Interpellasjon fra representanten André Oktay Dahl til justisministeren:
«Årlig overføres det store pengesummer til utlandet via internasjonale betalingsforetak. Politiet advarer mot at disse systemene i noen tilfeller kan tilrettelegge for hvitvasking av utbytte fra narkotikahandel, menneskehandel så vel som bidrag til terrorfinansiering i utlandet. Ved å operere som agenter på vegne av betalingsforetak, flere av disse såkalte agentene har hatt tilknytning til organiserte kriminelle miljøer, har penger blitt overført til utlandet uten kontroll. Når pengene først er sendt ut, er det tilnærmet umulig å spore forsendelsene videre fra avdelinger av betalingsforetakene i mottakerlandene. Utbytte fra kriminell virksomhet overføres til mottakere i en lang rekke land.
Hvor godt koordinert er norske myndigheter i arbeidet for å bekjempe dette, og hva er regjeringens strategi og konkrete forslag for å forhindre at utbytte fra kriminelle handlinger så vidt lett kan sendes ut av landet?»

Interpellasjon fra representanten André Oktay Dahl til justisministeren:
«Under debatten om justisbudsjettet den 2. desember 2011 kunne Stortinget få inntrykk av at statsråden ikke hadde fått med seg grunnene til at Høyre med flere gjennom snart 6 år har foreslått at DNA-analysemonopolet avvikles. Hele tiden har det vært motivert ut fra ønsket om mer rettssikkerhet og raskere analyser og videreutvikling av kompetanse i Norge. Regjeringen har lagt til grunn en såkalt prinsipiell motstand, samtidig som samme regjering heldigvis ikke har de samme prinsippene og bruker private aktører til langt mer omfattende bevisinnhenting. Under høring med justiskomiteen tok så vel Advokatforeningen som politijuristene til orde for at flere, akkrediterte og kvalitetsmessig gode miljøer, bør kunne nyttes, f.eks. GENA i Stavanger, fordi de påviselig kan hevde at dagens modell er til skade, f.eks. for voldtektsutsatte.
Hvorfor mener statsråden at disse tar feil?»

Interpellasjon fra representanten Anders B. Werp til justisministeren:
«Det er en stadig økende trussel fra cyberkriminalitet og cyberangrep. Denne type digitale trusler berører både enkeltpersoner, næringsliv, organisasjoner og nasjonalstater. Det kreves derfor en forsterket innsats for å møte disse truslene. I tillegg er det viktig å sikre kritisk, digital infrastruktur og å etablere reservekapasiteter for de viktigste kjerneområdene i denne infrastrukturen. En sterkere satsing fra regjeringen for å bekjempe de stadig nye truslene fra denne kriminaliteten er nødvendig.
Hva er regjeringens strategi for å forsterke innsatsen innen forebygging, oppdagelse og hendelseshåndtering, informasjonsdeling, etterretning og etterforskning av hendelser på dette området – og hvordan vil regjeringen sikre kritisk, digital infrastruktur mot dagens og framtidige trusler?»

Stortingets vedtak til lov om kommunale vass- og avløpsanlegg ((Lovvedtak 35 (2011–2012), jf. Innst. 133 L (2011–2012) og Prop. 136 L (2010–2011)))

Stortingets vedtak til lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven) ((Lovvedtak 36 (2011–2012), jf. Innst. 91 L (2011–2012) og Prop. 134 L (2010–2011)))

Stortingets vedtak til lov om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven) ((Lovvedtak 37 (2011–2012), jf. Innst. 91 L (2011–2012) og Prop. 134 L (2010–2011)))