Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Robert Eriksson (FrP) [15:40:27]: (komiteens leder og ordfører for saken): Saken vi behandler i dag, har vi behandlet i tidligere år som det tradisjonelle trygdeoppgjøret. Slik sett er det første gangen vi behandler reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden som en budsjettjusteringssak. Det er nettopp fordi man gjennom den nye pensjonsreformen, gjennom de nye bestemmelsene, har valgt å gi departementet myndighet gjennom forskrift til å fastsette reguleringene.

Flertallet foreslår en økning i grunnbeløpet på 4,73 pst., som betyr at grunnbeløpet økes fra 75 641 kr til 79 216 kr. Det betyr at samtlige trygdemottakere får en inntektsøkning på 4,73 pst. bortsett fra én gruppe. Den gruppen er alderspensjonister som får utbetalt pensjon, som får en inntektsøkning på 3,94 pst. fra 1. mai 2011, altså i år.

Grunnen til at det har blitt slik, er at flertallet i denne sal har valgt å innføre et pensjonssystem der reguleringene for alderspensjon skal nedjusteres med 0,75 pst. Realiteten i justeringen er ikke 0,75 pst., men 0,79 pst. Slik blir det når man har latt Finansdepartementet få frie tøyler til å utforme formen for beregningen, som gjør at man fra regjeringens side faktisk kan foreta en enda større kjøpekraftsreduksjon enn det som opprinnelig er vedtatt i Stortinget.

Fremskrittspartiet var det eneste partiet som var imot det nye pensjonssystemet. Fremskrittspartiet er fortsatt det eneste partiet i Stortinget som er imot de nye reguleringsprinsippene. Og Fremskrittspartiet – registrerer jeg – er også det eneste partiet som i denne salen, også i dag, foreslår at alderspensjonistene skal få samme kjøpekraftsutvikling som alle de andre som mottar trygdeordninger.

Det betyr, med det nye pensjonssystemet, at det Fremskrittspartiet tidligere har omtalt som det store pensjonsranet, for første året nå er i gang. Startskuddet for det har gått. Det betyr at norske alderspensjonister i år får redusert sin kjøpekraft med omlag 655 mill. kr. Det betyr at de som har stått på gjennom et langt liv, vært med og bygd opp velferdssamfunnet, betalt inn til sine pensjonsordninger, skal få justert ned kjøpekraften sin med over 650 mill. kr. Det kan ikke betraktes som noe annet enn et statlig tyveri – jeg vil si det så kraftig – og jeg stiller meg spørsmål om hvorfor en gruppe skal få dårligere kjøpekraftsutvikling enn alle de andre gruppene. For meg er det fullstendig uforståelig, jeg skjønner ikke logikken i det. Det må bety at Fremskrittspartiet har fått rett i det man har sagt under hele debatten knyttet til det nye pensjonssystemet: Det er innført ene og alene som en gedigen sparereform, for å spare fremtidige utgifter, som betyr at pensjonistene får dårligere pensjoner og dårligere utbetalinger i fremtiden. Det synes Fremskrittspartiet er uriktig, og vi vil fortsatt kjempe for å bedre kjøpekraften til landets pensjonister.

Derfor anbefaler jeg for det første komiteens innstilling, dernest vil jeg ta opp Fremskrittspartiets mindretallsforslag, som er gjengitt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp de forslag han refererte til.

Steinar Gullvåg (A) [15:45:05]: I den løpende debatten om pensjonsreformen har pensjonistenes kjøpekraftsutvikling vært gjenstand for betydelig oppmerksomhet. Første gang pensjonen nå reguleres etter nye prinsipper, konstaterer jeg kort at grunnbeløpet øker med 4,73 pst. Opptjeningen av alderspensjonen reguleres med tilsvarende prosentsats, mens løpende alderspensjon fra folketrygden reguleres noe lavere, etter forutsetningen i pensjonsforliket.

De siste årene har gjennomsnittlig pensjon økt mer enn det grunnbeløpet og økningen i særtillegget og grunnpensjonen for ektepar og samboere skulle tilsi. Årsaken er selvfølgelig at pensjonistene i økende grad tjener opp tilleggspensjon. Pensjonistenes kjøpekraftsutvikling har dermed holdt tritt med utviklingen i lønnsinntektene og vel så det. Årets pensjonsregulering er ikke noe brudd med den utviklingen, til tross for den forutsatte underreguleringen av pensjonene med 0,75 pst. Minstepensjonen har hatt en særlig sterk realvekst fordi særtillegget er trappet opp gjennom årene. Jeg mener pensjonistene har grunn til å si seg godt fornøyd med denne utviklingen.

Så noen kommentarer til skatteomleggingen for pensjonister – en omlegging som skapte reaksjoner da budsjettet for inneværende år ble lagt fram. Rett nok ble omleggingen noe modifisert under behandlingen i Stortinget, uten at det endret den fordelingspolitiske innretningen på den omleggingen som fant sted, og som altså ga økt eller uendret kjøpekraft for pensjonister med inntekter opp mot 350 000 kr. Pensjonister med inntekter over 350 000 kr har derimot fått en viss skatteskjerpelse.

Endringene gir en brutto skattelette på 3,2 mrd. kr til om lag 70 pst. av AFP- og alderspensjonistene. Samlet sett gir framlegget etter Stortingets behandling en skattelette for pensjonistgruppen på 1,75 mrd. kr netto i 2011. På dette punktet er de tallene som flertallspartiene har brukt i innstillingen, noe undervurdert. Poenget er imidlertid at skatteomleggingen også gir en betydelig kjøpekraftsforbedring for storparten av pensjonistene.

Jeg merker meg at Fremskrittspartiet, altså det eneste partiet som står utenfor pensjonsforliket, er lite fornøyd med pensjonistorganisasjonene, som etter deres mening er relativt småforlangende. Rett nok konstaterer også Fremskrittspartiet at reguleringen av grunnbeløpet for 2011 er i tråd med lønnsutviklingen, men de aksepterer ikke at løpende pensjoner skal ha svakere inntektsutvikling enn lønnsinntekter. Nå har pensjonsutviklingen påviselig holdt tritt med lønnsutviklingen de siste årene, men det spiller selvfølgelig ingen rolle så lenge Fremskrittspartiet selv oppebærer forestillingen om det motsatte. Derimot er det direkte feil når partiet påstår at en «kronisk» årlig underregulering – og jeg antar det er partiets medisinske diagnose på pensjonssystemet – vil føre til stadig dårligere kjøpekraft for pensjonistene.

Nå kunne det være fristende å bore nærmere i partiets forståelse av pensjonistenes kjøpekraftsutvikling. Men bortsett fra at Fremskrittspartiet av åpenbare grunner forsøker å skape inntrykk av at alle andre partier vil berøve pensjonistene opparbeidede pensjonsrettigheter, har det liten betydning hva dette partiet sier og gjør. Pensjonsforliket gir pensjonsreformen politisk bærekraft. Selv ikke et regjeringsskifte der Fremskrittspartiet mot formodning skulle komme i regjering etter valget i 2013, vil kunne endre på det. Derimot vil partiet kunne forvolde annen skade på det norske velferdssamfunnet, og det får vi rikelig anledning til å komme tilbake til etter hvert.

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [15:50:02]: Regjeringen har lagt fram et forslag til stortingsvedtak om tilleggsbevilgninger som følge av reguleringen av grunnbeløpet og pensjoner i folketrygden fra 1. mai 2011. Reguleringen berører alle som lever av ytelser fra folketrygden og de offentlige tjenestepensjonsordningene. Årets regulering gir pensjonistene en merkbar økning i pensjonene, og sikrer dem dermed en god inntektsutvikling og fortsatt økning i kjøpekraften også i 2011.

Reguleringen av grunnbeløpet og pensjonene fra 1. mai i år er den første reguleringen som gjennomføres etter det nye opplegget som er innført gjennom pensjonsreformen. De nye prinsippene for reguleringen av grunnbeløpet og pensjonene framgår nå av loven og forskrifter. Nytt grunnbeløp, reguleringsfaktorer og satser for minste pensjonsnivå i folketrygden fra 1. mai 2011 er fastsatt ved kgl. resolusjon av 27. mai 2011.

Ved årets regulering er det lagt til grunn en forventet lønnsvekst i 2011 på 3,9 pst., i tråd med anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Det er også tatt hensyn til at det var et avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst i fjor på 0,5 prosentpoeng.

Grunnbeløpet er fastsatt til 79 216 kr, dvs. en økning på 3 575 kr, eller 4,73 pst. Uførepensjonister og andre som får sine ytelser regulert gjennom grunnbeløpet, får dermed fra samme dato en inntektsøkning på 4,73 pst. I tråd med de nye reguleringsbestemmelsene skal alderspensjoner først reguleres med 4,73 pst., og fra denne summen fratrekkes 0,75 pst. Det betyr at alderspensjonister får økt pensjonen med 3,94 pst. fra 1. mai.

Satsene for minste pensjonsnivå skal økes med lønnsveksten og deretter justeres for utviklingen i levealder for 67-åringer. I år betyr denne justeringen et fratrekk på ca. 0,5 pst., slik at satsene øker med 4,21 pst. Alderspensjonister med de laveste pensjonene får dermed noe større økning i sin pensjon enn alderspensjonister for øvrig. Minste pensjonsnivå høyeste sats, som gjelder for enslige pensjonister, utgjør 157 639 kr fra 1. mai. Reguleringen har også betydning for alderspensjon under opptjening, som øker med 4,73 pst. fra 1. mai 2011.

Reguleringen er drøftet i møter med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner. Gjennom gode samtaler har vi skapt en konstruktiv prosess og en felles forståelse for tallgrunnlaget for årets regulering. I denne dialogen har jeg også signalisert at jeg ønsker å gjennomgå utformingen av de avtalene som ligger til grunn for møtene mellom regjeringen og organisasjonene om pensjonsregulering og andre saker av betydning for pensjonistene. Årsaken til dette er at avtalene er inngått for mange år siden.

Jeg vil avslutningsvis uttrykke tilfredshet med at komiteens flertall støtter regjeringens forslag til vedtak.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Robert Eriksson (FrP) [15:53:31]: Hvis vi tar utgangspunkt i to personer og den ene er 67 år, har alderspensjon, en utbetalt pensjon på 166 000, og den andre er 60 år og har uførepensjon med en liten tilleggspensjonsopptjening i tillegg til uførepensjonen, og kommer frem til samme kronebeløp, 166 000 årlig utbetalt, vil den som har uføretrygd – 60-åringen – få en bedre kjøpekraftsutvikling enn den på 67 år som har alderspensjon.

Jeg er enig i at det er viktig at de med lave inntekter får en god kjøpekraftsutvikling. Mitt spørsmål til statsråden blir da: Hvorfor er det mer riktig å la den 60-åringen få en bedre kjøpekraftsutvikling enn 67-åringen? Har ikke de behov for samme beskyttelse, samme kjøpekraftsutvikling?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [15:54:25]: Jeg registrerer at vi skal ha en ny diskusjon om grunnlaget for pensjonsreformen, der vi altså har den reguleringen som er lagt inn, med 0,75 pst., for alderspensjonister. Det er en konsekvens av et forlik i Stortinget, og det gjør altså at de som blir alderspensjonister, får den reguleringen. Det er utgangspunktet for det svaret.

Så er poenget, som jeg også viste til gjennom mitt innlegg, at alle vil få en veldig god økning i sin pensjon og derav en god vekst i sin pensjon. Men vi har altså for alderspensjonister, gjennom pensjonsforliket i Stortinget, en noe mindre økning enn man ville hatt ellers, nettopp for å sikre et bærekraftig pensjonssystem.

Robert Eriksson (FrP) [15:55:15]: Jeg synes det blir litt håpløst når statsråden skylder på at det er inngått et pensjonsforlik i Stortinget, for det var den regjeringen hun representerer, som la frem de forslagene for Stortinget. Så jeg regner med at det er regjeringens politikk også som gjorde at de opprinnelig foreslo et fratrekk på 0,75 pst. – at regjeringen står bak det, og at det ikke er sånn som hun prøver å fremstille det, at det er Stortinget som nærmest har tvunget regjeringen til å innta det standpunktet, for det er ikke riktig. Da blir mitt enkle spørsmål: Betyr det at grunnen til at man har valgt den måten å regulere alderspensjonen på, er at man ønsker å spare fremtidige utgifter, at det er norske pensjonister man skal spare fremtidige utgifter på?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [15:55:59]: Da har jeg uttrykt meg veldig feil. Jeg er nettopp veldig stolt av det pensjonssystemet. Jeg er stolt på vegne av det partiet jeg representerer, og den regjeringen jeg representerer, men også stolt på vegne av Stortinget, som har klart å bli enig om en pensjonsordning som vil sikre en vekst og et godt pensjonssystem for befolkningen i fremtiden, noe jeg registrerer at Fremskrittspartiet ikke er opptatt av på samme måte.

Det er viktig for meg at jeg får sjansen til å påpeke at dette var ikke et forsøk på å frita meg selv for ansvaret for pensjonsreformen, men tvert imot et ønske om å understreke en stolthet av at vi faktisk har fått til dette. Dette er første året vi ser hvordan dette ser ut, og vi ser at det dreier seg om en fortsatt god vekst for alle pensjonistene.

Presidenten: Vil representanten forsøke seg en gang til? Vær så god.

Robert Eriksson (FrP) [15:56:49]: Takk for det, president. Jeg har lyst til å stille samme spørsmål på nytt, for statsråden svarer ikke på det.

Spørsmålet var ganske enkelt: Betyr det at statsråden innrømmer eller legger til grunn at det er nødvendig å innføre dagens nye pensjonssystem for å spare pensjoner i fremtiden, at dette grepet er innført med 0,75 pst.-regulering for å spare pensjonsutbetalinger i fremtiden? Ja eller nei?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [15:57:19]: Jeg svarer definitivt på spørsmålet. Det jeg sier, er at jeg er opptatt av at vi skal ha et pensjonssystem som er bærekraftig over tid, et pensjonssystem som sørger for at mine barn og dine barn og barnebarn ikke må bruke alt de har av penger de tjener, på å finansiere framtidens pensjoner, men jeg er også opptatt av å ha et pensjonssystem som sørger for en god kjøpekraft for pensjonistene, og en god vekst i den, og det ligger inne i dette systemet. Vi snakker bare om en noe lavere kjøpekraftsvekst enn man ville hatt hvis man ikke hadde sikret framtidens pensjonssystem som vi gjør.

Presidenten: Hvis representanten synes han kommer noen vei, så vær så god.

Robert Eriksson (FrP) [15:58:07]: Takk. Jeg har lyst til å stille spørsmålet på nytt, for det er tydelig at statsråden ikke skjønner spørsmålet.

Spørsmålet er ganske enkelt: Når statsråden sier at hun mener det er viktig å sikre fremtidens pensjonssystem, er det å forstå som at man må redusere på utbetalingene og underregulere pensjonistenes kjøpekraftsutvikling i forhold til kjøpekraftsutviklingen for de yrkesaktive for å kunne ha et bærekraftig pensjonssystem i fremtiden? Er det det som ligger til grunn for regjeringens innføring av denne reguleringen?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [15:58:42]: Representanten spør, og jeg svarer. Jeg svarer at vi er opptatt av å ha et godt pensjonssystem som vi vet vil stå seg for framtiden, ikke et pensjonssystem som vi ikke vet om vil stå seg i en tid da folk lever lenger – i tillegg representerer man et parti som plusser på over en lav sko på veldig mange andre områder. Vi vil ha et balansert system som sørger for at det også er penger til gode velferdsgoder til eldre når de blir eldre, og at man derfor også har en helhetlig bærekraftig pensjonspolitikk som veldig, veldig mange land i verden misunner oss at vi har klart å få til nettopp gjennom et forlik i Stortinget, og som altså, som det har vært konstatert tidligere her, Fremskrittspartiet ikke er en del av, og som det blir veldig tydelig for meg nå at Fremskrittspartiet definitivt ikke ønsker å være en del av.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Robert Eriksson (FrP) [15:59:51]: Bare helt kort: Jeg oppfatter svarene til statsråden som et klart ja på mine spørsmål. Hun vil ikke si det, men jeg tolker det dit hen at hun sier: Ja, vi må innføre disse reguleringsprinsippene fordi man ikke vil ha bærekraft i det fremtidige pensjonssystemet hvis man ikke innfører det. Man er altså helt avhengig av å redusere folks pensjoner i fremtiden. Det har ikke statsråden benektet. Hun har prøvd alle andre mulige måter å omgå dette spørsmålet på, og jeg oppfatter det – og vil si det fra denne talerstolen – som et klart svar på mitt spørsmål til statsråden, at svaret er ja, og det kan ikke tolkes på noen annen måte.

Da registrerer jeg bare at statsråden er uenig med bl.a. sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets som har sagt ganske klart og tydelig og gjort beregninger på at det er ingen som helst grunn til å innføre det nye pensjonssystemet ut fra et bærekraftperspektiv – det er unødvendig. Man har muligheten til å beholde dagens reguleringer, dagens system, uten problemer i et bærekraftperspektiv i lang tid fremover, nettopp fordi det som var grunnlaget for pensjonsreformen og bærekraftberegningen, var 25 dollar fatet olje. Vi vet at oljeprisen siden 1999 har blitt langt høyere, og at det pensjonsgapet allerede er hentet inn. Jeg er klar over at den utredningen ble gjort i 2001, men jeg forholder meg til at statsråden ikke er interessert i å se på disse faktagrunnlagene.

Så var det et klart spørsmål om hvordan vi ser på kjøpekraftsutviklingen, som var et spørsmål fra representanten Gullvåg. Fremskrittspartiet har en veldig grei oppfatning av det: Vi mener at 3,94 pst. er lavere enn 4,73 pst. En person som får 4,73 pst. i kjøpekraftsutvikling, vil ha større kjøpekraftsutvikling enn en person som har 3,94 pst. Så enkelt er det regnestykket, og så enkelt er den inngangen til den problematikken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.