André Oktay Dahl (H) [10:04:12]: Dette er et tema som sannsynligvis ikke blir mindre aktuelt med årene, og som utgjør en av de mer krevende delene ved at vår økonomi er såpass integrert med andre lands. I sum har lille Norge mest å tjene på regulert økonomisk samkvem over landegrensene, men et lite og rikt land som vårt får også noen utfordringer på kriminalitetssiden.

TV 2 har gjennom flere reportasjer vist hvordan utenlandske betalingsfilialer og agenter i Norge driver med pengeoverføringer og i flere år har vært brukt av kriminelle til å få ulovlig profitt ut av landet. I motsetning til vanlige banker kan man på minutter sende store beløp ut av landet som i neste øyeblikk kan tas ut nærmest hvor som helst i verden.

Langt over hundre slike agenter opererer i dag i Norge, og disse driver betalingsformidling ved siden av ordinær drift, som kan være alt fra kjøttutsalg og frisør til reisebyrå og bingo. En vanlig hvitvaskingsaktivitet er å tilsløre utbyttets opprinnelse ved å sende penger ad omveier gjennom ulike egne konti, gjennom konti til tredjeperson, stråmenn eller selskaper. Vanlig modus er bl.a. å sende pengene gjennom flere ledd og flere finansinstitusjoner før de ender hos opprinnelig eier. En annen fremgangsmåte er å overføre mindre beløp til mange mottakere for å dele opp opprinnelig sum før pengene overføres tilbake til opprinnelig eier. Ved disse modusene blir det vanskelig å påvise sammenhengen mellom utbytte fra kriminell aktivitet og pengene. Overføringer kan foregå ved å benytte tjenester fra ordinært banksystem, tjenester fra moneytransferaktører – i hovedsak såkalt MoneyGram – eller ved bruk av uformelle verdioverføringssystemer, såkalt hawala.

Hensikten bak hele hvitvaskingsregelverket, som Stortinget har vedtatt, var å forebygge nettopp terror og annen type kriminelle handlinger. Effekten av den aktiviteten som TV 2 har avdekket, medfører imidlertid mye av det helt motsatte.

I dag er kontroll og tilsyn lagt til tilsynsmyndighetene i det land hvor moderselskapet har konsesjon, og styres derfor ikke av norske tilsynsmyndigheter. EU-regler gjør at norske tilsynsmyndigheter ikke kan drive kontroll, for det gjøres av utenlandske tilsynsmyndigheter fra selskapenes hjemland.

Direktivet som regulerer dette, er det såkalte betalingstjenestedirektivet som ble behandlet i Stortinget i februar 2009, og endringer i finansavtaleloven, som trådte i kraft november 2011. Hensikten med direktivet er selvfølgelig å harmonisere reglene for betalingstjenester i EU- og EØS-landene, slik at betaling på tvers av landegrensene kan bli enklere og mer effektive.

Finansminister Sigbjørn Johnsen uttalte til TV 2 at det vil bli jobbet inn mot EU for å få endret betalingsdirektivet, som ble behandlet i Stortinget i februar 2009, men at løsningen på kort sikt er å få på plass avtaler med finanstilsyn i land med moderselskap. Betalingsdirektivet er et såkalt fullharmoniseringsdirektiv, noe som selvfølgelig gjør at Norges handlingsrom er begrenset, med mindre vi får tilslutning til å endre det.

I NOU 2011:1 Bedre rustet mot finanskriser oppsummeres handlingsrommet innenfor Norges EØS-forpliktelser på finansmarkedsområdet slik i avsnitt 9.3 side 109:

«Norge er således i det alt vesentlige like bundet av EU-retten som det enkelte EU-land, i alle fall på finansmarkedsområdet.»

Jeg skal ikke dra opp den helt store EU- og EØS-debatten her i dag, men jeg registrerer at det tilfeldigvis er kommet i gang en ganske heftig debatt på basis av Aftenpostens oppslag i går og debatt i Politisk kvarter i dag. Konsekvensene av direktivet illustrerer vel noe av hva vårt utenforskap fører med seg av manglende påvirkningsmuligheter før, underveis og i etterkant av vedtakelsen av et direktiv. Som Aftenposten skrev i går: Den aktive europapolitikken består først og fremst i informasjonsinnhenting. Jeg håper at det er mulig i dag å diskutere dette temaet uten at vi går i de vanlige skyttergravene, for de skyttergravene har gjort at vi i 18 år i realiteten ikke har hatt en skikkelig offentlig, bred debatt om EØS, som Arbeiderpartiets partisekretær påpekte før jul, men som vi forhåpentligvis får muligheten til å ha om Europautredningen om kort tid.

Én ting det imidlertid kan stilles spørsmål ved, er hvor godt koordinert norske myndigheter er når det gjelder den type spørsmål som er utgangspunktet for min interpellasjon. Denne type spørsmål behandles i utgangspunktet først og fremst som et finansielt og økonomisk spørsmål, uten at justis- og kriminalitetssidene i nevneverdig grad involveres i arbeidet, i alle fall ikke her på Stortinget. Det gir grunn til å spørre hvor aktiv og helhetlig regjeringens europapolitikk er når det gjelder å vurdere, utrede og informere om hva effektene av et EU-direktiv kan bli – ikke minst når man signaliserer at man vil endre det, mindre enn to år etter at det ble vedtatt i Stortinget – og i hvilken grad Stortinget er gjort kjent med det. I etterpåklokskapens lys kan vi selvfølgelig sikkert si mye. Denne interpellasjonen er ikke ment som en eller annen form for beinkrok på regjeringen, men er et oppriktig ønske om å bringe denne type debatter inn i Stortinget og få en tilbakemelding på et område som er viktig når det gjelder kriminalitets- og terrorbekjempelse.

Spørsmålet i dag fra meg til statsråden er: Hvor godt koordinert er norske myndigheter i arbeidet for å bekjempe denne form for kriminalitet? Hva er regjeringens strategi og forslag fremover for å forhindre at utbytte fra kriminelle handlinger så vidt lett kan sendes ut av landet? Finansministeren har varslet en holdning, og jeg ber om at justisministeren klargjør hvor langt man har kommet, hvilke tilbakemeldinger man har fått fra EUs side så langt, og hva vi kan forvente oss.

Statsråd Grete Faremo [10:11:14]: Denne interpellasjonen berører også finansministerens ansvarsområde, som vi nettopp har hørt. Jeg har derfor innhentet innspill fra Finansdepartementet.

Store deler av den organiserte kriminaliteten er internasjonal og profittmotivert. Utbytte fra kriminelle handlinger i Norge tilbakeføres ofte til utlandet, både for å sikre fortjenesten og for å muliggjøre nye investeringer i kriminell virksomhet. Jeg er svært opptatt av en målrettet innsats mot disse pengestrømmene og ser dette som særlig viktig i bekjempelsen av den organiserte kriminaliteten.

Bekjempelse av organisert kriminalitet er et prioritert område for regjeringen, noe som også kommer til uttrykk både i Meld. St. 7 for 2010–2011 Kampen mot organisert kriminalitet – en felles innsats og i regjeringens treårige handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Disse sentrale dokumentene har en rekke tiltak mot den organiserte kriminaliteten.

Regjeringens hovedstrategi er å få til en mer helhetlig innsats mot organisert kriminalitet, bl.a. gjennom forsterket samhandling. Dette skal skje gjennom styrking og videreutvikling av samordningsorganet og tverretatlig samarbeid, særlig mellom politiet og kontrolletatene.

Utførsel av straffbart utbytte skjer hovedsakelig på to måter: gjennom smugling med kurer og ved overførsel via betalingsforetak. En effektiv bekjempelse av hvitvasking fordrer innsats mot begge former. Toll- og avgiftsmyndighetene har fra 2009 intensivert bekjempelsen av valutasmugling og har oppnådd gode resultater.

Betalingsforetak lokalisert i Norge er underlagt hvitvaskingsloven og valutaregisterloven. De er pålagt gjennomføring av såkalt risikobasert kundekontroll, ved siden av at de har rapporteringsplikt til toll- og avgiftsmyndighetenes valutaregister og til Økokrim ved mistenkelige transaksjoner. Rapporteringsplikten til valutaregisteret gjelder både ved kjøp av valuta og ved overføring av betalingsmidler til utlandet.

Å gi bistand til overføring av straffbart utbytte rammes av heleribestemmelsen i straffeloven § 317. Fortjenesten ved overføringen kan inndras. Også virksomheten kan komme i straffansvar etter reglene om foretaksstraff i straffeloven §§ 48a og 48b.

Hvitvaskingsregelverket og rapporteringsplikten til valutaregisteret utgjør viktige bidrag for å hindre utførsler av straffbart utbytte. Det er betalingsforetakene som har ansvaret for at alle som utfører pengeoverføringer, følger disse reglene. Ansvaret gjelder foretaket selv eller dets agenter.

For å sikre etterlevelse av regelverket er det viktig å gjennomføre effektiv håndheving, både ved kontroll/tilsyn og ved sanksjonering samt gjennom påvirkning av bransjens aktører ved informasjon.

På kontrollsiden er det Finanstilsynet som har tilsynsmyndighet når det gjelder norske betalingsforetak og etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Rutinemessig gjennomføres oppfølging av etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket ved ordinære stedlige tilsyn. For 2011 var det mellom 20 og 30 slike tilsyn relatert til hvitvaskingsområdet.

Finanstilsynet har ikke myndighet til å føre stedlig tilsyn med utenlandske foretaks agentvirksomhet i Norge. Ifølge betalingsdirektivet tilligger tilsynet hjemlandets tilsynsmyndighet. Betalingsdirektivet forutsetter imidlertid at myndighetene i EU/EØS-landene skal samarbeide om dette. Gode ordninger for informasjonsutveksling mellom landene og avtaler om forpliktende samarbeid er sentralt. Ved antatte brudd på regelverket må Finanstilsynet varsle myndighetene i foretakets hjemland. Dette skjer som orientering til konsesjons- og/eller tilsynsmyndigheten. Det kan alternativt skje som anmodning til tilsynsmyndigheten om å vurdere iverksetting av tiltak.

Regelverket på området gir utfordringer i forhold til en effektiv håndheving. Overtakelse av stedlige tilsyn for hjemlandsmyndighetene reiser ressursspørsmål for Finanstilsynet. Finansministeren svarte 16. desember i fjor at Finansdepartementet, sammen med Finanstilsynet, vil vurdere hvordan utfordringene best kan løses. Finansministeren understreket at problemstillingene knyttet til agentvirksomhet og manglende etterlevelse av hvitvaskingsregelverket er kjent i EU. EU arbeider med å revidere hvitvaskingsregelverket og regelverket som gjelder betalingsforetak. Norske myndigheter er med i de relevante foraene i EU.

Både for virksomheter hvor Finanstilsynet kan føre tilsyn, og ved agentvirksomhet hvor en ikke har tilsynsmyndighet, er det viktig å finne god balanse og koordinering i forholdet mellom politiet og Finanstilsynet. Det er også viktig at politi og påtalemyndighet aktivt deltar i utfordringene. Justisdepartementet vil ha dialog og samarbeid med Finansdepartementet i det arbeidet finansministeren gjorde rede for i svarbrevet til Stortinget 16. desember i fjor.

Finanstilsynet, Økokrim og toll- og avgiftsmyndighetene utveksler informasjon og samarbeider i konkrete saker. Finanstilsynet har regelmessige kontaktmøter med Økokrim, hvor oppfølging av valutavirksomhet bl.a. er tema. Finanstilsynet samarbeider også med tollvesenet ved å sende kopi av alle nye tillatelser som gis til betalingsforetak. Toll- og avgiftsmyndighetene kan da følge opp nye aktører og deres rapporteringsplikt til valutaregisteret.

Økokrim utfører ulike typer holdningsskapende arbeid rettet mot de rapporteringspliktige. Webportalen hvitvasking.no drives sammen med Finanstilsynet og Finansnæringens Hovedorganisasjon og inneholder generell faglig informasjon. De samme tre aktører arrangerer årlig Hvitvaskingskonferansen for å utvikle kompetansen på fagfeltet. Enheten for finansiell etterretning ved Økokrim har dialog med og oppfølging av internasjonale betalingsforetak som opererer i Norge.

Enheten for finansiell etterretning ved Økokrim er innrettet for å bekjempe hvitvasking. Den mottar alle rapporter om mistenkelige transaksjoner etter hvitvaskingsloven. En effektiv utnyttelse av rapportene fordrer at disse ses i sammenheng med annen etterretningsinformasjon. For å styrke kampen mot hvitvasking ble det i 2006 bevilget 35 mill. kr til utvikling av det elektroniske analysesystemet ASK. Det sto ferdig i 2008 og har vært meget vellykket.

Analysene og øvrig informasjon som hentes ut av ASK, videreformidles til både politiet og aktuell kontrollmyndighet. Kontrollmyndighetene får på den måten viktig informasjon for å målrette sin virksomhet.

Informasjon fra ASK legges inn i politiets nasjonale etterretningsregister, Indicia. Tiltak 5 i handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet framholder at politidistriktene mer effektivt skal utnytte etterretningsinformasjonen fra ASK-systemet og Indicia.

Flere straffesaker viser at etterforskning med utgangspunkt i «pengespor» bidrar til å avdekke deltakere i organiserte nettverk, herunder bakmenn. Regjeringen ønsker, i likhet med Stortinget, at slik «pengesporetterforskning» videreutvikles og får sin selvstendige plass ved siden av mer tradisjonell etterforskning.

Regjeringen ønsker at det utvikles gode fagmiljøer i politidistriktene med nødvendig kompetanse for å gjennomføre pengesporetterforskning. Økoteamene ble derfor styrket med ti nye stillinger i fjor.

Jeg vil følge utviklingen på dette området nøye, slik at nødvendige tiltak kan settes inn ved behov.

André Oktay Dahl (H) [10:19:48]: Jeg takker for svaret. Høyre har stor forståelse for at svaret ikke ble spesielt offensivt i forhold til spørsmålet, da dette er et veldig komplisert spørsmål. Men spørsmålet dreide seg altså om det i det hele tatt er noe manøvreringsrom for norske myndigheter, som finansministeren har varslet. Da har jeg lyst til å komme med to konkrete oppfølgingsspørsmål, som var de konkrete spørsmålene som var bakgrunnen for interpellasjonen. Det er:

Finansministeren varslet at på kort sikt vil man søke å inngå avtaler med hvert enkelt lands finanstilsyn. Er det tatt slike initiativ, og er det noen avtale på trappene med noen konkrete lands finanstilsyn?

Det andre spørsmålet handler om EUs holdning. Ja, det skal evalueres. Spørsmålet er: Har EU på noe som helst nivå overfor regjeringen gitt signaler om at det er realistisk at betalingsdirektivet vil bli endret, sånn at Stortinget kan få seg det forelagt innen rimelig tid?

Det er to spørsmål som det er viktig for Stortinget å vite noe om. Det er ikke sikkert at statsråden kan svare konkret på dem i dag, men det er sentrale spørsmål som regjeringen bør informere Stortinget om så raskt som mulig.

Når det gjelder resten av innlegget i forhold til kampen mot organisert kriminalitet, er jeg veldig glad for at Høyre spilte en veldig aktiv rolle da vi behandlet stortingsmeldingen om organisert kriminalitet, og at regjeringen sto sammen med Høyre og resten av opposisjonen om den. Utfordringen her, som er temaet for interpellasjonen, er at dette spenner ben under en del av den jobben og intensjonen som Stortinget og regjeringen har felles for å bekjempe grov form for organisert kriminalitet og terrorvirksomhet. Derfor er det utrolig viktig for Stortinget å vite at vi har en regjering som har en aktiv europapolitikk, som ikke bare består av informasjonsinnhenting, men også forsøk på reell påvirkning overfor de foraene i EU som eventuelt kan bidra til å justere betalingsdirektivet.

Så jeg har lyst til å gjenta de to konkrete spørsmålene, nemlig: Er det inngått avtaler, er det avtaler på trappene? Og har EU overfor regjeringen på noen som helst måte gitt et signal om at man er villig til å justere betalingsdirektivet, utover å si at man generelt skal evaluere det?

Statsråd Grete Faremo [10:22:29]: Som jeg redegjorde for i mitt svar, er dette saksfeltet et område som først og fremst finansministeren og Finansdepartementet følger opp, med ansvar for flere av de relevante lovene og initiativene på området. Temaet er viktig, det er jeg helt enig med interpellanten i, og desto merkeligere følte jeg at noen av spørsmålene ble knyttet til at justisministeren spørres om finansministeren vil følge opp sine initiativer slik de ble presentert her i Stortinget rett før årsskiftet. Det er selvsagt slik at man må legge til grunn at finansministeren følger opp de initiativer han har varslet. Som jeg også redegjorde for, har EU varslet at de vil gjøre en gjennomgang av hvitvaskingsdirektivet, og Norge deltar da også i alle relevante fora i gjennomgangen av disse viktige spørsmålene.

Jeg legger ikke skjul på – jeg tror ingen legger skjul på – at dette er en virksomhet som gir store utfordringer, og regjeringen har derfor både i meldingen om organisert kriminalitet og i den oppfølgende handlingsplanen redegjort for en rekke tiltak for å bekjempe organisert kriminalitet. Forsterket samarbeid er etablert mellom relevante myndigheter, kompetanse bygges på ulike nivåer, og det settes inn nye ressurser for aktivt å kunne motvirke ulovlig virksomhet.

Dette er et område vi vil følge nøye videre, og hvor vi også selvsagt vil se på om det er mulige måter å forsterke samarbeidet mellom justissektoren og kontrollorganene også på andre sektorer. Her er det tverretatlig og tverrfaglig kompetanse som utfordres, og vi må være villig også til å ta i bruk nye virkemidler.

Ulf Leirstein (FrP) [10:25:26]: La meg aller først få lov til å takke interpellanten for å ta opp en meget viktig sak og selvfølgelig også få lov til å takke justisministeren for svaret og en grundig gjennomgang knyttet til disse problemstillingene, for her snakker vi ikke kun om det som kan gjøres knyttet til finansområdet, her snakker vi også i høyeste grad om hva som må gjøres på justisområdet for å bekjempe organisert kriminalitet. Jeg tror veldig mange av oss ble overrasket da TV 2 før jul kunne avdekke hvor lett det var å etablere seg som betalingsforetak, og hvordan dette systemet, som interpellanten har belyst, kan benyttes for storstilt hvitvasking av penger anskaffet gjennom kriminell virksomhet. Jeg synes absolutt TV 2 skal ha en stor takk for å ha klart å belyse dette på en god måte.

Denne saken omhandler altså hvitvasking av utbytte fra narkotikahandel, menneskehandel så vel som bidrag til terrorfinansiering i utlandet. Politiet har gjennom TV 2s reportasjer bl.a. påpekt at problemet er at i det øyeblikk politiet slår til mot disse kriminelle miljøene, har de allerede sendt utbyttet fra den kriminelle virksomheten til hjemlandet. Når politiet slår til mot adresser og pågriper, avdekker politiet at det har blitt sendt millioner ut av landet, slik at muligheten for å inndra utbyttet er gått tapt.

Et EU-direktiv gjør at nærmest hvem som helst kan drive med pengeoverføring til og fra utlandet. Siden 2010 er det registrert 115 agenter i Norge som jobber for ulike betalingsforetak. Bruken av pengeoverføringssystemer har skutt i været – fra 620 mill. kr i 2006 til nesten 2,2 mrd. kr ut av landet i 2010. Fordelen med disse systemene er at det går svært raskt å sende ut penger, og på minutter kan man ta pengene ut nærmest hvor som helst i verden. Men dette systemet brukes altså for hvitvasking. Dette er alvorlig, og dette er et problem som det må finnes løsninger på, og det snarest mulig.

Utfordringen her er at dette systemet kan operere slik som det gjør under ideen i EU-samarbeidet om fri flyt av bl.a. kapital. På mange områder er nok dette en meget god idé, men her ser vi også baksiden av denne medaljen. Disse problemstillingene er visstnok velkjent i EU, og som justisministeren har opplyst her i dag, skal det visstnok også jobbes med dette. Spørsmålet er om dette arbeidet går raskt nok. Finansministeren har tidligere i skriftlig brev til Stortinget den 16. desember 2011 uttalt bl.a.:

«EU arbeider for tiden med å revidere hvitvaskingsregelverket og regelverket som gjelder betalingsforetak. Norske myndigheter er med i de relevante foraene i EU, og regjeringen støtter, og vil være en pådriver for, at problemstillingen knyttet til tilsyn og kontroll med agenter vil bli tatt opp til behandling i dette revisjonsarbeidet.»

Fremskrittspartiet støtter dette arbeidet, men samtidig er vi opptatt av at det som er avslørt, ikke kan fortsette i storstilt skala i påvente av en prosess i EU. En slik prosess kan, som alle vet, ta lang tid. Jeg er glad for at regjeringen sier at det finnes virkemidler som man kan iverksette nasjonalt, bl.a. kan tilsynsfunksjonen styrkes, og i påvente av eventuelle nye EU-regler arbeider Finanstilsynet for å forbedre tilsynssamarbeidet med enkeltland. Betalingstjenestedirektivet åpner jo for at hjemlandsmyndigheten kan delegere til vertsland å utføre stedlig tilsyn hos agenter av utenlandske betalingsforetak. Fremskrittspartiet støtter et slikt arbeid, som det er skissert at Finanstilsynet arbeider med.

Jeg konstaterer at regjeringen også har sagt at dette er et ressursspørsmål. Det er det jo, men slik Fremskrittspartiet ser saken, kan ikke vi som myndigheter la systemet fortsette uten å vise at dette slår man ned på. Så jeg håper at regjeringen helt klart nå prioriterer nasjonale tiltak, nasjonale virkemidler, i påvente av det arbeidet som foregår i EU. Hvis Norge går i front i kampen mot denne hvitvaskingen som skjer gjennom slike systemer, kan det også tenkes at Norge vil ha mye å bidra med i det arbeidet som pågår i EU.

Fremskrittspartiet forventer – og registrerer, ut fra regjeringens eget utsagn – at regjeringen tar disse problemstillingene på største alvor. Vi er glad for det og håper også at regjeringen kan komme tilbake til Stortinget på egnet måte med informasjon om hvordan arbeidet følges opp.

Anders B. Werp (H) [10:30:34]: Jeg vil takke interpellanten for å ta opp et viktig tema i kriminalitetsbekjempelsens navn.

Det dette dreier seg om, er, i tillegg til selve temaet, organisert kriminalitet og hvitvasking, å sette et søkelys på regjeringens interne koordinering og innsats på fagfeltet.

Det nærmer seg ett år siden Stortinget behandlet Meld. St. 7 for 2010–2011 om kampen mot organisert kriminalitet. Høyre er veldig tilfreds med at nær sagt et samlet storting på samtlige punkter i den stortingsmeldingen samlet seg om noen hovedstrategier i bekjempelsen av organisert kriminalitet. Det er en form for kriminalitet som øker i omfang. Den blir mer avansert, og den blir samtidig både mer profittbærende og voldelig. Så her er det viktig at alle gode krefter samler seg og bruker kunnskap, klokskap og god organisering for å møte denne utfordringen.

En av hovedstrategiene som Stortinget vedtok i stortingsmeldingen, var nettopp å bekjempe, eller angripe, pengestrømmene fra organisert kriminalitet. Klarer vi det på en effektiv og god måte, og kanskje enda bedre måte enn i dag, har vi fjernet mye av drivkreftene bak den organiserte kriminaliteten. I tillegg vil det også innebære et betydelig element av forebygging av annen type kriminalitet som ikke nødvendigvis er like godt organisert. Så totalt sett er dette et særdeles viktig tiltak for å bekjempe kriminalitet bredt. Derfor er det viktig at vi i Norge har verktøyene i orden, at vi har virkemidlene på plass, at vi bygger opp god, solid kompetanse hos de fagfolkene som jobber med temaet, og ikke minst at vi fra myndighetenes side sørger for en effektiv og målrettet organisering, slik at veien blir kort fra vedtak og informasjon til aksjon.

Dette er et særdeles viktig tema som Høyre kommer til å følge opp også i fortsettelsen, fordi det etter vår mening er så særdeles viktig i kriminalitetsbekjempelsen.

André Oktay Dahl (H) [10:33:21]: Jeg vil takke for en om ikke heftig debatt, så i hvert fall god debatt. Det er nødvendig at Stortinget innimellom også diskuterer ting uten at det blir de store fightene. Jeg tror dette er et område hvor det er lite rom for politisk spill.

Vår intensjon med å ta opp spørsmålet er å sørge for at regjeringen koordinerer seg best mulig, informerer Stortinget best mulig og følger opp intensjonene fra et samlet storting når det gjelder bekjempelse av organisert kriminalitet, som kollega Anders B. Werp var opptatt av.

Debatten nå handler også om EØS-avtalen. Man har gått fra all makt i denne sal til kanskje litt i overkant mye avmakt i denne sal med hensyn til hvordan vi importerer regelverk, fordi vi ikke har et fullverdig medlemskap. Vi har medlemskap i byråkratiet, men ikke i demokratiet, ved at vi ikke er medlem i EU. Den debatten får vi senere, når vi skal diskutere EØS i sin fulle bredde.

Statsråden må ha misoppfattet litt da jeg tok opp poenget med å sjekke ut hva man gjør for å følge opp finansministerens signaler om å inngå avtaler med andre lands finanstilsyn. Ja, det er riktig at det konstitusjonelle ansvaret er fordelt på ulike statsråder, men vi er fra Høyres side ekstremt opptatt av at den nåværende statsråden er like engasjert og henger på i spørsmål som handler om justis, selv om de formelt sett hører inn under finans. Vi var forholdsvis bortskjemt med den tidligere statsråden, som var ekstremt engasjert – kanskje litt for engasjert i litt for mye. Men én ting som den forrige statsråden, Storberget, skal ha honnør for, var at han hang på i spørsmål som hørte inn under finans. Jeg håper, på vegne av Høyre, at den nåværende statsråden har tenkt å være like engasjert og følge like nøye med, selv om det formelt hører inn under en annen statsråd, for det er regjeringens samlede ansvar å sørge for at man koordinerer seg best mulig og ikke minst informerer Stortinget best mulig, som sagt, siden man allerede nå, etter tre år, ser at man har lyst til å få endret betalingsdirektivet, etter at Stortinget vedtok det uten noen særlig stor debatt i februar 2009.

Jeg har lyst til å ønske statsråden lykke til med den jobben. Statsråden kommer til å få all mulig støtte fra Høyre. Jeg håper også at man relativt raskt kan si hvor mange avtaler man eventuelt har fått til med andre lands finanstilsyn, og hva man har tenkt å gjøre på kort sikt fremover for å få til nettopp det, som finansministeren gjorde det, på vegne av regjeringen – for å avbøte noen av konsekvensene som direktivet har ført med seg for Norges del.

Statsråd Grete Faremo [10:36:30]: Det er et viktig spørsmål som her er tatt opp. Jeg kan bare takke for lykkeønskningene og også understreke, som representanten Werp gjorde, at vi har en god melding om situasjonen når det gjelder organisert kriminalitet, og at innsatsen har bred støtte i Stortinget. Det er jeg glad for.

Det er noen som har stilt spørsmål ved omfanget av denne agentvirksomheten eller hawala-virksomheten. Jeg har fått opplyst fra Finansdepartementet at de per 20. desember har mottatt 111 meldinger om agenter i Norge, og at 67 søknader av disse gjelder hawala-virksomhet. Det er gitt 16 tillatelser. I tillegg kommer det 5 tillatelser hvor dokumentasjon skal ettersendes. Resten av søknadene er enten avslått – det er 30 stykker – eller er under behandling. Jeg nevner dette også for å gi et inntrykk av hvor tett disse sakene følges opp. Det er også viktig med effektive kontrollsystemer for å få god oversikt på dette området i fortsettelsen, for det er det som gir utgangspunktet for effektive tiltak. Det er gjort forsøk på å anslå omfanget av ulovlige overførsler. Dette er jo i sin natur vanskelig, anslagene fra tollvesenet ligger likevel på ca. 2–3 mrd. kr inn og ut av Norge årlig.

Vi har tidligere i debatten gått igjennom hvilke tiltak som er iverksatt, men det er klart at i fortsettelsen er det viktig å samarbeide om intensive bransjekontroller hvor både politi og Finanstilsynet aksjonerer sammen. Det er også viktig å vurdere strategien som tollvesenet har benyttet – og som har vist seg vellykket i kampen mot valutasmugling – for å se om det har noen overføringsverdi.

Vi vil selvsagt også fortsette arbeidet mot identitetsmisbruk. Dette er et saksområde, som interpellanten pekte på, som krever et tett samarbeid med finansministeren og finansmyndighetene, og jeg kan forsikre om at det vil også være viktig for meg å sikre i framtiden.

Presidenten: Debatten i sak nr. 1 er dermed avsluttet.