å levere Nødnett var teknologinøytralt.

TETRA-teknologien er overveiende valgt som standard for nødkommunikasjon i Europa og i våre naboland. Analyselskapet Gartner har kartlagt bruk av TETRA og andre teknologier og standarder i nød- og beredskapssamband, og de konkluderer med at det ikke finnes reelle alternativer til TETRA i dag for utbyggingen av nettet.

Når det gjelder bekymringen for stråling, har komiteen merket seg at utstyr for Nødnett skal installeres i henhold til retningslinjer fra Statens strålevern.

Brukerfaringene er stort sett positive. Politiet og flere brannvesen melder bl.a. at kommunikasjon med de andre nødetatene på et tidlig tidspunkt har medført at de har kunnet yte bedre service til publikum, og de har vært bedre forberedt ved ankomst til ulykkesstedet. Tilbakemeldingene fra brannvesenet er gode, noe som kom fram etter håndteringen av forurensningsaksjonen rundt skipet «Godafoss» og ved brannen i en trailer i Oslofjordtunnelen i mars i år. Når komiteen har arbeidet med denne saken, har det kommet fram noen kritiske innspill fra røykdykkere i Asker og Bærum brannkorpsforening. Jeg vil derfor påpeke at det arbeides med å bedre innendørsdekningen, med mobile antenneforsterkere, forbedre ekstrautstyret til røykdykkerne som mikrofoner, ørepropper o.l. Men det må understrekes at de fleste tilbakemeldinger fra de brannvesen som har tatt utstyret i bruk, er positive. I trinn 2 er hensikten at brukerne skal kunne velge terminaler fra mer enn én leverandør. Ellers viser jeg til at brannsjefen i Asker og Bærum sier at de er veldig godt fornøyd med hvordan sambandet fungerer så langt.

Når det gjelder brannvesenet i Oslo, vet vi at de foreløpig ikke vil bruke Nødnett som lokalt kommunikasjonsmiddel for røykdykkere inne i brannobjekter. Utover det bruker brannvesenet i Oslo Nødnett fullt ut. Andre brannvesen bruker Nødnett også til røykdykking. Men det essensielle er at den alminnelige kommunikasjonen internt i brannvesenet og mellom brannvesen og de to andre nødetatene blir felles. Det er en fordel at alle brannvesen i en region får et felles radiosystem, slik at de kan kommunisere seg imellom ved større aksjoner.

Det har vært noe fokus på brukernes kostnader til drift, og spesielt kommunene. Til det er å si at det er ventet at det innbyrdes kostnadsbildet mellom de forskjellige etatene vil endre seg. Dette skal evalueres, og man skal se på hvilke positive muligheter Nødnett vil gi for å oppnå mer effektiv bruk av ressursene i de tre etatene. Det er derfor for tidlig å si noe eksakt om kostnadsbildet for hver etat nå, særlig for de kommunale brannvesen. I prosessen hvor man ser på kommunenes kostnader, skal Kommunal- og regionaldepartementet og KS involveres.

Komiteen er opptatt av at andre brukere med nød- og beredskapsansvar og de frivillige organisasjonene skal kunne bli brukere på et senere tidspunkt. Vi er klar over at bl.a. Norsk Folkehjelp og Røde Kors er svært opptatt av dette, og det er viktig at de kan komme med så snart som mulig.

Nytt nødnett gir mange fordeler. Det er avlyttingssikkert, det styrker personvernet, og det gir bedre operative og sikkerhetsmessige arbeidsforhold for nødetatene i landet.

Jeg legger med dette fram komiteens enstemmige tilråding i denne saken. Fremskrittspartiet har i tillegg et forslag som jeg regner med at de selv vil redegjøre for.

Presidenten: Presidenten registrerer at både statsråden og representantene ble tatt litt på senga. Slik er Stortinget, dette spillet kan vi, og dette spillet må vi alle sammen innrette oss etter.

Bård Hoksrud (FrP) [12:10:19]: Det er vel nesten litt slik som stortingsbehandlingen i saken om nødnettet, for da den kom til Stortinget, var det stort sett hastebehandling og full fart, uten faktisk å stoppe opp og se på konsekvensene av å innføre det nye nødnettet.

Egentlig burde dette ha vært en gledens dag, spesielt for alle dem som jobber ute i førstelinjetjenesten, og som er de som er ute i krigen og har behov for dette utstyret på en best mulig måte. Jeg skulle virkelig ønske at jeg med hånden på hjertet kunne si at dette er en gledens dag. Men dessverre har det begynt å komme inn en del ny informasjon som klart og tydelig sår litt tvil om proposisjonens hylling, og om at alle etatene er så fornøyd med det nye nødnettet. Det er egentlig litt beklagelig, når Fremskrittspartiet i transportkomiteen ba om å få litt tid til faktisk å gå igjennom og få vite litt mer om de innsigelsene som har kommet, spesielt fra Brann- og redningsetaten, men også fra en del andre organisasjoner, f.eks. KS – som i stor grad er styrt av den politiske fargen som det politiske flertallet i Stortinget består av – som er kjempebekymret for de økonomiske driftskonsekvensene ved innføringen av det nye nødnettet. Jeg synes det er viktig å ha med seg. Jeg registrerer at det er mange som i merknadsform skriver at de er bekymret for dette og ønsker å se på det. Men Fremskrittspartiet blir stående alene om å si at merutgiftene skal kompenseres.

I dagens Aftenposten går det fram at det har kommet klare signaler fra små kommuner om at utgiftene faktisk blir godt over dobbelt så store som det de var før man innførte det nye nødnettet. Dette betyr at det kan gå ut over den generelle beredskapen, fordi man må ta penger fra operativ tjeneste og flytte over for å betale for et sambandsnett. Jeg stiller spørsmålet: Hvorfor skal man sende regningen fra en offentlig forvaltning til en annen offentlig forvaltning? Kanskje man egentlig burde sagt at dette handler om å redde liv, og det handler om å redde store verdier. Dette gjelder mennesker som er der både for å redde menneskeliv og for å redde store verdier i samfunnet. I stedet for å bruke mye ressurser på å drive fakturering og administrering, burde man kanskje sagt at det er en statlig oppgave å sikre at man har et skikkelig nødnett på plass.

Når vi først diskuterer dette, er det også viktig å ha med seg at det er en forhistorie her som er ganske spesiell. Vi har tidligere fått kjørt denne saken gjennom i Stortinget på 14 dager, da man holdt på med første fase. Også da var Fremskrittspartiet kritisk til måten man behandlet saken på. Men vi registrerer at her handler det bare om én ting, og det er å kjøre saken raskest mulig gjennom Stortinget, og så får man håpe at resultatet blir til beste for dem som er ute i operativ tjeneste, ute i krigen, og faktisk skal gjøre en innsats for samfunnet og redde menneskeliv og verdier.

Da synes jeg det er beklagelig at Oslos brann- og redningsetat klart og tydelig sier at de ikke vil at deres menn som er røykdykkere, og andre skal bruke dette utstyret, fordi systemet er for dårlig til å bruke innendørs. Det er i hvert fall noe man virkelig burde tatt på alvor i denne saken.

Jeg synes også det er trist at man ikke får tid til å se på både Sivilforsvarets og Røde Kors' innspill, og innspill fra andre organisasjoner som er opptatt at vi må sikre dem retten til å få lov til å bruke nettet. Det står i merknaden at man skal se på det og åpner for muligheten for det. Men da burde det vel ikke vært noe problem å være enda tydeligere med hensyn til å forsikre om at man faktisk får den muligheten.

Jeg ønsker å ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken, som nettopp går på å sikre at ikke kostnadene blir veltet over på kommunene, fordi det vil gå ut over den operative tjenesten og den viktige jobben som de personene skal gjøre.

Vi kommer til å stemme for forslaget nå, fordi det allerede er brukt 1 mrd. kr og det er vanskelig å reversere nå. Vi har hatt andre forslag til tekniske løsninger, men nå har man kommet så langt at det er vanskelig å reversere. Min store frykt er at om fem–ti år vil man føle at man faktisk har kastet bort store deler av disse pengene fordi man ikke har fått det nettet man forutsatte å få.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:15:32]: Jeg sitter som kjent ikke i transportkomiteen, men i kontrollkomiteen, og dette har også vært et tema i den årlige behandlingen der av Dokument 1. Så litt har jeg vært borti det når nå komitélederen dessverre ikke kunne ta saken her i salen.

Det tradisjonelle separate radiosambandet i politiet, brannvesenet og helsevesenet bygger på gammel teknologi som ikke er tilpasset den teknologiske utviklingen ellers i samfunnet. Nødetatene møter, som vi vet, stadig strengere krav til tjenesteeffektivitet, presisjon og sikkerhet, og et nytt nødnett er helt nødvendig. Det er vi enige om, også representanten Hoksrud er enig i det, så vidt jeg skjønner. Det nye nødnettet vil forhåpentligvis gi større trygghet for brukerne, og det vil styrke personvernet. I det hele er dette egentlig en storsatsing på samfunnskritisk infrastruktur.

I dag finnes det sambandsløsninger som er gamle, og som i liten grad tilfredsstiller sikkerhetsmessige og operative krav. Gjennom utbyggingen av Nødnett styrkes samfunnets evne til både å bekjempe organisert kriminalitet, håndtere store ulykker, naturkatastrofer og mulige terrortrusler. Samhandlingen mellom nødetatene vil bli bedre, og vi får på plass et avlyttingssikkert samband som styrker personvernet i tråd med det som er Datatilsynets krav.

Utbyggingen av Nødnett har tatt lang tid, og det har blitt dyrere enn forutsatt. Det er grunn til å minne om at beregnet kostnadsramme for landsdekkende utbygging av Nødnett i to trinn opprinnelig var totalt 3,6 mrd. kr. Det var i 2004-kroner. Den landsdekkende utbyggingen skulle vært ferdig i løpet av 2009. Nå skriver vi 2011 og skjønner alle at det er et sterkt forsinket prosjekt vi nå står overfor, og at det blir langt dyrere. Dette er også grunnen til at kontrollkomiteen i flere runder har tatt opp nødnettet særskilt i sine tilbakemeldinger til denne sal. Det har vært en samlet komité, og settestatsråden er vel kjent med den bekymring som også kontrollkomiteen har uttrykt for både kostnader og fremdrift.

Det er heller ikke til å komme forbi at kommunene dessverre vil få betydelig økte kostnader. Vi er i Kristelig Folkeparti bekymret for den regningen som her ser ut til å kunne bli lempet over på kommunene. For mange større kommuner vil innføring av det nye nødnettet medføre en mangedobling av utgiftene. Fra vår side mener vi derfor at kommunenes reelle kostnader i forbindelse med driften av det nye nødnettet må registreres og fullt ut kompenseres. Jeg kunne godt tenke meg at statsråden i det innlegget han skal ha senere, sier noe om hvordan regjeringen ser på situasjonen når det gjelder kostnadene kommunene vil sitte med. Vi har fått bekymringsmeldinger fra flere hold. Lokalpolitikere uttrykker sin bekymring. Mange ville nok godtatt en beskjeden kostnadsøkning, men ikke en mangedobling.

Den 1. mai tok Redningsselskapet i bruk et nytt nødnett i Oslofjordområdet. Ifølge Redningsselskapet har de fått et bedre internt samband i nødssituasjoner, men også et bedre samband med de andre nødetatene. Til nå har hver enkelt nødetat hatt hvert sitt samband. Nå kan tidskritisk informasjon utveksles mer effektivt. Talekvaliteten er bedre, og samtalene kan ikke avlyttes av uvedkommende. Det er bra.

Så vet vi samtidig – og det var representanten Hoksrud inne på – at det har kommet noe sprikende signaler fra enkelte brukere. Nødnett er etablert i det sentrale østlandsområdet med aktive brukere i politiet, brannvesenet og helsetjenesten. Det brukes nå av ca. 7 000 brukere, og det gjennomføres nærmere 350 000 samtaler i måneden. Brukerne er – og det er viktig å understreke – i all hovedsak fornøyd. Politiet har brukt nettet i hele trinn 1-området i snart ett år og sier seg også fornøyd.

Noen har uttrykt bekymring for stråling. Ifølge Statens strålevern er det ikke påvist helseskader som følge av teknologien som brukes. Fra Kristelig Folkepartis side vil jeg igjen understreke at vi er oppatt av god fremdrift i saken, og at vi får på plass et nytt nødnett som er teknologisk oppdatert, og som kan møte nye behov. Det er nødvendig selv om det fortsatt er grunn til bekymring når det gjelder kostnader og fremdrift.

Lars Myraune (H) [12:21:00]: Jeg tror vi alle i denne sal er enige om at det er behov for et nytt nødnett. Vi er også enige om at det har gått lang tid fra man startet prosjektet Nødnett, til man har kommet dit man er i dag. Nå er jeg ikke sikker på om det faktum er noen grunn til at vi skal utsette eller avslå saken i dag.

De aller fleste som har uttalt seg av fagetatene, kanskje i særdeleshet politiet, har skrytt av det og sagt at det er en klar framgang for dem. Men det er helt riktig, som det er blitt påpekt både av saksordføreren og av Hoksrud, at noen etater, noen brannvesen, har sagt at de ser for seg noen problemer i dag.

Spørsmålet er: Hva oppnår vi ved å utsette saken? Jeg ser vanskelig for meg at et prosjekt som er kommet så langt som dette er i dag, skal starte på nytt. Det blir en enorm kostnad, og jeg er ikke sikker på at vi kommer særlig bedre ut verken teknologisk eller i brukervennlighet heller.

Nå er det påpekt at mange kommuner kommer til å få ekstra kostnader. Ja, det er nok riktig, det, men det er også påpekt at kostnadsnivået for en del kommuner i dag er lavt fordi de har latt være å oppdatere utstyret og bruke penger på det, nettopp i påvente av at de skal få dette nye nødnettet. Så kostnadsnivået i dag er ikke et standardnivå basert på nåværende system, det heller. Det vil si at det er naturlig at noen av kostnadene øker, men kvaliteten øker også i det alt vesentlige. Det jeg vil be statsråden om å huske på, er at Kommunaldepartementet har det i tankene når økonomien til kommunene skal legges fram.

Det ble referert til Aftenposten av i dag. Aftenposten hadde heller ikke absolutt bare negative oppslag. Det var en del som var misfornøyd, men det var også faktisk ganske mange som var fornøyd med systemet. Med det som utgangspunkt ser jeg ikke noen grunn til at vi skal utsette saken, ei heller avslå den. Konsekvensene ved det ville vært ganske enorme. Vi har vel brukt mer enn 14 dager på å behandle dette, vi fikk først en grundig orientering for ca. et halvt års tid siden, så vi har hatt anledning til å sette oss inn i saken over ganske lang tid.

Nå er det sånn at når vi skal behandle saker i Stortinget, er det ofte spesialinteresser som dukker opp i media i aller siste minutt, og hvis vi som politikere skulle latt oss styre av det, ville vi fått en vanskelig håndtering i denne sal. Vi anbefaler derfor at saken fremmes sånn som den er lagt fram.

Statsråd Trond Giske [12:24:10]: La meg først takke komiteen for godt og effektivt arbeid. Det er ikke vanskelig å slutte seg til at man alltid gjerne skulle brukt lengre tid på saker, men slik denne saken var lagt opp, med klare avtaler med leverandør om behandling av et trinn 2, med behovet etatene har for at vi nå får en framdrift også av utbyggingen til resten av landet og med en god dialog departementet og komiteen imellom, føler jeg at vi gjør dette på en kvalitativ god måte som ivaretar de hensynene som Stortinget selvsagt må passe på.

La oss midt oppe i saksbehandling, utsettelser, kostnader og formaliteter glede oss litt over den fantastiske investeringen som vi nå som felleskap tar oss råd til. Vi kommer nå på høyde med andre land – kanskje til og med litt foran – på å få et moderne nødnett. Vi gir de som hver eneste dag står ute i krevende og vanskelige situasjoner, et godt arbeidsverktøy. Det gjør at befolkningen i Norge kan føle seg tryggere, men det gjør også at de menneskene som jobber i disse etatene, gis bedre mulighet til faktisk å gjøre jobben sin på en god måte, og ikke minst ivareta sin egen trygghet i krevende arbeidssituasjoner.

Nødetatenes nåværende sambandsløsninger er gamle og lite tilfredsstillende. Det er ingen tvil om at en slik oppgradering er nødvendig. Vi er glad for at erfaringene fra første byggetrinn forteller oss at dette er en løsning som fungerer, og som vi kan gå videre med, slik at hele landet nå får nyte godt av det østlandsområdet allerede har fått på plass.

Vi bygger et nødnett for tre nødetater samtidig. Det er unikt i internasjonal sammenheng. Det er krevende, men det gir også en fantastisk mulighet til at disse nødetatene kan kommunisere på en optimal måte og bruke ressursene i sammenheng, slik at de også ute i felten er godt koordinert.

Vi er altså det siste landet i Vest-Europa som anskaffer oss et landsdekkende nødnett. Vi er et land med en geografi som gjør at slike utbygginger er mer kostnadskrevende og mer komplisert enn i flate, kontinentale land, men desto mindre viktig er det ikke at vi har en slik teknologi som andre land har valgt.

Det at vi også har TETRA-teknologien, har vært en diskusjon. Det gjør også at vi har en felles plattform med veldig mange andre land, når oppgraderingen kommer, og når systemet skal videreutvikles. Det tror jeg også har en positiv kostnadsside på sikt.

Så kunne vi bruke mye tid på å ramse opp alle fordelene et nytt nødnett gir, men jeg registrerer jo at komiteen egentlig er ganske enstemmig om at dette er et nødvendig prosjekt. Når det er litt uenighet i komiteen, dreier det seg kanskje mer om kostnadsfordeling og hvordan dette skal driftes, og hvordan ikke minst kommunene skal være i stand til å utnytte den nye plattformen som nødnettet gir. Til det er det å svare at det meste av det som kommer som kostnadsendringer for kommunene, gjelder kvalitetshevinger. Det er jo et forbedret produkt man får. Man får jo ikke det gamle produktet til ny pris, for å si det sånn. Dette skyldes at man nå får en helt annen brukerfunksjonalitet. Det skal også gi muligheter for dataoverføringer og teknologivalg senere som kanskje gir enda større funksjonalitet. Dette må brukerne være med på å betale. Det er også sånn at det er brukerne selv som i veldig stor grad har vært med på å legge føringene for disse funksjonalitetene, slik at de har et medansvar for at noen av driftssidene faktisk koster mer, rett og slett fordi man får mer – man betaler rett og slett for en bedre tjeneste.

Samtidig er det vel ingen regjering noen sinne som har økt kommunerammene så kraftig som det den rød-grønne regjeringen har gjort siden vi overtok. Jeg tror tallet nå er på 48 mrd. kr – det er nesten vanskelig å henge med på hvor mye kommunerammene øker med. Jeg er helt sikker på at både KS og kommunene selv kommer til å ha dette med i sine regnestykker når dialogen med Kommunaldepartementet og regjeringen fortsetter i årene framover om hva slags rammer vi skal ha.

Desto viktigere er det at vi prioriterer velferd, tjenester og god fellesskapsøkonomi, framfor skattekutt i milliardklassen. Det kommer i hvert fall vår regjering til å stå for, også når det gjelder dette området.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [12:29:33]: Det ville nok vært en større overraskelse hvis statsråden ikke hadde vært så fornøyd med det man nå legger fram, slik som situasjonen er. Det det handler om, er jo at det ikke bare er brannetatene som er bekymret for det som skjer. Politietaten er like bekymret for kostnadsveksten når det gjelder å betale for dette systemet. Vi vet også at man ikke har en fullgod situasjon når det gjelder legehelikoptertjenesten, der nettet ikke er fullgodt. Helsetjenestene ville på et tidspunkt faktisk skrinlegge hele prosjektet. Det betyr at det fortsatt er mange utfordringer og mange bekymringer. Det er ikke sånn at kommunene har drevet og betalt dette over lang tid, men det er nå man begynner å se resultatet av kostnadene. Og spørsmålet mitt til statstråden er: Vil statsråden sørge for at kommunene ikke får en merkostnad, eller synes regjeringen det er greit at både kommuner, politietat og helsevesenet får økte kostnader? Og hvordan har han eventuelt tenkt å dekke det inn? Mener han det er greit at de får de økte kostnadene?

Statsråd Trond Giske [12:30:31]: At en del av brukerne får økte kostnader, er et faktum. Det skyldes rett og slett at de får en helt annen tjeneste. Det er sånn at hvis du får Mercedes i stedet for Boble, betaler du gjerne litt mer. Du får en annen opplevelse, du får en annen brukervennlighet, og du får en annen nytte. Dette har skjedd i full forståelse med brukerne, så det tror jeg egentlig ikke det er noen uenighet om.

Det som kanskje er en mer relevant diskusjon, er hvordan denne økte kvaliteten skal dekkes. Skal det innenfor politi, kommunesektor og brannvesen i framtidige budsjetter gis rammer som også håndterer dette? Det er jeg helt sikker på politiet kommer til å kommunisere til justisministeren, og jeg er helt sikker på at KS kommer til å kommunisere det til kommunalministeren. Og igjen, vi må prioritere og bruke mer penger på fellesskapstjenestene i årene framover for å få økt kvalitet og økt kapasitet. Derfor er vi svært uenig om andre ting som står høyt på Fremskrittspartiets prioriteringsliste, som skattekutt.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:31:46]: Nå er det nok mange Boble-entusiaster som vil betakke seg for å få en Mercedes i stedet!

Poenget her er vel at dette er utgifter som kommunene får presentert uten for så vidt å ha noen innflytelse på hva sluttsummen til syvende og sist blir for det prosjektet som staten har initiert.

Mitt spørsmål er – bare for å få det helt klart: Er det fra denne regjeringens side ikke på tale å se på om noen av de økte utgiftene for kommunale etater bør dekkes av staten, eller får man eventuelt ta det i kommuneopplegget?

Statsråd Trond Giske [12:32:32]: La meg først ta premisset, nemlig at dette var et prosjekt initiert av staten. Jeg vil vel egentlig si at det var brukerne selv som initierte prosjektet, for det var de som kontinuerlig beskrev et nødnett som var utdatert, et nett som ikke ivaretok grunnleggende personverninteresser, som ikke var samordnet mellom etatene, som ikke inneholdt lokaliseringstjenester etc., og som ikke åpnet for dataoverføring og mange andre tjenester som et digitalt nett i framtiden kan gi oss.

Så har de også selv vært med på å stille krav til funksjonalitet og kvalitet, som har bidratt til å gjøre prosjektet til det det har blitt. Det er positivt, fordi det er de som skal bruke det, men det har også en kostnadsside. Der må vi dele på ansvaret, men til syvende og sist er det statens økonomiske politikk – budsjettet og nasjonale overføringer til kommunene – som også bestemmer disse brukernes muligheter til å betale. Så dette blir det samme regnestykket, og det skal vi ta hensyn til og ha med oss når vi utformer statsbudsjettene framover.

Arne Sortevik (FrP) [12:33:47]: Det at denne regjeringen serverer regninger som den selv burde betale, videre til andre, er velkjent, og inngangen til replikken er IKT-kostnadene for politiet, som staten ikke tar, men som etaten må ta, og som spiser operative polititjenester.

Kommunene er med god grunn redd for at de her står overfor noe av den samme problematikken, at det kommer betydelige merkostnader, langt større enn det brukerne har regnet med i kjølvannet av dette. Og det er ikke lite: Det er snakk om 370 mill. kr hvert år i 15 år som skal betales. Det er nesten 6 mrd. kr. Derfor er det nødvendig med forsikringer fra regjeringen om at kommunene ikke får økte regninger. Det er det ene.

Det andre er å utfordre hovedløsningen, nemlig om det nødvendigvis må være sånn at kommunene må betale så mye for dette, for nødsamband er jo blant kjernetjenestene i nasjonal infrastruktur.

Statsråd Trond Giske [12:34:53]: Igjen – det er sånn at nå får man et helt annet produkt. Og la meg korrigere Boble-eksempelet mitt. La oss si at vi går fra sykkel til bil, for det er vel egentlig mer det det er snakk om. Vi får en helt annen generasjon tjenester innenfor nødetatene. Det koster penger. Det koster i investeringer, og det koster i drift.

Men til syvende og sist er det slik at politiets budsjett, brannvesenets budsjett og helsebudsjettet er bestemt av oss i statsbudsjettet. Vi kommer til å fortsette den formidable økningen på kommuneøkonomi som vi har hatt de siste årene. Vi mener at fellestjenester som velferd, sikkerhet, trygghet er viktigere enn skattekutt i 10, 20, 30, 70, 100 milliarderkronersklassen, som Fremskrittspartiet har foreslått i denne sal i ulike sammenhenger, prinsipielt eller konkret, og vi kommer til å følge det opp i økningene i politibudsjettet og i andre budsjetter som stadig har økt også nesten rekordmessig, tror jeg, under vår regjering. Det er svaret: Pengene må brukes på fellesskap i stedet for på andre ting.

Lars Myraune (H) [12:36:14]: Jeg synes statsråden hadde en grei, god og saklig framstilling av saken. Sakligheten synes jeg fikk en kollaps mot slutten. Da stiller jeg meg spørsmålet: Har vi allerede begynt valgkampen, og må vi bringe skattedebatten og fellesskapsgodene inn i Nødnett-saken også? Jeg følte vi hadde en rimelig god og saklig debatt når det gjaldt denne saken, som jeg synes er viktig, men jeg synes det er ganske uviktig å bringe dette inn nå. Så spørsmålet til statsråden er: Synes statsråden det er viktig å bringe valgkampen inn i debatten om Nødnett i dag?

Statsråd Trond Giske [12:36:50]: Jeg trodde at Høyre også syntes det var strålende hver gang man fikk lov til å snakke om skattekutt og reduksjon av statens inntekter til fordel for lettelser i ulike skattesystemer. Det har jeg oppfattet har vært en hjertesak for partiet i mange tiår. Her er vi uenige.

Når jeg blir utfordret på finansieringen av driften av alt fra helsevesenets, politiets eller brannvesenets bruk av nødnettet, er jo svaret de generelle rammene de har. Det hjelper lite om vi øremerker et tilskudd til Nødnett til kommunene hvis vi tar like mye med den andre hånden eller mer. Det er jo et totalregnskap som må gå opp, som bestemmer om kommunene kan ta dette løftet med kvalitetsheving, med mer trygghet – om helsevesenet, politiet og brannvesenet kan gjøre dette på den måten – uten at det går ut over andre viktige oppgaver som de har å utføre. Det er da jeg mener at det grunnleggende spørsmålet er: Hvor mye har vi til fordeling? Og det avgjøres av inntektssiden og det totale statsbudsjettet.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Tone Merete Sønsterud (A) [12:38:01]: Hoksruds påstand om at denne saken har vært utsatt for hastebehandling, og at det har kommet inn veldig mye ny informasjon, vil jeg gjerne kommentere.

For det første er jeg enig med representanten Myraune. Jeg synes han hadde et ganske godt innlegg om dette. Men la meg presisere: Denne saken har vært kjent lenge. Da komiteen fikk saken til behandling, var det i utgangspunktet lagt opp til en enda strammere tidsplan. Det var et ønske om å få noe mer tid, og det ble imøtekommet. Det var først da vi hadde det siste møtet i saken at Fremskrittspartiet foreslo å utsette den. Den har vært behandlet på vanlig måte. Komiteen har mottatt mange innspill, uttalelser og synspunkter som har blitt vurdert, noe som også går fram av innstillingen. Flertallet i komiteen mener at saken har hatt en forsvarlig og grundig behandling, og at vi har den informasjon som er nødvendig for å kunne behandle og fatte vedtak i dag.

Når det gjelder oppslaget i Aftenposten i dag, kan ikke jeg se at det kommer fram noe nytt som vi ikke visste fra før. Vi var godt kjent med hva røykdykkerne i Asker og Bærum mente i saken. Det står i merknadene, og jeg nevnte det også i mitt innlegg. Representanten Hoksrud nevnte bl.a. Røde Kors. Vi er godt kjent med hva Røde Kors mener i saken. De ønsker å komme inn helt i starten av trinn 2-utbyggingen, og for å si det på den måten: Det er mildt sagt utfordrende hvis vi skulle gjort det. Derfor var det viktig for komiteen å understreke at de skal komme inn så snart som mulig. Det tok jeg også med meg i mitt saksordførerinnlegg i stad.

Når det gjelder kommunene, er deres kostnader ingen ukjent sak. Det har vi faktisk snakket om hver gang saken har vært oppe til behandling, også i forbindelse med statsbudsjettet. Men jeg understreker igjen, som jeg sa i mitt forrige innlegg: I prosessen der man ser på kommunenes kostnader, skal Kommunal- og regionaldepartementet og – jeg understreker – KS også involveres. Så får man komme tilbake til om man eventuelt skal ha noen kompensasjoner eller ikke.

Dette er en stor og viktig sak, og det er en god dag for samfunnssikkerhetsarbeidet i landet.

Arne Sortevik (FrP) [12:40:56]: Dette er jo ingen skattedebatt. Fra statsrådens side blir det en polemisk demonstrasjon for å slippe å gi klare svar på konkrete spørsmål.

Norge trenger et godt nødnett. Norge har selvsagt råd til en slik investering for å modernisere og effektivisere nasjonal infrastruktur. Det gjelder i tillegg nasjonal sambandsinfrastruktur som skal sikre liv, helse og eiendom. Derfor er dette ekstra viktig.

Det er sider ved prosjektet som gir grunn til litt uro, og som krever at videreføring gjøres med ekstra oppmerksomhet, både fra regjeringen, som er politisk ansvarlig, og den etaten som er ansvarlig for innføring og gjennomføring.

Det er kommet bekymringsmeldinger til transportkomiteen i tolvte time. Meldingen fra Folkes Strålevern er én, og den ble ikke nevnt av saksordføreren. Uttalelsene fra brannetaten ble omtalt. Det gjelder altså Brann- og redningsetaten i Oslo kommune og også Asker og Bærum brannvesen som sier fra om kostnadene som de er redd vil øke betydelig. Kommunenes interesseorganisasjon, KS, har sendt brev til komiteen, som er datert 30. mai i år, der de igjen peker på de økonomiske konsekvensene for kommunene med nytt nødnett, og ber om at komiteen tydelig markerer at merkostnadene for kommunene ved utbygging av Nødnett skal kompenseres fra statens side. Når de igjen gjør det – og i brevs form til komiteen – må det bety at de er bekymret og har en følelse av at innspill som er gitt tidligere, kanskje ikke helt blir tatt på alvor av regjeringen. Alle henvendelsene har relevant innhold, også den siste som jeg skal nevne – som heller ikke ble nevnt av saksordføreren – som var fra Sivilforsvaret, distriktssjefenes arbeidsutvalg.

Litt om kostnadsbildet, som også gir litt grunn til uro: Første trinnet økte fra 900 mill. kr i 2006-kroner til nesten 1 350 mill. kr i 2011-kroner. Trinn 2 var opprinnelig anslått til 3,7 mrd. kr målt i 2006-kroner. Nå snakker vi om en kostnadsramme på 4,7 mrd. kr i 2011-kroner.

Dette prosjektet er altså kvalitetssikret, men det ligger en usikkerhetsramme på nesten 20 pst. her. Det er betydelig, og det viser at det er stor usikkerhet fortsatt. Derfor vil vi fra Fremskrittspartiets side understreke behovet for profesjonell styring av prosjektet, slik at vi unngår et nytt jagerflyprosjekt. Vi peker på at hvis kostnadsøkningen fortsetter, bør dette faktisk bli gjenstand for forvaltningsrevisjon fra Riksrevisjonen.

Et bærende prinsipp i prosjektet er at etatene ikke skal betale for drift av det nye nettet før det er tatt i bruk. Det er altså grunn til å stille spørsmål om de i det hele tatt skal betale, og hvor mye de skal betale.

Bård Hoksrud (FrP) [12:44:18]: Det har vært mye snakk om å gå fra Boble til Mercedes og sågar fra sykkel til bil. Jeg er ikke sikker på om miljøvernministeren vil være like fornøyd med at man går fra sykkel til bil. Men jeg ser definitivt logikken i argumentasjonen, at man faktisk får noe bedre, og det er alle veldig glad for.

Saksordføreren sier at man har hatt så god tid på denne saken. Ja, vi har hatt bedre tid på denne saken enn man har hatt tidligere når denne saken har vært til behandling – jeg sier at saken har fått 14 dagers behandlingstid i Stortinget.

Men det er altså sånn: Denne saken ble avgitt i Stortinget den 31. mai. Den 30. mai får komiteen brev fra KS, som er veldig bekymret for de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren. Den 30. mai får vi brev som gjelder fullføring og utbygging av nødnettet, fra noen som jobber i Asker og Bærum brannvesen. Den 27. mai – bare noen få dager før komiteen avgir innstillingen – får man brev fra Sivilforsvaret. I tillegg har Presseforbundet sendt et brev til komiteen, som også kom kort tid før komiteen skulle avgi innstilling.

Det betyr at det ikke er som saksordføreren sier, at denne saken er så fantastisk godt belyst på alle områder. Det er jo nettopp denne bekymringen som gjør at vi er kritiske. Dette handler ikke om at man ønsker å utsette dette til høsten, men om at man kanskje burde ha invitert noen av de organisasjonene som nå er bekymret. Og KS er ikke en hvilken som helst organisasjon heller. Den har ansvaret for 430 kommuner, som er opptatt av denne problematikken.

Jeg har lyst til å utfordre statsråden litt fordi han sa at dette blir som å gå fra sykkel til bil. For brann- og redningsetaten er ikke dette å gå fra verken sykkel til bil eller til noe annet. Oslo brann- og redningsetat har sagt at de ikke vil la røykdykkerne sine bruke dette nettet, fordi det er for dårlig – og dårligere enn det gamle. Det bekymrer meg og viser at det er mye bekymring knyttet til implementeringen av det nye nødnettet hos en del av dem som skal ta det i bruk. Ikke minst vet vi også at det er mye bekymring blant helsepersonell for at man ikke vil klare å bruke legehelikopter osv. på en god måte.

Det er mange spørsmål. Jeg skulle ønske at jeg kunne være enig med statsråden i at det er en fantastisk investering. Men jeg håper vi ikke ender opp med at det blir som et jagerflykjøp, at overskridelsene vil være enorme fordi det viser seg at dette systemet ikke fungerer som det skal – spesielt når det skal rulles ut i hele landet. Det er forskjell på Østlandet og deler av resten av landet, og det er en del av bekymringen som Fremskrittspartiet har. Jeg håper jeg tar feil, og at jeg om tre–fire–fem år ikke må stå på denne talerstolen og si: Hva var det vi sa?

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [12:47:34]: Vi bør vel alle se at det er noen utfordringer.

Først til den økonomiske biten: Det er så stor forskjell på de kommunale økonomier og de kommunale prioriteringer i Norge at verden fort kan bli slik i fremtiden at vi opplever at noen kjører olabil og andre kjører Porsche, ut fra det man har lagt opp til her.

Men min største bekymring gjelder førstelinjetjenesten. Når man får så klare tilbakemeldinger fra både Asker og Bærum brannvesen og Oslo brann- og redningsetat om at røykdykkere nekter å bruke det nye systemet fordi det rett og slett er for dårlig, må jeg spørre: Innfører man et system i dag som er slik at røykdykkere vil nekte å bruke det? Hvis det er tilfelle, vil jeg ut fra de uromeldingene som vi har fått, si én ting: Da har saksbehandlingen i Stortinget vært rimelig useriøs.

Er det slik at det vi vedtar i dag, vil være med på å sette livet til mennesker i førstelinjetjenesten i fare? Vi har ikke fått svar på det – vi er uten svar på det. Hvis brann- og redningstjenesten nekter å ta i bruk det nye nødnettet på grunn av for dårlig kommunikasjon, er det ikke da slik at vi som landets nasjonalforsamling faktisk utsetter førstelinjetjenesten for langt større risiko enn det vi nødvendigvis burde ha gjort? Skyver vi førstelinjetjenesten foran oss, eller burde vi brukt noe lengre tid på å få på plass systemer som hele førstelinjetjenesten kunne gått god for? Dette gjelder ikke bare brannvesen og røykdykkere, ambulansehelikopterpersonell sier nøyaktig det samme: De har ikke forbindelse, det fungerer ikke slik det skal gjøre.

Vi får håpe at vi får en teknologisk utvikling i saken, slik at dette kan bli bra. Det er det ikke i dag.

Tone Merete Sønsterud (A) [12:50:54]: Først til representanten Fredriksen: Han må jo ha lest noen dokumenter som ingen andre har hatt tilgang til og ikke har sett, når han med hensyn til de erfaringene og de innspillene vi har fått fra røykdykkerne, mener at både ambulansepersonell og politiet – tror jeg han sa – har de samme erfaringene. Det er ganske utrolig.

Noen saksopplysninger må jeg nesten få komme med. Først til Sortevik, som vel gir meg mer eller mindre kritikk fordi jeg ikke nevner brevet fra Folkets Strålevern. Innstillingen ble avgitt 31. mai. Brevet fra Folkets Strålevern kom 6. juni, altså for to–tre dager siden. Det er jo litt vanskelig å ta det inn i merknads form i dokumentene når brevet kommer såpass sent. Jeg kunne ha sagt mye om dette, men, som sagt, det blir litt merkelig når man argumenterer med at vi ikke har tatt det med, når brevet kom såpass sent.

Representanten Hoksrud nevnte brevet fra presseorganisasjonene. Vi avga innstillingen 31. mai. Brevet fra presseorganisasjonene kom 29. april. Det brevet har vi også fått kommentar på fra departementet, så vi er godt kjent med hva som ligger i det.

Jeg mener fortsatt at denne saken har fått en forsvarlig og grundig behandling i komiteen. Det er helt forsvarlig at vi fatter vedtak i denne store og viktige saken i dag.

Til slutt: Etter å ha hørt debatten og innspillene fra Fremskrittspartiet tror jeg at jeg velger å si det på denne måten: Jeg er veldig glad for at det foreligger en enstemmig innstilling i saken.

Statsråd Trond Giske [12:52:56]: La meg i overgangen fra sykkel til bil understreke at det er en elbil det er snakk om her. Den er rett og slett drevet på norsk, ren vannkraft, så jeg tror statsråd Solheim synes det er helt greit at vi får et effektivt nødnett som går på strøm.

Men for å være alvorlig: Det er klart at når 7 000 brukere nå i første trinn – 40 000 brukere i hele landet – skal inn på et nytt system, vil det ikke være ukomplisert eller uten tilpasningssituasjoner underveis. Det vil være snakk om dekningsgrad. Vi gjør mange tester på det, men vi kommer til å måtte fortsette med det etter hvert som systemet settes i bruk. Det kommer til å være tilpasning til den enkelte etat. Det kommer til å være tilpasning til samarbeidet mellom etatene. Det kommer til å være enkelte tjenester som bare noen har bruk for, men kanskje ikke andre, slik det er når et svært teknologiløft gjøres. Så her må vi bare jobbe mens vi bygger ut.

Vi vet at vi har hatt problemer underveis. Noen av de problemene skyldes vel kanskje også at leverandøren ga oss en utrolig gunstig pris. Det burde opposisjonen skryte av regjeringen for å ha klart å få i havn. Det er jo ikke dårlig å bruke skattebetalernes penger på en best mulig måte. Men det har også gitt oss noen utfordringer, både på framdrift og på det kontraktstekniske. Jeg synes egentlig den dialogen jeg har hatt med opposisjonen – og særlig Fremskrittspartiet og representanten Hoksrud, som har et annet ståsted på noen punkter – har vært helt grei. Det er spørsmål som stilles, som jeg prøver å besvare.

Men når representanten Fredriksen sier at dette prosjektet nærmest vil sette liv i fare, mener jeg at vi må ta av silkehanskene og spørre: Er Fremskrittspartiet for at nødetatene skal få et nytt nødnett? Skal vi gå videre med trinn 2? Hvis man virkelig mener at dette setter liv i fare, bør man stemme imot. Da får man fortelle politiet, brannvesenet, helsevesenet, alle dem som står ute i felten, og som nå venter på at vi skal gjøre en milliardinvestering for at de skal gjøre jobben for folk i Norge, for trygghet og ikke minst for sin egen trygghet, at dette går Fremskrittspartiet imot. Det er helt greit, det er fair, det er politikk. Men man kan ikke både være for og imot. Vil sette liv i fare, sier representanten Fredriksen, vel, da får vi konstatere at dette er et prosjekt som alle vi andre går videre med, som vi sørger for, som brukerne i undersøkelsene viser at de stort sett er fornøyd med. Og så bruker Fremskrittspartiet ett brev, én brukergruppe, ett signal som argument for at dette bør stoppes – helt greit, men si det da også ærlig til dem som skal bruke nødnettet!

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [12:56:00]: Jeg går ut fra at statsråden har fått med seg at vi til syvende og sist faktisk støtter forslaget. Det er ikke noe problem.

Men det er saksbehandlingen som jeg kritiserer. Man får en type uromeldinger – jeg leser her hva Oslo brann- og redningsetat har konkludert med:

«Røykdykking med bruk av Tetra som røykdykkersamband er ikke funksjonelt, stabilt eller sikkert.»

Videre:

«Røykdykkersamband er å betrakte som verneutstyr for Brann, og er også et krav for å drive røykdykking.»

Og:

«Det anbefales ikke å erstatte vårt eksisterende røykdykkersamband, med Tetra.»

Da står ikke jeg og sier at vi skal kaste TETRA og la være å vedta det, men vi må ta inn over oss at vi har noen store utfordringer før dette nødsambandet er godt gjennomført. Og skulle det være slik at det ikke er politisk korrekt å komme med denne type saksopplysninger, vil jeg si én ting: Da kan man fortsette å prate om sykler og biler.

Knut Arild Hareide (KrF) [12:57:46]: (leiar i komiteen): Eg kom litt seint inn i debatten. Kristeleg Folkeparti måtte få til ei naudløysing for å delta i den ordinære debatten. Og på same måten som det blei ei god løysing for Kristeleg Folkeparti, er eg sikker på at naudnettet blir ei veldig god løysing for vårt samfunn som heilskap.

Det er jo slik at i dag har me eit gammalt radiosamband som pregar nokre av våre viktigaste etatar: politi, brannvesen og helsevesen. Eg er heilt sikker på at dette nettet blir bra, og erfaringane så langt har vore veldig positive. Så er eg oppteken av at vi skal lytte til motførestellingane. Me skal ta med oss den delen i det vidare arbeidet. Det opplever eg òg at regjeringa gir tydelege signal om.

Det eg opplever frå Framstegspartiet si side, er at dei har ei føre-var-haldning. Det trur eg er klokt i ein del spørsmål, men eg trur ikkje det er klokt i nettopp dette spørsmålet, for eg trur at her er det viktig å få systemet på plass. Så er jo Framstegspartiet til slutt med på dette i innstillinga, sjølv om dei har eit sterkt ønske om å bidra med ein tydeleg dobbeltkommunikasjon i saka.

Det som er viktig for Kristeleg Folkeparti, er at me får på plass eit godt naudnett. Det er den beste løysinga som me ser me kan få i dag. Og eg trur at ei ytterlegare forseinking av ei sak som vi har venta på så lenge, er det ingen grunn til.

Så blei det teke opp at saksbehandlinga er kritikkverdig. Eg vil i alle fall seie at saksbehandlinga i Stortinget har vore veldig bra, og eg vil avslutte mitt innlegg med å gi honnør til saksordføraren.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) [12:59:49]: Først har jeg lyst til å si at statsrådens argumentasjon i hans siste innlegg nesten var på et nivå som jeg egentlig vil kalle latterlig. Men det var bare det jeg tenkte.

Så til foregående taler: Hvis Kristelig Folkeparti synes det er «dobbeltkommunikasjon» å lytte, eller andre politiske partier i denne salen synes det er dobbeltkommunikasjon å lytte til brukerne, er det greit. Jeg er opptatt av å lytte til brukerne, til dem som skal stå ute i krigen, til dem som skal være der og sørge for at dette fungerer på en god måte. Jeg er opptatt av at man faktisk tar dem på alvor. Saksordføreren ville ikke prate om det dette handler om, og de brevene som kom rett før avgivelse.

Statsråden mener at KS er en liten brukergruppe. Jeg synes KS er en stor brukergruppe. De har ansvar for helsepersonell, og de har ansvar for branntjenesten i kommunene og vil være en viktig aktør når det gjelder dette nye nødnettet og bruken av det. Men jeg registrerer hvilken type argumentasjon man nå legger seg på. Det er greit! Vi er bekymret. Vi håper at det blir bra, men vi er trygge på at vi kommer tilbake til denne saken.

Statsråd Trond Giske [13:01:12]: Det er få ganger jeg har vært i Stortinget og en enstemmig innstilling har blitt så pass heftig debattert. Det er interessant. Men det skyldes vel kanskje nettopp at man egentlig ikke forstår helt hvor man vil.

Til Fredriksen kan jeg si at jeg egentlig ikke har vært i tvil om hva Fremskrittspartiet mener om denne saken. Men jeg er ikke helt trygg på at Fredriksen faktisk vet hva Fremskrittspartiet mener i denne saken, fordi man kan ikke både være med på ferden og protestere for all verden. Man må på en måte bestemme seg for hvilken fot man skal stå på. Det kan ikke være slik at man mener dette prosjektet er en trussel mot liv og helse, samtidig som man stolt står og sier at dette er Fremskrittspartiet med på, og at dette er et løft vi gjør sammen.

Når det gjelder brukermedvirkning, når det gjelder tryggheten, og når det gjelder tilpasningen, står dette ganske godt beskrevet i proposisjonen. Det står bl.a. ordrett i proposisjonen:

«Det er risikofaktorer knyttet til innføringsprosjektenes evne til å ta imot brukerutstyr og eventuelle endringsønsker fra brukerne.»

Det er mange tilpasninger som må gjøres. Vi må finne ut at det fungerer i alle risikofylte situasjoner. Vi må vite at dekningsgraden er god nok, og vi må ta den tiden som trengs for å implementere et nytt teknologisk system. Men det står beskrevet her. Det er komiteen enig om.

Det vi behandler i dag, er spørsmålet om vi skal gå videre med et trinn 2, om vi skal si til leverandørene at vi er klare, at vi skal ta kostnaden, og at vi ønsker at hele landet nå skal få ta dette i bruk. Jeg forstår – på tross av enkelte representanters innlegg – at det fortsatt står et enstemmig storting bak dette. Det er jeg glad for, for det gir tyngde til prosjektet. Dette tar tid. Det har vært flere regjeringer som har behandlet det, så det har gått gjennom ulike politiske flertall. Det blir forhåpentligvis denne regjeringen som vil gjennomføre det, selv om det går langt inn i neste stortingsperiode. Men det er bra at det er et bredt flertall bak det.

Freddy de Ruiter (A) [13:03:16]: Dagen i dag skulle jo være en gledens dag, men så ble det ikke helt det allikevel, takket være Fremskrittspartiets opptreden her i salen, som framstår noe spesiell og underlig og ikke helt til å bli klok på. Her er det ikke enkeltrepresentanters opptreden som er underlig, men alle oss andre, virker det som.

Hoksruds siste innlegg her på talerstolen tyder på at en har vanskeligheter med å takle kritikk, men gir selv juling og kritikk i nærmest alle debatter. Representanten Hoksrud brukte også et av sine innlegg til å helgardere seg ved å si at han håper ikke at vi kommer tilbake, og at han så må si: Hva var det jeg sa. Fredriksen og Sortevik fulgte også opp den argumentasjonen.

Det er helt riktig, som flere har sagt her: En argumenterer imot, men stemmer for, for å gi inntrykk av at en egentlig er imot. Det er en dobbeltkommunikasjon, og det er en merkelig form som jeg nesten aldri har opplevd politisk. En klarer på et vis å være i opposisjon til seg selv og stemmer samtidig for en sak en argumenterer heftig imot – for en kan ikke tolke det annerledes når en ser på dimensjonen over kritikken. Én ting er å være kritisk, være litt følende og se at det kan være noen ulemper der, men dimensjonen over kritikken fra Fremskrittspartiet i dag i denne saken er så sterk at jeg undrer meg over at ikke Fremskrittspartiet stemmer imot.

Knut Arild Hareide (KrF) [13:05:22]: Eg er ein enkel mann frå landet, og det å forstå at Framstegspartiet argumenterte for den innstillinga som ligg til grunn i denne saka, var ikkje lett ut frå dei innlegga som eg har høyrt.

Så beklagar eg at eg ikkje har fått med meg heile debatten, men når ein bruker uttrykk som at dette nettet vil vere ein trussel mot liv og helse, og så argumenterer og stemmer for det, meiner eg det er god dekning for å seie at det er ein tydeleg dobbeltkommunikasjon i denne saka.

Mi helsing til Framstegspartiet i så måte kan vere at eg ikkje er einig med statsråden i at det er denne regjeringa som vil innføre dette nødnettet, for dersom det skjer på så kort tid, vil det bli uansvarleg handtering.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [13:06:37]: Jeg kan ikke si annet enn at jeg forundres litt når jeg hører debatten i en sak der komiteen i grunnen har vært så enig. Det er heller ikke slik at saken om Nødnett slår ned som lyn fra klar himmel. Det er jo en sak som har versert i ganske mange år – men la nå det være.

Det er ikke noen tvil om at de kvalitative nytteeffektene ved Nødnett er mange og tydelige. Nettet har høyere kapasitet, er avlyttingssikret, har bedre dekning og bedre talekvalitet enn det analoge systemet samt at vi får på plass en døgnkontinuerlig drift og overvåking. Det vil gi en økt sikkerhet for beredskaps- og innsatspersonell, og det igjen bidrar til et tryggere og mer robust samfunn.

Vi skal investere i et nødvendig arbeidsverktøy for våre nødetater. Det de har, er gammelt, og det har lenge vært bebudet et nytt system. Hvis vi ikke foretar denne investeringen, er nødetatene nødt til å investere i annet sambandsutstyr. Det må vi ha med oss som en del av dette bildet.

Det er jo ikke slik at proposisjonen ikke peker på de utfordringene som ligger i å implementere dette og rulle det ut i hele landet. Det er ganske tydelig beskrevet, og det er også beskrevet at man må følge opp innfasingen av dette systemet.

Kostnadsbildet vil bli fulgt opp med ytterligere kartlegging, utover det som SINTEF allerede har gjort. Man peker på at det er vanskelig å vurdere om det har ført til økte kostnader for brukerne, og at man må følge opp med en kostnadsvurdering etter hvert som man innfaser det.

Som statsråd Giske peker på veldig tydelig, vil regjeringen følge opp alle de vedtakene som fattes, og se på kostnadsbildet i forhold til nødetatenes behov for bevilgninger. Det samme vil man gjøre når det gjelder kommuneøkonomien, som man ser på hvert eneste år på våren.

Jeg vil minne om at både etatene og kommunene i dette landet har god erfaring med denne regjeringen som har sittet i seks år, når det gjelder å følge opp og gi økte bevilgninger. Med det mener jeg det er klokt at vi starter utrullingen av Nødnett i hele landet. Det vil gi et bedre tilbud, men vi skal alle sammen følge det med årvåkenhet for å sikre at man tar vare på de utfordringene som kan dukke opp underveis.

Tone Merete Sønsterud (A) [13:09:47]: Det må være lov å spørre om representanten Hoksrud følger helt med i timen når han i sitt innlegg nå forteller at saksordføreren ikke vil snakke om brevene i saken og de innspillene som har kommet.

I mitt hovedinnlegg snakket jeg om stråling, jeg snakket om henvendelsen fra Røde Kors, og jeg snakket om Asker og Bærum Brannkorpsforenings innspill. Så er det jo slik at i et fem minutters saksordførerinnlegg mener i hvert fall undertegnede at man må prøve å gi et helhetlig perspektiv og et helhetlig bilde av saken, ikke bare stå og ramse opp alle brev og innspill som har kommet. De er omtalt i mitt innlegg.

KS omtalte jeg også. De skal være med i den videre prosessen, og det har jeg også understreket flere ganger. Greit med kritikk, men da bør den være på et litt mer saklig grunnlag.

Arne Sortevik (FrP) [13:11:00]: Jeg tror det kan være nødvendig å ta Nødnett litt ned på bakken igjen.

La meg avslutte med å si, på vegne av Fremskrittspartiet, at Norge trenger et godt Nødnett. Det startet jeg med å si i mitt innlegg.

Som andre har pekt på, er dette et prosjekt som har gått i mange år. Det vi kjenner fra mange år med Nødnett-prosjektet, er at det har blitt en betydelig kostnadsøkning. Det kan det fortsatt bli, og det er en del av vår bekymring, noe vi har forsøkt å gi uttrykk for. Det er altså kvalitetssikret, men det er en usikkerhet knyttet til de økonomiske forhold på 0,75 mrd. kr – betydelig. Vi har forsøkt å gi uttrykk for at vi deler bekymring som er spilt inn i 12. – ja, sågar i 13. – time til transportkomiteen. Det er riktig som min kollega, representanten Hoksrud, ga uttrykk for, at en del av de innspill som er kommet, er faktisk kommet etter at innstillingen ble avgitt.

Det er synspunkter fra brukere i første linje, men ikke bare. Det er også innspill fra den ganske store organisasjonen KS, som også i 12. og 13. time spilte inn en bekymring som er der fortsatt, for at her kommer det store regninger til kommunesektoren – en kommunesektor hvor mange kommuner fortsatt sliter med vanskelig og stram økonomi. Det er det grunn til å ta på alvor, og det har vi forsøkt å peke på.

Vi er for prosjektet, men vi vektlegger å få frem de innspill som er kommet både i 12. og 13. time. Vi vektlegger ett av de innspillene så betydelig at vi har eget forslag om kommunesektoren, og det er begrunnelsen. Men vi er for prosjektet. Når det nå er blitt som det er blitt, så er vi for at Norge skal ha et godt og velfungerende Nødnett. Vi håper det blir det.

Jeg legger merke til at jo flere ganger statsråden har hatt ordet, jo tydeligere er han blitt på at det er store utfordringer knyttet til innføringen. Alt er ikke 17. mai, alt er ikke flaggheising, men det er betydelige utfordringer knyttet til den praktiske gjennomføringen, og de utfordringene håper vi at regjeringen tar på alvor, at ansvarlig statsråd tar på alvor, og at ansvarlig etat tar på alvor.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 7, 8 og 9 skal behandles under ett – og anser det for vedtatt.