Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Else-May Botten (A) [10:44:36]: (ordfører for saken): Som saksordfører ønsker jeg å legge fram innstillingen fra næringskomiteen om endringer i sjøloven.

Endringene bidrar til å gjennomføre EU-direktivet om gransking av sjøulykker. Siktemålet med direktivet er å bedre sjøsikkerheten og redusere faren for framtidige sjøulykker. Endringene vil bidra til å skape bedre samsvar mellom den norske loven, rådsdirektivet og IMO-regelverket og vil føre til at vi får et tydeligere lovverk.

Hvordan sjøfolk har vært behandlet etter sjøulykker, er noe som har fått stor oppmerksomhet både internasjonalt og nasjonalt. Det er derfor viktig at flaggstater, hjemstaten til sjøfolkene, politi mfl. er kjent med de påkjenningene en sjømann blir utsatt for gjennom forhør av ulike styresmakter, rederi og assurandører. Ikke minst er dette en belastning når det går lang tid og man er langt hjemmefra. Det er derfor positivt at direktivet tar inn en henvisning til IMOs retningslinjer om «fair treatment of seafarers», og at det følges opp i loven.

Sjømannsorganisasjonene har vært høringsinnstanser, og alle er generelt positive til de foreslåtte endringene. Alle går inn for at Norge gjennomfører direktivet fullt ut i nasjonal lovgivning.

Sjøsikkerhetsarbeidet er viktig, og bedre undersøkelser av sjøulykker er i så måte svært viktig. Slike undersøkelser vil kunne være viktige bidragsytere for å hindre at tilsvarende ulykker skjer igjen.

Direktivet utvider granskingsplikten i forhold til gjeldende regler i sjøloven og stiller tilleggskrav om forundersøkelser ved alvorlige ulykker for å avgjøre om det skal settes i verk gransking. Det er svært viktig at man nå får på plass granskingsplikt også for fremmede skip. Granskingsplikten vil fortsatt gjelde ulykker der noen mister livet, og, i tillegg, når ulykken i vesentlig grad angår statens interesser. I lovendringen blir det gitt klare føringer for at gransking skal igangsettes innen to måneder, og at den endelige rapporten skal være ferdig innen tolv måneder.

Videre har komiteen vært tydelig på at det er viktig å unngå parallelle granskinger, og at en på denne bakgrunn i hovedsak bør forholde seg til flaggstats- eller kyststatsprinsippet ved valg av stat med hovedansvar for granskingen, i tråd med Norges Rederiforbunds innspill til høringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har vist til at regjeringen ikke velger å foreslå granskingsplikt ved arbeidsulykker, selv om sjømannsorganisasjonene og LO har hatt innspill om dette. En samlet komité har likevel sagt at slike ulykker kan bli gransket, selv om det ikke blir en automatikk i det. Vi mener at man med en slik prioritering vil kunne konsentrere granskingen om ulykker med størst potensial for å bedre sikkerheten.

Avslutningsvis vil jeg vise til at det er en samlet komité som står bak dette lovforslaget.

Torgeir Trældal (FrP) [10:47:48]: Det forslaget vi behandler nå, gjelder gransking av sjøulykker med norske skip, medregnet fiskefartøy og fritidsbåter, og ulykker med utenlandske skip når ulykken skjer i Norge eller utenfor Norge, såfremt flaggstaten samtykker i det, eller det i samsvar med folkeretten kan utøves norsk jurisdiksjon.

Jeg registrerer også at Norges Rederiforbund i sin høringsuttalelse har gitt uttrykk for at dette delvis bryter med flaggstatsprinsippet, og mener norske myndigheter i størst mulig utstrekning tilstreber å etterleve flaggstats- og/eller kyststatsprinsippet ved valg av hovedansvarlig.

Ulykkene kan defineres inn i tre kategorier:

• sjøulykker

• svært alvorlige sjøulykker

• hendelser til sjøs

Dette vil innebære at det innføres en plikt for alle som har vært involvert i en sjøulykke, til å sikre bevis og stille krav om granskingsplikt for flaggstaten. Dette er jo viktig og bra.

Granskingen skal komme i gang senest to måneder etter at ulykken har inntruffet.

Det vil også være krav om at alle berørte parter har plikt til å forklare seg. Imidlertid er man opptatt av å verne dem som skal forklare seg, med hensyn til bl.a. personvern, forretningshemmeligheter og det at opplysninger som er gitt, kan bli benyttet til andre formål enn det som relateres til sikkerheten til sjøs.

Det er også viktig med et forpliktende samarbeid mellom granskingsorganer i ulike stater som er berørt av ulykken, gjennom meldeplikt.

Jeg registrerer også at departementet er enig med Norges Rederiforbund i at det er uheldig med parallelle granskinger, som kan ende med ulik konklusjon med hensyn til hendelsesforløp og årsaksforhold.

Loven innebærer også at for andre sjøulykker enn de svært alvorlige kan granskingsorganet utgi en forenklet rapport. Den endelige rapporten, eventuelt den forenklede rapporten, skal utgis innen tolv måneder etter at ulykken skjedde. I særskilte tilfeller som gjør det vanskelig å framlegge endelig rapport, skal det likevel framlegges en foreløpig rapport.

Vi ønsker også granskingsplikt ved arbeidsulykker der ingen har mistet livet. Vi mener det burde ha vært med, for det skjer veldig mange ulykker der man ved å granske mer kan unngå at tilsvarende skjer i ettertid.

Utover dette støtter Fremskrittspartiet det lovforslaget som foreligger.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [10:50:22]: Forslag til endringer i sjøloven er ment å gi bedre samsvar mellom loven, direktivet og IMO-regelverket og gjøre lovverket tydeligere. Direktivet omhandler undersøkelse av sjøulykker og har som formål å fremme sjøsikkerhetsarbeidet og med det redusere sannsynligheten for at ulykker skal kunne gjenta seg.

Høyre har lenge ment at det er viktig å få best mulig sikkerhet til sjøs, og er derfor positiv til at flere sjøulykker nå skal undersøkes ut fra et sjøsikkerhetsperspektiv.

Direktivet utvider også granskingsplikten i forhold til gjeldende regler i sjøloven, slik at granskingsplikt også skal gjelde fremmede skip der ulykken skjer innenfor jurisdiksjonsområdet til staten, og når ulykken i vesentlig grad angår statens interesser.

Her var komiteens flertall av den formening at en bør unngå parallelle granskinger, og at en på denne bakgrunn i hovedsak bør forholde seg til flaggstats- eller kyststatsprinsippet ved valg av stat med hovedansvar for gransking, slik direktoratet legger opp til.

Høyre mener det er viktig at ulykker som innebærer at skip går tapt, blir undersøkelsespliktige, ettersom slike ulykker i dag bare er granskingspliktige dersom noen mister livet i ulykken.

Høyre mener også at det er uheldig at regjeringen ikke foreslår granskingsplikt ved arbeidsulykker der ingen har mistet livet. Både sjømannsorganisasjonene og LO kom i høringene med innvendinger mot at det i forslaget ikke legges opp til slik granskingsplikt. Samtidig har Statens havarikommisjon for transport uttalt at dette vil være en riktig prioritering, da det vil frigjøre ressurser i etaten, slik at man kan konsentrere seg om ulykker med størst potensial for å bedre sikkerheten. Høyre støtter innvendingene til de nevnte høringsinstansene. Vi har for øvrig merket oss at lovendringen ikke innebærer at slike ulykker ikke kan bli gransket i fremtiden, men at det ikke lenger blir en automatikk i dette, og at det dermed blir opp til granskingsorganet å ta stilling til hvorvidt disse ulykkene skal granskes eller ei.

Høyre mener regjeringen må være villig til å vurdere om også større fritidsbåtulykker skal underlegges gransking av havarikommisjonen. Dette spørsmålet var ikke omtalt i høringsbrevet.

Ser vi tilbake på sist sommer, har ferdselen på sjøen krevd unormalt mange menneskeliv. Ni personer omkom i to serier av alvorlige båtulykker på Østlandet, i forkant av at det på sensommeren omkom flere personer i en større fritidsbåtulykke utenfor Ålesund.

Høyre mener det vil være klokt å høste erfaringer fra denne type ulykker for å kunne drive et mer målrettet forebyggende arbeid.

Det vises for øvrig til Dokument 15:1925 for 2010–2011, der det fremgår at regjeringen mener at tiden er inne for en «bred gjennomgang av sikkerheten til fritidsbåter». Høyre støtter en slik gjennomgang og ser fram til å bli orientert om det videre arbeidet.

Til slutt kan det også vises til interpellasjonen 20. oktober i år fra representanten Kari Henriksen til nærings- og handelsministeren om sjøsikkerhet, der nærings- og handelsministeren uttalte at han har bedt sjøfartsdirektøren nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere sikkerheten til fritidsbåter i et bredt perspektiv. Høyre ber om at det i den anledning foretas en vurdering av om denne arbeidsgruppen etter sitt mandat også bør se på spørsmålet om granskingsplikt.

Alf Egil Holmelid (SV) [10:54:30]: Som fleire har vore inne på her i dag, er det viktig å ha kunnskap om årsakene til ulykker til sjøs. Innsikt i årsakene gjer det mogleg å førebyggje ulykker og skape trygge arbeidsplassar. Førebygging skjer på mange plan. Både styresmakter, reiarlag og mannskap treng innsikt i årsaksforhold når dei skal ta sin del av ansvaret for å hindre at det skjer nye ulykker.

Lovforslaget utvidar undersøkingsplikta til å gjelde fleire ulykker enn i dag, og det er svært positivt. Den nye lova legg opp til å betre samarbeidet mellom statar som er involverte i ulykker. Det kan bidra til at ulykkene blir betre opplyste, og det kan gi betre grunnlag for å trekkje konklusjonar om kva som har hendt, og kva ein kan lære av ulykka. Derfor ser SV det utvida samarbeidet mellom dei involverte i ei ulykke som ei av dei viktige forbetringane i den nye lova i forhold til den lova vi har i dag.

Den nye lova stiller ikkje krav om at alle ulykker med alvorlege personskadar skal granskast, men det er høve til å granske også desse ulykkene. Det blir opp til granskingsorganet å vurdere når det skal skje. Vi set vår lit til at granskingsorganet gjer det når det meiner det er viktig for sjøsikkerheita.

Ulykker til sjøs kan vere ei stor belasting for sjøfolk. Det er derfor positivt at lova har ein referanse til IMO sine retningslinjer for rettferdig behandling av sjøfolk. I ein vanskeleg situasjon med sterke kjensler er det viktig at den enkelte blir handsama med respekt, og at informasjonen som kjem fram i høyringane, ikkje blir brukt til andre ting enn det høyringa konkret går ut på. Det vil gjere det lettare å få fram fakta om kva som har skjedd.

Vi har lagt bak oss ein sommar med mange tragiske ulykker med fritidsbåtar. For ei tid sidan hadde vi ein interpellasjon og ein omfattande debatt her i salen om kva som kan gjerast for å unngå ulykker med fritidsbåtar. Det var stor semje om at det er behov for ein brei gjennomgang. Derfor har regjeringa sett ned ei arbeidsgruppe som skal sjå på ulykker med fritidsbåtar. Det vil vere naturleg å vurdere behov for eventuelle justeringar av lovverket for ulykker med fritidsbåtar når denne arbeidsgruppa er ferdig med sitt arbeid. Derfor har det ikkje vore naturleg å ta det med i denne proposisjonen, men, som sagt, vi ser fram til at det kan bli aktuelt når vi får ei heilskapleg vurdering av kva vi skal gjere med ulykkene med fritidsbåtar.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:57:34]: De foreslåtte endringene i sjøloven er et godt bidrag til å styrke sjøsikkerheten. Det er også positivt at det nå blir bedre samsvar mellom sjøloven, EU-direktivet og IMO-regelverket.

Det ligger i sakens natur at sjøtransport krysser landegrenser, og sjøulykker kjenner ingen grenser. Derfor er det viktig med et felles regelverk for granskinger.

Gransking av sjøulykker har flere formål. Et viktig formål er at granskingen gir mulighet til å lære av hva som gikk galt. Dersom en lærer av sine feil, unngår man forhåpentligvis å gjøre de samme feilene i fremtiden. Det styrker sjøsikkerheten – og det sparer også liv.

Sjøsikkerheten må ikke bare begrenses til nyttetransport. I løpet av ett år har flere liv gått tapt i alvorlige fritidsbåtulykker, som representanter tidligere har nevnt. Mange av disse ulykkene har fellestrekk som bør identifiseres og ses nærmere på, for på den måten å få klarlagt hva ulykken skyldtes. Det kan være egenskaper ved båten eller båtføreren – eller begge deler. Erfaringene fra fritidsbåtulykker kan tas med i opplæringen av fritidsbåtførere, men da er det behov for at granskingsplikten utvides til å omfatte også alvorlige fritidsbåtulykker.

Selv om vi ikke kjenner alle årsakene til fritidsbåtulykker, vet vi noe: De alvorligste ulykkene skyldes mange ganger alkoholbruk. Derfor har Kristelig Folkeparti foreslått nulltoleranse for alkoholbruk blant båtførere. Det tror vi vil være med på å redusere omfanget av ulykker.

Statsråden har tidligere opplyst at sjøfartsdirektøren skal sette ned en arbeidsgruppe for å vurdere sikkerheten til fritidsbåter i et bredt perspektiv. Vi forventer oss mye av den gruppen. Vi i Kristelig Folkeparti forventer at vårt forslag om nulltoleranse for alkoholbruk blant båtførere blir vurdert grundig i denne sammenheng.

Statsråd Trond Giske [11:00:26]: Kunnskap om hendelsesforløp og årsaker til ulykker til sjøs er viktig av flere grunner. For det første vil det gi svar til pårørende og andre som har vært involvert i ulykker, om hva som har gått galt, og hvorfor det har skjedd. For det andre vil kunnskap fra undersøkelser være en viktig lærdom for myndigheter, rederier, sjøfolk, forsikringsselskaper og andre berørte, for å unngå at slike ulykker skjer igjen.

Siden 2008 har Statens havarikommisjon for transport foretatt undersøkelser av alvorlige ulykker til sjøs. På disse årene har Havarikommisjonen foretatt et titalls undersøkelser og fremmet en rekke tilrådinger om forbedringer av sikkerheten til sjøs. Det er mitt klare inntrykk at det er tilfredshet blant aktørene med det arbeidet Havarikommisjonen har gjort disse tre årene. Etter mitt syn er det ikke tvil om at Havarikommisjonen gjennom sitt arbeid bidrar til å styrke sjøsikkerheten.

I lovforslaget, som bygger på et EU-direktiv, har regjeringen foreslått tiltak for ytterligere å forsterke arbeidet med å undersøke ulykker til sjøs. Vi foreslår at undersøkelsesplikten skal utvides til å omfatte flere ulykker enn i dag. Det vil gi et enda bredere erfaringsgrunnlag i det forebyggende sjøsikkerhetsarbeidet. Videre legger vi i proposisjonen opp til et tettere samarbeid mellom undersøkelsesmyndigheter når ulykken berører flere stater. Med skipsfartens internasjonale karakter er det helt avgjørende at berørte stater har et tett og godt samarbeid. Parallelle undersøkelser som ender opp med separate rapporter, må unngås. FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, har vedtatt forpliktende samarbeidsregler, og EU har gjennom direktivet lagt opp til et enda tettere samarbeid innen EØS. Lovforslaget tar hensyn til begge disse forpliktelsene.

Når en ulykke har skjedd, har allmennheten behov for å få svar på alle ubesvarte spørsmål så raskt som mulig. Samtidig vet vi at det som regel vil ta noe tid å foreta de nødvendige undersøkelser, som til slutt ender opp med en rapport fra Havarikommisjonen. Jeg er opptatt av at vi må kunne få en relativt rask avklaring av hva som har skjedd, samtidig som undersøkelsen må skje på en grundig og forsvarlig måte. Jeg mener fastsettelse av en tidsfrist i sjøloven for avgivelse av rapport vil være fornuftig, og foreslår derfor en tolv måneders frist i proposisjonen. Dersom kompleksiteten i saken tilsier at det ikke er mulig, må i så fall en foreløpig rapport utgis.

I tillegg til å forsterke arbeidet med å undersøke ulykker til sjøs er det også et annet viktig aspekt regjeringen har omtalt i proposisjonen. Det gjelder behandling av sjøfolk som har vært involvert i en sjøulykke. For sjøfolk kan det være en tøff belastning å bli gjenstand for undersøkelser fra havarikommisjon, politi, forsikringsselskaper og andre, særlig om dette skjer i et fremmed land. For å styrke rettsstillingen til sjøfolkene i slike situasjoner har regjeringen foreslått at det i sjøloven tas inn en henvisning til IMOs retningslinjer om rettferdig behandling av sjøfolk.

Denne lovproposisjonen innebærer etter mitt syn en styrking av sikkerheten til sjøs ved at vi får undersøkt flere ulykker, og at vi vil ha europeisk harmoniserte regler for dette. Samtidig styrkes rettsstillingen til sjøfolk som har vært involvert i en sjøulykke.

Presidenten: Det blir adgang til replikkordskifte.

Torgeir Trældal (FrP) [11:03:48]: Vi har opplevd mange ulykker med fritidsbåter med tragisk utfall i sommer. Mitt spørsmål til statsråden blir: Kan vi se for oss at vi får en evaluering av eller en endring i lov om fritids- og småbåter med eventuelle innskjerpelser? Kan vi regne med at vi får den brakt inn i denne sal, og hvis vi får det, når kan vi forvente den?

Statsråd Trond Giske [11:04:16]: La meg først understreke at det er ingen begrensning på Havarikommisjonens muligheter til å gjøre undersøkelser. Etter dagens regler i sjøloven har man full anledning til å undersøke ulykker med fritidsbåter dersom årsaken til ulykken er uklar.

Det ble tidligere i debatten også henvist til den interpellasjonsdebatten vi hadde 20. oktober i år, da representanten Kari Henriksen hadde interpellasjon om sikkerheten for fritidsbåter. Da redegjorde jeg for nedsettelse av en arbeidsgruppe som vil vurdere sikkerheten i et bredt perspektiv. Et viktig utgangspunkt for arbeidsgruppen er å ha så god forståelse som mulig for årsaker til at ulykker med fritidsbåter skjer, for bl.a. å ha grunnlag for å treffe de riktige tiltakene for å forebygge slike ulykker. Sjøfartsdirektøren, som leder av arbeidsgruppen, har fått et bredt mandat. Det betyr at også denne gruppen kan undersøke hvilke regler i sjøloven som er nødvendige rundt undersøkelser av sjøulykker med fritidsbåter.

Frank Bakke-Jensen (H) [11:05:28]: Statsråden har redegjort grundig og bredt for nødvendigheten og viktigheten av å se på ulike årsaker til ulykker og viktigheten av å bruke gransking som verktøy. Nå var ikke det like klart når det gjelder den arbeidsgruppen som er nedsatt for å se på fritidsbåter. Mitt enkle og greie spørsmål til statsråden er: Har denne arbeidsgruppen fått det klart i sitt mandat at man skal se på granskingsplikt ved ulykker også med fritidsbåter?

Statsråd Trond Giske [11:05:58]: Det mandatet som gruppen har fått, er ganske bredt: å se på hvordan vi kan forebygge og redusere antall ulykker, og hvordan vi kan bedre sikkerheten til sjøs også for fritidsbruk. Så gruppen står egentlig helt fritt til å foreslå de tiltak og de lovendringer og forordninger som må til for at sikkerheten skal bli bedre. Det tror jeg er den mest fornuftige måten å tilnærme seg et slikt utvalgsarbeid på. En slik arbeidsgruppe vil jo få en masse informasjon og vil kunne se saken fra mange forskjellige sider. Da vil man kunne vurdere ulike måter for å tilegne seg mest mulig kunnskap om hvorfor ulykker skjer, og ikke minst hvordan vi kan redusere omfanget av ulykkene.

Jeg ser spent fram til arbeidsgruppens rapport og vil selvsagt komme tilbake til Stortinget med de tiltakene som eventuelt må forankres her.

Torgeir Trældal (FrP) [11:07:07]: Vi har registrert og også diskutert veldig mye de tragiske ulykker som har skjedd til sjøs med småbåter. Da kommer jeg i mitt spørsmål inn på at regjeringen kutter bl.a. i støtten til Redningsselskapet. Ser statsråden at det er problematisk at man får flere tragiske utfall av ulykker på grunn av at man ikke blir reddet tidsnok? Og vil statsråden gjøre grep for å overtale de andre statsrådene til å bevilge de pengene som skal til for å opprettholde beredskapen langs hele kysten?

Statsråd Trond Giske [11:07:43]: Nå skal ikke jeg begynne å blande meg borti andre departementers budsjetter, men jeg kan jo si for min egen del at jeg har alltid ment at Redningsselskapet gjør en viktig jobb. I min tidligere jobb som kulturminister sørget vi bl.a. for at Redningsselskapet ble sikret veldig gode inntekter fra Norsk Tipping, et spillmonopol som det av og til står strid om, men som ikke minst for Redningsselskapet er svært viktig, fordi det kanaliserer mange millioner hvert eneste år til Redningsselskapet. Så hvis representanten og hans parti støtter opp om Norsk Tippings spillmonopol, skal jeg vurdere å snakke med mine kolleger om de statlige bevilgningene til Redningsselskapet.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.