Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:16:49]: Det kan da være positiv støy, hvis man skal bruke et sånt fortegn.
«I forbindelse med tjeneste ute arrangerer Forsvaret markeringer ved retur til Norge. Ikke minst har det etter endt tjeneste i Afghanistan blitt en flott tradisjon å hilse de som kommer hjem, på en god og verdig måte. Jeg oppfatter at de som kommer hjem, setter stor pris på denne oppmerksomheten.
Er dette en tradisjon som skal videreføres, og vurderer man eventuelle endringer innenfor dagens måte å gjennomføre arrangementet på?»
Statsråd Espen Barth Eide [12:17:15]: Jeg vil takke representanten Ellingsen for et så positivt ladet spørsmål.
Jeg deler representantens syn på at dette nå har blitt en bra form. Jeg har, siden jeg ble forsvarsminister, møtt ved enhver egnet anledning, flere ganger for Afghanistan-veteraner og en gang for dem som kom hjem fra Seychellene, og ønsker å fortsette med det, enten at jeg selv eller en annen representant for regjeringen møter ved enhver anledning.
Regjeringen har over flere år arbeidet for å styrke ivaretakelsen og anerkjennelsen av våre veteraner. Som et ledd i dette arbeidet lanserte som kjent regjeringen handlingsplanen «I tjeneste for Norge» 2. mai 2011, hvor også medaljeseremonienes rolle i anerkjennelsen vektlegges. Vi skal være tydelige i å anerkjenne innsatsen til norske kvinner og menn for den jobben de har utført. Det er derfor et prioritert område for regjeringen å gi oppmerksomhet og å styrke ivaretakelsen av veteranene.
Hjemkomstprogrammet for veteranene ser nå ut til å ha funnet sin form. Medaljeseremoniene som avholdes jevnlig etter hvert som avdelingene kommer hjem, er en viktig og synlig del av det. Hjemkomstprogrammet består dessuten av debriefing av personellet, samtale med stressmestringsteam og sosialt samvær.
Medaljeseremoniene har fått en flott og verdig ramme for veteranene og deres familier, og den oppfattes også av disse som anerkjennende. Det er en viktig anerkjennelse at både den øverste militære ledelse og representanter fra regjeringen deltar på medaljeseremonier.
Tildeling av medaljer er et godt eksempel på et anerkjennende tiltak for personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Disse seremoniene er viktige for å utrykke samfunnets takknemlighet for det arbeidet den enkelte har utrettet i krevende operasjoner på vegne av hele Norge. Seremonien gir også familie, pårørende, venner og samfunnet for øvrig større forståelse for viktigheten av de norske bidragene. Det har også i det siste vært betydelig medieoppmerksomhet rundt disse begivenhetene.
Svaret på representantens meget gode spørsmål er: Ja, Forsvarets markeringer er blitt en god tradisjon og vil bli videreført.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:19:16]: Jeg takker først statsråden for et positivt svar. Jeg hadde vel egentlig strengt tatt ikke forventet noe annet.
De som gjør en jobb ute, har selvfølgelig fortjent all mulig takk og honnør når de kommer tilbake. Likevel skal jeg driste meg til å helle en snev av malurt i begeret til statsråden. Jeg har nemlig mottatt henvendelser fra andre som har vært ute i tjeneste – ikke i Afghanistan, men andre steder – som opplevde en markant forskjellsbehandling i måten man ble møtt på da man kom hjem. Når man kommer fra Afghanistan, er det en stor seremoni, mens andre som har vært andre steder, opplever kanskje at man blir mottatt av en oberstløytnant, blir plassert på et hotellrom på Gardermoen og får beskjed om å reise hjem dagen etter.
Jeg er helt enig i det statsråden har sagt her: Det er viktig å ta vare på de som gjør en jobb med flagget på skulderen ute, det er viktig å gi dem honnør for den jobben de har gjort, og det er viktig at Forsvaret markerer betydningen av dette, på samme måte som det politiske Norge gjør, men da forutsetter jeg også at statsråden mener at det må gjelde alle som har vært ute. I så fall lurer jeg på om statsråden har tenkt å ta tak i dette, slik at vi får en mer likebehandling enn det som, i hvert fall undertegnede har fått tilbakemelding om, skjer i dag?
Statsråd Espen Barth Eide [12:20:18]: Jeg takker for det poenget fra representanten Ellingsen. Jeg kan love at jeg skal gå etter i sømmene om det kan være noen som har falt utenfor disse ordningene.
Den eneste kontingenten som har kommet hjem i nyere tid fra et annet sted enn Afghanistan, har kommet fra Seychellene. Da hadde vi en flott seremoni på Akershus festning som hadde nøyaktig den samme ramme som Afghanistan-mottaket. Det er klart at det kan finnes folk som i tidligere tid – altså for noen år siden – kom hjem fra andre operasjoner og ikke opplevde den samme anerkjennelsen, men nå er prinsippet at den skal gjelde for alle.
Så skal vi selvfølgelig ta høyde for at det finnes bidrag fra norsk side hvor det er en person som er ute, og at hele bidraget består av en enkelt person eller to personer. Da blir det av naturlige grunner en litt annen ramme, men anerkjennelsen skal gjelde alle. Det poenget tar jeg definitivt med meg og skal sørge for at vi ser grundig på hvordan vi praktiserer det også for de veldig små kontingentene.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:21:16]: Jeg takker spesielt for det siste statsråden sa, for det er det operative i spørsmålet mitt.
Jeg har mottatt henvendelser fra folk som har vært i Afrika i tjeneste, og som opplevde at da man kom tilbake – i forholdsvis nyere tid – ble man møtt på en måte som ble oppfattet som mye mer overfladisk enn mange av de tunge seremonielle tingene som skjer når vi får større kontingenter hjem fra Afghanistan.
Jeg oppfatter også at statsråden var tydelig på at dette gjelder uavhengig av volum. Det er på en måte kvaliteten og den belastningen vedkommende tar, uavhengig av antallet, som må være grunnlaget for å få den nødvendige anerkjennelsen, og for at man blir tatt vare på når man kommer tilbake. Så lenge statsråden har bekreftet at han skal gå inn i det, er jeg godt fornøyd.
Statsråd Espen Barth Eide [12:21:59]: Da konstaterer jeg at jeg er helt enig med representanten Ellingsen. Anerkjennelsen gjelder den enkelte, uavhengig av hva vedkommende har gjort. Det kan være en minst like stor belastning å være medlem av en liten kontingent i Afrika som å være sammen med mange hundre andre i Afghanistan. I vår politiske vurdering er disse operasjonene nøyaktig like mye verdt.
Vi skal finne en egnet form, enten det er ved hver enkelts hjemkomst eller en oppsamling av flere, slik at man får litt seremoni rundt det. Vi skal i hvert fall ta tak i det.
Jeg er glad for det engasjementet som representanten Ellingsen viser for våre veteraner, for vi har et felles ansvar, at vi som representerer regjering og storting, viser at de er ute på vegne av oss og ikke på eget initiativ, og det skal anerkjennes som det, uansett hvor de har vært.
Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.
Presidenten registrerer at var det stor enighet om det siste spørsmålet, og det var en hyggelig måte å avslutte den ordinære spørretimen på.