Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Det vil videre bli foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gina Knutson Barstad (SV) [13:54:09]: (ordfører for saken): I denne komiteen diskuterer vi ofte data og ny teknologi, men da som regel i sammenheng med kulturfeltet og mediefeltet og den utviklingen som skjer innen digitalisering der. Derfor har jeg lyst til å gi honnør til forslagsstillerne for at vi får muligheten til å diskutere IKT og barnehagen i Stortinget.

Som i forbindelse med St.meld. nr. 41 for 2008–2009, Kvalitet i barnehagen, er det en samlet komité som er enig i at det er en god investering for samfunnet med gode kvalitetsbarnehager, nettopp fordi det gir flest mulig barn en god start på livet. Og det er en samlet komité som understreker behovet for kompetanse, og at personalet i barnehagen er barnehagens viktigste ressurs. Det er i denne sammenheng og med dette som bakteppe vi må se forslaget om digitale hjelpemidler i barnehagen.

Forslagene vi har til behandling, omhandler først og fremst IKT som hjelpemiddel i tilknytning til informasjon og administrasjon i barnehagen og som verktøy i kontakt med hjemmet, og ikke nødvendigvis som hjelpemiddel som kan gi kvalitet i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det er først og fremst foreldre–barnehage-kontakt forslagsstillerne har forslag om.

Åpenbart er god informasjon mellom hjem og barnehage viktig. Det gir bedre barnehagevirksomhet. Det er viktig for foreldre, og det er viktig for barna. Derfor etablerte vi i fjor et foreldreutvalg for barnehager, FUB – som vi kaller det, som er en slags parallell til Foreldreutvalget for grunnopplæringen, FUG – og de har som oppgave å ivareta foreldrestemmen i de barnehagepolitiske sakene. Nettopp i denne sammenheng har de en viktig rolle i tilrettelegging for mer medvirkning og for informasjon mellom barnehage og foreldre.

En to år gammel undersøkelse viser at de fleste barnehager har digitale verktøy, at de bruker dem på forskjellige måter, og at de aller fleste er tilfreds med måten de digitale verktøyene brukes på i barnehagen. Men det er ingen selvfølge at verktøyene blir brukt i en pedagogisk sammenheng. Denne undersøkelsen viser nettopp at det som ønskes først og fremst, er opplæring i hvordan bruke data og digitale verktøy i opplæring av barna, i pedagogisk sammenheng.

Hvis vi skal dra noen paralleller til skolen, brukes også IKT mye på en annen måte. Der brukes det både i pedagogikk og i foreldrekontakt. Det er mye bra rundt det. Jeg mener vi skal huske på at det er en utfordring at kontakt med hjemmet krever at foreldre har kunnskap om IKT, at de har tilgang til datamaskin, og at de selv tar initiativ til å sjekke skolens nettsider osv. Det er viktig å ha med seg dersom man skal diskutere det som en parallell til barnehage. Så er det også viktig å huske at barnehagen har en egenart når vi snakker om det pedagogiske tilbudet.

Helt sentralt i dette spørsmålet er det nyopprettede Senter for IKT i utdanningen. De har ansvar for å formidle, veilede og tilrettelegge for bruk av IKT for alle aktører i utdanningen, også i barnehagen, nå som barnehagen er en del av utdanningsløpet. De vil også ta fatt i problemstillinger rundt personvern, som en samlet komité er enig om er viktig.

Fra flertallets side mener vi at vi har mange nye, gode initiativer på dette feltet. Vi ser ikke behovet for nye initiativer, men ønsker velkommen en diskusjon, særlig en diskusjon om personvern og barn og en diskusjon om hvordan digitale hjelpemidler kan inngå i pedagogisk opplæring av barn.

Solveig Horne (FrP) [13:58:44]: Det var en god redegjørelse fra saksordføreren, så vi kunne nesten sagt at ut fra alt som ble sagt, kunne regjeringspartiene ha støttet forslaget som ligger til behandling i dag.

Jeg har også lyst til å gi honnør til forslagsstillerne for å ta opp et viktig tema med tanke på å heve kvaliteten i barnehagene. Hele komiteen er enig i, nå når vi nesten har full barnehagedekning, at det er viktig at vi får på plass kvalitet i barnehagen. IKT er en viktig del av det arbeidet, både for de ansatte og for det å ha kontakt med foreldrene, men ikke minst når det gjelder digitale verktøy som barna selv kan holde på med.

En toåring i dag vet mer om data og teknologiske hjelpemidler enn det vi gjorde da vi var så gamle. Jeg har en liten nevø på to år som ikke har noen problemer med å få på musikk og tv på iPhone og han går nesten bort til tv-en og lurer på om det ikke er touchfunksjon på tv-en også. Så små barn suger til seg kunnskap, og det er lett å lære dem å bruke digitale verktøy, som det er utrolig viktig at vi klarer å få på plass i barnehagene.

Så har vi også en utfordring når det gjelder å få på plass vanlig kvalitet i barnehagen. Vi vet at vi har en utfordring med at vi mangler 4 000 førskolelærere i barnehagene, og det må ikke være slik når vi legger til mange nye retningslinjer med hensyn til IKT, at de ansatte i barnehagen skal bruke mesteparten av tiden sin til å kommunisere med foreldrene via digitale nettverk, slik at foreldrene skal ha kontakt og observere hva barna holder på med.

Det som er viktig med IKT i barnehagene, er at det skal kunne forenkle hverdagen, at man får en kvalitetsheving. Men det er likevel viktig at disse hjelpemidlene ikke går på bekostning av barna, at det går ut over den tiden som de ansatte skal bruke til å være sammen med barna.

Det var et lite apropos til forslaget som Fremskrittspartiet helt og fullt støtter intensjonen i, men likevel savner vi en litt mer grundig redegjørelse for hva slags digitale hjelpemidler forslagsstillerne etterlyser i forslaget. For intensjonen i forslaget er god; det er mye der som er bra.

Jeg håper at statsråden kan ta det med seg i det videre arbeid, slik at vi kan få mer bruk av IKT i barnehagen. Vi vet også at det kan være et økonomisk spørsmål. Det kan bli store innkjøpskostnader for barnehagene, men det må komme på plass. Vi vet at det er mye som kan skje når det gjelder IKT i barnehagene, som vil kunne forenkle hverdagen til de ansatte. Det kan også gjøre at en får et bedre samspill mellom barnehagen og foreldrene.

Presidenten: Presidenten antar at representanten også vil ta opp forslag.

Solveig Horne (FrP) [14:02:07]: Ja, jeg tar opp de forslagene Fremskrittspartiet står bak.

Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [14:02:30]: Barnehagesektoren har i løpet av få år blitt en stor og viktig sektor i velferdssamfunnet. Om lag 270 000 barn og 85 000 ansatte har sitt daglige virke i barnehagen. Vi er gode på barnehager, men vi kan bli enda bedre. Høyre er utålmodig når det gjelder å videreutvikle innholdet i barnehagene. Vi er derfor skuffet over regjeringens defensive holdning i denne saken. Vi snakker om en sektor som omsetter for om lag 40 mrd. kr. Det er en sektor som har mye rom for innovasjon og utvikling, og det er det Høyre ønsker å legge til rette for.

Barnehagen utgjør en viktig del av oppveksten for barn i Norge. Mange barn tilbringer mange timer i barnehagen i løpet av en uke. Vi bruker store ressurser på barnehager, og derfor ser Høyre det som sin plikt å sørge for at vi forvalter pengene på en best mulig måte.

Det viktigste når det gjelder debatten om barnehager, er å gi barna et best mulig tilbud. Bedre kvalitet i barnehagen handler om et bedre innhold, men også om å få til en bedre organisering av barnehagehverdagen. Disse tingene henger sammen, og forbedringer kommer barna, de ansatte og foreldrene til gode.

God kvalitet på barnehagetilbudet handler om det pedagogiske innholdet i barnehagen, men også om å sikre god drift og gode interne rutiner for barna, foreldrene og de ansatte. De ansatte og deres tid sammen med barna er etter Høyres mening avgjørende for å få mer kvalitet i barnehagehverdagen. Frigjøring av tid fra administrasjon og organisering samt bedre rutiner vil gi de ansatte mer tid sammen med barna – og med det en bedre barnehagehverdag.

Høyre er opptatt av å stimulere barnehagene til å ta i bruk nye virkemidler for å få dette til. Når vi vet at de aller fleste barnehagene er små enheter drevet på dugnad og med enkelte ildsjelers innsats, er det viktig å gi incentiver for å drive med utviklingsarbeid. Man trenger ikke å ha besøkt mange barnehager før man forstår at det tilbudet som gis til barna, avhenger av disse ildsjelene. Høyre hadde håpet på at Stortinget skulle være med å legge til rette for at det her skulle bli rom for utvikling.

Innovasjon og utvikling i barnehagene handler om nyvinninger både i det pedagogiske opplegget og i selve organiseringen av driften. Formålet med all utvikling er bedre kvalitet på selve barnehagetilbudet til barna.

Økt bruk av ulike IKT-verktøy kan bidra til å forenkle driften samt bedre informasjonsplikten og dokumentasjonen mellom de ansatte og foreldrene. Flere barnehager gjør veldig mye på disse områdene allerede, men Høyre ønsker å sikre at disse systemene blir igangsatt og evaluert på en mer systematisk måte for å finne ut hva slags effekt de gir for driften og kvaliteten i den enkelte barnehage.

Vi ser at mange barnehager gjør dette i dag, og det er gjerne de private. Det er gjerne de private som går foran med innovasjon og nyskaping, og derfor er Høyre bekymret for at de kommunale kanskje ikke henger like godt med. Derfor hadde vi håpet at flere partier på Stortinget kunne være med på å løfte også den kommunale barnehagesektoren på dette området.

Et pilotprosjekt som Høyre foreslår i denne saken, vil gi alle de ulike barnehageaktørene mulighet til å prøve ut digitale hjelpemidler. Vi vil på den måten få kartlagt kvalitetseffektene av å ta dette i bruk. Høyre er opptatt av å ha kunnskap om hvordan politikken og systemene virker for å forbedre barnehagehverdagen.

Høyre har også på andre områder etterspurt regjeringens IKT-strategi. Der får vi få svar.

Med det bakteppet hadde vi heller ikke de største forventninger til at regjeringen ønsket å gå i front når det gjelder IKT-satsing og nyvinning i barnehagesektoren.

Kunnskapen vi har om bruk og kvalitetseffekter av digitale hjelpemidler i barnehagen i dag er ikke tilstrekkelig. Vi får signaler fra barnehager som har tatt i bruk ulike slike typer hjelpemidler, om at de bidrar til å bedre informasjonsflyten mellom barnehage og foresatte, at de forbedrer og forenkler rapporteringsrutiner samt bedrer oppfølgingen av det enkelte barn. Det bidrar til bedre kvalitetssikring av dokumentasjonen barnehagen har om barna, og det fører til bedre kommunikasjon internt i barnehagene mellom de ansatte og avdelingene.

Spesielt vil Høyre trekke frem at dette betyr mye for barn med spesielle behov, barn som har ulike sykdommer. De kan få en mye tryggere hverdag gjennom bruk av digitale hjelpemidler i dialogen mellom foreldre og barnehage. Det er særlig viktig at informasjon ikke kommer på avveie. Når man kommer inn i barnehagen i dag, er det slik at det henger mange gule lapper rundt omkring om medisiner og andre ting som skal huskes. Det kan man få kvalitetssikret gjennom et slikt system.

Det er kun fantasien som setter begrensninger for å finne smarte løsninger som bedre kvaliteten i barnehagene.

Øyvind Håbrekke (KrF) [14:07:56]: Det er foreldrene som har hovedansvaret for omsorg og oppdragelse av barna sine. Samtidig er det slik, som forrige taler sa, at mange barn tilbringer mange timer i barnehagen.

Barnehagen er og skal være et godt pedagogisk tilbud til barna på dagtid. Men ikke desto mindre er det et behov for at vi stadig gjennomgår de nye mulighetene vi har – alle alternativer – både teknologi og andre virkemidler som kan styrke kvaliteten i barnehagetilbudet, og som også kan styrke informasjonen og kontakten med foreldrene, slik at foreldrene både får informasjon om hva barna opplever i barnehagen, hvordan de har det, og kan være med på å bygge en best mulig bro mellom den hverdagen barna opplever i barnehagen, og den hverdagen de opplever hjemme.

Digitale hjelpemidler kan være et veldig viktig verktøy i så måte. I dag er det, som andre har nevnt før, mye kommunikasjon mellom foreldrene og barnehagen som kunne ha vært gjort på en bedre og mer effektiv måte, og som kunne ha gitt bedre muligheter for barnehagen til å gi et godt tilbud til det enkelte barnet.

Tar man bare noen søk på barnehager på Internett, vil man fort se at det er private barnehager som har kommet lengst i så måte, med hensyn til å tilby hjemmesider, informasjon osv. til foreldrene, noe som forenkler kontakten.

Kristelig Folkeparti mener at det her er et potensial som det må jobbes videre med. Vi mener likevel – som flertallet – at dette ikke er et område der det er naturlig at Stortinget kommer med en så konkret bestilling. Det er et område det bør jobbes mer med. Samtidig er det åpenbart at det er store utfordringer knyttet til personvern. Der synes vi at forslagsstillerne har reist betimelige spørsmål, som statsråden i svarbrevet nok burde ha viet større oppmerksomhet og vist at man går videre med. Hvis ikke vil vi kunne oppleve i tiden framover at nettopp hensynet til personvern blir en barriere når det gjelder å ta i bruk digitale verktøy i barnehagen. Slik skal det jo for så vidt også være, men det må ikke bli en unødig barriere fordi man fra myndighetenes side ikke har lagt til rette for at bruken av digitale verktøy kan skje på en forsvarlig måte.

Dermed vil Kristelig Folkeparti stå sammen med flertallet i de to første forslagene, som vi da ikke vil støtte. Men det tredje forslaget fra forslagsstillerne står Kristelig Folkeparti bak, fordi vi synes det peker på viktige problemstillinger som barnehagesektoren trenger langt mer oppmerksomhet på i tiden framover.

Statsråd Kristin Halvorsen [14:12:02]: Jeg synes det er bra å få et initiativ fra Stortinget for å diskutere hvordan vi kan ha en god IKT-bruk i barnehagene, og hvordan det kan bidra positivt til utviklingen av barnehagene.

Dette er et tema som Kunnskapsdepartementet og Fornyelsesdepartementet lenge har vært opptatt av. FAD har gitt støtte til en undersøkelse om digitale medier, som Nina Bølgan ved Høgskolen i Oslo har utført, «Barnehagens digitale tilstand. Nasjonal kartlegging av utstyr, tilgjengelighet og bruk av digitale verktøy i barnehagen», fra 2009. Undersøkelsen viser at nesten 80 pst. integrerer digitalt verktøy i barnehagens tradisjonelle aktiviteter, men at de også ønsker seg mer opplæring på området.

Barnehagesektoren bør ha mulighet til å trekke veksler på informasjonsteknologi som kan lette arbeidet og heve kvaliteten i arbeidet. Dagens småbarn fødes inn i informasjonsalderen, med de fordeler og ulemper det medfører. Vi ønsker å motvirke sosiale digitale skiller og ruste barn og unge til å kunne manøvrere trygt i informasjonsjungelen.

Jeg ser ikke for meg at IKT skal være noen omfattende del av barnas hverdag i barnehagen, men introduseres der det er naturlig og kan gi fordeler i det pedagogiske arbeidet. Kunnskapsdepartementet har fått utarbeidet et eget temahefte med råd til barnehagene om dette.

Selv om det ikke er så tett knyttet til forslagene vi behandler, vil jeg også nevne at vi i stortingsmeldingen Kvalitet i barnehagen varslet en utvikling av et nasjonalt system for å følge med på utviklingen av kvaliteten i barnehagesektoren og opprettelse av en nettportal om og for barnehagene. Dette er blant de oppgavene som Utdanningsdirektoratet vil få i oppdrag å løse når en del av oppgavene på barnehageområdet nå overføres dit.

Jeg støtter intensjonene i det foreslaget som foreligger, men jeg synes det er fornuftig at vi går fram etter de planene vi nå har lagt, bl.a. gjennom å gi Senter for IKT i utdanningen i oppdrag å utvikle en plan for langsiktig kompetanseutvikling innenfor IKT i barnehagesektoren.

En ny rammeplan for førskolelærerutdanningen er nå under arbeid. Digital kompetanse vil være en naturlig del av diskusjonene fram mot denne.

Det er behov for mye ny forskning om barnehager, hva som gir god kvalitet i barnehagene, og om tilstanden i barnehagene. De store forskningsprogrammene som barnehagene nå inngår i, åpner for forskningsprosjekt som også inkluderer tema som IKT. Blant annet har det vært et prosjekt om Digitale objekts plass i barns sosiale og språklige danning i barnehagen, under programmet PraksisFoU.

Digitale hjelpemidler er allerede i bruk i barnehagene, både i det pedagogiske arbeidet og i kommunikasjon internt og utad. I et digitalisert samfunn vil barnehagene i økende grad gjøre bruk av digitale hjelpemidler. Mange barnehager har allerede tatt i bruk administrative IKT-løsninger. Dette området er nøye forbundet med utvikling på andre områder, knyttet til kvalitet.

Jeg synes det hadde vært nyttig om Foreldreutvalget for barnehager kunne diskutere hvordan barnehagene kan få til en god kommunikasjon med foreldrene via digitale hjelpemidler. Jeg er sikker på at det nyopprettede Foreldreutvalget for barnehager vil ta tak i den ballen, og at FUG – altså Foreldreutvalget for grunnopplæringen – kan bidra med erfaringer fra skolen. En viktig forskjell her vil være at foreldre gjerne er i tettere kontakt med barnehagen, at kommunikasjonsutfordringene dermed er litt annerledes, og at det i skolen er litt mindre tett kontakt med foreldre.

Senter for IKT i utdanningen vil nå inngå et samarbeid med FUG – altså Foreldreutvalget for grunnopplæringen – og med Foreldreutvalget i barnehager om veiledning ved bruk av digitale verktøy i kommunikasjon mellom barnehage, skole og foreldre.

Så til personvernspørsmålene: De er viktige, men heller ikke helt spesielle for barnehagesektoren. De må sørge for å overholde personvernloven når det gjelder digitale hjelpemidler til bruk i barnehagene, slik som alle andre sektorer.

Datatilsynet har oppgaven med å bidra til at personopplysningsloven blir fulgt, og de har mye informasjon om hvordan barnehagene skal behandle opplysninger om barna på nettsider. De har laget en egen veileder: «I beste mening … Et veiledningshefte om bilder av barn på nett». Heftet er gjort tilgjengelig for barnehagene på departementets hjemmesider.

Jeg setter pris på at dette temaet blir tatt opp i Stortinget, og at man har fokus på det. Men vi har, som jeg akkurat har gått gjennom, allerede et omfattende arbeid i gang på dette området, og vi har en spredt innsats, men med en klar intensjon om at barnehagene kan nyttiggjøre seg IKT-leddet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [14:17:33]: Jeg er glad for at statsråden støtter intensjonen i forslaget fra Høyre.

Som jeg sa i innlegget mitt, når man går rundt i mange barnehager, henger det mange gule lapper rundt omkring, både med dolister, medisinering, og hvilket barn som skal være med hvilket barn hjem. I det perspektivet er ikke personvern og rettssikkerhet veldig godt ivaretatt. På det området tror jeg nettopp digitale verktøy rett og slett kan være med på å bedre barnas personvern. Hvem er det som skal ha hvilken informasjon? Ikke minst vet vi at i flere barnehager er det mange vikarer som kommer og går. Med hensyn til barn med spesielle behov, medisinering og slike ting er det informasjon som det er viktig å kvalitetssikre.

I lys av dette lurer jeg på hvilke tanker statsråden gjør seg om hvordan vi skal sikre personvernet, både når det gjelder dagens system med informasjonsflyt, og også med de mange barnehagene som har begynt å utvikle digitale verktøy, når det gjelder informasjonsflyten mellom foreldre og de ansatte i barnehagen. Burde man se på hvordan man kan bedre personvernet?

Statsråd Kristin Halvorsen [14:18:50]: For det første tror jeg representanten Hofstad Helleland har et veldig viktig poeng når hun sier at systemet med muntlig informasjon, gule lapper og diverse andre måter å overbringe informasjon på ikke nødvendigvis sikrer et bedre personvern enn et godt utviklet IKT-verktøy ville gjøre – snarere tvert imot i veldig mange barnehager, for da må man gå gjennom og tenke gjennom hvordan det skal gjøres.

På dette området tror jeg det er viktig at barnehagene får god veiledning. Det er jo ikke slik at problemstillingene knyttet til informasjon i barnehagene, er så veldig annerledes enn i skolen. Jeg oppfatter heller ikke at forslagsstiller her mener at vi skal gjøre noen endringer med hensyn til personvernet – heller finne ut hvordan vi skal etterleve personvernet når man utvikler bedre tjenester knyttet til IKT. Der har Datatilsynet allerede vært på banen med en veileder, som jeg vet er til nytte i barnehagene. Vi kan godt sørge for å forhøre oss bedre innen barnehagesektoren for å vite om det er behov for ytterligere bistand når det gjelder nettopp de spørsmålene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 6.